Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Transkript

1 Statens vegvesen Lillehammer kommune Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Bjørn Hjelmstad / Storhovearmen - Ny forbindelse mellom E6 og fv 312 ved Storhove. Oppsummering og anbefaling etter høring av forprosjekt for reguleringsplan Formell oppstart av planarbeidet med Storhovearmen ble varslet 20. mars I forbindelse med oppstartvarslet ble det presentert et forslag til vegtrasé. Dette forslaget avviker fra det som er vist i kommuneplanen, men det ble opplyst at endelig valg av vegtrasé skal skje som del av arbeidet med reguleringsplanen. Etter dette har vi mottatt flere innspill til planarbeidet. Innspillene gjelder i første rekke valg av vegtrasé. Som grunnlag for avklaring på trasévalget er det utarbeidet et forprosjekt for reguleringsplanen. Her blir det vurdert alternative løsninger for Storhovearmen. I samråd med Lillehammer kommune er forprosjektet sendt ut på høring. Det er totalt kommet 10 uttalelser i forbindelse med høring av forprosjektet. OPPSUMMERING AV INNKOMNE UTTALELSER MED VEGVESENETS KOMMENTARER OG ANBEFALING: Uttalelse nr 1: Fylkeslandbruksstyret i Oppland Fylkesmannen i Oppland gir ikke egen uttalelse til forprosjektet, da dette i første rekke betraktes som en sak for fylkeslandbruksstyret. I sitt saksframlegg for fylkeslandbruksstyret peker fylkesmannen på at de dyrkede områdene sørover fra Storhove er for en stor del egna for matkorndyrking og det er derfor av nasjonal interesse å ivareta disse. Fylkesmannen kommenterer de enkelte alternativer slik: Alternativ 1 er i hovedsak i tråd med alternativet i kommuneplanen, og fylkesmannen har ikke vesentlige merknader til dette. Alternativ 2 legger beslag på ca 5 daa av dyrka mark utenfor område som er frigitt og i tillegg blir arronderingen slik at det går med ytterligere 7 daa. Dette kan delvis avbøtes ved å foreta et makeskifte slik at areal som tidligere er frigjort blir tilbakeført landbruk samt at eierforholdene på arealene endres. Fylkesmannen mener at slik alternativ 2 ligger kan det ikke Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Industrigaten 17 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 2605 LILLEHAMMER Regnskap Postboks 1010 Skurva Båtsfjordveien Lillehammer Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 aksepteres, men dersom det parallellforskyves ytterligere 75 meter mot Storhove vil det kunne være akseptabelt. Alternativ 3 legger direkte beslag på ca 13 daa dyrka mark utenfor frigitt område og i tillegg går det med 3-4 daa som får en slik arrondering at det ikke kan drives lenger. Det er og en usikkerhet om det på grunn av vegen vil bli et større press mot nedbygging av det arealet som ikke er frigitt på nordsida av alternativ 3. Fylkesmannen mener at verken alternativ 2 eller 3 kan aksepteres slik de ligger i planforslaget. Saken stiller seg noe annerledes dersom en tilbakefører utbyggingsareal til landbruksformål samtidig som en foretar et makeskifte slik at en får gode arronderinger som tjener framtidig drift. En slik løsning betinger imidlertid at vegvesenet har arealer som kan gå inn i skiftet, og at en reguleringsplan ikke vedtas før et makeskifte er i orden. I saksframlegget beskrives det videre hvordan et slikt makeskifte kan skje. Fylkesmannen mener at dersom en får til slike løsninger som innebærer at både utbyggingsområdet reduseres og at en får til tjenelig makeskifte, så kan alternativ 2 og 3 begge aksepteres. 2 På denne bakgrunn fremmet fylkesmannen følgende forslag til vedtak: Fylkeslandbruksstyret viser til saksutredningen og støtter den. Fylkeslandbruksstyret mener at dersom en får til løsninger som innebærer at både utbyggingsområdet reduseres og at en får til tjenelig makeskifte, så kan alternativ 2 og 3 begge aksepteres. Dette forutsetter imidlertid at vegvesenet kan disponere fylkeskommunens areal. Fylkeslandbruksstyret varsler at det ut fra jordvernhensyn vil bli fremma innsigelse til alternativ 2 og 3 dersom de velges uten at utbyggingsområdet reduseres og makeskifte gjennomføres. Fylkeslandbruksstyret vil anbefale at makeskifte skjer gjennom jordskifteretten. I fylkeslandbruksstyrets møte 26. juni 2007 fremmet Ole Helmer Bjørlien alternativt forslag til vedtak, som ble enstemmig vedtatt: Fylkeslandbruksstyret viser til saksutredningen og støtter den. Fylkeslandbruksstyret mener at dersom en får til løsninger som innebærer at både utbyggingsområdet reduseres og at en får til tjenelig makeskifte, så kan alternativ 2 aksepteres. Dette forutsetter imidlertid at vegvesenet kan disponere fylkeskommunens areal. Fylkeslandbruksstyret varsler at det ut fra jordvernhensyn vil bli fremma innsigelse til alternativ 2 dersom det velges uten at utbyggingsområdet reduseres og makeskifte gjennomføres. Fylkeslandbruksstyret varsler innsigelse til alternativ 3. Fylkeslandbruksstyret vil anbefale at makeskifte skjer gjennom jordskifteretten.

