CO2 komponenten av engangsavgiftens påvirkning på CO2 utslippet fra nye biler i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "CO2 komponenten av engangsavgiftens påvirkning på CO2 utslippet fra nye biler i Norge"

Transkript

1 CO2 komponenten av engangsavgiftens påvirkning på CO2 utslippet fra nye biler i Norge Skrevet av Fredrik A. Gregersen ved det 5 årige masterprogrammet i samfunnsøkonomi Universitet i Oslo Januar 2010 i

2 Forord I denne oppgaven har jeg analysert effekten av engangsavgiftens påvirkning på CO 2 utslippet fra nye biler i Norge. Utslippene er målt i gram/km. Dette har jeg gjort på oppdrag av konsulentselskapet Vista Analyse. Oppdraget har vært lønnet. Spesielt har jeg blitt bedt om å se på tre avgifts senarioer; 20, 40 og 80% økning av CO 2 komponenten av engangsavgiften etter satser i Veileder for oppgaven er Steinar Strøm (professor). Alle regresjoner foretatt i denne oppgaven er utført i statistikkprogrammet Stata versjon 9. Jeg vil gjerne takke min veileder Steinar Strøm for veiledning, Vivian Almenningen (konsulent i Vista Analyse) for innspill i bruk av Stata og Rasmus Bøgh Holmen (student) for gjennomlesning. Videre vil jeg også takke Vista Analyse for kontorplass under oppgaveskrivingen. Jeg vil presisere at oppgaven er helt selvstendig og ingen personer nevnt over kan på noen måte holdes ansvarlig for feil i oppgaven verken i tekst, syntaks eller estimeringer. ii

3 Sammendrag I denne oppgaven er det foretatt beregninger av hvilke virkninger avgiftsendringer i CO 2 komponenten i engangsavgiften på personbiler har på CO 2 utslippet fra nye biler i Norge. Dette i lys av endringene i engangsavgiften og Estimeringene er gjort på bakgrunn av datasettet som er tildelt fra Vista Analyse. Settet inneholder bilkjøp fra og med januar 2006 til og med desember Det har ikke vært en del av denne oppgaven å innhente nye data for bilkjøp, men kun se på de bilkjøp som er registret i datasettet, med unntak av å hente inn tall for gjennomsnittlig utslipp per bil fra januar 2009 til og med september Analysene er gjort for å kunne estimere forventede fremtidige utslipp ved ytterligere avgiftsendringer i samme retning som endringene fra 2006 til Det er kun sett på forventede gjennomsnittlige utslipp per bil. Analyser av antall biler kjøpt er ikke en del av denne undersøkelsen. Vista Analyse sin rapport, Heldal, N., Rasmussen, I., Vivian, A. D. og Strøm, S. (2009) Virkninger av kjøpsavgifter og drivstoffavgifter på CO 2 utslippet fra nye biler, som videre vil refereres til som Rapport Vista Analyse, har vært utgangspunkt for utarbeidelsen av tre modeller. Disse har blitt brukt til å analysere effekten av avgiftsendringene fra 2006 til 2009 og mulige fremtidige endringer i samme retning. Ut i fra analysene gjort i disse modellene har endringene i engangsavgiften og mindre betydning for valg av bil enn resultatene i Rapport Vista Analyse tilsier. Dette fordi ut fra den prisfølsomhet som er målt i denne oppgaven kan avgiftsendringene kun forklare cirka 50% av den totale reduksjonen i utslipp fra 2006 til Noe som tyder på at andre faktorer har ført til i størrelsesorden like stor reduksjon som endringen i engangsavgiften, for eksempel teknologi fremgang og økt miljøbevissthet. Det er også mulig at forventinger om fremtidige avgiftsendringer påvirker kjøpernes valg ved bilkjøp. Videre viser analyser foretatt at kostnaden av drivstoff er langt lavere enn kjøpskostnaden målt over hele bilens levetid. Gitt at konsumentene er kostnadsminimerende bør derfor samme prosentvise endring i kjøpskostnaden ha større betydning for valg av bil enn drivstoffkostnaden. iii

4 Innholdsfortegnelse Forord... ii Sammendrag... iii 1. Innledning Datasett Modell A Modell B Modell C Konklusjon Referanser Vedlegg Vedlegg: Data for 2009 fra Opplysningskontoret for veitrafikk Vedlegg: Modell A Syntaks Regresjonsutskrifter Estimeringer Elastisiteter Vedlegg: Modell B Syntaks Estimeringer Vedlegg: Modell C Syntaks Estimeringer iv

5 1. Innledning Med den hensikt å redusere CO 2 utslippet fra nye biler i Norge, ble engangsavgiften på bil endret og I 2007 ble komponenten av engangsavgiften som tidligere var avhengig av slagvolum på motor, bestemt ut fra CO 2 utslippet i gram per kilometer (g/km) til bilen. Utslippet ble beregnet med utgangspunkt i drivstoff forbruk. Avgiftene skattla biler med høye utslipp hardere enn tidligere, mens biler med lav utslipp fikk avgiftslettelser. I 2009 ble avgiften igjen endret. Endringene førte til større forskjeller mellom høy og lav utslippsbiler, særlig biler med svært høye utslipp fikk store påslag i avgiften fra 2008 nivå. Avgiftsendringene var ment å stimulere forbrukerne til å velge biler med lavere CO 2 utslipp. Dette er i samsvar med Klimaforliket på Stortinget som har som mål å redusere gjennomsnittlig utslipp fra nye biler (innen 2020 til 120g/km per bil) Engangsavgift 2008 og 2009 på CO 2 utslipp 3 : Kroner per gram Første 120 g/km g/km g/km g/km Over 250g/km Satser ,25 195,90 515, , ,48 Satser per g under 120, 0 ellers 526,00 531, , ,00 Avgiften i 2007 er lik avgiften i 2008 hvis man justerer for inflasjon 4. Fra 2006 til 2009 faller utslippet (i g/km) for nye norske biler betydelig slik oversikten nedenfor viser. Målinger av hvor sterk sammenheng det er mellom reduksjonen i CO 2 utslipp og endringene i engangsavgiften, er formålet med denne oppgaven. Videre skal oppgaven undersøke hvilken effekt videre økninger av CO 2 komponenten i engangsavgiften etter satser fra 2009 vil ha. Det blir spesielt sett på tre avgiftssenarioer; 20, 40 og 80 % økning. Det er kun sett på forventede gjennomsnittlige utslipp per bil. Analyser av antall biler kjøpt er ikke en del av denne undersøkelsen. 1 Heldal, N., Rasmussen, I., Vivian, A. D. og Strøm, S. (2009) Virkninger av kjøpsavgifter og drivstoffavgifter på CO 2 utslippet fra nye biler ), Vista Analyse, side 15 2 Heldal, N., Rasmussen, I., Vivian, A. D. og Strøm, S. (2009) Virkninger av kjøpsavgifter og drivstoffavgifter på CO 2 utslippet fra nye biler ), Vista Analyse, side 8 3 Heldal, N., Rasmussen, I., Vivian, A. D. og Strøm, S. (2009) Virkninger av kjøpsavgifter og drivstoffavgifter på CO 2 utslippet fra nye biler ), Vista Analyse, side 15 4 Statsbudsjett 2007, Avgiftsstatser og Statsbudsjett 2009, Motorvognavgifter (kap 5536), Tabell 3.7, 10september

