Velferd og økonomisk politikk Hva markedet ikke ordner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velferd og økonomisk politikk Hva markedet ikke ordner"

Transkript

1 Velferd og økonomisk politikk Hva markedet ikke ordner Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #3 Pensum: Stiglitz kap. 4 Dato: 4. september / 44

2 Innledning Fra forrige gang: Under ideelle forhold gir fullkommen konkurranse en Pareto-effektiv allokering av ressuser Denne forelesningen: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke er oppfylt? 1 / 44

3 Sentrale spørsmål Sp1: Når forventes markedet å produsere effektive utfall, og når forventes markedet å svikte i å produsere effektive utfall? Sp2: Hvilken rolle spiller det offentlige i å prøve å få markedene til å fungere? Sp3: Hvorfor vil det offentlige i noen tilfeller gripe inn i markedet selv om løsningen er Pareto-effektiv? 2 / 44

4 Hovedgrunner til offentlig inngripen (A) Rettsvesen (B) Markedssvikt 1 Mangelfull/Imperfekt konkurranse 2 Kollektive goder 3 Eksternaliteter 4 Ufullstendige eller manglende markeder 5 Informasjonsproblemer 6 Makroøkonomisk ustabilitet (C) Formyndergoder (paternalisme) (D) Inntektsfordeling 3 / 44

5 Rettsvesen Selv om et marked med fullkommen konkurranse resulterer i Pareto-effektive allokeringer, så trenger vi det offentlige til å definere eiendomsrettigheter og håndheve kontrakter For at individer skal inngå kontrakter med hverandre, så må de ha garantier for at kontraktene blir håndhevet. Eksempel 1: En aktør låner penger til en annen aktør, og signerer en kontrakt om tilbakebetaling. Dersom slike kontraker ikke håndheves, ville ingen vært villige til å gi lån. Eksempel 2: En bedrift bruker mye ressurser på å utvikle en ny teknologi, og får en patent på dette. Dersom patentet ikke ble håndhevet, ville bedrifter være lite villige til å bruke tid og penger på å utvikle teknologien. 4 / 44

6 Rettsvesen I Når det er uklart hvem som har eiendomsrett, eller når noe eies i fellesskap, så vil det ofte være for lite insentiver til å ivareta eller investere Eksempler: Overfiske i vann eller sjø som ikke eies privat For mye beite på felleseid mark Forsøpling av felleseide parker Dersom det ikke er beskyttelse av privat eiendom, vil økonomiske aktører ha for lite insentiver til å spare eller investere, siden deres sparing eller eiendommer kan bli tatt fra dem Myndighetenes rolle i å beskytte eiendomsrett, håndheve kontrakter og definere eiendomsrettigheter danner fundamentet som hele markedsøkonomien hviler på 5 / 44

7 Markedssvikt Fra velferdsøkonomiens 1. hovedteorem har vi at under gitte betingelser, vil markedet generere en effektiv løsning. Det er imidlertid 6 viktige tilfeller hvor markedet ikke gir Pareto-effektive løsninger: 1 Mangelfull/Imperfekt konkurranse 2 Kollektive goder 3 Eksternaliteter 4 Ufullstendige eller manglende markeder 5 Informasjonsproblemer 6 Makroøkonomisk ustabilitet Det er dette vi refererer til som markedssvikt 6 / 44

8 Imperfekt konkurranse I For at markedet skal resultere i Pareto-effektive allokeringer må det være perfekt konkurranse Perfekt konkurranse karakteriseres ved: Kjøpere og selgere kan ikke påvirke produktprisene Bedriftene kan ikke påvirke prisene på innsatsfaktorene For at dette skal være oppfylt må vi ha et stort nok antall kjøpere og selgere Eksempler på markedsmakt: Monopol: En bedrift eneste tilbyder av et gode. Oligiopol: Et lite antall bedrifter er eneste tilbyder av et gode. Monopolistisk konkurranse: Mange bedrifter som tilbyr differensierte produkter. 7 / 44

9 Imperfekt konkurranse II Hvordan oppstår markedsmakt? 1 Avtakende gjennomsnittskostnader Gjennomsnittskostnaden synker når bedriften øker produksjonen. En stor bedrift vil dermed ha en konkurransefordel over en liten bedrift. Dersom det er billigere for èn bedrift å produsere alt, enn at mindre bedrifter produserer noe av kvantumet, har vi det vi kaller for et naturlig monopol. 2 Høye transportkostnader 3 Imperfekt informasjon 4 Strategisk atferd Strategisk adferd for å avskrekke potensielle konkurrenter 5 Nye oppfinnelser Uten patenter: Monopol til noen andre har klart å kopiere varen. Med patent: Monopol til patenten utløper. 8 / 44

