Innspill til regjeringens helhetlige gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til regjeringens helhetlige gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene"

Transkript

1 Til Finansdepartementet Oslo, 4. august 2014 Innspill til regjeringens helhetlige gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene ZERO takker for invitasjonen til å komme med innspill til regjeringen i forbindelse regjeringens helhetlige gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. ZERO vil berømme regjeringen for å foreta denne helhetlige gjennomgangen, som har som mål å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg. For spørsmål eller kommentarer, kontakt oss gjerne! Kari Asheim, avdelingsleder transport, Kåre Gunnar Fløystad, politisk rådgiver, Kari Elisabeth Kaski, nestleder, For ZERO, Kari Asheim, avdelingsleder transport 1

2 Innhold 0. Sammendrag 1. Kjøretøy- og drivstoffavgiftene er viktige klimapolitiske virkemidler 2. Overordnet innspill fra ZERO 3. Avgiftene som verktøy for reduserte klimagassutslipp fra tungtransport - Drivstoffavgiften 4. Avgiftene som verktøy for reduserte klimagassutslipp fra persontransport - Engangsavgiften - Moms på kjøretøy - Firmabilbeskatning 5. Bompenger 6. Avgifter på «farget diesel» 7. Forslagene fra ZERO oppsummert 2

3 0. Sammendrag Avgiftene på kjøretøy og drivstoff bør optimaliseres slik at de er mest mulig effektive for å få ned klimagassutslipp. Da må avgiftene stimulere til en overgang fra fossile drivstoff og kjøretøy med forbrenningsmotor til fornybare drivstoff og kjøretøy med elektrisk fremdrift/ nullutslippsteknologi. Det må etableres et prinsipp om at avgiftene skal bidra til at fornybare drivstoff og utslippsfrie transportløsninger alltid er konkurransedyktige mot løsninger basert på fossilt drivstoff. Dagens avgiftsfritak for alternative drivstoff er garantert videreført fram til 2020, og elbilfordelene til 2017/ solgte biler. Dette er for kortsiktig. En tilstrekkelig langsiktighet må innebære at avgiftsfritak for alternative drivstoff garanteres frem til 2025, og momsfritak for elbil ut I tillegg må CO2-komponentene i både drivstoff- og bilavgiftene forsterkes over tid, eventuelt kan avgiftene vris helt over til kun å beskatte CO2-utslipp. ZEROs konkrete forslag til utvikling i dagens kjøretøy- og drivstoffavgifter: Drivstoffavgifter: Etabler en langsiktig garanti for fritaket fra veibruksavgift til 2025 for elektrisitet, hydrogen og alle høyinnblandede biodrivstoff Innfør full veibruksavgift på fossil gass Øk CO2-avgiften på fossilt drivstoff gradvis fram mot Innfør fritak for elavgift for el brukt som drivstoff i ferger og skip, lastebiler og busser, samt for landstrøm Engangsavgift: Viderefør dagens CO2-vekting i engangsavgiften og forsterk denne. Det bør vurderes å avvikle effekt- og vektkomponenten og kun å beskatte biler basert på CO2-utslipp. Hvis vekt- og effektkomponentene beholdes: Gi fritak for effektavgift for alle biler med CO2-utslipp under 50 gram per km Baser CO2-avgiften på biogassbiler på at de går på gass, ikke bensin Øk vektfradraget for biogassbiler til 25 % Øk vektfradraget for ladbare hybridbiler til 25 %, (se alternativt forslag om redusert moms under) Øk engangsavgiften gradvis på bensin- og dieseldrevne varebiler (fra dagens % til 50 % i 2015, og opp til 100 % innen 2020) Moms: Gi garanti for videreføring av 0-sats for moms for elbil til Gi garanti for videreføring av dagens 0-sats for moms for brenselscellebiler til Innfør halv moms på ladbare hybridbiler i perioden , (alternativt kan bilene gis 25 % vektrabatt over engangsavgiften, se forslag over) Gi garanti for videreføring av 0-sats for moms på leasing av elbiler og batterier til 2022 Firmabilbeskatning Innfør halv firmabilbeskatning for ladbare hybridbiler for arbeidstakere som ikke får dekket drivstoff av arbeidsgiver Viderefør halv firmabilbeskatning på el- og hydrogenbiler 3

4 Bompenger og veiprising Trapp opp bompengesats og fergepris for elbil gradvis i stedet for å innføre dette over natta, og maksimalt opp til 50 % av generell sats. Ordningen med 50 % -sats for elektriske biler og andre nullutslippsteknologier (hydrogen) må gjøres permanent. Innfør bompengefritak for tyngre kjøretøy på biodrivstoff, hydrogen eller elektrisitet i en begrenset periode etter samme prinsipp som for elbil. Avgifter på farget diesel Økningen av mineraloljeavgiften og CO2- avgiften for avgiftsfri diesel (rød diesel) har bidratt til å gjøre biodiesel mer konkurransedyktig med fossil diesel. Manglende kunnskap om biodiesel som alternativ er i dag en barriere mot større utskiftning ZERO mener avgiftene framover må brukes slik at biodiesel alltid vil være et rimeligere alternativ enn fossil diesel 4

5 1. Kjøretøy- og drivstoffavgiftene er viktige klimapolitiske virkemidler Klimagassutslippene fra mobile kilder i Norge utgjør i dag ca. 17,5 millioner tonn, tilsvarende 33 % av Norges samlede utslipp. Figuren under viser utslippene fra mobile kilder i Norge, fordelt på transportsegment. Figur 1: Klimagassutslipp fra norske mobile kilder Kilde: TØI 1321/2014 Som figuren viser står veitransport for rundt 10 millioner tonn CO2-utslipp per år, og personbiler er det største enkeltsegmentet med rundt 6 millioner tonn CO2-utslipp per år; 60 % av utslippene fra transport på vei og 1/3 av de totale transportutslippene. Utslippene fra transportsektoren må nesten elimineres hvis Norge skal nå egne mål om å bli et nullutslippssamfunn. På kort sikt har stortingsflertallet gjennom klimaforliket et mål om å redusere norske klimagassutslipp med millioner tonn innen 2020, og regjeringen Solberg har varslet at den vil forsterke dette klimaforliket. Framskrivninger fra Perspektivmeldingen 2013 viser at hvis dagens politikk videreføres vil utslippene fra mobile kilder fortsatt være på dagens nivå i Utskiftingstakten er langsom i transportsektoren, og vi må ha kuttet utslippene betydelig i 2030 for å ha mulighet til å nå nullutslippsmålene. Vi ligger ikke bedre an med målene for 2020: Miljødirektoratet har nylig analysert de eksisterende norske klimavirkemidlene og avdekket et gap på 8 millioner tonn mellom de utslippskuttene disse virkemidlene vil bidra til og det som er målene i klimaforliket for (Kilde: Miljødirektoratet, 5