3 3 Alternativ 2: Forskyvning av alternativ 2 nordover er teknisk mulig, men det betinger at en må krysse jernbanen ca 50 meter lenger nord. Dette vil redusere utbyggingsarealet mellom HiL og jernbanen, og en vil få vesentlig dårligere terrengtilpassing. Det blir også vanskelig å etablere en god forbindelse fra Storhovearmen mot Fakkelgården og parkeringsplassene for HiL. En slik forskyvning av alternativ 2 anses derfor som uaktuell. Om valg av alternativ og kompenserende tiltak, se oppsummering til slutt i brevet. Uttalelse nr 2: Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune har avgitt en felles uttalelse som dekker fagenhetene for samferdsel, for kulturvern og for regional utvikling. Funksjon: Oppland fylkeskommune mener at Storhovearmens primære funksjon skal være en direkte atkomst fra E6 til HiL og de store næringsarealene på Storhove. Dessuten er det behov for en direkte forbindelse fra Storhovearmen på nedsida av HiL nordover mot Fakkelgården. Denne forbindelsen bør inngå som en del av prosjektet og bygges samtidig. Det må videre legges til rette for en vegforbindelse til næringsarealer på begge sider av Storhovearmen mellom E6 og jernbanen. Det må tas hensyn til Jernbaneverkets ønske og legges til rette for dobbeltspor på Dovrebanen. Det må legges til rette for videreføring av gang/sykkelvegforbindelsen inn mot sentrum av byen. Kollektivtrafikk: Det er behov for å styrke kollektivtilbudet til/fra Storhove. Ved å etablere en direkte forbindelse fra Storhovearmen mot Fakkelgården mellom HiL og jernbanen, kan det åpne for at bybussen kan gå i ring rundt HiL og Fakkelgården. Det må videre tilrettelegges med holdeplasser i begge retninger langs Storhovearmen for bussruter fra/til Øyer og Gausdal som vil benytte Storhovearmen. Det hevdes at alternativ 1 vil gi best tilknytning for kollektivtilbudet til området. Arkeologiske registreringer: Det må gjennomføres maskinell sjakting av den valgte trasé/deler av traséen. Dette kan trolig skje i løpet av høsten. Alternativ 3, sekundært alternativ 2, vurderes som det som best ivaretar hensynet til det verdifulle landskapet nord for og langs Kongevegen. Andre forhold: Arealforbruket i de ulike alternativene innebærer små forskjeller, men alternativ 2 og 3 ligger i større grad utenfor byggeområdene som er vist i kommuneplanen. Alternativ 3 beslaglegger mest dyrka mark, men en vil kunne holde seg innenfor det antall dekar som er angitt i kommuneplanen dersom grensa for utbyggingsareal justeres.