6 1.0.1 Gjennomsnittlig utslipp fra nye norske biler per bil 5 : År Utslipp i g/km ,3 (til og med september) Det er utarbeidet tre modeller (A, B og C) for å analysere disse problemstillingene. I modell A er bilmodell (eksempelvis Golf eller Yaris) den endogene variabel. Som forklaringsvariabel er de totale kjøps og drivstoffkostnadene over hele bilens levetid brukt. Modell B tar hensyn til at det finnes mange ulike typer biler innenfor hver bilmodell med ulike utslippsalternativ (eksempelvis leveres Golf med mange ulike utslippsalternativ). I modell B er det kun sett på de bilmodeller som har over 4% markedsandel i datasettet. Dette er gjort for å forenkle analysen. Modell C anvender samme datamaterialet som modell B, men inkluderer inntekt som en komponent av forklaringsvariabelen. Dette for å se på effekten av realinntekt på valg av bil. Estimeringene som er i denne oppgaven er gjort på bakgrunn av datasettet som er tildelt fra Vista Analyse. Settet inneholder bilkjøp fra januar 2006 til og med desember Det har ikke vært en del av denne oppgaven å innhente nye bilkjøp, men kun se på de bilkjøp som er registret i datasettet, med unntak av å hente inn tall for gjennomsnittlig utslipp per bil fra januar 2009 til og med september En nærmere beskrivelse av datasettet finnes i kapitel Datasett nedenfor. Disse problemstillingene er også drøftet i Heldal, N., Rasmussen, I., Vivian, A. D. og Strøm, S. (2009) Virkninger av kjøpsavgifter og drivstoffavgifter på CO 2 utslippet fra nye biler. Denne rapporten vil fra nå av refereres til som Rapport Vista Analyse. Rapporten inneholder to modeller. Den første modellen i rapporten tar for seg hvordan antall biler solgt endres som følge av endrede avgifter på drivstoff og kjøp. Dette ligger utenfor denne oppgavens problemstilling. Den andre heter Valg av bil, gitt kjøp. For å drøfte problemstillingene til denne oppgaven er det tatt utgangspunkt i den sistnevnte modell. Den analyserer effekten av endrede avgifter på valg av bil gitt at beslutningen om kjøp er tatt. For å forbedre denne modellen er det blitt foretatt en rekke endringer. Jeg vil trekke frem to endringer. For det første er de eksogene variablene ( bilkost og drivstoffkost ) i denne oppgaven slått sammen på grunn av høy korrelasjon mellom disse. Dette for å omgå et multikollinaritets problem. Korrelasjonen er 0,85 ved bruk av bilmodell som endogen variabel. For det andre er kjørelengden endret i forhold til tallene oppgitt i Rapport Vista Analyse. I denne oppgaven er tall fra SSB lagt til grunn. De viser at kjørelengden er fallende med bilens alder. I Rapport Vista Analyse er km over hele bilens levetid lagt til grunn. En mer detaljert oversikt over disse endringene og andre endringer finnes i modell A. 5 Tall for 2006, 2007 og 2008: Heldal, N., Rasmussen, I., Vivian, A. D. og Strøm, S. (2009) Virkninger av kjøpsavgifter og drivstoffavgifter på CO 2 utslippet fra nye biler ), Vista Analyse. Tall for 2009 til og med september er hentet fra Opplysningskontoret for Veitrafikk (se Vedlegg: Tall fra Opplysningskontoret for Veitrafikk ) 2

7 I Rapport Vista Analyse blir også tidligere litteraturgjennomganger av avgifters effekt på nybil salget oppsummert. Det kommer frem at det er foretatt få studier og kunnskapen på dette området er begrenset. Det har ikke vært en del av denne oppgaven å gå nærmere inn på dette. 3

8 2. Datasett Datasettet består av observasjoner av nybil kjøp fra til Dette er ikke alle nybil kjøp fortatt i denne perioden, men kun et utvalg. Vivian Almenningen i Vista Analyse opplyser at det ble solgt ca nye biler i dette tidsrommet. Det er bare registret en terrengbilmodell i datasettet (Forester, fabrikant Subaru) og ingen flerbruksbiler. Selv om alle beregninger er gjort på bakgrunn av et datasett som ikke inneholder alle bilkjøp, kan analysemetodene gjort her ha sin anvendelse på et bedre datasett i fremtiden. Modellene vil da kunne gi mer presises estimater. Datasettet inneholder 19 variable som er beskrevet kort nedenfor: segment : Alle biler registret er delt inni 9 segmenter (1 minibiler, 2 småbiler, 3 kompaktklassen, 4 mellomklassen, 5 store biler, 6 sportsbiler, 7 terrengbiler, 8 flerbruksbiler, 9 luksusbiler) aar : Året bilen ble kjøpt maaned : Måneden bilen ble kjøpt fylke_navn og fylke nr : Fylke bilen ble kjøpt i, der alle fylker har blitt tildelt et nummer. Alle fylker er representert i datasetter, i tillegg til Svalbard. inntekt : Inntekt til kjøper nom_rente : Renten ved innskudd i DNB NOR, på kjøpstidspunktet pris : Pris på bilen engangsavgift_salgvolum : Engangsavgift betalt for salgvolum på motor ved kjøp. engangsavgift_effekt : Engangsavgift betalt for effekt på motor ved kjøp. engangsavgift_co2 : Engangsavgift betalt for CO 2 utslipp ved kjøp co2_utslipp : Utslipp av CO 2 målt i g/km cpi : Konsumprisindeksen ved kjøps tidspunkt rente : Rente ved kjøp av bil med sikkerhet i bilen i DNB NOR drivstoffpris : Prisen på drivstoff ved kjøpstidspunktet for drivstofftypen til bilen, varierer hver måned og er satt lik for hele landet realdrivstoffpris : Drivstoffprisen justert for inflasjon drivstoff : Bensin eller diesel bilkost : Kostnad første år inkludert rente utgifter ved kjøp av bil, ved bruk av variabelen rente nedbetaling som annuitetslån drivstoffkost : Kostnaden målt i kroner per kilometer beregnet ut fra drivstoffprisen på kjøpstidspunktet 4

