Notat. Køprising i Bergensområdet? Dokumentasjon av markedsundersøkelsen 22/ Alberte Ruud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat. Køprising i Bergensområdet? Dokumentasjon av markedsundersøkelsen 22/ 2009. Alberte Ruud"

Transkript

1 Notat Alberte Ruud 22/ 2009 Køprising i Bergensområdet? Dokumentasjon av markedsundersøkelsen

2

3 Forord Notatet er en dokumentasjon av resultatene fra en markedsundersøkelse som ble gjennomført i juni 2009 blant befolkningen i kommunene Bergen, Fusa, Samnanger, Os, Sund, Fjell, Askøy, Vaksdal, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås. Markedsundersøkelsen er en del av en større utredning om køprising i Bergensområdet. Den konkrete bakgrunnen for utredningen av køprising i Bergen er følgende vedtak på hhv. lokalt og regionalt nivå: Bergen kommune vil utrede køprising basert på blant annet erfaringer fra Stockholm, London og andre europeiske byer, og sammenligne byene mht bosettingsmønster, arbeidsmarked, sosial infrastruktur og kollektivtilbud. (Bystyret i Bergen, sak Nasjonal transportplan, forslag fra transportetatene Høringsuttalelse) I samsvar med klimaforliket i på Stortinget og med tilvisning til belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk, går fylkestinget inn for å utgreie køprising som eit virkemiddel for å dempe den framtidige trafikkveksten i Bergensområdet. (Fylkestinget i Hordaland, sak 31/08 Høringsuttalelse til NTP) Resultater og anbefalinger fra utredningen kan leses i hovedrapporten Køprising i Bergensområdet? Hovedresultater, konklusjoner og anbefalinger. Oppdragsgiver for utredningen er Bergen kommune. Hordaland fylkeskommune har vært med på å finansiere utredningen, og har sammen med Bergen kommune og Statens vegvesen medvirket i en prosjektgruppe som har kommentert resultater underveis i prosessen. Oslo 14. desember 2009 Alberte Ruud Urbanet Analyse 1 Urbanet Analyse notat 22/2009

4 2 Urbanet Analyse notat 22/2009

5 Innhold Forord Beskrivelse av utvalget i undersøkelsen Bosted, kjønn og alder Husstandstype og inntektsnivå Politiske preferanser Oppsummering kjennetegn ved utvalget Transportressurser, reiseaktivitet og transportmiddelbruk Biltilgang Kjøregodtgjørelse og parkeringstilgjengelighet ved arbeidsplassen Reiseaktivitet og bruk av transportmidler siste uke Barnefamilier har god biltilgang og bruker bilen mye De med lav husstandsinntekt kjører mindre bil enn andre, og reiser mer kollektivt Bruk av bomstasjonene Siste reise Formål og transportmiddelvalg Tilgang til parkering på den siste reisen Ærend underveis Opplevelse av trafikksituasjonen Mulighet til å endre reisetidspunkt prosent av bilistene oppgir at de ville reist utenom rushtiden med køprising Hvilke reiser berøres av køprising? Konkurranseflater mellom bil og andre transportalternativer I hvilken grad har befolkningen et reelt alternativt til bil? Konkurranseflater mellom bil og kollektivtransport Konkurranseflater mellom bil og sykkel/gange Oppsummering; konkurranseflater mellom bil og andre transportalternativer Holdninger til køprising og til prioritering av inntektene Befolkningen har en positiv holdning til en køprisingsmodell som i Stockholm Prioritering av tiltak og betalingsvilje Betalingsvilje dersom inntektene går til prioriterte transporttiltak Vedlegg 1: Metode Rekruttering og svarprosent Internettbasert undersøkelse Vedlegg 2: Vedleggstabeller Urbanet Analyse notat 22/2009

6 4 Urbanet Analyse notat 22/2009

7 1. Beskrivelse av utvalget i undersøkelsen 1.1 Bosted, kjønn og alder Vi har sammenlignet bosted og kjønns og aldersfordelingen i nettoutvalget med offisiell statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Befolkningen i Bergen er overrepresentert i vår undersøkelse sammenlignet med statistikk fra SSB. Befolkningen i Bergen utgjør i henhold til SSB 69 prosent av befolkningen i de 13 kommunene som er med i utvalget (i aldersgruppen år), mens 76 prosent av våre respondenter bor i Bergen. Tabell 1.1: Prosentvis fordeling av bostedskommune, sammenligning mellom tall fra SSB og svarene i undersøkelsen. Befolkning De som har (SSB 2009) svart Bergen 69 % 76 % Fusa 1 % 1 % Samnanger 1 % 1 % Os 4 % 3 % Sund 2 % 1 % Fjell 6 % 5 % Askøy 7 % 5 % Vaksdal 1 % 1 % Osterøy 2 % 2 % Meland 2 % 1 % Øygarden 1 % 1 % Radøy 1 % 1 % Lindås 4 % 3 % Totalt Blant de som har svart på undersøkelsen er det 63 prosent menn og 37 prosent kvinner, mens kjønnsfordelingen i befolkningen er 51 prosent menn og 49 prosent kvinner. Det vil si at menn er overrepresentert i undersøkelsen. Tabell 1.2: Andel kvinner og menn i undersøkelsen, sammenlignet med offisiell statistikk (SSB). Prosentandel Prosentandel menn kvinner Befolkningen (SSB) 51 % 49 % De som har svart 63 % 37 % Totalt 100% 100% Blant de som har svart på undersøkelsen er 5 prosent i aldersgruppen år, mens i befolkningen tilhører 16 prosent denne aldersgruppen. De yngste er altså underrepresentert. 5 Urbanet Analyse notat 22/2009

8 Aldersgruppen år er ikke skjevfordelt i vårt utvalg når vi sammenligner med befolkningen. Aldersgruppen år er imidlertid noe overrepresentert. Tabell 1.3: Fordeling av aldersgrupper, sammenligning mellom offisiell statistikk (SSB) og de som besvarte undersøkelsen. Befolkning De som har (SSB 2009) svart år 16 % 5 % år 44 % 42 % år 36 % 47 % år 4 % 5 % Totalt 100 % 100 % 1.2 Husstandstype og inntektsnivå 21 prosent av respondentene svarer at de er enslige, og uten barn. 45 prosent har kun voksne (over 18 år) i husstanden. De resterende 34 prosentene bor i husstander med barn. 16 prosent av respondentene har barn under 6 år i husstanden, 1 prosent av diss er enslige. 18 prosent har barn i alderen 6 17 år, 3 prosent av disse er enslige. Enslig uten barn 21 % Flere voksne, ikke barn <18 år 45 % Flere voksne med barn <6 år 15 % Flere voksne med barn 6 17 år 15 % Enslig med barn <6 år. 1 % Enslig med barn 6 17 år 3 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Figur 1.1: Husstandstype. N=2548. Det er flest som svarer at de har mellom en halv million kroner og i husstandsinntekt. 9 prosent har en husstandsinntekt som er under kr, mens 12 prosent tilhører den høyeste inntektsgruppen, med over 1 million kroner i husstandsinntekt. 6 Urbanet Analyse notat 22/2009

9 Under kr 9 Mellom og kr 26 Mellom og kr 34 Mellom og 1 million kr 18 Over 1 million kroner 12 Vet ikke Prosent Figur 1.2: Hva er husstandens samlede bruttoinntekt (det vil si inntekt før skatt)? N=2535. Vi har ikke funnet en sammenlignbar statistikk for inntektsnivå i husstanden til kommunene i undersøkelsen. En sammenligning med SSBs statistikk på landsbasis (2007) kan tyde på at inntektsnivået i vårt utvalg er høyere enn snittet i befolkningen. I denne statistikken har ca halvparten et inntektsnivå i husstanden som er under kr, mens det kun er to prosent som tilhører den høyeste inntektsgruppen. Tallene kan imidlertid ikke sammenlignes direkte fordi SSBs statistikk gjelder hele landet. En husstandsinntekt på kr kan være høy hvis det er én person i husstanden. Den er imidlertid lav hvis to voksne tjener dette til sammen. Figuren under viser fordelingen av husstandsinntekt per voksne medlem i husstanden kr og over kr kr kr kr Figur 1.3: Husstandsinntekt per voksen i husstanden. Prosent. N= Politiske preferanser Undersøkelsens tematikk, som er gjenstand for mye oppmerksomhet og debatt, kan bety en fare for at det er en overrepresentasjon av svar fra dem som plasserer seg på ytre høyre eller venstre fløy i norsk politikk. For å ha kontroll på mulige skjevheter i politiske preferanser stilte vi et spørsmål om dette i undersøkelsen, et spørsmål som er identisk med det som stilles i valgundersøkelsen etter hvert valg: Hvor vil du plassere deg politisk på en skala fra 0 til 10 der 0 betyr venstresiden og 10 betyr høyresiden? 7 Urbanet Analyse notat 22/2009

