Engangsavgiften på kjøretøy

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Engangsavgiften på kjøretøy"

Transkript

1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for petroleumsteknologi og geofysikk TPG 4140 Naturgass Engangsavgiften på kjøretøy - forslag til bruk av CO 2 - komponent og mulige effekter av dette Skrevet av Elin Espeland Halvorsen Trondheim, november 2006

2 Sammendrag Engangsavgiften for kjøretøy er en avgift som har til hensikt å skaffe staten inntekter. Denne har tidligere blitt beregnet ut fra komponentene slagvolum, egenvekt og motoreffekt. I regjeringens forslag til statsbudsjett 2007 foreslås det at slagvolum byttes ut med en CO 2 komponent ved beregning av engangsavgiften. Hensikten med dette er å oppfordre nordmenn til å gå til innkjøp av mer miljøvennlige kjøretøy. I denne oppgaven diskuteres det rundt hvilke effekter en slik avgiftsendring kan medføre. Avgiftsendringen vil ha effekt på kjøpsprisen til kjøretøy, og dette vil igjen kunne endre kjøpsmønsteret til nordmenn som skal kjøpe bil. I første omgang vil dieseldrevne biler bli favorisert fremfor bensindrevne biler grunnet dieseldrevne bilers lavere utslipp av CO 2. Mindre biler med lavere drivstofforbruk vil også være vinnere under det foreslåtte avgiftssystemet siden lavt drivstofforbruk vil gi lavt CO 2 utslipp. Det er ikke i noen særlig grad tatt hensyn til kjøretøy som går på ukonvensjonelle drivstoff i forslaget til endring. I hovedsak vil CO 2 komponenten for disse kjøretøyene også beregnes direkte ut fra kjøretøyenes CO 2 utslipp. Unntaket er biodrivstoff. Dette vil medføre at kjøretøy som går på drivstoff som regnes som mer miljøvennlig, som for eksempel naturgass, ikke vil bli prioritert. Regjeringens forslag til endring i beregningsgrunnlaget til engangsavgiften vil etter all sannsynlighet ikke føre med seg mye positivt for miljøet. Det er antatt at antall dieselbiler på norske veier vil øke, og med dette vil muligens CO 2 utslipp fra veitrafikken reduseres noe, mens man vil få et høyere utslippsnivå av NO x og partikler. I tillegg til de negative effektene et økt utslippsnivå av NO x og partikler vil ha på miljøet, vil det også gjøre det vanskelig for Norge å innfri de utslippsreduksjoner landet har forpliktet seg til å gjennomføre gjennom ratifiseringen av Gøteborgprotokollen. II

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1 2. Bakgrunnsinformasjon Veitrafikk og forurensning til luft Internasjonale avtaler og Norges forpliktelser Engangsavgiften på kjøretøy og regjeringens forslag til endringer Hva er et miljøvennlig kjøretøy? 6 3. Mulige effekter av en omlegging av dagens engangsavgift Mediadebatten Mulig effekt på miljøet Bruk av ukonvensjonelt drivstoff 9 4. Diskusjon Konklusjon 12 REFERANSER 13 TABELLER 16 FIGURER 18 Vedlegg 1: Utslipp fra forskjellige typer drivstoff 24 Utslipp fra personbiler 24 III

4 1. Innledning 6. oktober 2006 la den norske regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett Et av punktene omhandlet omlegging av de norske bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning. I henhold til regjeringens forslag ønsker man da å inkludere CO 2 utslipp som et av beregningsgrunnlagene til engangsavgiften [1]. I praksis vil dette innebære at nye biler som slipper ut lite CO 2 vil kunne bli billigere mens nye biler med høyere utslipp av CO 2 vil kunne bli dyrere enn hva de er per dags dato. Veitrafikken er skyldig i store mengder utslipp til luft, både når det gjelder klimagasser som CO 2, og andre utslipp som NO x og partikler. Norge har inngått internasjonale avtaler hvor landet forplikter seg til å redusere utslipp av klimagasser og gasser som fører til luftforurensning. For å klare å innfri disse forpliktelsene må veitrafikken ta sin del av reduksjonene. Vil et nytt avgiftssystem basert på utslipp av CO 2 gi riktige incentiver og føre med seg de ønskede utslippsreduksjoner? Hvilken effekt vil en slik avgiftsberegning kunne ha på andre utslipp fra den norske transportsektoren? I denne oppgaven vil regjeringens forslag til omlegging av bilavgifter bli diskutert. Viktige temaer er hvilke effekter en slik omlegging av avgifter vil kunne ha på utslipp fra den norske veitrafikken, hvordan miljøstatusen langs Norges veier vil kunne endres samt hvilken effekt en slik omlegging vil kunne ha for naturgass som en alternativ drivstoffkilde til bensin og diesel i den norske veitrafikken. Det er i hovedsak personbilproblematikken oppgaven tar for seg, siden man for næringskjøretøy kun betaler en prosentdel av engangsavgiften for personbiler. 1