9 3. Modell A Modellen er en forlengelse av modell 2 i vedlegget 1 i Rapport Vista Analyse side 54: Valg av bil gitt kjøp. I modellen ses det her, som i modellen hos Vista Analyse, på valg av bil gitt at beslutningen om kjøp er tatt. Hvordan det totale bilsalget blir påvirket av endrede priser blir ikke undersøkt. Videre er nytten U av å ha en bilmodell i for en konsument n, avhengig av den totale kostnaden av å ha bil (drivstoff og kjøpskostnad) og et feilledd ε. Med bilmodell menes eksempelvis Yaris eller Golf. Det skilles i imidlertid ikke mellom ulike typer bilmodeller utover dette, eksempelvis forskjellige typer Golf. Det er 140 ulike bilmodeller i datasett. I modellen 2 til Vista Analyse er drivstoffkost og bilkost, som angitt i datasettet, eksogene variabler. Videre er grupper av biler sortert etter utslipp av CO 2 i g/km den endogene variabel i modellen til Vista Analyse. Nytten av å ha bil i for konsument n blir her i denne modellen (modell A): U ni U ni = b + b ( bilkost _ sum, + drivstoffkost _ sum ) + ε i 0 ni 1ni = b + b ( totalkost ) + ε i 0 ni 1ni ni ni ni ni ni Videre antar man i modellen at alle konsumentene (bilkjøpere) kan velge blant alle bilmodeller hver gang de kjøper bil. De blir også antatt stilt overfor de samme låne og kjøpsbetingelser ved kjøp 6. Hvis man antar at feilleddet (( ε ) den ikke oppserverte nytten) er identisk, uavhengig ekstrem verdifordelt (iid ekstrem verdifordelt) følger det at logit modeller kan benyttes 7. Dermed følger sannsynligheten for at en konsument n velger en bilmodell i, gitt at vedkommende har bestemt seg for å kjøpe bil. Ved bruk av betinget logistisk regresjon får vi følgelig: P ni = exp( b 140 k = 1 0 exp( b + b totalkost b totalkost Forventede utslipp for en tilfeldig bil: 1 ni ) kn ) 6 Se mer under punktet forklaringsvariabel. 7 Train, K. (2009), Discrete Choice Methods with simulations, Published by Chambridge Press second edition, Chapter 3: Logit 5

10 3.0.4 E( CO 2 )= 140 P CO in 2i i= 1 der CO 2i er gjennomsnittlige utslipp per modell i. 3.1 Forklaringsvariabel: Grunnen til at bilkost og drivstoffkost behandles under et (delt i modellen til Vista Analyse), er at korrelasjonen mellom drivstoffkost og bilkost er høy. Ved bruk av drivstoffkost (kroner per kilometer) og bilkost (kostnaden av bilkjøp inkludert rente det første året) er korrelasjonen 0,85. Dette skaper et multikollinearitets problem. Det kommer til uttrykk ved at bilkostkoeffisienten blir positiv, for Oslo 0, (se Vedlegg; Modell A: Regresjonsutskrifter: Bilkost og drivstoffkost som eksogen variabel), altså at salget øker ved økt pris. Hvis man der i mot kjører drivstoffkost og bilkost hver for seg (to regresjoner med henholdsvis drivstoffkost og bilkost som eksogen variabel) blir begge koeffisientene negative (bilkost: 7,17*10^( 6), drivstoffkost: 4,862728) 8. For å omgå dette problemet har drivstoffkost og bilkost blitt slått sammen til totalkost. Bilkost er annuitet, mens drivstoffkost var målt i kroner per kilometer brukt på drivstoff. Videre ble bilkost ble regnet om til den totale kostnaden av å kjøpe bil neddiskontert. Denne variabelen heter bilkost_sum. Drivstoffkost ble regnet om til den totalkostnaden av å kjøre bil over hele bilenes levetid målt i kroner brukt på drivstoff, drivstoffkost_sum. drivstoffkost_sum : drivstoffkost_sum er totalkostnaden av å kjøre bil målt som kroner brukt på drivstoff over hele bilens levetid. Drivstoffkost er kroner per kilometer og total_kjor er totalt antall kilometer kjørt neddiskontert: drivstoffkost_sum=total_kjor*drivstoffkost total_kjor : Total kjørelengde neddiskontert med en faktor x (satt til 5%) per år gitt bilens levetid 19år total_kjor= 8 Se Vedlegg: Modell A: Regresjonsutskrifter: Bilkost som eksogen, Drivstoffkost som eksogen variabel 6

11 (1 + x ) (1 + x) (1 + x) (1 + x) (1 + x) (1 + x) (1 + x) (1 + x) (1 + x) (1 + x ) (1 + x) (1 + x) (1 + x) (1 + x) (1 + x) (1 + x) (1 + x) (1 + x) I henhold til SSB sine tall for : Kjørelengde for personbiler gjennomsnitt per kjøretøy for 2008 i kilometer etter alder på kjøretøy: År Kjørelengde Merk at kjørelengden er forskjellig fra estimatene oppgitt i modellen 1 ( Nybilsalget ), jamfør vedlegg 1 i Rapporten Vista Analyse. I modellen er 15000kilometer årlig lagt til grunn i hele bilens levetid. drivstoffkost : Denne variabelen er beregnet ut fra gjennomsnittlige CO 2 utslipp per bilmodell ( co2_utslipp i datasettet). Utslippet er oppgitt i gram per kilometer. Deretter er gjennomsnittlige realdrivstoffpriser for både bensin og diesel over alle måneder oppgitt i datasettet. Hvis en bilmodell både er levert med bensin og diesel er det tatt utgangspunkt i den drivstofftypen som er mest vanlig for bilmodellen. Det vil si den drivstofftypen som oftest forekommer for den enkelte bilmodell i datasettet Drivstoffpriser: Bensin Diesel Gjennomsnittlige realdrivstoffpriser 8, , Videre er tall for utslipp av CO 2 per liter bensin hentet fra Statens forurensningstilsyn (SFT) sine internett sider Utslipp fra bensin og diesel: 9 SSB, Nye biler på veiene, tabell 4: Kjørelengde, etter kjøretøytype og alder. Gjennomsnitt per kjøretøy Kilometer., html, 10september SFT, Utslipp fra kjøretøy, HOVEDMENY /Slik beregnes dine utslipp/kjoretoy/, 10september