6 rapport M133). Miljødirektoratet har også utredet hvilke nye tiltak som skal til for å innfri klimaforliket, og mye av potensialet ligger i transportsektoren, se figur under: Figur 2: Potensialet for klimakutt fra ulike sektorer innen 2020 Kilde: Miljødirektoratet Som figuren viser kan tiltak i transportsektoren alene bidra til kutt på mellom 1,8 og 2,4 millioner tonn innen Potensialet for utslippskutt er aller størst ved bruk av biodrivstoff, hvor det er avdekket potensial for utslippskutt på opp rundt tonn CO2 per år innen Utslippskutt på tonn ved hjelp av biodrivstoff forutsetter at biodrivstoff utgjør 10 % av omsatt drivstoff til veitransport i 2020, at nesten hele det realiserbare potensialet for biogass frem mot 2020 tas i bruk i transportsektoren, og at 10 % av drivstoffet dekkes av biodrivstoff i luftfarten. Dette er formidabelt i forhold til dagens situasjon der biodrivstoff er ulønnsomt og nesten fraværende i salg og bruk i Norge, og forutsetter en rekke treffsikre grep på avgiftssiden. Det forutsetter også andre virkemidler enn de avgiftsbaserte, som skjerpet omsetningspåbud og støtte til produksjonsanlegg. Disse virkemidlene er ikke omtalt videre her. Uten forsterkede virkemidler for biodrivstoff når ikke Norge egne klimamål for Elektrifisering Overgang til elektriske biler er et annet tiltak med stort potensiale, spesielt i et 2030-perspektiv. TØI og CICERO avsluttet nylig forskningsprosjektet «TEMPO» et femårig felles forskningsprosjekt med mål om å finne ut hvordan vi kan få ned klimagassutslippene i transportsektoren. En av hovedkonklusjonene fra denne forskningen er at utslippene fra bilparken effektivt kan kuttes ved aktiv bruk av avgiftssystemet, med fokus på å bruke engangsavgiften til å fremme en overgang til elbiler, ladbare hybridbiler og hydrogenbiler. (Kilde: TØI-rapport 1321/2014). Forskningen viser at man kan kutte utslippene fra personbilparken med opp til 80 % ved å bruke engangsavgiften til å fremme ladbare biler og hydrogenbiler. Ingen andre tiltak vil kunne gi tilsvarende effekter på klimagassutslippene. Avgiftsendringer som kun bidrar til mer effektive bensinog dieselbiler vil kun gi et begrenset bidrag til utslippskutt fordi mer drivstoffgjerrige biler også betyr sterkt reduserte kjørekostnader og at bilistene kjører opp til 15 % mer på korte turer og 48 % mer på lange turer. Nesten halvparten av energieffektiviseringen blir i følge forskningen spist opp av økt bilkjøring, og klimaeffekten blir utilstrekkelig og virkemiddelet dermed lite kostnadseffektivt. 6

7 Elektrifisering av bilparken er det mest effektive klimatiltaket i transportsektoren i en tidshorisont mot 2030 og forsterket bruk av engangsavgiften for å fremme elbiler er samfunnsøkonomisk lønnsomt og det mest effektive virkemiddelet. Faksmile fra bladet Samferdsel, juni

8 2. To overordnede innspill fra ZERO Avgiftene på kjøretøy og drivstoff er av våre mest effektive klimapolitiske virkemidler allerede i dag, men bør optimaliseres slik at de er mest mulig effektive for å få ned klimagassutslipp. Avgiftene bør innrettes slik at Norge a) På kort sikt forsterker klimaforliket b) På lengre sikt blir et nullutslippssamfunn. Dette innebærer at avgiftene må stimulere til en overgang fra fossile drivstoff og kjøretøy med forbrenningsmotor til fornybare drivstoff og kjøretøy med elektrisk fremdrift/ nullutslippsteknologi. Overordnet innspill 1: Det bør etableres et prinsipp om at kjøretøy- og drivstoffavgiftene skal bidra til at fornybare / utslippsfrie transportløsninger er konkurransedyktige mot løsninger basert på fossilt drivstoff. Langsiktighet og forutsigbarhet Når transportører skal ta betydelige merkostnader i lastebiler eller busser som bruker for eksempel biogass eller elektrisitet som drivstoff er det avgjørende for disse å vite at drivstoffprisen ikke endres dramatisk i løpet av nedbetalingstiden. Dagens forutsigbarhet for avgiftsfritak for alternative drivstoff varer til Dette er for kort. Det samme gjelder dagens garanti for moms- og avgiftsfritak for elbiler. Elbilteknologien må være konkurransedyktig på pris for at utskiftningen av bilparken skal kunne fortsette. Teknologen vil ikke være tilstrekkelig konkurransedyktig ved solgte biler i Norge i 2015, og heller ikke i Overordnet innspill 2: Avgiftsgjennomgangen bør Etablere en garanti for videreføring av fullt avgiftsfritak for høyinnblandet, fornybart drivstoff til 2025 Etablere en garanti for videreføring av momsfritak for elbiler til 2022 og hydrogenbiler til Kommunisere tydelig at CO2-komponentene i både drivstoff- og bilavgiftene skal økes fremover. Ved stadig å forsterke CO2-komponentene i avgiftene utvikles et avgiftssystem som er robust som klimavirkemiddel over tid. Økt avgiftsbelastning på CO2-utslipp både i engangsavgiften og drivstoffavgiftene gjør at både elbiler, hydrogenbiler og biodrivstoff på sikt vil kunne bli konkurransedyktige uten generelt avgifts- og momsfritak. En slik vridning til stadig økt vekting av CO2 må kommuniseres allerede nå, slik at markedet får tid til å tilpasse seg. 8

9 3. Avgiftene som verktøy for reduserte klimagassutslipp fra tungtransport Godstransporten i Norge står i dag for klimagassutslipp på 6 millioner tonn i året, hvorav tungtransport på vei står for rundt halvparten av dette utslippet, mens den andre halvparten i stor grad kommer fra godstransport på sjø. Utslippene fra sektoren er sterkt økende. Det er i dag mangel på klimapolitiske virkemidler som kan bidra til utslippskutt av betydning. Energieffektivisering av tyngre kjøretøy (optimalisering av motor og downsizing) vil kunne kutte utslippene betydelig frem mot 2020 og 2030 i både personbiler og tyngre kjøretøy, men all forskning viser at storparten av utslippskuttet man oppnår gjennom sparte drivstoffkostnader etter energieffektivisering vil spises opp av transportveksten. Derfor er det nødvendig med insentiver som kan bidra til en overgang fra fossile til fornybare drivstoff. I tungtransporten blir det behov for mye biodrivstoff skal man kutte utslipp, men også elektrisitet og hydrogen er interessante drivstoff, ikke minst i et og 2050-perspektiv. For å få fart i fornybart drivstoff i norsk tungtransport trengs det flere virkemidler enn de avgiftsbaserte, blant annet er opptrapping av omsetningspåbudet og insentiver for økt norsk biodrivstoffproduksjon viktig (både biodiesel, biogass og bioetanol, og både storskala og småskala anlegg). Målrettet bruk av drivstoffavgiften (og andre treffsikre avgifter, spesielt bompenger, se kapittel 5) er likevel helt avgjørende for å introdusere fornybart drivstoff og kutte klimagassutslipp i tungtransportsektoren. Prinsippet bak en målrettet bruk av drivstoffavgiften er å gi langsiktige fritak for veibruksavgift for fornybare drivstoff, samtidig som CO2-avgiftsnivået på de fossile drivstoffene skjerpes gradvis. Når CO2-avgiften er på et nivå som gjør at fritak fra denne komponenten i seg selv er nok til å gjøre biodrivstoff konkurransedyktig - først da kan veiavgift innføres på biodrivstoff og andre fornybare drivstoff som strøm og hydrogen. Et alternativ til å forlenge fritaket fra dagens veibruksavgift er å radikalt endre drivstoffavgiften slik at den kun avgiftsbelegger CO2, samtidig som CO2-avgiftene økes. Med en slik omlegging kan biodrivstoff ha null avgift fra dag en, mens kjøretøy med klimagassutslipp under kjøring kan ha en avgift basert på drivstoffets utslipp. På sikt vil man også kunne differensiere uliketyper biodrivstoff, basert på klimanytte, slik at rapsdiesel med 40 % klimanytte får 60 % CO2-avgift, mens bioetanol fra gran, med 90 % klimanytte får 10 % CO2-avgift. ZEROs forslag: A. Fritak fra drivstoffavgift for høyinnblandet biodrivstoff, strøm og hydrogen til minst 2025 Et langsiktig avgiftsfritak er helt avgjørende for å gi langsiktighet til markedsaktørene slik at de kan investere i kjøretøy som kan kjøre på biodrivstoff, strøm eller hydrogen. En garanti til 2025 er her et absolutt minimum for å sikre at næringsaktører kan investere i alternative kjøretøy. ZERO har diskutert dette med Posten og Asko, og avgiftsfritak som har kortere varighet enn dette, for eksempel kun til 2020, gir aktørene en for kort tidshorisont. Fritaket må omfatte alle fornybare drivstoff, dvs. alle biodrivstoff pluss elektrisitet og hydrogen. Veiavgiften på elektrisitet til elbiler kan gi elbilistene en stor merkostnad, avhengig av hvordan denne beregnes. 9