4 4 Alternativ 2 beslaglegger minst dyrka mark, men veglinja deler jordet på en uheldig måte. Ved alternativ 1 bør en vurdere en annen arrondering og utvidelse av framtidig utbyggingsareal, da vegen vil beslaglegge en vesentlig del av planlagt utbyggingsareal. Alternativ 3 vurderes som mest skånsomt med hensyn til landskapsinngrep. Avslutning: Det må legges avgjørende vekt på at Storhovearmen primært skal betjene høgskole- og næringsområdene i nord i forhold til E6 og legge til rette for utviklingsbehov og muligheter der. Ut fra fylkeskommunens vurdering anbefales alternativ 1. En minner om at det må tas særlige hensyn til Kongevegen i den videre planlegging og at vegforbindelsen nordover mot Fakkelgården må bygges samtidig med Storhovearmen. Funksjon: Statens vegvesen mener at Storhovearmen bør kunne fungere som en nordre atkomst til Lillehammer by fra E6 og rv. 255 og inngå i det overordnede vegnettet rundt byen. Det vil si mer enn bare en ren atkomst til Storhoveområdet. Ved valg av vegløsning må en derfor legge vekt på dette. Denne forutsetningen er også lagt til grunn i forbindelse med godkjenning av finansieringsordningen for prosjektet. Det vises i den sammenheng til vedtak i Lillehammer og Gausdal kommuner (22. juni 2005) og Oppland fylkesting (25. oktober 2005), samt St.prp.nr. 35 ( ) Om utbygging og finansiering av rv. 255 Jørstad Segalstad bru med tilstøytande vegsystem i Oppland. Her sier Samferdselsdepartementet blant annet dette om Storhovearmen: Departementet legg særleg vekt på at tiltaket kan vurderast som ein del av eit samanhengande transportnett i området. I kommunedelplan for trafikk og transport, som ble vedtatt i juni 2006, er det også pekt på Storhovearmens funksjon. I forhold til løsningen som er vist i kommuneplanen sies det: Det bør vurderes om denne skal vinkles mot sentrum og øvre omkjøringsveg, med atkomst til HiL langs jernbanen. Kollektivtrafikk: Vi er innstilt på å anlegge bussholdeplass langs Storhovearmen ved avkjøringen til Fakkelgården slik fylkeskommunen foreslår. Alternativ 1 og 2 har større stigning enn det som er anbefalt der bussholdeplassen skal anlegges. Alternativ 3 har her vesentlig mindre stigning og tilfredsstiller dette kravet. Vi vurderer alternativ 3 som bedre for kollektivtrafikken sjøl om avstanden fra holdeplassen til HiL blir noe større. Vi er enig i at tilknytningsvegen til Fakkelgården og parkeringsarealer vest for HiL bør bygges ut samtidig med etablering av Storhovearmen. Denne tilknytningsvegen har imidlertid ikke vært en del av prosjektet Storhovearmen slik det er beskrevet og godkjent gjennom Stortingsproposisjonen. Denne vegforbindelsen må finansieres på annen måte.

5 5 Uttalelse nr 3: Lillehammer kommune Lillehammer kommune har avgitt en administrativ uttalelse. Jordvern: Alle de tre alternativene til ny forbindelse mellom E6 og Gudbrandsdalsvegen ved Storhove vil føre til nedbygging av høgverdig dyrka mark. Alternativ 1 er i samsvar med kommuneplanen og berører dermed kun arealer som allerede er frigitt fra landbruks- til byggeformål. Inngrep utover dette må kombineres med at et tilsvarende areal tilbakeføres til landbruksformål. Arrondering av landbrukseiendommer: Alternativ 1 er best med hensyn til arrondering da det berører bare den eiendommen der dyrka marka allerede er omdisponert til utbyggingsformål. Hele denne eiendommen blir imidlertid tungdrevet fra det tidspunkt veginngrepet blir gjort til resten av arealet blir tatt i bruk til utbyggingsformål. Alternativ 2 er det klart dårligste arronderingsmessig, og påfører eiendommen Hovesveen betydelige driftsulemper. Alternativ 3 har også arronderingsmessige konsekvenser, men med god tilpassing til eiendomsgrensene kan disse ulempene begrenses. Det må gjennomføres et makeskifte av arealer mellom de berørte grunneierne, slik at framtidig arrondering av produksjonsarealene blir best mulig. Langsiktige konsekvenser for byggegrenser og jordvern: Areal som blir liggende mellom den nye vegen og Storhove kan bli utsatt for utbyggingspress i framtida. Dersom alternativ 3 velges, bør det tydeliggjøres at intensjonen er å beskytte de "inneklemte" arealene for all framtid. Forhold til kulturlandskapet: Både alternativ 1 og 2 vil medføre relativt tunge terrenginngrep som vil virke skjemmende i