Fra inntektskilde til miljøløsning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra inntektskilde til miljøløsning"

Transkript

1 Notat om bilavgifter fra Volvo Personbiler Norge Fra inntektskilde til miljøløsning Volvo Personbiler Norge har et sterkt fokus på våre klimautfordringer. Vårt mål er nullutslipp fra egne biler innen 2025, og vi legger mye forskning, ressurser og kreativitet i utviklingen av ny, grønn teknologi. Politikerne har også satt ambisiøse klimamål. Norge skal bli klimanøytralt innen Skal vi klare å nå målet, må utslippsøkningen i transportsektoren stanses, og i årene fremover reduseres. Det er alle enige om. Volvo Personbiler Norge tror én viktig løsning er å legge til rette for en grønnere og sikrere bilpark, slik at de bilene vi bruker i 2030 slipper ut så lite CO 2 som mulig om mulig, nullutslipp. Bilavgiftene kan i denne anledning være et mulig virkemiddel, dog ikke alene. Det er det all grunn til å være oppmerksomme på. Det er behov for ytterligere politiske tiltak på bilavgiftsfronten, og Regjeringens varslede gjennomgang av dagens bilavgifter blir derfor en viktig prosess. Dette notatet er vårt innspill til debatten om fremtidens bilavgifter og Regjeringens pågående arbeid. Justeringer av engangsavgiften alene er lite effektivt I 2007 ble bilavgiftssystemet lagt om, og en CO 2 -komponent ble lagt inn i engangsavgiften for å stimulere til valg av biler med lavt CO 2 -utslipp. Tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) viser at gjennomsnittlig CO 2 -utslipp fra nybilparken har sunket betydelig i perioden , fra 177 g/km til 141 g/km. Vi har altså beveget oss fra å ha blant Europas høyeste utslipp fra nye personbiler, til å ha blant de laveste på bare fire år. Når nå regjeringen skal gjennomgå avgiftene på nytt, er det grunn til å vurdere de avgiftsendringer som er gjort, og se om de alene har ført til at vi velger å kjøpe mindre biler med lavere utslipp, altså en ren endring i forbrukeradferd. Vårt svar på dette er nei. Dersom avgiftsendringene alene hadde styrt våre valg mot mindre biler med lavere utslipp, ville endringene i salgsvolumer mellom de enkelte segmentene vært langt mer markante. Som tabellen og figuren nedenfor viser, er det grunn til å se nærmere på hva som har skjedd mellom 2005 og Endring i segmentfordeling av nyregistrerte biler ( ) Segment Minibiler Småbiler Komp.- klassen Store biler Mellomklassen Luksusbiler Flerbrukbiler Terrengbiler Sportsbiler Andre Endring (%) +3 +1, ,8 - +1,3 +3,3 +0,4 +0,1 Norske biler deles inn i segmenter basert på gjennomsnittlig CO 2-utslipp. Minibiler har de laveste utslippene, mens segmentet andre har de høyeste. Kilde: OFV (2011) 1

2 Tabellen viser klart en nedgang i markedsandelen for kompaktklassen og mellomklassen, på til sammen 11 %. Imidlertid finner vi bare igjen en økning av markedsandelen av minibiler og småbiler på til sammen 4,2 %, altså under halvparten av nedgangen i kompakt- og mellomklassen. Samtidig ser vi i samme periode at markedsandelen for store biler, flerbruksbiler og terrengbiler øker med til sammen 6,4 %. Ut fra dette er det vår påstand at den betydelige endringen vi har oppnådd i utslipp fra nye personbiler også er forårsaket av andre forhold enn en ren avgiftsomlegging. Det skal også bemerkes at økningen i minibilsegmentet faktisk ikke nødvendigvis skyldes et skifte i valg av bil, men et rent tilleggsvolum ut fra de incentiver som ligger her utenfor selve avgiftselementet. Kilde: OFV (2011) Bilindustrien tar ansvar Norske bilkjøpere har altså endret sine valg i retning av både mindre biler med lavere utslipp og mot større biler og terrengbiler (SUV) i perioden 2005 til Reduksjonen i gjennomsnittlig CO 2 -utslipp fra nye biler i perioden 2005 til 2010 må derfor ha andre årsaker enn kun forbrukernes reaksjoner på avgiftsreformen fra Det er slik vi ser det, åpenbart at den teknologiske utviklingen har vært et markant bidrag til den gledelige nedgangen i utslippene. Figuren nedenfor bekrefter dette, og viser nedgangen i CO 2 -utslipp i alle segmenter. Den største nedgangen finner vi blant de store bilene og luksusbilene, der CO 2 -utslippene har sunket med henholdsvis 29 prosent og 22 prosent. Tallene viser med tydelighet at bilprodusentene har tatt ansvar, og på kort tid har lykkes i å kutte kraftig i utslippene innen alle segmenter. 2