10 Imperfekt konkurranse III Hvorfor gir markedsmakt en ineffektiv allokering av goder? må sammenligne med referansepunktet, som er fullkommen konkurranse Husk at fullkommen konkurranse karakteriseres ved Alle bedriftene tar prisen for gitt, dvs. de kan ikke påvirke prisen ved å øke eller redusere kvantum. Bedriftene maksimerer profitten Dette innebærer at de produserer frem til marginalkostnaden er lik marginalinntekten: MC=MR. Når prisen er gitt, så vil marginalinntekten være lik prisen: MR=P. Dette innebærer at MR=P=MC Prisen folk er villige til å betale for et gode reflekterer marginalnytten (MU, MB) de har av godet Dette betyr at ved fullkommen konkurranse så vil marginalkostnaden være lik marginalnytten: MC=MB 9 / 44

11 Fullkommen konkurranse (ingen markedsmakt) Pris P P FK =MC Etterspørsel MC (=gjennomsnittskostnaden AC) Q FK Kvantum Q 10 / 44

12 Imperfekt konkurranse IV Hva skjer når en bedrift har markedsmakt? Bedriften kan påvirke prisen ved å øke eller redusere kvantum. Når bedriften selger èn ekstra enhet har det 2 (motstridene) effekter: 1 Positiv effekt: Når bedriften selger èn ekstra enhet tjener de penger for denne enheten. Inntektene øker dermed med prisen P 2 Negativ effekt: På samme tid vil bedriften måtte redusere prisen for å kunne selge en ekstra enhet (pga. fallende etterspørselskuve). Dette reduserer inntekten for alle varene de selger: P(Q) Q Q Uttrykket vil være negativt ettersom prisen faller når kvantum øker For en bedrift med markedsmakt vil dermed MR = P + P(Q) Q Q MR < P Ved markedsmakt vil bedriftene fremdeles produsere frem til MC = MR MC = MR < P 11 / 44

13 Imperfekt konkurranse V Ineffektivitet (velferdstap) ved imperfekt konkurranse: Lavere kvantum (og høyere pris) Pris P P M >MC P FK =MC MR M Etterspørsel MC (=gjennomsnittskostnaden AC) Q M Q FK Kvantum Q 12 / 44

14 Naturlig monopol Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele produksjonen Hvorfor naturlig? En stor bedrift produserer billigere enn mange små, og gir derfor et konkurransefortrinn. Årsaker til fallende gjennomsnittskostnader og naturlig monopol: Høye faste kostnader. Konstant marginalkostnad MC Eksempler: Vann og avløp Telefonnett Strømnett Jernbane Kollektivtrafikk Postvesen Havner Rørsystem for naturgass 13 / 44

15 Naturlig monopol For et naturlig monopol vil alltid gjennomsnittskostnaden (AC) ligge høyere enn marginalkostnaden (MC) Pris P Etterspørsel MR M Gjennomsnittskostnaden AC MC Kvantum Q 14 / 44

16 Naturlig monopol Dersom privat produksjon MC=MR Q M Ikke effektivt! Pris P monopolprofitt P M>MC Etterspørsel MR M Gjennomsnittskostnaden AC MC Q M Kvantum Q 15 / 44

17 Naturlig monopol Hva er effektivt? MB=MC Q 0 MEN: Bedriften går i tap! Pris P P M>MC Etterspørsel P 0=MC MR M Gjennomsnittskostnaden AC MC Q M Q 0 Kvantum Q 16 / 44

18 Naturlig monopol Dersom bedriften skal gå i null MB=AC Q 1 Ikke effektivt Pris P P M>MC Etterspørsel P 1=AC P 0=MC MR M Gjennomsnittskostnaden AC MC Q M Q 1 Q 0 Kvantum Q 17 / 44

19 Naturlig monopol Kan gi velferdsgevinster dersom myndighetene: Regulerer markedet Priskontroll eller kvantumskontroll + subsidie for å dekke underskudd Produserer varen selv Det er samf.øk. optimalt at noen offentlige selskaper går med underskudd dersom årsaken er at pris er satt lik MC OBS: Underskudd grunnet sløsing av ressurser/ineffektiv styring kan ikke forsvares fra et samfunnsøkonomisk synspunkt. Litt mer om naturlig monopol i forelesning #5 (kapittel 8 i Stiglitz) 18 / 44