10 Resultatene viser at 24 prosent plasserer seg på venstresiden (1 4), 41 prosent i midten (5 6) og 35 prosent på høyresiden. En sammenligning med valgundersøkelsen viser at utvalget ikke skiller seg vesentlig fra befolkningen når det gjelder politiske preferanser. Forskjellen mellom våre resultater og valgundersøkelsens resultater (landet som helhet og Hordaland) er ikke signifikant Venstresiden (0 3) Midten (4 6) Høyresiden (7 10) Hele landet Hordaland Bergen Figur 1.4: Hvor vil du plassere deg politisk på en skala fra 0 til 10 der 0 betyr venstresiden og 10 betyr høyresiden? Prosent. Ekskl. ubesvart. N=1952 (hele landet) og N=1972 (Bergen). 1.4 Oppsummering kjennetegn ved utvalget Alt i alt kan det se ut til at grupper som er spesielt berørt av tematikken i undersøkelsen er overrepresentert i vårt utvalg: Menn, aldersgruppen år, de med høy husstandsinntekt. Resultater i denne undersøkelsen, og også i tidligere studier, har vist at disse trafikantgruppene både har bedre biltilgang og høyere reiseaktivitet enn resten av befolkningen. Hensikten med undersøkelsen er ikke å gi et representativt bilde av befolkningens reisemønster. Formålet er først og fremst å kartlegge hvordan rushtidstrafikanter opplever køproblemene i dag, om de har mulighet til å velge andre reisetidspunkter eller andre transportalternativer på reisene sine, og om disse trafikantene er villig til å betale for å få gjennomført ulike typer transporttiltak. For å besvare disse spørsmålene er det viktig at grupper som berøres av tematikken er godt representert, noe de ser ut til å være. 1 Selv om det er to år mellom valgundersøkelsen og vår undersøkelse, har det ikke skjedd noen vesentlig endring av størrelsesforholdet mellom hovedblokkene siden Frp er riktignok styrket, mye på bekostning av Høyre. Dette ser ut til å gjenspeiles også i våre resultater: Det er flere som plasserer seg på 9 i vår undersøkelse enn i valgundersøkelsen, mens det er færre som plasserer seg på 7 enn i valgundersøkelsen. 8 Urbanet Analyse notat 22/2009

11 Det ser ikke ut til at grupper med politiske preferanser på ytre høyre eller ytre venstre side er overrepresentert i vårt utvalg. De politiske preferansene, målt i en skala fra 0 (ytre venstre) til 10 (ytre høyre) fordeler seg omtrent på samme måte i vårt utvalg som i valgundersøkelsen. 9 Urbanet Analyse notat 22/2009

12 10 Urbanet Analyse notat 22/2009

13 2. Transportressurser, reiseaktivitet og transportmiddelbruk 2.1 Biltilgang Førerkorttilgangen er bedre, og antallet biler i husstanden er høyere, i vår undersøkelse enn i reisevaneundersøkelsen for Bergensområdet som ble gjennomført av SINTEF i 2008 (heretter kalt den lokale RVUen). Førerkortandelen er 93 prosent i vårt utvalg, mot 88 prosent i samme aldersgruppe (18 70 år) i den lokale RVUen. Det er flere som har bil i husstanden i vårt utvalg enn i den lokale RVUen. Andelen som har to biler, og to eller flere biler, er omtrent like stor i begge undersøkelser Prosent Ingen biler 1 bil 2 biler Flere enn to biler Lokal RVU 2008 Køprising Bergen 2009 Figur 2.1: Fordeling av antall biler i husstanden. Prosent. RVU Bergensområdet 2008 og befolkningsundersøkelsen om køprising N RVU 2008=7552, N vår undersøkelse=2459. Graden av tilgang til bil har sammenheng med hvor mange i husstanden som konkurrerer om bilen. Hvis det er flere som har førerkort per bil kan det sies å være et potensial for konkurranse om husstandens bil, selv om konkurransen ikke nødvendigvis er reell. Hvis det derimot er én bil per førerkort er det ikke samme grunnlag for konkurranse om bilen. Sammenlignet med tall fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen i 2005 (Bergen og omegn) ser biltilgangen i vårt utvalg ut til å være god. 53 prosent av husstandene i vår undersøkelse har minst en bil per førerkort i husstanden, mens det samme gjelder 42 prosent i RVU 2005 for samme område. 11 Urbanet Analyse notat 22/2009

14 Prosent Ikke konkurranse om bilen (minst en bil per førerkort) Konkurranse om bilen (flere førerkort per bil) Køprising Bergen 2009 Bergen og omegn RVU Figur 2.2: Grad av konkurranse om husstandens bil (biler i husstanden/førerkort). Sammenligning mellom vår undersøkelse (N=2370) og svarene for Bergen og omegn i RVU 2005 (N=499). Dette kan skyldes at biltilgangen har økt i Bergensområde; vi vet at bilholdet har økt kraftig de senere årene. Men det skyldes sannsynligvis også at vi har en overrepresentasjon av grupper med god biltilgang. 2.2 Kjøregodtgjørelse og parkeringstilgjengelighet ved arbeidsplassen 81 prosent av de yrkesaktive i utvalget har ingen form for godtgjørelse for arbeidsreisen. Andelen som ikke har noen form for reisegodtgjørelse er lavere i vår undersøkelse enn sammenlignbare tall for RVU Nei, ingen form for godtgjørelse Arbeidsgiver/eget firma dekker alle utgifter Støtte til bilhold etter antall kjørte km Bruker firmabil, alle utgifter dekket Støtte til bilhold med fast beløp pr år Bruker firmabil, betaler driftsutgiftene selv Bompenger (støtte arbeidsgiver) Prosent Køprising Bergen 2008 RVU Bergensområdet 2005 Figur 2.3: Får du på noen måte godtgjort utgiftene til arbeidsreisen din av arbeidsgiver? Svar blant yrkesaktive. N vår undersøkelse=2001, N RVU 2005 (Bergensområdet)=388. De fleste har god tilgang til parkeringsplass ved arbeidsplassen. 64 prosent svarer at det er p plasser for de ansatte på arbeidsplassen, men de har ikke egne reserverte plasser. 10 prosent har egen reservert plass. Til sammen 16 prosent svarer at det ikke er egne parkeringsplasser for de ansatte, 2 prosent av disse får p avgiften betalt på en offentlig tilgjengelig p plass Urbanet Analyse notat 22/2009

15 prosent svarer at det er egne parkeringsplasser for de ansatte, men de har ikke parkeringstillatelse selv. Ja, men jeg har ikke egen reservert plass 64 Nei, arbeidsplassen har ingen egne p plasser 14 Ja, jeg har egen reservert plass 10 Nei, arbeidsplassen har p plasser men jeg har ikke parkeringstillatelse 6 Arbeidsgiver betaler p avgiften på offentlig tilgjengelig p plass Figur 2.4: Er det egne p plasser for de ansatte på arbeidsplassen din som du kan benytte deg av? Svar blant de yrkesaktive. N= Reiseaktivitet og bruk av transportmidler siste uke I undersøkelsen har vi stilt spørsmål om reisene som ble foretatt i løpet av siste uke for å få et mer helhetlig bilde av reiseformål og bruk av transportmidler til ulike typer aktiviteter. Svarene viser at 6 prosent verken har foretatt arbeidsreiser, fritidsreiser eller handle /servicereiser den siste uka. 70 % 73 % 70 % 76 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 6 % 0 % Har foretatt arbeids /skolereise sist uke Har foretatt fritidsreise sist uke Har foretatt handlereise sist uke Har ikke reist til noen av formålene sist uke Figur 2.5: Andel som har svart at de har foretatt reiser som til ulike formål siste uke, og andel som ikke har foretatt reise til noen av formålene. N= prosent har foretatt en eller flere arbeids /skolereiser, 70 prosent en eller flere fritidsreiser, og 76 prosent har foretatt en eller flere handlereiser siste uke. 76 prosent av dem som har foretatt en arbeidsreise, foretok en slik reise hver hverdag siste uke. Dette gjelder bare 11 og 14 prosent av fritids og handlereisene. Det er langt flere av disse som ble foretatt en til to hverdager siste uke, 61 prosent av fritidsreisene og 56 prosent av handlereisene. 13 Urbanet Analyse notat 22/2009

16 Prosent En til to hverdager sist uke Tre til fire hverdager sist uke Alle hverdager sist uke Arbeid /skolereise Fritidsreise Handlereise Figur 2.6: Fordeling av antall dager med hhv arbeids /skolereise, fritidsreise og handlereise. Prosent. N=1836 (arbeid), 1547 (fritid) og 1753 (handle). I snitt har de arbeidsreisende foretatt 4,5 reiser til/fra arbeid i løpet av hverdagene siste uke. Det er langt færre reiser som foretas i løpet av en uke for å handle eller for å utføre fritidsaktiviteter. I gjennomsnitt ble det foretatt 2,4 og 2,6 reiser på hverdager sist uke for hhv. å utføre fritidsaktiviteter og for å handle. De som gjennomførte ulike aktiviteter sist uke ble stilt spørsmål om hvilke transportmidler de benyttet til og fra de ulike reiseformålene. Vi ser at det er mange som kun bruker bil på sine reiser til ulike formål, men det er klare forskjeller etter type aktivitet. Prosent Kun bilfører Kun bilpassasjer Kun kollektivtrafikant Kun gående/syklist Bil kombinert med andre trm Transportmåte til arbeid sist uke Transportmåte til fritidsaktivitet sist uke Transportmåte til handling/servicetjenester sist uke Figur 2.7: Bruk av transportmidler til ulike typer aktiviteter siste uke. Prosent. N=1836 (arbeid), 1547 (fritid) og 1753 (handle). 14 Urbanet Analyse notat 22/2009