5 2. Bakgrunnsinformasjon 2.1 Veitrafikk og forurensning til luft Veitrafikken er en av hovedkildene til utslipp av klimagasser og den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. Den gjør seg skyldig i flere ulike typer utslipp. I Statens forurensningstilsyns rapport Utslipp fra veitrafikk i Norge [3] videreutvikles metodikken for beregning av nasjonale tall for utslipp til luft fra veitrafikken. Da beregnes utslipp av svoveldioksid (SO 2 ), nitrogenoksider (NO x ), flyktige organiske forbindelser (NMVOC), karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), ammoniakk (NH 3 ), karbonmonoksid (CO), bly (Pb) samt svevestøv/partikler (PM 10, PM 2,5 ) fra den norske veitrafikken. Når det gjelder utslipp fra veitrafikken, er det CO 2, NO x og partikler som skaper de største problemene. Nedenfor er disse beskrevet nærmere. Karbondioksid er en drivhusgass som dannes ved forbrenning av kullholdig materiale som kull, gass og olje. Man kan redusere utslipp av CO 2 ved å forbrenne brensel med mindre karbon per energienhet. Blant hydrokarboner er det metan (CH 4 ) som vil gi minst utslipp av CO 2. Metan er hovedkomponenten i naturgass. Som drivhusgass er det stor enighet i at økt utslipp av CO 2 er en kilde til at middeltemperaturen på jorden stiger, og at utslippene av gassen er et globalt miljøproblem. [2] Blant nitrogenoksider regnes nitrogenoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ). Lystgass (N 2 O) tas av og til med i fellesbetegnelsen nitrogenoksider, men denne gassen skiller seg fra NO og NO 2 ved at det er en klimagass, og således har samme skadevirkninger som CO 2. Veitrafikken sto i 2004 for fire prosent av Norges totale utslipp av lystgass [25]. Nitrogenoksider dannes ved at oksygen og nitrogen reagerer med hverandre i en forbrenningsprosess. Av NO og NO 2 er NO 2 den mest problematiske for miljøet, og vil kunne gi en negativ helseeffekt. Normalt friske mennesker vil tåle en høy NO 2 forurensning, mens gassen vil kunne føre til mindre motstand mot infeksjoner, økt sykelighet samt gi økt hoste og bronkitt hos sårbare grupper [5]. NO x vil også bidra til forsuring av jord og vann, samt øke dannelsen av bakkenær ozon. [2] Svevestøv kan eksempelvis være mikropartikler av sot som frigjøres og går ut i luften. Hovedkildene for denne type forurensning er vedfyring og veitrafikk (eksos). PM 10 angir 2

6 partikler med en diameter på mindre enn 10 μm. Partikler med en diameter på mer enn 10 μm antas å ikke ha noen helsemessig betydning siden disse ikke vil være innhalerbare for mennesker. Eksponering for PM 10 fører til økt risiko for hoste, bronkitt og bihulebetennelse. Partikler med diameter mindre enn 2,5 μm (PM 2,5 ) har en enda større negativ helsemessig effekt ved at disse også kan føres helt ned i nedre luftveier og lungeblærer. [2], [5] I figur 7 9 vises målinger av henholdsvis PM 2,5, PM 10 og NO x i lufta på Elgeseter gate i Trondheim et tilfeldig valgt døgn (22 timer) i oktober Hovedkilden til de målte verdiene er trolig veitrafikken. Som man ser er målt verdi avhengig av tid på døgnet, hvor morgentrafikken helt tydelig gir dårligere luftkvalitet. Luftkvaliteten vil også være avhengig av årstid, spesielt vil bruk av piggdekk og vedfyring øke forurensningen om vinteren. Tabell 3 gir en oversikt over varslingsklasser i henhold til konsentrasjonen av PM 2,5, PM 10, NO 2 og SO 2 i lufta. Disse varslingsklassene brukes for å gi status på luftforurensningen i Norges byer på et gitt tidspunkt. Det høyeste nivået av en komponent angir statusen til lite forurenset, noe forurenset, mye forurenset eller svært forurenset i henhold til sammenhengene i tabellen. Figur 10 viser antall overskridelser over tillatt verdi av PM 10 i gaten år Man ser av figuren at typiske overskridelser vil finne sted i vinterhalvåret. Elgeseter gate har gjennomgangstrafikk, samt flere boligblokker med leiligheter som er vendt mot trafikken. Gaten er en av de mest forurensede gater i Norge. Utslippene fra veitrafikken vil være avhengig av sammensetningen av kjøretøy, hvor ren teknologi kjøretøyene har, deres størrelse, hvilket drivstoff som brukes o.l. Vedlegg 1 gir en oppsummering av noen av resultatene fra en rapport utarbeidet av Vestlandsforskning i Her sammenligner man utslipp av klimagasser (N 2 O, CO 2, CH 4 ) og lokale utslipp (da hovedsakelig NO x ) fra ulike drivstoff som kan brukes av kjøretøy. Av resultatene ser man at utslippene vil være avhengig av hvor rent et drivstoff er. For utslipp av klimagasser kommer bensin dårligst ut mens diesel og naturgass omtrent står for like store mengder utslipp. Når det gjelder utslipp av NO x, står helt klart naturgass frem som et renere drivstoff enn diesel og bensin. Merk at i tabell 4 fremstår bensin som det drivstoff som har høyest utslipp av NO x. Dette er ikke tilfelle for dagens personbiler, hvor diesel vil være det drivstoffet med høyest NO x utslipp. Årsaken til at disse verdiene forekommer i tabell 4 er at verdiene er beregnet for år 2010, hvor man antar at dieselmotorer kan opprettholde de samme avgasskrav for NO x som gjelder for bensin. 3