3 Gjennomsnittlig CO 2 -utslipp (g/km) 250 CO 2 -utslipp Kilde: OFV (2011) Det er altså grunn til å hevde at det er den teknologiske utviklingen og ikke bare endringer i avgiftsregimene som har drevet ned utslippene fra nye biler i Norge. Troen på at stadig nye justeringer av engangsavgiften er et effektivt middel for å redusere CO 2 -utslippene, er altså i beste fall overdrevet. I tillegg til å redusere CO 2 -utslippene, bidrar den teknologiske utviklingen til at dagens biler er mer trafikksikre enn før. Nye biler er utstyrt med aktive sikkerhetssystemer som varsler føreren om trafikkfarlige situasjoner. I tillegg har mange bilmodeller konstruksjoner og karosseri som ytterligere øker sikkerheten. En vektøkning med bakgrunn i slike løsninger avgiftsbelegges ekstra i det norske bilavgiftssystemet. Staten vil tape proveny Utviklingen av mer miljøvennlig teknologi vil fortsette, og fremtidens biler vil ha enda lavere CO 2 - utslipp enn i dag. Dette betyr at statens proveny fra engangsavgiften vil reduseres betydelig de neste årene. Beregninger OFV har gjort for Volvo Personbiler Norge viser at statens proveny fra engangsavgiften for nyregistrerte personbiler i 2011 vil være på 13,6 milliarder kroner. Hvis man tar utgangspunkt i satsene i 2011, og inkluderer en moderat antatt innføring av el-biler, vil provenyet i 2012 falle med 600 millioner kroner som følge av den teknologiske utviklingen. Provenyet vil da være nede på 13 milliarder kroner. I 2016 vil provenyet ha falt med 2,9 milliarder kroner, og være på 10,7 milliarder kroner. I perioden fra vil statens provenytap totalt være på hele 8,9 milliarder kroner. 1 1 Forutsetninger: Beregningene omfatter kun nye førstegangsregistrerte personbiler i Varebiler og bruktimporterte personbiler er ikke tatt med. Faktisk segment-, merke-, modell- og variantfordeling fra 2010 er beholdt i hele perioden. Avgiftskomponentene er holdt konstant på 2011-nivå. Det er ikke foretatt en KPIbasert justering av satsene, og det er ingen endring av innslagspunkter. Det er antatt en gradvis innføring av elbiler i registreringsstatistikken. Dette er basert på OFVs nåværende kjennskap til kommende elbil-lanseringer. Her er tallene foreløpig relativt usikre. 3

4 Kilde: OFV (2011) Volvo Personbiler Norges prinsipielle syn er at bilavgiftssystemet primært skal dekke de eksterne kostnadene ved bilbruk knyttet til veislitasje, støy, miljøpåvirkning og trafikkulykker etc. Dersom statens inntekter fra bilavgiftene reduseres, bør inntektstapet prinsipielt sett hentes inn andre steder på statsbudsjettet enn ved gjennomgående å øke engangsavgiften etter hvert som sikker og miljøvennlig teknologi fases inn. Fremtidige endringer av bilavgiftene må først og fremst ha som mål å bidra til reduserte utslipp. Dobbelt miljøeffekt Det er imidlertid mulig å dekke inn provenytapet og samtidig sikre lavere CO 2 -utslipp. For at dette skal oppnås, mener Volvo Personbiler Norge det er viktig at provenytapet ikke dekkes inn gjennom oppjusterte kjøpsavgifter (økning av engangsavgiften). Som vist ovenfor er en ytterligere vridning av engangsavgiften trolig et lite effektivt virkemiddel for å stimulere til mer miljøvennlig bilpark. Dessuten er det grenser for hvor mye avgiftene for biler med relativt sett høye utslipp kan økes for å dekke inn provenytapet når ny og miljøvennlig teknologi lanseres i flere og flere av segmentene. Norge trenger et nytt og offensivt avgiftssystem som stimulerer kjøpsmønstrene våre i en stadig mer miljøvennlig retning. Dette kan blant annet oppnås gjennom å innføre bruksavgifter, slik som veiprising. Vi mener det er helt grunnleggende at bilavgiftene skal dekke inn de eksterne kostnadene som bilbruk påfører miljøet. Økonomiske insentiver kan være effektfulle når de utformes presist og konsistent. Volvo Personbiler Norge foreslår derfor å reformere dagens avgiftssystem og bruke avgiftene til å stimulere til grønnere adferd også etter at man har gjort sitt valg av bil. Ved å vri bilavgiftene fra kjøp til bruk, med utgangspunkt i prinsippet om at forurenser skal betale, vil systemet bli langt grønnere og mer troverdig. Vi vil også få en sikrere og mer miljøvennlig bilpark. 4