12 Energibærer Bensin Diesel Utslippsfaktor 2,316kg CO 2 per liter 2,663kg CO 2 per liter Dette gir en gjennomsnittlig kjørekostnad per bilmodell i på: drivstoffkost i = drivstoffpris * CO CO 2 i _ utslipp _ utslipp _ per _ liter 2 i i Benevning på drivstoffkost : kr g * l km g l = kr km der drivstoffpris i er gjennomsnittlige kostnad per liter for mest brukte drivstoff og CO 2 _utslippet i er CO 2 utslippet for bilmodell i og CO 2_ utslipp_per_liter i er utslippene for den meste brukte drivstofftypen per liter for bilmodell i. Merk at her er den beregnede drivstoffkosten ikke den samme som den vi finner i datasettet. I denne modellen er drivstoffkosten kalkulert ut fra gjennomsnittlige drivstoffpriser, mens i datasettet er den beregnet ut fra drivstoffprisen på kjøpstidspunktet i tråd med modellen til Vista Analyse. Denne endringen er gjort fordi drivstoffkostnaden, slik den er oppgitt i datasettet, ikke gjenspeiler drivstoffforbruket til bilen, men i stor grad er påvirket av drivstoffprisen på salgstidspunktet. For eksempel hadde Toyota Yaris (småbil) høyere drivstoffkost enn Volvo V70 (stasjonsvogn), selv om Volvo V70 har langt høyere drivstoff forbruk per kilometer enn Yaris (ved bruk av gjennomsnittlig drivstoffkost per bilmodell i datasettet). bilkost_sum : For beregning av bilkost_sum har jeg lagt til grunn at en bilkjøper tar opp lån ved kjøp av bil. Lånet betjenes som et annuitetslån til en rente r per år. r er renten ved lån med sikkerhet i bilen oppgitt i datasettet. Jeg har her valgt å bruke gjennomsnittsrenten over alle måneder i datasettet. 8

13 3.1.6 Oversikt over rente per måned og år (merk at renten endres hver måned i datasettet): År Måned Rente År Måned Rente År Måned Rente Det gir en gjennomsnittlig rente på 14,72 %. Avbetalingen skjer en gang per år. realnybilpris er nybilprisen justert for inflasjon bilkost _ sum = rea ln ybilpris * 1 r 1 ( 1+ r) 1 (1 + x) * 1 1+ x bilkost_sum blir dermed totalkostnaden av å kjøpe bil gitt konstant rente. Neddiskonteringsfaktoren satt til 5 % per år Estimeringer: Videre er datasettet delt i to på grunn av den store mengden observasjoner, Nord og Sør Norge. Med Nord Norge menes Sør Trøndelag og alle fylker nord for dette i tillegg til Svalbard. Sør Norge er her alle andre fylker i Norge Resultater (for syntaks se (Vedlegg; Modell A; Syntaks): Nord Norge: clogit valgt totalkost, group(kjoper) 9

14 Conditional (fixed effects) logistic regression Number of obs = LR chi2(1) = Prob > chi2 = Log likelihood = Pseudo R2 = valgt Coef. Std. Err. z P> z [95% Conf. Interval] + totalkost 9.75e e e e 07 Sør Norge: clogit valgt totalkost, group(kjoper) Conditional (fixed effects) logistic regression Number of obs = LR chi2(1) = Prob > chi2 = Log likelihood = Pseudo R2 = valgt Coef. Std. Err. z P> z [95% Conf. Interval] + totalkost 9.08e e e e 07 Videre ble elastisiteten for hver bilmodell i år 2009 regnet ut (se Vedlegg; Modell A; Elastisiteter) Elastisiteten for bilmodell i: totalkost P ni ni P ni toalkost ni = b *(1 1 P ) * toalkost ni ni Etter dette ble effekten av ulike avgiftssenarioer regnet ut. Til disse beregningene ble det estimert en nybilrealpris uten avgift for CO 2 og slagvolum for alle bilmodeller (se Vedlegg: Modell A: Estimeringer). Denne variabelen er oppgitt som realnybilpris i avgift i i formel Dette er nybilrealpris minus avgiften i det året det ble solgt flest biler av den enkelte bilmodell. Hvis en bil ble solgt i flere år, vil det året det ble solgt flest biler være tellende for avgiftsberegningen. Med andre ord vil bilmodeller som bare er solgt i 2007 og 2008 få trukket fra CO 2 avgiftensdelen av engangsavgiften etter satser i 2008, mens bilmodeller som bare ble solgt før 2007 får trukket fra slagvolumavgiften. Merk at som nevnt i innledningen er avgiften i 2007 og 2008 den samme kun justert for inflasjon. Modeller som ble solgt i flere år vil det året det ble solgt flest biler være tellende. På bakgrunn av dette estimeres så sannsynligheten for kjøp av alle bilmodeller under avgiftsregimene i 2006, 2007, 2008 og 2009: 10

15 3.2.3 P ia = 140 exp b0 + b1 drivstoffkost _ sum + exp bo + b1 drivstoffkost _ sumk + ( rea ln ybilpris avgift + y ) ( rea ln ybilpris avgift + y ) r (1 + x) * * (1 + r) 1+ x r (1 + x) ka * * (1 + r) 1+ x k k k = 1 1 der avgiften i er avgiften for bilmodell i under det avgiftsregimet det ble solgt flest biler av modell i, og y ia er hva avgiften hadde vært for en gjennomsnittsbil av modell i i år a. Alle tall er justert for inflasjon (se: Vedlegg: Modell A: Estimeringer ). i i ia Merk at på grunn av at det ikke er oppgitt slagvolum på motorer, kun avgiften hvis bilmodellen ble solgt i 2006, er variabelen nybilrealpris avgift for biler som er solgt mest i 2006 kun regnet ut fra gjennomsnittlig engangsavgift på slagvolum betalt i 2006 for den enkelte bilmodell. Dersom bilmodellen ble mest solgt i 2007 eller 2008, legges gjennomsnittlig CO 2 utslipp for alle bilene av den enkelte bilmodell til grunn, inkludert biler av samme bilmodell solgt i Modellens prediksjoner og faktiske utslipp (g/km) 11 : År Prediksjon Faktisk utslipp 12 Avvik , , ,60* 159 0, , , ,76 151,3 7,26 *Engangsavgiften på CO 2 utslipp er den samme i 2007 og 2008, kun justert for inflasjon. Årsavgiften ble imidlertid endret, men det er ikke en variabel som inngår i denne modellen 13. For å beregne endringer i utslipp som følge av en økning av avgiftsregimet for 2009 på henholdsvis 20, 40, og 80 % ble sannsynligheten for å velge en gitt bilmodell regnet ut fra følgende formel: 11 For utregninger se: Vedlegg: Modell A: Estimeringer. 12 Tall for 2006, 2007 og 2008: Heldal, N., Rasmussen, I., Vivian, A. D. og Strøm, S. (2009) Virkninger av kjøpsavgifter og drivstoffavgifter på CO 2 utslippet fra nye biler ), Vista Analyse. Tall for 2009 til og med september er hentet fra Opplysningskontoret for Veitrafikk (se Vedlegg: Tall fra Opplysningskontoret for Veitrafikk ) 13 Statsbudsjettet 2008, Årsavgift, 10september