20 Kollektive goder Rene kollektive goder (eng: Public Goods) er karakterisert ved: 1 Ikke rivaliserende: Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet 2 Ikke ekskluderende: Ikke mulig å ekskludere noen fra å konsumere godet. Rivaliserende Ikke-rivaliserende Ekskluderbare Private goder Naturlige monopol (mat, klær, bil) (musikk, betalings- TV) Ikke-ekskluderbare Trengselsgoder Kollektive goder (forsvar, gatelys, ren (fisk i havet, rushtrafikk) luft, fyrtårn, fyrverkeri, klima) 19 / 44

21 Kollektive goder II Ineffektivitet ved kollektive goder: Markedet vil vanligvis ikke tilby disse godene Dersom de tilbys, vil kvantum som regel være for lavt. Hovedårsaken: Gratispassasjerproblemet (eng: Free rider problem) Mer om kollektive goder i forelesning #5 (kapittel 6 i Stiglitz) 20 / 44

22 Eksternaliteter En eksternalitet (evt. en ekstern virkning) oppstår når økonomiske aktører påvirker hverandre (positivt eller negativ) uten at det fanges opp i et marked. En eksternalitet kan defineres som en ikke-kompensert og ikke-tiltenkt effekt av en handling på en tredjeparts velvære. Eksternaliteter medfører at privat nytte/kostnad ikke avspeiler sosial nytte/kostnad 21 / 44

23 Eksternaliteter II Eksempler på eksternaliteter: Bedrifter eller konsumenter påvirker produksjonsmulighetene til andre bedrifter: Negativ: Forurensning fra en fabrikk påvirker vannkvaliteten i en innsjø, som igjen reduserer fangstvolumet til fiskere. Positiv: En bedrift utvikler en ny teknologi som lett kan spres, og som bidrar til å redusere kostnadene for andre bedrifter Bedrifter eller konsumenter påvirker nytten til andre konsumenter: Negativ: Røking i fellesareal Positiv: Vaksine 22 / 44

24 Eksternaliteter III Ineffektivitet ved eksternaliteter: Ved negativ eksternalitet: Markedet vil generere FOR MYE av denne aktiviteten sammenlignet med sosialt optimum Ved positiv eksternalitet: Markedet vil generere FOR LITE av denne aktiviteten sammenlignet med sosialt optimum Mer om eksternaliteter i forelesning #6 (kapittel 9 i Stiglitz) 23 / 44

25 Ufullstendige markeder Når det private markedet ikke produserer goder og tjenester selv om kostnaden ved å produsere dem hadde vært mindre enn det individer er villige til å betale har vi ufullstendige markeder. Komplett marked: Dersom betalingsvilligheten til individer > kostnaden ved å tilby godet Godet vil bli tilbudt Ufullstendig marked: Et gode blir ikke tilbudt selv om betalingsvilligheten til individer > kostnaden ved å tilby godet. Eksempler på (det mange økonomer mener er) ufullstendige markeder: Forsikringmarkedet Lånemarkedet 24 / 44

26 Ufullstendige markeder II Forsikring Det private markedet tilbyr ofte ikke forsiking for en del viktige riskikoer som individer står ovenfor Eksempler: Risikoen for å bli syk, risikoen for å bli arbeidsledig, risikoen for at banken din går konkurs og sparepengene går tapt Dette gir et rasjonale for det offentlige til å gripe inn og tilby forsikring Eksempler: Folketrygden, staten garanterer for bankinnskudd Lån Det private markedet tilbyr ofte ikke lån til enkelte grupper - til tross for at betalingsvilligheten er høyere enn kostnadene ved å tilby lånet Eksempler: Lån til studenter, lån til oppstartsbedrifter Dette gir et rasjonale for det offentlige til å gripe inn og tilby lån Eksempler: Lånekassen, Husbanken, lån for små oppstartsbedrifter 25 / 44

27 Ufullstendige markeder III Hvorfor tilbys ikke godene dersom betalingsvilligheten til individene er høyere enn bedriftenes kostnader ved å tilby godet? Mulige årsaker til ufullstendige (eller manglende) markeder: 1 Innovasjoner 2 Transaksjonskostnader 3 Komplementære markeder og koordineringsproblemer 4 Asymmetrisk informasjon Asymmetrisk informasjon om hva noe(n) er (skjult informasjon). Uheldig utvalg (eng: Adverse selection) Asymmetrisk informasjon om hva noen gjør (skjult handling) Moralsk hasard 26 / 44