17 Andelen monobilister (dvs. reiste med bil til/fra alle aktiviteter siste uke) er lavere på arbeidsreiser enn på fritids og handlereiser. Det er også flere som bruker kollektivtransport på alle sine reiser til/fra arbeid enn til/fra andre typer aktiviteter. 2.4 Barnefamilier har god biltilgang og bruker bilen mye Konkurransen om bilen husstanden (definert som antall førerkort delt på antall biler i husstanden) er minst i husstander som ikke har barn under 18 år. Konkurransen om bilen er desidert størst i husstander med flere voksne (over 18 år), uten barn. Andelen som kun benyttet bil på arbeidsreisen siste uke, er langt høyere blant husstander med barn som er under 18 år, enn i husstander som ikke har barn under 18 år. Kun bilfører 53% 61% 63% Kun kollektivtrafikant Bil kombinert med andre trm 13% 9% 11% 15% 17% 22% % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Ikke barn <18 år Barn 6 17 år Barn <6 år Figur 2.8: Bruk av transportmidler på arbeidsreiser sist uke, fordelt på husstandstype. N= De med lav husstandsinntekt kjører mindre bil enn andre, og reiser mer kollektivt At rushtidsavgifter og andre flate avgifter vil ramme lavinntektsgrupper spesielt er et mye brukt argument mot slike avgifter. Vi vil i det følgende se nærmere på denne gruppens biltilgang og bruk av ulike transportmidler. Husstander med høy inntekt har flere biler enn husstander med lav inntekt. I husstander som har en husstandsinntekt på under er det 36 prosent som ikke har bil, mens 57 prosent har 1 bil i husstanden. I husstander med over 1 million i inntekt er det bare 1 prosent som ikke har bil i husstanden, mens det er et flertall 62 prosent som har 2 eller flere biler. 15 Urbanet Analyse notat 22/2009

18 70% 60% 50% 40% 36% 57% 64% 56% 38% 49% 48% 37% 62% 30% 20% 10% % 6% 16% 19% 5% 1% 1% Under kr Mellom og kr Mellom og kr Mellom og 1 million kr Over 1 million kroner Ingen biler 1 bil 2 biler eller flere Figur 2.9: Antall biler i husstanden fordelt på husstandens inntektsnivå. Prosent. N=2535. Antallet biler i husstanden gir ikke nødvendigvis et riktig bilde av hvor god tilgang den enkelte har til bil fordi det kan være flere husstandsmedlemmer med førerkort enn det er biler i husstanden. Graden av konkurranse om familiens bil har med andre ord sammenheng med antallet førerkort per bil i husstanden. Når vi ser på dette forholdet er det fremdeles en forskjell mellom den laveste inntektsgruppen og de høyete: 20 prosent av dem som bor i husstander med lav inntekt har verken bil eller førerkort i husstanden, mens dette kun gjelder 2 prosent av husstander med over kr i husstandsinntekt. 38 prosent av lavinntektshusstandene har ikke konkurranse om husstandens bil, mens det samme gjelder mellom 48 og 55 prosent av de andre husstandene. Over 1 million kroner 2% 53% 45% Mellom og 1 million kr 2% 49% 48% Mellom og kr 5% 48% 47% Mellom og kr 10% 55% 34% Under kr 20% 38% 43% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Verken bil eller førerkort Minst en bil per førerkort Flere førerkort per bil Figur 2.10: Grad av konkurranse om husstandens bil (førerkort/biler i husstanden), fordelt på husstandens inntektsnivå. Prosent. N= Urbanet Analyse notat 22/2009

19 Flere tidligere studier har vist at lavinntektsgrupper kjører mindre bil enn andre. Dette bekreftes av resultatene vår undersøkelse. Det er langt færre monobilister blant de med lav inntekt i husstanden enn blant de med høy inntekt, uavhengig av reiseformål. Når vi ser på arbeidsreiser det 63 prosent av de med husstandsinntekt på over kr som kjørte bil på alle reiser sist uke, mens andelen er nede i 32 prosent blant de med lav inntekt i husstanden. Andelen som kun reiste kollektivt på alle arbeidsreiser er kun 5 prosent blant de med høyes husstandsinntekt, mens den er oppe i 39 prosent blant de med lavest inntekt. Over 1 million kroner Mellom og 1 million kr Mellom og kr Mellom og kr Under kr 5% 16% 10% 17% 19% 13% 26% 8% 39% 5% 32% 63% 63% 57% 52% % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Kun kollektivtrafikant Bil kombinert med andre trm Kun bilfører/mc Andel som kun benyttet bil på reiser siste uke til ulike formål, fordelt på husstandsinntekt.n= Bruk av bomstasjonene 92 prosent av de som har bil i husstanden har en eller annen form autopass avtale for bomringen i Bergen. 62 prosent har avtalen som gir maksimal gevinst, dvs. 40 prosent rabatt ved forskuddsbetaling. 17 Urbanet Analyse notat 22/2009

20 70 % 60 % 62 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 8 % Nei 2 % 4 % Ja, etterskudd Ja, for tung bil med 10 % rabatt for lett bil 10 % Har avtale, men husker ikke type rabatt 15 % Ja, forskudd med 30 % rabatt for lett bil Ja, forskudd med 40 % rabatt for lett bil Figur 2.11: Har du autopass avtale for bomringen i Bergen for den bilen du pleier å bruke? Hvis husstanden har flere biler, og du bruker flere enn en av bilene, angi svar for den bilen du bruker oftest. Svar blant de med førerkort og bil i husstanden. Prosent. N=2150. Det er naturlig nok langt færre som har autopass avtale for Osterøybrua. 12 prosent har avtale for lett bil, og 10 prosent oppgir at de passerer uten avtale. For 78 prosent er det ikke aktuelt å ha en avtale for Osterøy brua. De med førerkort og bil i husstanden ble stilt spørsmål om hvor ofte de normalt sett passerer en av bomstasjonene i Bergensområdet i løpet av en uke. I snitt foretas det 6,7 passeringer av en eller flere bomstasjon(er) i løpet av en normaluke. Tabell 2.1: Hvor mange ganger per uke passerer du en av bomstasjonene i Bergensområdet, normalt sett? Hvis du passerer flere bomstasjoner i løpet av en time, regnes dette som én passering. N=2109. Gjennomsnitt 6,7 Median (50 prosent =/<) 5,0 Minimumsverdi,0 Maksimumsverdi 50,0 Antall passeringer varierer naturlig nok med bostedskommune. Bergens innbyggerne i utvalget foretar i snitt 7,3 passeringer av en bomstasjon i løpet av en normaluke. Også Askøy og Osterøy innbyggerne passerer en bomstasjon relativt ofte. De som bor i Os, Sund, Samnanger og Fusa er mindre berørt; disse passerer normalt sett en bomstasjon 2 3 ganger i løpet av en uke. 18 Urbanet Analyse notat 22/2009

21 Bergen Askøy Osterøy Fjell Lindås Meland Øygarden Radøy Vaksdal Os Sund Samnanger Fusa 2,4 2,1 1,8 4,0 3,6 3,2 5,0 4,9 4,7 5,8 6,5 6,4 7,3,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Antall Figur 2.12: Antall passeringer av en av bomstasjonene i Bergensområdet i løpet av en normaluke. Gjennomsnittsscore, fordelt på kommune. N=2109. Det er forskjeller mellom ulike trafikantgrupper når det gjelder i hvor stor grad de berøres av dagens bomstasjoner. Menn foretar i snitt signifikant flere passeringer av bomstasjonene i løpet av en normaluke enn kvinner. Det ser også ut til å være en sammenheng mellom inntekt og hvor hyppig bomstasjonene passeres: de med høy inntekt passerer en bomstasjon 7 8 ganger i løpet av en normaluke, mens de med lav inntekt passerer 4 5 ganger i snitt. Tabell 2.2: Antall passeringer av en av bomstasjonene i Bergensområdet i løpet av en normaluke. Gjennomsnittsscore. Kjønn* Mann 7,3 Kvinne 5,5 Husholdningens bruttoinntekt* Under kr 4,5 Mellom og kr 6,7 Mellom og kr 6,3 Mellom og 1 million kr 7,0 Over 1 million kroner 8,3 Bosted og arbeidssted* Krysser bomstasjon mellom bosted og arbeidssted 8,6 Bosted og arbeidssted i ulike soner, men krysser ikke bomsnitt 5,0 Bosted og arbeidssted i samme sone 4,1 Transportmiddel på arbeidsreiser siste uke* Bare bilfører 8,6 Bare bilpassasjer 6,8 Bil kombinert med andre transportmidler 6,2 Bare kollektivtrafikant 4,2 Bare gange/sykling 4,3 *Signifikant forskjell (95 prosent nivå) 19 Urbanet Analyse notat 22/2009