7 2.2 Internasjonale avtaler og Norges forpliktelser Norge har ratifisert to internasjonale avtaler som stiller krav til utslipp til luft; Kyotoprotokollen som omhandler klimagasser som karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), dinitrogenoksid (N 2 O) og hydrofluorkarboner (HFK), og Gøteborgprotokollen som regnes som den mest avanserte internasjonale miljøavtalen hittil og tar for seg gasser som fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse [6]. I desember 1997 ble Kyotoprotokollen vedtatt i Kyoto i Japan. Innholdet i protokollen tar for seg industrilandenes utslipp av klimagasser, og målet er at de samlede utslipp av de viktigste klimagassene skal reduseres til under fem prosent av 1990-nivået i perioden 2008 til Protokollen trådte i kraft fra 16. februar 2005 og per 18. april 2006 hadde 163 land ratifisert avtalen, deriblant Norge [7]. Norges forpliktelser i henhold til avtalen er å ikke øke landets CO 2 utslipp med mer enn en prosent i forhold til utslippsnivået i 1990 i den nevnte perioden 2008 til Dette betyr at utslippet i perioden ikke skal overstige 52,5 millioner tonn CO 2 ekvivalenter [8]. Figur 2 viser utviklingen av Norges utslipp av klimagasser fra Av figuren ser man at Norges utslipp per i dag ligger i overkant av dette målet, og det kan dermed bli vanskelig å nå. Foreløpige tall fra 2005 viser at det totale nasjonale utslippet av klimagasser lå på 54 millioner tonn CO 2 ekvivalenter [9]. Av figur 1 ser vi at omlag 80 prosent av Norges klimagassutslipp er av type karbondioksid (CO 2 ). CO 2 er dermed den største bidragsyteren til landets utslipp av klimagasser. Figur 5 viser utslippet av CO 2 fordelt på kilde (tall fra 2004). Figuren viser at veitrafikken står for ca. 23 prosent av de totale utslipp av CO mai 2005 trådte Gøteborgprotokollen i kraft. De land som har undertegnet protokollen forplikter seg til store utslippsreduksjoner i forhold til utslippsnivå i 1990 frem mot år Protokollen omhandler utslipp av svoveldioksid (SO 2 ), nitrogenoksider (NO x ), ammoniak (NH 3 ) og NMVOC (flyktige organiske forbindelser). Tabell 1 gir en oppsummering av Norges forpliktelser i henhold til protokollen. I forhold til 1990 nivå har Norge forpliktet seg til å redusere utslippet av SO 2 med 58 prosent, NO x med 29 prosent, NH 3 kan økes med nesten 13 prosent og utslipp av NMVOC må reduseres med 35 prosent [6]. Figur 3 og figur 4 gir nasjonale utslipp av henholdsvis NO x og SO 2 i årene 1985 til Av figurene ser man at utslippene av SO 2 har blitt redusert i henhold til 1990 nivået, men det er fortsatt litt igjen før reduksjonsforpliktelsene er innfridd. Når det gjelder NO x, har det kun vært en liten nedgang siden 4

8 1990, og det må nok drastiske tiltak til før Norge klarer å nå sine forpliktelser i henhold til Gøteborgprototokollen. 2.3 Engangsavgiften på kjøretøy og regjeringens forslag til endringer Engangsavgiften på kjøretøy har til hensikt å skaffe staten inntekter. Per i dag beregnes denne avgiften ut fra de tre komponentene slagvolum, egenvekt og motoreffekt. I systemet for beregning av avgiften er næringskjøretøy forsøkt skjermet ved at det for slike blir betalt en prosentandel av engangsavgiften for tilsvarende personbil. Avgiften er laget med utgangspunkt i kjøretøy som går på konvensjonelt drivstoff (bensin og diesel), noe som tilsier at biler som benytter annet drivstoff, som for eksempel elbiler og hybridbiler, behandles særskilt. [10] I tilleggsnummeret til statsbudsjettet 2006 hevdes det at regjeringen tar sikte på å endre bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning i 2007-budsjettet [11]. Dette kommer blant annet frem i et avsnitt om miljøutfordringene Norge står ovenfor, og de internasjonale forpliktelsene Norge har inngått. Da regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett 6. oktober 2006, har regjeringen tatt dette videre og laget et forslag til ny måte å beregne engangsavgiften for kjøretøy på. Forslaget innebærer å bytte ut slagvolum som beregningsgrunnlag med CO 2 utslipp. Hensikten med dette skal være å motivere nordmenn til å gå til anskaffelse av kjøretøy som har et lavere CO 2 utslipp. Forslaget til omlegging inkluderer også en mindre lettelse i engangsavgiften for nye personbiler. Om forslaget går igjennom, vil det tre i kraft fra 1. januar [1] Omleggingen av engangsavgiften menes av regjeringen å være det første skrittet i retning av et mer miljøvennlig bilavgiftssystem som man oppfordret til i tilleggsnummeret til statsbudsjettet Regjeringen presiserer at de tenker å foreslå en miljødifferensiering av årsavgiften i forbindelse med neste statsbudsjett (2008). I en slik miljødifferensiering kan det for eksempel taes utgangspunkt i hvilke EURO-krav 1 kjøretøyet oppfyller [1]. 1 EURO-kravene stiller krav til kjøretøyprodusenter. De spesifiserer en maks grense for utslipp av partikler (PM), og NO x. Det har stadig vært stillet strengere krav, og EURO 5 standarden blir implementert fra Se for øvrig figur 11 for sammenstilling av EURO 2 EURO 5 krav. 5

