Miljø- og ressursøkonomi - et anvendt eksempel

Transkript

1 1 Miljø- og ressursøkonomi - et anvendt eksempel Anne Borge Johannesen Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 16. august 2012 Anne Borge Johannesen 1

2 2 Innhold 1. Om miljø- og ressursøkonomi 2. Fungerer markedet perfekt? 3. En anvendelse bilbruk 4. Anne Borge Johannesen 2

3 3 Om miljø- og ressursøkonomi Analyserer samspillet mellom økonomisk aktivitet og naturmiljøet. Et rammeverk for å forstå hvilke faktorer som bidrar til degradering av naturmiljøet. Viktig for å utforme tiltak som kan redusere forurensning og hindre overhøsting av naturressurser. Anne Borge Johannesen 3

4 4 Fungerer markedet perfekt? Misforståelse: Økonomer mener markedet bidrar til den beste ressursallokeringen. Kun riktig dersom markedet fungerer perfekt, noe det sjeldent gjør: Har forurensende industri insentiver til å ta hensyn til at utslipp medfører helseskader eller tap av biodiversitet? Har landeieren insentiver til å ta hensyn til at rydding av land bidrar til redusert biodiversitet? Har den enkelte fisker insentiver til å ta hensyn til at egen fangst påvirker andre fiskere negativt? Anne Borge Johannesen 4

5 5 Fungerer markedet perfekt? Økonomiske aktører påvirker hverandre uten at det tas hensyn til i markedet Privat nytte/kostnad avspeiler ikke samfunnets nytte/kostnad Eks: forurensende bedrift Private kostnader = bedriftøkonomiske kostnader ved produksjon Sosiale kostnader = de bedriftsøkonomiske + de kostnadene utslipp påfører samfunnet Dersom utslippskostnadene ikke tas hensyn til, vil produksjon/utslippsnivå være for høyt Anne Borge Johannesen 5

6 6En enkel anvendelse Bilbruk Negative effekter som private aktører ikke tar hensyn til: Utslipp Støy Kø eksterne kostnader Ulykker Veislitasje Positiv effekt av bilbruk: Nytte av å forflytte seg fra et sted til et annet Optimal mengde bilkjøring i økonomisk forstand: bensinprisen = innkjøpspris + lagringskostnader o.l. + + eksterne kostnader per liter bensin. Anne Borge Johannesen 6

7 7 Kristin skrur opp bensinavgiften. Lar seg ikke skremme av folkeaksjon Dagbladet Frp-Siv til angrep på bensinavgiften VG Ingen endringer i bensinavgiften, Sigbjørn Johnsen Aftenposten Ny prisrekord for bensin; Sjekk bensinprisen! NRK, Når det gjelder drivstoffavgifter er vi helt i europatoppen, understreker Melby Nøstvik, NAF. VG Anne Borge Johannesen 7

8 8 Eksterne marginale kostnader, privatbilisme (NOK/liter bensin) Lokale utslipp tli Støy Kø Ulykker Vedlikehold Sum By 0,62 2,98 10,85 2,02 0,01 16,48 Andre tettbygde strøk Spredt- bygde strøk 0,39 2,98 0,00 2,02 0,01 5,40 0,25 0,00 0,00 3,22 0,02 3,49 Lands- gjennomsnitt 0,29 0,95 1,09 2,47 0,02 4,82 Kilde: Econ (2003) og Finansdepartementet (2007) Anne Borge Johannesen 8

9 9 Bensinavgiften (veibruksavgiften) er 4,62 NOK/liter (2011) Gjennomsnittlig ekstern kostnad privatbiler er 4,82 NOK/liter Vi betaler også en CO2-avgift lik 0,88 NOK/liter (2011) Anne Borge Johannesen 9

10 10 Bensinavgiften i USA er blant de laveste sammenlignet med andre industriland: Bensinavgiften er 41 cent/gallon Gjennomsnittlig ekstern kostnad privatbiler er estimert til $2,10/gallon Kilde: Tietenberg og Lewis (2009) side 455 (8. utgave); Bento, Goulder, Jacobsen, og von Haefen (2008): Distributional and Efficiency Impacts of Increased U.S. Gasoline Taxes. Anne Borge Johannesen 10

11 11 Fordelingseffekter Kritikere hevder ofte at en bensinavgift er regressiv, og hevder derfor at bensinavgiften ift har uheldige hldi fordelingseffekter. ff En skatt er progressiv dersom skattebyrden øker med økt inntekt En skatt er regressiv dersom skattebyrden avtar med økt inntekt Anne Borge Johannesen 11

12 12 Utgifter til drift- og vedlikehold av transportmidler som andel av totale konsumutgifter sortert etter husholdningens inntekt (1000 kroner) Anne Borge Johannesen 12

13 13 Fordelingseffekter av bensinavgift i USA West (2004) studerte fordelingseffekten av bensinavgift i USA og fant at bensinavgiften er progressiv i nedre halvdel av inntektsfordelingen, men regressiv i øvre halvdel Lavinntektshusholdene eier ikke bil En prisøkning medfører at fattige husholdninger reduserer kjørelengden mer enn rikere husholdninger Kilde: West (2004): Distributional effects of alternative vehicle pollution control policies, Journal of Public Economics Anne Borge Johannesen 13