16 3.2.5 P i2009q = 140 exp b 0 + b1 drivstoffkost _ sum + exp bo + b1 drivstoffkost _ sum + k 1 ( rea ln ybilpris avgift + y *(1 + q) ) i ( rea ln ybilpris avgift + y (1 + q) ) r (1 + x) * * (1 + r) 1+ x r (1 + x) * * (1 + r) 1+ x k k k 2009 k = 1 der q er prosentvis økning fra 2009 nivå. i i2009 Resultatet av estimeringene viser: Sammendrag: Modellens prediksjoner av videre avgifts økninger fra 2009 nivå: Økning i avgifter 2009 Modell 20 % 158,41 40 % 158,08 80 % 157,47 For å undersøke nærmere hvorfor endringen er så lav som vist over, kun en nedgang på 1,29g/km ved 80 % økning av avgiften i 2009 er fire andeler beregnet. Beregningene er gjort for alle bilmodeller og gjennomsnittet av disse. For fullstendig oversikt over beregningene, se Vedlegg: Modell A: Estimeringer. 1. Prosentvis andel bilkost_sum er av totalkost : 83 % i gjennomsnitt. 2. Prosentvis andelen engangsavgiften på CO 2 utgjør av nybilrealpris: Gjennomsnittlig utgjorde avgiften et påslag i realbilprisen på 15 %. 3. Prosentvis endring av totalkost 2009 som følge av en 20 % økning i CO 2 komponenten av engangsavgiften fra 2009 nivå: Gjennomsnittlig 2 %. 4. Prosentvis endring av totalkost 2009 som følge av en 80 % økning i CO 2 komponenten av engangsavgiften fra 2009 nivå: Gjennomsnittlig 6 %. 3.3 Konklusjon: Modell A: Kjøpskostnadene utgjør den største delen av totalkost i forhold til drivstoffkostnadene. Som vist i punkt 1, over, utgjør kjøpskostnadene i gjennomsnitt 83 % av totalkost. bilkost_sum bør derfor, forutsatt at det er kostnadsminimerende aktører, være den viktigste faktor når det gjelder valg av bil blant disse to. 12

17 Videre kommer det frem av tabell at koeffisientene for både Nord og Sør Norge er signifikante. R 2 er lav for begge regioner. Lav R 2 tyder på at modellen i liten grad fanger opp variasjonene i den endogene variabel. Med den prisfølsomhet (koeffisient) som er målt er endringen i CO 2 komponenten av engangsavgiften ikke tilstrekkelig til å forklare hele fallet i CO 2 utslipp i g/km fra 2006 til 2009, se tabell På bakgrunn av den prisfølsomhet som er målt, vil en eventuell 80 % økning av CO 2 komponenten av engangsavgiften ikke være tilstrekkelig til å nå målet om utslipp fra nye biler i Kilmaforliket på Stortinget. Det som har mål å redusere CO 2 utslippet fra nye biler i Norge til 120g/km 14. En slik reduksjon vil innebære en reduksjon på i overkant av 20 % fra dagens nivå. I henhold til den prisfølsomhet som er målt, vil en slik avgiftsøkning kun føre til en nedgang på mindre enn 1 %. Endringen i totalkost ved en slik avgiftsendring er for de fleste bilmodeller under 10 %. En bilmodell endres imidlertid 29%. Gjennomsnittlig endres totalkost for bilmodellene med 6 %. Videre vil en eventuell 20 % økning i avgiften fra 2009 nivå føre til en endring i totalkost på i gjennomsnitt 2 %. Den maksimale endringen for en bilmodell er på 7 %. Ut fra den prisfølsomhet som er målt vil derfor en økning av avgiften på 20 % føre til små endringer i CO 2 utslippet fra nye biler i g/km. Modellen fanger ikke opp bytter mellom forskjellige typer biler av samme bilmodell. Disse byttene vil bli nærmere analysert i modell B. 14 Heldal, N., Rasmussen, I., Vivian, A. D. og Strøm, S. (2009) Virkninger av kjøpsavgifter og drivstoffavgifter på CO 2 utslippet fra nye biler ), Vista Analyse, side 8 13

18 4. Modell B Modell A fanger ikke opp bytter innenfor samme modell, eksempelvis bytte fra en type Golf til en annen. For å fange opp disse byttene er det blitt utviklet en ny modell. Denne modellen tar utgangspunkt i modeller som har over 4 % markedsandel i datasettet. Disse er igjen delt opp slik at alle ulike typer biler av disse modellene blir en endogen variabel. Med typer menes her utslippsalternativer til modellene. Det skilles ikke mellom typer utover dette. Dette innebærer at det til sammen blir 219 endogene variabler, fordelt på 6 ulike bilmodeller: Bilmodeller som er med i analysen: Modell Modell nummer fra modell A Prosentvis andel av datamaterialet A4 27 4,73 Avensis 38 6,6 Golf 77 5,08 Octavia 100 5,02 Passat 104 9,07 Yaris 136 4,52 Gjennomsnitt 5,84 totalkost er i likhet med i modell A den eksogene variabel. I likehet med modell A er variabelen her regnet ut for alle endogene variable. Med andre ord er drivstoffkost_sum og bilkost_sum regnet ut for alle biltyper som er med i analysen og slått sammen til totalkost. For en fullstendig utregning av totalkost, se Vedlegg: Modell B: Syntaks Resultater: Conditional (fixed effects) logistic regression Number of obs = LR chi2(1) = Prob > chi2 = Log likelihood = Pseudo R2 = valgt Coef. Std. Err. z P> z [95% Conf. Interval] + totalkost 4.72e e e e 06 Modellens prediksjonssikkerhet ble så testet mot faktiske tall fra 2006, 2007, 2008 og 2009 slik som i modell A (for utregning se Vedlegg: Modell B: Estimeringer). 14

19 4.0.3 Sammendrag: Modellens prediksjoner og faktiske utslipp for 2006, 2007, 2008 og 2009: År Faktiske utslipp Predikerte utslipp Avvik , , , , , , ,3 159, , Siden datagrunnlaget her består av en liten andel av bilene er det også blitt valgt å sammenligne modellens prediksjoner med faktiske utslipp registrert i datasettet Årlige utslippstall i 2006, 2007 og 2008 for biltyper benyttet i modell B registrert i datasettet og predikerte utslipp i modellen: År Predikert utslipp Utslipp registrert i datasettet ,64 164, ,65 152, ,65 148,404 Videre ble det i likhet med i modell A sett på tre ulike avgift senarioer 20, 40 og 80% økning i CO 2 komponeten av engangsavgiften fra 2009: Modellens prediksjoner for videre avgiftsendringer fra 2009 nivå: Prosentvis økning av avgift 2009 : Postulert utslipp: Endring fra 2009: 0 % 159, % 158, , % 158, , % 157, , Konklusjon modell B: I likhet med modell A er koeffisienten signifikant og R 2 er lav. Videre er koeffisienten større i absolutt verdi enn i modell A. Det innebærer at en prisendring vil ha større effekt innenfor samme bilmodell og mellom ulike typer biler av denne enn mellom ulike bilmodeller. Dette kommer til uttrykk ved at predikert utslippsreduksjonen ved 80 % økning av avgiften i 2009 er høyere enn modell A. Avgiftsendringen kan fortsatt ikke forklare CO 2 utslippsnedgangen fra 2006 til For eksempel skal det i henhold til denne modellen (modell B) ikke være noen CO 2 utslippsendring fra 2007 til Dette fordi avgiftene som er implementert i modellen er uendret. Både i datasettet for de utvalgte modeller og i faktiske gjennomsnittlige utslipp per bil er det en reduksjon fra 2007 til Denne reduksjonen må derfor skyldes andre faktorer som ikke er en del av denne modellen. En av faktorene som ikke er 15

