Forslag til kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen - Grøntmiljøplanen. Utleggelse til offentlig ettersyn.

Transkript

1 Byrådssak 1091/13 Forslag til kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen - Grøntmiljøplanen. Utleggelse til offentlig ettersyn. IDRA SARK Hva saken gjelder: Byrådet behandlet sak om oppstart av arbeid med Grøntmiljøplanen i møte (sak ), og fattet følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens vedtas oppstart av Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune - Grøntmiljøplanen. I medhold av plan- og bygningslovens legges vedlagte forslag til planprogram for arbeidet med Grøntmiljøplanen, datert , vedlegg 2, ut til offentlig høring. Planprogrammet lå ute til offentlig ettersyn i perioden Det ble samtidig varslet oppstart av planarbeidet. Byrådet behandlet planprogrammet i møte (sak ) og fattet følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 og 11-13, vedtas planprogram datert med følgende tillegg/endringer som redegjort for i saken og vedlagte fagnotat datert Det er mottatt en rekke høringsinnspill til planprogrammet. Disse er samlet og kommentert i planens vedleggsdel. På bakgrunn av interne registreringer og mottatte innspill fra eksterne parter, er vedlagte utkast til plan utarbeidet. Høringsutkastets handlingsprogram angir kommunens forslag til prioritering av tiltak innen det blågrønne feltet kommende år. Byråden anbefaler at planen nå gjøres gjenstand for offentlig ettersyn. I løpet av høringsperioden gjennomføres møter med sikte på å invitere til innspill, slik at et best mulig grunnlag for arbeidet på feltet i tiden fremover kan etableres. Vedtakskompetanse: I henhold til byrådets fullmakter i bystyresakene 260/11 ( 18) jamfør B. sak 102/06 ( 14) og B. sak 149/09, er myndigheten til å legge kommunedelplan ut offentlig ettersyn plan- og bygningsloven delegert til byrådet. Byråden for sosial, bolig og områdesatsing innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven legges utkast til kommunedelplan for blågrønn infrastruktur (Grøntmiljøplanen) ut til offentlig ettersyn og sendes samtidig på høring til aktuelle offentlige instanser, frivillige organisasjoner og andre interesserte. Dato: 21. februar 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Lisbeth Iversen byråd for sosial, bolig og områdesatsing 1

2 Vedlegg: Fagnotat fra Grønn etat datert Kommunedelplan blågrønn infrastruktur i Bergen høringsutkast Oversikt over mottatte innspill etter offentlig høring av planprogrammet Forslag til kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen - Grøntmiljøplanen. Utleggelse til offentlig ettersyn. 2

3 Saksutredning: Bakgrunn og formål Friluftsmeldingen har vært retningsgivende for arbeid med områder og anlegg for friluftsliv senere år. Planperioden til gjeldende Friluftsmelding er nå utløpt. Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur (Grøntmiljøplanen) skal erstatte friluftsmeldingen, samtidig som den utvider perspektivet for kommunens arbeid med de blågrønne strukturer i Bergen. Bakgrunnen for dette er delvis at i plan- og bygningsloven (2008) er grønnstruktur gitt et eget arealformål (nr. 3). I lovkommentaren defineres grønnstruktur: Med grønnstruktur menes et sammenhengende, eller tilnærmet sammenhengende, vegetasjonspreget område som ligger innenfor eller i tilknytning til en by eller et tettsted. Formålet ivaretar kommunens behov for å avgrense hovedstrukturen av naturområder i og ved byer og tettsteder, med grøntområder langs elver og vassdrag, mønstret av enkeltområder og sammenhenger av parker, større friområder og lekeområder, tursti- og løypesammenhenger, snarveger og forbindelser mot større naturområder og viktige sammenhengende landskapsdrag og enkeltområder. Grønnstrukturen vil binde de grønne områdene innenfor byggesonen sammen med friluftsområder utenfor. Det at grønnstrukturen har fått et eget arealformål på lik linje med bl.a. bebyggelse, anlegg og samferdsel, synliggjør viktigheten av å ivareta grønnstruktur i all arealplanlegging. Formålet med kommunedelplanen er å få oversikt over behovet for å sikre, tilrettelegge