kulturlandskapet. Alternativ 3 er best i dette perspektivet. Kommunedelplanen for trafikk og transport: Denne planen, som ble godkjent av kommunestyret i juni 2006, anbefaler Storhovearmen. I planen står det blant annet dette om Storhovearmen: "Viktig element i forbindelse med vegnettet i Lillehammer. Det bør vurderes om denne (Storhovearmen) skal vinkles mot sentrum og øvre omkjøringsveg med atkomst til HiL langs jernbanen. Kommunedelplanen understreker at trafikken i sentrum bør reduseres, blant annet ved å overføre trafikk til Sigrid Undsets veg. Forutsatt at Storhovearmen blir attraktiv for de kjørende, vil denne vegforbindelsen være viktig. Forlengelse av Industrigata nordover til Storhovearmen: En slik forbindelse vil forbedre tilgjengeligheten til næringsarealene langs Industrigata. På bakgrunn av prosessen bak kommuneplanens arealdel, synes det vanskelig å gå inn i denne diskusjonen nå. Under det videre planarbeidet kan det likevel være hensiktsmessig å belyse mulighetene for en eventuell avkjøring mot sør fra Storhovearmen ovenfor jernbanen. Gang- og sykkelveger: Forbindelsen for gang- og sykkeltrafikk fra Jørstadmoen til HiL og sentrum er i dag for dårlig. Storhovearmen medfører en anledning til å rette på dette. Det er positivt at Storhovearmen skal bygges ut med gang- og sykkelveg opp til Gudbrandsdalsvegen. HiL: Det er en overordnet målsetting for Lillehammer kommune å legge til rette for videre

6 utvikling av HiL-området. Den traséen for Storhovearmen som er vist i kommuneplanen, utnytter ikke arealet som er frigjort fra landbruks- til byggeformål på en optimal måte. Etter hva vi forstår, tar HiL sikte på at hovedatkomsten til området fra E6 skal skje via en atkomstveg fra Storhovearmen nordover langs jernbanen, det vil si uavhengig av Gudbrandsdalsvegen. Å knytte Storhovearmen til Gudbrandsdalsvegen lenger sør enn vist i kommuneplanen, skulle derfor ikke være noen vesentlig ulempe for HiL. Samlet vurdering: Lillehammer kommune anbefaler foreløpig alternativ 3 som grunnlag for videre planarbeid. Dette er basert på følgende oppfatninger: Alternativ 3 legger best til rette for at Sigrid Undsets veg kan fungere som en omkjøringsveg som avlaster sentrum for trafikk. Alternativ 1 er ikke arronderingsmessig optimal for de framtidige byggeområdene som er frigitt fra landbruksformål i kommuneplanen. Alternativ 3 kan innpasses i landskapet bedre enn alternativ 1 og 2. Alternativ 2 er det dårligste både ut fra jordvernhensyn, landskapstilpassing og arrondering av restarealene. Alternativ 3 er ikke så mye dyrere enn alternativ 1 og 2 at det veier opp fordelene ved dette alternativet. Det er en forutsetning for denne anbefalingen at deler av det området som i kommuneplanen er omdisponert fra landbruksformål til byggeformål, føres tilbake til landbruksformål slik at alternativ 3 ikke beslaglegger mer arealer av dyrka mark enn løsningen vist i kommuneplanen. Det er også en forutsetning at det gjennomføres et makeskifte av arealer mellom de berørte grunneierne, slik at framtidig arrondering av produksjonsarealene blir best mulig. Følgende elementer må anlegges samtidig som deler av riksvegprosjektet: Kryss/avkjøringer nordover og sørover til de framtidige næringsområdene mellom jernbanen og E6. Kryss/avkjøring til HiL og Fakkelgården. Gang- og sykkelveg langs Storhovearmen opp til Gudbrandsdalsvegen og inn på avkjøringene nevnt ovenfor. Under det videre planarbeidet bør mulighetene belyses for en eventuell avkjøring mot sør fra Storhovearmen ovenfor jernbanen. Om valg av alternativ og kompenserende tiltak, se oppsummering til slutt i brevet. Gang- og sykkelvegen langs Storhovearmen vil bli bygget som en del av prosjektet. Når det gjelder andre veger som nevnt over, vil vi bygge krysset/avkjørselen på selve Storhovearmen. Videreføring av veger mot Fakkelgården og Hovemoen anses ikke å være en del av dette prosjektet og må derfor bekostes av andre. Se for øvrig kommentaren under uttalelse nr. 2. 6