28 Ufullstendige markeder IV Asymmetrisk informasjon og helseforsikring Et forsikringsselskap har ofte mindre informasjon om risikoen for å bli syk enn personen som kjøper forsikringen informasjonen er asymmetrisk Asymmetrisk informasjon om hvilken type du er i utgangspunktet (skral helse, god helse) Asymmetrisk informasjon om hvordan du vil oppføre etter at du har fått helseforsikring (bli mer uforsiktig? Ikke endre oppførsel?) Et individ kan ønske å kjøpe helseforsikring, men dersom forsikringsselskapet ikke har god nok informasjon om risikoen for å bli syk kan de fort overestimere denne. Dette fører til at forsikringspremien ikke reflekterer den faktiske risikoen, og prisen blir for høy til at individet ønsker å kjøpe forsikringen 27 / 44

29 Ufullstendige markeder V Vanskelig å få til et (heldekkende) privat helseforsikringsmarked pga.: Uheldig utvalg: Forsikringen tiltrekker seg de som er mest utsatte for å bli syke Moralsk hasard: Forsikrede individer vil kanskje ikke ha like sterke incentiver til forebyggende helsetiltak utsetter seg for mer risiko enn de ville ha gjort uten forsikring 28 / 44

30 Ufullstendige markeder VI Asymmetrisk informasjon og studentlån Utlånere kan være redde for å ikke få tilbakebetalt lånet. Asymmetrisk informasjon om hvilken type du er (høyrisiko, lavrisiko) En løsning kan være å kreve pant for å låne ut penger MEN: Studenter har ofte få eiendeler å ta pant i Banken står dermed ovenfor følgende dilemma: Hvis banken øker renten ( prisen for å låne penger ) slik at den reflekterer det faktum at mange lån ikke blir tilbakebetalt, så kan det i seg selv føre til at andelen som ikke tilbakebetaler øker. Hvorfor? 29 / 44

31 Ufullstendige markeder VII Forklaring: De som vet at de uansett vil tilbakebetale lånet (lavrisikogruppe) vil ikke ønske å låne penger til den høye prisen. De som mest sannsynlig ikke kommer til å tilbakebetale (høyrisikogruppe) bryr seg ikke så mye om rentesatsen (fordi det er liten sjanse for at de i det hele tatt kommer til å tilbakebetale lånet) Dersom banken hever renten for mye vil de kun sitte igjen med de dårlige kundene som har høy risiko for å ikke tilbakebetale (Uheldig utvalg) Mer om asymmetrisk informasjon i forelesning #9 og #10 30 / 44

32 Informasjonsproblemer I En av antagelsene som ligger til grunn for velferdsteoremene: Perfekt informasjon MEN: Konsumenter og bedrifter har som regel ikke full informasjon om alle sider ved produksjon og fordeling Det offentlige griper i mange tilfeller inn i markedet dersom de mener konsumenter får mangefull informasjon Eksempel: Forbrukerombudet, krav om merking av produkter 31 / 44

33 Informasjonsproblemer II Mulige ulemper ved å kreve full informasjon/offentlig regulering: Unødvendig? (markedet vil gi de rette insentivene til bedrifter) Irrellevant? (Konsumentene legger ikke merke til infoen) Kostbart? (Admin.kostnader) Hvorfor genereres det for lite informasjon/ hvorfor regulere informasjonsflyten? Informasjons et kollektivt gode markedet vil generere for lite info. Gir et rasjonale for offentlige inngrep Eksempel: Væremeldingen, forskning og utvikling 32 / 44

34 Makroøkonomisk ustabilitet For mange økonomer er høy arbeidslediget det fremste beviset på markedssvikt Makroøkonomisk ustabilitet som høy arbeidsledighet eller høy inflasjon er ofte (men ikke alltid) et resultat av en eller flere type markedssvikt Komplisert tema - ikke en del av pensum for dette kurset (se kapittel 28 i boka dersom dere er interessert i å lære mer) 33 / 44

35 Andre grunner til offentlig inngripen I tillegg til markedssvikt og behovet for et rettsvesen, er det også 2 andre grunner til offentlig inngrep i økonomien: Formyndergoder (eng: Merit goods) Inntektsfordeling Mer uenighet blant økonomer (og folk flest) om det offentliges rolle knyttet til disse to dimensjonene 34 / 44

