Velferd og økonomisk politikk Hva markedet ikke ordner

Transkript

1 Velferd og økonomisk politikk Hva markedet ikke ordner Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #3 Pensum: Stiglitz kap. 4 Dato: 4. september / 44

2 Innledning Fra forrige gang: Under ideelle forhold gir fullkommen konkurranse en Pareto-effektiv allokering av ressuser Denne forelesningen: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke er oppfylt? 1 / 44

3 Sentrale spørsmål Sp1: Når forventes markedet å produsere effektive utfall, og når forventes markedet å svikte i å produsere effektive utfall? Sp2: Hvilken rolle spiller det offentlige i å prøve å få markedene til å fungere? Sp3: Hvorfor vil det offentlige i noen tilfeller gripe inn i markedet selv om løsningen er Pareto-effektiv? 2 / 44

4 Hovedgrunner til offentlig inngripen (A) Rettsvesen (B) Markedssvikt 1 Mangelfull/Imperfekt konkurranse 2 Kollektive goder 3 Eksternaliteter 4 Ufullstendige eller manglende markeder 5 Informasjonsproblemer 6 Makroøkonomisk ustabilitet (C) Formyndergoder (paternalisme) (D) Inntektsfordeling 3 / 44

5 Rettsvesen Selv om et marked med fullkommen konkurranse resulterer i Pareto-effektive allokeringer, så trenger vi det offentlige til å definere eiendomsrettigheter og håndheve kontrakter For at individer skal inngå kontrakter med hverandre, så må de ha garantier for at kontraktene blir håndhevet. Eksempel 1: En aktør låner penger til en annen aktør, og signerer en kontrakt om tilbakebetaling. Dersom slike kontraker ikke håndheves, ville ingen vært villige til å gi lån. Eksempel 2: En bedrift bruker mye ressurser på å utvikle en ny teknologi, og får en patent på dette. Dersom patentet ikke ble håndhevet, ville bedrifter være lite villige til å bruke tid og penger på å utvikle teknologien. 4 / 44

6 Rettsvesen I Når det er uklart hvem som har eiendomsrett, eller når noe eies i fellesskap, så vil det ofte være for lite insentiver til å ivareta eller investere Eksempler: Overfiske i vann eller sjø som ikke eies privat For mye beite på felleseid mark Forsøpling av felleseide parker Dersom det ikke er beskyttelse av privat eiendom, vil økonomiske aktører ha for lite insentiver til å spare eller investere, siden deres sparing eller eiendommer kan bli tatt fra dem Myndighetenes rolle i å beskytte eiendomsrett, håndheve kontrakter og definere eiendomsrettigheter danner fundamentet som hele markedsøkonomien hviler på 5 / 44

7 Markedssvikt Fra velferdsøkonomiens 1. hovedteorem har vi at under gitte betingelser, vil markedet generere en effektiv løsning. Det er imidlertid 6 viktige tilfeller hvor markedet ikke gir Pareto-effektive løsninger: 1 Mangelfull/Imperfekt konkurranse 2 Kollektive goder 3 Eksternaliteter 4 Ufullstendige eller manglende markeder 5 Informasjonsproblemer 6 Makroøkonomisk ustabilitet Det er dette vi refererer til som markedssvikt 6 / 44

8 Imperfekt konkurranse I For at markedet skal resultere i Pareto-effektive allokeringer må det være perfekt konkurranse Perfekt konkurranse karakteriseres ved: Kjøpere og selgere kan ikke påvirke produktprisene Bedriftene kan ikke påvirke prisene på innsatsfaktorene For at dette skal være oppfylt må vi ha et stort nok antall kjøpere og selgere Eksempler på markedsmakt: Monopol: En bedrift eneste tilbyder av et gode. Oligiopol: Et lite antall bedrifter er eneste tilbyder av et gode. Monopolistisk konkurranse: Mange bedrifter som tilbyr differensierte produkter. 7 / 44

9 Imperfekt konkurranse II Hvordan oppstår markedsmakt? 1 Avtakende gjennomsnittskostnader Gjennomsnittskostnaden synker når bedriften øker produksjonen. En stor bedrift vil dermed ha en konkurransefordel over en liten bedrift. Dersom det er billigere for èn bedrift å produsere alt, enn at mindre bedrifter produserer noe av kvantumet, har vi det vi kaller for et naturlig monopol. 2 Høye transportkostnader 3 Imperfekt informasjon 4 Strategisk atferd Strategisk adferd for å avskrekke potensielle konkurrenter 5 Nye oppfinnelser Uten patenter: Monopol til noen andre har klart å kopiere varen. Med patent: Monopol til patenten utløper. 8 / 44