5 Regjeringen bør altså dekke inn tapet av fremtidig proveny fra engangsavgiften ved å øke bruksavgiftene. Dette kan gjøres på flere ulike måter, slik vi skisserer. Med en slik politikk får vi en dobbelt miljøeffekt: Vi beholder lave kjøpsavgifter på biler med lave utslipp, slik at den positive utviklingen vi har sett siden 2007 kan fortsette, og bli ytterligere forsterket ved at nye bilmodeller stadig får lavere utslipp. I tillegg legger vi til rette for mindre utslipp ved bruk av bilene, ved å gjøre det lønnsomt å redusere bilbruken og heller velge smarte alternativer. Løsninger for å dekke provenytapet og samtidig redusere utslippene Figuren over viste at staten vil miste totalt 8,9 mrd. i avgiftsinntekter i perioden fra 2012 til 2016, fra salget av nye personbiler i Norge. Volvo har sett på hvordan dette kan kompenseres (gjøres provenynøytralt) ved å øke andre avgifter, som i større grad er knyttet direkte til forurensende aktivitet. 2 Drivstoffavgifter: Drivstoffavgiftene er bruksavgifter som er ment å dekke de eksterne kostnadene bilkjøring påfører samfunnet. Drivstoffavgiftene består i dag av to forskjellige komponenter; en veibruksavgift og en CO 2 -avgift. Veibruksavgiften skal dekke kostnadene ved for eksempel veislitasje, kø og lokale utslipp, mens CO 2 -avgiften skal dekke de antatte kostnadene knyttet til CO 2 -utslippene. 3 Regjeringen har lagt opp til inntekter fra drivstoffavgiften på 16,7 mrd. i Staten kan få dekket inn provenytapet fra engangsavgiften på 8,9 mrd. kroner i perioden ved å øke avgiften med 14 øre (inkl. mva.) per liter 5 drivstoff (både bensin og diesel) hvert år i samme periode. Veiprising: Veiprising innebærer at bilistene betaler for den strekningen de faktisk kjører. I Klimakur 2020-rapporten fra 2010 trekkes blant annet veiprising, kombinert med kollektive alternativer, som et mulig tiltak for å begrense personbiltrafikken i Norge. Det finnes flere metoder for innkreving av veiavgifter. I Nederland tester nå myndighetene ut et veiprisingsystem som bruker GPS-sendere som registrerer hvor og når man kjører. I Norge har denne løsningen vakt skepsis siden den kan medføre mer overvåkning, og dermed innebære en personvernutfordring. Volvo Personbiler Norge tror det etter hvert vil komme alternative tekniske løsninger som vil ivareta personvernutfordringene på en god måte. 2 Alle løsningsforslagene nedenfor er basert på den nyeste tilgjengelige statistikken, uten å legge inn fremtidig endring i mengdevariabler (som for eksempel volum på drivstoff), inflasjon og renteinntekter. Beregningene gir likevel et rimelig bilde på hva det innebærer i kroner og øre å dekke inn provenytapet på engangsavgiften ved å øke andre avgifter. Regnestykkene er basert på en gradvis økning, hvor årlig økning er konstant og akkumulert gir en inndekning av det totale provenytapet fra engangsavgiften i perioden. En annen mulighet er selvsagt å legge opp til en årlig økning som vil dekke inn det nøyaktige provenytapet år for år. 3 Kilde: NAF (2011). 4 Kilde: Statsbudsjettet (2011). 5 Forutsatt et drivstoffsalg på totalt mill. liter per år. Volumet på mill. er salg i 2010 (kilde: SSB 2010). 5

6 Staten kan få dekket inn provenytapet fra engangsavgiften på 8,9 mrd. i perioden ved å innføre en veiavgift på 1,4 øre per kjørte kilometer 6 i 2012 og øke avgiften med samme beløp hvert år i perioden. Årsavgiften: Hovedhensikten til årsavgiften er å skaffe staten inntekter, og den regnes som en kjøpsog eieavgift. Årsavgiften har en fast sats som bilisten årlig må betale inn til staten. I 2010 var provenyet fra årsavgiften på 8,1 milliarder kroner. 7 Staten kan få dekket inn provenytapet fra engangsavgiften på 8,9 mrd. kroner hvis årsavgiften økes med 212 kroner 8 hvert år i perioden Oppsummert: Hvert av disse tiltakene vil medføre at gjennomsnittsbilisten betaler cirka kroner mer i avgifter i 2016 enn i Forutsatt et totalt antall kilometer kjørt lik ,7 mill. kilometer per år. Kilometertallet er for 2009 (kilde: SSB 2009). 7 Kilde: NAF (2011). 8 Forutsatt at bilparken holder seg konstant på ca. 2,8 millioner biler (kilde: SSB 2010). 9 Forutsatt at gjennomsnittsbilisten kjøper ca liter drivstoff årlig og kjører ca km årlig. Tallene er beregnet ved å dele totaltallene i fotnote 5 og 6 på størrelsen på bilparken, jfr. fotnote 8. 6

