Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune - Grøntmiljøplanen. Høring.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/grønn etat Fagnotat Saksnr.: Emnekode: SARK-66 Saksbeh: TJSA Til: BSBO Stab Kopi til: Fra: Grønn etat Dato: 28. august 2012 Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune - Grøntmiljøplanen. Høring. Hva saken gjelder: Byrådet behandlet sak om oppstart av arbeid med Grøntmiljøplanen i møte (sak ), og fattet følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens vedtas oppstart av Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune - Grøntmiljøplanen. I medhold av plan- og bygningslovens legges vedlagte forslag til planprogram for arbeidet med Grøntmiljøplanen, datert , vedlegg 2, ut til offentlig høring. Planprogrammet lå ute til offentlig ettersyn i perioden Det ble samtidig varslet oppstart av planarbeidet. Byrådet behandlet planprogrammet i møte (sak ) og fattet følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 og 11-13, vedtas planprogram datert med følgende tillegg/endringer som redegjort for i saken og vedlagte fagnotat datert Det er mottatt en rekke høringsinnspill til planprogrammet. Disse er samlet og kommentert i planens vedleggsdel. På bakgrunn av Grønn etats egne registreringer og mottatte innspill fra eksterne parter, er vedlagte utkast til plan utarbeidet. Høringsutkastets handlingsprogram angir kommunens forslag til prioritering av tiltak innen det blågrønne feltet kommende år. Det anbefales at planen nå gjøres gjenstand for offentlig ettersyn. I løpet av høringsperioden gjennomføres møter med sikte på å invitere til innspill, slik at et best mulig grunnlag for arbeidet på feltet i tiden fremover kan etableres. Anbefalt forslag fra Grønn etat Utkast til kommunedelplan for blågrønn infrastruktur (Grøntmiljøplanen) legges ut til offentlig ettersyn og sendes samtidig på høring til aktuelle offentlige instanser, frivillige organisasjoner og andre interesserte. Sissel J. Lerum etatsjef Tom J. Sandahl seksjonsleder 1

2 Saksutredning: Innhold: 1. Bakgrunn og formål s Planprosess, medvirkning og organisering s Viktige føringer - levekår og gode muligheter for opplevelse og fysisk aktivitet s Planens oppbygning og hovedinnhold s Planens hovedprioriteringer på anleggsiden s Erfaringer med anleggsutvikling senere år s Bygging ved utbyggingsavtaler s Noen hovedkonklusjoner s. 5 Vedlegg: Trykket: Kommunedelplan blågrønn infrastruktur i Bergen Grøntmiljøplan Høringsutkast. Utrykket: Sammenstilling av høringsinnspill til oppstart og planprogram. 1. Bakgrunn og formål Friluftsmeldingen har vært retningsgivende for arbeid med områder og anlegg for friluftsliv senere år. Planperioden til gjeldende Friluftsmelding er nå utløpt. Høringsutkastet til Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur (Grøntmiljøplanen) erstatter friluftsmeldingen, samtidig som den utvider perspektivet for kommunens arbeid med de blågrønne strukturer i Bergen. Bakgrunnen for dette er delvis at i plan- og bygningsloven (2008) er grønnstruktur gitt et eget arealformål (nr. 3). I lovkommentaren defineres grønnstruktur: Med grønnstruktur menes et sammenhengende, eller tilnærmet sammenhengende, vegetasjonspreget område som ligger innenfor eller i tilknytning til en by eller et tettsted. Formålet ivaretar kommunens behov for å avgrense hovedstrukturen av naturområder i og ved byer og tettsteder, med grøntområder langs elver og vassdrag, mønstret av enkeltområder og sammenhenger av parker, større friområder og lekeområder, tursti- og løypesammenhenger, snarveger og forbindelser mot større naturområder og viktige sammenhengende landskapsdrag og enkeltområder. Grønnstrukturen vil binde de grønne områdene innenfor byggesonen sammen med friluftsområder utenfor. Det at grønnstrukturen har fått et eget arealformål på lik linje med bl.a. bebyggelse, anlegg og samferdsel, synliggjør viktigheten av å ivareta grønnstruktur i all arealplanlegging. Formålet med kommunedelplanen er å få oversikt over behovet for å sikre, tilrettelegge og vedlikeholde den blågrønne infrastrukturen. Planen fokuserer på behovet for arealer, nye anlegg, vedlikehold og oppgradering av anlegg og arealer, samt ivaretakelse av estetiske kvaliteter i kommunen. Å sikre fremtidig arealer med hensyn til bevaring av biologisk mangfold er også et aktuelt tema. Planen klargjør hvilke tematiske og geografiske områder som skal ha fokus i planperioden. 2. Planprosess, medvirkning og organisering Planen er en tematisk kommunedelplan jfr. plan- og bygningslovens 11-1, 3. ledd. Planforslaget sendes på høring, jfr. plan- og bygningslovens 11-14, 1. ledd. Planen 2

