Revisjon av reguleringsplan for Straumen sentrum i Inderøy kommune

Transkript

1 Forslag til Planprogram Revisjon av reguleringsplan for Straumen sentrum i Inderøy kommune Foto: Ortofoto fra Norge i bilder

2 Forord Foreliggende dokument er et forslag til planprogram og utarbeides som ledd i varsel og kunngjøring om oppstart av planarbeidet. Dette er en plan for planarbeidet som skal gjøres! Det betyr at alle interesserte kan komme med innspill og synspunkter på hvordan planarbeidet er tenkt, før det endelig fastsettes. Etter en slik forprosess utarbeides en SENTRUMSPLAN på bakgrunn av et fastsatt planprogram. Hovedutvalg Natur er delegert fra kommunestyret til å kunne fastsette planprogrammet. Side 2 av 8

3 Innholdsfortegnelse Innledning: Bakgrunn- Premisser og føringer... 4 Bakgrunn... 4 Overordna planer... 4 Barn og unges interesser i planleggingen... 5 Resultatmål... 5 Innhold i planarbeidet... 5 Kartlegging og analyser:... 5 Analyse av uterom og grønnstruktur:... 6 Kulturhistorisk stedsanalyse:... 6 Transportanalyse:... 6 Handels, - service- og næringsanalyse:... 6 Bolig- og befolkningsanalyse:... 6 Områdeavgrensninger i Sentrumsplanarbeidet:... Feil! Bokmerke er ikke definert. Planprosess/Fremdriftsplan... 6 Gjøremål i kronologisk rekkefølge:... Feil! Bokmerke er ikke definert. Organisering og medvirkning... 7 Organisering av arbeid:... 7 Medvirkning og kommunikasjon... 7 Side 3 av 8

4 Innledning: Bakgrunn- Premisser og føringer Bakgrunn Siden gjeldende reguleringsplan for Straumen ble vedtatt i 2009 er store deler av planområdet detaljregulert og bygget ut, eller planlagt bygget ut. Det er gjort vedtak som har ført til at opprinnelige strategier om ett handelsknutepunkt på Nessjordet langt på veg må legges bort og nye overordnede planer for knutepunkter, sosiale møteplasser, transport- og grønnstruktur mv, bør legges for å styre den videre utviklingen av Straumen tettsted. Hva skaper et godt bomiljø eller et levende sentrum? Hva skaper trivsel og like muligheter for deltagelse? Mye av dette er sterkt knyttet opp mot tilrettelegging for menneskers sosiale samvær. Derfor er det meget viktig hvordan vi tilrettelegger sosiale møteplasser og offentlige rom i våre byer og tettsteder. Vi kan starte med å planlegge for et levende sentrum og hvilke romlige rammer som trengs, dernest hvordan bygninger kan samspille for å oppnå det sentrumslivet vi er ute etter. For å løfte fram den sosiale dimensjonen i sentrumsutviklingsarbeidet, foreslås det å legge vekt på møteplasser og hvordan de henger sammen og benyttes. I et tettstedssentrum bør uterommene kunne tilby alt fra stille opplevelse til aktivitet, handel og lek. Idehåndboka for byrom, utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2016, bygger nettopp på disse prinsippene og kan benyttes aktivt i prosessen. Overordna planer I kommuneplanens arealdel fastslåes at det er et hovedmål å ta vare på og utvikle arealene både på land og sjø for kommunens innbyggere, samt at kulturlandskapet skal være kommunens varemerke gjennom aktiv bruk. Trekker man tråden videre kan en tenke seg tettstedet Straumen sitt bygningsmiljø som en viktig del av dette varemerket. Videre finnes følgende delmål i arealdelen: Kulturlandskapet skal utvikles med tanke på en god landskapspleie og næringsutvikling. Arealene skal bære preg av en livskraftig landbruksnæring og en skal unngå nedbygging av dyrka jord. Inderøy er positiv til ny fritidsbebyggelse. Fritidseiendommer skal lokaliseres til eksisterende regulerte friluftsområder og nye områder med god infrastruktur. Utbyggingsformålene skal ha høy utnyttingsgrad og grønne lunger med tilrettelegging for barn og unge. Det skal legges til rette for varierte boformer i alle grendene. Bruk av arealet skal nyttes på en klima- og miljøvennlig måte og vurderes i forhold til samfunnssikkerhet. Gang- og sykkelveger skal prioriteres langs trafikkerte veger. Bygg og anlegg skal legges til rette for universell utforming. Side 4 av 8