9 Figur 6 viser hvilken effekt den nye avgiftspolitikken vil ha på prisene til nye personbiler. Av figuren kan man se at engangsavgiften for dieselbiler vil reduseres i forhold til den for bensinbiler. Dette er begrunnet i at dieselbiler har et lavere utslipp av CO 2. En omlegging av engangsavgiften for kjøretøy har vært oppe til diskusjon på Stortinget tidligere. I 2003 ble en rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe i regi av Finansdepartementet lagt frem. I rapporten blir blant annet utbytting av slagvolum med en CO 2 komponent ved beregning av engangsavgiften vurdert. Arbeidsgruppens konklusjon var frarådning av et slikt beregningsgrunnlag. Konklusjonen hadde grunnlag i at omleggingen ville føre til valg av biler med marginalt lavere CO 2 utslipp, mens beregninger viste en økning i antall dieselbiler på bekostning av bensinbiler, hvilket ville medføre noe høyere lokale utslipp fra veitrafikken. Grunnet fremtidig høyere krav til partikkelutslipp (EURO krav), konkluderte arbeidsgruppen med at en CO 2 - komponent ville kunne vurderes på nytt når slike krav ble iverksatt. [10] Tabell 2 gir en oversikt over CO 2 satsene ved beregning av engangsavgiften. Som man ser øker CO 2 satsen mye med økt utslippsnivå; fra 40,20 kr per g/km til 1406,90 kr per g/km for de største CO 2 synderne. For kjøretøy hvor CO 2 utslipp ikke er spesifisert, vil fortsatt slagvolum utgjøre beregningsgrunnlag for engangsavgiften. 2.4 Hva er et miljøvennlig kjøretøy? Hensikten med regjeringens forslag til omlegging av bilavgiftene er å få nordmenn til å skaffe seg mer miljøvennlige biler. I forkant av offentliggjørelsen av forslag til statsbudsjett 2007, bekreftet statsminister Jens Stoltenberg til media at regjeringen jobbet med et nytt bilavgiftssystem som ville bli presentert i statsbudsjettet. Han fastslo at med det nye avgiftssystemet ville miljøvennlige biler komme godt ut.[12] Når en skal vurdere om et kjøretøy er miljøvennlig eller ikke må man i prinsippet ta for seg hele livsløpet til kjøretøyet, det vil si hele forløpet fra kjøretøyet lages til det vrakes, i tillegg til at man må vurdere utslipp og miljøpåvirkninger når kjøretøyets drivstoff blir produsert. Likevel er det bruksfasen de fleste vurderer når man skal avgjøre om kjøretøyet kan betegnes som miljøvennlig eller ikke. Dette fokuset er heller ikke misvisende, siden det er i denne fasen av kjøretøyets livssyklus mesteparten av forurensningen vil foregå. [13] 6

10 Definerer man et miljøvennlig kjøretøy ut fra utslipp i bruksfasen, vil for eksempel biler som bruker konvensjonelt drivstoff som bensin og diesel kunne kalles miljøvennlige dersom de bruker mye mindre drivstoff enn hva som er vanlig for dagens gjennomsnittsbil. I tillegg til slike biler, vil man ha kjøretøy som benytter annen type drivstoff. Dette kan for eksempel være elektrisitetsdrevne biler, biler som går på naturgass, biogass, hydrogen eller såkalte hybridbiler som har mer enn en motor og en energibærer (for eksempel biler som benytter bensin og elektrisitet som drivstoff). [13] 7

11 3. Mulige effekter av en omlegging av dagens engangsavgift 3.1 Mediadebatten I etterkant av offentliggjørelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett 2007, har det i media versert diskusjoner angående hvilken effekt den foreslåtte omleggingen av engangsavgiften vil kunne ha. Regjeringens mål med å ha en CO 2 komponent som beregningsgrunnlag for engangsavgiften er, som allerede nevnt, å få nordmenn til å gå til innkjøp av biler med lavere CO2 utslipp. Med et slikt avgiftsregime vil biler med store utslipp av CO 2 få en høyere pris, og hensikten med det er at man i kjøpsøyeblikket må ta stilling til om man vil betale mer for å kunne forurense mer, eller betale en lavere pris for et mindre forurensende kjøretøy. Omleggingen vil føre til en nedgang i pris for biler som har et lavt drivstofforbruk av bensin eller diesel. [15] I forkant av fremleggelsen av statsbudsjettet for 2007, var det allerede varslet at en omlegging av avgiftssystemet basert på CO 2 utslipp ville komme. Norges Automobil-Forbund (NAF) og Bilimportørenes Landsforening (B.I.L.) støttet begge en slik omlegging [16]. Likevel har det hersket mest misnøye i etterkant av bekjentgjørelsen av forslaget. Mye av årsaken ligger i den klare fordelen dieseldrevne biler får fremfor bensindrevne biler. Dette er biler som har et lavere utslipp av CO 2 men et høyere utslipp av NO x og partikler enn bensinbiler, og når man innfører et system som kun straffer utslipp av CO 2 og ikke andre miljøsynder, vil det få enkelte negative konsekvenser. Regjeringen har også fått kritikk for at biler som kan gå på bioetanol får en avgiftsskjerpelse, biler som helt klart har en positiv miljøeffekt fremfor konvensjonelle diesel- og bensinbiler. Om regjeringen hadde gått noe lengre og også inkludert NO x - og partikkel utslipp i beregningen av avgifter, er det mulig at mediastormen hadde blitt mindre negativ. [17], [18], [19] 3.2 Mulig effekt på miljøet Den foreslåtte omleggingen av engangsavgiften på kjøretøy vil trolig føre med seg en bilpark som preges av dieseldrevne kjøretøy. Dieselandelen av nye personbiler var for et par år siden ca. 30 prosent. I september 2006 var andelen dieselbiler blant nyinnkjøpte biler ca. 50 prosent. 8