10 Fritaket for veiavgift kan gis på minst to måter: i) Ved en garanti om forlengelse av dagens fritak for veiavgift (men da med utvidelse slik at også biodiesel omfattes av fullt avgiftsfritak), eller ii) Ved en omlegging der veikomponenten fjernes, og avgiften i sin helhet omhandler CO2. Alle fornybare drivstoff får da null i drivstoffavgift. På sikt kan CO2-avgiften også på fornybare drivstoff differensieres etter klimanytte. B. Veiavgift på fossil gass Innføring av veiavgift på fossil gass fra er avgjørende for å gi fornybar biogass mulighet til å konkurrere i markedet. I dag er fossil gass langt rimeligere enn biogass. Dette fører til stor usikkerhet for om produsert biogass blir tatt i bruk dersom det blir etablert produksjon. For å få til et skifte til biogass er det viktig at fossil gass er en backup for evt. mangel på biogass i en kortere periode, og ikke et mer lønnsomt alternativ. I Trondheim er dette godt eksemplifisert i buss-sektoren, hvor lavere pris på fossil gass kan komme til å stanse utbygging av et storskala, moderne biogassanlegg. Det finnes også andre eksempler hvor transportører med gasskjøretøy velger fossil gass framfor biogass pga. pris. C. Gradvis økning i CO2-avgiften på diesel, gass og bensin Figuren under viser dagens avgifter på ulike drivstoff i Norge. Figur 3: Drivstoffavgifter 2014 Bensin Diesel Fossilgass Bioetanol Biodiesel Biogass Hydrogen og el Veibruksavgift 4,87 3, , CO2-avgift 0,93 0,62 0, SUM 5,80 4,44 0,66 0 1, CO2-avgift i kr/tonn Kilde: Finansdepartementet Som figuren viser er avgiftsnivået knyttet til hvilket drivstoff man velger, og ikke til hvilken belastning drivstoffbruken medfører på vei, helse og miljø. Bensin, diesel, gass og biodrivstoff belastes ulikt for de kostnadene de medfører samfunnet. Hensikten med drivstoffavgiftene er å dekke den kostnaden det medfører at motorkjøretøy kjører på vei. CO2-komponenten skal dekke klimakostnadene og veibrukskomponenten skal dekke eksterne kostnader knyttet til veislitasje, ulykker og lokale miljøutslipp. Særavgiftsutvalget (NOU 2007:3) viste at drivstoffavgiftene i Norge er for lave til å dekke disse kostnadene. Dette gjelder spesielt veibruksavgiften på autodiesel, som vil måtte dobles hvis den skal dekke de samfunnsmessige kostnadene dieseldrevet transport medfører. I tillegg er CO2-avgiften ulik for bensin, gass og diesel, og også her har autodiesel lav avgiftsbelastning sammenlignet med de andre fossile drivstoffene. Prinsippet om å belaste like belastninger med lik kostnad blir ikke fulgt, hverken når det gjelder veibruksavgiften eller CO2-avgiften - og i begge tilfeller bidrar dette til at fossil diesel og gass favoriseres fremfor bensin og til dels også fremfor biodiesel. 10

11 Det er viktig at avgiftssystemet utvikles slik at fossile drivstoff gradvis belastes med høyere CO2- kostnader, og at fornybare drivstoff gis fritak fra CO2-avgiftene. Dette er det mest effektive virkemiddelet for å gjøre fornybare drivstoff konkurransedyktige. Både praktiske eksempler, som eksempelet fra Posten under, og fra ASKO i kapittel 5, - og utredninger - viser dette. Dagens CO2- avgifter på kr per tonn utvilsomt for lave til å kunne gjøre alternativene drivstoff og transportløsninger konkurransedyktige. Figur 4 a): ZEROs forslag til endringer i drivstoffavgiften i 2015, - variant med netto avgiftsøkning Bensin Diesel Fossilgass Bioetanol Biodiesel Biogass Hydrogen og el Veibruksavgift 4,87 3,82 3, CO2-avgift 1,17 1,33 0, SUM 6,04 5,15 4, CO2-avgift i kr/tonn Figur 4 b): ZEROs forslag til endringer i drivstoffavgiften i variant med grønn skatteveksling og uten netto avgiftsøkning på bensin og diesel: Bensin Diesel Fossilgass Bioetanol Biodiesel Biogass Hydrogen og el Veibruksavgift 4,65 3,15 3, CO2-avgift 1,17 1,33 0, SUM 5,82 4,48 4, CO2-avgift i kr/tonn Det er viktig å understreke at ZEROs forslag om økning av CO2-avgiften til 500 kroner per tonn ikke er tilstrekkelig nivå til å gjøre klimavennlige drivstoff konkurransedyktige mot fossil bensin og diesel. (Både «Klimakur» og oppdaterte beregninger av tiltakskostnader fra Miljødirektoratet viser dette). Veikomponenten kan derfor ikke innføres på biodrivstoff, strøm eller hydrogen før CO2-avgiften er på minst 1000 kr/tonn, (nøyaktig nivå er avhengig av kostnads- og teknologiutvikling fremover). Som nevnt tidligere kan CO2- komponenten også på sikt brukes til å favorisere spesielt miljøvennlige biodrivstoff ved for eksempel å gradere CO2-komponenten etter biodrivstoffets klimanytte. For å få til slike graderinger er det avgjørende at CO2-avgiften kommer opp i en størrelsesorden der denne kan brukes mer effektivt som klimapolitiske virkemiddel. D. Fritak for elavgift for ferger, landstrøm, lastebiler og busser Elektrifisering av en større del av transportsektoren er avgjørende for å nå klimamålene, men innebærer investeringer i ny infrastruktur og teknologi. Forbruksavgiften på elektrisk kraft, eller elavgiften, ble innført i 1951, og antas å stimulere til energiøkonomisering i tillegg til å være en fiskal 11