7 7 Uttalelse nr 4: Lillehammer Landbruk Lillehammer Landbruk (LL) er et fellesorgan for de åtte lokale organisasjonene som ivaretar landbrukets faglige og økonomiske interesser innenfor jordbruk, skogbruk, beite, jakt og fiske. LL har gitt sin uttalelse på grunnlag av grundige vurderinger av alternativer og drøftinger med de tre mest berørte grunneierne i området. Funksjon: LL oppfatter at det er alternativ 3 som best ivaretar kravet til den funksjon som vegen skal ha, og de baserer sin uttalelse på dette alternativet. Arealbruk: For å minimalisere inngrepet på dyrka mark som ikke er frigitt til utbygging ber en om at kurven ovenfor jernbanen gjøres krappere slik at vegen i større grad legges i eiendomsgrensa og krattskogen mellom eiendommene 186/1,7 og 186/4. LL støtter i grove trekk valget av alternativ 3, men de ber om at følgende avbøtende tiltak blir gjennomført: Arealet syd for tilknytningen til fv 312 av 186/8,25 legges til 186/6 som delvis kompensasjon for avstått veggrunn og forverret arrondering. Sprengstein til bruk i veggrunn tas ut i udyrket lauvskogareal ovenfor vegtraséen på 186/4, hvorpå matjorda fra vegtraséen legges over steinbruddet, slik at hele jordet blir bedre arrondert og netto avgang dyrka mark kan minimaliseres. Om valg av alternativ og kompenserende tiltak, se kommentaren til uttalelse nr. 8 og oppsummering til slutt i brevet. Uttalelse nr 5: Høgskolen i Lillehammer Høgskolen ser positivt på at nå legges til rette for en ny avkjøring fra E6 til Storhove. De er videre opptatt at området skal være preget av grøntarealer og at vegsystemet ikke må få en for dominerende plass i terrenget. Høgskolen baserer seg på at det interne vegsystemet gir minst mulig trafikk inne i området og ønsker at atkomstvegen fra Storhovearmen til Fakkelgården og parkeringsarealer legges ned mot jernbanen. Høgskolen ønsker å legge til rette for bruk av miljøvennlige transportløsninger, herunder tog og buss, samt tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk mot sentrum og mot Jørstadmoen. På sikt er det ønskelig med dobbeltspor fra Lillehammer stasjon slik at lokaltogene kan snu ved Storhove. Høgskolen oppsummerer sine synspunkter/ønsker slik: Biltrafikken går i ytterkanten av høgskolens område, også etter en eventuell utvidelse av høgskolens virksomhet på sikt. At vegløsningen blir minst mulig dominerende i terrenget. At det på sikt blir mulig å etablere et parallelt jernbanespor. At vegløsningen får en arrondering slik at den ikke blir for bratt.

8 8 Høgskolen i Lillehammer mener at det er alternativ 3, eventuelt alternativ 2, som best ivaretar disse hensynene. Kryssing av Dovrebanen: Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvordan kryssing av Dovrebanen skal skje, på bru eller fylling med jernbanen i kulvert under vegen. Dette vil bli avklart gjennom det videre planarbeidet. Vi vil da forsøke å legge til rette for et eventuelt ekstra spor på Dovrebanen. Dette kan bety økte kostnader for bygging av Storhovearmen. Vi må vurdere om denne kostnadsøkningen kan dekkes innenfor prosjektets rammer eller om andre må bidra til å finansiere en slik løsning. Om valg av alternativ, se oppsummering til slutt i brevet Uttalelse nr 6: Næringsdrivende i Nordre Ål Følgende virksomheter i Nordre Ål står bak innspillet i denne uttalelsen: Litra AS Kille Bilsenter AS Volvo Norge AS Skaansar Auto AS Lillehammer Trelast AS Lillehammer Bilskadesenter AS Vianor AS Autocenteret AS Fyksen Bilservice AS Møller Bil Lillehammer AS Mjøs Bygg AS Berte O. Steen Lillehammer Motorcentral AS Aspesletten Eiendommer AS Sulland Eiendom AS LRB Eiendom AS Lillehammer Lakk & karosseri AS Litra Eiendom Lillehammer AS MECA Lillehammer AS I uttalelsen blir det fokusert både på den nye Storhovearmen og på øvrig vegnett i Nordre Ål: Forslag til ny Storhovearm Med henvisning til argumentasjon i forprosjektet anbefales at alternativ 3 velges for ny Storhovearm. En slik vegtrasé blir et godt tilbud til trafikk fra E6 / rv. 255 mot byen, spesielt øvre bydeler, og vil kunne medføre en avlastning av Gudbrandsdalsvegen og Fåberggata inn mot byen. I uttalelsen blir det videre pekt på at lokaltrafikk fra vestsida av Lågen til byen i stor grad vil kunne benytte Storhovearmen dersom alternativ 3 velges og dermed avlaste E6 på denne strekningen. Storhovearmen, spesielt alternativ 3, vil også gi litt kortere kjørelengde fra krysset mellom E6 og rv. 255 til Industrigata. Storhovearmen bygget etter alternativ 3 vil bli et godt element i det overordnede vegnettet i Lillehammer, samtidig som det også vil betjene Storhove på en tilfredsstillende måte.