20 med i denne modellen som kan ha en betydning, er endringen i årsavgift Andre faktorer kan være en teknologiutvikling som fører til at det tilbys flere biler med lavere drivstoff forbruk (CO 2 utslippet blir beregnet slik som beskrevet i modell A fra drivstoff forbruk). For å se nærmere på hvordan faktoren inntekt påvirker utslippet se modell C. 15 Statsbudsjettet 2008, Årsavgfit, 10september

Fra inntektskilde til miljøløsning

Fra inntektskilde til miljøløsning Notat om bilavgifter fra Volvo Personbiler Norge Fra inntektskilde til miljøløsning Volvo Personbiler Norge har et sterkt fokus på våre klimautfordringer. Vårt mål er nullutslipp fra egne biler innen 2025,

Detaljer

Bilavgifter i 2013-budsjettet. BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund

Bilavgifter i 2013-budsjettet. BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund Bilavgifter i 2013-budsjettet BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund 1 Oversikt - anslåtte inntekter for 2013 Bruksavhengige avgifter (drivstoffavgiftene): Veibruksavgiftene 17 mrd. kroner CO

Detaljer

Bilmarkedet første halvår 2016 utviklingstrekk

Bilmarkedet første halvår 2016 utviklingstrekk Bilmarkedet første halvår 2016 utviklingstrekk OFV Frokostmøte 14. juni 2016 16.06.2016 1 Kjøretøyparken i Norge 1. kvartal 2016 16.06.2016 2 Kjøretøyparken fordelt på kjøretøygrupper 30.3.2016 Tilhengere;

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4.1 Prisindeks Prisindekser blir brukt til å måle prisutviklingen på utvalgte varer og tjenester. Vi har indekser som bl.a. måler utviklingen på eksport-/importpriser,

Detaljer

Kjøretøy i taxinæringen

Kjøretøy i taxinæringen Kjøretøy i taxinæringen Registreringsstatistikken for 2012 13.8.2013 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert som taxi i kjøretøyregisteret ved årsskiftet 2012/2013. Videre behandles nyregistreringer

Detaljer

Vedlegg D. Regresjonsanalyse av klimagassutslippene fra personbiler

Vedlegg D. Regresjonsanalyse av klimagassutslippene fra personbiler Vedlegg D Regresjonsanalyse av klimagassutslippene fra personbiler TA 3026 2013 Analyse av årsakene til utviklingen i klimagassutslipp fra personbiler (vedlegg D) Følgende vedlegg er en presentasjon av

Detaljer

Virkninger av kjøpsavgifter og drivstoffavgifter på CO 2 -utslippet fra nye biler

Virkninger av kjøpsavgifter og drivstoffavgifter på CO 2 -utslippet fra nye biler Virkninger av kjøpsavgifter og drivstoffavgifter på CO 2 -utslippet fra nye biler Betraktninger basert på overordnede empiriske analyser, teori og erfaringer. Nicolai Heldal, Ingeborg Rasmussen, Vivian

Detaljer

Kjøretøy i taxinæringen

Kjøretøy i taxinæringen Kjøretøy i taxinæringen Registreringsstatistikken for 2013 5.6.2014 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert som taxi i kjøretøyregisteret ved årsskiftet 2013/2014. Videre behandles nyregistreringer

Detaljer

Bilgenerasjonsmodell versjon 1

Bilgenerasjonsmodell versjon 1 TØI rapport 427/1999 Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 1999, 54 sider Bilgenerasjonsmodell versjon 1 Sentrale samferdselspolitiske problemer er knyttet til utviklingen i bilparkens omfang og sammensetning.

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Høring om nye bilavgifter. Kjell Hansen (formann) og Kay Seljeseth (talsmann)

Høring om nye bilavgifter. Kjell Hansen (formann) og Kay Seljeseth (talsmann) Høring om nye bilavgifter Kjell Hansen (formann) og Kay Seljeseth (talsmann) Sikkerhet, miljø, teknologi og vekt Sikkerhet (dødsrisiko) Vekt (micro -> familiebil) Fremdriftsteknologi og utslipp er relevante

Detaljer

VISTA ANALYSE AS RAPPORT. Utvikling og trender i nybilsalg og bilavgifter 2015/14

VISTA ANALYSE AS RAPPORT. Utvikling og trender i nybilsalg og bilavgifter 2015/14 RAPPORT 2015/14 Utvikling og trender i nybilsalg og bilavgifter Ingeborg Rasmussen, Vivian A Dyb, Oscar Haavardsholm og Steinar Strøm VISTA ANALYSE AS Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapport nummer 2015/14

Detaljer

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken Sammendrag: NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken TØI rapport 1410/2015 Forfattere: Elise Caspersen og Inger Beate Hovi Oslo 2015 35 sider Analysen i denne

Detaljer

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 Foreløpige resultater og vurderinger Tempokonferansen 28. feb 2013, Erik Figenbaum Oppdraget fra Miljøverndepartementet Hvordan skal målet i Klimameldingen om

Detaljer

år i 1 2 3 4 5 6 7 8 9 alder x i 37 38 39 40 41 42 43 44 45 tid y i 45.54 41.38 42.50 38.80 41.26 37.20 38.19 38.05 37.45 i=1 (x i x) 2 = 60, 9

år i 1 2 3 4 5 6 7 8 9 alder x i 37 38 39 40 41 42 43 44 45 tid y i 45.54 41.38 42.50 38.80 41.26 37.20 38.19 38.05 37.45 i=1 (x i x) 2 = 60, 9 TMA424 Statistikk Vår 214 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Øving nummer 11, blokk II Oppgave 1 Matlabkoden linearreg.m, tilgjengelig fra emnets hjemmeside, utfører

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Alternative systemer for beregning av engangsavgift på personbiler

Alternative systemer for beregning av engangsavgift på personbiler Sammendrag: TØI rapport 434/1999 Forfattere: Trond Jensen Knut Sandberg Eriksen Oslo 1999, 31 sider Alternative systemer for beregning av engangsavgift på personbiler Dagens system for engangsavgift på

Detaljer

85g CO 2 per kilometer i 2020 Er det mulig?