36 Formyndergoder Hva er formyndergoder (eng: merit goods)? Goder som myndighetene anser å være bra for folk, uavhengig av om folk ønsker dem eller ikke. Eksempler på formyndergoder (onder): Bilbelte Grunnskole Narkotika Kultur Merk: Formyndergoder bryter med prinsippet om konsumentsuverenitet 1 1 Konsumentsuverenitet: Hvert individ bestemmer selv sitt eget beste 35 / 44

37 Formyndergoder og paternalisme Synet om at myndighetene bør regulere markeder fordi de vet bedre hva som er bra for individet enn individet selv kalles gjerne paternalisme. Paternalisme er det motsatte av konsumentsuverenitet - pappa (pater) vet best Eksempler på paternalisme 2 : Påbud om å bruke bilbelte Obligatorisk grunnskole Narkotikaforbud Pålagt pensjonssparing Pålagt kulturtilbud i skolen Røykeforbud 2 OBS: Det kan også være andre tilleggsgrunner til at det offentlige griper inn, f.eks. eksternaliteter 36 / 44

38 Libertarianisme I kontrast til paternalisme er synet om at myndighetene bør respektere preferansene til konsumentene, og dermed ikke blande seg inn i valgene til det enkelte individ. Dette synet refereres ofte til som libertarianisme OBS: Libertarianisme liberalisme Libertarianisme er en politisk retning, med røtter i klassisk liberalisme, som radikalt fremhever individets frihet og rettigheter, spesielt mht. eiendom. 37 / 44

39 Libertarianisme II 2 svakheter/vanskelige områder ved libertarianisme Barn: Noen må ta paternalistiske beslutninger på vegne av barn. Mange argumenterer for at staten har et visst ansvar for å sørge for at grunnleggende behov er dekket, slik som utdannelse og tilgang til medisinsk hjelp Folk som tar dårlige beslutninger: I enkelte situasjoner kan det være vanskelig for staten å unngå å hjelpe individer. Dersom et individ ikke sparer til pensjonsalder er det vanskelig å ikke gripe inn. Dette er noe av grunnen til pålagt pensjonssparing. 38 / 44

40 Inntektsfordeling Viktig poeng: Pareto-effektivitet sier ingenting om en fordeling er god eller rettferdig Frikonkurranse kan føre til en veldig ujevn innektsfordeling En av de viktigste aktiviteten til myndighetene er dermed å omfordele inntekt Vanskelige spørsmål: Hva er en rettferdig fordeling? Hvordan skal man vektlegge effektivitet vs. fordeling Fordelingshensyn vs. effektivitet er tema for neste forelesning (kap 5 i Stiglitz) 39 / 44

41 Styringssvikt Ikke bare markedssvikt, men også styringssvikt? (eng: governmental failure) Ikke gitt at offentlig inngripen vil forbedre en situasjon selv om vi har markedssvikt. Mulige årsaker til dette: 1 Begrenset informasjon 2 Begrenset kontroll over private markedsresponser 3 Begrenset kontroll over byråkratiet 4 Begrensninger gitt av politiske prosesser (se side 9 i Stiglitz) 40 / 44

42 3 spørsmål Velferdsøkonomi gir oss 3 spørsmål som kan stilles ved ethvert offentlig inngrep: 1 Vil effektiviteten øke? 2 Har inngrepet gunstige fordelingsmessige konsekvenser? 3 Står kostnadene i forhold til gevinsten? 41 / 44

43 Normative vs. positive analyser Å bruke rammeverket for markedssvikt som et argument for offenlig inngripen er i stor grad en normativ tilnærming Dersom vi identifiserer situasjoner hvor vi har markedsvikt sier vi at det offentlige burde gripe inn Enkelte mener at økonomer bør holde seg til positive analyser, dvs: Beskrive hva myndighetene gjør, og effektene av dette Belyse hvordan den politiske beslutningsprosessen kan forklare hva myndighetene gjør, og hvorfor de gjør det på en bestemt måte OBS: Mange offentlige inngrep begrunnes ut i fra et rammeverk for markedssvikt. Samtidig vil man ofte finne at målsetningene ikke alltid henger sammen med valg av virkmidler/design Ikke alltid at uttalt målsetting reflekterer den viktigste motivasjonen for inngrepet Offentlige tiltak vil ofte ha flere (og noen ganger motstridende) mål 42 / 44

44 Diskusjon - mulige årsaker til offentlig inngripen Kan dere komme på ulike begrunnelser for følgende offentlige tiltak/inngrep? Pressestøtte Subsidiert jordbruk Subsidierte barnehager Tøyenløftet 43 / 44

