Bilavgiftene. NBFs syn. Rapport fra en arbeidsgruppe bestående av: Kai Robert Solheim Nils E. Nesdam Stig Morten Nilsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bilavgiftene. NBFs syn. Rapport fra en arbeidsgruppe bestående av: Kai Robert Solheim Nils E. Nesdam Stig Morten Nilsen"

Transkript

1 Bilavgiftene NBFs syn Rapport fra en arbeidsgruppe bestående av: Kai Robert Solheim Nils E. Nesdam Stig Morten Nilsen Per Ragnar Johansen Thorbjørn Grønli Rapporten har vært behandlet i et lokalforeningsmøte 12. og 13. oktober 2011 og i Forbundsstyret 13. oktober og 8. desember Mars 2012

2 NBFs syn på bilavgiftene Nye kjøretøy har vesentlig bedre egenskaper enn eldre biler. Det gjelder ikke minst trafikksikkerhetsegenskaper, forurensningsutslipp og drivstofforbruk. NBF mener derfor at Relativ dødsrisiko (indeks) ved personbilulykke bilavgiftene bør legges om slik at de i etter bilmodellens lanseringsår mindre grad enn i dag demper utskiftingstakten og at vi raskere tar i 120 bruk moderne teknologi Bedre biler trafikksikkerhet Det svenske forsikringsselskapet 80 Folksam analyserer den teknologiske bilutviklingen og utviklingen i risiko for 60 ulykker. I 2005 viste Folksam at risikoen for dødlig utgang av en 40 trafikkulykke var redusert med 90 prosent i løpet av 25 år målt ved bilmodellenes lanseringstidspunkt. 20 Figuren til høyre viser at bilmodellene hele tiden er blitt bedre og at 0 forbedringen litt overraskende har vært størst i fem års perioden 2000 til Fra fem års perioden 1995 til 1999 er dødsrisikoen redusert med 73 % (fra indeks 37 til indeks 10). Vi mener at utviklingen har fortsatt etter 2004, men har dessverre ikke tall og analyser som viser det. Trafikksikkerhetsforbedringen av bilene er i liten grad styrt av myndighetskrav. Bedre biler luftforurensning Utslippene fra kjøretøy som bidrar til lokal og regional forurensning er i første rekke kullos (CO), hydrokarbonder (HC i hovedsak bensin- og dieseldamp), Nitrogenoksider (NO x ) og partikler. I dag er kullosutslippene så små at de problemene en hadde i trange gater med stor trafikk og liten utlufting er borte. I tuneller kan imidlertid utslippene fortsatt være skadelige. Utslippene av bensin- og dieseldamp (HC) skjer ved transport av drivstoff og tanking. Utslippene fra biler i bruk er små. Utslipp av nitrogenoksider (NO x ) er fortsatt et vesentlig problem. Blant kjøretøyene har dieselbilene størst utslipp. Utslippskravene skjerpes imidlertid og i 2014 vil kravene til NOxutslipp fra dieseldrevne personbiler være på linje med utslippskravene til bensinbiler. I 2014 vil Euro 6- kravene innføres i Europa. Partikkelutslippene har vært betydelige fra dieselbiler. I dag er kravene til bensinbiler og dieselbiler like for nye biler Maksimalt tillatte utslipp gram per kilometer - personbiler CO, (karbonmonoksid (CO) øker risikoen for hjerteproblemer hos hjerte-karsyke. HC (flyktige hydrokarbon, mest drivstoffdamp) kan inneholde kreftframkallende stoffer og bidrar til dannelse av bakkenær ozon. NO x (nitrogenoksider) øker risikoen for luftveislidelser (særlig NO 2 ) og bidrar til forsuring og skader på materialer, samt dannelse av bakkenær ozon. Partikler (svevestøv) øker risikoen for luftveislidelser. Euro 1 Euro 2 Euro 3 Euro 4 Euro 5 Euro 6 jul.92 jan.96 jan.00 jan.05 sep.09 sep.14 Bensindrevne biler CO 3,16 2,2 2,3 1,0 1,0 1,0 HC+NO x 1,13 0,5 NO x 0,15 0,08 0,06 0,06 HC 0,2 0,1 0,1 0,1 Partikler 0,005 0,005 Dieseldrevne biler CO 3,16 2,2 0,64 0,5 0,5 0,5 HC+NO x 1,13 0,7/0,9 0,56 0,3 0,23 0,17 NO x 0,5 0,25 0,18 0,08 Partikler 0,18 0,08/0,1 0,05 0,025 0,005 0,005