10 Imperfekt konkurranse III Hvorfor gir markedsmakt en ineffektiv allokering av goder? må sammenligne med referansepunktet, som er fullkommen konkurranse Husk at fullkommen konkurranse karakteriseres ved Alle bedriftene tar prisen for gitt, dvs. de kan ikke påvirke prisen ved å øke eller redusere kvantum. Bedriftene maksimerer profitten Dette innebærer at de produserer frem til marginalkostnaden er lik marginalinntekten: MC=MR. Når prisen er gitt, så vil marginalinntekten være lik prisen: MR=P. Dette innebærer at MR=P=MC Prisen folk er villige til å betale for et gode reflekterer marginalnytten (MU, MB) de har av godet Dette betyr at ved fullkommen konkurranse så vil marginalkostnaden være lik marginalnytten: MC=MB 9 / 44

11 Fullkommen konkurranse (ingen markedsmakt) Pris P P FK =MC Etterspørsel MC (=gjennomsnittskostnaden AC) Q FK Kvantum Q 10 / 44

12 Imperfekt konkurranse IV Hva skjer når en bedrift har markedsmakt? Bedriften kan påvirke prisen ved å øke eller redusere kvantum. Når bedriften selger èn ekstra enhet har det 2 (motstridene) effekter: 1 Positiv effekt: Når bedriften selger èn ekstra enhet tjener de penger for denne enheten. Inntektene øker dermed med prisen P 2 Negativ effekt: På samme tid vil bedriften måtte redusere prisen for å kunne selge en ekstra enhet (pga. fallende etterspørselskuve). Dette reduserer inntekten for alle varene de selger: P(Q) Q Q Uttrykket vil være negativt ettersom prisen faller når kvantum øker For en bedrift med markedsmakt vil dermed MR = P + P(Q) Q Q MR < P Ved markedsmakt vil bedriftene fremdeles produsere frem til MC = MR MC = MR < P 11 / 44

13 Imperfekt konkurranse V Ineffektivitet (velferdstap) ved imperfekt konkurranse: Lavere kvantum (og høyere pris) Pris P P M >MC P FK =MC MR M Etterspørsel MC (=gjennomsnittskostnaden AC) Q M Q FK Kvantum Q 12 / 44

14 Naturlig monopol Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele produksjonen Hvorfor naturlig? En stor bedrift produserer billigere enn mange små, og gir derfor et konkurransefortrinn. Årsaker til fallende gjennomsnittskostnader og naturlig monopol: Høye faste kostnader. Konstant marginalkostnad MC Eksempler: Vann og avløp Telefonnett Strømnett Jernbane Kollektivtrafikk Postvesen Havner Rørsystem for naturgass 13 / 44

15 Naturlig monopol For et naturlig monopol vil alltid gjennomsnittskostnaden (AC) ligge høyere enn marginalkostnaden (MC) Pris P Etterspørsel MR M Gjennomsnittskostnaden AC MC Kvantum Q 14 / 44

16 Naturlig monopol Dersom privat produksjon MC=MR Q M Ikke effektivt! Pris P monopolprofitt P M>MC Etterspørsel MR M Gjennomsnittskostnaden AC MC Q M Kvantum Q 15 / 44

17 Naturlig monopol Hva er effektivt? MB=MC Q 0 MEN: Bedriften går i tap! Pris P P M>MC Etterspørsel P 0=MC MR M Gjennomsnittskostnaden AC MC Q M Q 0 Kvantum Q 16 / 44

18 Naturlig monopol Dersom bedriften skal gå i null MB=AC Q 1 Ikke effektivt Pris P P M>MC Etterspørsel P 1=AC P 0=MC MR M Gjennomsnittskostnaden AC MC Q M Q 1 Q 0 Kvantum Q 17 / 44

19 Naturlig monopol Kan gi velferdsgevinster dersom myndighetene: Regulerer markedet Priskontroll eller kvantumskontroll + subsidie for å dekke underskudd Produserer varen selv Det er samf.øk. optimalt at noen offentlige selskaper går med underskudd dersom årsaken er at pris er satt lik MC OBS: Underskudd grunnet sløsing av ressurser/ineffektiv styring kan ikke forsvares fra et samfunnsøkonomisk synspunkt. Litt mer om naturlig monopol i forelesning #5 (kapittel 8 i Stiglitz) 18 / 44