12 avgift. I 2014 er denne avgiften på 12,39 øre per kwh. Ulike sektorer er unntatt elavgiften, for eksempel for å legge til rette for bruk av elektrisk kraft der alternativet er mindre effektive, eller mer forurensende energikilder. I dag er elektriske kraft brukt til elektriske busser, elektriske skip, og landstrøm til skip i havn ikke fritatt. Dette innebærer at skip og ferger i dag kan drive sitt elektriske system på avgiftsfri diesel når de ligger ved kai og kjøre på avgiftsfri diesel under overfart, men må betale elavgift hvis de i stedet velger å bruke strøm. Dette er med på å svekke konkurranseevnen til miljøvennlig elektrisk drift, og vil kunne være nok til at el-drift og landstrøm ikke blir valgt i mange tilfeller. Dette bidrar til høye klimagassutslipp og lokal luftforurensing. POSTEN OG BIOLASTEBILER Posten Norge har over 100 mindre biogasskjøretøy i drift i Norge og har nylig satt 20 biogasslastebiler i drift. Merkostnaden for biogasslastebilene er på % per år sammenliknet med dieselkjøretøy. Merkostnaden består av høyere drivstoffkostnad og høyere kjøretøykostnad. Transport og logistikk er en lavmarginbransje og det er liten bevegelse hos andre aktører enn Posten, Asko og TINE med tanke på å satse på biodrivstoff. Posten ønsker å ta i bruk flere biogass lastebiler, men med dagens betydelige merkostnader er dette økonomisk krevende. Andre faktorer er liten etterspørsel etter klimavennlig transport og sterk konkurranse med utenlandske aktører. 12

13 4. Avgiftene som verktøy for reduserte klimagassutslipp fra personbilparken Dersom utslippet fra bilparken skal kuttes i tråd med togradersmålet for global oppvarming, må utslippene ned over 80 prosent i Dette forutsetter at det kun selges ladbare biler og andre nullutslippsbiler fra 2030 og fremover. Resultatene fra fem års forskning i TEMPO-prosjektet, gjennomført av Transportøkonomisk Institutt (TØI) og CICERO Senter for klimaforskning, viser at bilavgiftene er av de aller mest effektive klimapolitiske virkemidlene vi har. Engangsavgiften er allerede et effektivt virkemiddel for å kutte utslipp fra personbilparken. Likevel er ikke dagens avgift et sterkt nok virkemiddel for å bidra til at Norge når klimamålene. Vi vil her peke på de viktigste svakhetene: Ladbare hybrider taper i praksis priskonkurransen mot ganske forurensende biler: Lavutslippsbiler, som ikke kan lades, som har normerte utslipp på gram. Disse er i dag langt billigere for forbruker, og avgiftsnivået på disse bilene bør trappes opp over tid. Biler med lave utslipp på grunn av elmotor, men høy effekt, får uforholdsmessig høye avgifter. Provenytapet fra dagens bilavgift vil øke fremover, uten noen stor effekt på CO2-utslippene. Dette er kostbart for Norge, og gagner ikke klimaet. Det er positive effekter av dette i form av reduserte avgifter på bil, men 9med små grep kan man mer målrettet bruke avgiftslettelser på bil til å drive det grønne skiftet. Satsing på nullutslippsbiler er samfunnsøkonomisk lønnsomme klimatiltak Bruk av engangsavgiften for å øke andelen nullutslippsbiler er ifølge forskningen en lavthengende frukt i klimapolitikken: Tiltaket kan både gi store utslippskutt - og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Figur 5: Samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike teknologispor for å kutte utslipp fra bilparken Kilde: TØI 1264/

14 Figuren over er fra utredningen 85g CO2 per kilometer i Er det mulig? (TØI 1264/2013). Utredningen er gjennomført på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet, for å beskrive hvordan det norske målet om at nye biler skal slippe ut mindre enn 85 g CO2/km i 2020 kan nås under ulike scenarioer for utviklingen i det europeiske bilmarkedet. Utredningen sammenligner de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å nå 85 grams-målet med ulike alternative strategier. Som det fremgår av figuren har elbil-scenarioet de laveste årlige kostnadene (summen av privatøkonomiske kostnader og kostnader for klimagassutslipp, luftforurensning og veislitasje). Klimakur-scenarioet - et scenario der målet nås gjennom en kombinert satsing på elbiler, hydrogenbiler, ladbare hybridbiler og energieffektivisering - er nest billigst. Effektivisering av dieselbiler er dyrest. Den offentlige debatten om kostnadene ved elbilfordelene gir ofte inntrykk av at den samfunnsøkonomiske kostnaden måles i form av provenytap for statskassen. De beregningene som er gjort av samfunnsøkonomisk kostnad av ulike virkemidler viser at insentiver for elbiler ikke er en kostbar strategi for å nå klimamålene for samfunnet som helhet. Videre bruk av engangsavgiften for å fremme lavutslippsbiler er langt mer kostbart. En for tidlig utfasing av elbilfordelene vil føre til at vi må ta andre og mer kostbare strategier i bruk for å nå klimamålene. For å få utslippene fra nye biler ned i 85 gram per kilometer i 2020 uten aktiv stimulering til elbilsalg, må man i stedet stimulere folk aktivt til å velge mindre og mer utslippsgjerrige biler. Dette vil også måtte gjøres ved aktiv bruk av reduserte engangsavgifter for slike biler, og problemstillingen med provenyeffekter er i høy grad like gjeldende med en slik strategi som med elbilsatsingen. Ved å velge nullutslippsbiler og ladbare hybridbiler som strategi for å kutte utslipp stimulerer man forbrukerne til å velge biler som ikke trenger å være mindre, og som samtidig reduserer forbrukernes drivstoffkostnader betydelig. Samlet sett går samfunnet i pluss. Transportøkonomisk institutt har beregnet at en sterk satsing på ladbare biler fram til 2050 vil kunne spare forbrukerne for 18 milliarder kroner i året. Samtidig vil staten tape staten 8 milliarder i proveny fra drivstoffsalg, men kan hente inn dette ved en kontinuerlig tilstramming av CO2-komponenten i engangsavgiften. Når man bekymrer seg fra provenytapet på grunn av elbiler skal man huske på at provenytapet fra bilavgiften vil bli en stor utfordring uavhengig av om man faser inn elbiler eller ikke. Hvis man faser inn elbiler får man et kortvarig provenytap, men når klimamålene. Hvis man faser inn mer energieffektive biler, men uten nullutslippsteknologi, får man et betydelig og varig provenytap, men uten samme effekt på utslipp, og man når ikke klimamålene. Uavhengig av elbilsatsing eller ikke: Den eneste måten å unngå provenytap på er å stramme inn på CO2-komponenten over tid. Hvis man skal nå klimamålene, uten å gjøre dette blir provenytapet på sikt betydelig, uavhengig av når elbilinsentivene avvikles. TEMPO-forskningen Zero vil anbefale å se til TEMPO-forskningen i denne helhetlige gjennomgangen av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. Forskningsresultatene gir mange gode pekere på hvilke tiltak og virkemidler som har best effekt på klimautslipp. Oppsummert viser forskningen at: 14