3 Også for de tyngre kjøretøyene er luftforurensningskravene gradvis skjerpet. De tillatte utslippene er gjennom de europeiske bestemmelsene redusert med mer enn 90 % siden begynnelsen av 90-tallet. I 2013 vil kravet til NO x -utslipp og partikler bli ytterligere skjerpet. NOx og partikler er de forurensningskomponentene som med dagens nivå har sterkest helsevirkninger. Maksimalt utslipp fra tunge kjøretøy - gram per kwh Euro 1 Euro 2 Euro 3 Euro 4 Euro 5 Euro CO 4,5 4,0 2,1 1,5 1,5 1,5 HC 2,4 1,1 1,1 0,66 0,46 0,46 NO x 8,0 7,0 3,5 3,5 2,0 0,4 Partikler 0,36 0,15 0,10 0,02 0,02 0,007 I figuren nedenfor er utviklingen i kravene for disse to forurensningskomponentene beskrevet grafisk. Figuren viser hvor kraftig kravene er skjerpet fra 1993 da vi fikk Euro 1 til 2009 da vi fikk Euro5 som er nåværende krav. I 2013 kommer det nye, kraftig skjerpede krav som er vist med den hvite ruta nede til venstre i figuren. Kravutviklingen til personbiler likner utviklingen til tunge biler, jf foregående side. Det har imidlertid vært reist tvil om de skjerpede kravene gir de ønskede utslag for NO x og spesielt NO 2. Både i Norge og i andre land er det foretatt målinger langs veiene som ikke viser utslippsreduksjoner i takt med de skjerpede kravene. I en spørretime på Stortinget i oktober 2011 uttaler miljøvernministeren i den forbindelsen. «Det er ofte slik at ulike miljøhensyn står opp mot hverandre og ikke lett forenes samtidig. Og det er riktig, som Amundsen sier, at man når det gjelder klimagassutslipp, er best tjent med at folk går over fra bensinbiler til dieselbiler, samtidig som dieselbiler gir lokale miljøproblemer, ikke minst for astmatikere, som følge av NO x, og spesielt NO 2, som er en slags undergruppe av NO x. Dette dilemmaet har vært klart hele tiden, det var klart da regjeringen la fram sine avgifter for en del år tilbake, og det er klart i dag. Det nye som har skjedd i mellomtiden, er at det viser seg at de testmetodene som EU har utviklet, og som Norge har basert sin politikk på, klart har undervurdert NO 2 -utslippene. EUs testmetoder er rett og slett ikke riktige, testene gir mindre utslag enn de reelle utslagene når bilene finnes der ute i virkeligheten. Jeg skal ikke si hvorfor, det kan være at testene ikke tar nok hensyn til kulde, til den reelle driften av motorene eller mange andre faktorer, men iallfall var beslutningene basert på testutslag som i dag har vist seg i den tunge tingen som heter virkeligheten ikke å stemme. Det er bakgrunnen for den forsiktige omleggingen i retning av å få til mindre NO 2 -utslipp.» Den nye NOx-avgiften regjeringen har foreslått baseres på de utslippstallene som Miljøvernministeren mener er gale, og vi er ikke kjent med at det er foreslått alternativer målemetoder fra Norge.

4 Bedre biler - drivstofforbruk Det er en direkte sammenheng drivstofforbruket og CO 2 - utslippene. Bruk av en liter bensin frigjør 232 g CO 2 og en liter diesel 266 g. I figuren til høyre er de historiske tallene hentet fra Opplysningsrådet for Veitrafikken og utslippene for 2011 gjelder til og med august. I gjennomsnitt er utslippene hittil i år 135 gram per kilometer. I 2001 var utslippene 183 gram per kilometer for nye personbiler. EU har som mål at utslippene fra nye biler skal reduseres til 130 gram for perioden 2012 til 2015 og til 95 gram per kilometer i gram per kilometer tilsvarer et bensinforbruk på 0,41 liter per mil og 0,36 liter for diesel. Klimakur 2020, en offentlig utredning fra 2010, hevdes det at det er nødvendig med innslag av en del nullutslippsbiler i 2020 for å nå et slikt mål. Totalt Bensin Diesel Reduksjonen i drivstofforbruket skyldes flere forhold. I Norge førte omleggingen av engangsavgiften per 2007 til at overgangen fra bensindrevne biler til dieseldrevne gikk raskere, jf figuren til høyre. Det var imidlertid en sterk dreining av etterspørselen i retning av personbiler også før avgiftsomleggingen. Andre faktorer er bilfabrikkenes arbeid for å møte EU-kravene om Nye personbiler i prosent etter drivstofftype redusert drivstofforbruk og de raskt stigende drivstoffprisene grunnet økende råoljepris. Europa 80 Brent Spot Price økte fra 24,57 $ i 2001 til 117,66 $ 70 i juli Bensin Diesel 50 Europa bestemmer hvilke biltyper nordmenn kan velge 40 Norge er et lite bilmarked og vi har små muligheter 30 til å påvirke bilprodusentene. I praksis kan vi velge blant de bilene bilprodusentene tilbyr i Europa. 20 Noen spesialtilpasninger gjøres imidlertid til norske forhold, jf vår spesielle avgiftsdefinisjon av varebiler. Dersom Norge vil påvirke produksjonsstandarden for nye biler, må vi få tilslutning fra Europa. Når Europa stiller nye krav til bilene for eksempel med hensyn til forurensningsutslipp eller drivstofforbruk, imøtekommer bilprodusentene kravene.