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Bilavgifter i 2013-budsjettet. BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund

Bilavgifter i 2013-budsjettet. BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund Bilavgifter i 2013-budsjettet BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund 1 Oversikt - anslåtte inntekter for 2013 Bruksavhengige avgifter (drivstoffavgiftene): Veibruksavgiftene 17 mrd. kroner CO

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Kort om BIL BIL er bilimportørenes medlemsorganisasjon og fremmer bransjens interesser (28

Detaljer

Status fra Europa arbeidet med bilbransjens rammebetingelser

Status fra Europa arbeidet med bilbransjens rammebetingelser Status fra Europa arbeidet med bilbransjens rammebetingelser Bakgrunn Gruppeunntaket fra 2002 hadde forbrukerorientering Gruppeunntaket fra 2013 gir alle muligheter til produsent/importør CECRA "tapte"

Detaljer

85g CO 2 per kilometer i 2020 Er det mulig?

85g CO 2 per kilometer i 2020 Er det mulig? Sammendrag: 85g CO 2 per kilometer i 2020 Er det mulig? TØI rapport 1264/2013 Forfatter(e): Erik Figenbaum, Gunnar Eskeland, Jonathan Leonardsen og Rolf Hagman Oslo 2013 110 sider Ved å legge om engangsavgiften

Detaljer

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 Foreløpige resultater og vurderinger Tempokonferansen 28. feb 2013, Erik Figenbaum Oppdraget fra Miljøverndepartementet Hvordan skal målet i Klimameldingen om

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l NOTAT Dato: 13. april 216 Salg av drivstoff til

Detaljer

Norsk bilrevolusjon veien mot 85g/km

Norsk bilrevolusjon veien mot 85g/km Norsk bilrevolusjon veien mot 85g/km Volvo Personbiler Norge Miljørapport 2012 Innhold Forord: 1 Slipp teknologien til Del 1: Utslippsstatus 2012 3 Mer trafikk stabile utslipp Del 2: Veien mot målet 6

Detaljer

Innst. 223 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:35 S (2010 2011)

Innst. 223 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:35 S (2010 2011) Innst. 223 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:35 S (2010 2011) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff

Detaljer

VISTA ANALYSE AS RAPPORT. Utvikling og trender i nybilsalg og bilavgifter 2015/14

VISTA ANALYSE AS RAPPORT. Utvikling og trender i nybilsalg og bilavgifter 2015/14 RAPPORT 2015/14 Utvikling og trender i nybilsalg og bilavgifter Ingeborg Rasmussen, Vivian A Dyb, Oscar Haavardsholm og Steinar Strøm VISTA ANALYSE AS Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapport nummer 2015/14

Detaljer

Bruktpriser og statsbudsjettet

Bruktpriser og statsbudsjettet Bruktpriser og statsbudsjettet Forutsigbarhet eller politisk hasard? Bilkonferanse 18. november 2014 Eilert Molstad DNB Finans eilert.molstad@dnb.no Politiske signaler Grønne skatter (bilavgifter, bompenger)

Detaljer

Medlemsmøte BIL. 22. november 2012

Medlemsmøte BIL. 22. november 2012 Medlemsmøte BIL 22. november 2012 Agenda 17.00 Velkommen Lars-Erik Årøy, president BIL 17.10 Bilavgifter i Statsbudsjettet 2013 Kjetil Lund, statssekretær Finansdepartementet Spørsmål svar 17.45 Bilbransjen

Detaljer

Bilavgifter i endring

Bilavgifter i endring Bilavgifter i endring Hva betyr økt usikkerhet for forhandler og importør? NBF frokostmøte 12. juni 2014 Eilert Molstad DNB Finans eilert.molstad@dnb.no Hva er politiske signaler, hva er usikkert og hva

Detaljer

Oslo og Akershus Bilbransjeforening. Bilbransjedag12. mai 2015

Oslo og Akershus Bilbransjeforening. Bilbransjedag12. mai 2015 Oslo og Akershus Bilbransjeforening Bilbransjedag12. mai 2015 Fagavdelingen i NBF Prioriterte oppgaver i 2015 Faggruppe Bilsalg Digital kunnskap og innsikt Samarbeid med Finn.no Trendrapport Bruktbil15