12 Administrerende direktør i Suzuki Bilimport AS tror at 95 prosent av alle nye personbiler kjøpt i første kvartal 2007 vil være dieseldrevne dersom regjeringens forslag til endring av engangsavgiften får gjennomslag. [17] Om spådommen angående kjøp av dieselbiler slår til, vil det trolig ikke ha noen positiv effekt for miljøet med den foreslåtte avgiftsendringen. Man vil få et noe redusert utslipp av CO 2, men dette vil trolig være marginalt, siden mye av CO 2 utslippet i Norge stammer fra andre kilder enn veitrafikken. Veitrafikken står for ca. 23 % av landets totale CO2 utslipp og personbiler og lettere kjøretøy står for ca. 70 % av veitrafikkens utslipp av CO 2 [20], noe som tilsier ca. 16 % av det totale utslippet. Utenom denne marginale nedgangen i CO 2 utslipp, vil man med en økning i antall dieselbiler på veiene, få en økning i utslipp av partikler og NO x (se vedlegg 1 for sammenligning av utslipp for ulike typer drivstoff). En overgang til flere dieselbiler vil sannsynligvis få en meget uheldig effekt for helsen til den norske befolkning, og da spesielt for astmatikere og allergikere. Partiklene i dieseleksos er spesielt uheldige ved at disse er veldig små. Mange av partiklene fra veitrafikken er såpass grove at mesteparten aldri vil nå menneskers lunger. Når det gjelder partikler fra dieseleksosen, kan opp til 30 prosent av mengden mennesker inhalerer være så finkornet at det kan havne i lungene. [20] Norge har inngått utslippsforpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen og Gøteborgprotokollen. En omlegging av engangsavgiften for kjøretøy, slik regjeringen nå har foreslått, vil sannsynligvis føre til noe lavere CO 2 utslipp, men høyere utslipp av andre gasser, noe som igjen vil gi et høyere nivå av lokale utslipp. Endringene slik de er foreslått i første omgang vil muligens vanskeliggjøre nasjonens oppfylling av de utslippsreduksjoner landet har forpliktet seg til i henhold til Gøteborgprotokollen. 3.3 Bruk av ukonvensjonelt drivstoff I første omgang vil den foreslåtte omleggingen av engangsavgiften føre til at det generelt blir billigere å gå til innkjøp av en dieselbil enn en bensinbil. Per i dag bruker de aller fleste kjøretøy på norske veier enten bensin eller diesel som drivstoff. Det er også mulig for kjøretøy å bruke andre alternative drivstoffkilder til bensin eller diesel. De mest aktuelle i dag er elektrisitet, naturgass, biogass eller hybridbiler. I fremtiden er det mange som ser for seg at man går over til 9

13 brenselceller, og hydrogendrevne biler. Det er diskutert hvordan elbiler og biler drevet av biogass skal omhandles av det nye systemet. Elbiler vil ikke ha noe utslipp av CO 2, og engangsavgiften for disse bilene vil dermed beregnes ut fra kun to faktorer, nemlig motoreffekt og egenvekt. Bruk av biodrivstoff vil ikke gi økt nettoutslipp av CO 2, regjerningen foreslår derfor fritak for CO 2 avgift for andel biodiesel i mineralolje samt andel bioetanol i bensin [21]. Dette fritaket gjelder ikke for biler med bioetanol tilpassede motorer siden disse også vil kunne bruke bensin som drivstoff. Slike biler vil bli dyrere enn de er per i dag grunnet at de vanligvis har høyere CO 2 utslipp enn bensinbiler. [22] Med naturgass som drivstoff, har det ikke vært noen videre diskusjon om hvordan CO 2 komponenten av engangsavgiften skal utregnes, så for kjøretøy med naturgass som drivstoff vil komponenten bli beregnet ut fra det faktiske CO 2 utslippet fra kjøretøyet. I vedlegg 1 kommer det frem at CO 2 utslipp fra naturgassdrevne kjøretøy er mindre enn fra bensindrevne kjøretøy, mens det kun er en marginal forskjell i slike utslipp om man sammenligner diesel og naturgass som drivstoff. Dermed vil ikke naturgassdrevne biler bli prioritert fremfor dieseldrevne biler i henhold til regjeringens forslag. Noe som også fremgår av vedlegg 1 er at naturgassdrevne kjøretøy har en klar fordel ved at de gir mindre utslipp av NO x som er en viktig bidragsyter til lokal forurensning. Naturgass som drivstoff vil også føre til lavere utslipp av partikler. Det er blitt hevdet at om Norge skal klare å oppnå sine utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg protokollen, er naturgass veien å gå [14]. Det nye forslaget til beregning av engangsavgift vil ikke oppfordre Norges befolkning til å gå til innkjøp av kjøretøy med naturgass som drivstoff. Per i dag er ikke infrastrukturen lagt opp til bruk av personbiler med naturgass som drivstoff, så det er mest aktuelt for busser, tungtrafikk og lignende. Selv om norske myndigheter ønsker at landet skal benytte mer naturgass (se for eksempel [23]), vil man med dagens forslag til endring i engangsavgiften ikke oppfordre til bruk av naturgass som drivstoff for kjøretøy. 10