5 DRIVSTOFFAVGIFTENE NBF mener at så lenge Norge i europeisk sammenheng har svært høye drivstoffavgifter, må ytterligere økninger unngås. Hvis bensin- og autodieselavgiften skal tilpasses relativt, må det skje ved en senkning av bensinavgiften. Veibruksavgiftene I avgiftspropposisjonen for 2011 ble det innført et nytt begrep, veibruksavgift på drivstoff, som er summen av det som har vært benevnt som bensinavgift og autodieselavgift. Særavgiftsutvalget mente på prinsipielt grunnlag at alle trafikanter bør betale avgift som tilsvarer de eksterne marginale kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og utslipp til luft. Dette samsvarer med hva Finansdepartementet har lagt til grunn. Særavgiftsutvalget sluttet seg til ECONs (2003) vurderinger av størrelsen på veibruksavgiften, dvs at avgiften på bensin er i samsvar med marginalkostnadene. Mens avgiften på autodiesel er for lav spesielt for tyngre kjøretøy. Prop. 1 LS ( ) Veitrafikken påfører samfunnet kostnader i form av ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp. Veibruksavgiftene på bensin og autodiesel har til hensikt å stille brukeren overfor de eksterne kostnadene knyttet til veibruk som bruk av motorkjøretøy medfører, eksklusive utslipp av CO 2 som prises gjennom CO 2 - avgiften. Dette er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale, og vil redusere omfanget av de uønskede effektene som bruk av kjøretøy medfører. Særavgiftsutvalget mente på prinsipielt grunnlag at alle trafikanter bør betale avgift som tilsvarer de eksterne marginale kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og utslipp til luft. NOU 2007: 8 Særavgiftsutvalget I en rapport utarbeidet av ECON (2003) sammenliknes de eksterne marginale kostnadene ved transport opp mot avgiftene. Resultatene tyder på at de eksterne marginale kostnadene ved bruk av bensindrevne personbiler i gjennomsnitt ligger på om lag samme nivå som bensinavgiften. Det er da ikke tatt hensyn til kostnadene knyttet til utslipp av klimagasser. For dieseldrevne personbiler er imidlertid de eksterne marginale kostnadene vesentlig høyere enn dieselavgiften. For lastebiler er forskjellen mellom de eksterne kostnadene og avgiftene enda større. De eksterne kostnadene vil variere mellom ulike kjøretøy, og med hvor og når kjøringen finner sted. NBF mener at marginalkostnadsprinsippet for prising av eksterne kostnader er velkjent og godt begrunnet, men når marginalkostnadene varierer så mye som dem gjør ved veibruk, kan bruk av prinsippet føre galt av sted. I Utredning av vegavgift for tunge kjøretøy fra SINTEF i 2010 vises det hvor mye marginalkostnadene varierer. Nedfor er det oppgitt tall for marginalkostnader ved bruk av kjøretøy i vektklassen 3,5 til 7,5 tonn. Veislitasje 0,02 kr per km Ulykker 0,02 0,99 kr per km Forurensning 0,16 0,18 kr per km Støy 0,01 2,15 kr per km Kø 0,00 4,50 kr per km Den laveste marginalkostnaden er således 21 øre per kilometer for denne typen kjøretøy, mens den høyeste er 30 ganger større, dvs 633 øre per kilometer. For personbiler vil både den laveste og den høyeste marginalkostnaden være noe mindre, mens for de tyngste kjøretøyene vil kostnadene være vesentlig høyere. I tillegg til variasjonen i gjennomsnittlige kostnader per kilometer for de ulike bilklassene, varierer kostnadene med alder og størrelse på bilen innen den enkelte klassen. Videre bruker nye biler vesentlig mindre drivstoff enn gamle. Det må også tas hensyn til for at prisingen skal bli riktig. Etter NBFs mening blir marginalkostnadsprinsippet vanskelig å anvende når variasjonene er så store og forhold som kø og støy vektes så tungt i henholdsvis storbyene og storbyene og øvrige tettsteder. Særavgifter kroner per liter - april 2011 Kilde Norsk Petroleumsinstitutt Bensin 95 Autodiesel Nederland 5,65 Storbritannia 5,16 Norge 5,50 Norge 4,21 Hellas 5,34 Sverige 3,97 Storbritannia 5,16 Tyskland 3,67 Tyskland 5,11 Irland 3,66 Sverige 4,82 Tsjekkia 3,53 Belgia 4,79 Frankrike 3,41 Frankrike 4,77 Østerrike 3,41 Finland 4,72 Italia 3,36 Portugal 4,55 Nederland 3,35 Italia 4,46 Hellas 3,33 Danmark 4,45 Belgia 3,21 Slovakia 4,42 Slovakia 3,14 Irland 4,40 Danmark 3,09 Tsjekkia 4,14 Estland 3,07 Østerrike 4,10 Malta 2,99 Malta 3,66 Ungarn 2,94 Luxemburg 3,61 Portugal 2,84 Ungarn 3,60 Finland 2,83 Spania 3,46 Spania 2,70 Litauen 3,39 Kypros 2,66 Slovenia 3,39 Slovenia 2,60 Estland 3,30 Latvia 2,58 Polen 3,27 Polen 2,53 Latvia 2,96 Romania 2,46 Romania 2,93 Bulgaria 2,45 Kypros 2,89 Luxemburg 2,42 Bulgaria 2,83 Litauen 2,36