9 Øvrig vegnett i Nordre Ål En stor del av nærings- og industrivirksomheten i Lillehammer er lokalisert til områder langs Industrigata, selv om dette pr i dag er en blindveg både i sør og nord, med relativt dårlig forbindelse til det overordnede vegnett, det vil si E6. I uttalelsen blir det henvist til andre planer i Nordre Ål (se kartskisse under): 1. Forlengelsen av Industrigata sørover (kf. reguleringsplan for Skurva Smestadmoen) vil være et positivt tiltak for trafikk til/fra Industrigata. En håper at dette vegprosjektet blir gjennomført innen rimelig tid. 3. Forlengelse av Hovemovegen fram til krysset mellom E6 og rv. 255 ved Storhove. Behovet for denne vegforbindelsen vurderes som relativt lite i dag. 4. Ny vegforbindelse mellom Hovemovegen og Industrigata (kf. forslag til reguleringsplan for næringsområde 61 i Sannom) er et kostbart og arealkrevende vegprosjekt. Dessuten vurderes behovet for denne vegen som lite. Det stilles spørsmål om ikke arealene til denne vegen bør omreguleres til næringsformål i stedet og at midlene til denne vegen kan overføres til en eventuell forlengelse av Industrigata nordover. I uttalelsen blir det bedt om at Lillehammer kommune og Statens vegvesen vurderer en forlengelse av Industrigata nordover til den nye Storhovearmen, og at dette prosjektet blir prioritert foran prosjekt 3 og 4 som nevnt over. En slik forlengelse vil gi et robust vegnett som sikrer god framkommelighet og bidrar til utvikling av eksisterende og nye næringsarealer i området. Med et slikt vegsystem vil trafikantene kunne velge korteste og mest rasjonelle kjørerute og samlet trafikkbelastning i området vil dermed bli redusert. Det oppfordres til at Lillehammer kommune og Statens vegvesen primært innarbeider Industrigatas forlengelse inn i reguleringsplanen for Storhovearmen, sekundært at det startes et eget planarbeid for Industrigata, og at eventuelle nødvendige tilpassinger av Storhovearmen vurderes i planarbeidet for denne. 9

10 10 Om valg av alternativ, se oppsummering til slutt i brevet Statens vegvesen ser det ikke hensiktsmessig å koble en reguleringsplan for forlengelse av Industrigata til planen for Storhovearmen. Vi regner med at en planleggingsprosess for Industrigata kan bli komplisert og tidkrevende, og vi ønsker ikke å forsinke framdriften for Storhovearmen ved å blande inn dette nye elementet. Dersom Lillehammer kommune mener at det på et seinere tidspunkt kan være aktuelt å forlenge Industrigata nordover, bør Storhovearmen få en slik utforming at det er teknisk mulig å anlegge et kryss med Industrigata. Uttalelse nr 7: Marthe Kari og Erik A. Dahl Marthe Kari og Erik A. Dahl er eiere av gnr 186, bnr 1 og 7, Sør-Hove gård. Konsekvensene for jordbruksinteressene er minst skadelige ved alternativ 3 da dette gir minst oppdeling av de mest verdifulle arealene i området. Det påpekes at det på arealer som er omdisponert til utbygging gjennom kommuneplanen fortsatt drives aktivt jordbruk. I forhold til kulturlandskapet vil alternativ 1 og 2 medføre store inngrep i det åpne landskapsrommet sør for Storhove. Alternativ 3 vil også ha en slik virkning, men klart mindre enn de andre alternativene fordi veglinja blir bedre tilpasset landskapet, vegen får moderat stigning og traséen fordeles på flere mer visuelt atskilte partier. Det pekes videre på trafikale ulemper i tilknytning alternativ 1 som vil få et komplisert trafikkbilde i rundkjøringa på fv 312 hvor siktforholdene blir dårlige. Det kan også påregnes større press på gjennomgangstrafikk langs Gamlevegen dersom alternativ 1 velges. Alternativ 2 og spesielt alternativ 3 vil medføre mindre ulemper på dette området. Alternativ 3 vil gi større effekt som avlastningsveg for trafikk inn mot nordre og (øvre) bydeler. Ut fra en samlet vurdering er det en klar