22 Hvorvidt plasseringen av arbeidsstedet i forhold til bosted gjør det nødvendig å passere en bomstasjon på arbeidsreisen har selvsagt også stor betydning for antall passeringer i løpet av en normaluke. De som kun kjørte bil til arbeid sist uke, passerer i snitt bomringen 8 9 ganger i løpet av en normaluke, mens de som kun reiste kollektivt, eller kun syklet og gikk til arbeid sist uke, passerer normalt sett en bomstasjon 4 5 ganger per uke. 2.7 Siste reise I undersøkelsen ble det stilt en del spørsmål om siste reise, med følgende introduksjon: Vi vil nå stille deg noen spørsmål om den siste reisen du har foretatt i Bergensområdet. Vi ber deg se bort fra turer under 500 meter. Det er kjennetegn ved hele reisen (fra start til endepunkt) vi er interessert, både når det gjelder formål, reisetidspunkt, sted mv. Reisen kan ha foregått med bil, buss, tog, båt, motorsykkel, moped, sykkel eller til fots. Hensikten med å stille spørsmål om siste reise var først og fremst å relatere spørsmål om trafikksituasjonen, mulige transportalternativer, og mulighet til å endre reisetidspunkt til en reise en har foretatt relativt nylig. Svarene kan ikke sammenligne med en tradisjonell reisevaneundersøkelse (RVU), som er en fullstendig kartlegging av alle reiser som er foretatt i løpet av en dag. Vi ser kun på én reise, i tillegg til at vi har en styrt overrepresentasjon av rushtidsreiser siden det er denne typen reiser som vil bli mest berørt av en køprising. 53 prosent ble stilt spørsmål om sin siste reise mellom kl 14 og 18, 38 prosent om sin siste reise før kl 9. De som ikke hadde reist på disse tidspunktene sist uke 8 prosent ble stilt spørsmål om sin siste reise. 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 38 % 53 % 10 % 0 % Morgenreise (før kl 9) Ettermiddagsreise (kl 14 18) 8 % Øvrig reisetidspunkt Figur 2.13: Fordeling av hvilke reisetidspunkt respondentene ble stilt spørsmål om. N= Urbanet Analyse notat 22/2009

23 2.7.1 Formål og transportmiddelvalg Et stort flertall 64 prosent av reisene som beskrives i undersøkelsen er arbeids eller skolereiser, noe som har sin årsak i at vi har flest rushtidsreiser. 70 % 64 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 15 % 21 % 0 % Skole/arbeid Fritidsaktivitet Handle/service Figur 2.14: Hva var hovedformålet med den siste reisen du foretok på en hverdag i Bergensområdet? (Før klokken 9/mellom kl 14 og kl 18/siste reisen). N= prosent kjørte bil på sin siste reise, 23 prosent reiste kollektivt og 10 prosent syklet eller gikk. Kjørte bil 60 Reiste kollektivt 23 Syklet/gikk 10 Var bilpassasjer 6 Annet Figur 2.15: Hvilket hovedtransportmiddel brukte du? (Oppgi transportmidlet du reiste lengst med). Prosent. N=2377. De fleste foretar reisen de har beskrevet relativt jevnlig. 42 prosent foretar den samme typen reise daglig. Totalt foretar 76 prosent den samme typen reisen som de beskriver i undersøkelsen minst 1 2 ganger per uke. 21 Urbanet Analyse notat 22/2009

24 Daglig ganger i uka ganger i uka 17 Sjeldnere Prosent Figur 2.16: Hvor ofte foretar du reisen du nå har beskrevet, dvs. samme strekning og omtrent samme klokkeslett? Prosent. N= Tilgang til parkering på den siste reisen Et stort flertall av bilistene hadde enkel tilgang til parkering på sin siste reise. 82 prosent svarer at det var parkering i umiddelbar nærhet. Hadde ikke behov for å parkere bilen 8 Nei, jeg måtte gå et stykke 10 Ja, det var parkering i umiddelbar nærhet Prosent Figur 2.17: Var det lett å finne parkeringsplass på reisen du nå har beskrevet? Prosent. N= Ærend underveis 55 prosent oppgir at de ikke foretok ærend underveis på reisen de foretok. 30 prosent handlet underveis på reisen, mens 7 prosent fulgte eller hentet barn. 22 Urbanet Analyse notat 22/2009

25 60% 55% 50% 40% 30% 30% 20% 10% 7% 8% % Nei Ja, handlet Ja, fulgte/hentet barn Annet ærend Figur 2.18: Utførte du ærend underveis på reisen? N=2468. Flere svar mulig. Det er flere bilister som foretok ærend underveis enn kollektivtrafikanter og syklister. 37 prosent av bilistene handlet underveis, og 11 prosent hentet eller fulgte barn. Kjørte bil 11% 37% 49% Reiste kollektivt 2% 17% 78% Syklet/gikk 6% 31% 63% % 20% 40% 60% 80% 100% Ingen ærend Handlet Fulgte/hentet barn Figur 2.19: Ærend underveis på reisen fordelt på hovedtransportmiddel Opplevelse av trafikksituasjonen Totalt opplevde 39 prosent av bilistene kø på siste reise. Andelen er høyere blant rushtidsbilistene: Omtrent halvparten av bilistene som reiste på morgenen eller ettermiddagen opplevde kø, mens det samme gjelder prosent blant bilistene som reiste på andre tidspunkt. 23 Urbanet Analyse notat 22/2009

26 Tidlig morgen 19% Morgenrush ( ) 48% Formiddag ( ) 29% Ettermiddagsrush ( ) 50% Kveld (et kl 17) 20% Totalt 39% % 10% 20% 30% 40% 50% 60% Figur 2.20: Opplevde du kø på den reisen du har beskrevet? Fordelt på reisetidspunkt. Prosent. N=1426. Omtrent halvparten av bilistene mener at køsituasjonen har forverret seg på reisen de beskriver i undersøkelsen. Det er spesielt formiddagsbilistene som mener at køproblemene har blitt større det siste året. Tidlig morgen 42% Morgenrush ( ) 47% Formiddag ( ) 60% Ettermiddagsrush ( ) 46% Kveld (et kl 17) 39% Totalt 47% % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Figur Andel som svarer at det har blitt mer kø det siste året på reisestrekningen en har beskrevet i undersøkelsen. Svar blant bilister som foretar den samme reisen jevnlig, fordelt på reisetidspunkt for siste reise. N=1122. Blant de som foretok reiser internt i en sone er det færre som opplevde kø (29 prosent) enn blant de som foretok reiser på tvers av soner (45 64 prosent). Det er en større andel blant bilister som krysset to bomsnitt, som opplevde kø på siste reise, enn bilister som krysset ett bomsnitt. Men det er ingen signifikant forskjell mellom bilister som krysset ett bomsnitt, og bilister som reiste mellom soner uten å krysse en bomstasjon. I disse gruppene var det hhv 45 og 49 prosent prosent som opplevde kø på siste reise. 24 Urbanet Analyse notat 22/2009

27 70% 64% 60% 50% 40% 45% 49% 30% 29% 20% 10% % Soneinterne reiser Reiste mellom soner, men krysset ikke bomstasjon Krysset ett bomsnitt Krysset to bomsnitt Andel som opplevde kø på siste reise, fordelt på ulike reiserelasjoner. Prosent. Morgenrush (kl ). N=504. Med unntak av de soneinterne reisene er det ingen signifikant forskjell i vurderingen av om køsituasjonen er forverret det siste året. Blant bilister som har foretatt reiser mellom soner uten å krysse bomsnitt, og bilister som har krysset ett eller to bomsnitt mener omtrent halvparten at det har blitt mer kø det siste året. Det samme gjelder 1 av 3 blant bilistene som foretok soneinterne reiser. 60% 50% 47% 50% 54% 40% 30% 31% 20% 10% % Soneinterne reiser Reiste mellom soner, men krysset ikke bomstasjon Krysset ett bomsnitt Krysset to bomsnitt Figur 2.22: Andel som svarer at det har blitt mer kø det siste året på reisestrekningen en har beskrevet i undersøkelsen. Svar blant bilister som foretar den samme reisen jevnlig, fordelt på ulike reiserelasjoner. Reiser foretatt i morgenrushet (kl ). Prosent. N= Urbanet Analyse notat 22/2009

28 2.7.5 Mulighet til å endre reisetidspunkt Ett av diskusjonstemaene i debatten om køprising er befolkningens mulighet til å endre reisetidspunkt hvis de ønsker å unngå å betale avgift i rushtiden. I undersøkelsen ble det stilt følgende spørsmål: Hvor vanskelig ville det være å endre reisetidspunkt på reisen du har beskrevet? Dette er et hypotetisk spørsmål, og det er knyttet en betydelig usikkerhet til om trafikantene faktisk ville endret tidspunkt dersom køprising blir innført. Svarene gir likevel et bilde av trafikantenes egen oppfatning av hvor bundet reisene er i tid. 33 prosent av trafikantene i Bergensområdet mener at de lett kunne ha endret reisetidspunkt på siste reise, mens 29 prosent mener at det ville være svært vanskelig. 34 % 33 % 32 % 31 % 30 % 29 % 28 % 27 % 26 % 25 % 29 % 28 % Helt umulig å endre reisetidspunkt 33 % 33 % Kan lett endre reisetidspunkt Bergen Kristiansand Figur 2.23: På den reisen du har beskrevet: Hvor vanskelig ville det vært å endre reisetidspunkt? Kunne du reist [15 min/30 min/ 1 time + før/etter]? Fordeling blant de som brukte bil på siste reise. N Bergen=1425, N Kristiansand=1108. Kilde UA rapport 07/1008. Svarfordelingen er så og si identisk med resultatene fra en tilsvarende undersøkelse i Kristiansand fra 2008, som er gjennomført i forbindelse med en rushtidsavgift utredning. De som oppgir at det ville vært vanskelig eller umulig å endre reisetidspunkt på siste reise ble stilt spørsmål om årsaken. 33 prosent av disse bilistene angir som grunn at de ikke har fleksibel arbeidstid. Andre årsaker som oppgis, i prioritert rekkefølge, er: Har aktiviteter som jeg må rekke (24 prosent) Måtte følge/hente barn (14 prosent) Ønsket å reise på akkurat det tidspunktet (7 prosent) Graden av fleksibilitet henger sammen med hvilket tidspunkt på døgnet reisen er foretatt, og hvor stor endringen av reisetidspunktet er. For eksempel er småbarnsfamilier som reiser i rushtiden mer bundet til åpningstider i barnehager og skoler/sfoer, noe som påvirker muligheten til å endre reisetidspunkt. 26 Urbanet Analyse notat 22/2009