6 Veibruksavgiftene, og spesielt autodieselavgiften, bør sees i forhold til avgiftsnivået i andre land. I tabellen foran finnes særavgifter på bensin og autodiesel i europeiske land. Norge har den nest høyeste avgiften både for bensin og diesel. Alle land med unntak av Storbritannia har høyere avgifter på bensin enn autodiesel. NBF mener det vil sette norsk transportnæring og norsk næringsliv i en vanskelig situasjon dersom drivstoffavgiftene økes ytterligere. Et riktigere forhold mellom bensinavgiften og dieselavgiften kan Norge oppnå ved å redusere bensinavgiften. Regjeringen varsler en gjennomgang av veiavgiftene i NBF mener at det foruten en vurdering av bensin- og dieselavgiften også må bety en vurdering av CO 2 -avgiften, bompenger og eventuelle veiavgifter. CO 2 -avgiften Klimagassen CO 2 har samme virkning uansett utslippskilde. Finansdepartementet sier at CO 2 -avgiftens formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av CO 2. Etter NBFs mening er ikke utformingen av CO 2 -avgiften i samsvar med formålet. Formålet tilsier at alle utslipp skulle behandles likt avgiftsmessig. Avgiften på bensin er 88 øre per liter hvilket tilsvarer 380 kr per tonn CO 2. På autodiesel er avgiften 59 øre per liter og 222 tonn per tonn CO 2. På tung olje er avgiften 188 kr per tonn CO 2. NBF ser ingen grunn til at bensin skal ha høyere avgifter for CO 2 -utslipp enn autodiesel og andre utslippskilder. NBF mener at CO 2 -avgiften på bensin må reduseres minst til autodieselnivå. Avgiftsproposisjonen for I 2015 skal unntakene fra veibruksavgiften evalueres. I evalueringen skal det legges vekt på statens inntekter, klima- og miljøhensyn og næringslivet i distriktene. Regjeringen har ikke planer om å gjøre endringer i veibruksavgiftene for alternative drivstoff før evalueringen i Omleggingen som her skisseres, vil være i tråd med mange av hovedprinsippene som EU-kommisjonen har gått inn for i forslag til revidert energiskattedirektiv. Det gjelder både harmonisering av avgiftssatsene etter energiinnhold og krav om innfasingen av veibruksavgifter for enkelte alternative drivstoff innen et gitt sluttår. Bompenger og veiavgifter Bompenger ble tidligere brukt unntaksvis til å finansiere hovedveier. Dette er endret, slik at i dag er bompenger en stor finansieringskilde for nye veier. Bompenger brukes også å finansiere andre transportanlegg enn bilveier, for eksempel gang- og sykkelveier, kollektivfelt og jernbane. Etter NBFs mening er bompenger en bilavgift og må som en bruksavgift regnes med sett i forhold til marginalkostnadene ved veibruk. Veiavgift er en avgift som skal bidra til å prise de eksterne marginale som bruken av kjøretøy påfører samfunnet. Bompenger har til hensikt å finansiere vei- og transportprosjekter, mens veiavgifter har til hensikt å regulere trafikken. Per dato er det ikke noen veiavgiftssystemer i bruk i Norge, men samferdselsministeren anbefaler de store byene å iverksette veiavgifter snarest. NBF mener at veiavgifter er bilavgifter på linje med bensin- og dieselavgifter, og innføring av veieavgifter må derfor lede til reduserte veibruksavgifter. Hvis det blir innført veiavgifter i et område må det samordnes med en eventuell bompengeinnkreving, for eksempel ved at bompengeavgiftene varierer over døgnet.

7 ÅRSAVGIFTER Vi har vanlig årsavgift for biler med totalvekt opp til 7,5 tonn. Det er fem forskjellige satser. For bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter er satsen kr og for andre dieselbiler er den kr. For biler over 7,5 tonn har vi vektårsavgift som er delt i en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift for dieselkjøretøy. Innen EU har de aller fleste landene årsavgift for kommersielle kjøretøy, mange med avgiftsgrunnlag basert på vekt, aksler og fjæringssystem. For personbiler har alle utenom 8 land årsavgift. I de aller fleste tilfellene er årsavgiften gradert etter en eller to kriterier, for eksempel vekt, CO2-utslipp og motorvolum. NBF mener at dersom noen bilavgifter må økes, bør årsavgiften velges. OMREGISTRERINGSAVGIFTEN Det er ikke mva på omsetning av brukte biler, men omregistreringsavgift. I 2007 hadde Finansdepartement et forslag om å innføre mva på omsetning av brukte biler. Det ble stoppet pga at bilbransjen/finansieringsselskapene ville tape store penger på leasingbilene. Dessuten ble det argumentert med at privatomsetningen ville ta over markedet. Finansdepartementet peker i avgiftsproposisjonen for 2012 på at omregistreringsavgiften har flere uheldige virkninger og nevner to. «For typiske næringskjøretøy gir de høye avgiftssatsene blant annet insentiver til omsetning utenfor Norge. Avgiften gir også importerte bruktbiler en konkurranse-fordel sammenlignet med tilsvarende bruktbil som omregistreres innenlands. Det har tidligere blitt vurdert å erstatte omregistreringsavgiften med merverdiavgift på avansen ved bruktbilomsetning, men det ble ikke vurdert som hensiktsmessig å gå videre med en slik omlegging se omtale i St.prp. nr. 1 ( ) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.» NBF mener at de høye satsene i omregistreringsavgiften er til hinder for et godt fungerende bruktbilmarked gjennom å dempe omsetningen av biler, spesielt nyere bruktbiler. NBF mener de endringene i omregistreringsavgiften som er gjennomført for 2012 er et skritt i riktig retning. Særlig er den betydelige reduksjonen av avgiftssatsene for næringsbiler positiv. For næringsbiler bør målet være et gebyr for omregistreringen og ikke en inntektsbringende avgift til staten. For kjøretøy med totalvekt under 7,5 tonn mener NBF at det bør settes i gang et utredningsarbeid for å finne riktig nivå og en hensiktsmessig utforming av omregistreringsavgiften. For brukte personbiler omsatt hos merkeforhandlere, dvs relativt nye biler, er den gjennomsnittlige bruttofortjenesten kr. Merverdiavgiften beregnes på grunnlag av avansen, dvs et beløp som også inneholder påkost og garantikostnader. Bruttofortjeneste alene ville gitt en merverdiavgift på til 2125 kr. Det indikerer at omregistreringsavgiftssatsene er betydelig høyere enn en alternativ merverdiavgift.

