Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger

Transkript

1 Eksternaliteter J. S kapittel 9 1 Hva handler dette kapittelet om? Effektivitetstap ved eksternaliteter Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger 2

2 Definisjon Økonomiske aktører påvirker hverandre uten at det ivaretas i et marked kd Privat nytte/kostnad avspeiler ikke samfunnets nytte/kostnad Konsument konsument Fire typer: Konsument produksjon Produksjon konsument Produksjon produksjon 3 Positive eksternaliteter Til Konsument Produksjon Fra Konsument Vaksine, hage, g, snømåking Sunn livsstil (mindre fravær) Produksjon Vei som kan brukes til rekreasjon R&D (uten patent) epleproduksjon honningprodusent 4

3 Negative eksternaliteter Til Konsument Produksjon Fra Konsument Røyking Fritidskjøring som hindrer næringstransport Produksjon Forurensing Oljeutvinning på fiskefeldt 5 Starter med å se på tilpassning uten eksterne virkninger pris MPC = marginal privat kostnad MSC = marginal sosial kostnad SMPCMSC S=MPC=MSC MPB = marginal privat nytte MSB = marginal sosial nytte D=MPB=MSB Samfunnsøkonomisk effektiv tilpassning når MSB = MSC Q * Q * Kvantum 6

4 Introduserer en negativ eksternalitet Eks: Oljeproduksjon som forurenser fiskefelt Private kostnader: bedriftsøkonomiske kostnader ved oljeproduksjon Sosiale kostnader: de bedriftsøkonomiske for oljeprodusenten + de kostnadene de påfører fiskeriet. 7 Marginal Skade Marginal skade kan være, f. eks: a) konstante for ulike nivå på x MPC+MD=MSC MPC MD X X 8

5 Marginal Skade Marginal skade kan være, f. eks: b) stigende i x MPC+MD=MSC MD MPC X 9 Samfunnsøkonomisk tap ved privatløsning Privat løsning X P MSC MPC Samfunnsøkonomisk effektiv løsning X* Samfunnsøkonomisk tap MSB=D Privat løsning gir for stor oljeproduksjon Markedssvikt! X* X P X 10

6 Offentlige løsninger: Mulige Løsninger Direkte reguleringer: kvoter, standarder Markedsbaserte løsninger: bot, skatt, subsidier, omsettelige kvoter. Private løsninger: Internalisering av eksternatiteten gjennom sammenslåing. Tvinge produsenten av den negative eksternaliteten til å kompensere fisker gjennom loven. Etablere klare eiendomsrettigheter Forhandlinger gir effektiv løsning Coase teoremet. 11 Direkte reguleringer kvoter Myndighetene tillater kun produksjon opp til et gitt nivå X*. Tak på tillatt produksjon MSC MPC MSB=D X* X X 12

7 Markedsbaserte løsninger bot/skatt Den enkleste markedsbaserte løsningen er å innføre bot eller skatt på nivået av forurensingen (den negative eksternaliteten). Dersom skatten/boten settes riktig vil bedriftens kostnader reflektere de sanne samfunnsøkonomiske k kostnadene. Skatt/bot som settes slik at bedriften bdif tvinges til å ta inn over seg de samfunnsøkonomiske kostnadene av sin aktivitet kallesen en Pigouskatt skatt. 13 Markedsbaserte løsninger bot/skatt T=MD MSC = MPC+t MPC uten skatt MSB=D Uten skatt er bedriftens marginale kostnader lik MPC. Etter innføringen av skatt, tmd t=md, per enhet htprodusert, vil bedriftens marginalkostnader være lik MPC+t=MSC X* X 14

8 Markedsbaserte løsninger subsidier til rensing Myndighetene kan subsidiere rensing. Finner effektivt t nivå på rensing, for gitt nivå på produksjonen. pris Marginal sosial nytte av rensing Marginal rensekostnad subsidie q q* Andel av produksjonen som renses 15 Markedsbaserte løsninger subsidier til rensing Ved å subsidiere rensing, vil bedriftene rense mer av produksjonen sin. Men kostnadene av å produsere kan gå ned! Og det er effektivitetstap ved skatten som betaler subsidiene! 16

9 Subsidier til rensing hva er effektivt nivå på produksjonen med rensing? Marginal sosial kostnad uten subsidien Marginal sosial kostnad etter subsidien Marginal privat kostnad uten subsidien Marginal privat kostnad etter subsidien MB Effektivt nivå før subsidien Effektivt nivå etter subsidien Faktisk nivå før subsidien Faktisk nivå etter subsidien 17 Hvorfor er subsidier til rensing så ofte brukt når det er et dårligere virkemiddel ik idd enn for eksempel skatt/bot? ktt/bt? Bedriften forerekker subsidier, ettersom det gir høyere profitt enn ved skatt. Ved skatt vil ogsåprisen bli høyere, pgalavere produsert kvantum. Dvs. konsumentene av det forurensende produktet kommer bedre ut med subsidier enn med skatt. De som betaler skatten som finansierer subsidien kommer åpenbart dårligere ut ved subsidier enn med skatt. De som taper på skatt er lettere å identifisere og har lettere for å organisere seg enn de som tjener på skatt Det er lettere for de som taper på skatt å bruke den politiske prosessen til argumentere mot skatt! 18