14 4. Diskusjon Frem til nå har denne oppgaven tatt for seg regjeringens forslag til ny beregning av engangsavgift for kjøretøy, hvilke utslipp man har fra veitrafikken i Norge, hvilke internasjonale forpliktelser Norge har inngått for reduksjon av utslipp, samt hvilke effekter en endring av engangsavgiften kan få når det gjelder nordmenns bilinnkjøp og miljøpåvirkninger. En omlegging av engangsavgiften ved at man bytter ut slagvolum med en CO 2 komponent som beregningsgrunnlag vil i første omgang favorisere dieselbiler over bensinbiler. Det vil i tillegg kunne ha en positiv effekt ved at store biler med høyt drivstofforbruk, og dermed også høye utslippsnivå, vil bli dyrere, mens mindre biler som blir ansett som mer miljøvennlige får en lavere engangsavgift enn den de har i dag. En favorisering av dieselbiler vil i hovedsak ha en negativ effekt ved at selv om CO 2 utslippene vil kunne bli redusert, vil man få større utslipp av forurensningselementer som har en effekt på lokale omgivelser. Regjeringen legger opp til at de vil endre årsavgiften for kjøretøy i en mer miljøvennlig retning i statsbudsjettet for 2008, og da vil sannsynligvis dieselbiler bli straffet grunnet sitt høyere utslipp av andre forurensningsfaktorer, som NO x og partikler. Dette vil kunne føre til at dieselbiler ikke blir videre favorisert over bensinbiler. Det nye forslaget har ikke i noen stor grad tatt hensyn til hvordan kjøretøy som bruker ukonvensjonelle drivstoff skal bli behandlet i det nye avgiftsregimet. Regjeringen har fått kritikk for at biler som kan bruke bioetanol vil få en avgiftsøkning under det nye regimet. Dermed vil ikke denne type miljøbiler bli favorisert. Naturgass som drivstoff har falt helt utenfor debatten. Naturgass er et renere drivstoff, som selv om det har omtrent like store utslipp av CO 2 som diesel, har langt lavere utslipp av NO x og partikler. Mer bruk av naturgass vil kunne ha en positiv effekt på miljøet, men det foreslåtte avgiftssystemet vil ikke fremme en slik utvikling. 11

15 5. Konklusjon Regjeringens forslag til en omlegging i engangsavgiften hvor slagvolum byttes ut med en CO 2 komponent, er ment å oppfordre Norges befolkning til å gå til innkjøp av mer miljøvennlige kjøretøy. Dessverre kan det se ut som om en slik CO 2 avgift ikke vil gi de riktige intensiver. Sannsynligvis vil den foreslåtte endringen medføre at flere går til innkjøp av dieseldrevne biler fremfor bensindrevne biler, siden dieseldrevene biler har mindre CO 2 utslipp enn tilsvarende bensindrevne biler. De mindre dieseldrevne bilene med lavt forbruk av drivstoff vil bli vinnerne under forslaget til nytt avgiftsregime. Med flere dieselbiler på veiene, vil man nok oppnå en viss reduksjon i det totale CO 2 utslippet fra veitrafikken, men dette vil trolig dessverre skje på bekostning av en økning i andre utslipp. Utslippene av SO 2, NO x og partikler vil bli høyere enn de er i dag. Dette vil bidra til å vanskeliggjøre det for Norge å oppfylle de utslippsreduksjoner landet har forpliktet seg til i henhold til Gøteborgprotokollen. I tillegg vil det være med på å øke den lokale luftforurensningen, noe som vil føre til store helsemessige ulemper, spesielt for astmatikere og allergikere. Endringen i engangsavgiften slik den er foreslått vil ikke gi noen videre fordeler for kjøretøy som benytter seg av andre typer drivstoff som for eksempel naturgass, og heller ikke for kjøretøy som er tilpasset bruk av bioetanol. Regjeringen blir noe snever i sin omlegging av bilavgiftene når det kun er CO 2 man beregner miljøeffektene ut fra. Selv om det til neste år er varslet en omlegging av årsavgiften slik at denne straffer for eksempel dieselbiler grunnet høye utslipp av NO x og partikler, handler dagens omlegging kun om CO 2. Om man hadde sett utslippene mer under ett, og på den måten klart å omlegge bilavgiftene i sin helhet hvor man differensierte etter flere miljøfaktorer enn CO 2 utslipp, ville man kanskje klart å få til et bedre avgiftsregime hvor kjøperen faktisk ble oppfordret til å gå til innkjøp av det mest miljøvennlige kjøretøyet. 12