8 ENGANGSAVGIFTEN Bilene blir stadig bedre både mht forurensning, klimagassutslipp og trafikksikkerhet. Samtidig blir bilparken eldre. NBF mener en raskere utskifting av bilparken er samfunnsnyttig. En gradvis reduksjon av engangsavgiften vil bidra til raskere fornying av bilparken. Myndighetene har i betydelig grad klimarettet engangsavgiften og signalene går på en ytterligere omlegging i den retning. NBF mener en forsiktig klimaomlegging, som ikke påvirker trafikksikkerhetsvirkningene for sterkt, kan gjennomføres. Engangsavgiften beregnes i dag på grunnlag av egenvekt, motoreffekt og CO 2 -utslipp. Etter NBFs vurdering er ikke motoreffekt lenger et brukbart avgiftsgrunnlag. Det er for enkelt å øke motoreffekten gjennom chiptuning. Ofte innebærer det ikke bare en avgiftsunndragelse, men også en svekking av bilens trafikksikkerhets- og forurensningsegenskaper. I 2012 blir satsene for effektavgiften redusert. NBF støtter denne avgiftsreduksjonen og ser på den som et første skritt i for å fjerne effektavgiften. Det er innført en NO x -avgift fra NBF er skeptisk til det nye avgiftselementet. Hvis miljøvernministeren har rett i at utslippsmålingene er feil, legges det avgift på et galt grunnlag. Hvis typegodkjenningsmålingene er riktige, vil Euro 6 kravene lede til en vesentlig reduksjon i NOxutslippene fra dieselbiler og forskjellen mellom bensin- og dieselbiler vil bli svært liten. Bilforhandlerne har behov for gode, stabile og forutsigbare rammevilkår. Endringer i engangsavgiften kan få betydelige virkninger for hvilke nye biler som etterspørres. For eksempel fikk omleggingen av avgiften i 2007 betydelige virkninger for bilforhandlere som hadde et begrenset utvalg av dieselbiler. Engangsavgiften påvirker ikke bare nybilprisene men også bruktbilprisene. NBF mener det må gis avgiftsrefusjon for brukte biler som reeksporteres. Vrakpant Vrakpanten skal sikre at bilvrakene samles inn og behandles på en forsvarlig måte. NBF er enig i dette formålet, men ønsker en vrakpant som også i en viss grad stimulerer til å skifte ut gamle biler med nyere. Det kan gjøres ved å ha en lav eller ingen vrakpant for nyere biler, f.eks. biler opp til 8 år gammel. Deretter lar en vrakpanten stige i noen år, før den igjen trappes ned mot et nivå som sikrer innlevering av bilvrak.

Bilavgifter. Studiebesøk fra det danske Folketings skatteutvalg. Oslo, SAU Alm.del Bilag 115 Offentligt. Norwegian Ministry of Finance

Bilavgifter. Studiebesøk fra det danske Folketings skatteutvalg. Oslo, SAU Alm.del Bilag 115 Offentligt. Norwegian Ministry of Finance Skatteudvalget Engelsk mal: Startside 2016-17 SAU Alm.del Bilag 115 Offentligt Norwegian Ministry of Finance Bilavgifter Studiebesøk fra det danske Folketings skatteutvalg Oslo, 30.01.2017 Disposisjon

Detaljer

Bilavgifter i 2013-budsjettet. BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund

Bilavgifter i 2013-budsjettet. BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund Bilavgifter i 2013-budsjettet BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund 1 Oversikt - anslåtte inntekter for 2013 Bruksavhengige avgifter (drivstoffavgiftene): Veibruksavgiftene 17 mrd. kroner CO

Detaljer

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv 3 Lokal forurensning 3.1 Hva dreier debatten seg om? I flere storbyer kan det vinterstid med kald stillestående luft og inversjon oppstå et problem ved at forurensningsforskriftens grenseverdier for NO

Detaljer

Innst. 223 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:35 S (2010 2011)

Innst. 223 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:35 S (2010 2011) Innst. 223 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:35 S (2010 2011) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft?

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft? Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft? Byutvikling for bedre luft og klima, Trondheim 8. oktober 2012 Harald Aas, Kommunikasjonsleder TØI Bergen 14.januar 2010 Side NO2-verdier Danmarksplass,

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Utslipp fra veitrafikk

Utslipp fra veitrafikk Utslipp fra veitrafikk Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/luftforurensning/lokal-luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Utslipp fra veitrafikk Publisert 12.11.214 av Miljødirektoratet

Detaljer

Bilavgifter i endring

Bilavgifter i endring Bilavgifter i endring Hva betyr økt usikkerhet for forhandler og importør? NBF frokostmøte 12. juni 2014 Eilert Molstad DNB Finans eilert.molstad@dnb.no Hva er politiske signaler, hva er usikkert og hva

Detaljer

Veitrafikk og luftforurensning

Veitrafikk og luftforurensning Veitrafikk og luftforurensning Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Veitrafikk og luftforurensning Publisert 3.5.216 av Miljødirektoratet

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Fra inntektskilde til miljøløsning

Fra inntektskilde til miljøløsning Notat om bilavgifter fra Volvo Personbiler Norge Fra inntektskilde til miljøløsning Volvo Personbiler Norge har et sterkt fokus på våre klimautfordringer. Vårt mål er nullutslipp fra egne biler innen 2025,

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Innst. 278 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:74 S (2011 2012)

Innst. 278 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:74 S (2011 2012) Innst. 278 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument 8:74 S (2011 2012) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik- Olsen,

Detaljer

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det

Detaljer

Rapport. Rapport fra en arbeidsgruppe Avgitt til Finansdepartementet 30. april 2003

Rapport. Rapport fra en arbeidsgruppe Avgitt til Finansdepartementet 30. april 2003 Rapport Rapport fra en arbeidsgruppe Avgitt til Finansdepartementet 30. april 2003 1 INNHOLD 1. ARBEIDSGRUPPENS KONKLUSJONER... 4 2. BAKGRUNN OG MANDAT... 9 3. PRINSIPPER OG HENSYN VED UTFORMINGEN AV BILAVGIFTENE...