10 Markedsbaserte løsninger omsettelige kvoter Anta at det er to bedrifter med forskjellig renseteknologi. Bedrift A har bedre renseteknologi (billigere å rense) enn bedrift B. Hva er best likt nivå rensing av begge bdift bedriftene eller å la markedet kdtbestemme? 19 Markedsbaserte løsninger omsettelige kvoter Marginal rensekostnad B Marginal rensekostnad A PB Totale marginal rensekostnad PA MB Q K Effektivt nivå av rensing Rensing 20

11 Omsettelige kvoter Uten omsettelige kvoter, oppnår vi effektivt nivå iåpå rensingen, men ikke til lavest mulig kostnad. Det koster mer for bedrift B å rense den siste enheten enn det koster bedrift A. 21 Markedsbaserte løsninger omsettelige kvoter Marginal rensekostnad B Marginal rensekostnad A MB Effektivt nivå q B q A av rensing Rensing 22

12 Effektivt nivå iåav rensing finner vi der marginalkostnadene ved rensing er lik marginalnytten ved rensing. Bedrift A bør rense mer enn bedrift B, fordi denne bedriften er mer effektiv til å rense. Hvordan oppnår vi dette og samtidig oppnår full llkontroll med samlet rensenivå? iå? 23 Omsettelige kvoter Dersom begge bedriftene får tildelt utslippskvoter, og må rense resten men de kan kjøpe og selge kvoter seg imellom. Bedrift B vil kjøpe kvoter av bedrift A, og bedrift A vil selge kvoter til bedrift B, ettersom det er billigere å rense for bedrift A. 24

13 Likheten mellom skatt og omsettelige kvoter Pris (a) Pigouv skatt P Pigouv skatt 1. Pigouv skatten gir oss prisen på forurensingen... Etterspørsel etter utslippskvoter 0 Q Som sammen med etterspørselskurven, gir oss nivået på utslippene Utslipp 25 Likheten mellom skatt og omsettelige kvoter (b) Utslippskvoter Prisen Tilbud av utslipps kvoter P 0 Q Etterspørsel etter utslipps kvoter Forurensing som, sammen med etterspørselen etter kvoter gir oss prisen 1. Nivået på utslippskvotene gir oss kvantum forurensing... 26

14 Private løsninger sammenslåing Dersom oljebedriften og fiskebedriften slår seg sammen, vildensammenslåtte bedrifteninternalisereinternalisere den eksterne kostnaden på fiskeriet. De bedriftsøkonomiske kostnadene vil være de samme som desamfunnsøkonomiske kostnadene. 27 Private løsninger rettssystemet Fiskeribedriften kan saksøke oljeprodusenten, og be om kompensasjon. Rettsystemet kan tvinge oljeprodusenten til å kompensere fiskeribedriften. ib ift Eksempel: Exxon Valdez 28

15 Etablering av eiendomsrettigheter Coaseteoremet Oljeselskapet eier fiskeplassen X Olje X* Xolje MSC MPC MSB X Fiskeren er villig til å betale opp til MD per enhet for å redusere oljeproduksjonen fra X Olje Oljeselskapet l er villig til å redusere X hvis de får et beløp større enn 0. Pga. produksjon lik X olje er MB=MPC Mulig å etablere forhandlingsløsninger hvor fiskeren betaler mellom 0 og MD til oljeprodusenten for å redusere produksjonen. MD Dette er mulig helt til MD = MB MPC X* Konklusjon: Fiskeren betaler oljeprodusenten jp for å produsere X*, størrelsen på betalingen avhenger av forhandlingsmakt. 29 Etablering av eiendomsrettigheter Coaseteoremet Fiskerne eier fiskeplassen X=0 MSC MPC Fiskerne vil tillate oljeproduksjon hvis de betaler mer enn MD. Ved X=0 MB MPC>MD X* MSB X Forhandlinger mulig inntil MB MPC = MD MD Dette er mulig helt til MD = MB MPC X* Konklusjon: Oljeprodusenten betaler fiskeriet for å få produsere X*. Størrelsen på betalingen avhenger av forhandlingsmakt 30

16 Problemer med Coase teoremet i praksis 1. Høye forhandlingsløsninger l i med mange parter 2. Vanskelig å etablere eiendomsrettigheter 31