29 Resultatene viser at det er en større andel som kunne ha endret reisetidspunktet med et kvarter enn en halvtime eller time, både i morgen og ettermiddagsrushet og på kvelden. Det er imidlertid en langt større andel som oppgir at de enkelt kunne endret reisetidspunkt på kvelden enn på morgenen, uansett om det dreier seg om et kvarter, en halv time eller en time. Det ser ut til at fleksibiliteten er noe større i ettermiddags enn i morgenrushet, men også i ettermiddagsrushet er det færre som er fleksible enn blant de som reiste på kveldstid. 70 % 60 % 57% 50 % 40 % 36 % 32 % 42 % 39% 49% 30 % 20 % 14 % 17 % 20 % 10 % 0 % I morgenrush (kl ) I ettermiddagsrush (kl ) Kveld (etter kl 17) Endre time Endre halvtime Endre kvarter Figur 2.24: Andel bilister som oppgir at de enkelt kunne endret reisetidspunkt på siste reise, fordelt på reisetidspunkt og om endringen er en time, en halvtime eller et kvarter. N=1109. Det er klare forskjeller mellom ulike trafikantgrupper når det gjelder hvor enkelt det er å endre reisetidspunkt. Vi har kjørt en multivariat analyse med variablene kjønn, inntekt, husstandstype, reiseformål og reisetidspunkt for å se på hvilke av disse faktorene som slår sterkest ut når det gjelder muligheten til å endre reisetidspunkt. Vi ser da at det å følge og hente barn er av stor betydning for grad av fleksibilitet: Bilistene som fulgte eller hentet barn underveis på reisen er langt mindre fleksible på å endre reisetidspunkt enn andre, når vi kontrollerer for (se vedleggstabell 3 for resultatfil). Også andre faktorer slår signifikant ut: Menn mener i større grad enn kvinner at det er enkelt å endre reisetidspunkt. De som ikke har barn (under 18 år) er mer fleksible enn de som har barn under 6 år. De som reiser på formiddagen og på kvelden er mer fleksible enn de som reiser i morgenrushet. De som ikke har arbeid som formål er mer fleksible enn andre på å endre reisetidspunkt. Resultatene samsvarer godt med svarene i den tilsvarende undersøkelsen i Kristiansand. Også her var det følgereiser, arbeidsreiser og reiser i rushtiden som var minst fleksible på å endre reisetidspunkt. 27 Urbanet Analyse notat 22/2009

30 prosent av bilistene oppgir at de ville reist utenom rushtiden med køprising Bilistene ble spurt om hvorvidt de ville ha endret reisetidspunkt på reisen de beskriver i undersøkelsen dersom det ble innført en avgift gjennom bomringen som varierer over døgnet. Til sammen svarer 28 prosent av bilistene at de ville ha reist enten før (15 prosent) eller etter (13 prosent) rushtiden, dersom en slik køprising ble innført. 59 prosent ville ikke ha endret reisetidspunkt, mens 13 prosent svarer at de ikke vet Ja, jeg ville ha reist før rushtiden Ja, jeg ville ha reist etter rushtiden Nei Vet ikke Figur 2.25: Tenk deg at det ble innført en avgift gjennom bomringen som varierer over døgnet. Sett at det blir en avgift på [12/15/20/25/30] kroner i rush og [gratis/5 kr/7 kr/10 kr] utenom rush. Ville det påvirket ditt reisetidspunkt på reisen du beskriver? Svar blant bilister. N=1298. Vi har sett nærmere på de som krysset bomsnittet på siste reise fordi det er disse som ville blitt berørt av en slik avgift i dag. Andelen som ville endret reisetidspunkt med en slik avgift er omtrent den samme blant bilistene som krysset bomringen (27 prosent) som blant alle bilister Nivået på rushtidsavgiften en har blitt presentert for har overraskende liten betydning for hvor stor andel som oppgir at de vil endre reisetidspunkt.. Det er riktignok færre som oppgir at de ville endret reisetidspunkt med en avgift på 12 kroner i rushtiden enn med kroner i rushtiden, men forskjellen mellom 15, 20, 25 og 30 kroner er ikke signifikant. 30 kroner i rush 31% 25 kroner i rush 29% 20 kroner i rush 28% 15 kroner i rush 29% 12 kroner i rush 20% % 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% Figur 2.26: Andel av bilistene som ville ha endret reisetidspunkt på siste reise dersom det var køprising, etter pris i rushtiden. Prosent. N= Urbanet Analyse notat 22/2009

31 Bilistene er stilt overfor ulike kombinasjoner av avgiftsnivå i og utenom rushtiden for å kartlegge betydningen av selve avgiftsnivået i rushtiden, i forhold til betydningen av differansen i og utenom rushtiden. Svarene tyder på at bilistene ikke har forholdt seg til differansen mellom prisen i og utenom rushtiden. Resultatene viser at det er en høyere andel som ville endret reisetidspunkt hvis det var 4 6 ganger dyrere å reise i rushtiden, enn om det var ganger dyrere i rushtiden x dyrere i rush (gratis utenom) 28% 5 6 x dyrere i rush 34% 4 4,99 x dyrere i rush 39% 3 3,99 x dyrere i rush 2 2,99 x dyrere i rush 1 1,99 x dyrere i rush 22% 24% 27% % 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% Figur 2.27: Andel av bilistene som ville ha endret reisetidspunkt på siste reise dersom det var køprising, etter differansen mellom pris i og utenom rushtiden. Prosent. N=1298. Uansett er andelen som oppgir at de vil endre reisetidspunkt langt høyere enn vi kan forvente ut fra erfaringer andre steder. I Stockholm, med en avgift på mellom 20 og 40 kr tur/retur, var avvisingseffekten 22 prosent. 2.8 Hvilke reiser berøres av køprising? Hvor mye ulike grupper berøres av køprising har sammenheng med hvor mye en bruker bil, men også på hvilke typer reiser bilen benyttes. Resultater fra markedsundersøkelsen viser at det er klare forskjeller mellom ulike trafikantgrupper når det gjelder hvor enkelt det er å endre reisetidspunkt. Det å følge og hente barn er for eksempel av stor betydning for grad av fleksibilitet: De som fulgte eller hentet barn underveis på reisen er langt mindre fleksible på å endre reisetidspunkt enn andre, når det kontrolleres for en rekke faktorer (kjønn, inntekt, husstandstype, reiseformål og reisetidspunkt). Familier som har følge og henteoppgaver knyttet til skole eller barnehage er sånn sett mer bundet til bestemte tidspunkter enn andre, og kan potensielt sett være mer tvungne rushtidsbilister enn andre. Spørsmålet som må stilles i forbindelse med køprising er da: I hvor stor grad foretas denne typen følge og hentereiser i tilknytning til rushtidsreiser over bomsnittet? 29 Urbanet Analyse notat 22/2009

32 For å få svar på er det gjort analyser av data fra reisevaneundersøkelsen i Bergensområdet 2008 Kjennetegn ved dagens rushtidsreiser er analysert for å få et bilde av hva slags type bilreiser som i større og mindre grad berøres av en eventuell køprising. I analysene er morgenrushet definert til å være fra kl til 09.00, og ettermiddagsrushet fra kl til Følgende analyser er gjort av rushtidereisene: 1) Reiser over dagens bomsnitt i Bergensområdet. Tilsvarende analyser er tidligere gjennomført av reiser i de fire største norske byområdene, inkludert Bergen (med indre bomring som snitt dvs. den opprinnelige før utvidelsen med Birkelundstoppen, Straume bru, Michael Krohns gt, Fjøsangervn). Vi har oppdatert disse analysene med data fra RVUen som ble gjennomført i 2008, med den forskjell at vi også har inkludert bomstasjonene som i dag utgjør en slags ytre ring (dvs. bomstasjonene som er i funksjon i dag). 2) Vi har sett på alle reiser som foregår i rushtiden som ikke er lokale (soneinterne 2 ). Grunnen til dette er at vi ønsker å se om flere innkrevingspunkter berører andre typer reisen enn innkrevingspunktene ved de eksisterende bomsnittene. Følgende bakgrunnsfaktorer er med i analysen: Kjønn, husstandstype (barn, enslig, par mv), husstandsinntekt, bostedskommune, reisemål, og hvorvidt det var følge /henteoppgaver på minst en av reisene. Analyser viser at det er størst sannsynlighet for at køprising i dagens bomsnitt berører: Menn Arbeidsreiser, ikke følgereiser, fritidsreiser eller handlereiser Ikke enslige, men flere voksne i husstanden, med og uten barn Husstander med høy inntekt på og over De som bor i Bergen eller Lindås Analysene av alle rushtidsreiser som foregår med bil på tvers av sonegrenser (ikke lokale reiser) viser stort sett samme resultat. Analysene gir i hovedsak samme resultat som tidligere analyser av reiser i de fire største byområdene. 3 Analysene tyder på at køprising først og fremst rammer bilister som foretar rene arbeidsreiser i rushtiden, dvs. arbeidsreiser som ikke er knyttet til en følgereise. Denne typen reiser foretas i hovedsak av menn, med relativt høy husstandsinntekt. 2 De soneinterne reisene skjer innenfor såpass begrenset område at de ikke vil berøres av flere innkrevingspunkter. 3 Ruud, Alberte og Bård Norheim 2009: Fordelingsvirkninger av køprising. Urbanet Analyse notat 13/ Urbanet Analyse notat 22/2009