Detaljer

SNORRe - Statistics Norway s Open Research Repository

SNORRe - Statistics Norway s Open Research Repository SNORRe - Statistics Norway s Open Research Repository http://brage.bibsys.no/ssb/ Bye B. (2011): Avgifter i samferdselssektoren - hvor egnet er virkemiddelbruken? Radikalt Økonominettverks skriftserie

Detaljer

NOxutslipp. Motoreffekt

NOxutslipp. Motoreffekt www.pwc.no Bilavgifter Avgift på motorvogner mv. A. Engangsavgift Avgiftsgrupper Egenvekt (kg) Motoreffekt (kw) NOxutslipp (mg/km) CO 2 - utslipp (g/km) Slagvolum (cm³ ) Sats per enhet - 2015 Vrakpantavgift

Detaljer

Til Grønn Skattekommisjon Vedlegg 2

Til Grønn Skattekommisjon Vedlegg 2 NOTAT Arkiv nr.: EB/361/marginale kostnader veitransport Dato: 31. mars 2015 Til Grønn Skattekommisjon Vedlegg 2 Marginale kostnader ved veitransport Transportøkonomisk institutt sine oppdaterte beregninger

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

Status fra Europa arbeidet med bilbransjens rammebetingelser

Status fra Europa arbeidet med bilbransjens rammebetingelser Status fra Europa arbeidet med bilbransjens rammebetingelser Bakgrunn Gruppeunntaket fra 2002 hadde forbrukerorientering Gruppeunntaket fra 2013 gir alle muligheter til produsent/importør CECRA "tapte"

Detaljer

NOU 2015: 15. SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon. Lars Erik Borge 9. desember 2015

NOU 2015: 15. SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon. Lars Erik Borge 9. desember 2015 NOU 2015: 15 SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon Lars Erik Borge 9. desember 2015 1 Medlemmer Lars Erik Borge, NTNU Brita Bye, SSB Jørgen Elmeskov, Danmarks Statistik Marianne Hansen,

Detaljer

Lavutslippssoner kan det fungere i Norge? Harald Aas Transportøkonomisk institutt

Lavutslippssoner kan det fungere i Norge? Harald Aas Transportøkonomisk institutt Lavutslippssoner kan det fungere i Norge? Harald Aas Transportøkonomisk institutt Viktige spørsmål: Er det faglig sett en god idé? Er det politisk gjennomførbart? Side 2 Hvorfor er det vanskelig å gjennomføre

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Arbeidsgruppa om Lavutslippssoner Nedsatt våren 2004 - medlemmer fra SD, MD, Oslo, VD Mandat:

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

EMIROAD hvordan få mest mulig nytte av kunnskapen?

EMIROAD hvordan få mest mulig nytte av kunnskapen? Det er gledelig at lastebiler og busser med Euro VI vurderes som veldig bra! Lette dieselbiler med Euro 6 har forhøyet NO x -utslipp under visse forhold Også målt høyt NO x -utslipp på et par bensinbiler,

Detaljer

Synspunkter på bilavgiftssystemet

Synspunkter på bilavgiftssystemet Synspunkter på bilavgiftssystemet Utredning fra NHO Som en oppfølging av Næringslivets klimapanels rapport fra desember 2009, satte NHO i gang et videre arbeid om fremtidig innretning på bilavgiftene.

Detaljer

Ressurseffektivitet i Europa

Ressurseffektivitet i Europa Ressurseffektivitet i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/ressurseffektivitet-i-europa/ Side 1 / 5 Ressurseffektivitet

Detaljer

Bruktpriser og statsbudsjettet

Bruktpriser og statsbudsjettet Bruktpriser og statsbudsjettet Forutsigbarhet eller politisk hasard? Bilkonferanse 18. november 2014 Eilert Molstad DNB Finans eilert.molstad@dnb.no Politiske signaler Grønne skatter (bilavgifter, bompenger)

Detaljer

Medlemsmøte BIL. 22. november 2012

Medlemsmøte BIL. 22. november 2012 Medlemsmøte BIL 22. november 2012 Agenda 17.00 Velkommen Lars-Erik Årøy, president BIL 17.10 Bilavgifter i Statsbudsjettet 2013 Kjetil Lund, statssekretær Finansdepartementet Spørsmål svar 17.45 Bilbransjen

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff

Detaljer

Alternative systemer for beregning av engangsavgift på personbiler

Alternative systemer for beregning av engangsavgift på personbiler Sammendrag: TØI rapport 434/1999 Forfattere: Trond Jensen Knut Sandberg Eriksen Oslo 1999, 31 sider Alternative systemer for beregning av engangsavgift på personbiler Dagens system for engangsavgift på

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene

Detaljer

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Deres dato: Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 16. juni 2014 13/5470 EB/361 bilavgifter fin 21. juli 2014 Innspill til helhetlig gjennomgang

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Fart og ulykker Hvorfor tiltak mot fart?

Fart og ulykker Hvorfor tiltak mot fart? Resultatkonferanse, Oslo 10 juni 2015 Fart og ulykker Hvorfor tiltak mot fart? Arild Ragnøy Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene

Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene Sammendrag: Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene TØI rapport 1216/2012 Forfatter(e): Harald Aas, Rolf Hagman, Silvia Olsen, Jardar Andersen, Astrid Amundsen Oslo 2012 80 sider I flere

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

85g CO 2 per kilometer i 2020 Er det mulig?