15 Forsterket bruk av engangsavgiften for å fremme en overgang til ladbare biler er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og ingen alternative virkemidler vil være i nærheten av like effektive for å oppnå reduksjon i klimagassutslippene. Virkemidler som fremmer lavutslippsbiler med forbrenningsmotor vil kun gi begrenset klimaeffekt, fordi mer energieffektive biler vil kjøres mer, noe som vil spise opp effekten av redusert drivstoffbruk. Jo lavere elbil- og ladbar hybridbil- andelen av bilparken blir, jo vanskeligere vil det bli å klare klimamål, fordi det vil da blir økende behov for å "overtale" bilkjøperne til å kjøpe mindre biler. Økte drivstoffpriser har begrenset potensial for utskiftning av personbilparken. Grunnen til dette er at økte drivstoffpriser vil bidra til at bilister velger andre transportformer, men fortsetter å reise. I byene vil dette kunne gi overgang til buss og skinnegående transport, sykkel og gange, mens det på lengre reiser mellom byene i stor grad vil gi overgang til fly. Man må ikke tro at målet om 85 gram per kilometer fra nye biler i 2020 kommer til å medføre at bilene som selges kun har 85 gram per kilometer i gjennomsnitt ved kjøring. Det er et betydelig avvik mellom typegodkjente utslipp og utslipp i virkelig trafikk, primært fordi bilprodusentene tilpasser seg testsyklusen med fokus på å oppnå minimale CO2-utslipp per kilometer under testkjøringen (tar ut komponenter, stripper vekt mm). Forskningen indikerer at utslippet under kjøring vil nære nesten det dobbelte av det typegodkjenningen viser. ZERO-utredningen: Videreføring og nedtrapping av fordelene for ladbare biler Høsten 2013 gjennomførte ZERO en analyse av når hvordan elbilfordelene kan avvikles, hvis målet er å ikke ramme elbilsatsingen. Analysen ble gjennomført av Thema Consulting Group for ZERO og følger vedlagt dette høringsinnspillet. Analysen viser med all tydelighet at: Elbilene er konkurransedyktige på innkjøpspris og TCO i Norge i dag på grunn av elbilfordelene. Uten disse fordelene ville elbilene vært merkbart dyrere enn de fossile alternativene. Elbilene vil med all sannsynlighet bli langt rimeligere i produksjon frem mot 2020, og kan med de mest optimistiske framskrivningene av batterikostnader blir konkurransedyktige mot konvensjonelle biler allerede i De mest pessimistiske framskrivningene tilsier at bilene blir konkurransedyktige rett etter Et optimistisk-realistisk scenario tilsier at elbilene blir konkurransedyktige mot fossile biler etter Dette tilsier at man kan begynne å trappe ned elbilfordelene før dette, men at deler av fordelene bør bevares til rundt Utviklingen innen batterikostnad er ikke påvirket av at vi når eller solgte elbiler i Norge. Å kutte i elbilfordelene ved et gitt norsk salgsvolum er ikke riktig tilnærming hvis man ønsker å fortsette elbilsatsingen. Dette kan kun begrunnes i norske provenyhensyn og vil raskt kunne føre til at elbilsalget faller og elbilinnfasingen stanser opp i Norge. 15

16 Figur 6: Sammenligning av kostnader for elbiler og elbilhold versus bensin-/dieselbiler Kilde: ZERO / Thema Consulting Group Som figuren viser er nullsats for moms og fritak for engangsavgift fortsatt helt avgjørende for at elbilmodellene skal være konkurransedyktige mot sammenlignbare modeller med forbrenningsmotor. Årsaken er batterikostnaden. Denne endres ikke ved at vi når elbiler solgt i Norge. Batterikostnaden vil imidlertid gå betydelig ned de neste årene, så behovet for å gi fritak for kjøpsavgifter vil avta i løpet av få år. Figuren viser også at bompenge- og fergefritak har stor effekt på totalkostnaden ved elbilholdet. Det samme gjelder parkeringsfritak. Alt i alt viser figuren at alle elbilfordelene til sammen bidrar til å gjøre teknologien konkurransedyktig i Norge. Hvis fordelene fjernes vil elbilene bli klart dyrere å kjøpe og eie enn de fossile alternativene, og salget vil sannsynligvis stagnere. Riktig tilnærming må være å starte en gradvis nedtrapping av elbilfordelene i årene fremover, men spare de avgiftsinsentivene som påvirker kjøpsadferden i størst grad. Dette er helt klart 0-satsen for moms. ZEROs forslag: A. Moms Basert på et solid kunnskapsgrunnlag (både fra egen utredning og TØIs utredninger) mener ZERO den mest robuste strategien er å beholde dagens kjøps- og bruksfordeler for elbil til 2020, men starte en forsiktig og gradvis nedtrapping av noen bruksfordelene før dette. (Nedtrapping av bruksfordeler er nærmere omtalt i kapittel 7). Gi garanti for videreføring av dagens 0-sats for moms for kjøp og leasing av elbil til i første omgang Innfør så evt. halv moms i 2022, forutsatt at teknologien er konkurransedyktig og / ved at man kompenserer med mer forsterkning av CO2-komponenten i engangsavgiften 16

17 Videreføre dagens 0-sats for moms for brenselscellebiler til i første omgang Innføre halv moms på ladbare hybridbiler i perioden , (alternativt kan bilene gis 25 % vektrabatt over engangsavgiften, se forslag over) Prinsippet for alle endringer i elbilfordelene, som jo også omfatter brenselscellebiler, må være at ladbare biler og hydrogenelektriske biler skal være fullt ut konkurransedyktige mot de fossile alternativene. Med dette prinsippet til grunn ser det ut til at man kan begynne nedtrapping av elbilfordelene 5-10 år før man kan begynne nedtrappingen av hydrogenbilfordelene. Ekstraordinært elbilvirkemiddel Dersom det skulle vise seg at ESA vurderer 0-satsen for moms på elbil som konkurransevridende og i strid med EU-regelverket, må det umiddelbart kompenseres gjennom engangsavgiften. Det eneste tiltaket som raskt kan innføres for å kompensere er å gjøre differansen større, og hvis man ikke velger å gjøre biler med utslipp over 100 gram dyrere, må det innføres en mekanisme som gjør at elbilkjøpere får utbetalt den negative engangsavgiften som en støtte. Dette i en begrenset periode. B. Firmabilbeskatning Rundt 40 % av nye biler er registrert på næringsvirksomhet. En del av disse er firmabiler, der arbeidstakere kan disponere bilen fritt, drivstoff inkludert, mot at de blir flatt fordelsbeskattet ut fra bilens verdi. Denne ordningen gjør det forholdsvis lite attraktivt å velge en bil med lavt utslipp, samt å redusere bilkjøring, og kjøre økonomisk. Bilen vil alltid være det billigste reisealternativet for de med firmabil. Prinsipielt burde man ikke skattemessig indirekte stimulere til økt bruk av fossilt drivstoff. I dag er det halv verdivurdering av bilens verdi for de som velger å bruke en elbil som firmabil. For ladbar hybridbil er det ingen fungerende virkemidler rettet mot arbeidstaker. De som velger en ladbar hybridbil vil i praksis få fri bruk av drivstoff dekket av arbeidsgiver, mens strøm ladet hjemme må de betale for selv. Vi foreslår at ladbare hybridbiler gis redusert firmabilbeskatning i form av halv verdivurdering, på linje med elektriske biler, men kun for arbeidstakere der drivstoff ikke dekkes av arbeidsgiver. Med halv firmabilbeskatning vil en ladbar hybrid kunne lønne seg for både arbeidsgiver og arbeidstaker, hvis årlig kjørelengde er mellom ca km og km, avhengig av modellens elektriske kjørelengde og hvor stor andel man får kjørt elektrisk. I Finland har de ulik beskatning etter om man har såkalt bilfordel, eller bruksfordel av firmabilen, avhengig av om man får drivstoff betalt eller ikke. 17