33 Kvinne vs mann 19 % 28 % Minst to voksne med barn vs enslig 36 % ' vs < 400' i husstandsinntekt ' vs < 400 i husstandsinntekt =>1 mill vs < 400' i husstandsinntekt Omsorg, følgereise vs arbeidsreise Handle /servicereise vs arbeidsreise Friitdsreise vs arbeidsreise Følgeoppgaver på minst en av reisene 72 % 74 % 56 % 49 % 31 % 44 % 15 % 21 % 27 % 32 % 31 % 53 % 59 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Sannsynlighet for å krysse bomstasjon i rushtiden Sannsynlighet for å krysser en sonegrense i rushtiden Figur 2.28: Prosent sannsynlighet for at en rushtidsreise med bil over hhv. eksisterende bomsnitt og over sonegrenserhar ulike kjennetegn. Rushtid definert til mellom kl og Oppsummering av resultater fra binær, logistisk regresjon. Kun signifikante resultater vises. N Se vedleggstabell 4 for fullstendig resultatfil. Det ser med andre ord ikke ut til at køprising i stor grad rammer familier som er bundet av å følge og hente barna til skole og barnehage på sine arbeidsreiser. Barnefamilier har bedre biltilgang, reiser mer og bruker bilen mer enn andre. Når bilreiser over hele døgnet studeres, er det flere reiser over bomsnittene som foretas av barnefamilier enn av andre, og slik sett berører dagens bomring barnefamilier mer enn andre. Analyser av markedsundersøkelsen tyder dessuten på at barnefamilier, de som følger og henter barn underveis på reisen og de som i dag reiser i rushtiden, er mindre fleksible enn andre i den forstand at de har mindre mulighet til å endre reisetidspunkt. Men resultatene tyder på at de fleste barnefamilier organiserer seg slik at følgereisene til/fra skole og barnehage overlates til den i husstanden som jobber lokalt, eller som reiser med kollektivtransport. Denne typen reiser ser i mindre grad ut til å foretas av den i husstanden som kjører med bil over bomsnittet på arbeidsreisen. En annen gruppe som ofte trekkes frem i debatten om køprising er de med lav inntekt. Siden avgiften er lik for alle, vil denne gruppen, relativt sett, rammes hardere av økte avgifter. Men resultatene viser at det ikke er lavinntektsgruppene som kjører mest bil i rushtiden, tvert i mot: De som tjener minst har dårligere tilgang til bil, de kjører mindre bil og mer kollektivt, og de reiser på tidspunkt som ikke berøres av en køavgift. 31 Urbanet Analyse notat 22/2009

34 32 Urbanet Analyse notat 22/2009

35 3. Konkurranseflater mellom bil og andre transportalternativer 3.1 I hvilken grad har befolkningen et reelt alternativt til bil? En forutsetning for at bilistene skal gå over til andre transportalternativer er at det eksisterer et reelt kollektivt alternativ, eller at det er godt tilrettelagt for sykling eller gange. Selv om bilkostnadene øker som følge av en køprising, og på den måten fører til at transportalternativenes konkurransekraft styrkes, vil mange tvinges til fortsatt å bruke bil i rushtiden hvis det i realiteten ikke eksisterer andre transportalternativer. For å kartlegge bilistenes egen vurdering av hvilke transportalternativer de eventuelt har til bil ble disse stilt spørsmål om hvordan de ville reist hvis de ikke kunne benyttet bil på reisen. Rundt halvparten av bilistene, 46 prosent, svarer at de alternativt ville reist med buss. For enkelhets skyld bruker vi heretter betegnelsen potensielle kollektivtrafikanter på denne gruppen. 23 prosent svarer at de ikke hadde andre alternativer enn bil på reisen. Til sammen 10 prosent ville syklet eller gått, mens 6 prosent ville sittet på med andre. Disse vil heretter betegnes som hhv potensielle syklister, fotgjengere eller bilpassasjerer. Potensielle kollektivtrafikanter 46 % Ingen alternativer til bil 23 % Potensielle syklister Potensielle bilpassasjerer Potensielle fotgjengere Potensielle mc /mopedbrukere Andre alternativer 7 % 6 % 3 % 3 % 10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Figur 3.1: Hvis du ikke hadde kunnet benytte bil på den reisen du nå har beskrevet, hvordan ville du da ha reist? N=1411. Hvilket transportalternativ som var mest aktuelt til bil på siste reise har sammenheng med reiselengde. 37 prosent av de potensielle fotgjengerne har foretatt en reise som er 10 minutter eller kortere, det samme gjelder 22 prosent av de potensielle syklistene. Blant potensielle bilpassasjerer og busstrafikanter der det bare 4 prosent som har foretatt såpass korte reiser. 33 Urbanet Analyse notat 22/2009

36 Potensielle kollektivtrafikanter 4% 55% 32% 9% Potensielle bilpassasjerer 4% 44% 40% 12% Potensielle syklister 22% 61% 13% 4% Potensielle fotgjengere 37% 52% 10% 2% Ingen alternativer 5% 37% 39% 19% % 20% 40% 60% 80% 100% 120% 10 min eller kortere min min Over 1 time Figur 3.2: Reisetider blant bilistene, fordelt på hvilket transportalternativ som ville vært aktuelt på siste reise dersom de ikke kunne benyttet bil. N=1411. Tidsbruken på reisene er en kritisk faktor som vektlegges høyt i valget av transportmiddel. Bilistene som svarer at de ikke hadde andre alternativer enn bil på reisen oppgir tidsbruken som en hovedårsak. 45 prosent svarer at det ville tatt for lang til å reise på annen måte. Det ville vært for dyrt å reise kollektivt 2 Hadde ærend underveis 14 Trengte bil i jobben 20 Tar for lang tid å reise på annen måte 46 Annet Figur 3.3: Hva er hovedårsaken til at du ikke hadde andre alternativer enn bil på reisen? Prosent. N=325. Tidligere studier har vist at det ikke bør ta mer enn to ganger så lang tid å reise kollektivt som med bilen hvis det skal være et potensial for overgang fra bil til kollektivt. 4 Vi antar at det samme gjelder andre transportalternativer. Det er imidlertid grunn til å understreke at dobbel tidsbruk er det absolutt maksimale, og at grensen hvor mye lengre reisetid en kan akseptere sannsynligvis vil variere med både reiselengde og reiseformål. 4 Kilde: Bovy m fl 1991: Substitution of travel demand between car and public transport : a discussion of possibilities. University of Sussex, England. Paper on PTRC 19th summer annual meeting, Urbanet Analyse notat 22/2009

37 For å få kunnskap om hvor stor andel av bilistene som har et akseptabelt transportalternativ, tidsmessig, ble de stilt spørsmål om hvor lang tid det ville tatt å reise med den alternative transportmåten de oppga. Disse opplysningene er selvoppgitte, og stemmer ikke nødvendigvis med virkeligheten. Tidligere studier har vis at bilister har en tendens til å overvurdere reisetiden med kollektivtransport, og undervurdere reisetiden med bil. Samtidig er ens egen oppfatning av reisetiden viktig i seg selv fordi den er avgjørende for om en vil vurdere andre transportmåter. 3.2 Konkurranseflater mellom bil og kollektivtransport Blant de 46 prosent som har oppgitt buss som alternativ på den aktuelle reisen i undersøkelsen, oppgir 47 prosent en reisetid med buss som er mer enn 2 ganger høyere enn reisetiden med bil. Blant disse vil kollektivtransport i realiteten ikke være et aktuelt alternativ. 7 prosent av de potensielle kollektivtrafikantene har et busstilbud der reisetiden er bedre, eller den samme som, bil, mens 46 prosent har et busstilbud der reisetidsforholdet kan sies å være akseptabelt. 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 7 % Reisetiden transportalternativ/bil samme, eller bedre 46 % 47 % Reisetiden akseptabel (1,1 til 2 ganger så lang) Reisetiden uakseptabel (over 2 ganger så lang) Figur 3.4: Andel som har ulike reisetidsforhold mellom buss og bil. Svar blant bilistene som har oppgitt buss som transportalternativ. N=645. Det kan se ut til at kollektivtransporten har små konkurranseflater mot bil i Bergensområdet. Men det er verken ønskelig eller mulig for kollektivtransporten å konkurrere mot bilen på alle strekninger og i alle områder. Kollektivsatsingen må målrettes mot områder eller strekninger der det er realistisk å gjøre reisetiden med kollektivtransport konkurransedyktig i forhold til reisetiden med bil. Utvalget i denne undersøkelsen er ikke stort nok til at resultatene kan benyttes som grunnlag i en konkret vurdering av hvilke strekninger det bør satses på. Men for å illustrere én av faktorene det er viktig å ta høyde for har vi sett på betydningen av reiselengde. 35 Urbanet Analyse notat 22/2009