85g CO 2 per kilometer i 2020 Er det mulig? Sammendrag: 85g CO 2 per kilometer i 2020 Er det mulig? TØI rapport 1264/2013 Forfatter(e): Erik Figenbaum, Gunnar Eskeland, Jonathan Leonardsen og Rolf Hagman Oslo 2013 110 sider Ved å legge om engangsavgiften

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Innst. 328 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen. Samandrag. Merknader frå komiteen. Dokument 8:77 S (2012 2013)

Innst. 328 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen. Samandrag. Merknader frå komiteen. Dokument 8:77 S (2012 2013) Innst. 328 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen Dokument 8:77 S (2012 2013) Innstilling frå finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad,

Detaljer

14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Finn H Amundsen, tidligere styreleder for RISIT

14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Finn H Amundsen, tidligere styreleder for RISIT 14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Finn H Amundsen, tidligere styreleder for RISIT 1 Drepte i transportulykker 1970-2015 600 500 Kilder: SSB, Sjøfartsdir, SVV 400 300 200 100 0 1970 1975

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON SAMMENDRAG 24 private og offentlige virksomheter i Trondheim fra 8 ulike bransjer deltok i perioden mai oktober 2014

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

Innst. S. nr. 188. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:45 (2007-2008)

Innst. S. nr. 188. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:45 (2007-2008) Innst. S. nr. 188 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:45 (2007-2008) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen,

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Bilgenerasjonsmodell versjon 1

Bilgenerasjonsmodell versjon 1 TØI rapport 427/1999 Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 1999, 54 sider Bilgenerasjonsmodell versjon 1 Sentrale samferdselspolitiske problemer er knyttet til utviklingen i bilparkens omfang og sammensetning.

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

En vurdering av særavgiftene

En vurdering av særavgiftene En vurdering av særavgiftene Særavgiftsutvalget Pressekonferanse 22. juni 2007 Brita Bye, Forskningsleder Disposisjon Mandatet Kort om NOU-en Hva er særavgifter? Utvalgets vurderinger og forslag til endringer

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

Grønn skattekommisjon v/skatteøkonomisk avdeling Postboks 8008 Dep 0030 Oslo. postmottak@fin.dep.no

Grønn skattekommisjon v/skatteøkonomisk avdeling Postboks 8008 Dep 0030 Oslo. postmottak@fin.dep.no Grønn skattekommisjon v/skatteøkonomisk avdeling Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres dato: Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 361/EB Grønn skattekommisjon 27. mars 2015 postmottak@fin.dep.no Synspunkter til

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014.

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014. 8 Nyttetrafikken 8.1 Hva dreier debatten seg om? Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover.

Detaljer

med nåværende tonnpris på diesel på 207 kroner, versus en potensiell tonnpris på 354 kr får man en inntektsdifferanse på ca 720 mill kroner.

med nåværende tonnpris på diesel på 207 kroner, versus en potensiell tonnpris på 354 kr får man en inntektsdifferanse på ca 720 mill kroner. Finansdepartementet v/finansminister Kristin Halvorsen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo 21.02.2008 Skriftlig innspill til møtet om Grønn skatteveksling Her kommer vårt skriftlige innspill om hvordan avgiftssystemet

Detaljer

6. Forskning og utvikling i bilbransjen

6. Forskning og utvikling i bilbransjen 6. Forskning og utvikling i bilbransjen Hva dreier debatten seg om? Veitrafikken bidrar til trafikkskader og til lokal og global forurensning. I samfunnsdebatten blir det vanligvis pekt på at løsningen

Detaljer

Forslag om sentral forskrift om lavutslippssone for biler alminnelig høring

Forslag om sentral forskrift om lavutslippssone for biler alminnelig høring Elektronisk på https://www.regjeringen.no/no/dokument /hoyringar/id1763/?ownerid=791 Forslag om sentral forskrift om lavutslippssone for biler alminnelig høring Det vises til Samferdselsdepartementets

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Samferdselsdepartementet Boks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/10328

Samferdselsdepartementet Boks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/10328 Samferdselsdepartementet Boks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, 05.10.2015 Deres ref.: 15/439 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/10328 Saksbehandler: Vilde Haarsaker Svar på høring om implementering av Europarlaments-

Detaljer

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr.

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr. KARTLEGGINGSVERKTØY FOR REGNING DEL 1 1 Del 1 Oppgave 1 20 Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr Oppgave 2 1 Du skal gå tur rundt et område

Detaljer

Saksframlegg. Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff

Saksframlegg. Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff Saksframlegg Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff Arkivsak.: 12/724 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar rapporten Prosjekt Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff sluttrapport

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l NOTAT Dato: 13. april 216 Salg av drivstoff til

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Møte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF

Møte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Møte i NVF miljøutvalg 2009 -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Dette er NLF Nærings- og arbeidsgiverorganisasjon Ca 4 000 medlemsbedrifter Hovedkontor i Oslo 11 distriktskontorer

Detaljer

Engangsavgiften på kjøretøy

Engangsavgiften på kjøretøy Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for petroleumsteknologi og geofysikk TPG 4140 Naturgass Engangsavgiften på kjøretøy - forslag til bruk av CO 2 - komponent og mulige effekter av

Detaljer

Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK

Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK Trafikksikkerhetseffekter av streknings-atk (SATK) Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK 3-4 juni 2015 Arild Ragnøy, Vegdirektoratet, Norge Streknings-ATK. Slik virker det 02.06.2015 19. Trafikksikkerhetseffekter

Detaljer

Forordning (EF) nr. 561/ Artikkel Denne forordning får anvendelse på:

Forordning (EF) nr. 561/ Artikkel Denne forordning får anvendelse på: Forordning (EF) nr. 561/ 2006 Artikkel 2 1. Denne forordning får anvendelse på: a) godstransport på vei med kjøretøyer der største tillatte totalvekt, medregnet vekten av tilhenger eller semitrailer, overstiger

Detaljer

Kapittel 1 - sum kjøretøyer, grupper av kjøretøyer 19. Tabellnr Tabelltekst Side

Kapittel 1 - sum kjøretøyer, grupper av kjøretøyer 19. Tabellnr Tabelltekst Side Innholdsfortegnelse Kapittel 1 - sum kjøretøyer, grupper av kjøretøyer 19 Kapittelkommentarer, kapittel 1 20 1.1 Bestand 1.1.1 Kjøretøybestanden 1899-2012 21 1.1.2 Kjøretøyer pr. 31/12 2001-2012. Sammendrag.