og vedlikeholde den blågrønne infrastrukturen. Planen fokuserer på behovet for arealer, nye anlegg, vedlikehold og oppgradering av anlegg og arealer, samt ivaretakelse av estetiske kvaliteter i kommunen. Å sikre fremtidig arealer med hensyn til bevaring av biologisk mangfold er også et aktuelt tema. Planen klargjør hvilke tematiske og geografiske områder som skal ha fokus i planperioden. Planprosess, medvirkning og organisering Planen er en tematisk kommunedelplan jfr. plan- og bygningslovens 11-1, 3. ledd. Planforslaget sendes på høring, jfr. plan- og bygningslovens 11-14, 1. ledd. Planen vil ikke ha juridisk bindende virkning for arealbruk, og evt. arealvurderinger som gjøres i planen, må tas inn i arealplaner etter plan- og bygningsloven (f eks kommuneplanens arealdel) for å få rettsvirkning. Planarbeidet er utført av Grønn etat, der ledergruppen har vært styringsgruppe. Det har vært opprettet en faglig ressursgruppe med representanter fra seksjonene på Grønn etat, samt representanter fra andre aktuelle fagetater i kommunen. For øvrig er andre viktige parter blitt orientert om planarbeidet, bl.a. Ungdommens bystyre. Ved høring av planprogrammet kom det inn en rekke innspill, som er registrert og vurdert i planprosessen. Det vises her til planens vedleggsdel. Viktige premisser levekår og gode muligheter for opplevelse og fysisk aktivitet Høringsutkastet redegjør for en rekke nasjonale, regionale og kommunale dokumenter som gir viktige innspill til arbeidet med utvikling av den blågrønne strukturen i Bergen. Fremheves skal bl.a. kommunens levekårsundersøkelser (Levekårsrapport 2011), som er grunnlagsdokument ved all kommunal planlegging. I tråd med bystyrets vedtak , gir disse viktige premisser for planens prioriteringer på tiltakssiden. Ut fra et folkehelseperspektiv er det viktig å legge til rette for at alle lag av befolkningen kan være i fysisk aktivitet i eget nærmiljø. Det er og viktig for trivsel og tilhørighet i nærområdet at det gis mulighet for ferdsel til fots og skapes arenaer for aktivitet og gode møteplasser. Hvordan disse tiltakene blir anlagt er heller ikke likegyldig. Hensynet til kvalitet og estetisk utforming har stor trivselsmessig betydning. 3

4 Forskning viser bl.a. at varierte lekemuligheter i uterom med høy kvalitet, skaper tryggere og flinkere barn. Statlige signaler bygger opp under dette. Når det gjelder statlige midler til sikring av nye arealer prioriterer Direktoratet for naturforvaltning "Områder som kommer store befolkningsgrupper til gode. Landfaste nærområder og turveier i byer og tettsteder har derfor høyest prioritet". I den nylig lanserte nasjonale gåstrategien er hovedmålet at det skal være attraktivt å gå. Miljøverndepartementets "nærmiljøsatsing" i byer og tettsteder innebærer å ta vare på friluftsområder og legge bedre til rette for aktiviteter, som å gå og sykle. I en slik sammenheng er det behov for både egnede traseer for ferdsel til fots og på sykkel, samt gode arealer for aktivitet og opphold. I tillegg til idrettsanlegg som er tilrettelagt for både organiserte og egenorganiserte brukere i alle aldre, så er det viktig å skape anlegg for aktiviteter som den organiserte idretten ikke omfavner. Slike aktivitetsanlegg bør ha lav brukerterskel, ligge nær der folk bor, mest mulig tilrettelagt for et mangfold av brukergrupper og primært være for uorganiserte aktiviteter. Planens oppbygging og hovedinnhold Plandokumentet er inndelt i 6 kapitler, der det innledningsvis redegjøres for aktuelle viktige føringer for planarbeidet (kap. 1 og 2). I kap. 3 gis en statusbeskrivelse av de anleggstiltak som er gjennomført med henvisning til friluftsmeldingens handlingsprogram Situasjon og utfordringer når det gjelder ulike sider ved forvaltning av den blågrønne strukturen i Bergen beskrives i kap. 4. I kap. 5 redegjøres det for aktuelle tema som bør forfølges i det videre arbeidet med å utvikle de blågrønne strukturene; som kartleggingsarbeid, områdesatsing, gangveinett, rettighetssikring, manglende arenaer for visse aktiviteter, parsell- og skolehager, forholdet til samhandlingsreformen og folkehelsearbeidet, stille