Detaljer

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Deres dato: Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 16. juni 2014 13/5470 EB/361 bilavgifter fin 21. juli 2014 Innspill til helhetlig gjennomgang

Detaljer

Aktuelle saker fra BIL KONFIDENSIELT

Aktuelle saker fra BIL KONFIDENSIELT Aktuelle saker fra BIL KONFIDENSIELT Myndighetskontakt BILs hovedoppgave er myndighetsdialog for å påvirke våre rammebetingelser - Videreutvikle den meget gode relasjonsbyggingen - Relasjonsbygging også

Detaljer

Høring om nye bilavgifter. Kjell Hansen (formann) og Kay Seljeseth (talsmann)

Høring om nye bilavgifter. Kjell Hansen (formann) og Kay Seljeseth (talsmann) Høring om nye bilavgifter Kjell Hansen (formann) og Kay Seljeseth (talsmann) Sikkerhet, miljø, teknologi og vekt Sikkerhet (dødsrisiko) Vekt (micro -> familiebil) Fremdriftsteknologi og utslipp er relevante

Detaljer

RAPPORT 2012/42. Evaluering av endringer i kjøpsavgiften for nye biler fra 2006-2011. Ingeborg Rasmussen og Steinar Strøm

RAPPORT 2012/42. Evaluering av endringer i kjøpsavgiften for nye biler fra 2006-2011. Ingeborg Rasmussen og Steinar Strøm RAPPORT 2012/42 Evaluering av endringer i kjøpsavgiften for nye biler fra 2006-2011 Ingeborg Rasmussen og Steinar Strøm Dokumentdetaljer Rapporttittel Rapportnummer 2012/42 Evaluering av endringer i kjøpsavgiften

Detaljer

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi. Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken

Detaljer

CO2 komponenten av engangsavgiftens påvirkning på CO2 utslippet fra nye biler i Norge

CO2 komponenten av engangsavgiftens påvirkning på CO2 utslippet fra nye biler i Norge CO2 komponenten av engangsavgiftens påvirkning på CO2 utslippet fra nye biler i Norge Skrevet av Fredrik A. Gregersen ved det 5 årige masterprogrammet i samfunnsøkonomi Universitet i Oslo Januar 2010 i

Detaljer

Alternative systemer for beregning av engangsavgift på personbiler

Alternative systemer for beregning av engangsavgift på personbiler Sammendrag: TØI rapport 434/1999 Forfattere: Trond Jensen Knut Sandberg Eriksen Oslo 1999, 31 sider Alternative systemer for beregning av engangsavgift på personbiler Dagens system for engangsavgift på

Detaljer

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON SAMMENDRAG 24 private og offentlige virksomheter i Trondheim fra 8 ulike bransjer deltok i perioden mai oktober 2014

Detaljer

Kjøretøy i taxinæringen

Kjøretøy i taxinæringen Kjøretøy i taxinæringen Registreringsstatistikken for 2012 13.8.2013 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert som taxi i kjøretøyregisteret ved årsskiftet 2012/2013. Videre behandles nyregistreringer

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Innst. 328 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen. Samandrag. Merknader frå komiteen. Dokument 8:77 S (2012 2013)

Innst. 328 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen. Samandrag. Merknader frå komiteen. Dokument 8:77 S (2012 2013) Innst. 328 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen Dokument 8:77 S (2012 2013) Innstilling frå finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad,

Detaljer

Elektrifisering av persontransporten

Elektrifisering av persontransporten Elektrifisering av persontransporten sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Erik Figenbaum, TØI CO 2 -utslippsmål 2020 85 g/km Side 2 Elbil eller ladbar hybridbil er nødvendig TØIs 85 g/km

Detaljer

Kjøretøy i taxinæringen

Kjøretøy i taxinæringen Kjøretøy i taxinæringen Registreringsstatistikken for 2013 5.6.2014 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert som taxi i kjøretøyregisteret ved årsskiftet 2013/2014. Videre behandles nyregistreringer

Detaljer

Rapport fra NHO. Synspunkter på bilavgiftssystemet

Rapport fra NHO. Synspunkter på bilavgiftssystemet Rapport fra NHO Synspunkter på bilavgiftssystemet Forord Transportsektoren står for en tredel av klimagassutslippene i Norge, og transportsektoren utgjør 65 % av utslippene utenfor kvotepliktig sektor.