18 C. Engangsavgift Hvis Norge skal ha mulighet til å nå klimamålene må noen i dag populære bilmodeller få høyere avgift framover. Samtidig vil forbrukerne respondere ved å kjøpe nye modeller som vil bli like populære og ofte rimeligere, og i økende grad ladbare. Dette vil gi forbrukerne betydelig reduserte driftskostnader. Viderefør dagens CO2-vekting i engangsavgiften og forsterk denne. Dette kan gjøres ved å stramme inn knekkpunktene for CO2-utslipp årlig eller annethvert år, kombinert med å øke satsene per gram. Det kan også gjøre sved å gjøre om engangsavgiften til kun å beskatte biler basert på en CO2-komponent, og avvikle effekt- og vektkomponent. Det viktige i klimasammenheng er at engangsavgiften gjør nullutslippsbiler (elbiler, hydrogenbiler og ladbare hybrider) konkurransedyktige mot lavutslippsbiler ( gram/km). Figur 7: ZEROs forslag til utvikling av CO2-komponenten i Statsbudsjettet for 2015: CO2-utslipp, g/km, (øvre grenseverdi) Avgiftssats, kr / g Resten 3000 Videre endringer i engangsavgiften bør følge samme prinsipp. Det bør også vurderes en endring der CO2-komponenten økes betydelig og blir eneste avgiftskomponent, mens vektog effektkomponent opphører. (Hvis vekt- og effektkomponentene beholdes): Gi fritak for effektavgift for alle biler med CO2-utslipp under 50 gram per km Den tidligere sammenhengen mellom utslipp og hestekrefter er ikke like relevant på dagens teknologi, med ladbare biler og etter hvert hydrogenbiler. Tvert imot kan elektrifisering og effektivisering av biler føre til sterkt reduserte utslipp fra bilmodeller, men økning i antall hestekrefter. Full fjerning av effektavgift for alle biler med CO2-utslipp under 50 gram per kilometer vil gi en mer passende og utløsende avgiftslette for ladbare- hybrider og legge grunnlaget for at engangsavgiften på sikt kan innføres på elbiler uten de store negative effektene på langdistansebiler som for eksempel Tesla. Beregn CO2-komponenten for gassbiler basert på at de kjører på gass, ikke bensin Generelt beregnes CO2-utslippsbidraget til engangsavgiften på to ulike måter for gassbiler, avhengig av størrelsen på bilens reservetank (bensintank). Når denne er større enn 15 liter klassifiseres bilen som "dual-fuel"-kjøretøy (gass og bensin), og bidraget til engangsavgiften 18

19 beregnes ut fra CO2-utslipp som om bilen kun kjører på bensin. Gassbiler med bensintank på maksimalt 15 liter regnes som "mono-fuel"-kjøretøy (gasskjøretøy) og avgiften beregnes ut fra CO2-utslipp når bilen kun kjører på gass (fossilgass). Øk vektfradraget for biogassbiler til 25 % Biogassbiler har 10 % vektfradrag i dag, men dette dekker ikke den reelle vekten et ekstra gass-system i gassbilene medfører. Et vektfradrag på 25 % vil være mer dekkende for den reelle ekstravekten gassdrift medfører. Øk vektfradraget for ladbare hybridbiler til 25 %, (se alternativt forslag om redusert moms i avsnittet under) Ladbare hybridbiler mangler i dag gode nok insentiver til å kunne konkurrere med sammenlignbare modeller på innkjøpspris. Avgiftssystemet bør endres slik at ladbare hybrider blir konkurransedyktige. For flere av de modellene som er eller kommer på markedet vil et 25 % vektfradrag være tilstrekkelig til å gjøre modellene konkurransedyktige på pris, men ikke for alle. Flere ladbare hybrider har allerede minstesats for engangsavgift, og vil trenge insentiver for å få ned innkjøpsprisen ut over det som er mulig å få til gjennom engangsavgiften. (Det insentivet som vil virke mest riktig på alle typer ladbare hybrider er halv moms. Derfor er halv moms på ladbare hybrider ZEROs primære forslag, se lenger ned). Øk engangsavgiften på bensin- og dieseldrevne varebiler Varebiler betaler i dag mellom 22 % og 25 % av engangsavgiften, fordelt på de ulike komponentene. Dette relativt lave avgiftsnivået gjør det krevende for elektriske varebiler å konkurrere på pris med de fossile. Det er en rekke varebilmodeller i salg og enda flere vil komme for salg i Norge. Disse vil være fullgode alternativer til nye fossile varebiler for de fleste. ZERO foreslår at dagens engangsavgift på % for varebiler økes til 50 % i 2015, og videre opp til 100 % innen

20 5. Bompenger Elbil er i dag fritatt fra å betale bompenger og fergeavgift. Dette er et viktig insentiv for å velge elbil for mange, både i de største byene, og en god del mindre steder preget av bompengefinansierte veiprosjekter eller pendlerferger. Disse to elbilfordelene er vanskelige å opprettholde over tid, når det blir stadig flere elbiler. I dag utgjør elbiler bare ca. 1 % av den totale bilflåten i Norge, men andelen elbiler ved en del bomstasjoner og fergeleier er langt større enn 1 %, nettopp på grunn av insentivene. Framover er det viktig å tilstrebe en løsning som vil følge utviklingen og bidra til flere elbiler, som ikke fjerner inntekstgrunnlaget for vei- og fergeprosjekter og som er forutsigbar for alle bilbrukere, og potensielle nye elbilister. ZEROs forslag: A. Bompengefritak og fritak fra fergeavgifter for elbil trappes opp gradvis I stedet for gjeninnføring av bompenger og fergetakster på elbil, gjennomføres en gradvis opptrapping av bompengesats og fergepris for elbil, der elbilens prosent av full sats samsvarer med elbilenes andel av bompasseringene. Det innføres en permanent regel om at elbil kun skal betale 50 % av generell sats, uten tidsbegrensning, slik at det for alltid skal lønne seg å kjøre uten utslipp. I takt med at antall elbiler øker kan man øke de generelle satsene, men altså alltid bevare prinsippet om at elbiler og hydrogenbiler har 50 % sats. ZEROs forslag gjør at vi kan sørge for at bompenger fortsatt er et virkemiddel for en videre overgang fra fossilt drevne biler til elbil, uansett hvor langt vi har kommet i overgangen. Opptrappingen av bompengesats/fergesatser for elbil bør starte lokalt, og tidligst starte ved passerte elbiler solgt i Norge. Det samme bør gjelde for hydrogenbiler. Disse bilene har ikke kommet like langt som elbiler med tanke på innfasing, og bør ha nullsats i bomringer og på ferger inntil det er av dem på veien. B. Innfør tidsbegrenset bompengefritak for tyngre kjøretøy på høyinnblandet biodrivstoff Bompenger er et ikke ubetydelig kostnadselement i transportbransjen. Langtransport står som nevnt for en stor andel av klimautslippene fra transportsektoren, og ZERO mener det må vurderes å tillegge bompengene et miljøelement. Ved å differensiere bompengesatsene avhengig av bruk av fossilt eller fornybart drivstoff vil kunne være et viktig bidrag for å gjøre overgangen enklere. I enkelte områder opplever transportører at begrensa tilgang til infrastruktur for tanking gjør at man får flere bompasseringer enn ellers. Bruk av bompenger vil også være med på å redusere noe av konkurranseulempen transportørene opplever mot utenlandske aktører (som i en del tilfeller unnlater å betale bompenger). Regnestykkene under er basert på ASKOs driftskostnader, og viser at ZEROs forslag om fritak for drivstoffavgifter for biodrivstoff og fritak for bompenger for biodrivstoffbiler sammen vil ha 20

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene.

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. Samferdselsdepartementet Postboks 80 Dep 0030 Oslo Vår dato: 4.8.2014 Vår ref: C.B. Deres dato:.6.2014 Deres ref: /5470 - Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. Norsk Elbilforening

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 Foreløpige resultater og vurderinger Tempokonferansen 28. feb 2013, Erik Figenbaum Oppdraget fra Miljøverndepartementet Hvordan skal målet i Klimameldingen om

Detaljer

Fra inntektskilde til miljøløsning

Fra inntektskilde til miljøløsning Notat om bilavgifter fra Volvo Personbiler Norge Fra inntektskilde til miljøløsning Volvo Personbiler Norge har et sterkt fokus på våre klimautfordringer. Vårt mål er nullutslipp fra egne biler innen 2025,

Detaljer

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi. Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken

Detaljer

85g CO 2 per kilometer i 2020 Er det mulig?