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Synspunkter på bilavgiftssystemet

Synspunkter på bilavgiftssystemet Synspunkter på bilavgiftssystemet Rapport fra NHO Innhold Forord... 03 Sammendrag... 04 1 Problemstilling... 08 2 Prinsipielt utgangspunkt... 09 2.1 Effektive bruksavhengige avgifter... 09 2.2 Fiskale

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Arkivnr. 06/4097 SØ 27.06. 2007 EB/36 Høring NOU 2007 brev 19. oktober 2007

Arkivnr. 06/4097 SØ 27.06. 2007 EB/36 Høring NOU 2007 brev 19. oktober 2007 Bransjeforeningen for markedsførende olje- og energiselskaper Finansdepartementet Skatteøkonomisk avdeling Postboks 8008 Dep. FINANSDE;'A DTENIENTET 0030 Oslo \.',', r' «yq `- - 4Z Arkivnr. o i Z Deres

Detaljer

BIL s avgiftsstrategi. Status pr

BIL s avgiftsstrategi. Status pr BIL s avgiftsstrategi Status pr 20.4. 2010 BIL vil gradvis flytte minst 25 prosent fra kjøp til bruk innen 2015 BIL vil flytte avgifter fra kjøp til bruk. Det vil redusere CO 2 - utslippene gjennom økt

Detaljer

BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT?

BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT? Den norske gasskonferansen, 25. mars 2015 BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT? Kristine Fiksen, Partner, VI HAR SETT PÅ MULIGHETEN FOR Å INNFØRE MILJØVENNLIGE TUNGE KJØRETØY FOR KLD Kort

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

Rapport fra NHO. Synspunkter på bilavgiftssystemet

Rapport fra NHO. Synspunkter på bilavgiftssystemet Rapport fra NHO Synspunkter på bilavgiftssystemet Forord Transportsektoren står for en tredel av klimagassutslippene i Norge, og transportsektoren utgjør 65 % av utslippene utenfor kvotepliktig sektor.

Detaljer

Innenlands godstransport etter transportmåte, Millioner tonn. Lufttransport Sjøtransport Jernbanetransport Veitransport

Innenlands godstransport etter transportmåte, Millioner tonn. Lufttransport Sjøtransport Jernbanetransport Veitransport 8. Nyttetrafikk Hva dreier debatten seg om? Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover.

Detaljer

Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 23. april 2012

Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 23. april 2012 Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 26.1.2017 KOMMISJONSBESLUTNING 2017/EØS/6/43 av 23. april 2012 om annen serie med felles sikkerhetsmål for jernbanesystemet [meddelt under nummer

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

* Ang ytterdører/ innerdører: Vi har flere ganger rapportert til SSB om vår mistanke om feil i importstatistikken.

* Ang ytterdører/ innerdører: Vi har flere ganger rapportert til SSB om vår mistanke om feil i importstatistikken. Store variasjoner Tja, så hvordan går markedet? Vi ser jo helst at en graf som viser den økonomiske utviklingen har samme form som en trapp. Dessverre har ikke dette vært tilfelle i år. Det var en tung

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ?

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ? Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217? v/sigurd Løtveit Statens vegvesen, Vegdirektoratet Målhierarkiet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217 1.

Detaljer

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken Sammendrag: NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken TØI rapport 1410/2015 Forfattere: Elise Caspersen og Inger Beate Hovi Oslo 2015 35 sider Analysen i denne

Detaljer

MILJØINSENTIVER I ENGANGSAVGIFTEN

MILJØINSENTIVER I ENGANGSAVGIFTEN ZERO MILJØINSENTIVER I ENGANGSAVGIFTEN ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no OPPDRAGSNR. A083671-017 VERSJON UTGIVELSESDATO UTARBEIDET KONTROLLERT 2

Detaljer

Rapport 2009-096. Virkemidler for introduksjon av elog hybridbiler

Rapport 2009-096. Virkemidler for introduksjon av elog hybridbiler Rapport 2009-096 Virkemidler for introduksjon av elog hybridbiler Econ-rapport nr., Prosjekt nr. 5Z090075 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-092-4 JMS/KFI/KGB/kki, KIB, 9. oktober 2009 Offentlig Virkemidler

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312D0226.tona OJ L 115/12, p. 27-34 COMMISSION DECISION of 23 April 2012 on the second set of common safety targets as regards the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE) KOMMISJONSBESLUTNING av 23.

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

Utredning av veiavgift for tunge kjøretøy

Utredning av veiavgift for tunge kjøretøy Utredning av veiavgift for tunge kjøretøy Bompengekonferansen 2009 Statens vegvesen 8. Oktober 2009 1 Bakgrunn Varslet i St.prp. nr.1 (2008-2009) Skatte-, avgifts-, og tollvedtak at Finansdepartementet

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak: Saknr. 15/8497-4 Saksbehandler: Grethe Blystad Høring - Utkast til endring i yrkestransportloven - hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen

Detaljer