konklusjon at alternativ 3 må velges som det beste av de foreliggende alternativer. Om valg av alternativ, se oppsummering til slutt i brevet. Uttalelse nr 8: Ole Berge Ole Berge er eier av gnr 186, bnr 4, Hovesveen. Ole Berge viser til kommuneplanens arealdel, som ble vedtatt høsten 2006, og hvor hans jorde er avsatt til jordbruksdrift. Han har forholdt seg til en slik arealbruk og har de seinere år investert betydelige midler i drifta med tanke på å drive garden videre framover. På garden drives kornproduksjon, og han hevder at drifta kan bli ulønnsom dersom driftsgrunnlaget reduseres ved beslag av dyrka mark. Han peker også på at alternativ 2 og 3 bryter med de signaler som er gitt av sentrale myndigheter om å halvere årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene. Det

11 jordet som blir berørt av Storhovearmen er av den beste dyrka marka i kommunen, og ut fra jordvernhensyn må en forsøke å unngå omdisponering og nedbygging av disse arealene. Kommentar til de ulike alternativene: Alternativ 1 berører ikke eiendommen. Alternativ 2 bygger ned ca 5 daa, mens 7 daa blir liggende slik til at arealet ikke blir økonomisk effektivt å drive. Berge foreslår å flytte tilknytningspunktet på fv meter nordover for å redusere de negative konsekvensene ved alternativet. Han mener at dette kan være en akseptabel løsning. Alternativ 3 vil medføre nedbygging av ca 11 daa, mens 2 4 daa blir liggende slik at det arronderingsmessig ikke lar seg dyrke på rasjonell måte. Han påpeker at det på disse arealene er lagt ned betydelige midler til grøfting de siste årene. Det foreslås å tilpasse alternativ 3 ved å trekke traséen noe lenger ned slik at den blir liggende over den krattskogen som er skille mot naboeiendommen i sør. Videre foreslås det å ta ut steinmasser fra området på oversida av vegtraséen (bevokst med krattskog i dag), og så fylle opp att med matjord fra vegtraséen. Dette vil utgjøre 4 6 daa. Ole Berge mener at dette kan være en mer akseptabel løsning som i større grad ivaretar jordvernhensyn. Han peker videre på løsningen som er antydet i forprosjektet om å flytte grensa for utbyggingsareal til grensa mellom 186/7 og 186/1 i stedet for mellom 186/4 og 186/7. Den frigjorte teigen vil bli smal og arronderingsmessig lite tilpasset dagens effektive jordbruksdrift. Ole Berge mener at dersom en skal bevare aktiv jordbruksdrift i området, som ivaretar et viktig kulturlandskap, må en søke å bevare selvstendige driftsenheter. Ved å bygge ned så store arealer som alternativ 2 eller 3 gjør, undergraves muligheten for å drive garden på sikt. Alternativ 2: Om justering av dette alternativet, se kommentar under uttalelse nr. 1. Alternativ 3: Det er teknisk mulig å justere vegtraséen ut mot eiendomsgrensa / beltet med krattskog, men det gir dårligere terrengtilpassing og blir dyrere på grunn av mer skrå jernbanekryssing. Dersom alternativ 3 blir valgt, vil vi vurdere dette nærmere for om mulig å finne en mer optimal løsning. For øvrig kan det være aktuelt med makeskifte på mindre områder for å tilpasse eiendomsstrukturen og legge til rette for mer effektiv drift. Forslaget om å rydde det området som i dag er bevokst med krattskog, ta ut stein og så tilbakeføre matjord på arealet, er interessant og bør vurderes nærmere. Dersom alternativ 3 blir valgt vil vi arbeide videre med en slik løsning. Om valg av alternativ og kompenserende tiltak, se oppsummering til slutt i brevet 11 Uttalelse nr 9: Ellen og Steinar Kristiansen Ellen og Steinar Kristiansen er eiere av gnr 186, bnr 8 og 25, Svehaugen. De har gjennom mange år forsøkt å bygge et livsløpshus på tunet på Svehaugen og ta vare på kulturlandskapet og vedlikeholde gamle tømmerhus og tun. Gjeldende kommuneplan legger imidlertid strenge begrensninger på hva som kan tillates i området.