16 REFERANSER [1] Pressemelding nr 70/2006 fra Det Kongelige Finansdepartement: Omlegging av bilavgiftene for et bedre miljø, [2] Norsk Gassforum: Gass i Buss Naturgass som drivstoff for norske busser, desember 2005, [3] SFT rapport 99:04: Utslipp fra veitrafikk i Norge, [4] Miljøstatus i Norge: Svoveldioksid, , aspx [5] ( ) [6] Miljøstatus i Norge: Gøteborgprotokollen, , aspx [7] SSB: Utslipp av klimagasser , , [8] Norsk Gassenter: Miljø utslipp ( ) [9] SSB: Utslipp til luft av klimagasser ( ) [10] Rapport fra en arbeidsgruppe: Bilavgifter, avgitt til Finansdepartementet 30. april 2003, [11] St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ): Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006, 13

17 [12] Aftenposten: Nye bilavgifter fra nyttår, , [13] Hille, Jon: Hva er miljøeffektive kjøretøy?, oktober 2006, [14] Gudmundsson, Jón Steinar: Blå korridorer på land og til sjøs, , [15] Aftenposten: Miljøsnille biler billigere, , [16] NAF og B.I.L: Regjeringen har lovet miljøvennlige bilavgifter. Vil den holde løftet?, 2006, [17] Aftenposten: Velger bensin, ikke diesel, , [18] Miljøvernforbundet: Brutte billøfter, , [19] Bellona: Regjeringen burde gått lengre, , [20] Bladet Forskning nr : Mer diesel mer allergi, [21] Finansdepartementet: Omlegging av bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning, ( ) [22] DinSide Motor: Alt om de nye bilavgiftene, [23] St.mld. nr. 9 ( ): Om innenlands bruk av naturgass mv., 14

18 [24] VF-rapport 2/2003: Energi og miljødata for alternative og konvensjonelle drivstoffer år 2010, [25] Miljøstatus i Norge: Lystgass,

19 TABELLER Tabell 1: Norges forpliktelser i henhold til Gøteborgprotokollen ( aspx) Stoff Utslipp i Forpliktelser etter Utslipp i Forpliktelsene i Prosent basisåret tidligere protokoller 2003 Gøteborg- reduksjon innen 1990 protokollen 2010 i forhold til 1990 SO % NOx % NH % NMVOC % Tabell 2: CO 2 satsene (g/km = gram CO 2 per kilometer) ( Trappetrinn Intervall i gram Sats per g/km Første 120 gram ,20 kr Neste 20 gram ,94 kr Neste 40 gram ,47 kr Over 180 gram 180-osv. 1406,90 kr 16

20 Tabell 3: Varslingsklasser og benevnelser. Verdier i µg/m 3 ( Nivå PM 2,5 PM 10 NO 2 SO 2 Farge Beskrivelse Lite forurenset <25 <50 <100 <150 Liten eller ingen helserisiko. Noe forurenset Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere. Mye forurenset Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå opphold utendørs i mye forurensede områder. Svært forurenset >100 >150 >200 >350 Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer. 17

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv 3 Lokal forurensning 3.1 Hva dreier debatten seg om? I flere storbyer kan det vinterstid med kald stillestående luft og inversjon oppstå et problem ved at forurensningsforskriftens grenseverdier for NO

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Utslipp fra veitrafikk

Utslipp fra veitrafikk Utslipp fra veitrafikk Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/luftforurensning/lokal-luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Utslipp fra veitrafikk Publisert 12.11.214 av Miljødirektoratet

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Veitrafikk og luftforurensning

Veitrafikk og luftforurensning Veitrafikk og luftforurensning Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Veitrafikk og luftforurensning Publisert 3.5.216 av Miljødirektoratet

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012

Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Moss kommune Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato:

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider

Detaljer

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Lokal luftforurensning - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold Luftkvalitet og helse Grenseverdier og nasjonale mål

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i april 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011 ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i februar 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport juni 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter juni 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober 2015. Erling Sæther

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober 2015. Erling Sæther Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene Oktober 2015. Erling Sæther Til ledere i medlemsbedriftene Denne presentasjonen er en bedømmelse vi har gjort for å forutse

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Innst. 223 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:35 S (2010 2011)

Innst. 223 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:35 S (2010 2011) Innst. 223 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:35 S (2010 2011) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013

Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013 COWI AS Kobberslagerstredet 2 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013 Oppdragsnummer hos COWI: A040551 Utgivelsesdato:

Detaljer

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Sammendrag Månedsrapport januar 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i januar. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mai PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mai PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i mai 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter august 18... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 19... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

Månedsrapport juli 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juli 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Månedsrapport juli 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i juli. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Februar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 19... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i juni 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Halden desember 2011 PM10 PM2,5. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Halden desember 2011 PM10 PM2,5. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Halden desember 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet - mars 2012

Månedsrapport luftkvalitet - mars 2012 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet - mars 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato: 02.04.2012

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %

Detaljer

Månedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Månedsrapport oktober 2010 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i oktober. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til varslingsklassene