5 Ved behandling og vedtak av kommunedelplan for Straumen var kommunestyret opptatt av at "Straumen skal bli et framtidsretta og attraktivt sentrum med sentrumsfunksjoner, bolyst og tilstrekkelig med grøntområder". Det var viktig å bygge videre på de spesielle særtrekk som Straumen hadde. I gjeldende reguleringsplan er området rundt Rødbrygga regulert til spesialområde for park/bryggeanlegg. Hensikten var på sikt å åpne for utvikling av dette arealet som er ett av de mest sentrale gjenværende kontaktpunkt mellom Straumen og sjøen/selve tidevannsstrømmen. Arbeidet med dette har ikke kommet videre, men forholdet til sjøen er absolutt et av de momenter som historisk sett har hatt betydning for utviklingen av det gamle strandsitterstedet frem til Straumen slik tettstedet fremstår i dag og som det er naturlig å dra med seg videre. Reguleringsplanen må definere hvilken rolle de ulike møteplassene skal ha i sentrum, som igjen vil påvirke utforming og innhold. Barn og unges interesser i planleggingen I tråd med kommuneplanen og rikspolitiske retningslinjer vil barn og unges interesser i planarbeidet få et spesielt fokus. Det kan være i forhold til sentrumets uterom, torg og hvor det skal være lekeplasser, men det kan også være i forhold til sentrumsboliger og hvilke krav som skal gjelde for boligprosjekter, med videre. Utforming av uterommene blir viktig å avklare, ikke bare i forhold til lekeplasser, men også i forhold til ungdommenes møteplasser i sentrumsbildet. Resultatmål Et konkret resultatmål er å få fram følgende dokumenter: Analyserapporter Arealplankart og bestemmelser Innhold i planarbeidet Kartlegging og analyser: I det forestående sentrumsplanarbeidet er det behov for analyser av utfordringsbildet slik det er nå etter at det er foretatt store strukturelle endringer siden gjeldende plan ble vedtatt. Utredningene vil der det er naturlig bygge på og komplettere tidligere utredninger i fh.t den gjeldende sentrumsplanen. Vi har behov for å utarbeide eller oppdatere følgende analyser/utredninger: 1. Torg/uterom og grønnstruktur 2. Kulturhistorisk stedsanalyse etter DIVE-metode 3. Transportanalyse 4. Handels- service og næringsanalyse 5. Bolig- og befolkningsanalyse Analysene skal gi oss kunnskap om ulike forhold, men også gi anbefalinger om hvilke føringer vi skal ha for tettstedsutviklingen. Under står noen hovedspørsmål som hver av analysene skal gi svar på. Videre arbeid med disse vil gå ytterligere i detalj, både hva gjelder spesifikt innhold, tidsplan, deltakere, medvirkningsmuligheter osv. Side 5 av 8

6 Analyse av uterom og grønnstruktur: Hvor finnes det uterom? Hva slags uterom er dette? Hvilken kvalitet er det på uterommene? Hvem bruker dem? Hvordan er forbindelsen mellom uterommene? Hvilken type uterom mangler? Hvor skal barn leke, ungdommen «henge» og de eldre møtes? Hva skal være festplassen, den politiske plassen, festivalplassen og markedsplassen? Kulturhistorisk stedsanalyse: Hva er bygdas viktigste kulturhistoriske identitetsbærere? Hvordan bør disse forvaltes i fremtiden? Hvordan kan disse representere en ressurs i tettstedsutviklingen/sentrumsutvikling Kan kulturhistoriske identitetsbærere begrense utviklingen? Transportanalyse: Hvordan er trafikkbildet i dag? Hvordan legge bedre til rette for kollektivtrafikk og sykkel som transportmiddel? Hvordan tilrettelegge for fotgjengere? Parkering i sentrum? Handels, - service- og næringsanalyse: Hva er sentrums sterke og svake sider med tanke på handel og service? Hva er mulighetene og utfordringene? Hvordan kan vi fremme stedets næringsliv? Bolig- og befolkningsanalyse: Hvem er fremtidens beboere i sentrum? Hvilke typer boliger har vi behov for? Finnes det arealer med fortettingspotensial innenfor planområdet? Hver analyse/utredning bør føre fram til noen anbefalinger som kan diskuteres og behandles som input til en mer helhetlig utviklingsstrategi. Planprosess/Fremdriftsplan Planprosessen gjennomføres over en 1 års periode våren 2017 våren Gjøremål Utarbeiding og vedtak av planprogram, som beskriver planprosess, organisering, omfang, innhold, med mer. (Dette dokumentet.) Inkluderer oppstartsvarsel av planarbeid. Vår 2017 X Høst 2017 Utarbeiding av analyser - delprosjekt X X Helhetlig områdeplan for et fastsatt område; plankart, - beskrivelse og - bestemmelser. X Politisk behandling av helhetlig plan. Vår 2018 X X Side 6 av 8

7 Kortsiktige aktiviteter/ tiltak For å skape blest underveis i prosjektet vil det bli åpnet opp for ulike aktiviteter/ midlertidig tilrettelegging av uterom osv. Alt fra plankafé, aktiviteter i sentrum og gater, utstillinger, installasjoner med mer kan være aktuelt. Organisering og medvirkning Organisering av arbeid: Styringsgruppe = Hovedutvalg Natur Prosjektleder = Arealplanlegger ved enhet for Plan, Miljø og Landbruk Arbeidsgruppe: Skal drive planprosessen og jobbe fram analyser og utkast til plandokumenter. Gruppen vil være sammensatt av 2 personer fra planadministrasjon og 2 politikere og kan i tillegg ha aktuelle representanter for hvert av analyseområdene. Slik vil arbeidsgruppa ha noen faste deltakere og noen som kun deltar i enkelte deler av prosessen ut ifra tema. Dette kan være representanter fra ulike fagsektorer i kommuneadministrasjonen, næringsliv, lag og foreninger, organisasjoner, beboere, brukergrupper, historielag mv. Innspillgruppe 1: Sammensatt av næringsaktører og ordfører. Skal vurdere utredninger og plandokumenter og komme med innspill til arbeidet ut fra sitt ståsted. Innspillgruppe 2: Representanter fra velforeninger, sykeheim, skoler/barnehager, driftsavdeling VVA mv. Skal vurdere utredninger og plandokumenter, samt komme med innspill til arbeidet ut fra sitt ståsted. Medvirkning og kommunikasjon I arbeidet med områdeplanen legges det opp til bred medvirkning og dialog med innbyggere, næringsliv, offentlige instanser, media, innspillgrupper etc. Side 7 av 8

8 Kommunens hjemmeside og Facebook-profil skal brukes aktivt. Her er forslag til andre kommunikasjonskanaler: Arbeidsverksteder i forhold til ulike analyser Stand på butikkene med kart og tusjer for å få folk i tale Politiske møter Folke- /nærlingslivsmøter De politiske møtene annonseres offentlig. Side 8 av 8