85g CO 2 per kilometer i 2020 Er det mulig? Sammendrag: 85g CO 2 per kilometer i 2020 Er det mulig? TØI rapport 1264/2013 Forfatter(e): Erik Figenbaum, Gunnar Eskeland, Jonathan Leonardsen og Rolf Hagman Oslo 2013 110 sider Ved å legge om engangsavgiften

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering

Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering Samferdselsdepartementet Postboks 8010 dep 0030 Oslo Vår dato: 1.9.2014 Deres dato: 30.05.2014 Deres ref: 14/107- Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering Innledning ZERO

Detaljer

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver Sammendrag: Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver TØI rapport 1385/2014 Forfattere: Terje Assum, Marika Kolbenstvedt og Erik Figenbaum Oslo 2014, 59 sider, engelsk språk Intervjuer

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Status fra Europa arbeidet med bilbransjens rammebetingelser

Status fra Europa arbeidet med bilbransjens rammebetingelser Status fra Europa arbeidet med bilbransjens rammebetingelser Bakgrunn Gruppeunntaket fra 2002 hadde forbrukerorientering Gruppeunntaket fra 2013 gir alle muligheter til produsent/importør CECRA "tapte"

Detaljer

Høringssvar fra ZERO - NOU 2015:15 Sett pris på miljøet

Høringssvar fra ZERO - NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Høringssvar fra ZERO - NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Innledning Økonomiske virkemidler er effektive, fordi de overlater til markedet å skape endring. Det er derfor stor kraft i grønn skattekommisjons

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Innst. 223 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:35 S (2010 2011)

Innst. 223 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:35 S (2010 2011) Innst. 223 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:35 S (2010 2011) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Bilavgifter i endring

Bilavgifter i endring Bilavgifter i endring Hva betyr økt usikkerhet for forhandler og importør? NBF frokostmøte 12. juni 2014 Eilert Molstad DNB Finans eilert.molstad@dnb.no Hva er politiske signaler, hva er usikkert og hva

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Norge Sverige. imiev. Leaf

Norge Sverige. imiev. Leaf Elbilvirkemidlene 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Norge Sverige 4000 2000 imiev Leaf 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Vi har sammenlignet total cost of ownership for

Detaljer

Elektrifisering av persontransporten

Elektrifisering av persontransporten Elektrifisering av persontransporten sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Erik Figenbaum, TØI CO 2 -utslippsmål 2020 85 g/km Side 2 Elbil eller ladbar hybridbil er nødvendig TØIs 85 g/km

Detaljer

Rapport 2009-096. Virkemidler for introduksjon av elog hybridbiler

Rapport 2009-096. Virkemidler for introduksjon av elog hybridbiler Rapport 2009-096 Virkemidler for introduksjon av elog hybridbiler Econ-rapport nr., Prosjekt nr. 5Z090075 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-092-4 JMS/KFI/KGB/kki, KIB, 9. oktober 2009 Offentlig Virkemidler

Detaljer

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak: Saknr. 15/8497-4 Saksbehandler: Grethe Blystad Høring - Utkast til endring i yrkestransportloven - hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen

Detaljer

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost. Saknr. 12/1190-7 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at det kjøpes en elbil til

Detaljer

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Til Stortingsgruppene til samtlige partier og energi- og miljøkomiteen Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 11. mai 2012 Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk ZERO

Detaljer

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON SAMMENDRAG 24 private og offentlige virksomheter i Trondheim fra 8 ulike bransjer deltok i perioden mai oktober 2014

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren Sammendrag: Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren TØI rapport 413/1999 Forfatter: Trond Jensen Oslo 1998, 90 sider I denne rapporten ser vi på ulike aspekter ved anvendelse

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

VIDERE UTVIKLING OG NEDTRAPPING AV VIRKEMIDLER FOR LADBARE BILER

VIDERE UTVIKLING OG NEDTRAPPING AV VIRKEMIDLER FOR LADBARE BILER Presentasjon på ZERO konferansen 2013: VIDERE UTVIKLING OG NEDTRAPPING AV VIRKEMIDLER FOR LADBARE BILER Vidar Eide, Senior consultant, THEMA Consulting Group. Oppdrag for: ZERO, Energi Norge, Grønn Bil,

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Smarte biler + smarte nett = sant?

Smarte biler + smarte nett = sant? Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Smarte biler + smarte nett = sant? Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk hjelp

Detaljer

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk

Detaljer

Saksbehandler: Frode Herlung Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15. Eventuelle investeringer i ladestasjoner for el-biler behandles 1. tertial 2016.

Saksbehandler: Frode Herlung Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15. Eventuelle investeringer i ladestasjoner for el-biler behandles 1. tertial 2016. DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Herlung Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15 Overgang til kommunale lav - og nullutslippsbiler ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Klimapolitikken og biogass

Klimapolitikken og biogass Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver Audun Garberg Foto: Tom Schandy/Samfoto/NTBscanpix 1 Konsekvenser av klimaendringene Økt temperatur Risiko for flom og tørke i utsatte områder Globalt er 20-30

Detaljer

Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering

Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Vår dato: 1.9.2014 Vår ref: CB Deres dato: 30.5.2014 Deres ref: 14/107- Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering Norsk

Detaljer

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Kort om BIL BIL er bilimportørenes medlemsorganisasjon og fremmer bransjens interesser (28

Detaljer

Bellonas innspill til statsbudsjett for 2012

Bellonas innspill til statsbudsjett for 2012 Oslo, 15.02.2011 Bellonas innspill til statsbudsjett for 2012 I dette budsjettinnspillet har Bellona hovedsakelig fokusert på hva som må gjøres i 2012 for at Norge i fremtiden kan bli et nullutslippssamfunn.

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Erlend Solem Bioenergidagene 2014 Fakta om Transnova: Opprettet ifm. klimaforliket i 2009 10 ansatte Lokalisert i Trondheim 90 mill.

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr.

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Saksnr.: 2012/3936 Løpenr. 27303/2012 Klassering: Saksbehandler: Joakim Hvamb Sveli Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 06.06.2012 Fylkeskommunale

Detaljer

Om å halvere klimagassutslipp fra transport i egen virksomhet og andre historier. Bjørn Ove Berthelsen, Trondheim kommune Miljøenheten

Om å halvere klimagassutslipp fra transport i egen virksomhet og andre historier. Bjørn Ove Berthelsen, Trondheim kommune Miljøenheten Om å halvere klimagassutslipp fra transport i egen virksomhet og andre historier Bjørn Ove Berthelsen, Trondheim kommune Miljøenheten Hvorfor skal kommunen satse tid&penger på å fase inn miljøvennlige

Detaljer

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim «Verdens mest fremtidsrettede post- og logistikkonsern» Posten utvikler og leverer helhetlige løsninger innenfor

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Deres dato: Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 16. juni 2014 13/5470 EB/361 bilavgifter fin 21. juli 2014 Innspill til helhetlig gjennomgang

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Bellonas innspill til statsbudsjett for 2013. Bellonas viktigste innspill er: Oslo, 16.02.2012

Bellonas innspill til statsbudsjett for 2013. Bellonas viktigste innspill er: Oslo, 16.02.2012 Oslo, 16.02.2012 Bellonas innspill til statsbudsjett for 2013 I dette budsjettinnspillet har Bellona hovedsakelig fokusert på hva som må gjøres i 2013 for at Norge i fremtiden kan bli et nullutslippssamfunn.