3 vil ikke ha juridisk bindende virkning for arealbruk, og evt. arealvurderinger som gjøres i planen, må tas inn i arealplaner etter plan- og bygningsloven (f eks kommuneplanens arealdel) for å få rettsvirkning. Planarbeidet er utført av Grønn etat, der ledergruppen har vært styringsgruppe. Det har vært opprettet en faglig ressursgruppe med representanter fra seksjonene på Grønn etat, samt representanter fra andre aktuelle fagetater i kommunen. For øvrig er andre viktige parter blitt orientert om planarbeidet, bl.a. Ungdommens bystyre. Ved høring av planprogrammet kom det inn en rekke innspill, som er registrert og vurdert i planprosessen. Det vises her til planens vedleggsdel. 3. Viktige føringer - levekår og gode muligheter for opplevelse og fysisk aktivitet Høringsutkastet redegjør for en rekke nasjonale, regionale og kommunale dokumenter som gir føringer for arbeidet med utvikling av den blågrønne strukturen i Bergen. Fremheves skal bl.a. kommunens levekårsundersøkelser, som er grunnlagsdokument ved all kommunal planlegging. I tråd med byrådets vedtak , gir disse premisser for planens prioriteringer på tiltakssiden. Ut fra et folkehelseperspektiv er det viktig å legge til rette for at alle lag av befolkningen kan være i fysisk aktivitet i eget nærmiljø. Det er og viktig for trivsel og tilhørighet i nærområdet at det gis mulighet for ferdsel til fots og skapes arenaer for aktivitet og gode møteplasser. Hvordan disse tiltakene blir anlagt er heller ikke likegyldig. Hensynet til kvalitet og estetisk utforming har stor trivselsmessig betydning. Forskning viser bl.a. at varierte lekemuligheter i uterom med høy kvalitet, skaper tryggere og flinkere barn. Statlige signaler bygger opp under dette. Når det gjelder midler til sikring av nye arealer prioriterer Direktoratet for naturforvaltning "Områder som kommer store befolkningsgrupper til gode. Landfaste nærområder og turveier i byer og tettsteder har derfor høyest prioritet". I den nylig lanserte nasjonale gåstrategien er hovedmålet at det skal være attraktivt å gå. Miljøverndepartementets "nærmiljøsatsing" i byer og tettsteder innebærer å ta vare på friluftsområder og legge bedre til rette for aktiviteter, som å gå og sykle. I en slik sammenheng er det behov for både egnede traseer for ferdsel til fots og på sykkel, samt gode arealer for aktivitet og opphold. Til forskjell for rene idrettsanlegg bør slike aktivitetsanlegg ha lav brukerterskel, ligge nær der folk bor, mest mulig tilrettelagt for alle bruker- og aldersgrupper og primært være for uorganiserte aktiviteter. 4. Planens oppbygning og hovedinnhold Plandokumentet er inndelt i 6 kapitler, der det innledningsvis redegjøres for aktuelle viktige føringer for planarbeidet (kap. 1 og 2). I kap. 3 gis en statusbeskrivelse av de anleggstiltak som er gjennomført med henvisning til friluftsmeldingens handlingsprogram Situasjon og utfordringer når det gjelder ulike sider ved forvaltning av den blågrønne strukturen i Bergen beskrives i kap. 4. I kap. 5 redegjøres det for aktuelle tema som bør forfølges i det videre arbeidet med å utvikle de blågrønne strukturene; kartleggingsarbeid, områdesatsing, gangveinett, rettighetssikring, manglende arenaer for visse aktiviteter, parsellog skolehager, forholdet til samhandlingsreformen og folkehelsearbeidet, stille områder og utfordringer når det gjelder informasjon og inkludering. Planens forslag til handlingsprogram fremgår av kap. 6. Her omtales innledningsvis strategier og prioriteringskriterier for anleggsutvikling, samt oversikter over prioriterte tiltak innenfor kategoriene turveier, parker og byrom, badeplasser, ikke stedfestede utviklings- og rehabiliteringspakker, samt behovet for 3