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Bilavgiftene. NBFs syn. Rapport fra en arbeidsgruppe bestående av: Kai Robert Solheim Nils E. Nesdam Stig Morten Nilsen

Bilavgiftene. NBFs syn. Rapport fra en arbeidsgruppe bestående av: Kai Robert Solheim Nils E. Nesdam Stig Morten Nilsen Bilavgiftene NBFs syn Rapport fra en arbeidsgruppe bestående av: Kai Robert Solheim Nils E. Nesdam Stig Morten Nilsen Per Ragnar Johansen Thorbjørn Grønli Rapporten har vært behandlet i et lokalforeningsmøte

Detaljer

Norske bilavgifter. - NAFs innspill til et helhetlig avgiftssystem

Norske bilavgifter. - NAFs innspill til et helhetlig avgiftssystem Norske bilavgifter - NAFs innspill til et helhetlig avgiftssystem NAF Norges Automobil-Forbund Februar 2011 2 Om NAF: Norges Automobil-Forbund er en medlemsorganisasjon styrt av medlemmer med NAFs Landsmøte

Detaljer

10 punkter for grønnere kjøring

10 punkter for grønnere kjøring Målet med kampanjen Gjør bilbruken grønn (MAKE CARS GREEN) er å redusere påvirkningen biler har på miljøet samt å hjelpe førere å tenke grønt før de kjører. 10 punkter for grønnere kjøring Kjøp grønt Planlegg

Detaljer

Innspill til regjeringens helhetlige gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene

Innspill til regjeringens helhetlige gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene Til Finansdepartementet Oslo, 4. august 2014 Innspill til regjeringens helhetlige gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene ZERO takker for invitasjonen til å komme med innspill til regjeringen i

Detaljer

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Synspunkter på bilavgiftssystemet

Synspunkter på bilavgiftssystemet Synspunkter på bilavgiftssystemet Rapport fra NHO Innhold Forord... 03 Sammendrag... 04 1 Problemstilling... 08 2 Prinsipielt utgangspunkt... 09 2.1 Effektive bruksavhengige avgifter... 09 2.2 Fiskale

Detaljer

Hva myndighetene tror og hva fagmiljøene vet

Hva myndighetene tror og hva fagmiljøene vet Veitrafikkstøy Fleip og/eller fakta Hva myndighetene tror og hva fagmiljøene vet Bilfri dag 2012 Truls Gjestland SINTEF 1 Støyplagen i Norge. Utvikling for sum alle kilder (1999 2007) Veitrafikk alene:

Detaljer

Innst. 278 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:74 S (2011 2012)

Innst. 278 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:74 S (2011 2012) Innst. 278 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument 8:74 S (2011 2012) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik- Olsen,

Detaljer

Bilgenerasjonsmodell versjon 1

Bilgenerasjonsmodell versjon 1 TØI rapport 427/1999 Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 1999, 54 sider Bilgenerasjonsmodell versjon 1 Sentrale samferdselspolitiske problemer er knyttet til utviklingen i bilparkens omfang og sammensetning.

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for..

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Budsjettet for 7 Finansminister Kristin Halvorsen. oktober Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Fellesskap og velferd Rettferdig fordeling Økt verdiskaping i hele landet Mer kunnskap og forskning

Detaljer

Fra busselskapenes synspunkt. Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014

Fra busselskapenes synspunkt. Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014 Fra busselskapenes synspunkt Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014 Bussmarkedet fordelt på selskaper - rutekilometer i offentlige kontrakter 29% 27% 13% 15% 14% 14% 17% 10% 10% 11% 8% 9% 9% 2% 2% 3%

Detaljer

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:

Detaljer

Handlingsplan for elektrifisering av veitransport Rapport fra ressursgruppe nedsatt av Samferdselsdepartementet

Handlingsplan for elektrifisering av veitransport Rapport fra ressursgruppe nedsatt av Samferdselsdepartementet Handlingsplan for elektrifisering av veitransport Rapport fra ressursgruppe nedsatt av Samferdselsdepartementet Forord Samferdselsministeren tok i desember 2008 initiativ til å nedsette en ressursgruppe

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

SNORRe - Statistics Norway s Open Research Repository

SNORRe - Statistics Norway s Open Research Repository SNORRe - Statistics Norway s Open Research Repository http://brage.bibsys.no/ssb/ Bye B. (2011): Avgifter i samferdselssektoren - hvor egnet er virkemiddelbruken? Radikalt Økonominettverks skriftserie

Detaljer

Synspunkter på bilavgiftssystemet

Synspunkter på bilavgiftssystemet Synspunkter på bilavgiftssystemet Utredning fra NHO Som en oppfølging av Næringslivets klimapanels rapport fra desember 2009, satte NHO i gang et videre arbeid om fremtidig innretning på bilavgiftene.