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Utvikling i reisevaner i norske og svenske byområder Likheter og forskjeller. Men er dataene direkte sammenlignbare over tid og mellom

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Notat. Køprising i Bergensområdet? Dokumentasjon av virksomhetsundersøkelsen 21 / 2009. Ingunn Opheim Ellis

Notat. Køprising i Bergensområdet? Dokumentasjon av virksomhetsundersøkelsen 21 / 2009. Ingunn Opheim Ellis Notat Ingunn Opheim Ellis 21 / 2009 Køprising i Bergensområdet? Dokumentasjon av virksomhetsundersøkelsen Forord Notatet er en dokumentasjon av resultatene fra en undersøkelse blant offentlige og private

Detaljer

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Spørreundersøkelse blant ansatte i sentraladministrasjonen samt Tannhelse Rogaland inkl. Stavanger tannklinikk høsten 2015 Bakgrunn Undersøkelsen er gjort

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Sammendrag: TØI rapport 436/1999 Forfatter: Randi Johanne Hjorthol Oslo 1999, 88 sider Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Tre nasjonale reisevaneundersøkelser

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

Køprising, kontroversielt og effektivt

Køprising, kontroversielt og effektivt Køprising, kontroversielt og effektivt Teknisk direktør Ragnar Evensen 26.03.09 Køprising, rushtidsavgift, tidsdifferensierte bompenger,.. barn har mange navn! Kontroversielt? JA!!! Effektivt? VET IKKE.

Detaljer

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Frokostseminar, 9. november 2015 Avklaring: Resultatene som presenteres her er foreløpige.

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket Bilhold og bilbruk i Norge Seminar om bilens sosiale og økonomiske betydning Vegdirektoratet, 4. mai 2009 Liva Vågane, TØI Mange biler i Norge Ved årsskiftet var det registrert 2,2 millioner personbiler

Detaljer

Køprising i Bergensområdet? Hovedresultater, konklusjoner og anbefalinger. 23. desember 2009 (korrigert 7. januar 2010)

Køprising i Bergensområdet? Hovedresultater, konklusjoner og anbefalinger. 23. desember 2009 (korrigert 7. januar 2010) Køprising i Bergensområdet? Hovedresultater, konklusjoner og anbefalinger 23. desember 2009 (korrigert 7. januar 2010) Forord I rapporten presenteres hovedresultater, konklusjoner og anbefalinger fra

Detaljer

Notat. Arbeidsreiser. Potensial for innfartsparkering i Osloregionen. Ingunn Opheim Ellis Katrine N. Kjørstad Alberte Ruud 08 / 2008

Notat. Arbeidsreiser. Potensial for innfartsparkering i Osloregionen. Ingunn Opheim Ellis Katrine N. Kjørstad Alberte Ruud 08 / 2008 Notat 08 / 2008 Ingunn Opheim Ellis Katrine N. Kjørstad Alberte Ruud Arbeidsreiser Potensial for innfartsparkering i Osloregionen INNHOLD Sammendrag... i 1. Bakgrunn for undersøkelsen... 1 2. Valg av

Detaljer

Rapport. Rushtidsavgift i Kristiansand? Bård Norheim, Alberte Ruud Tom N. Hamre

Rapport. Rushtidsavgift i Kristiansand? Bård Norheim, Alberte Ruud Tom N. Hamre Rapport 07 2008 Bård Norheim, Alberte Ruud Tom N. Hamre Rushtidsavgift i Kristiansand? En utredning om effekter på bil- og kollektivtrafikken og konsekvenser for ulike grupper Forord På oppdrag fra ATP-sekretariatet

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0

Detaljer

Bakgrunn og problemstillinger

Bakgrunn og problemstillinger Velferdsvirkninger av økte bilkostnader for barnefamiliers aktivitetsmønstre BISEKseminar Oslo 4.5.09 2009 Randi Hjorthol, rh@toi.no Transportøkonomisk institutt, Norge Bakgrunn og problemstillinger Lite

Detaljer

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Befolkningens reisevaner

Befolkningens reisevaner Befolkningens reisevaner Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Transportplanseksjonen TMT-avdelingen Vegdirektoratet Innhold Hvorfor vi reiser Om den nasjonale reisevaneundersøkelsen Om våre muligheter

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Byreiser sett med fugleperspektiv

Byreiser sett med fugleperspektiv Byreiser sett med fugleperspektiv Statens vegvesen Fagkonferanse om transport i by Mandag 19. september 2005 Øystein Engebretsen, TØI Eller en romlig analyse av reisevaner i by basert på bruk av 1. Reisevaneundersøkelser

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Bakgrunn og problemstilling

Bakgrunn og problemstilling TØI rapport 545/2001 Forfattere: Alberte Ruud, Irene Tuveng, Bd Norheim Oslo 2001, 81 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Del 3: Trafikantgruppers verdsetting av kollektivtilbudet Bakgrunn og

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 TØI rapport 1215/2012 Inge Brechan Liva Vågane Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 TØI Rapport 1215/2012 Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Inge Brechan Liva Vågane Transportøkonomisk

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som

Detaljer

Dato: 12. januar 2010 Samferdselsutvalet Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 201000250-2/BJORMI. Kopi til: Arkivnr.: 810

Dato: 12. januar 2010 Samferdselsutvalet Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 201000250-2/BJORMI. Kopi til: Arkivnr.: 810 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen NOTAT Til: Fylkesutvalet Dato: 12. januar 2010 Samferdselsutvalet Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 201000250-2/BJORMI Kopi til: Arkivnr.: 810 Melding - rapport om

Detaljer

Nordmenns fritidsreiser

Nordmenns fritidsreiser Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser. Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5.

Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser. Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5. Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5.2016 Litt formalia Fra prosjektet Potensialet for endring i arbeidsreiser

Detaljer

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN 2009-2010 BASERT PÅ UNDERSØKELSE I TIDSROMMET 13.01.2009 06.10.2010 FORORD Nasjonale reisevaneundersøkelser gjennomføres hvert 4. år i Norge. Siste nasjonale reisevaneundersøkelse

Detaljer

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen Kåre Skullerud, Farideh Ramjerdi & Jon Martin Denstadli BISEK Workshop, Januar 26, 2015 Oslo Disposisjon Holdningsundersøkelse i Trondheimsregionen

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Ringeriksregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 59/2015

Rapport. Reisevaner i Ringeriksregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 59/2015 Rapport 9/20 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i 20/ Forord Reisevaneundersøkelsen 20/ (RVU 20/) ble gjennomført fra august 20 til september 20. Formålet med undersøkelsen

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Rapport. Rushtidsavgift i Kristiansand? Bård Norheim, Alberte Ruud Tom N. Hamre

Rapport. Rushtidsavgift i Kristiansand? Bård Norheim, Alberte Ruud Tom N. Hamre Rapport 07 2008 Bård Norheim, Alberte Ruud Tom N. Hamre Rushtidsavgift i Kristiansand? En utredning om effekter på bil- og kollektivtrafikken og konsekvenser for ulike grupper Forord På oppdrag fra ATP-sekretariatet

Detaljer

Rapport. Parkering som virkemiddel. Trafikantenes vektlegging av ulike parkeringsrestriksjoner. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 64/2015

Rapport. Parkering som virkemiddel. Trafikantenes vektlegging av ulike parkeringsrestriksjoner. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 64/2015 Rapport 64/2015 Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum Parkering som virkemiddel Trafikantenes vektlegging av ulike parkeringsrestriksjoner Parkering som virkemiddel. Trafikantenes verdsetting av ulike p-restriksjoner

Detaljer

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet TØI-rapport 1000/2008 Forfatter(e): Randi Hjorthol og Susanne Nordbakke Oslo 2008, 72 sider Sammendrag: Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet I løpet av 20-30 år vil opp mot 25 prosent av

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Innfartsparkering - resultater fra kartlegging. Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014

Innfartsparkering - resultater fra kartlegging. Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014 Innfartsparkering - resultater fra kartlegging Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014 Skal snakke om - Stor variasjon mellom IP - «Barnesetemyten» og ærend - Bilbelegg - Reisetid

Detaljer

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Resultat fra en markedsundersøkelse Tanja Loftsgarden, Urbanet Analyse Frokostseminar 9. desember 2014 Agenda Bakgrunn og formål med prosjektet Resultat

Detaljer

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter Reisevaner i et 25-s perspektiv trender og drivkrefter Seminar Samferdselsdepartementet 30.august 2012 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt rh@toi.no Hvorfor reiser vi? Fordi vi må tidsmessig og

Detaljer

Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14

Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 TØI rapport 1414/2015 Susanne Nordbakke Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 TØI rapport 1414/2015 Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 Susanne Nordbakke Transportøkonomisk institutt

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter

Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter Sammendrag: Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter TØI rapport 1190/2012 Forfatter(e): Randi Hjorthol Oslo 2012, 43 sider Mellom 1985 og 2009 har befolkningen i Norge

Detaljer

Bilhold og bilbruk i Norge

Bilhold og bilbruk i Norge TØI rapport 856/2006 Bilhold og bilbruk i Norge Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 Liva Vågane ISSN 0808-0808-1190 ISBN 82-480-0682-4 Papirversjon ISBN 82-480-0683-2 Elektronisk versjon Oslo, oktober