områder og utfordringer når det gjelder informasjon og inkludering. Planens forslag til handlingsprogram fremgår av kap. 6. Her omtales innledningsvis strategier og prioriteringskriterier for anleggsutvikling, samt oversikter over prioriterte tiltak innenfor kategoriene turveier, parker og byrom, badeplasser, ikke stedfestede utviklings- og rehabiliteringspakker, samt behovet for planer, kartlegging og utredninger. Planen har i tillegg en omfattende vedleggsdel som bl.a. omfatter en oversikt over alle innspill til planprogrammet. Planens hovedprioriteringer på rehabilitering og nye anlegg Planen legger opptil at bydeler og lokalområder som scorer dårligst på levekår prioriteres for anleggsutvikling. Disse områdene gjøres gjenstand for en særskilt områdesatsing, der utvikling av de blågrønne strukturene er et av flere elementer. Dette innebærer et særlig fokus på Årstad/Damsgårdssundet, Indre Laksevåg og Ytre Arna. Når det gjelder planens prioriteringer av anleggstyper, følger planen i det vesentlige planprogrammets anbefalinger. Etablering av turveier for trygg og opplevelsesrik ferdsel til fots/på sykkel i nærområdene, der folk bor. Turveiene skal ha et rekreasjonsformål og vil normalt ikke inngå som del av det øvrige veinettet. Opprustning og videreutvikling av eksisterende bydelsparker og etablering av parker i bydeler der dette mangler. Behovet for bydelsparker må vurderes opp mot befolkningsstørrelse og eksisterende tilbud av egnede rekreasjonsarealer. Etablering av badeplasser og andre friluftsområder i strandsonen langs sjø og vassdrag. Anleggsutvikling de senere år Kommunale investeringer Investeringsbudsjettet vedtas for ett år om gangen. Med tanke på utbyggingstakt er det viktig å være oppmerksom på at gjennomføringsprosessene først blir igangsatt når vedtatt budsjett foreligger. For større anlegg vil det normalt være aktuelt å først utarbeide et forprosjekt. Fra arbeid med forprosjektet starter til bygging er i gang tar det erfaringsmessig 2 år. I tillegg kommer byggetiden som vil variere avhengig av prosjektets kompleksitet. For enklere prosjekter tar det ca. 2 år fra budsjett foreligger til anlegget er ferdigstilt. 4

5 I løpet av siste 2 års periode ( ) er bl.a. følgende tiltak gjennomført eller i ferd med å bli ferdigstilt: Nesttun torg Stoltzekleiven Ballastbryggen Hellefjellet Øyjorden turvei Krohnegården turvei Nøstetorget badehop Fana Amfi Grønnestølen nærmiljøanlegg Nygårdsparken skatebane Meyermarken lekeanlegg Løvstien turvei etappe 1 Belysning for 7 turveistrekk (ulike steder i byen) Høyspenten turvei rehabilitering Mannsverkparken/nærmiljøanlegg rehabilitering Nasjonenes park rehabilitering Skanseparken rehabilitering Fredens bolig rehabilitering Olsvikparken rehabilitering Tarlebøveien turvei rehabilitering Kanadaskogen turveier rehabilitering 15 lekeplasser rehabilitering Bygging gjennom utbyggingsavtaler Kommunen skal foruten å ha sitt ansvarsområde innenfor natur- og kulturlandskap, byrom og parker, gjennomføre utbygging av offentlige bilfrie byrom og allmenninger i transformasjonsområder. Dvs. områder som skal omdannes til andre formål. I første omgang gjelder dette områdene Damsgård og Møllendal. I samarbeid med private utbyggere får kommunen her utviklet byen med offentlig og felles infrastruktur. De nye transformasjonsområdene ligger ofte i områder med gammel industri, der det har vært stor grad av forurensing og dårlig byggegrunn. Sikring av byggegrunn og fjerning av forurensede masser kan derfor medføre økte kostnader. Byråden Byråden mener at forliggende forslag til Grøntmiljøplan tar opp de mest sentrale temaer når det gjelder en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling og forvaltning av byens blågrønne strukturer. Planen blir viktig for det videre arbeid med rehabilitering og bygging av nye anlegg for bevegelse, lek og rekreasjon, samt planlegging og sikring av grønnstrukturen i en by med sterkt press på arealene. I følge en ny rapport fra FN organisasjonen Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) vil en innen 2050 ha gjennomgått den største og raskeste byvekst verden har