45 Neste gang.. Neste forelesning skal vi se nærmere på fordelingshensyn og inntektsulikhet Et viktig tema i velferdsøkonomi - som også er heftig diskutert om dagen (Thomas Piketty: Capital in the 21st century) Viktige spørsmål: Hvordan måler man (inntekts)ulikhet? Hva er en rettferdig fordeling? Er målet alltid å eliminere all ulikhet? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvensene av offentlige prosjekter i praksis? HUSK: Første seminar neste uke! 44 / 44

Markedssvikt, velferd og økonomisk politikk

Markedssvikt, velferd og økonomisk politikk Markedssvikt, velferd og økonomisk politikk Kurs: ECON1220 Forelesning: #3 Pensum: Stiglitz og Rosengard kap. 4 Dato: 2. september 2015 1/43 Innledning Fra forrige gang: Under ideelle forhold gir fullkommen

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk: Introduksjon og rammeverk

Velferd og økonomisk politikk: Introduksjon og rammeverk 1 / 29 Velferd og økonomisk politikk: Introduksjon og rammeverk Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Pensum: S&R kap 1, 2 (s26-s40), 4, 10 Dato: 25. august 2016 1 / 29

Detaljer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Høsten 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Oppgaver Løsningsforslag Beskjeder Gå på seminar og løs

Detaljer

Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum)

Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum) Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum) Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: Blant annet M&T, kap 12 (ikke pensum) Dato: 27. april 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO)

Detaljer

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder

Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #5 Pensum: Stiglitz kap. 6 og kap 8 (s.190-198) Dato: 18. september

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning». Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Pensum: Stiglitz kap 3 Dato: 28. August 2014 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Hvorfor vil

Detaljer

Leseveiledning til forelesning 22.01

Leseveiledning til forelesning 22.01 Leseveiledning til forelesning 22.01 Etter forelesning 15.01: Les S&W kap. 1 og 2 Forelesningsnotat nedenfor ECON1210 Våren 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no

Detaljer

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller

Detaljer

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012 MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor

Detaljer

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the

Detaljer

Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok:

Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok: ECON3610 Forelesning 9 Markedssvikt: Fellesgoder Engelsk bok: Før vi starter Peter Bohm: Social Efficiency Oppklaring/presisering fra sist: Partiellderivasjon 1 Oppklaring/presisering fra sist: Coase teoremet

Detaljer

Eksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene

Eksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene Eksterne virkninger Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene Definisjon Positive eller negative virkninger en eller flere aktørers virksomhet har på andre aktører som ikke tas hensyn til i prisen.

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt

Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning 9 Pensum: Stiglitz kap. 8 (s.210-227) Dato: 27. okt 2016 1 / 8 Styringssvikt Ikke bare

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Våren 2011 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: mandag 11.15-12 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og

Detaljer

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer: Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Hva er markedsmakt? ulighet til å sette pris høyere enn marginalkostnadene. Vi skal se på monopol (eneselger ) ulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Teorien kan også brukes

Detaljer

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat. Likevekten er effektiv Et grunnleggende resultat i samfunnsøkonomisk teori: under visse betingelser er utfallet effektivt, uten at myndighetene trenger å gripe inn for å få det til. Hvordan kan det ha

Detaljer

Første sentrale velferdsteorem

Første sentrale velferdsteorem ..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk: Gjennomgang av obligatorisk oppgave

Velferd og økonomisk politikk: Gjennomgang av obligatorisk oppgave Velferd og økonomisk politikk: Gjennomgang av obligatorisk oppgave Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politik Dato: 27 Okt. 2016 1 / 15 Generelle tips Prøv å formulere deg så presist som

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Våren 2012 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn

Detaljer

Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees

Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees Tar opp forskjellige egenskaper ved markeder under usikkerhet. I virkeligheten usikkerhet i mange markeder, bl.a. usikkerhet om kvalitet på varen i et spotmarked,

Detaljer

Seminar 6 - Løsningsforslag

Seminar 6 - Løsningsforslag Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon

Detaljer

sektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser

sektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser Innledning uke 34 Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer og tjenester. Dettekurset handler om offentlig sektor. Produksjon av offentlige goder Konsum

Detaljer

Lærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside

Lærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside ECON1210 Våren 2013 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/v13/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Følg seminar

Detaljer

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked. Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne

Detaljer

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger Hva handler dette kapittelet om? Effektivitetstap ved eksternaliteter Eksternaliteter J. S kapittel 9 Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger 1 2 Definisjon