85g CO 2 per kilometer i 2020 Er det mulig? Sammendrag: 85g CO 2 per kilometer i 2020 Er det mulig? TØI rapport 1264/2013 Forfatter(e): Erik Figenbaum, Gunnar Eskeland, Jonathan Leonardsen og Rolf Hagman Oslo 2013 110 sider Ved å legge om engangsavgiften

Detaljer

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Kort om BIL BIL er bilimportørenes medlemsorganisasjon og fremmer bransjens interesser (28

Detaljer

Vedlegg E og F. Regresjonsanalyse av Klimagassutslipp fra godstransport

Vedlegg E og F. Regresjonsanalyse av Klimagassutslipp fra godstransport Vedlegg E og F Regresjonsanalyse av Klimagassutslipp fra godstransport TA 3027 2013 Analyse av årsaker til utviklingen i klimagassutslipp fra lastebiler (vedlegg E) Følgende vedlegg er en presentasjon

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Bruktpriser og statsbudsjettet

Bruktpriser og statsbudsjettet Bruktpriser og statsbudsjettet Forutsigbarhet eller politisk hasard? Bilkonferanse 18. november 2014 Eilert Molstad DNB Finans eilert.molstad@dnb.no Politiske signaler Grønne skatter (bilavgifter, bompenger)

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Sensorveiledning til eksamensoppgave i SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap

Sensorveiledning til eksamensoppgave i SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap Institutt for sosiologi og statsvitenskap Sensorveiledning til eksamensoppgave i SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap Generell informasjon: I høstsemesteret 2014 ble det ikke gitt

Detaljer

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON SAMMENDRAG 24 private og offentlige virksomheter i Trondheim fra 8 ulike bransjer deltok i perioden mai oktober 2014

Detaljer

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0 Løsningsforslag til eksamen i MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff

Detaljer

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l NOTAT Dato: 13. april 216 Salg av drivstoff til

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Underveiseksamen i: STK1000. Eksamensdag: Onsdag 17/3, 2004. Tid for eksamen: Kl. 09.00 12.00. Tillatte hjelpemidler: Lærebok: Moore & McCabe

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

Prisutvikling på leiligheter i Kristiansands sentrum og periferi

Prisutvikling på leiligheter i Kristiansands sentrum og periferi Prisutvikling på leiligheter i Kristiansands sentrum og periferi Bente Fiddan Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen.

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk 3,00 2,50 Eksterntrafikk Til/fra Øvre Romerike Til/fra Nedre Romerike

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

KJØRETØY I TAXINÆRINGEN

KJØRETØY I TAXINÆRINGEN KJØRETØY I TAXINÆRINGEN 13.04.2012 Registreringsstatistikken for 2011 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert på taxiløyve ved årsskiftet 2011/12. Videre behandles nyregistreringer og bruktimport

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Hvem btl betaler for. til pengespill. Terje Moxness Kortner, samfunnsøkonom

Hvem btl betaler for. til pengespill. Terje Moxness Kortner, samfunnsøkonom Hvem btl betaler for svømmehallene? En økonometrisk analyse av utgifter til pengespill Terje Moxness Kortner, samfunnsøkonom Problemstillinger (1) Flere fellesgoder finansieres av pengespill. Bryter dette

Detaljer

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift 18. mai 2015 Svein Sandbakken / Jørn Bugge / Linn Renée Naper / Helge Schroeder Innhold 1. Mandat og

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK2900 Empirisk metode

Eksamensoppgave i SØK2900 Empirisk metode Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK2900 Empirisk metode Faglig kontakt under eksamen: Bjarne Strøm Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdato: 4. juni 2014 Eksamenstid: 4 timer Sensurdato: 26. juni

Detaljer

RAPPORT 2012/42. Evaluering av endringer i kjøpsavgiften for nye biler fra 2006-2011. Ingeborg Rasmussen og Steinar Strøm

RAPPORT 2012/42. Evaluering av endringer i kjøpsavgiften for nye biler fra 2006-2011. Ingeborg Rasmussen og Steinar Strøm RAPPORT 2012/42 Evaluering av endringer i kjøpsavgiften for nye biler fra 2006-2011 Ingeborg Rasmussen og Steinar Strøm Dokumentdetaljer Rapporttittel Rapportnummer 2012/42 Evaluering av endringer i kjøpsavgiften

Detaljer

3.A IKKE-STASJONARITET

3.A IKKE-STASJONARITET Norwegian Business School 3.A IKKE-STASJONARITET BST 1612 ANVENDT MAKROØKONOMI MODUL 5 Foreleser: Drago Bergholt E-post: Drago.Bergholt@bi.no 11. november 2011 OVERSIKT - Ikke-stasjonære tidsserier - Trendstasjonaritet

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Logistisk regresjon 2

Logistisk regresjon 2 Logistisk regresjon 2 SPSS Utskrift: Trivariat regresjon a KJONN UTDAAR Constant Variables in the Equation B S.E. Wald df Sig. Exp(B) -,536,3 84,56,000,25,84,08 09,956,000,202 -,469,083 35,7,000,230 a.

Detaljer

SOS3003 Eksamensoppgåver

SOS3003 Eksamensoppgåver SOS3003 Eksamensoppgåver Gjennomgang våren 2004 Erling Berge Vår 2004 1 Gjennomgang av Oppgåve 3 gitt hausten 2001 Vår 2004 2 Haust 2001 Oppgåve 3 I tabellvedlegget til oppgåve 3 er det estimert 7 ulike

Detaljer

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi. Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken

Detaljer

NOTAT. Beregninger av NO 2 for Oslo og Bærum i 2010 og 2025-Første rapport

NOTAT. Beregninger av NO 2 for Oslo og Bærum i 2010 og 2025-Første rapport NOTAT Til: Norges Astma og Allergiforbund Kopi: Fra: Ingrid Sundvor, Dag Tønnesen, Sam Erik Walker og Leonor Tarrason Dato: Kjeller, 17. juni 2011 Ref.: IS/BKa/O-111036 Beregninger av NO 2 for Oslo og

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4. juni 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012

TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012 TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012 En undersøkelse av nordmenns holdninger til transport, drivstoff og livet langs veien. TEMA: Egenmelding drivstoff og miljøatferd Om undersøkelsen Spørreundersøkelse gjennomført

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Nr. 31/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/3/EF. av 11. februar 2004

Nr. 31/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/3/EF. av 11. februar 2004 Nr. 31/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 28.6.2007 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/3/EF 2007/EØS/31/10 av 11. februar 2004 om endring av rådsdirektiv 70/156/EØF og 80/1268/EØF med