20 Kollektive goder Rene kollektive goder (eng: Public Goods) er karakterisert ved: 1 Ikke rivaliserende: Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet 2 Ikke ekskluderende: Ikke mulig å ekskludere noen fra å konsumere godet. Rivaliserende Ikke-rivaliserende Ekskluderbare Private goder Naturlige monopol (mat, klær, bil) (musikk, betalings- TV) Ikke-ekskluderbare Trengselsgoder Kollektive goder (forsvar, gatelys, ren (fisk i havet, rushtrafikk) luft, fyrtårn, fyrverkeri, klima) 19 / 44

21 Kollektive goder II Ineffektivitet ved kollektive goder: Markedet vil vanligvis ikke tilby disse godene Dersom de tilbys, vil kvantum som regel være for lavt. Hovedårsaken: Gratispassasjerproblemet (eng: Free rider problem) Mer om kollektive goder i forelesning #5 (kapittel 6 i Stiglitz) 20 / 44

22 Eksternaliteter En eksternalitet (evt. en ekstern virkning) oppstår når økonomiske aktører påvirker hverandre (positivt eller negativ) uten at det fanges opp i et marked. En eksternalitet kan defineres som en ikke-kompensert og ikke-tiltenkt effekt av en handling på en tredjeparts velvære. Eksternaliteter medfører at privat nytte/kostnad ikke avspeiler sosial nytte/kostnad 21 / 44

23 Eksternaliteter II Eksempler på eksternaliteter: Bedrifter eller konsumenter påvirker produksjonsmulighetene til andre bedrifter: Negativ: Forurensning fra en fabrikk påvirker vannkvaliteten i en innsjø, som igjen reduserer fangstvolumet til fiskere. Positiv: En bedrift utvikler en ny teknologi som lett kan spres, og som bidrar til å redusere kostnadene for andre bedrifter Bedrifter eller konsumenter påvirker nytten til andre konsumenter: Negativ: Røking i fellesareal Positiv: Vaksine 22 / 44

24 Eksternaliteter III Ineffektivitet ved eksternaliteter: Ved negativ eksternalitet: Markedet vil generere FOR MYE av denne aktiviteten sammenlignet med sosialt optimum Ved positiv eksternalitet: Markedet vil generere FOR LITE av denne aktiviteten sammenlignet med sosialt optimum Mer om eksternaliteter i forelesning #6 (kapittel 9 i Stiglitz) 23 / 44

25 Ufullstendige markeder Når det private markedet ikke produserer goder og tjenester selv om kostnaden ved å produsere dem hadde vært mindre enn det individer er villige til å betale har vi ufullstendige markeder. Komplett marked: Dersom betalingsvilligheten til individer > kostnaden ved å tilby godet Godet vil bli tilbudt Ufullstendig marked: Et gode blir ikke tilbudt selv om betalingsvilligheten til individer > kostnaden ved å tilby godet. Eksempler på (det mange økonomer mener er) ufullstendige markeder: Forsikringmarkedet Lånemarkedet 24 / 44

26 Ufullstendige markeder II Forsikring Det private markedet tilbyr ofte ikke forsiking for en del viktige riskikoer som individer står ovenfor Eksempler: Risikoen for å bli syk, risikoen for å bli arbeidsledig, risikoen for at banken din går konkurs og sparepengene går tapt Dette gir et rasjonale for det offentlige til å gripe inn og tilby forsikring Eksempler: Folketrygden, staten garanterer for bankinnskudd Lån Det private markedet tilbyr ofte ikke lån til enkelte grupper - til tross for at betalingsvilligheten er høyere enn kostnadene ved å tilby lånet Eksempler: Lån til studenter, lån til oppstartsbedrifter Dette gir et rasjonale for det offentlige til å gripe inn og tilby lån Eksempler: Lånekassen, Husbanken, lån for små oppstartsbedrifter 25 / 44

27 Ufullstendige markeder III Hvorfor tilbys ikke godene dersom betalingsvilligheten til individene er høyere enn bedriftenes kostnader ved å tilby godet? Mulige årsaker til ufullstendige (eller manglende) markeder: 1 Innovasjoner 2 Transaksjonskostnader 3 Komplementære markeder og koordineringsproblemer 4 Asymmetrisk informasjon Asymmetrisk informasjon om hva noe(n) er (skjult informasjon). Uheldig utvalg (eng: Adverse selection) Asymmetrisk informasjon om hva noen gjør (skjult handling) Moralsk hasard 26 / 44