Detaljer

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? ECON3610 Forelesning 6 Generelle effektivitetskriterier Velferdsteoriens to hovedteoremer Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? En samfunnsøkonomisk effektiv allokering (S&V s. 90): en allokering som

Detaljer

Andre mikroøkonomiske modeller

Andre mikroøkonomiske modeller Andre mikroøkonomiske modeller Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 14. november, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Andre mikroøkonomiske modeller

Detaljer

B&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19)

B&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19) Forelesning 24.10 (og evt 31.10) Forts. Effektivitet Velferdsvirkninger av inngrep i markedet B&W 15.1-15.2 Dødvektstapet ved skatt, Figur 15.5 - Og ved subsidier, Figur 15.9 B&W 15.3 Velferdsvirkningene

Detaljer

Løsningsforslag Obligatorisk

Løsningsforslag Obligatorisk Løsningsforslag Obligatorisk innlevering ECON 1220 a) Beregn de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved produksjonen. Vi finner de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved å legge sammen bedriften

Detaljer

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger Kontraktsrettsreglenes virkninger Hvilke regler bør gjelde for å nå ønskede mål Begrunnelser (og evt. forklaringer) på kontraktsrettsregler Hovedspørsmål:

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk

Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk ECON1220 Forelesning 8 Mer om behovsprøving og overføringer Kollektive beslutninger og politikk Pensum: S&R kap. 9 Fra forrige gang: Behovsprøvde overføringer Støtteordninger som avhenger av mottakers

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning

Detaljer

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori

Detaljer

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen. SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum

Detaljer

Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes.

Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes. Skjulte egenskaper Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes. Nobel-prisen 2001: George Akerlof, Joseph Stiglitz, Michael Spence Noen eksempler

Detaljer

Forelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i

Forelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i ECON3610 Forelesning 8 Markedssvikt: Eksterne virkninger Eksterne virkninger En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i Negativ: Når aktør B s atferd

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Så deriverer jeg denne funksjonen på hensyn av hver av de tre variablene jeg sitter igjen med.

Så deriverer jeg denne funksjonen på hensyn av hver av de tre variablene jeg sitter igjen med. Eksamensbesvarelse ECON3610 Oppgave 1 At en situasjon er paretooptimal vil si at man er i en situasjon der man gjennom omallokering ikke har muligheten til å gjøre at noen av partene får det bedre uten

Detaljer

Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol

Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 14 Dato: 23. mars 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 1 / 56

Detaljer

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester. I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 15 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 24. oktober, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 24. oktober,

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ ECON1220 Høsten 2007 QUIZ Uke 42 I oppgavene nedenfor skal du velge ett og bare ett av alternativene 1, 2, 3, 4 eller 5. Du får 2 poeng for et riktig svar, -1 for et galt svar og 0 for intet svar. Oppgave

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Høsten 10 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og

Detaljer

Mer om mikroøkonomi. Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8.

Mer om mikroøkonomi. Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8. Mer om mikroøkonomi Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 8. mai, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Mer om mikroøkonomi 8. mai, 2014 1 / 21 Innledning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Eksamensdag: Tirsdag 17. desember 2013 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet

Detaljer

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori

Detaljer

Produsentene. Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Produsentene. Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: Produsentene Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s.153-160. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol Monopol Forskjellige typer atferd i produktmarkedet Forrige gang: Prisfast kvantumstipasser I dag motsatt ytterlighet: Monopol, ØABL avsn. 6.1 Fortsatt prisfast kvantumstilpasser i faktormarkedene Monopol

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Mer om mikroøkonomi. Bl.a. kap. 12 Mankiw og Taylor (ikke pensum) Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.

Mer om mikroøkonomi. Bl.a. kap. 12 Mankiw og Taylor (ikke pensum) Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio. Mer om mikroøkonomi Bl.a. kap. 12 Mankiw og Taylor (ikke pensum) Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 10. november, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Mer om mikroøkonomi 10. november,

Detaljer

Betydningen av asymmetrisk informasjon

Betydningen av asymmetrisk informasjon ECON1220 Forelesning 10 Helse, utdanning, sosialforsikring: det offentliges rolle forts. Asymmetrisk informasjon: Atferdsrisiko Formyndergoder og nåtidsskjevhet Offentlig eller privat? Pensum til forelesning

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid.

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid. Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 1.

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Effektivitet

Velferd og økonomisk politikk Effektivitet 1 / 43 Velferd og økonomisk politikk Effektivitet Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 2 Pensum: S&R kap 3 Dato: 1. September 2016 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Er effektivitet et

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

innhold Del I Markeder, likevekt og effektivitet

innhold Del I Markeder, likevekt og effektivitet innhold 1 Innledning 13 1.1 Hva er anvendt mikroøkonomi? 14 1.2 Noen forskjellige markedsformer 19 1.3 Et typisk mikroøkonomisk optimeringsproblem 22 1.4 Adam Smiths idé om den usynlige hånd 25 Del I Markeder,

Detaljer

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! 1. Forklar kort følgende begreper: (i) Nåverdi (ii)tilbudskurve (iii) Alternativkostnad

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol

Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol Elisabeth Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 14 Dato: 19. oktober 2016 Elisabeth Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 19. okt 2016 1 / 58 Innledning

Detaljer

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og

Detaljer

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien: Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Innledning

Econ1220 Høsten 2007 Innledning Econ1220 Høsten 2007 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 14-15, Rom ES 1116 22 august 2007 Innhold Teorier om rettferdig fordeling Noen praktiske beskjeder 1. Det kreves 1210,

Detaljer

Eksterne virkninger og kollektive goder

Eksterne virkninger og kollektive goder Eksterne virkninger og kollektive goder Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 10,11 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. oktober, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Eksterne virkninger

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Skjulte egenskaper (hidden characteristics)

Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Ny klasse av situasjoner, kap. 7 i Hendrikse (Se bort fra avsnitt 7.5; ikke kjernepensum) Forskjellig fra skjult handling (hidden action) (kap. 6) Men her: Skjulte

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode

Detaljer

Forelesning 8: Evaluering og nytte-kostnadsanalyse

Forelesning 8: Evaluering og nytte-kostnadsanalyse ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 8: Evaluering og nytte-kostnadsanalyse Stiglitz kap 10, 11 NOU 2012:16 (kap. 2 og 3) (Notater korrigert 13.04 kl 13:00) Vurdering av politiske tiltak

Detaljer

Det forventes ikke kjennskap til spesifikt amerikanske ordninger.

Det forventes ikke kjennskap til spesifikt amerikanske ordninger. ECON1220 Forelesning 5 Helse, utdanning, sosialforsikring Nåtidsskjevhet Offentlig eller privat? Les: Nyborg (2009) («Nåtidsskjevhet» og «En tur på byen») S&R s. 272-274 S&R kap. 14 (hopp over s. 394-401

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15

ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15 ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15 (hopp over: s. 385-390, 406-414) Stiglitz kap. 17 (hopp over: s 452-456) Om nåtidsskjevhet, se Nyborg (2009):

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 15 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 3. april, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 3. april, 2014

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Forelesning 1. Tone Ognedal. 19.januar 2012

Forelesning 1. Tone Ognedal. 19.januar 2012 Forelesning 1 Tone Ognedal 19.januar 2012 1 / 19 ECON1210 Våren 2014 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/v 14/

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 ECON1220 Forelesning 6 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15, 17-19 Fordeling To hovedgrunner til å kreve inn skatter: Fordelingspreferanser omfordeling Finansiering av offentlige utgifter

Detaljer

Oppgaven berører sentrale emner innenfor rettsøkonomi som studentene etter læringskravene forutsettes å ha god forståelse for.

Oppgaven berører sentrale emner innenfor rettsøkonomi som studentene etter læringskravene forutsettes å ha god forståelse for. Forklar innholdet i Coase-teoremene. Gjør i den forbindelse rede for forskjellige typer av transaksjonskostnader og hvilken betydning disse kan ha for eventuell inngåelse av avtaler. Bruk gjerne eksempler

Detaljer

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon

Detaljer

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme. Produsentene 1. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

ECON1220 Forelesning 9 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. Styringssvikt Helse, utdanning, sosialforsikring: det offentliges rolle Pensum til

ECON1220 Forelesning 9 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. Styringssvikt Helse, utdanning, sosialforsikring: det offentliges rolle Pensum til ECON1220 Forelesning 9 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. Styringssvikt Helse, utdanning, sosialforsikring: det offentliges rolle Pensum til forelesning 9 og 10: Hagen 2000, Stiglitz kap. 12, 14, 16 Det

Detaljer

Uke 36 Markedseffektivitet

Uke 36 Markedseffektivitet Velferdsøkonomi Vi skal starte med å definere betingelsene for areto Effektiv allokering. Uke 36 Markedseffektivitet J. S. Kaittel 3 Vi skal deretter vise at markedsløsningen er areto Effektiv under visse

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 14 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 20. oktober, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 20. oktober,

Detaljer