12 Det er nå anlagt vann og avløp i området, noe som har gjort Svehaugen til en svært verdifull eiendom. De mener at valg av alternativ 3 vil beslaglegge ca 10 dekar av Svehaugen og dermed ødelegge for et framtidig attraktivt tomte/utbyggingsområde med eneboligtomter. De stiller seg noe undrende til valget av alternativ 3, da dette vil gå gjennom en strekning med boligbebyggelse, mens det er lengre strekninger uten boligbebyggelse langs fv 312. De mener at tilknytning mellom E6/rv. 255 og Storhove er nødvendig, men at den bør legges nær Storhove etter alternativ 1 eller 2. De peker også på behovet for en tilknytning mellom Hovemoen og Industrigata i og med at Industrigata blir den nye innkjøringen til byen fra nord. Alternativ 1 eller 2 for Storhovearmen i kombinasjon med en opprusting av Sørsvevegen og Skigstadgutua vil gi et tjenlig vegsystem. Ut fra dette protesterer de mot alternativ 3 som Storhovearm. Alternativ 3: Det er mange hensyn som bør tas når en skal finne en trasé for Storhovearmen. Ved plassering av alternativ 3 har en forsøkt å tilpasse veglinja til både bebyggelse, terreng/vegetasjon og minst mulig inngrep på dyrka mark. Dersom en skal komme lenger unna bebyggelsen langs fv 312, må tilknytningspunktet med Storhovearmen trekkes vesentlig lenger sørover. Dette vil legge beslag på betydelig mer dyrka mark. Om valg av alternativ, se oppsummering til slutt i brevet. 12 Uttalelse nr 10: Elise Hvattum Elise Hvattum er (del-)eier av boligeiendommen gnr 184, bnr 33, Gudbrandsdalsvegen 262. Eiendommen ligger litt sør for der alternativ 3 knyttes til fv 312. Elise Hvattum gir sin støtte til alternativ 2. Dette ligger stilmessig i terrenget og er det beste alternativet. Om valg av alternativ, se oppsummering til slutt i brevet. VALG AV ALTERNATIV OG KOMPENSERENDE TILTAK Statens vegvesen mener at det bør legges vekt på å anlegge Storhovearmen på en slik måte at den kan inngå i det overordnede vegnettet rundt byen. Vi minner i den sammenheng om forutsetninger i Stortingsproposisjonen og kommunedelplan for trafikk og transport. I tillegg må hensynet til landbruksinteressene vektlegges, samtidig som det også kan være ønskelig å se framover og tenke på utviklingsbehov og muligheter for høgskolen og næringsinteresser ved Storhove. Gjennom forprosjektet har vi pekt på ulike konsekvenser ved alternativene og hvilke løsninger som ivaretar de forskjellige interesser på en best mulig måte. På grunnlag av

13 vurderinger som er beskrevet gjennom forprosjektet ble alternativ 3 sett på som mest interessant. Alternativ 2 ble også betraktet som en mulig løsning. Alle innkomne uttalelser inneholder synspunkter på hvilket alternativ som bør legges til grunn for reguleringsplanen: Oppland fylkeskommune anbefaler alternativ 1. Fylkeslandbruksstyret kan akseptere alternativ 2 under forutsetning av at utbyggingsområdet reduseres og en får til et tjenlig makeskifte. Eieren av Hovesveen mener også at dette kan være en akseptabel løsning. Dessuten går en lokal huseier inn for dette alternativet. Alternativ 3 blir anbefalt av administrasjonen i Lillehammer kommune, Lillehammer Landbruk, Høgskolen i Lillehammer, næringsinteresser i tilknytning til Industrigata og en av de største grunneierne i området. Fylkeslandbruksstyret varsler innsigelse til denne løsningen, og en lokal huseier protesterer også mot alternativ Statens vegvesen mener fortsatt at alternativ 3 er den beste løsningen totalt sett, og vi anbefaler at det arbeides videre med dette prinsippet. For å kompensere for økt inngrep på dyrka mark, vil vi på å arbeide videre med følgende tiltak: Dialog mot landbruksmyndigheter, interesseorganisasjoner, grunneiere og andre for om mulig å finne akseptable løsninger. Justering og tilpassing av veglinja for å optimalisere løsningen i forhold til terreng og eiendomsgrenser. Rydding og oppdyrking av et område på eiendommen 186/4 Hovesveen som i dag er bevokst med krattskog. Makeskifte av mindre arealer som blir liggende på feil side av Storhovearmen og som dermed vanskelig kan drives på en rasjonell måte. Vi ber om at Lillehammer kommune behandler forprosjektet for Storhovearmen og tar stilling til endelig prinsippløsning for denne vegforbindelsen. Statens vegvesen tar så sikte på å utarbeide reguleringsplan for den valgte løsningen og sørge for formell høring av planen. Målet er at planen kan sluttbehandles i kommunen slik at prosjektet er byggeklart til E6 Biri - Otta Med hilsen Torbjørn Moastuen prosjektleder Bjørn Hjelmstad Vedlegg: Kopi av innkomne høringsuttalelser