28 Ufullstendige markeder IV Asymmetrisk informasjon og helseforsikring Et forsikringsselskap har ofte mindre informasjon om risikoen for å bli syk enn personen som kjøper forsikringen informasjonen er asymmetrisk Asymmetrisk informasjon om hvilken type du er i utgangspunktet (skral helse, god helse) Asymmetrisk informasjon om hvordan du vil oppføre etter at du har fått helseforsikring (bli mer uforsiktig? Ikke endre oppførsel?) Et individ kan ønske å kjøpe helseforsikring, men dersom forsikringsselskapet ikke har god nok informasjon om risikoen for å bli syk kan de fort overestimere denne. Dette fører til at forsikringspremien ikke reflekterer den faktiske risikoen, og prisen blir for høy til at individet ønsker å kjøpe forsikringen 27 / 44

29 Ufullstendige markeder V Vanskelig å få til et (heldekkende) privat helseforsikringsmarked pga.: Uheldig utvalg: Forsikringen tiltrekker seg de som er mest utsatte for å bli syke Moralsk hasard: Forsikrede individer vil kanskje ikke ha like sterke incentiver til forebyggende helsetiltak utsetter seg for mer risiko enn de ville ha gjort uten forsikring 28 / 44

30 Ufullstendige markeder VI Asymmetrisk informasjon og studentlån Utlånere kan være redde for å ikke få tilbakebetalt lånet. Asymmetrisk informasjon om hvilken type du er (høyrisiko, lavrisiko) En løsning kan være å kreve pant for å låne ut penger MEN: Studenter har ofte få eiendeler å ta pant i Banken står dermed ovenfor følgende dilemma: Hvis banken øker renten ( prisen for å låne penger ) slik at den reflekterer det faktum at mange lån ikke blir tilbakebetalt, så kan det i seg selv føre til at andelen som ikke tilbakebetaler øker. Hvorfor? 29 / 44

31 Ufullstendige markeder VII Forklaring: De som vet at de uansett vil tilbakebetale lånet (lavrisikogruppe) vil ikke ønske å låne penger til den høye prisen. De som mest sannsynlig ikke kommer til å tilbakebetale (høyrisikogruppe) bryr seg ikke så mye om rentesatsen (fordi det er liten sjanse for at de i det hele tatt kommer til å tilbakebetale lånet) Dersom banken hever renten for mye vil de kun sitte igjen med de dårlige kundene som har høy risiko for å ikke tilbakebetale (Uheldig utvalg) Mer om asymmetrisk informasjon i forelesning #9 og #10 30 / 44

32 Informasjonsproblemer I En av antagelsene som ligger til grunn for velferdsteoremene: Perfekt informasjon MEN: Konsumenter og bedrifter har som regel ikke full informasjon om alle sider ved produksjon og fordeling Det offentlige griper i mange tilfeller inn i markedet dersom de mener konsumenter får mangefull informasjon Eksempel: Forbrukerombudet, krav om merking av produkter 31 / 44

33 Informasjonsproblemer II Mulige ulemper ved å kreve full informasjon/offentlig regulering: Unødvendig? (markedet vil gi de rette insentivene til bedrifter) Irrellevant? (Konsumentene legger ikke merke til infoen) Kostbart? (Admin.kostnader) Hvorfor genereres det for lite informasjon/ hvorfor regulere informasjonsflyten? Informasjons et kollektivt gode markedet vil generere for lite info. Gir et rasjonale for offentlige inngrep Eksempel: Væremeldingen, forskning og utvikling 32 / 44

34 Makroøkonomisk ustabilitet For mange økonomer er høy arbeidslediget det fremste beviset på markedssvikt Makroøkonomisk ustabilitet som høy arbeidsledighet eller høy inflasjon er ofte (men ikke alltid) et resultat av en eller flere type markedssvikt Komplisert tema - ikke en del av pensum for dette kurset (se kapittel 28 i boka dersom dere er interessert i å lære mer) 33 / 44

35 Andre grunner til offentlig inngripen I tillegg til markedssvikt og behovet for et rettsvesen, er det også 2 andre grunner til offentlig inngrep i økonomien: Formyndergoder (eng: Merit goods) Inntektsfordeling Mer uenighet blant økonomer (og folk flest) om det offentliges rolle knyttet til disse to dimensjonene 34 / 44

36 Formyndergoder Hva er formyndergoder (eng: merit goods)? Goder som myndighetene anser å være bra for folk, uavhengig av om folk ønsker dem eller ikke. Eksempler på formyndergoder (onder): Bilbelte Grunnskole Narkotika Kultur Merk: Formyndergoder bryter med prinsippet om konsumentsuverenitet 1 1 Konsumentsuverenitet: Hvert individ bestemmer selv sitt eget beste 35 / 44