Detaljer

Virkninger av kjøpsavgifter og drivstoffavgifter på CO 2 -utslippet fra nye biler

Virkninger av kjøpsavgifter og drivstoffavgifter på CO 2 -utslippet fra nye biler Virkninger av kjøpsavgifter og drivstoffavgifter på CO 2 -utslippet fra nye biler Betraktninger basert på overordnede empiriske analyser, teori og erfaringer. Nicolai Heldal, Ingeborg Rasmussen, Vivian

Detaljer

Innst. S. nr. 188. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:45 (2007-2008)

Innst. S. nr. 188. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:45 (2007-2008) Innst. S. nr. 188 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:45 (2007-2008) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen,

Detaljer

Til Grønn Skattekommisjon Vedlegg 2

Til Grønn Skattekommisjon Vedlegg 2 NOTAT Arkiv nr.: EB/361/marginale kostnader veitransport Dato: 31. mars 2015 Til Grønn Skattekommisjon Vedlegg 2 Marginale kostnader ved veitransport Transportøkonomisk institutt sine oppdaterte beregninger

Detaljer

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver Sammendrag: Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver TØI rapport 1385/2014 Forfattere: Terje Assum, Marika Kolbenstvedt og Erik Figenbaum Oslo 2014, 59 sider, engelsk språk Intervjuer

Detaljer

Norske bilavgifter fram mot 2020

Norske bilavgifter fram mot 2020 Norske bilavgifter fram mot 2020 Innspill og forslag fra Norges Automobil-Forbund Bilimportørenes Landsforening Norges Bilbransjeforbund Norske bilavgifter fram mot 2020. 1 2 Norske bilavgifter fram mot

Detaljer

Funn fra elbilundersøkelsen Hedmark og Oppland

Funn fra elbilundersøkelsen Hedmark og Oppland Funn fra elbilundersøkelsen Hedmark og Oppland Innhold Figur- og tabelloversikt... 2 Elbil-rapport Eidsiva... 3 Bør elbilfordelene bestå?... 3 Hvilke fordeler er viktigst?... 4 Hedmark - Lav årsavgift

Detaljer

Mobil energibruk kommunal transport

Mobil energibruk kommunal transport Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall

Detaljer

Grønn skattekommisjon v/skatteøkonomisk avdeling Postboks 8008 Dep 0030 Oslo. postmottak@fin.dep.no

Grønn skattekommisjon v/skatteøkonomisk avdeling Postboks 8008 Dep 0030 Oslo. postmottak@fin.dep.no Grønn skattekommisjon v/skatteøkonomisk avdeling Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres dato: Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 361/EB Grønn skattekommisjon 27. mars 2015 postmottak@fin.dep.no Synspunkter til

Detaljer

MotorGruppen. Grønn Bil - Gardermoen, 22 mai 2012. Bernt G. Jessen. Direktør Informasjon og Forretningsutvikling

MotorGruppen. Grønn Bil - Gardermoen, 22 mai 2012. Bernt G. Jessen. Direktør Informasjon og Forretningsutvikling MotorGruppen Grønn Bil - Gardermoen, 22 mai 2012 Bernt G. Jessen Direktør Informasjon og Forretningsutvikling MotorGruppen: 1.Importerer Mitsubishi (1975) og Renault (2010) i Norge 2.Konsernet eier 19

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Til Stortingets Samferdselskomite

Til Stortingets Samferdselskomite Til Stortingets Samferdselskomite Leder Løvik, Petter (H) Første nestleder Ringstad, Jorunn (Sp ) Andre nestleder Hansen, Geir-Ketil (SV ) Andersen, Anne Berit (H) Eng, Sigrun (A) Froyn, Bjørgulv (A) Hoddevik,

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Har elbilen kommet for å bli? Anita Svanes informasjonssjef Volkswagen

Har elbilen kommet for å bli? Anita Svanes informasjonssjef Volkswagen Har elbilen kommet for å bli? Anita Svanes informasjonssjef Volkswagen DIESELSAKEN www.189motor.no BILMARKEDET I NORGE 4 Totalmarked personbil Ledende på elbiler 21834 8824 elektriske Volkswagen (02/11)

Detaljer

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-14/5848-2 30362/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / 29.04.2014

Detaljer

Engangsavgiften på kjøretøy

Engangsavgiften på kjøretøy Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for petroleumsteknologi og geofysikk TPG 4140 Naturgass Engangsavgiften på kjøretøy - forslag til bruk av CO 2 - komponent og mulige effekter av

Detaljer

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

Hovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk

Hovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk Hovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk Utvikling i ulykker i forhold til kjøretøybestand 4,0 3,5 3,0 Relativ andel skadde og drepte i forhold til kjøretøybestand* Relativ andel drepte i forhold til

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Grønn Bil: 200.000 ladbare biler i 2020

Grønn Bil: 200.000 ladbare biler i 2020 Vur der er der e elbil? Gr ønn Bil kan hjelpe t a kont akt! Grønn Bil: 200.000 ladbare biler i 2020 Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby

Detaljer

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Gassbuss i Trondheim Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Utviklingen i Trondheimsregionen Nye anbud fra 2010 og 2011. Krav til miljø- og klimautslipp. Valget

Detaljer

Rapport. Rapport fra en arbeidsgruppe Avgitt til Finansdepartementet 30. april 2003

Rapport. Rapport fra en arbeidsgruppe Avgitt til Finansdepartementet 30. april 2003 Rapport Rapport fra en arbeidsgruppe Avgitt til Finansdepartementet 30. april 2003 1 INNHOLD 1. ARBEIDSGRUPPENS KONKLUSJONER... 4 2. BAKGRUNN OG MANDAT... 9 3. PRINSIPPER OG HENSYN VED UTFORMINGEN AV BILAVGIFTENE...

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

Rapport 2009-096. Virkemidler for introduksjon av elog hybridbiler

Rapport 2009-096. Virkemidler for introduksjon av elog hybridbiler Rapport 2009-096 Virkemidler for introduksjon av elog hybridbiler Econ-rapport nr., Prosjekt nr. 5Z090075 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-092-4 JMS/KFI/KGB/kki, KIB, 9. oktober 2009 Offentlig Virkemidler

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

BILs faktaark Om bil, vei og miljø. Versjon pr. juni 2013

BILs faktaark Om bil, vei og miljø. Versjon pr. juni 2013 BILs faktaark Om bil, vei og miljø Versjon pr. juni 2013 Innledning Bil og veitrafikk er temaer som engasjerer mange både i media, hos forbrukere og blant politikere. Nye bilmodeller, drivstoffpriser,

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Smarte biler + smarte nett = sant?

Smarte biler + smarte nett = sant? Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Smarte biler + smarte nett = sant? Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk hjelp

Detaljer

85g CO 2 per kilometer i 2020. Er det mulig?

85g CO 2 per kilometer i 2020. Er det mulig? TØI rapport 1264/2013 Erik Figenbaum Gunnar S. Eskeland Jonathan Leonardsen Rolf Hagman 85g CO 2 per kilometer i 2020. Er det mulig? TØI rapport 1264/2013 85g CO 2 per kilometer i 2020. Er det mulig?

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU 15.09.2014 2 1. Hva er problemet med køer? Køer oppstår i rushtiden og skaper følgende problemer: Luftforurensning og støy og dermed

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

TippNett. Et logistikksystem for samhandling med masser. Per Erik Svendsrud. Styreleder TippNett AS

TippNett. Et logistikksystem for samhandling med masser. Per Erik Svendsrud. Styreleder TippNett AS TippNett Et logistikksystem for samhandling med masser Per Erik Svendsrud Styreleder TippNett AS Masseadministrasjon dagens praksis Lite gjenvinning på plassen Kjøres bort for mellomlagring eller fyllplass

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Introduksjon GoMore Nordens største samkjøringsportal. Opprettet i 2005 i Danmark. Lansert i Norge

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo TØI notat 1095/1998 Forfatter: Guro Berge Oslo 1998, 49 sider + vedlegg En studie av bildeling I prinsippet har bildeling blitt praktisert blant venner og familiemedlemmer

Detaljer

DRIVSTOFFAVGIFTENE SPESIALNUMMER : radikal omlegging. veitrafikk: Må utformes riktig! Mer effektivt system! kostnadene må beregnes riktig

DRIVSTOFFAVGIFTENE SPESIALNUMMER : radikal omlegging. veitrafikk: Må utformes riktig! Mer effektivt system! kostnadene må beregnes riktig 1 2000 halvårsrapport fra bransjeforbundet for markedsførende oljeselskaper; NORSK PETROLEUMSINSTITUTT 1 2000 SPESIALNUMMER : DRIVSTOFFAVGIFTENE 1 Dagens avgiftssystem trenger radikal omlegging 6 Avgifter

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Arbeidsgruppa om Lavutslippssoner Nedsatt våren 2004 - medlemmer fra SD, MD, Oslo, VD Mandat:

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

KJØRETØY I TAXINÆRINGEN

KJØRETØY I TAXINÆRINGEN KJØRETØY I TAXINÆRINGEN 13.04.2012 Registreringsstatistikken for 2011 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert på taxiløyve ved årsskiftet 2011/12. Videre behandles nyregistreringer og bruktimport

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å begrense nordmenns muligheter til å kjøpe seg ny bil?

Hvorfor er det så viktig å begrense nordmenns muligheter til å kjøpe seg ny bil? Kortversjon av Helhetlig innspill til bilavgiftene i forbindelse med møte avholdt i Trondheim 5. september, 2014. Vi bør spørre oss selv; Hvorfor er det så viktig å begrense nordmenns muligheter til å

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer