Revidert desember 2010

Transkript

1 Revidert desember 2010

2 Reguleringsplan for Storhovearmen i Lillehammer kommune Innhold FORORD FORMÅLET MED PROSJEKTET/ PROSJEKTETS BETYDNING VURDERTE ALTERNATIVER OG TIDLIGERE PLANER KOMMUNEPLANENS AREALDEL REGULERINGSPLANER Reguleringsplan for Hovemoen nord Reguleringsplan for Storhove sør FORPROSJEKT FOR STORHOVEARMEN TIDSPLAN OG FINANSIERING TIDSPLAN FINANSIERING OG GJENNOMFØRING BESKRIVELSE AV PLANEN RIGG OG MIDLERTIDIGE ANLEGGSOMRÅDER...9 TRAFIKK VEGSTANDARD VEGSYSTEMET Storhovearmen Tilknytning mot HiL Kryssløsninger Gang/sykkeleveger Klassifisering av framtidig vegnett KRYSSING AV DOVREBANEN KOLLEKTIVTRAFIKK DRIFTSVEGER FOR JORDBRUKET KONSTRUKSJONER OVERVANN OG DRENERING KABLER OG LEDNINGSANLEGG BYGGEGRENSER...9 FORORD Forordet er oppdatert med omtale av gjennomførte høringsprosesser og forslag til planendringer etter dette. Det er også gjort mindre oppdateringer i teksten videre i samsvar med avklaringer som har skjedd gjennom planprosessen. Statens vegvesen Region øst legger i samarbeid med Lillehammer kommune frem forslag til reguleringsplan for ny forbindelse mellom E6 og fv 312 ved Storhove Storhovearmen, i Lillehammer kommune. Reguleringsplanen består av plankart med bestemmelser. I tillegg til dette plandokumentet finnes teknisk plan for veganlegget. Lengdeprofil for vegen følger som vedlegg til planen. Hensikten med planen er å fastlegge vegenes beliggenhet og utforming, og samtidig vise de areal som må går med ved bygging av vegen. Reguleringsplanen vil være grunnlaget for erverv av nødvendige arealer og eiendommer til gjennomføring av prosjektet. Oppstart av planarbeidet ble annonsert 20. mars 2007 i Gudbrandsdølen Dagningen, samtidig som grunneierne (de som var kjent) og aktuelle offentlige etater ble underrettet skriftlig. I forbindelse med planarbeidet har det vært flere møter med kommunen og offentlige etater, interesseorganisasjoner, HiL, og grunneiere. Planarbeidet har blitt styrt og gjennomført av Statens vegvesen Region øst i samarbeid med representanter for Lillehammer kommune. Forslag til reguleringsplan for en ny vegforbindelse mellom E6 og fv 312 ved Storhove nord for Lillehammer ble lagt fram høsten Gjennom høringsprosessen ble det varslet innsigelse til planen fra fylkeslandbruksstyret og Oppland fylkeskommune. Innsigelsene ble begrunnet med hensynet til jordvern. Gjennom en prosess i etterkant av første høring har en i samarbeid med fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune endt opp med en løsning som forutsetter tilbakeregulering av et større areal fra utbyggingsformål til landbruksformål. Etter en ny høringsrunde ble de varslede innsigelser trukket. I foreliggende planforslag er denne endringen innarbeidet. Forslaget til reguleringsplan er etter dette klart for sluttbehandling i Lillehammer kommune 5. MILJØKONSEKVENSER OG MILJØFORBEDRENDE TILTAK VEGTRAFIKKSTØY LANDSKAP NATURMILJØ KULTURMINNER FRILUFTSLIV BARN OG UNGES INTERESSER MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS)...12 Kontaktpersoner: Statens vegvesen region øst: Bjørn Hjelmstad, tlf Lillehammer kommune: Øyvind Nyfløt, tlf EIENDOMSINNGREP/ GRUNNERVERV AREALOVERSIKT DYRKA MARK FRAMTIDIG EIENDOMSSTRUKTUR GRUNNEIERLISTE...13 VEDLEGG:...13 Statens vegvesen Region øst Desember 2010

3 Reguleringsplan for Storhovearmen i Lillehammer kommune Side 3 1. Formålet med prosjektet/ prosjektets betydning Det har en tid vært arbeidet for å få etablert en direkte forbindelse fra E6 til fv 312 ved Storhove på Lillehammer Storhovearmen, men prosjektet har ikke latt seg gjennomføre av økonomiske grunner. I forbindelse med utbygging av fv. 255 fra Jørstad til Segalstad bru er det vedtatt et finansieringsopplegg som gjør det mulig å få realisert Storhovearmen. Lokalt har det vært fokusert på behovet for en bedre forbindelse til Storhoveområdet og den virksomhet som er der. Eksisterende plan for Storhovearmen, slik den er vist i vedtatt kommunedelplan, er også i stor grad basert på at hovedfunksjonen for denne vegarmen skal være som en direkte atkomst fra E6 til HiL og næringsarealer på Storhove. Statens vegvesen mener imidlertid at en slik vegforbindelse også må ha en funksjon i det overordnede vegsystemet rundt Lillehammer by. Det vil si at Storhovearmen må kunne fungere som en nordre atkomst til byen. Begrunnelsen for dette er blant annet: Det er behov for en bedre forbindelse fra nord mot nordre/øvre bydeler, det vil si områder rundt Sigrid Undsets veg og videre oppover. Dagens forbindelse via Sannom og Smestadmoen medfører en kronglet forbindelse til denne delen av byen. Vegens funksjon vil ha betydning for valg av løsning og standard. Andre forhold som det også må tas hensyn til ved planlegging av Storhovearmen: Fv. 255 er bygd ut med sammenhengende gang/sykkelveg fra Segalstad bru til Jørstad. Derfra er det egen gang/sykkelforbindelse langs riksvegen fram til Storhovekrysset. Det må legges til rette for en videreføring av denne g/s-vegforbindelsen inn mot sentrum av byen. Storhovearmen bør derfor anlegges med gangbane og gis en slik føring og geometri at den blir attraktiv for syklister. Fra E6-krysset/Storhovearmen skal det etableres en forbindelse på østsida av E6 sørover mot anleggene i Hovemoen og de nye næringsarealene i området ( Indrefileten ). Det må skaffes atkomst til området mellom E6 og jernbanen nord for Storhovearmen. Jernbaneverket ønsker at det ved kryssing av Dovrebanen legges til rette for ytterligere ett spor på denne strekningen. Det er behov for en direkte forbindelse nordover mot Fakkelgården og HiL fra Storhovearmen. Det må legges til rette for god kollektivbetjening av Storhoveområdet. Lokal trafikk fra fv. 255 (inklusive Jørstadmoen) kan bruke Storhovearmen som forbindelse til byen uten å kjøre ut på E6. Dette vil avlaste en tungt belastet strekning på E6 og dessuten være gunstig i forhold til trafikksikkerhet da en unngår at ren lokaltrafikk blandes med fjerntrafikk på E6. Storhovearmen vil åpne for etablering av nye bussruter som kan dekke de store næringsarealene som blir utviklet i området. Figur 1 Oversiktskart Smestadmoen - Storhove

4 Reguleringsplan for Storhovearmen i Lillehammer kommune Side 4 2. Vurderte alternativer og tidligere planer 2.1 Kommuneplanens arealdel I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel ble det gjort vurderinger av alternative løsninger for Storhovearmen. Dette ble oppsummert gjennom notatet: Ny tilknytning til Storhove, Alternative løsninger. Trafikkmessige konsekvenser (januar 2004). Figur 2 viser alternativer som ble vurdert den gangen. Figur 2 Traséalternativer som ble vurdert i forbindelse med kommuneplanen for Lillehammer Alternativ 4 ble valgt og innarbeidet i kommunedelplanen som den anbefalte prinsippløsningen. Kommunedelplan for Nordre Ål / Ålsbygda ble godkjent i Miljøverndepartementet 22. mai 2006 etter behandling av en innsigelsessak. Kommunedelplanen er innarbeidet i kommuneplanens arealdel som ble vedtatt 2. november Planen viser prinsippet for en ny forbindelse mellom E6 og fv. 312 sør for Storhove - Storhovearmen. Vegarmen ligger innenfor et område som er avsatt til framtidig offentlig formål (nr. 56 med oransje farge på Figur 3). Dette arealet er godkjent som en framtidig utvidelse av høgskoleområdet. Figur 3 Utsnitt av gjeldende kommuneplan som viser nåværende og framtidig arealbruk ved Storhove. Storhovearmen er markert med rød strek

5 Reguleringsplan for Storhovearmen i Lillehammer kommune Side Reguleringsplaner Reguleringsplan for Storhove sør Reguleringsplan for Hovemoen nord Reguleringsplanen ble godkjent 27. januar 2005 og viser framtidig arealbruk på vestsida av E6 og fv Planen viser også nødvendig ombygging av E6-krysset på vestsida for å kunne knytte til en vegarm på østsida av E6. Denne reguleringsplanen ble godkjent 23. september 2004 og viser ombygging av krysset mellom E6 og fv. 255 på østsida og vegforbindelse opp mot jernbanelinja. Området mellom E6 og jernbanen er avsatt til kontor/industri/ lager/forretning. På oversida av jernbanen er det vist en fortsettelse av vegarmen opp på fv 312 like sør for høgskoleområdet, men dette omfattes ikke av formelt vedtatt reguleringsplan. Utsnitt av reguleringsplanen er vist på Figur 5 Figur 5 Utsnitt av reguleringsplan for Storhove sør Figur 4 Utsnitt av reguleringsplan for Hovemoen nord Reguleringsplan for Storhovearmen som nå legges fram innebærer noen mindre endringer av denne reguleringsplanen for Storhove sør, siden veglinja er noe justert.

6 Reguleringsplan for Storhovearmen i Lillehammer kommune Side Forprosjekt for Storhovearmen Ved behandling av kommunedelplanen hadde ikke Statens vegvesen vesentlige merknader til den viste prinsippløsningen. I ettertid har en i forbindelse med reguleringsarbeidet funnet det riktig å legge større vekt på at vegen skal ha en utvidet funksjon og ikke bare være atkomst til Storhove. En fant det derfor nødvendig å gå vegen om et forprosjekt med vurdering av alternative løsninger før det nå blir utarbeidet og fremmet forslag til reguleringsplan for Storhovearmen. Utfordringen har vært å utvikle en løsning som tilfredsstiller kravene til geometri sett i forhold til den funksjon Storhovearmen bør få. Samtidig er det gjennom kommuneplanen gitt rammer for arealbruken i området og føringer for hvor store landbruksarealer som kan omdisponeres til utbyggingsformål. I forprosjektet fant en det riktig og nødvendig å vurdere løsninger som går utenom det arealet som er frigitt til utbyggingsformål. Det ble vurdert tre alternative løsninger for utforming av veganlegget, se Figur 6. Alle alternativene tar utgangspunkt i planlagt rundkjøring på østsida av E6 i krysset med fv I øvre ende er det også forutsatt tilknytning til fv 312 Gudbrandsdalsvegen via ei rundkjøring. Alternativene som ble vist i forprosjektet representerte prinsippløsninger og alle detaljer ble ikke vurdert like nøye. Det gjelder blant annet tilpassing til eiendomsstruktur og terreng, kryssløsninger, plassering av avkjørsler, føring av gang/sykkelveg med kryssing av kjørevegene, etc. Vurderte alternativer er vist på Figur 6 og kort beskrevet under. kryssløsninger tilpasset aktuelle standardkrav. Fra rundkjøringa ved E6/ fv. 255 svinger vegen svakt sørover, krysser jernbanen for så å svinge i en bue nordover med tilknytning til fv 312 like ved krysset med Gamlevegen. Alternativ 2 krysser jernbanen noe lenger nord enn alternativ 1, svinger så sørover og knyttes til fv 312 ca 240 meter sør for krysset med Gamlevegen. Alternativ 3 krysser jernbanen omtrent som alternativ 1, men føres på skrå lenger sørover og knyttes til fv 312 like sør for tunet på Svehaugen, ca 500 meter sør for krysset med Gamlevegen. Forprosjektet innehold en vurdering av sentrale konsekvenser ved de forskjellige alternativene samt en oppsummering til slutt: Det bør legges vekt på å utvikle en veg som kan inngå i det overordnede vegnettet rundt byen. I tillegg må hensynet til landbruksinteressene vektlegges, samtidig som det også kan være ønskelig å se framover og tenke på utviklingsbehov og muligheter for høgskolen og næringsinteresser ved Storhove. Alternativ 2 og 3 ivaretar kravene til en slik overordnet vegforbindelse på en bedre måte enn alternativ 1, som i hovedsak vil fungere som en ren atkomst til Storhoveområdet. Rangering av alternativene i forhold til landbruksinteresser og arealbruk vil være avhengig av hvordan ulike forhold vektlegges: Alternativ 1 berører bare arealer som er frigitt til utbyggingsformål, men vil beslaglegge en forholdsvis stor del av det frigitte arealet. Dette begrenser da muligheten for framtidig utvidelse av HiL. Alternativ 2 beslaglegger totalt sett minst dyrka mark, men veglinja deler jordet på en uheldig måte. Dessuten går en her inn på arealer som i kommuneplanen er forutsatt nyttet til landbruksformål. Her vil det imidlertid være naturlig å benytte deler av frigitte arealer til landbruksformål også for framtida. Totalt sett vil en dermed ikke beslaglegge større del av ikkefrigitte arealer enn det som er angitt i kommuneplanen. Alternativ 2 vil kunne åpne for en vesentlig utvidelse av HiL eller utbygging av annen virksomhet som kan ligge i tilknytning til høgskolen. Alternativ 3 beslaglegger totalt sett mest dyrka mark. Vel halvparten av dette arealet er ikke frigitt til utbygging. Denne veglinja gir minst arronderingsmessige ulemper. Ved å flytte grensa for areal som frigis til utbygging, vil en kunne holde seg innenfor den rammen (antall dekar) som er frigitt til utbyggingsformål gjennom kommuneplanen. Ved dette alternativet vil det ligge til rette for betydelig utvidelse av HiL sørover. Best terrengtilpassing oppnås ved alternativ 3. Det er ca 25 % spenn i kostnadene med alternativ 2 som det billigste og alternativ 3 som det dyreste. Ingen av alternativene peker seg ut som den ideelle løsningen på alle områder, og valg av alternativ blir et spørsmål om vektlegging av de ulike interesser i området. Ut fra vår vurdering anses alternativ 3, eventuelt alternativ 2, som det mest interessante. Statens vegvesen vil gi sin endelige anbefaling til alternativvalg etter at forprosjektet har vært på høring og vi har fått oversikt over uttalelser fra etater, næringsinteresser, grunneiere og andre. Figur 6 Oversikt over traséalternativene vurdert gjennom forprosjektet Alternativ 1 representerer en bearbeidet versjon av vegtraséen som er vist i kommunedelplanen (også vist i forbindelse med reguleringsplanen for Storhove sør). I forhold til opprinnelig vegløsning er kurvatur og

7 Reguleringsplan for Storhovearmen i Lillehammer kommune Side 7 Ved høring av forprosjektet kom det i alt 10 uttalelser fra etater, næringslivsinteresser, høgskolen og grunneiere. Statens vegvesen oppsummerte høringsuttalelsene slik i brev til Lillehammer kommune av 6. juli 2007: Ved behandling av forprosjektet 30. august 2007 (saksnr. 0061/07) fattet Lillehammer kommunestyre dette vedtaket: Statens vegvesen mener at det bør legges vekt på å anlegge Storhovearmen på en slik måte at den kan inngå i det overordnede vegnettet rundt byen. Vi minner i den sammenheng om forutsetninger i Stortingsproposisjonen og kommunedelplan for trafikk og transport. I tillegg må hensynet til landbruksinteressene vektlegges, samtidig som det også kan være ønskelig å se framover og tenke på utviklingsbehov og muligheter for høgskolen og næringsinteresser ved Storhove. Gjennom forprosjektet har vi pekt på ulike konsekvenser ved alternativene og hvilke løsninger som ivaretar de forskjellige interesser på en best mulig måte. På grunnlag av vurderinger som er beskrevet gjennom forprosjektet ble alternativ 3 sett på som mest interessant. Alternativ 2 ble også betraktet som en mulig løsning. Alle innkomne uttalelser inneholder synspunkter på hvilket alternativ som bør legges til grunn for reguleringsplanen: Oppland fylkeskommune anbefaler alternativ 1. Fylkeslandbruksstyret kan akseptere alternativ 2 under forutsetning av at utbyggingsområdet reduseres og en får til et tjenlig makeskifte. Eieren av Hovesveen mener også at dette kan være en akseptabel løsning. Dessuten går en lokal huseier inn for dette alternativet. Alternativ 3 blir anbefalt av administrasjonen i Lillehammer kommune, Lillehammer Landbruk, Høgskolen i Lillehammer, næringsinteresser i tilknytning til Industrigata og en av de største grunneierne i området. Fylkeslandbruksstyret varsler innsigelse til denne løsningen, og en lokal huseier protesterer også mot alternativ 3. Statens vegvesen mener fortsatt at alternativ 3 er den beste løsningen totalt sett, og vi anbefaler at det arbeides videre med dette prinsippet. For å kompensere for økt inngrep på dyrka mark, vil vi på å arbeide videre med følgende tiltak: Dialog mot landbruksmyndigheter, interesseorganisasjoner, grunneiere og andre for om mulig å finne akseptable løsninger. Justering og tilpassing av veglinja for å optimalisere løsningen i forhold til terreng og eiendomsgrenser. Rydding og oppdyrking av et område på eiendommen 186/4 Hovesveen som i dag er bevokst med krattskog. Makeskifte av mindre arealer som blir liggende på feil side av Storhovearmen og som dermed vanskelig kan drives på en rasjonell måte."

8 Reguleringsplan for Storhovearmen i Lillehammer kommune Side 8 3. Tidsplan og finansiering 3.1 Tidsplan I forbindelse med fylkestingets behandling av Handlingsprogrammet for fylkesveger foreslås det oppstart på anlegget Storhovearmen i Finansiering og gjennomføring Bygging av Storhovearmen inngår i prosjektet rv. 255 Jørstad Segalstad bru som finansieres gjennom ei pakke med statlige midler, lokale tilskudd og bompenger. Finansieringsordningen er godkjent gjennom behandling av St.prp. nr. 35 ( ) Om utbygging og finansiering av rv. 255 Jørstad Segalstad bru med tilstøytande vegsystem i Oppland. Figur 7 Normalprofil for Storhovearmen 4.3 Vegsystemet 4. Beskrivelse av planen Storhovearmen Storhovearmen knyttes til krysset mellom E6 og fv Vegen blir liggende på fylling opp mot jernbanen som krysses på bru. 4.1 Trafikk I forbindelse med kommuneplan for Lillehammer er det gjort en delutredning om transport for Nordre Ål og sentrum (Scandiaconsult/Lillehammer kommune, mars 2004). Her ble det vurdert alternative løsninger og trafikkmessige konsekvenser av en tilknytning til E6 ved Storhove. Med forutsetninger om en viss vekst i antall ansatte og studenter ved Storhove ble det anslått en forventet trafikk på Storhovearmen til 3700 kjt/døgn i Av disse er det antatt 1700 kjøretøyer til Storhove og 2000 kjøretøyer mot sentrum. Det er knyttet usikkerhet til disse trafikktallene. Det gjelder trafikkmodellen generelt samt framtidig utviklingen på HiL og videre utbygging av annen næringsvirksomhet i området. I denne sammenhengen er den nevnte prognosen lagt til grunn. Etter kryssing av jernbanen svinger vegen sørover på nedre del av eiendommen 186/4 for så å svinge opp på fv. 312 like sør for bruket Svehaugen (186/8,25) Tilknytning mot HiL Lokalt i Storhoveområdet er det et klart ønske om å få en direkte forbindelse fra Storhovearmen inn mot HiL og Fakkelgården. Gjennom reguleringsplanen blir det lagt til rette for å etablere en direkte tilknytning mot Storhove. Det er vist et kryss i form av ei rundkjøring og starten på tilknytningsvegen inn mot HiL. Denne kan føres videre på forskjellige måter og tilpasses den framtidige arealbruken mellom høgskolen og jernbanen. Videre planlegging og bygging av tilknytningsvegen er ikke Vegvesenets ansvar. 4.2 Vegstandard Ut fra vegens funksjon og forventet trafikk anbefales det at følgende standard legges til grunn: Standardklasse: H2 / S1 Vegbredde: 7,5 meter. Parallell gang/sykkelveg med bredde 3,0 meter Av anleggstekniske årsaker ville det være gunstig å bygge rundkjøringa samtidig med resten av Storhovearmen, men det er lite ønskelig at ei slik rundkjøring blir liggende uten tilknytting til Storhove i lengre tid. I et slik tilfelle har rundkjøringa ingen funksjon og vil bare representere et uhensiktsmessig element i veglinja. Nødvendig avklaring av hvordan vegsystemet ved HiL skal utformes må imidlertid skje raskt, samtidig som finansieringen må på plass, dersom rundkjøringa skal kunne etableres samtidig med Storhovearmen. Kryss og tilknytninger via rundkjøringer Kryssløsninger Figur 7 viser et normalprofil for vegen. Krysset mellom E6 og fv. 255 må bygges om for å kunne dekke alle kjørebevegelser til og fra Storhovearmen. Det forutsettes rundkjøring på begge sider av E6 samt omlegging av kryssramper og fartsendringsfelt som vist på plankartet. Tilknytningen til HiL og Fakkelgården foreslås også via ei rundkjøring. En slik kryssform tillater alle kjørebevegelser og gir fleksibel og sikker trafikkavvikling. Om det senere skulle være ønskelig gir denne kryssplasseringen og -løsningen også mulighet for tilknytning av en eventuell vegforbindelse sørover, kfr. framlegg til sak 006/07 for Lillehammer kommunestyre. Krysset mellom Storhovearmen og fv. 312 foreslås som ei rundkjøring. En slik kryssutforming vil fungere bra med antatt trafikkfordeling her og harmonerer også med andre viktige kryss langs fv 312.

9 Reguleringsplan for Storhovearmen i Lillehammer kommune Side Gang/sykkeleveger 4.5 Kollektivtrafikk Det planlegges sammenhengende gang/sykkelveg langs hele Storhovearmen. Startpunktet er under E6- brua over fv. 255 hvor den knyttes sammen med tidligere innregulert gang/sykkelveg langs fv. 255 (se Figur 4 med utsnitt av reguleringsplan for Hovemoen nord). På denne måte vil en få sammenhengende i gang/sykkelveg fra Segalstad bru til Lillehammer sentrum. Samferdselsetaten i Oppland fylkeskommune og Jernbaneverket har kommet med innspill til planarbeidet. Det er et klart ønske om å legge forholdene til rette for økt kollektivbetjening av Storhoveområdet. I praksis kan det bety økt busstilbud med endret kjøremønster, samt eventuell togstopp i tilknytning til høgskolen. I øvre ende av Storhovearmen er det i reguleringsplanen vist en planskilt fotgjengerkryssing av fv 312. Som første etappe kan det være aktuelt å anlegge denne fotgjengerkryssingen i plan som vist i figuren under. Togstopp vil sannsynligvis kreve to spor på Dovrebanen i området. Dette er nærmere kommentert i kapitlet foran. Storhovearmen med en direkte forbindelse inn mot HiL og Fakkelgården kan åpne for alternative kjøreruter med buss. I reguleringsplanen er det vist busslomme i hver retning på Storhovearmen like sør for rundkjøringa øst for jernbanen. Disse busslommene kan dekke både gjennomgående bussruter på Storhovearmen og ruter som går via HiL / Fakkelgården. 4.6 Driftsveger for jordbruket Storhovearmen vil dele flere landbrukseiendommer. Det er regnet med makeskifte/jordskifte for å tilpasse eiendomsstrukturen i området (Se kapittel 6). Det vil derfor være begrenset behov for direkte avkjørsler og kryssinger. Det er vist en adkomst ved profil 430 like sør for rundkjøringa for å gi atkomst til den delen av 186/1 som blir liggende på nedsida av Storhovearmen. 4.7 Konstruksjoner Storhovearmen vil krysse over jernbanen på bru. Det synes mest aktuelt å bygge denne konstruksjonen som ei trebru. Gjennom den videre prosessen må det avklares om brua skal bygges med ei lengde slik at den kan spenne over et eventuelt framtidig jernbanespor nummer to (se også kap. 4.4). 4.8 Rigg og midlertidige anleggsområder Generelt er det regulert ei sone langs veganlegget som kan benyttes ved anleggsarbeidene. Denne sonen er de fleste steder ca 10 meter bred. I tillegg er det regulert noe ekstra areal på nedsida av jernbanen for eventuell bruk ved bygging av brua over jernbanen. Midlertidige anleggsområder overføres til andre reguleringsformål når anlegget er ferdig bygget (se reguleringsbestemmelsene pkt 8). 4.9 Overvann og drenering Figur 8 Mulig løsning for fotgjengerkryssing av fv. 312 i plan Klassifisering av framtidig vegnett Storhovearmen foreslås gitt status som framtidig fylkesveg. 4.4 Kryssing av Dovrebanen Jernbaneverket har signalisert at det må legges til rette for et ekstra spor i det området der Storhovearmen krysser jernbanen. Dette med tanke på en framtidig togstopp i området ved Storhove og eventuell forlengelse av kryssingsspor i området. I reguleringsplanen er det tatt høgde for at et ekstra spor langs Dovrebanen i kryssingspunktet i tråd med Jernbaneverkets innspill. Det er regnet med at det nye sporet i tilfelle blir liggende på vestsida av eksisterende jernbanespor. Storhovearmen blir i hovedsak bygget med åpne sidegrøfter. Overvann fra vegområdet ledes via sidegrøfter og kortere ledningsstrekk til samlegrøfter. I området ved krysset med E6 vil overvann ledes inn på eksisterende overvannsledning som krysser E6 i undergangen for fv På oversida av jernbanen føres overvann til åpen sidegrøft og kortere ledningsstrekk som fører vannet til eksisterende grøft langs jernbanen, og inn på jernbanens overvannsanlegg. Gjennom planprosessen er det klarlagt at denne løsningen for handtering av overvann fra Storhovearmen er tilfredsstillende og at det ikke er behov for ekstra tiltak for å sikre mot forurensning av Korgen vannverk Kabler og ledningsanlegg I den grad utbyggingen berører private vanningsanlegg, kommunale vann- og avløpsledninger, E- verkets linjer og jordkabler (lavspent og høyspent) og telekabler, vil nødvendige omlegginger bli gjort etter avtale med den enkelte etat og eier av ledningene Byggegrenser Hvis en skal ta høgde for et framtidig ekstra jernbanespor, må brua bygges med full lengde alt i første fase. Det anses ikke praktisk mulig å forberede en framtidig forlengelse av brua. Dersom en bygger bru over ett spor nå, må brua rives og bygges på ny dersom det seinere kommer et ekstra jernbanespor på strekningen. Ekstrakostnaden ved å bygge ei bru som kan spenne over to spor kontra ett spor er vurdert til ca 1,2 millioner kroner. Grense for bebyggelse settes til 15 meter fra senterlinje for fylkesveg. Langs vegtraseen vil skråninger og fyllinger flere steder gå utenfor denne grensa. Her settes formålsgrensa for vegformålet to meter utenfor skråningstopp/ fyllingsfot, og byggegrenas 10 meter utenfor formålsgrensa. Det er ikke tillatt å føre opp nye bygninger mellom vegen og byggegrensa. Det vises forøvrig til reguleringsbestemmelsene.

10 Reguleringsplan for Storhovearmen i Lillehammer kommune Side Miljøkonsekvenser og miljøforbedrende tiltak 5.1 Vegtrafikkstøy Som mål på støy benyttes ekvivalent støynivå, det vil si gjennomsnittlig støynivå over døgnet. Støynivået langs en veg avhenger blant annet av antall kjøretøyer, fordeling på lette og tunge kjøretøyer, hastighetsnivå, stigningsforhold og hvordan vegen er plassert i forhold til terrenget. En økning i støynivået på 8-10 db(a) oppfattes som en fordobling av støynivået. En tilsvarende reduksjon vil oppfattes som en halvering av støynivået. Endringer i støynivået med mindre enn 3 db(a), som tilsvarer en fordobling (eller halvering) av trafikkmengden, er vanskelig å oppfatte. Figur 9 gir en grov oversikt hva slags støynivå forskjellige støykilder gir. Figur 9 Støynivå for ulike støykilder Det er gjennomført en støyvurdering i henhold til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442, 26. januar 2005). I henhold til retningslinjene bør det beregnes støy og kartfestes en inndeling i to støysoner: rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Tabellen under viser grensene for støynivå for rød og gul sone målt i Lden 1 Tabell 1 Kriterier for inndeling i støysoner. Alle tall i db, frittfeltverdier. I rundskriv T-1442 er det angitt anbefalt støygrense ved etablering av ny veg og ved bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager på 55 db(a). Figur 10 Resultater av støyberegning, støyforhold uten ny Storhovearm 1 L den: A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: ognatt:

11 Reguleringsplan for Storhovearmen i Lillehammer kommune Side 11 For fastsetting av støynivå brukes egne beregningsmodeller. Ekvivalent støynivå beregnes for de aktuelle boligene. Forventet trafikkbelastning 20 år etter antatt åpningsår (dvs. år 2030) er brukt i beregningene. Videre er det lagt til grunn 10% tungtrafikkandel og fartsgrense 60 km/t. Resultatet av beregningene er vist i Figur 10 og Figur 11. Boliger som er vist med gul farge har støynivå mellom 55 og 65 Lden ved minst en utvendig fasade (gul sone), mens boliger som er vist med rød farge har støynivå over 65 Lden ved minst en fasade (rød sone). Støyberegningene viser at en for noen hus med dagens vegsituasjon vil få støynivåer noe over 65 Lden. Støyen skapes da av trafikken på fv I situasjonen med ny veg vil boligene langs fv. 312 sør for rundkjøringa få en liten økning i støynivået (ca 1,7 Lden) i fasaden opp mot fv 312. I fasadene mot vest vil det bli en økning i støynivået, men støynivået vil likevel godt under 55 Lden. For bebyggelsen nord for rundkjøringa er det beregnet en nedgang i støynivået for fasadene ut mot fv. 312, mens det på fasadene mot vest er en økning i støynivået. For disse fasadene vil den skisserte støyvollen (evt. skjerm) mellom ca profil 750 og ca profil 840 gi et støynivvå nær eller under 55 Lden. Det nye veganlegget vil altså i seg selv ikke innebære støyendringer som tilsier støytiltak utover den støyvollen som er lagt inn i planene. Langs fv 312 vil det uavhengig av Storhovearmen etter hvert kunne bli trafikkmengder som tilsier at en bør vurdere behovet for støydempende tiltak for eksisterende bebyggelse. 5.2 Landskap Storhove-området er historisk en del av landbrukslandskapet i Nordre Ål. Dette landskapet var og er preget av store sammenhengende jorder som skråner ned mot Hovemoen og Lågen. De åpne jordene er brutt opp av kantvegetasjon/ randsoner med høg og lav vegetasjon og åkerholmer. Enkelte store byggverk som E6, Fakkelgården og Gausdal landhandleri er nyere øyer/ linjer i dette landskapet. Storhovearmen vil bli et ytterligere tilskudd til dette. Det er et mål i dette prosjektet å redusere denne vegens visuelle barrierevirkning. På grunn av den skrånende terrengformen og prosjektets rammer har en valgt å gjøre arealinngrepet minst mulig og benytte relativt bratte skråninger. Vegen vil danne en ny og til dels godt synlig linje i landskapet. Bruk av kantvegetasjon, busker og trær nede i vegskråningene vil tilføre landskapet en ny randsone. Vegetasjon vil også dempe virkningen av terrenginngrepet. Når vegen blir liggende til dels høgt i terrenget gir det bilistene et flott utsyn over det vakre jordbrukslandskapet. Veglinja knytter seg fint inntil randsonen av den lille skogsholmen og føyer seg godt inn i landskapets linjer langsetter dalsiden. 5.3 Naturmiljø Vilt: Prosjektet vurderes til å ha liten betydning for vilt/ vilttrekk. Vegetasjon: Vi er ikke kjent med at vegprosjektet vil komme i konflikt med spesielt bevaringsverdige vegetasjonstyper eller områder. I den grad det er praktisk mulig vil det bli lagt vekt på å bevare bestående vegetasjon langs anlegget, i det arealet som er regulert til midlertidig anleggsområde. Som en del av prosjektet kan det være aktuelt å etablere noe vegetasjon, særlig i de største skråningene(se kapittel 5.2) 5.4 Kulturminner Figur 11 Resultater av støyberegning, støyforhold med ny Storhovearm Det er gjennomført arkeologiske registreringer i Arbeidet ble utført av Oppland fylkeskommune, og er beskrevet i en egen rapport. Det er påvist to automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Riksantikvaren har ved brev av 27. oktober 2008 meddelt at undersøkelsesplikten i henhold til Kulturminnelovens 9 er oppfylt og konkluderer med at reguleringsplanen kan godkjennes uten vilkår om ytterligere arkeologiske undersøkelser.

12 Reguleringsplan for Storhovearmen i Lillehammer kommune Side Friluftsliv 186/4. Grensa for frigitt areal er vist med rød strek på Figur 6. Prosjektet vil ikke berøre friluftsområder i nevneverdig grad. Den nye vegen går til dels over landbruksområder som ikke har vært tilgjengelig for allmenn ferdsel på sommerstid, og som heller ikke har vært benyttet til friluftsliv om vinteren. Som en del av planen vil det bli bygget sammenhengende gang- og sykkelveg som vil lette atkomsten til friluftsområder i Hovemoen og langs Lågen. 5.6 Barn og unges interesser Sammenhengende gang- og sykkelveg vil forbedre forbindelsen mellom Gausdal/Fåberg/Jorekstad for gående og syklende. Dette vil også gjelde barn og unge som går/bruker sykkel for å komme til/fra skole og fritidsaktiviteter. Gjennomføring av prosjektet anses ikke å gi vesentlige negative konsekvenser for barn og unge. 5.7 Miljøoppfølgingsprogram Eiendomsområdet for den nye vegen blir satt til minimum 2.0 meter utenfor fyllingsfot eller skjæringstopp. Det er utført en foreløpig beregning av arealer som vil gå med ved bygging. De endelige arealene som skal danne grunnlag for grunnerstatning, vil bli oppmålt og beregnet senere. Tabellen under angir direkte arealbeslag som følge av Storhovearmen. Arealer som går ut av produksjon på grunn av uheldig arrondering er ikke medregnet. Det er anslått at arronderingsulemper kan medføre at ytterligere 5 8 daa må omdisponere, og at dette medfører totalt en omdisponering av landbruksareal på ca 25 daa. Tabell 2 Areabeslag som følge av Storhovearmen Område Dekar Arealbeslag vest for jernbanen (tidligere regulert til utbyggingsformål) 10,4 Før bygging må et miljøoppfølgingsprogram utarbeides i samråd med aktuelle eksterne bidragsytere. Blant aktuelle temaer nevnes: støy i anleggsfasen og etter fullført anlegg utslipp til vann og grunn i anleggs- og driftsfasen håndtering av avfall i anleggsfasen, Arealbeslag øst for jernbanen innenfor frigitt område Arealbeslag øst for jernbanen utenfor frigitt område 6,8 19,1 Samlet arealbeslag 36,3 deponering og bruk av matjord i forhold til faren for spredning av eventuelle plantesykdommer i området 5.8 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål, at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker og miljø påføres skade. i forbindelse med reguleringsplanarbeidet er det gjort en enkel vurdering av faktorer som må følges opp i forbindelse med gjennomføringen av det planlagte tiltaket: 6.2 Dyrka mark Etter kommunens vedtak på forprosjektet om alternativ 3 er planløsningen drøftet med representanter for landbruksmyndighetene og andre. Fra landbruksmyndighetenes side er det stilt krav om å kompensere for inngrep på arealer som ikke er frigitt til utbyggingsformål gjennom kommunedelplanen. Det er videre foreslått at endelig grense for utbyggingsarealet fastsettes gjennom reguleringsplanen. Hensyn til jordbruksdrift og husdyr i området Trafikkavvikling i anleggsfasen (arbeid langs/ved tilknytning til eksisterende veger, samt regulering av plass for midlertidige omlegginger etc) Arbeider nær jernbanen, sikringsbehov og tiltak for å opprettholde trafikken på banen Arbeider med høye fyllinger I praksis betyr dette at grensa for framtidig utbyggingsareal må flyttes nærmere Storhove enn det som er vedtatt gjennom kommunedelplanen for området. I foreliggende forslag til reguleringsplan er det vist et område mellom Storhovearmen og fv 312, samt et område mellom Storhovearmen og jernbanen som avsettes til formålet Landbruk (slik som området er brukt i dag). Det viste området ligger på eiendommene 186/1, 186/7 og 184/1 og utgjør totalt ca 25 daa. Hensyn til anleggstrafikk på eksisterende veger Hensyn til gående og syklende Vurdering av støytiltak Bygging av Storhovearmen vil altså føre til omdisponering av ca 25 daa landbruksareal utenfor det som tidligere er avsatt til utbyggingsområde for Storhoveområdet. Gjennom "tilbakeregulering" til landbruksformål av de 25 daa som er avsatt til utbyggingsformål i kommunedelplanen, vil en stå tilbake med like stort landbruksareal som i det opprinnelige alternativet i kommunedelplanen. Nødvendige tiltak knyttet til disse forholdene skal innarbeides i byggeplanen for prosjektet. Det presiseres at opplistingen ikke er uttømmende, og at det i tilknytting til prosjektering/byggeplanlegging og gjennomføring av anlegget skal utarbeides nødvendige HMS-planer på fritt grunnlag. 6. Eiendomsinngrep/ grunnerverv 6.3 Framtidig eiendomsstruktur Landbruksmyndighetene har stilt krav om at det må gjennomføres jordskifte for å få fastlagt erstatninger og vilkår for endring av eiendomsstrukturen i området. Statens vegvesen er innstilt på å undersøke mulighetene for en jordskifteprosess med utgangspunkt i vedtatt reguleringsplan. 6.1 Arealoversikt I forbindelse med behandling av kommunedelplanen for Nordre Ål / Ålsbygda ble det åpnet for omdisponering av noe landbruksareal til utbyggingsformål sør for Storhove. Det frigitte arealet strekker seg ca 150 meter sørover fra parken og avgrensningen følger grensa mellom eiendommene 186/7 og

13 Reguleringsplan for Storhovearmen i Lillehammer kommune Side Grunneierliste Gårds-/bruksnummer, grunneier og eiendomsgrenser for den enkelte eiendom er påført reguleringsplankartene. Følgende grunneiere blir direkte berørt av med inngrep ved gjennomføring av prosjektet Gnr/bnr Navn eier Adresse Postnr/sted 184/1 Oppland Serviceboks 2626 Lilleha mmer fylkeskommune 184/82 TOAS AS Gausdalvegen Lillehammer 186/1 Erik A. Dahl Gudbrandsdalsv. 333, 2624 Lillehammer 186/7 Erik A. Dahl Gudbrandsdalsv. 333, 2624 Lillehammer 186/4 Ole Berge m.fl. Gamlev. 350, 2624 Lillehammer 186/15,34 Karin Elisabeth Bøe Helge Bøe Sørsvevegen 33, 2624 Lillehammer 186/6 Hallgeir Lillesæter Sørsvevegen. 28, 2624 Lillehammer 186/8,25 Ellen Margrethe og Steinar Kristiansen Gudbrandsdalsv Lillehammer Vedlegg: Reguleringsbestemmelser Reguleringskart Lengdeprofil for Storhovearmen

14 Reguleringsbestemmelser for ny forbindelse mellom E6 og fv 312 ved Storhove - Storhovearmen i Lillehammer kommune Side 1 FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER FOR NY FORBINDELSE MELLOM E6 OG FV 312 VED STORHOVE - STORHOVEARMEN I LILLEHAMMER KOMMUNE 1.4 Det etableres støyvoller og støyskjermer som vist i planen for å skjerme boliger mot støy. Gjennom byggeplan fastsettes konkrete lokale tiltak som fasadeisolering og skjermet uteplass for enkeltboliger. Aktuelle støytiltak skal være gjennomført senest 6 måneder etter at ny vegtrasè er tatt i bruk. 1. desember FELLESBESTEMMELSER 1.5 Dersom det i forbindelse med utbyggingen oppdages fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 10 meter. Melding om funn skal straks sendes til fylkeskommunens kulturavdeling, jfr. lov om kulturminner 8, annet ledd Reguleringsplanen består av to tegninger, tegnforklaring og disse reguleringsbestemmelser. Regulert område (planområde) er vist med reguleringsgrense på reguleringskartene, datert med endringer datert og I området innenfor reguleringsgrensen gjelder disse bestemmelsene sammen med plan- og bygningsloven (pbl). 2 BYGGEOMRÅDER - FELLESBESTEMMELSER Byggeområdene skal ses i sammenheng med- og har samme reguleringsbestemmelser som reguleringsplan for Storhove sør, godkjent i Lillehammer kommunestyre Planområdet reguleres til følgende formål: Byggeområder (pbl 25 første ledd nr. 1): - Forretning - Kontor - Industri - Lager - Offentlig tjenesteyting, undervisning Landbruksområder (pbl 25 første ledd nr. 2): - Områder for jord- og skogbruk Offentlige trafikkområder (pbl 25 første ledd nr. 3): - Kjøreveg - Gang- og sykkelveg - Jernbane - Annet trafikkareal Spesialområder (pbl 25 første ledd nr. 6) - Parkbelte - Privat veg Kombinerte formål (pbl 25 andre ledd) - Jord- og skogbruk / annet trafikkareal - Kontor/ industri/lager/forretning/ annet trafikkareal - Kontor/industri/ annet trafikkareal 2.1 Inndeling i tomter Byggeområdene kan inndeles i tomteparseller etter de enkelte virksomheters behov. De enkelte tomteparsellene skal ha mest mulig regelmessig form som gjør dem enkle å utnytte til formålet. Dersom kommunen finner det nødvendig, for å sikre en hensiktsmessig arrondering av næringsområdene, kan kommunen kreve en tomtedelingsplan for byggeområdene. 2.2 Størrelse, utnytting Maksimal utnyttelse for hver tomt er 70% BYA Største tillatte gesimshøyde er 13 m. Største tillatte bygningshøyde minimum 5 m inne på takflate er 15 m. Høydene måles ut fra gjennomsnittig planert terreng rundt hver bygning. Byggegrenser er vist på plankartet. 2.3 Utforming av bebyggelse Byggene skal gjennom sin form og plassering bidra til at det skapes gode og veldefinerte uterom og klare adkomst og trafikkforhold. Bygninger i samme område skal harmoniseres når det gjelder høyder, utforming og materialbruk. Fasader som er lengre enn 30 m skal brytes opp i flere ledd. 2.4 Situasjonsplan Søknad om rammetillatelse skal følges av situasjonsplan som i plan og snitt viser adkomst, eksisterende og framtidig bebyggelse, avstander til nabobebyggelse, veg og tomtegrenser. Situasjonsplanen skal vise eksisterende og framtidig terreng samt utforming av parkeringsløsninger, og hvordan ubebygde arealer/ utomhusarealer skal opparbeides, inklusive beplanting. 1.3 Byggegrenser Grense for bebyggelse settes til 100 meter fra senterlinje for E6 og 50 meter fra senterlinje for fylkesveg 255. For fylkesveger og kommunale veger settes byggegrensen til 10 meter fra formålsgrense for vegformål, eller minimum 15 meter fra senterlinje veg. Det er ikke tillatt å føre opp nye bygninger mellom vegen og byggegrensa. Utomhusarealer skal opparbeides i henhold til godkjent situasjonsplan for den aktuelle tomta. Følgende skal ivaretas: Den ubebygde del av tomta skal gis en parkmessig behandling, inklusive tilsåing og beplanting Det skal være skille mellom trafikkarealer for gående og kjørende. Trafikk og parkeringsarealer skal ha fast dekke (asfalt eller belegningsstein), og ha kantstein mot grøntanlegg. Statens vegvesen Region Øst August 2008, oppdatert desember 2010

15 Reguleringsbestem melser for ny forbindelse mellom E6 og fv 312 ved St orhove - Storhovearmen i Lillehammer kommune Side 2 Utvendig belysning skal tilpasses funksjon og bebyggelsens art. Utomhusanlegg skal være ferdigstilt, inklusive tilsåing og beplanting ved innflytting, eller senest påfølgende høst. 6 LANDBRUKSOMRÅDER 6.1 Områder regulert til jord- og skogbruk kan benyttes til jord- og skogbruksformål. For parkering gjelder kommunens vedtekter. 2.5 Vatn, avløp, strøm Bebyggelsen skal kobles til offentlig vatn- og avløpsnett. Alle kabler skal legges i jordgrøft i eller langs adkomstvegene eller i felles grøft med vatn og avløp. 6.2 Eksisterende og planlagte landbruksveger kan benyttes til massetransport og anleggstrafikk ved bygging av veganlegget. Etter avslutning av anleggsarbeidene skal Statens vegvesen istandsette alle landbruksveger til opprinnelig standard. 3 SPESIELT FOR BYGGEOMRÅDE KONTOR/ INDUSTRI 7 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER 3.1 Formål I området skal det oppføres bygninger for kontor og industri. 3.2 Spesielle tilpasninger Så langt der er mulig, skal dette området reserveres for virksomhet som kan ha en faglig og/ eller funksjonell sammenheng med høgskolemiljøet 3.3 Varelagring og avfall Varer og avfall skal lagres innendørs 7.1 I offentlige trafikkområder kan det anlegges kjøreveger med kryss, rundkjøringer, bruer, gangveger, bussholdeplasser, parkeringsplasser, jernbane etc. Her inngår også annet nødvendig trafikkareal som fylling, skjæring, åpne og lukkede grøfter for drenering og overvann, rensedammer, støyvoller, støyskjermer, murer, stabiliserende tiltak o.l. I anleggsfasen kan alle offentlige trafikkområder benyttes som riggplass, område for mobile pukkog asfaltverk, mellomlagring av alle typer masser, anleggsveger, midlertidige vegomlegginger etc. 8 SPESIALOMRÅDER 4 SPESIELT FOR BYGGEOMRÅDE KONTOR/INDUSTRI/LAGER/FORRETNING 4.1 Formål I området skal det oppføres bygninger for kontor, industri, lager og forretning knytta til produksjons- eller lagervirksomheten. 8.1 Parkbelte Langs fv. 255 skal det opparbeides et vegetasjonsbelte. Parkbeltet skal opparbeides før eller senest samtidig med bakenforliggende bebyggelse, og skal være ferdig opparbeidet ved innflytting eller senest påfølgende høst. Parkbeltet skal tilsåes og beplantes på parkmessig måte. Vegetasjon kan med fordel etableres som frittstående trær eller grupper av trær. I tilknytting til hver bedrift kan det tillates administrasjonslokaler, sosiale rom og salgslokaler som en integrert del av virksomheten under hovedformålet. 4.2 Varelagring og avfall Lagring av varer og avfall skal i størst mulig grad skjermes med bygning, gjerder eller beplanting 8.2 Privat veg. Området skal benyttes som privat adkomstveg. Vegen skal dimensjoneres og bygges i henhold til sin funksjon og vegnormalenes krav. Vegskjæringer og -fyllinger samt annet vegareal skal tilsåes og beplantes, eller bearbeides på annen tiltalende måte. 5 SPESIELT FOR BYGGEOMRÅDE OFFENTLIG TJENESTEYTING, UNDERVISNING 5.1 Formål I området kan det oppføres bygninger og anlegg for undervisningsformål i tilknytning til Høgskolen i Lillehammer. 5.2 Bebyggelsen tillates oppført i inntil tre etasjer med sokkel der terrenget ligger til rette for det. 5.3 TU skal være i samsvar med reguleringsplan for arealer ved Storhove/ODH, godkjent TU for offentlig tjenesteyting, undervisning er 45 %. 9 KOMBINERTE FORMÅL 9.1 Midlertidige anleggsområder merket MA/L, MA/U, MA/ K/I/L/F, MA/K/I, MA/J og MA/ Parkbelte kan i anleggsperioden benyttes som riggplass, område for mobile pukk- og asfaltverk, mellomlagring av alle typer masser, anleggsveger, midlertidige vegomlegginger, etc. Etter avsluttet anleggsperiode opphører det midlertidige reguleringsformålet og områdene istandsettes og tilbakeføres til det permanente regulerte formål, henholdsvis Landbruk, Byggeområde tjenesteyting - undervisning, Byggeområde kontor/industri/lager/forretning, Byggeområde kontor/ industri, Offentlig trafikkområde - jernbane, og Spesialområde - parkbelte. 5.4 Eventuelle parkeringsanlegg eller anlegg tilknyttet undervisningsformål skal ha en parkmessig opparbeidelse. Statens vegvesen Region Øst August 2008, oppdatert desember 2010

16

17

18