sett. Rapporten (Cities and Biodiversity Outlook) fastslår at mer enn 60 % av denne veksten krever nytt og ubebygd areal. Det meste av veksten vil skje i mindre og mellomstore byer. For Bergen sin del vil det bli en utfordring å ta vare på grønnstruktur og biologisk mangfold når byen skal bygges. Naturen gir oss mennesker mange livsviktige økosystemtjenester, som mat, medisin, rent vann og trevirke. Samtidig spiller naturen en viktig rolle som leverandør av andre viktige økosystemtjenester som f.eks klimakontroll, rensing av luftforurensing, hindrer og forsinker flom og erosjon, opplevelse og rekreasjon og turisme. 5

6 Viktigheten av å ta vare på byens grønne områder er også synliggjort i flere spørreundersøkelser gjort blant byens befolkning. I en undersøkelse fra 2010 blant Fremtidens byer fikk sikring av grønne lunger for lek og rekreasjon nest høyest skår av 18 spørsmål om hva kommunen bør prioritere på området klima og miljø. Høyest skår fikk utbygging av kollektivtransport. Bygging av turveier og fortau fikk også relativt høy skår i undersøkelsen. Det er ventet en sterk vekst i Bergen i de nærmeste årene. For å møte utbyggingspresset bl.a. knyttet til kommunens fortettingsstrategi er det viktig å få en hensiktsmessig kartlegging av den eksisterende blågrønne strukturen. Sikring av viktig grønnstruktur blir et sentralt tema bl.a. i kommende kommuneplaner. Også innenfor tema som landskap, naturmangfold og friluftsliv er det behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Dette er sentrale tema som omtales i planen. Arealer vi i fellesskap kan bruke til rekreasjon og friluftsliv som f.eks. sjø og vann, ubebygd strandsone, byrom, mindre grønne lunger i byen, skog og byfjell, er viktig å ta vare på. Allemannsretten er nedfelt i Friluftsloven og gir en allmenn rett til ferdsel og opphold i utmark og bygger på samme rettsprinsipper som hevd. I en by som Bergen med press på arealene og en stadig tettere bebyggelse, er det likevel utfordringer tilknyttet allemannsretten. I tettbygde strøk kan «utmark» som snarveier, stier og smett lett bygges ned eller privatiseres viss en ikke tar hensyn til dette i arealplanleggingen. Barnetråkkregistrering er en måte å kartlegge og fange opp slike mindre snarveier og arealer som så kan tas hensyn til i f.eks. reguleringsplaner. Gjennom den nye folkehelseloven og samhandlingsreformen settes det mer fokus på forebygging av sykdom. Samtidig er det viktig å utjevne sosiale helseforskjeller. Kommunen får ansvar for å fremme folkehelse i alle sektorer. Bl.a. skal folkehelse være en sentral del i kommunens planstrategi. Mange av de tema som Grøntmiljøplanen tar opp er direkte knyttet til folks psykiske og fysiske trivsel. Ved å legge til rette for mer fysisk aktivitet i nærmiljøet f.eks ved bygging av turveier, nærmiljøanlegg tilknyttet skoler og idrettsparker, parker og lekeplasser vil en kunne forebygge mange livsstilssykdommer. Det må også bli mer attraktivt å kunne gå istedenfor å bruke bil til daglige gjøremål. En av hovedsatsingsområdene på anleggssiden er derfor bygging av turveier, ski og joggeløyper. Samtidig tar planen opp behovet for en mer helhetlig forvaltning og planlegging av gangarealer- og gangveinett. I følge levekårsundersøkelsen (2011) er det noen områder som har særskilte utfordringer. Byråden ser det som viktig å ha et spesielt fokus på disse områdene, og som vil kreve god koordinering med andre kommunale planer. I handlingsprogrammet er disse spesielt tatt hensyn til, bl.a. vil en innenfor prosjektet «Barnas byrom» ha fokus på disse områdene. Inkludering er også et viktig tema, både når det gjelder universell utforming av byrom og grøntanlegg og sikre et mangfold av tilbud i nærmiljøet slik at også innvandrere kan ta del i ulike aktiviteter (jfr. Handlingsplan for inkludering og mangfold ). Bergens offentlige allmenninger og byrom er en av byens viktigste identiteter. Byrommene er inkluderende og sosialt viktige møteplasser. De store sentrale byrommene som Torgallmenningen og Festplassen kjenner alle til, men også de mange mindre byrommene er viktige. Nye byrom planlegges og opparbeides