37 Formyndergoder og paternalisme Synet om at myndighetene bør regulere markeder fordi de vet bedre hva som er bra for individet enn individet selv kalles gjerne paternalisme. Paternalisme er det motsatte av konsumentsuverenitet - pappa (pater) vet best Eksempler på paternalisme 2 : Påbud om å bruke bilbelte Obligatorisk grunnskole Narkotikaforbud Pålagt pensjonssparing Pålagt kulturtilbud i skolen Røykeforbud 2 OBS: Det kan også være andre tilleggsgrunner til at det offentlige griper inn, f.eks. eksternaliteter 36 / 44

38 Libertarianisme I kontrast til paternalisme er synet om at myndighetene bør respektere preferansene til konsumentene, og dermed ikke blande seg inn i valgene til det enkelte individ. Dette synet refereres ofte til som libertarianisme OBS: Libertarianisme liberalisme Libertarianisme er en politisk retning, med røtter i klassisk liberalisme, som radikalt fremhever individets frihet og rettigheter, spesielt mht. eiendom. 37 / 44

39 Libertarianisme II 2 svakheter/vanskelige områder ved libertarianisme Barn: Noen må ta paternalistiske beslutninger på vegne av barn. Mange argumenterer for at staten har et visst ansvar for å sørge for at grunnleggende behov er dekket, slik som utdannelse og tilgang til medisinsk hjelp Folk som tar dårlige beslutninger: I enkelte situasjoner kan det være vanskelig for staten å unngå å hjelpe individer. Dersom et individ ikke sparer til pensjonsalder er det vanskelig å ikke gripe inn. Dette er noe av grunnen til pålagt pensjonssparing. 38 / 44

40 Inntektsfordeling Viktig poeng: Pareto-effektivitet sier ingenting om en fordeling er god eller rettferdig Frikonkurranse kan føre til en veldig ujevn innektsfordeling En av de viktigste aktiviteten til myndighetene er dermed å omfordele inntekt Vanskelige spørsmål: Hva er en rettferdig fordeling? Hvordan skal man vektlegge effektivitet vs. fordeling Fordelingshensyn vs. effektivitet er tema for neste forelesning (kap 5 i Stiglitz) 39 / 44

41 Styringssvikt Ikke bare markedssvikt, men også styringssvikt? (eng: governmental failure) Ikke gitt at offentlig inngripen vil forbedre en situasjon selv om vi har markedssvikt. Mulige årsaker til dette: 1 Begrenset informasjon 2 Begrenset kontroll over private markedsresponser 3 Begrenset kontroll over byråkratiet 4 Begrensninger gitt av politiske prosesser (se side 9 i Stiglitz) 40 / 44

42 3 spørsmål Velferdsøkonomi gir oss 3 spørsmål som kan stilles ved ethvert offentlig inngrep: 1 Vil effektiviteten øke? 2 Har inngrepet gunstige fordelingsmessige konsekvenser? 3 Står kostnadene i forhold til gevinsten? 41 / 44

43 Normative vs. positive analyser Å bruke rammeverket for markedssvikt som et argument for offenlig inngripen er i stor grad en normativ tilnærming Dersom vi identifiserer situasjoner hvor vi har markedsvikt sier vi at det offentlige burde gripe inn Enkelte mener at økonomer bør holde seg til positive analyser, dvs: Beskrive hva myndighetene gjør, og effektene av dette Belyse hvordan den politiske beslutningsprosessen kan forklare hva myndighetene gjør, og hvorfor de gjør det på en bestemt måte OBS: Mange offentlige inngrep begrunnes ut i fra et rammeverk for markedssvikt. Samtidig vil man ofte finne at målsetningene ikke alltid henger sammen med valg av virkmidler/design Ikke alltid at uttalt målsetting reflekterer den viktigste motivasjonen for inngrepet Offentlige tiltak vil ofte ha flere (og noen ganger motstridende) mål 42 / 44

44 Diskusjon - mulige årsaker til offentlig inngripen Kan dere komme på ulike begrunnelser for følgende offentlige tiltak/inngrep? Pressestøtte Subsidiert jordbruk Subsidierte barnehager Tøyenløftet 43 / 44

45 Neste gang.. Neste forelesning skal vi se nærmere på fordelingshensyn og inntektsulikhet Et viktig tema i velferdsøkonomi - som også er heftig diskutert om dagen (Thomas Piketty: Capital in the 21st century) Viktige spørsmål: Hvordan måler man (inntekts)ulikhet? Hva er en rettferdig fordeling? Er målet alltid å eliminere all ulikhet? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvensene av offentlige prosjekter i praksis? HUSK: Første seminar neste uke! 44 / 44