Detaljer

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato: Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet april 2013

Månedsrapport luftkvalitet april 2013 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet april 2013 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato: 02.05.2013

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet - august 2012

Månedsrapport luftkvalitet - august 2012 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet - august 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato:

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Mars 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 19... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport mai 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelser av svevestøv PM10 i mai. Det skyldes høyst sannsynlig askeskyen fra Island. Vi fikk overskridelser på både Lensmannsdalen

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport April 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter april 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet - desember 2012

Månedsrapport luftkvalitet - desember 2012 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet - desember 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato:

Detaljer

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger

Detaljer

Månedsrapport juli 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juli 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1av 8 Sammendrag Månedsrapport juli 2011 i Grenland Det har ikke vært overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i juli. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

Månedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Månedsrapport august 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i august. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mars Bakgrunn : Resultat :

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mars Bakgrunn : Resultat : ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i mars 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 8 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 6 overskridelser av svevestøv PM10 i mars. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike luftkvalitetskarakterene

Detaljer

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 5 overskridelser av svevestøv PM10 i april. Vi har satt i drift en ny målestasjon i Sverresgate i Porsgrunn og som siden 14/4 har

Detaljer

Regjeringens forslag til nye engangsavgifter for biler må endres

Regjeringens forslag til nye engangsavgifter for biler må endres Regjeringens forslag til nye Regjeringens forslag Beregningen av engangsavgiften foreslås endret slik at man skal bruke utslipp av CO 2 istedenfor slagvolum. Vekt og effekt skal fortsatt være med i beregningen.

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene

Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene Sammendrag: Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene TØI rapport 1216/2012 Forfatter(e): Harald Aas, Rolf Hagman, Silvia Olsen, Jardar Andersen, Astrid Amundsen Oslo 2012 80 sider I flere

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Februar 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Mars 18 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 18... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden

Detaljer

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, nov 2018 Helsemessige konsekvenser av luftforurensning

Detaljer

Bilavgifter i 2013-budsjettet. BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund

Bilavgifter i 2013-budsjettet. BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund Bilavgifter i 2013-budsjettet BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund 1 Oversikt - anslåtte inntekter for 2013 Bruksavhengige avgifter (drivstoffavgiftene): Veibruksavgiftene 17 mrd. kroner CO

Detaljer

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft?

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft? Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft? Byutvikling for bedre luft og klima, Trondheim 8. oktober 2012 Harald Aas, Kommunikasjonsleder TØI Bergen 14.januar 2010 Side NO2-verdier Danmarksplass,

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAG Lokal luftkvalitet Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAGSNUMMER 24579001 OPPDRAGSLEDER Morten Martinsen OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOYVON Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff

Detaljer

2.2 Rapport luftforurensning

2.2 Rapport luftforurensning 2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

EMIROAD hvordan få mest mulig nytte av kunnskapen?

EMIROAD hvordan få mest mulig nytte av kunnskapen? Det er gledelig at lastebiler og busser med Euro VI vurderes som veldig bra! Lette dieselbiler med Euro 6 har forhøyet NO x -utslipp under visse forhold Også målt høyt NO x -utslipp på et par bensinbiler,

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

DEFA helse og utslipp

DEFA helse og utslipp DEFA helse og utslipp http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-miljoe/ny-rapport-doedelig-daarlig-oslo-luft/a/23357361/ VG følger Etter sammenligninger av om lag 50.000 dødsfall i Oslo gjennom 10 år,

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune -14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Luftkvalitet i Trondheim 2006 Arkivsaksnr.: 07/29689

Saksframlegg. Trondheim kommune. Luftkvalitet i Trondheim 2006 Arkivsaksnr.: 07/29689 Saksframlegg Luftkvalitet i Trondheim 2006 Arkivsaksnr.: 07/29689 Forslag til vedtak/innstilling: Rapporten Luftkvalitet i Trondheim 2006 taes til etterretning Saksfremlegg - arkivsak 07/29689 1 Saksutredning:

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene

Detaljer

Sammenligning av bensin, diesel og naturgass som drivstoff Magnus Theodorsen Ann Sofie Hanssen Ida Julseth Gjerde Inger Eriksen

Sammenligning av bensin, diesel og naturgass som drivstoff Magnus Theodorsen Ann Sofie Hanssen Ida Julseth Gjerde Inger Eriksen Sammenligning av bensin, diesel og naturgass som drivstoff av Magnus Theodorsen Ann Sofie Hanssen Ida Julseth Gjerde Inger Eriksen Trondheim, november 2005 I Sammendrag I denne oppgaven har vi sett på

Detaljer

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma.

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma. Arbeidsdokument 50368 Oslo 22.mai 2013 3005- Miljøteknologi Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser

Detaljer

Alternativer til fossil diesel og bensin

Alternativer til fossil diesel og bensin Alternativer til fossil diesel og bensin Alternative drivstoffer klimanytte, fremdriftsteknologi og lokal miljøpåvirkning Hva er best? Tønsberg 10. januar 2012 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Aktuelle

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Lokal luftkvalitet Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg 7.2.17 Innhold Kommunenes ansvar og rolle Resultater etter tilsyn fra Fylkesmannen Målestasjoner og måleresultater Helsevirkninger

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre

Detaljer