i bydelene, langs bybanestoppene og i de nye byutviklingsområdene langs Damsgårdssundet og i Møllendal. Byråden ser det som viktig å utarbeide en helhetlig strategi for nåværende og fremtidige byrom/allmenninger. I handlingsplanen foreslås derfor at det utarbeides en egen byromsplan som skal ta for seg opparbeiding og bruk av offentlige torg, inkludert Fisketorget, byrom og plasser. Det er startet opp arbeid med ny sentrumsplan for Bergen sentrum. Det er viktig at disse to planarbeidene koordineres. I den forbindelse er det et ønsket behov for å kartlegge tomme lommer («leftovers»), bl.a. ubebygde tomter, rivingstomter og små mellomrom mellom bygg som ikke er i bruk. Dette vil være et prosjekt som inngår i arbeidet med byromsplanen, og som også vil være viktig for det pågående arbeidet med rullering av sentrumsplanen. 6

7 Det vurderes at kvalitative idretts- og grøntarealer langs nye bybanetraseer blir ivaretatt og at medfølgende fortetning inkluderer dette perspektivet. Et eksempel på dette er områder rundt Bergen Golfklubb i Åsane bydel. Det er registrert økende interesse for dyrking i byen. Utvikling av parsellhager kan gi folk som ønsker å dyrke selv, men som ikke har arealer til det, muligheten til dyrking av egne frukt- og grønnsaker. Skolehager kan være en god mulighet for variert læring innen flere fag. Før var skolehager mer vanlig, men i dag er det bare noen få skolehager igjen. Byråden ønsker å sette mer fokus på dette området og i handlingsprogrammet er det foreslått å kartlegge tilgjengelig areal for parsell/skolehager. Det kan også nevnes at det planlegges et pilotprosjekt på Klosteret som skal sette fokus på bruk av nyttevekster i bynære omgivelser. I planens handlingsdel er det listet opp en rekke prosjekter for anleggsutvikling i perioden Denne bør sees i sammenheng med andre planer og der det er naturlig bør disse samordnes. I tillegg er det en vedleggsdel over anlegg som ikke er faglig prioritert i denne omgang. Handlingsplanen viser at det er et stort behov for både rehabilitering av eksisterende anlegg og nye anlegg. Total investeringsbehov i perioden er anslått til 452 millioner kroner. I tillegg er det utarbeidet egen handlingsplan over behovet for planer, kartlegginger og utredninger. Hovedprioriteringer på anleggstyper er turveier, badeplasser og parker og byrom. Dette er i tråd med prioriteringene i planprogrammet. Dette anses for å være anlegg som møter behovene for flest brukere. Slike anlegg har vanligvis en by- eller bydelsdekkende funksjon, der kommunen normalt har en naturlig tilretteleggingsrolle. Tilbudet av vann- og sjønære arealer er også generelt mangelfullt. I det videre arbeid vil også ski-, joggeløyper, nærmiljøanlegg tilknyttet skoler og idrettsparker bli vurdert. Bystyret har tidligere vedtatt Strategi for planlegging og bruk av Bergens kyst- og sjøområder til småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen sak Det anbefales at det i den kommende rullering av kommuneplanens arealdel intensiveres et søk etter flere plasser for småbåter. Strandsoneforvaltningsbestemmelser vil bli håndtert i den kommende rullering av kommuneplanens arealdel. Nesttun er også et område der en vil arbeide videre med en helhetlig utvikling av blågrønne strukturer. Her er det mange gode lokale krefter i sving som i samarbeid med kommunen vil kunne gi et løft for området. Solheimsgaten og omgivelsene rundt trenger også et løft når det gjelder utearealer. Prosjektet «Grønn Solheimsgate» bør derfor innarbeides i handlingsplanen etter høringen. Prosjektet vil inngå som en del av områdesatsingen. I forbindelse med forberedelse til byrådssaken er det mottatt innspill fra andre byrådsavdelinger. Disse innspillene der de fleste viser til selve høringsutkastet, vil bli vurdert og bearbeidet etter høringsrunden. Det er også viktig etter byrådens mening at andre relevante pågående planarbeid som f.eks rullering av idrettsplanen, landbruksplan og sentrumsplan koordineres sammen med kommunedelplan blågrønn infrastruktur. Dette blir viktig for å kunne sikre en god sammenheng i planarbeidet og forsterke hverandres initiativer. 7