Detaljer

May-Berit Eidsaune, COWI AS

May-Berit Eidsaune, COWI AS Analyse og utvikling av et nytt kollektivtilbud i Bergens vestkorridor Reisevaneundersøkelse ombord på M/S Snarveien May-Berit Eidsaune, COWI AS 1 NYTT KOLLEKTIVTILBUDET I VESTKORRIDOREN Innhold Sammendrag

Detaljer

RVU 2001 REISER TIL FOTS. Jon Martin Denstadli Randi Hjorthol. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen. Transportøkonomisk institutt

RVU 2001 REISER TIL FOTS. Jon Martin Denstadli Randi Hjorthol. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen. Transportøkonomisk institutt Jon Martin Denstadli Randi Hjorthol RVU 2001 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen REISER TIL FOTS Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet

Detaljer

Ungdommens krav konsekvenser for fremtidens kollektivtransport Alberte Ruud Forsker, Transportøkonomisk institutt

Ungdommens krav konsekvenser for fremtidens kollektivtransport Alberte Ruud Forsker, Transportøkonomisk institutt Ungdommens krav konsekvenser for fremtidens kollektivtransport Alberte Ruud Forsker, Transportøkonomisk institutt Trafikdage på Aalborg Universitet 2003 1 Ungdommens krav konsekvenser for fremtidens kollektivtransport

Detaljer

Samling av faktaark. 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. 2. Bilhold og bilbruk. 3. Arbeidsreiser. 4. Kollektivtransport

Samling av faktaark. 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. 2. Bilhold og bilbruk. 3. Arbeidsreiser. 4. Kollektivtransport Samling av faktaark 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. Bilhold og bilbruk 3. Arbeidsreiser. Kollektivtransport. Sykkelreiser. Reiser til fots 7. Flytrafikk og lange reiser. båt persontransport

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Grenland 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 61/2015

Rapport. Reisevaner i Grenland 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 61/2015 Rapport 1/01 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i Grenland 01/1 Reisevaner i Grenland 01/1 Forord Reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU 01/1) ble gjennomført fra august 01

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Notat. Tidsverdistudien i Oslo og Akershus 2010: Anbefalte tidsverdier for kollektivtransport fordelt på reiseformål. Alberte Ruud 40 / 2011

Notat. Tidsverdistudien i Oslo og Akershus 2010: Anbefalte tidsverdier for kollektivtransport fordelt på reiseformål. Alberte Ruud 40 / 2011 Notat Alberte Ruud 40 / 2011 Tidsverdistudien i Oslo og Akershus 2010: Anbefalte tidsverdier for kollektivtransport fordelt på reiseformål INNHOLD 1. BAKGRUNN, FORMÅL OG METODE... 3 Metode og design for

Detaljer

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo TØI notat 1095/1998 Forfatter: Guro Berge Oslo 1998, 49 sider + vedlegg En studie av bildeling I prinsippet har bildeling blitt praktisert blant venner og familiemedlemmer

Detaljer

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3.

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3. Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3. februar 2015 Transnova Gi kunnskap om klimaeffekter av forskjellige typer innfartsparkeringstiltak

Detaljer

Notat. Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge 33 / 2010. Ingunn Opheim Ellis

Notat. Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge 33 / 2010. Ingunn Opheim Ellis Notat Ingunn Opheim Ellis 33 / 2010 Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge Forord I dette notatet dokumenteres resultater

Detaljer

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Rushtidsavgift i Kristiansand?? Sjefsingeniør Hilde Gulbrandsen, Teknisk direktørs plan- og utredningsstab

Rushtidsavgift i Kristiansand?? Sjefsingeniør Hilde Gulbrandsen, Teknisk direktørs plan- og utredningsstab Rushtidsavgift i Kristiansand?? Sjefsingeniør Hilde Gulbrandsen, Teknisk direktørs plan- og utredningsstab Prosessen mot realitetsbehandling av rushtidsavgift i en mellomstor norsk region Prosess ATP-samarbeidet

Detaljer

Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter

Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter Forsker Solveig Meland SINTEF Veg- og transportplanlegging INNLEDNING Arbeidsplassens lokalisering er en viktig premiss for valg av reisemåte til og fra arbeid.

Detaljer

Spørreskjema Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Spørreskjema Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Arbeidsdokument av 21. januar 2009 3440 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 KT/1470/2009 Sist oppdatert 20. februar 2009 Spørreskjema Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Innhold Introduksjon...

Detaljer

Tidsverdi og regional variasjon er verdsetting av tid blant kollektivtrafikantene i Osloregionen høyere enn resten av landet?

Tidsverdi og regional variasjon er verdsetting av tid blant kollektivtrafikantene i Osloregionen høyere enn resten av landet? Innhold Kortsammendrag... 3 Inntektsforskjeller... 3 Yrkesaktivitet og egenskaper ved kollektivtilbudet... 3 Selvseleksjon i utvalget... 4 1. Bakgrunn og formål... 5 1.1 Metode og tilnærming til problemstillingen...

Detaljer

Undersøkelse P-hus Ytre Arna

Undersøkelse P-hus Ytre Arna Undersøkelse P-hus Ytre Arna Juni 2009 Steinar B. Christensen BAKGRUNN, FORMÅL OG METODE UNDERSØKELSE P-HUS YTRE-ARNA Bakgrunn Bergen Parkering har sammen med Bergen Kommune et ønske om å få avklart hvorvidt

Detaljer

Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo

Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo TØI notat 1155/2000 Forfattere: Odd I Larsen, Tom Normann Hamre Oslo 2000, 18 sider + vedlegg Sammendrag: Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo Bystyret vedtok ved behandlingen av budsjettet

Detaljer

Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12

Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12 Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12 NULLTAKST Er det en motsetning mellom nulltakst og tilbudsforbedringer? Det avhenger

Detaljer

Evaluering av el-sykkel i Alta

Evaluering av el-sykkel i Alta Arbeidsdokument 50529 Oslo 07.02.2014 3961 Alta Elsykkel Susanne Nordbakke Aslak Fyhri Evaluering av el-sykkel i Alta Innhold 1 Bakgrunn... 2 1.1 Problemstillinger... 2 2 Data... 3 3 Resultater... 4 3.1.1

Detaljer

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging STF50 A07036 Åpen RAPPORT Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Desember 2007 IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer

Detaljer

RAPPORT 187. Bedre kollektivtransport. Trafikantenes verdsetting av ulike egenskaper ved tilbudet i Oslo og Akershus. www.prosam.

RAPPORT 187. Bedre kollektivtransport. Trafikantenes verdsetting av ulike egenskaper ved tilbudet i Oslo og Akershus. www.prosam. RAPPORT 187 Bedre kollektivtransport. Trafikantenes verdsetting av ulike egenskaper ved tilbudet i Oslo og Akershus www.prosam.org Fakta om PROSAM 1. Deltagere i PROSAM PROSAM er et samarbeid mellom følgende

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Aud Tennøy, prosjektleder Jørgen Aarhaug Paal Brevik Wangsness Bakgrunn Store endringer i transportsystemene i

Detaljer

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen

Detaljer

2. Kartleggingen Spørreskjema ble utarbeidet og sendt på mail til alle ansatte i Helse Bergen. Det kom inn i underkant av 3500 besvarelser.

2. Kartleggingen Spørreskjema ble utarbeidet og sendt på mail til alle ansatte i Helse Bergen. Det kom inn i underkant av 3500 besvarelser. Reisevaneundersøkelsen blant ansatte i Helse Bergen 8. Bakgrunn og mål for undersøkelsen Helse Bergen har satt seg som mål og være i fremste rekke innfor miljøvennlig drift av sykehus i Norge. Vi har lenge

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring Statens vegvesen Se adresseliste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Alberte Ruud 2013/039158-77 24.02.2015 92850538 Indikatorer for arealbruk og parkering

Detaljer

Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering

Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering av kollektivtransportboka Agenda Litt om datakildene

Detaljer

Rapport. Transportutfordringer i Ålesundsområdet. Kollektivtransportens rolle. Katrine N Kjørstad Konstantin Frizen 29 / 2012

Rapport. Transportutfordringer i Ålesundsområdet. Kollektivtransportens rolle. Katrine N Kjørstad Konstantin Frizen 29 / 2012 Rapport Katrine N Kjørstad Konstantin Frizen 29 / 2012 Transportutfordringer i Ålesundsområdet Forord På oppdrag fra Ålesund kommune har Urbanet Analyse AS gjennomført strategiske analyser som viser hvordan

Detaljer

Effekter av en mer restriktiv parkeringspolitikk. v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Effekter av en mer restriktiv parkeringspolitikk. v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Effekter av en mer restriktiv parkeringspolitikk v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Bakgrunn og problemstilling Hvilke virkemidler innen parkeringspolitikken har størst innvirkning på reisemiddelvalget?

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 58/2015

Rapport. Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 58/2015 Rapport /0 Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Forord Reisevaneundersøkelsen 0/ (RVU 0/) ble gjennomført fra august 0 til

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

NOTAT 04.02.2015. Mini-RVUer 2014. Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2

NOTAT 04.02.2015. Mini-RVUer 2014. Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2 NOTAT 04.02.2015 Mini-RVUer 2014 Februar - Mai - August - November Sammenligning med nasjonal RVU 2009/10 Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2 2.

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle

Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle En kunnskapsoversikt Presentasjon på Transportforum, 11. januar 2007 Susanne Nordbakke (tøi) Side 1 Studiens fokus definisjon av yngre, eldre

Detaljer