4 planer, kartlegging og utredninger. Planen har i tillegg en omfattende vedleggsdel som bl.a. omfatter en oversikt over alle innspill til planprogrammet. 5. Planens hovedprioriteringer på anleggsiden Planen legger opptil at bydeler og lokalområder som scorer lavt på levekår prioriteres for anleggsutvikling. Disse områdene gjøres gjenstand for en særskilt områdesatsing, der utvikling av de blågrønne strukturene er et av flere elementer. Dette innebærer et særlig fokus på Ytre Arna og Indre Laksevåg. Når det gjelder planens prioriteringer av anleggstyper, følger planen i det vesentlige planprogrammets anbefalinger. Etablering av turveier for trygg og opplevelsesrik ferdsel til fots/på sykkel i nærområdene, der folk bor. Turveiene skal ha et rekreasjonsformål og vil normalt ikke inngå som del av det øvrige veinettet. Opprustning og videreutvikling av eksisterende bydelsparker og etablering av parker i bydeler der dette mangler. Behovet for bydelsparker må vurderes opp mot befolkningsstørrelse og eksisterende tilbud av egnede rekreasjonsarealer. Etablering av badeplasser og andre friluftsområder i strandsonen langs sjø og vassdrag. 6. Erfaringer med anleggsutvikling senere år 6.1 Kommunale investeringer Investeringsbudsjettet vedtas for ett år om gangen. Med tanke på utbyggingstakt er det viktig å være oppmerksom på at gjennomføringsprosessene først blir igangsatt når vedtatt budsjett foreligger. For større anlegg vil det normalt være aktuelt å først utarbeide et forprosjekt. Fra arbeid med forprosjektet starter til bygging er i gang tar det erfaringsmessig 2 år. I tillegg kommer byggetiden som vil variere avhengig av prosjektets kompleksitet. For enklere prosjekter tar det ca. 2 år fra budsjett foreligger til anlegget er ferdigstilt. I løpet av siste 2 års periode ( ) er bl.a. følgende tiltak gjennomført eller i ferd med å bli ferdigstilt: o Nesttun torg o Stoltzekleiven o Ballastbryggen o Hellefjellet Øyjorden turvei o Krohnegården turvei o Nøstetorget badehop o Fana Amfi o Grønnestølen nærmiljøanlegg o Nygårdsparken skatebane o Meyermarken lekeanlegg o Løvstien turvei etappe 1 o Belysning for 7 turveistrekk (ulike steder i byen) o Høyspenten turvei rehabilitering o Mannsverkparken/nærmiljøanlegg rehabilitering o Nasjonenes park rehabilitering 4

5 o Skanseparken rehabilitering o Fredens bolig rehabilitering o Olsvikparken rehabilitering o Tarlebøveien turvei rehabilitering o Kanadaskogen turveier rehabilitering o 15 lekeplasser rehabilitering 6.2 Bygging ved utbyggingsavtaler Grønn etat skal foruten å ha sitt ansvarsområde innenfor natur- og kulturlandskap, byrom og parker, gjennomføre utbygging av offentlige bilfrie byrom og allmenninger i transformasjonsområder. Dvs. områder som skal omdannes til andre formål. I første omgang gjelder dette områdene Damsgård og Møllendal. De nye i transformasjonsområdene ligger ofte i områder med gammel industri, der det har vært stor grad av forurensing og dårlig byggegrunn. Sikring av byggegrunn og fjerning av forurensede masser medfører til økt kostnad. Private utbyggere får her realisert sine planer med bidrag til offentlig og felles infrastruktur. Dette har imidlertid en ressurskonsekvens også for kommunen på administrasjon og oppfølging. 7. Noen hovedkonklusjoner Planen påviser at en fremtidsrettet forvaltning av byens blågrønne strukturer er avhengig av at en rekke forhold kartlegges og utredes bedre. Ikke minst er en hensiktsmessig kartlegging av den eksisterende blågrønne strukturen viktig å gjennomføre for å møte utbyggingspress bl.a. knyttet til kommunens fortettingsstrategi. Men også innenfor tema som landskap, landbruk, naturmangfold og friluftsliv er det behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Med tanke på å sikre hele befolkningen et godt rekreasjons- og friluftstilbud, satses det spesielt på områder som kommer dårlig ut i kommunens levekårsundersøkelser. To områder utpekes; Ytre Arna og Indre Laksevåg. De anleggstyper som prioriteres er turveier, badeplasser og parker og byrom. Dette anses for å være grøntanlegg som møter behovene til flest brukere. Denne type anlegg har vanligvis en by- eller bydelsdekkende funksjon, der kommunen normalt har en naturlig tilretteleggerrolle. I tillegg er tilbudet av vann- og sjønære arenaer generelt mangelfullt. På anleggssiden fokuseres mangler ved befolkningens faktiske rekreasjons- og friluftstilbud. Å utbedre manglene kan kreve utvikling av nye eller rehabilitering av eksisterende tilbud. Skillet mellom å bygge nytt eller å ruste opp eksisterende anlegg er derfor tonet ned i planens handlingsprogram. Planen viser at investeringsbehovet innenfor temaet blågrønne strukturer er betydelig, grovt estimert til kr. 452 millioner. Det vises for øvrig til selve høringsutkastet (vedlagt). 5