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

KJØRETØY I TAXINÆRINGEN

KJØRETØY I TAXINÆRINGEN KJØRETØY I TAXINÆRINGEN 23.02.2011 Registreringsstatistikken for 2010 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert på taxiløyve ved årsskiftet 2010/11. Videre behandles nyregistreringer og bruktimport

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 10 sider inkludert forsiden

Detaljer

Nr. 23/428 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSVEDTAK NR. 1753/2000/EF. av 22. juni 2000

Nr. 23/428 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSVEDTAK NR. 1753/2000/EF. av 22. juni 2000 Nr. 23/428 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

Tekniske data Gjelder modellåret 2015. Volkswagen Caddy

Tekniske data Gjelder modellåret 2015. Volkswagen Caddy Tekniske data Gjelder året 15 Volkswagen Forbruk og -utslipp Med manuell girkasse, drivstofforbruk (l/ km) og kjøring (g/km), tankvolum ca. l / (85 hk) (5 hk) (75 hk) (2 hk) Bykjøring 8,0 8,2 7,8 8,0 5,8

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Statistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014

Statistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014 Statistikk 1 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2014 Pensum Kap 1-7.3.6 fra Løvås «Statistikk for universiteter og høgskoler» 3. utgave 2013 (eventuelt 2. utgave) Se overspringelsesliste på emnesiden Supplerende

Detaljer

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007:

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007: Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007: Forventninger om lavere prisvekst og høyere lønnsvekst blant partene i arbeidslivet TNS Gallups Forventningsundersøkelse for 2. kvartal 2007 viser at det nå ventes

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Underveiseksamen i: STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 28/3, 2007. Tid for eksamen: Kl. 09.00 11.00. Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Tekniske data Gjelder modellåret 2013. Volkswagen Multivan

Tekniske data Gjelder modellåret 2013. Volkswagen Multivan Tekniske data Gjelder modellåret 13 Volkswagen Multivan De tekniske dataene inneholder blant annet informasjon om drivstofforbruk og -utslipp. Ikke alle motorer, girkasser og karosseriformer kan kombineres.

Detaljer

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode Sammendrag: Bilers alder og risiko TØI rapport 386/1998 Forfattere: Stein Fosser, Peter Christensen Oslo 1998, 28 sider Bakgrunn I de senere år er det ofte blitt fremholdt at den norske bilparken er forholdsvis

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Trondheim Energi Fjernvarme AS

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Trondheim Energi Fjernvarme AS Trondheim Energi Fjernvarme AS 7005 TRONDHEIM Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Regresjonsmodeller. HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning. Tom Wilsgaard

Regresjonsmodeller. HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning. Tom Wilsgaard Regresjonsmodeller HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning Tom Wilsgaard Intro Mye forskning innen medisin og helsefag dreier seg om å studere assosiasjonen mellom en eller flere eksponeringsvariabler

Detaljer

HØGSKOLEN I STAVANGER

HØGSKOLEN I STAVANGER EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 25. NOVEMBER 2003 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ

Detaljer

EKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE

EKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 10 Bokmål Faglig kontakt under eksamen: Bo Lindqvist, tlf. 97589418 EKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE Tirsdag

Detaljer

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3001 Økonometri I Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 22 SØK3001 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

EKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE

EKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 7 Bokmål Faglig kontakt under eksamen: Bo Lindqvist, tlf. 97589418 EKSAMEN ST00 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE Torsdag

Detaljer

3 Prosentregning vekstfaktor og eksponentiell vekst

3 Prosentregning vekstfaktor og eksponentiell vekst 3 Prosentregning vekstfaktor og eksponentiell vekst Prosent (pro cent) betyr «av hundre» eller «hundredeler». I mange sammenhenger står prosentregning svært sentralt. Prisstigning (inflasjon) måles i prosent.

Detaljer

Klassisk ANOVA/ lineær modell

Klassisk ANOVA/ lineær modell Anvendt medisinsk statistikk, vår 008: - Varianskomponenter - Sammensatt lineær modell med faste og tilfeldige effekter - Evt. faktoriell design Eirik Skogvoll Overlege, Klinikk for anestesi og akuttmedisin

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Tekniske data Gjelder modellåret 2014. Volkswagen Caddy

Tekniske data Gjelder modellåret 2014. Volkswagen Caddy Tekniske data Gjelder modellåret 14 Volkswagen Caddy De tekniske dataene inneholder blant annet informasjon om drivstofforbruk og -utslipp. Ikke alle motorer, girkasser og karosseriformer kan kombineres.

Detaljer

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar.

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar. Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 4. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Denne artikkelserien handler om statistisk behandling av kalibreringsresultatene. Dennne artikkelen tar

Detaljer

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger v2.2-18.03.2013 HERE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 13/3622-18 Saksbehandler: Anne Grethe Slåtten Dato: 27.01.2014 offl. 15 3. ledd Oppfølging av turnusordningen

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Antall kilometer høyspentnett. Antall nettstasjoner. Antall abonnementer. Andel luftlinjer i barskog med høy og særs høy bonitet

Antall kilometer høyspentnett. Antall nettstasjoner. Antall abonnementer. Andel luftlinjer i barskog med høy og særs høy bonitet 2012. Disse totale kostnadene og oppgavene for 2012 måles mot gjennomsnittlige kostnader og oppgaver for perioden 2008-2012. De totale kostnadene er summen av drift- og vedlikehold, KILE, avskrivinger,

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

De tekniske dataene inneholder blant annet informasjon om drivstofforbruk og CO 2. -utslipp.

De tekniske dataene inneholder blant annet informasjon om drivstofforbruk og CO 2. -utslipp. Tekniske data Gjelder modellåret 2014 Volkswagen De tekniske dataene inneholder blant annet informasjon om drivstofforbruk og -utslipp. Ikke alle motorer, girkasser og karosseriformer kan kombineres. Kontakt

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Høsten 2012

Eksamen REA3028 S2, Høsten 2012 Eksamen REA308 S, Høsten 01 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (6 poeng) Deriver funksjonene 3x x a) gx 3 3x x 3x

Detaljer

> 6 7 ) = 1 Φ( 1) = 1 0.1587 = 0.8413 P (X < 7 X < 8) P (X < 8) < 7 6 1 ) < 8 6 1 ) = Φ(2) = 0.8413

> 6 7 ) = 1 Φ( 1) = 1 0.1587 = 0.8413 P (X < 7 X < 8) P (X < 8) < 7 6 1 ) < 8 6 1 ) = Φ(2) = 0.8413 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 7 Oppgave Sykkelruter a) P (Y > 6) P (Y > 6) P ( Y 7 > 6 7 ) Φ( ) 0.587 0.843 b) Hypoteser: H 0 : µ µ 2 H : µ < µ 2

Detaljer