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

SNORRe - Statistics Norway s Open Research Repository

SNORRe - Statistics Norway s Open Research Repository SNORRe - Statistics Norway s Open Research Repository http://brage.bibsys.no/ssb/ Bye B. (2011): Avgifter i samferdselssektoren - hvor egnet er virkemiddelbruken? Radikalt Økonominettverks skriftserie

Detaljer

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Miljøvennlig godstransport.

Miljøvennlig godstransport. Miljøvennlig godstransport. Erfaringer og utfordringer. Workshop OREEC 21.8.2014 Marius Råstad Logistikksjef ASKO NORGE AS Om NorgesGruppen Norges største handelshus 67.4 milliarder kroner i driftsinntekter

Detaljer

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:

Detaljer

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Gassbuss i Trondheim Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Utviklingen i Trondheimsregionen Nye anbud fra 2010 og 2011. Krav til miljø- og klimautslipp. Valget

Detaljer

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Oppland fylkeskommune, Konferanse Strategisk kollektivplan 2. juni 2016 Pernille Aga, prosjektleder Fossilfri 2020, Ruter Ruter bestiller

Detaljer

200.000 ladbare biler i 2020? Realisme eller fantasi?

200.000 ladbare biler i 2020? Realisme eller fantasi? Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! 200.000 ladbare biler i 2020? Realisme eller fantasi? Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-14/5848-2 30362/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / 29.04.2014

Detaljer

ZEROs innspill til Statsbudsjettet 2014. Sist oppdatert 18. februar 2013

ZEROs innspill til Statsbudsjettet 2014. Sist oppdatert 18. februar 2013 ZEROs innspill til Statsbudsjettet 2014 Sist oppdatert 18. februar 2013 Innhold ZEROs viktigste innspill Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sin eksponering mot fossile aksjer må reduseres. Det bør initieres

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Elbil - status. Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder

Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Elbil - status. Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Elbil - status Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk hjelp og informasjon til

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi. Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014

Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi. Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014 Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014 Sikkerhet Aktiv sikkerhet består av utstyr eller konstruksjoner som skal forebygge ulykker. ABS bremser, ESP (elektronisk stabiliteteprogram),

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff

Detaljer

Ladbare biler hvorfor og hvordan?

Ladbare biler hvorfor og hvordan? Ladbare biler hvorfor og hvordan? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Tom Wigdahl Rådgiver, EBL Kompetanse AS Bergen, seminar, 19.10.09 Agenda Norges klimamål mot 2020 2050 Handlingsplan

Detaljer

med nåværende tonnpris på diesel på 207 kroner, versus en potensiell tonnpris på 354 kr får man en inntektsdifferanse på ca 720 mill kroner.

med nåværende tonnpris på diesel på 207 kroner, versus en potensiell tonnpris på 354 kr får man en inntektsdifferanse på ca 720 mill kroner. Finansdepartementet v/finansminister Kristin Halvorsen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo 21.02.2008 Skriftlig innspill til møtet om Grønn skatteveksling Her kommer vårt skriftlige innspill om hvordan avgiftssystemet

Detaljer

Bruktpriser og statsbudsjettet

Bruktpriser og statsbudsjettet Bruktpriser og statsbudsjettet Forutsigbarhet eller politisk hasard? Bilkonferanse 18. november 2014 Eilert Molstad DNB Finans eilert.molstad@dnb.no Politiske signaler Grønne skatter (bilavgifter, bompenger)

Detaljer

Synspunkter på bilavgiftssystemet

Synspunkter på bilavgiftssystemet Synspunkter på bilavgiftssystemet Rapport fra NHO Innhold Forord... 03 Sammendrag... 04 1 Problemstilling... 08 2 Prinsipielt utgangspunkt... 09 2.1 Effektive bruksavhengige avgifter... 09 2.2 Fiskale

Detaljer

Oslo og Akershus Bilbransjeforening. Bilbransjedag12. mai 2015

Oslo og Akershus Bilbransjeforening. Bilbransjedag12. mai 2015 Oslo og Akershus Bilbransjeforening Bilbransjedag12. mai 2015 Fagavdelingen i NBF Prioriterte oppgaver i 2015 Faggruppe Bilsalg Digital kunnskap og innsikt Samarbeid med Finn.no Trendrapport Bruktbil15

Detaljer

Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius

Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius Sammendrag: Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius TØI rapport 1226/2012 Forfatter(e): Rolf Hagman og Terje Assum Oslo 2012 40 sider Ladbare hybridbiler

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

Grønn Bil: 200.000 ladbare biler i 2020

Grønn Bil: 200.000 ladbare biler i 2020 Vur der er der e elbil? Gr ønn Bil kan hjelpe t a kont akt! Grønn Bil: 200.000 ladbare biler i 2020 Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby

Detaljer

Kontakt. Kåre Gunnar Fløystad Fagansvarlig Epost: Marius Holm Daglig leder Epost: marius.holm@zero.no Mobil: 957 21 632

Kontakt. Kåre Gunnar Fløystad Fagansvarlig Epost: Marius Holm Daglig leder Epost: marius.holm@zero.no Mobil: 957 21 632 1 Kontakt Kåre Gunnar Fløystad Fagansvarlig Epost: kare.gunnar.floystad@zero.no Mobil: 951 80 221 Lene Westgaard-Halle Fagansvarlig finans/ statsbudsjett Epost: lene@zero.no Mobil: 974 37 044 Marius Holm

Detaljer

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013 1 av 5 "Nobio skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem" A - HOVEDMÅL NOBIO Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer

Detaljer

Rapport fra NHO. Synspunkter på bilavgiftssystemet

Rapport fra NHO. Synspunkter på bilavgiftssystemet Rapport fra NHO Synspunkter på bilavgiftssystemet Forord Transportsektoren står for en tredel av klimagassutslippene i Norge, og transportsektoren utgjør 65 % av utslippene utenfor kvotepliktig sektor.

Detaljer

Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene

Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene Sammendrag: Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene TØI rapport 1216/2012 Forfatter(e): Harald Aas, Rolf Hagman, Silvia Olsen, Jardar Andersen, Astrid Amundsen Oslo 2012 80 sider I flere

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for

Detaljer

Velkommen til medlemsmøte

Velkommen til medlemsmøte Velkommen til medlemsmøte 16.00 Servering 16.30 Velkommen P. Smebye 16.40 BIL og bilavgifter E. Andresen 17.10 Regjeringens miljøfokus på bilavgifter G. Axelsen 17.30 Spørsmål 18.00 Pause 18.15 Siste nytt

Detaljer

Velkommen til oss! Denne brosjyren inneholder: Ladenøkkel Informasjon om gratis. medlemskap. Praktiske råd til deg som er ny elbilist

Velkommen til oss! Denne brosjyren inneholder: Ladenøkkel Informasjon om gratis. medlemskap. Praktiske råd til deg som er ny elbilist Husk å registrere deg for GRATIS medlemskap første året på elbil.no Denne brosjyren inneholder: Velkommen til oss! Ladenøkkel Informasjon om gratis medlemskap Praktiske råd til deg som er ny elbilist 1

Detaljer

Bellonas innspill til Statsbudsjettet for 2010

Bellonas innspill til Statsbudsjettet for 2010 24. februar 2009 Bellonas innspill til Statsbudsjettet for 2010 Bellona gir med dette dokumentet sitt innspill til statsbudsjettet for 2010. Bellonas høyeste prioritet er tiltak og virkemidler for å redusere

Detaljer

Synspunkter på bilavgiftssystemet

Synspunkter på bilavgiftssystemet Synspunkter på bilavgiftssystemet Utredning fra NHO Som en oppfølging av Næringslivets klimapanels rapport fra desember 2009, satte NHO i gang et videre arbeid om fremtidig innretning på bilavgiftene.

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer