Rapport. Reisevaner i Ringeriksregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 59/2015

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Reisevaner i Ringeriksregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 59/2015"

Transkript

1 Rapport 9/20 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i 20/

2

3 Forord Reisevaneundersøkelsen 20/ (RVU 20/) ble gjennomført fra august 20 til september 20. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Resultatene gir informasjon om alle typer reiser for befolkningen i hele landet og brukes av transportmyndighetene til en lang rekke planleggingsformål. Hoveddelen av RVU 20/ er finansiert av Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Statens vegvesen Region sør, Buskerud fylkeskommune, kommunene Ringerike og Hole, Buskerudby-samarbeidet, Vestfold fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune har vært med på å bestille og finansiere tilleggsutvalg for kommunene som inngår i byregionene i Region sør: Buskerudbyen,, Vestfoldbyen, Grenland, Arendalsregionen og Kristiansandsregionen. I denne rapporten presenteres resultater fra tilleggsutvalget i. I tillegg til denne rapporten er det laget tilsvarende rapporter for hver av de andre byregionene i Region sør, samt en egen rapport med resultater for hele Region sør, med hensikt å sammenligne de seks byområdene som inngår i regionen. Rapportene er bestilt og finansiert av Samfunnsseksjonen i Statens vegvesen Region sør. Maria Broomé Rustad og Kristina Ellwood har vært kontaktpersoner hos Statens vegvesen Region sør og Runar Stustad har vært kontaktpersoner hos Buskerud fylkeskommune. Fra Urbanet Analyse har Ingunn Ellis vært prosjektleder. Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson har vært prosjektmedarbeidere. Katrine Kjørstad har vært kvalitetssikrer. Oslo,. august 20 Katrine Kjørstad Bård Norheim Urbanet Analyse rapport 9/20

4

5 Innhold Sammendrag... i Tilgang til transportressurser... i Reiseomfang og transportmiddelbruk... i Reiseformål... ii Innledning.... Bakgrunn for og formål med denne rapporten....2 Temaer som inngår i RVU-undersøkelsen Hva er en reise? Geografisk avgrensning... 2 Gjennomføring og metode Utvalg Intervjuopplegg Svarprosent Frafall og vekting Stedfesting Feilmarginer Bivariate vs. isolerte sammenhenger... 8 Tilgang til transportressurser Førerkort og tilgang til bil Parkeringsforhold ved bolig og arbeidssted.... Tilgang til kollektivtransport Tilgang til sykkel og MC/moped... 6 Reiseomfang og reisemønster.... Reiseomfang på daglige reiser....2 Når foregår reisene? Hvor går reisene? Transportmiddelbruk Transportmiddelfordeling Reiselengde og tidsbruk Reisetidspunkt fordelt etter transportmiddel Transportmiddelfordeling etter målpunkt for reisen Reiseformål og transportmiddelbruk Oversikt over reiseformål Arbeidsreiser Skolereiser Tjenestereiser Handle- og servicereiser Følge- og omsorgsreiser Besøksreiser Øvrige fritidsreiser... 9 Referanseliste... Urbanet Analyse rapport 9/20

6 Urbanet Analyse rapport 9/20

7 Sammendrag Reisevaneundersøkelsen 20/ (RVU 20/) ble gjennomført fra august 20 til september 20, og er den syvende i rekken. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Resultatene gir informasjon om alle typer reiser for befolkningen i hele landet og brukes av transportmyndighetene til en lang rekke planleggingsformål. Som i 2009 og 200 er det trukket et omfattende tilleggsutvalg fra byregionene i Region sør, noe som gir grunnlag for å kartlegge reisevaner på et lavere geografisk nivå. I denne rapporten beskrives reisevaner og tilgangen til transportressurser til befolkningen i, dvs. kommunene Ringerike og Hole. Tilgang til transportressurser Befolkningens tilgang til bil er høy I har 92 % av den voksne befolkningen førerkort for bil. 9 % av befolkningen bor i en husstand med tilgang til minst én bil, og i snitt har hver husstand tilgang til, biler. 86 % av de yrkesaktive i har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver. 60 % av befolkningen bor innenfor 00 meter fra en holdeplass Tilgang til kollektivtransport er en funksjon av avstand til holdeplass og avgangsfrekvens. 60 % av befolkningen i bor innenfor 00 meter fra en holdeplass for kollektivtransport. % har et kollektivtilbud med avganger minst fire ganger i timen. % av befolkningen i har svært god tilgang til kollektivtransport, dvs. at det er under én kilometer til holdeplassen, og minst fire avganger i timen. Reiseomfang og transportmiddelbruk Befolkningen reiser i snitt 9 kilometer per dag Befolkningen i foretar,0 reiser per dag i snitt. En gjennomsnittlig daglig reise er 8 kilometer lang, og den varer i 26 minutter. Hver person i tilbakelegger 9 kilometer per dag i gjennomsnitt, og bruker 9 minutter på å reise. Urbanet Analyse rapport 9/20 i

8 av reiser er en bilreise Til sammen utgjør bilreisene 6 % av alle de daglige reisene i 66 % som bilfører og 0 % som bilpassasjer. 6 % av reisene er gangturer, % er sykkelturer og % er kollektivreiser. Lavere bilandel i Hønefoss enn i resten av kommunen Bosatte i bruker bil litt mindre enn de som er bosatt i resten av. Bilførerandelen blant de bosatte i er på 6 %, mens bosatte i har en bilførerandel på 0 %. Ringerike kommune % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Til fots Sykkel Kollektivtransport eks. fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur S: Transportmiddelfordeling på daglige reiser, prosent. RVU 20/. Bilreiser utgjør 8 % av det daglige transportarbeidet Selv om gangturene er mange, er de også korte. Gangturer utgjør derfor kun 2 % av det daglige transportarbeidet målt i antall kilometer. Sykkelreiser utgjør 2 %, kollektivreisene utgjør %, bilførerreiser utgjør % og bilpassasjerreiser utgjør 9 % av det daglige transportarbeidet. Reiseformål av reiser er en handle-/servicereise Handle- og servicereiser utgjør den største andelen av de daglige reisene, med 2 %. 20 % av reisene er arbeidsreiser, % er skolereiser, 2 % er tjenestereiser, % er følge- og omsorgsreiser, 0 % er besøksreiser, % er øvrige fritidsreiser og % er reiser til annet formål. 9 av 0 følge- og omsorgsreiser gjennomføres med bil 8 % av alle følge- og omsorgsreisene i er en reise som bilfører. De fleste arbeidsreisene, tjenestereisene, handle-/servicereisene og besøksreisene gjennomføres også med bil. Bare 2 % av skolereisene er en reise som bilfører, mens 6 % gjennomføres som bilpassasjer, 28 % gjennomføres til fots, % med sykkel og 2 % med kollektivtransport. av øvrige fritidsreiser er gangturer. ii Urbanet Analyse rapport 9/20

9 Arbeid Skole Tjeneste Handel Omsorg Besøk Øvrig fritid % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur S2: Transportmiddelfordeling fordelt etter reiseformål. RVU 20/. Urbanet Analyse rapport 9/20 iii

10

11 Innledning. Bakgrunn for og formål med denne rapporten Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 20/ (RVU 20/) er den sjuende reisevaneundersøkelsen som er gjennomført i Norge. De seks foregående ble gjennomført i 98, 992, 998, 200, 200 og Formålet med de nasjonale reisevaneundersøkelsene er å undersøke befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser, både dagliglivets korte reiser og lengre reiser som gjennomføres sjeldnere, samt bruk av alle typer transportmidler, inkludert gange. Transportøkonomisk institutt (TØI) har hatt det faglige ansvaret for alle disse undersøkelsene. Bakgrunnen for undersøkelsen og gjennomføring/metode er nærmere beskrevet i TØI-rapport 8/20 «Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 20/ nøkkelrapport» (Hjorthol m.fl. 20). I dette og neste kapittel refereres det kort til hovedtrekkene fra denne nøkkelrapporten. På samme måte som for reisevaneundersøkelsen i 2009 og 200 ble det i forbindelse med RVU 20/ trukket et omfattende tilleggsutvalg fra byregionene i Region sør. Dette gir grunnlag for å undersøke reisevaner på et lavere geografisk nivå. I denne rapporten beskrives reisevaner og tilgang til transportmidler til befolkningen i, dvs. kommunene Ringerike og Hole. Det er også utarbeidet tilsvarende rapporter for de øvrige byregionene i Region sør: Buskerudbyen, Vestfoldbyen, Grenland Arendalsregionen og Kristiansandsregionen, samt en rapport for hele Region sør (Ellis m.fl. 20a, Ellis m.fl. 20b, Ellis m.fl. 20c, Haugsbø m.fl. 20a, Haugsbø m.fl. 20b, Haugsbø m.fl. 20c, Haugsbø m.fl. 20d). I rapporten har vi analysert data fra reisevaneundersøkelsen 20/. Dette er første gangen det er utarbeidet nøkkeltall for fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og vi presenterer derfor ikke tidsserier i denne rapporten. I tillegg til rapporten er det utarbeidet et Excel-vedlegg med alle tabeller som ligger til grunn for analysene. Undersøkelsen er finansiert av Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor, samt regionale myndigheter. Data er samlet inn av TNS Gallup og data i anonymisert form er stilt til disposisjon av Transportøkonomisk institutt. Verken Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Avinor eller TØI er ansvarlige for analysen av dataene, eller de tolkninger som er gjort her. Datasettet som er benyttet i analysene er datert Eventuelle endringer i RVU-data etter dette tidspunktet er ikke fanget opp i analysene. Urbanet Analyse rapport 9/20

12 .2 Temaer som inngår i RVU-undersøkelsen I reisevaneundersøkelsene innhentes bakgrunnsopplysninger om intervjupersonen og husholdningen vedkommende tilhører, tilgang til transportressurser som førerkort og bil, parkering og tilgang til kollektivtransportsystemet, i tillegg til kartlegging av reiseaktivitet. Når det gjelder reiser spørres det om hvilke reiser man har foretatt på en gitt registreringsdag, samt lengre reiser som er foretatt siste måned. 2. Hva er en reise? Daglige versus lange reiser Begrepet daglige reiser dekker alle reiser en person har foretatt i løpet av en konkret dag, både korte daglige reiser og lengre reiser som foretas sjelden. Med lange reiser menes alle reiser som er 0 mil eller lengre, samt alle reiser til/fra utlandet, uavhengig av reiselengde. Hvordan man definerer reiseformål Reisene avgrenses og defineres ut fra formålet på bestemmelsesstedet. Når man har kommet fram til stedet for formålet med reisen, avsluttes reisen. For eksempel er en reise til butikken en handlereise, en reise til arbeid er en arbeidsreise osv. Reiser som ender i eget hjem defineres ut fra formålet på foregående reise. En reise fra arbeidet og hjem er en arbeidsreise, mens en reise hjem fra et besøk hos en venn er en besøksreise. Figuren nedenfor viser et eksempel på reiser en tilfeldig person har gjennomført i løpet av registreringsdagen. Første reise er hjemmefra til barnehagen for å levere barn. Dette defineres derfor som en følge- og omsorgsreise. Deretter reiser vedkommende fra barnehagen til arbeid, en reise som defineres som en arbeidsreise. Etter arbeidsdagens slutt reiser vedkommende innom butikken på vei hjem. Reisen fra arbeid til butikken defineres som en innkjøpsreise, og det gjør også reisen fra butikken og hjem. På ettermiddagen foretar denne personen et besøk til sine foreldre, som genererer to besøksreiser. Denne måten å registrere reiser og reiseformål på fører til en viss underrepresentasjon av arbeidsreiser og en viss overrepresentasjon av innkjøps- og omsorgsreiser. 2 For fullstendig spørreskjema, se Hjorthol m.fl Urbanet Analyse rapport 9/20

13 Figur.: Definisjon av reiser. Kilde: Hjorthol m.fl Geografisk avgrensning Region sør omfatter fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Tilleggsutvalgene til RVU20/ er bare trukket fra byregionene i Region sør, dvs. Buskerudbyen,, Vestfoldbyen, Grenland, Arendalsregionen og Kristiansandsregionen. Derfor er det bare i disse byregionene vi kan vise egne nøkkeltall. Soneinndeling i I denne rapporten presenteres nøkkeltall for, og ulike soner innenfor dette området: Ringerike kommune,, samt og Ringerike kommune for øvrig. Soneinndelingen er gjort i samråd med representanter for det aktuelle byområdet. Tabellen og kartet viser inndelingen av, samt antall respondenter i hver sone. Tabell.: Soner i, samt antall respondenter i de ulike sonene. RVU 20/. Sone Antall respondenter i RVU 20/ 26 Ringerike kommune Ikke alle respondenter har informasjon om grunnkrets, slik at det ikke nødvendigvis er helt samsvar mellom antall respondenter i en kommune og antall respondenter i de sonene som inngår i kommunen. Urbanet Analyse rapport 9/20

14 Figur.2: Oversikt over soneinndelingen i. RVU 20/ Urbanet Analyse rapport 9/20

15 2 Gjennomføring og metode 2. Utvalg Populasjonen i reisevaneundersøkelsene er bosatte i Norge som er år eller eldre. Det er ingen øvre aldersgrense, men institusjonsbeboere er utelatt. Utvalget er trukket fra det sentrale folkeregisteret. Det samme ble gjort i 2009, 200 og 200. For å unngå frafall på grunn av flytting, dødsfall etc., er det gjort uttrekk kvartalsvis. RVU 20/20 er den største nasjonale reisevaneundersøkelsen som er gjennomført, og det er foretatt intervju med om lag 6 00 personer på landsbasis. Av disse inngår om lag i basisutvalget, og resten inngår i tilleggsutvalgene som er finansiert av Statens vegvesen og regionale myndigheter. I området som inngår i region sør ble det foretatt til sammen 2 8 intervjuer, med både basisutvalg og tilleggsutvalg. 2.2 Intervjuopplegg Datainnsamlingen for RVU 20/20 ble gjennomført som telefonintervju. Tilsvarende metode ble brukt i de fem foregående reisevaneundersøkelsene, mens man i RVU 98 gjennomførte personlige intervju. Transportøkonomisk institutt har hatt det faglige ansvaret for alle de gjennomførte undersøkelsene. Det har vært ulike firmaer som har gjennomført datainnsamlingen, og i 20/ var det TNS Gallup som sto for datainnsamlingen. Intervjuopplegget er som følger:. Alle personene i utvalget får først tilsendt et brev med en kort orientering om at de er trukket ut til å delta i reisevaneundersøkelsen. Brevet beskriver kort formålet med undersøkelsen, og en oppgitt dato for rapportering av reiser (dvs. registreringsdagen). Med brevet følger også en «dagbok» hvor man kan registrere sine reiser den utvalgte dagen, og eventuelle lange reiser man har foretatt i løpet av den siste måneden. 2. Et par dager etter mottak av introduksjonsbrevet blir man ringt opp av TNS Gallup for en motivasjonssamtale og materiellsjekk, samt for å avtale registreringsdag (hovedsakelig dagen oppgitt i introduksjonsbrevet).. En kort stund etter avtalt registreringsdag blir man ringt opp igjen for å svare på selve undersøkelsen. Reiseaktiviteten viser klare årstidsvariasjoner, både når det gjelder omfang, transportmiddelbruk og reiseformål. For å fange opp disse variasjonene, spres datainnsamlingen til reisevaneundersøkelsene over hele året. Det intervjues hver dag med Tidligere ble det brukt litt varierende utvalgsprosedyrer. Urbanet Analyse rapport 9/20

16 unntak av spesielle høytids- og helligdager. Intervjuarbeidet startet ultimo august 20 og ble avsluttet ultimo september Svarprosent Svarprosenten i RVU 20/20 er på 20 %. Vel to tredeler av frafallet skyldtes problemer med å oppnå kontakt med intervjupersonene og andre tekniske problemer, mens en tredel skyldtes at personen ikke ønsket å delta i undersøkelsen. Svarprosenten for RVU 20/ er vesentlig lavere enn for de tidligere reisevaneundersøkelsene. Årsaken til dette er synkende svarvillighet i befolkningen, kombinert med at det er vanskeligere å oppnå kontakt. Alle intervjuundersøkelser opplever tilsvarende nedgang. 2. Frafall og vekting Fordi datamaterialet består av et nasjonalt utvalg supplert med regionale tilleggsutvalg, må det vektes for å korrigere for ulik trekksannsynlighet i ulike områder. I tillegg er datamaterialet vektet etter sesong, alder og ukedag. Det er Transportøkonomisk Institutt som har hatt ansvaret for vektingen. Ved vekting etter geografi, er det valgt å dele landet inn i soner med minst intervjuer (noen mindre avvik forekommer). Sonene består av kommuner eller deler av fylker som har tilnærmet like utvalgsprosenter. I størst mulig grad er store kommuner definert som egne soner. Kommunene Oslo, Bergen og Trondheim er delt i henholdsvis fire, tre og fire soner basert på bydeler (gruppert etter samme kriterier som gruppering av kommuner). Vekting etter sesong, alder og ukedag har skjedd som justeringer innenfor de geografiske vektingssonene. 2. Stedfesting Fra og med RVU 200 har start- og endepunkt for reisene, bosteder og arbeidsplasser (gjelder for personer med fast oppmøtested) vært stedfestet til grunnkrets. Stedfesting gir bedre grunnlag for utvikling av transportmodeller, muliggjør mer detaljerte geografiske analyser av reisevanene og gjør det mulig å koble til informasjon om stedene der reisene har foregått. Metodene for stedfesting har vært under stadig forbedring. Til RVU 20/20 er det under intervjuet brukt et avansert system basert på en integrasjon av adresseregistre, stedsnavnregister, bedriftsregister, butikkregister, holdeplassregister og et interaktivt digitalt kartsystem. Systemet er utviklet for RVU av Nordeca AS i samarbeid med TNS Gallup. TØI har kvalitetssikret resultatene. En stor andel av materialet tilfredsstiller kravet om entydig stedfesting det vil si at reise, bosted eller arbeidsplass med høy grad av sikkerhet er knyttet For å utligne sesongmessig underdekning, ble det gjennomført noen ekstra intervjuer i Finnmark januar Urbanet Analyse rapport 9/20

17 til riktig grunnkrets. Om lag 96 % av bostedene og 80 % av arbeidsplassene er entydig stedfestet. For reisene er andelene henholdsvis 8 % i startpunkt, 8 % i endepunkt og % i både start- og endepunkt. Andelene gjelder for reisepunkt i Norge. 2.6 Feilmarginer Resultater som bygger på opplysninger om et utvalg av befolkningen, vil alltid være heftet med usikkerhet, og må tolkes innenfor en viss grad av feilmargin. Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgets størrelse, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle kjennemerket. Usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 0. Hvis individene er trukket med en på forhånd kjent sannsynlighet, er det mulig å beregne hvor stor denne feilmarginen er. I tabellen nedenfor har vi laget noen eksempler på størrelsen til feilmarginene med varierende utvalgsstørrelse, og med et konfidensintervall på 9 %. Tabell 2.: Feilmarginer ved ulike utvalgsstørrelser og observerte andeler. Signifikansnivå på 0,0. Antall observasjoner Resultatet i utvalget (prosent) 0/90 0/0 0/0 00,9 9,0 9,8 200,2 6, 6,9 00,,2, 00 2,6,0, 000,9 2,8, 000 0,8,, Dersom utvalgsstørrelsen er på 000 personer, og 90 % av disse har førerkort for bil, vil feilmarginene være på +/-,9 prosentpoeng, og den reelle fordelingen i befolkningen ligger i intervallet 88, 9,9 %. Men hvis man har et utvalg på bare 200 personer med samme svarfordeling, må dette resultatet tolkes innenfor en feilmargin på +/-,2 prosentpoeng. På bakgrunn av resultatet kan vi si at den reelle fordelingen i befolkningen ligger i intervallet 8,8 9,2 %. Feilmarginene er med andre ord store. Når vi presenterer resultater for en del soner i er det heftet feilmarginer av denne størrelsesorden til resultatene. Figuren nedenfor viser en situasjon hvor det i et år er 9 % med førerkort for bil, og i et annet år er 90 % med førerkort for bil. De sorte linjene viser feilmarginene, dvs. hvilket intervall resultatene må tolkes innenfor. I en sone med 200 svar, ser vi at linjene overlapper hverandre. Resultatene er derfor ikke signifikant forskjellig fra hverandre. Med 000 svar overlapper ikke linjene, og resultatene er signifikant forskjellige. Urbanet Analyse rapport 9/20

18 Figur 2.: Illustrasjon av feilmarginer. 2. Bivariate vs. isolerte sammenhenger I en del steder i rapporten beskriver vi forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen (slik som kjønn, alder utdanning mv.) når det gjelder reiseatferd og transportmiddelbruk. Forskjellene som gjengis er kun bivariate sammenhenger, og ikke de isolerte årsakssammenhengene. For eksempel: Hvis det er slik at kvinner reiser mer med kollektivtransport enn menn og at personer uten tilgang til bil reiser mer med kollektivtransport enn personer med tilgang til bil, så kan det være slik at kvinner reiser mer med kollektivtransport nettopp fordi de i mindre grad enn menn har tilgang til bil. Men det kan også være andre årsaker til at kvinner reiser mer med kollektivtransport enn menn, som for eksempel formål med reisen eller andre forhold. Poenget er at siden vi kun beskriver bivariate sammenhenger, kan vi ikke si noe om årsaken til at disse sammenhengene finnes. 8 Urbanet Analyse rapport 9/20

19 Tilgang til transportressurser Tilgang til transportressurser legger føringer på befolkningens valg av reisemåte. Hensikten med dette kapitlet er å gi oversikt over befolkningens tilgang til sentrale transportressurser: førerkort og bil, parkeringsdekning, tilgang til kollektivsystemet, og tilgang til sykkel og MC/moped.. Førerkort og tilgang til bil Vel 90 % av befolkningen har førerkort for bil I er det 9 % av den voksne befolkningen som har førerkort for bil. Andelen med førerkort for bil er lavere i enn i Ringerike kommune for øvrig (9 % vs 9 %). Det er en lavere førerkortandel blant personer i aldersgruppen 8-2 år, de med lavere utdanning og inntekt og de med et svært godt kollektivtilbud i nærheten av der de bor.. Ringerike kommune Prosent Figur.: Prosentandel av personer 8 år og eldre med førerkort for bil. RVU 20/. Husholdningenes tilgang til bil 6 % av befolkningen i bor i en husstand uten tilgang til minst én bil. Gjennomsnittlig antall biler per husholdning er på,. Det er flere som bor i en husholdning uten tilgang til bil i Ringerike kommune enn i Hole kommune ( % vs %). Videre er det flere uten tilgang til bil i enn i resten av Ringerike kommune ( % vs %). Tilsvarende mønster finner vi for gjennomsnittlig antall biler i husholdningen. I er gjennomsnittlig antall biler i husholdningen på,, mot,6 i Ringerike kommune. Videre har hver husholdning tilgang til færre biler i snitt i enn i resten av Ringerike kommune (,8 biler vs,8 biler). Det er en noe høyere andel som bor i en husholdning som ikke disponerer bil blant personer i aldersgruppen -2 år, enslige, ikke-yrkesaktive, de med utdanning på grunnskole- og videregående skolenivå, og de med lav inntekt. % av de spurte i oppgir at de eier eller disponerer bil med elektrisitet som drivstoff, og % eier eller disponerer hybridbil. Urbanet Analyse rapport 9/20 9

20 Ringerike kommune % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Ingen biler En bil To biler Tre biler eller flere Figur.2: Antall biler i husholdningen prosentandel som bor i en husholdning som disponerer hhv ingen, en, to eller tre biler eller flere. RVU 20/. Ringerike kommune Antall biler,,6,6,8, Figur.: Gjennomsnittlig antall biler husholdningen disponerer. RVU 20/. På en typisk dag har av anledning til å bruke bil Basert på informasjon om førerkortinnehav og tilgang til bil er det konstruert en indeks som viser mulighet til å bruke bil på den aktuelle registreringsdagen. Majoriteten av befolkningen i har anledning til å bruke bil på registreringsdagen, dvs. at de både har førerkort og bil, og at bilen er ledig (9 %). Til sammen er det % som ikke har førerkort og/eller bil, og dermed ingen mulighet til å kjøre. Det er like mange som har anledning til å bruke bilen blant befolkningen i Ringerike kommune (9 %) og (80 %). Samtidig er det store forskjeller mellom og resten av Ringerike kommune: I er det 6 % som har mulighet til å bruke bilen mot 86 % i resten av kommunen. Det er en noe større andel som alltid har tilgang til bil blant menn, personer i aldersgruppen - år, par uten barn, yrkesaktive, personer med høy utdanning og de med høy personinntekt. 0 Urbanet Analyse rapport 9/20

21 Ringerike kommune % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Ikke bil, ikke førerkort Førerkort, men ikke bil Bil, men ikke førerkort Førerkort og bil, men ikke på reg.dag Førerkort og bil, også på hele reg.dag Figur.: Indeks for førerkortinnehav og biltilgang, prosent. RVU 20/..2 Parkeringsforhold ved bolig og arbeidssted Tilgang til parkering er i stor grad med på å påvirke transportmiddelvalget. Har man mulighet til å sette fra seg bilen, er det mye større sannsynlighet for at man velger bil framfor andre transportmidler. I dette avsnittet vil vi belyse befolkningens tilgang til parkering ved egen bolig, og de yrkesaktives tilgang til parkering ved arbeidsplassen. Svært god tilgang til parkering ved egen bolig Nytt av årets reisevaneundersøkelse er at det er stilt spørsmål om tilgang til parkering ved egen bolig. Spørsmålet er kun stilt til personer bosatt i kommuner med mer enn innbyggere (Hjorthol m.fl. 20). er derfor ikke inkludert. Resultatene viser at et stort flertall av befolkningen i Ringerike kommune har tilgang til egen parkeringsplass ved boligen; 98 % av befolkningen. Det er ingen forskjell mellom og resten av kommunen. Det er en noe lavere andel med tilgang til egen parkeringsplass blant de med lav personinntekt. Ringerike kommune Prosent Figur.: Prosentandel som har tilgang til egen parkeringsplass ved boligen. RVU 20/. Flertallet har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver Et stort flertall av de yrkesaktive i har tilgang til gratis parkeringsplass hos arbeidsgiver, og de fleste har godt med plass. Til sammen har 86 % gratis p-plass hos arbeidsgiver, dersom vi ser hele under ett. % oppgir at de må betale for parkering hos arbeidsgiver, og 9 % oppgir at de må betale for å parkere andre steder enn hos arbeidsgiver. Kun % oppgir at de ikke har noen parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen. Urbanet Analyse rapport 9/20

22 Andelen som parkerer gratis hos arbeidsgiver er lavere blant bosatte i (til sammen 8 %) enn i Ringerike kommune (til sammen 8 %). Andelen som har gratis parkering hos arbeidsgiver er lavere i (til sammen 8 %) enn i (9 %). Andelen med gratis parkering hos arbeidsgiver er høyre blant menn og personer med høy inntekt Ringerike kommune % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Gratis parkering hos arbeidsgiver Betaler for parkering hos arbeidsgiver Andre gratis parkeringsmuligheter Ingen mulighet for parkering på/ved arbeidsplassen Betaler for andre parkeringsmuligheter Figur.6: Parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen blant bosatte i ulike områder, yrkesaktive. Prosent. RVU 20/. Den neste figuren viser parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen etter hvor arbeidsplassen er lokalisert. 6 Av de som arbeider i er det 86 % som har gratis parkering hos arbeidsgiver, og de aller fleste har god plass. Av de som arbeider i er det 88 % som har gratis parkering hos arbeidsgiver, også her har de aller fleste god plass. I Hole kommune er det 8 % som har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Gratis parkering hos arbeidsgiver med god plass Betaler for parkering hos arbeidsgiver Gratis parkering hos arbeidsgiver med dårlig plass Andre gratis parkerings-muligheter Figur.: Parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen etter hvor arbeidsplassen er lokalisert, yrkesaktive. Prosent. RVU 20/.. Tilgang til kollektivtransport Tilgang til kollektivtransport i et område er en sum av flere ulike faktorer. I reisevaneundersøkelsen spørres det om avstand fra bolig til holdeplass for det kollektive transportmidlet man vanligvis bruker, eller som det kan være aktuelt å bruke, og avgangsfrekvens fra denne holdeplassen på dagtid (mellom klokka 9 og ) og i morgenrush (mellom klokka og 9). 6 Antall svar blant yrkesaktive er for lavt til å presenteres i de sonene som ikke vises i figuren. 2 Urbanet Analyse rapport 9/20

23 Svarene på disse spørsmålene gjenspeiler ikke nødvendigvis det faktiske kollektivtilbudet. Særlig blant de som bruker kollektivtransport i liten grad, kan svarene være unøyaktige. Videre er det knyttet usikkerhet til disse resultatene fordi relativt mange av respondentene ikke har svart på spørsmålene. I er det hele 22 % som ikke har svart på spørsmålet om avgangsfrekvens. En stor andel av befolkningen bor nær en holdeplass for kollektivtransport I bor 60 % av befolkningen under 00 meter fra en holdeplass det kan være aktuelt å bruke. Andelen som bor under en kilometer unna en holdeplass for kollektivtransport er på 9 %. Andelen av befolkningen som bor under 00 meter fra en holdeplass for kollektivtransport er høyere i Ringerike kommune (62 %), sammenlignet med (0 %). Videre er det en noe høyere andel som har under 00 meter å gå til holdeplassen i (6 %), sammenlignet med (8 %). Ringerike kommune % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Under 00 meter meter 000 til 99 meter 00 til 999 meter Over meter Figur.8: Avstand fra bolig til holdeplass for kollektivtransport det kan være aktuelt å bruke, prosent. RVU 20/. Flere har høy avgangsfrekvens i Bare % av de som har svart på spørsmålet om frekvens i har et kollektivtilbud som går minst åtte ganger i timen på dagtid, % har et tilbud som går minst fire ganger i timen og 2 % har et tilbud som går minst to ganger i timen. Videre er det 20 % som har avgang en gang i timen, og 22 % har en frekvens som er dårligere enn dette. Det er en høyere andel med høy frekvens (dvs. minst 8 avganger i timen eller minst avganger i timen) blant bosatte i Ringerike kommune ( %) en i ( %), og det er flere som har høyere frekvens i (9 %) sammenlignet med ( %). Urbanet Analyse rapport 9/20

24 Ringerike kommune % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Minst 8 per time Minst pr. time 2- pr time Hver time Sjeldnere Vet ikke Figur.9: Avgangsfrekvens fra holdeplass for kollektivtransport det kan være aktuelt å bruke, prosent. RVU 20/. Indeks for god tilgang til kollektivtransport På bakgrunn av spørsmålet om avstand fra bolig til stoppested og avgangsfrekvens er det konstruert en indeks for tilgang til kollektivtransport, jf. tabellen nedenfor. Svært god tilgang til kollektivtransport er definert som å ha under én kilometer til holdeplassen, og minst fire avganger i timen. Her er det viktig å huske at mange av respondentene ikke har svart på spørsmålene. Under km, km Over, km Minst avgang pr time Svært god God Svært dårlig 2- avgang pr time God Middels god Svært dårlig avgang pr time Middels god Dårlig Svært dårlig Sjeldnere Dårlig Svært dårlig Svært dårlig Basert på denne inndelingen ser vi at % av befolkningen i har svært god tilgang til kollektivtransport, og 28 % har god tilgang. Befolkningen i Ringerike kommune har bedre tilgang til kollektivtransport enn befolkningen i. I Ringerike kommune har % svært god tilgang til kollektivtransport og 28 % har god tilgang, mens det i Hole kommune er % som har svært god tilgang og 6 % som har god tilgang til kollektivtransport. Andelen med svært god tilgang er høyere i (0 %) enn i resten av Ringerike kommune ( %). Dette gjelder også for andelen som har god tilgang til kollektivtransport; har en andel på % og har en andel på %. 0 % av befolkningen har dårlig eller svært dårlig tilgang til kollektivtransport i. I Ringerike kommuner er det % som har dårlig eller svært dårlig tilgang til kollektivtransport, mens andelen er % i. Andelen som har dårlig eller svært dårlig tilgang til kollektivtransport er noe lavere i (2 %) enn i resten av Ringerike kommune (69 %). Urbanet Analyse rapport 9/20

25 Ringerike kommune % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Svært god tilgang God tilgang Middels god tilgang Dårlig tilgang Svært dårlig tilgang Figur.0: Indeks for tilgang til kollektivtransport, prosent. RVU 20/. Definisjonen av hva som er et godt kollektivtilbud er i stadig utvikling, og det å ha under en kilometer til holdeplassen og avgangsfrekvens minst fire ganger i timen kvalifiserer ikke nødvendigvis til å ha svært god tilgang til kollektivtransport i byområder. Vi har gjort en ny inndeling av indeksen for tilgang til kollektivtransport. På denne måten kan vi skille ut den delen av befolkningen som har et ekstremt godt tilbud, som kan forventes å konkurrere godt mot bilen. Samtidig er definisjonen av hva som er et svært dårlig kollektivtilbud satt strengere enn i den opprinnelige indeksen. Blant annet er alle som har avgangsfrekvens sjeldnere enn én gang i timen plassert i kategorien svært dårlig tilgang. Tabell -: Oversikt over definisjonen av tilgang til kollektivtransport. Egenutviklet variabel (Urbanet). Under 00 m 00 m km km, km, km til 2 km Over 2 km Minst 8 avg. pr time Ekstremt god Svært god Middels Middels Svært dårlig Minst avg. pr time Svært god God Middels Dårlig Svært dårlig 2- avg. pr time God Middels Dårlig Dårlig Svært dårlig avg. pr time Middels Dårlig Dårlig Svært dårlig Svært dårlig Sjeldnere Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Den nye indeksen plasserer større deler av befolkningen i kategoriene dårlig og svært dårlig tilgang til kollektivtransport, men gjør lite med fordelingen i kategoriene svært god og god tilgang. I er det etter den nye indeksen hele 8 % av befolkningen som har et dårlig eller svært dårlig kollektivtilbud, mens 6 % har et middels tilbud og % har et godt eller svært godt tilbud. I Ringerike kommune er det 6 % som har et svært dårlig eller dårlig tilbud etter den nye indeksen, og % som har et middels tilbud. Ringerike kommune % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Ekstremt god tilgang Svært god tilgang God tilgang Middels god tilgang Dårlig tilgang Svært dårlig tilgang Figur.: Indeks for tilgang til kollektivtransport, prosent. RVU 20/. Urbanet Analyse rapport 9/20

26 av 6 har periodekort eller lignende I 20/ hadde % av befolkningen i flerreisekort, periodekort eller lignende. Andelen med periodekort eller lignede er høyere blant bosatte i (9 %) enn i Ringerike kommune ( %). I er det 6 % som har periodekort eller lignende, og i er det 0 %. Det er en større andel personer med periodekort eller lignende blant personer i aldersgruppen - år, personer med grunnskoleutdanning, samt personer med lav inntekt. Også personer uten førerkort og bil har periodekort i større grad enn andre. Ringerike kommune Prosent Figur.2: Prosentandel av befolkningen som har flerreisekort, periodekort eller lignende for kollektivtransport. RVU 20/ Tilgang til sykkel og MC/moped av har tilgang til sykkel i brukbar stand 82 % av befolkningen i har tilgang til sykkel i brukbar stand. Av de som har sykkel er det % som oppgir at de har el-sykkel. Andelen som har sykkel er lavere blant bosatte i Ringerike kommune (8 %) enn i (86 %). Det er en lavere andel med tilgang til sykkel i aldersgruppen 8-2 og aldersgruppen over år, enslige, ikke- yrkesaktive, personer med lav utdanning og personer med lav inntekt. Det er en noe høyere andel med sykkel blant de med førerkort og bil. Nesten av 6 har tilgang til MC/moped % av befolkningen på 6 år og eldre har tilgang til MC/moped i. Andelen som har MC/moped er lavere blant bosatte i (9 %) enn i Ringerike kommune (6 %). Det er en større andel med tilgang til MC/moped blant menn, aldersgruppen - år og de med tilgang til mer enn en bil. 6 Urbanet Analyse rapport 9/20

27 Reiseomfang og reisemønster I dette kapitlet gis det en oversikt over reiseomfanget og reisemønstret til befolkningen i. Det gis oversikt over hvor mye vi reiser, når vi reiser og hvor vi reiser. Oversikt over transportmiddelfordeling og reiseformål på reisene gis i kapittel (transportmiddelfordeling) og kapittel 6 (reiseformål).. Reiseomfang på daglige reiser Befolkningen i foretar reiser per dag 8 prosent av befolkningen i foretok minst en reise på registreringsdagen. Det er en større andel som ikke foretok en reise blant personer i aldersgruppene over år, blant enslige og par uten barn. Videre blant eldre i alderen år og eldre, enslige med barn, ikke-yrkesaktive, personer med lav husholdningsinntekt og personer uten førerkort og bil. I snitt foretok befolkningen i,02 reiser per person per dag i 20/. Det er små forskjeller i reiseomfang mellom kommunene som inngår i, og disse er ikke er statistisk signifikante. Ringerike kommune,02,0,02,0 2,99 Figur.: Gjennomsnittlig antall reiser per person per dag. RVU 20/. Reisene er i snitt 8 kilometer Antall reiser Intervjupersonene spørres etter reiselengde og tidsbruk på reisene de har gjennomført. Det kan være vanskelig å anslå dette, og kvaliteten på oppgitt reiselengde kan være varierende (Stangeby 2000). En gjennomsnittlig daglig reise i er på, kilometer, og den varer i 26 minutter. En gjennomsnittlig reise er noe lenger blant befolkningen i (9, km) sammenlignet med i Ringerike kommune (,). I reiser befolkningen litt kortere (6, km) enn i (9,6 km). Hver person i tilbakelegger 9 kilometer per dag i gjennomsnitt, og bruker 9 minutter på å reise. Urbanet Analyse rapport 9/20

28 Ringerike kommune,, 6, 9,6 9, Kilometer Figur.2: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise. RVU 20/. De aller fleste daglige reisene er korte. 9 % av reisene er mindre enn en kilometer og ytterligere 8 % er under kilometer. % av reisene er 0 kilometer eller mer. 6 % av de daglige reisene er på 0 mil eller mer, det vil si at de faller inn under definisjonen av lange reiser. Dersom vi kun ser på reiser som er under 0 mil, ser vi at gjennomsnittlig reiselengde per reise er på 2, kilometer. Gjennomsnittlig reiselengde går ned med -6 km i alle områder når de lengste reisene holdes utenom. Gjennomsnittlig reiselengde er kortest blant menn, de over år, ikke-yrkesaktive, personer med lav utdanning og med lav husholdningsinntekt. Den er også kortere blant de uten førerkort og/eller bil. Ringerike kommune 2,,9,,8,9 Kilometer Figur.: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise under 0 mil. RVU 20/. Gjennomsnitt vs. median for å belyse reiselengde Det er flere måter å presentere hva som er den «typiske» verdien på en variabel. Når det gjelder reiselengde og reisetid er det mest vanlig å bruke gjennomsnitt. Et annet mye brukt mål er medianen, som er verdien til det tallet som deler et utvalg i to deler. Fordelen ved å bruke median i forhold til gjennomsnitt, er at median er stabil overfor ekstreme observasjoner. Når vi bruker median som mål på hva som er den typiske reiselengden, er bildet et helt annet enn når gjennomsnittet brukes. Den typiske reisen er da på 6 kilometer, det vil si at halvparten av reisene er seks kilometer eller mindre og halvparten av reisene er over seks kilometer. Bak 8 Urbanet Analyse rapport 9/20

29 Prosent Reisevaneundersøkelse for 20/ en gjennomsnittlig reiselengde på, kilometer skjuler det seg noen få svært lange reiser som trekker snittet opp. Figuren viser at det fortsatt er slik at den typiske reisen til befolkningen i er kortere en reisene i resten av Ringerike kommune. Ringerikseregionen Ringerike Hole Kilometer Figur.: Median reiselengde (km) per reise. RVU 20/..2 Når foregår reisene? Flere reiser skjer om ettermiddagen enn om morgenen Figuren nedenfor viser når på døgnet reisene som foretas av befolkningen i gjennomføres. Vi ser en rushtidstopp rundt klokken 0.00, og en noe større rushtidstopp om ettermiddagen mellom klokken og 6. 6 % av reisene skjer i tidsrommet mellom kl og 08.9, og 2 % av reisene skjer i tidsrommet mellom kl..00 og.9. % av reisene skjer midt på dagen (kl ) og 2 % av reisene skjer om kvelden/natten (kl ). Kl : 6 % Kl. 09-: % Kl. -8: 2 % Kl. 8-06: 2 % Figur.: Daglige reiser fordelt på starttidspunkt, prosent. RVU 20/. Urbanet Analyse rapport 9/20 9

30 Befolkningen reiser mer på hverdager enn på helgedager Befolkningen foretar flere reiser per dag på hverdager enn på helgedager. For eksempel foretar en person som er bosatt i,6 reiser i snitt på en tirsdag, mot 2,0 reiser på en søndag.. Hvor går reisene? De fleste reisene foregår innad i egen kommune 8 % av reisene til de bosatte i foregår internt i. 9 % av går mellom og Oslo/Akershus, % mellom og andre steder i Region sør, % mellom og Norge for øvrig, og % av reisene foregår helt utenfor. Figuren nedenfor viser hvor stor andel av reisene til befolkningen i som har de ulike sonene i som målpunkt for reisen. Siden de fleste reiser er lokale forklares mye av mønsteret av hvor folk bor. Vi ser at er det største målpunktet: 2 % av reisene ender i. Totalt ender % av alle reiser som foretas av bosatte i i Ringerike kommune. Ringerike utenfor sentrum Hole Region sør ellers Oslo/Akershus Resten av landet 22 2 Prosent Figur.6: Prosentandel av reisene som foretas av befolkningen i som ender i ulike områder. RVU 20/. De aller fleste reisene er kommuneinterne reiser: Ringerike kommune: 88 % av alle reiser som ender i Ringerike kommune startet også i Ringerike kommune. % startet i, % startet i Region sør utenfor Ringeriksområdet, % startet i Oslo/Akershus og % startet i resten av landet. : 60 % av alle reiser som ender i startet også i. 2 % startet i Ringerike kommune, % startet i Oslo/Akershus og % startet i Region sør utenfor og % startet i resten av landet. 20 Urbanet Analyse rapport 9/20

31 Transportmiddelbruk I dette kapitlet gis det en oversikt over befolkningens bruk av ulike transportmidler, samt sentrale egenskaper ved reiser foretatt med ulike transportmidler slik som reiselengde og reisetid.. Transportmiddelfordeling 66 % av alle reiser er reiser som bilfører I er bilførerandelen på de daglige reiser på 66 %, og bilpassasjerandelen er på 0 %. Gjennomsnittlig antall personer i bilen er på,6. De miljøvennlige transportformene utgjør til sammen 2 %, fordelt på gange (6 %), sykkel ( %) og kollektivtransport ( %). har en litt høyere bilandel enn Ringerike kommune: 9 % vs, % (fører + passasjer). Videre er det en noe lavere bilførerandel i enn i resten av Ringerike kommune, mens bilpassasjerandelen er høyere. Av en samlet kollektivandel på % i utgjør buss 86 %, mens tog utgjør 6 % av reisene. 8 % av kollektivreisene gjennomføres med andre kollektive transportmidler, som for eksempel drosje. Ringerike kommune % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Til fots Sykkel Kollektivtransport eks. fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.: Transportmiddelfordeling på daglige reiser, prosent. RVU 20/. Urbanet Analyse rapport 9/20 2

32 Demografiske forskjeller i transportmiddelbruk Nedenfor beskrives kort forskjeller i transportmiddelbruk blant ulike grupper. Gangturer: Det er en større andel gangturer blant kvinner, personer i alderen - år, ikkeyrkesaktive, personer med lav utdanning og lav personinntekt. Det er også en størst gangandel blant de uten førerkort og tilgang til bil. Sykkelturer: Det er en større andel sykkelturer blant personer i alderen - år, de som hører til en husholdning som består av flere vokse personer, personer med lav utdanning og de uten førerkort, de uten gratis p-plass hos arbeidsgiver. Kollektivreiser: Det er en større andel kollektivreiser blant personer i alderen - år, personer med lav personinntekt, de uten førerkort, og de uten tilgang til parkering ved egen bolig. Bilførerreiser: Det er størst andel bilførerreiser blant menn, personer i alderen - år, yrkesaktive, personer med utdanning over grunnskolenivå og personer med middels til høy inntekt. Det er også en større bilførerandel blant de med tilgang til flere biler, de med tilgang til parkering ved egen bolig og de med tilgang til gratis p-plass hos arbeidsgiver. Bilpassasjerreiser: Det er en større andel bilpassasjerreiser blant kvinner, personer i alderen - år, personer med lav utdanning, personer med lav personinntekt. Antall daglige reiser med ulike transportmidler Det gjennomsnittlige antallet reiser per person i ligger på,02 per dag. Når vi fordeler disse reisene på transportmiddel, ser vi at en gjennomsnittlig person i dette området foretar 0, gangturer per dag, 0,2 sykkelturer, 0,2 kollektivreiser,,99 bilturer som sjåfør per dag og 0, reiser som bilpassasjer per dag. I tillegg foretar en gjennomsnittlig person 0,02 reiser per dag med andre transportmidler, for eksempel fly. Det er relativt små variasjoner mellom de ulike områdene i. Forskjellene som gjengis kun bivariate sammenhenger, og ikke de isolerte effektene. 22 Urbanet Analyse rapport 9/20

33 Tabell.: Gjennomsnittlig antall reiser per person per dag fordelt på hovedtransportmiddel, blant bosatte i. RVU 20/ Alle reiser Til fots Sykkel Bilfører Kollektivtransport (eks fly) Bilpassasjer Annet,02 0, 0,2 0,2,99 0,0 0,02 Ringerike kommune,0 0,9 0,2 0,,98 0,0 0,02,02 0,0 0,2 0,,92 0, 0,0,0 0,6 0, 0,08 2,2 0,22 0,02 2,99 0,0 0,09 0,2 2,0 0,2 0,02.2 Reiselengde og tidsbruk Kollektivreisene er de lengste reisene En gjennomsnittlig reise blant bosatte i er på, kilometer. Det er stor forskjell i reiselengde for reiser gjennomført med ulike transportmidler, og generelt små forskjeller mellom de ulike geografiske områdene. Reisene i er noe kortere enn reisene i resten av byområdet. Gangturer: Gangturene er de korteste reisene, og i er en gjennomsnittlig gangtur på 2,2 kilometer og tar 2 minutter. En gjennomsnittlig gangtur er lengst i Ringerike utenfor sentrum (2,6) og kortest i (,9 km). Sykkelturer: I er en gjennomsnittlig sykkeltur på 8 kilometer, og tar minutter. En gjennomsnittlig sykkeltur er lengst i ( km), og kortest i Ringerike utenfor sentrum ( km). Disse tallene må imidlertid tolkes med stor varsomhet, da sykkelandelen er lav og det dermed ligger få reiser til grunn for analysen. Kollektivreiser: Kollektivreisene er i snitt de lengste reisene. Selv om fly et tatt ut av kategorien er en gjennomsnittlig kollektivreise i på 0 kilometer. En gjennomsnittlig kollektivreise tar også lengst tid: hele 0 minutter. De gjennomsnittlige kollektivreisene er lengst i (0 km) og kortest i (2 km). Bilførerreiser: En gjennomsnittlig bilreise som bilfører er på 8 kilometer og tar 2 minutter i. En gjennomsnittlig bilførerreise er lengst i Ringerike utenfor sentrumsområdet (22 km) og kortest i ( km). Bilpassasjerreiser: En gjennomsnittlig reise som bilpassasjer er generelt noe lenger enn bilførerreisen, og i er den på 8 km i snitt, og tar 29 minutter. Passasjerreisene er lengst i Ringerike utenfor sentrumsområdet ( km) og kortest i (2 km). Urbanet Analyse rapport 9/20 2

34 Ringerike kommune 2,2 2,2 2, 2,6 2,,9, 8,2 8,8, 2,2,,9 8,0,,,9 6,, 9,6 2,9 9, 20, 2,9 2, 2,0 29,8,2 6,6 9,6 Kilometer Alle reiser Til fots Sykkel Kollektivtransport eks. fly Bilfører Bilpass Figur.2: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise fordelt på transportmiddel, alle daglige reiser. RVU 20/. av bilreiser er under tre kilometer Figuren nedenfor viser hvor stor andel av reisene som er av ulik reiselengde, fordelt etter hovedtransportmiddel. Gangturer: De fleste gangturene er korte. % er mindre enn kilometer, og til sammen er 0 % av gangturene under kilometer. Sykkelturer: 22 % av sykkelturene er under kilometer, og ytterligere 2 % er under 2,9 kilometer. Til sammen % av sykkelturene er under kilometer. 2 % av sykkelturene er 0 kilometer eller mer. Kollektivreiser: Svært få av kollektivreisene er korte. % er under kilometer, og til sammen % er under kilometer. 8 % av kollektivreisene er 20 kilometer eller mer. Bilførerreiser: % av bilførerreisene er under kilometer, og til sammen 9 % er under kilometer. 6 % av bilførerreisene er over 0 kilometer. Bilpassasjerreiser: % av bilpassasjerreisene er under kilometer, og til sammen 2 % er under kilometer. 8 % av bilpassasjerreisene er over 0 kilometer. Når gjennomsnittlig reiselengde for bilpassasjerreisene likevel er lenger enn for bilførerreisene, skyldes dette at et større antall av reisene er svært lange. 2 Urbanet Analyse rapport 9/20

35 Til fots Sykkel Kollektivt Bilfører Bilpass Annet HTM % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Mindre enn km til 2,9 km til,9 km til 9,9 km 0 til 9,9 km 20 km eller lengre Figur.: Prosentandel av reisene som er av ulik reiselengde, etter hovedtransportmiddel.. RVU 20/. De få lange daglige reisene trekker opp den gjennomsnittlig reiselengden. Neste figur viser gjennomsnittlig reiselengde når reiser over 0 mil utelates. Gjennomsnittlig reiselengde totalt går ned med om lag km i alle området. Snittet for den gjennomsnittlige sykkelreisen går ned med 2- km i Ringerike kommune og i. Videre går snittet for kollektivreisen, bilførerreisen og bilpassasjerreisen ned i alle områder. Særlig sterkt påvirkes bilpassasjerreisen, som går ned med 9 og 0 km i henholdsvis Ringerike utenfor sentrum og. Ringerike kommune 2,2 2,2 2, 2,6 2,,9, 6,2 6, 8, 2,, 2,,9,0,0, 2,9 0,8,8 6,,9,9,0 6,9 20, 2,6 2,8 2, 6,6 Kilometer Alle reiser Til fots Sykkel Kollektivtransport eks. fly Bilfører Bilpass Figur.: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise fordelt på transportmiddel, daglige reiser under 0 mil. RVU 20/. Gjennomsnitt versus medianverdi Tabellen nedenfor viser medianverdien som mål for den typiske reiselengden, et mål som er mer robust for ekstremverdier enn gjennomsnittsverdien. Dette påvirker reiselengden til alle transportmidlene, og den typiske reisen framstår kortere enn når vi baserer oss på Urbanet Analyse rapport 9/20 2

36 gjennomsnittet. Kollektivreisene var i snitt 0 kilometer i, og medianen viser 2 kilometer. Dette betyr at det finnes mange lange kollektivreiser i byområdet som trekker snittet opp. Tabell -2: Median reiselengde (km) per reise, fordelt på transportmiddel. RVU 20/. Alle reiser Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Bilpassasjer 6,0,0 2,0 2,0 8,0 6,0 Ringerike kommune,8,0 2, 9, 8,0,0,0,0,,0 6,0,0 0,0, 0,9 9,,0 0, 9,0,0,9,9,8 9,9 Bilreiser utgjør 8 % av transportarbeidet Gangreisene er mange, men korte. De utgjør dermed kun 2 % av det daglige transportarbeidet målt i antall kilometer. Bilførerreiser utgjør % av det daglige transportarbeidet målt i kilometer mens bilpassasjerreiser utgjør 9 %. Kollektivreisene utgjør % og sykkelturene utgjør 2 % transportarbeidet. Det er små forskjeller mellom de ulike områdene, men vi ser at bilførerreiser utgjør en større andel av det daglige transportarbeidet i Ringerike kommunen utenfor enn i de øvrige områdene Ringerike kommune % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Til fots Sykkel Kollektivtransport eks. fly Bilfører Bilpass Annet HTM Figur.: Hovedtransportmidlenes andel av transportarbeidet målt i antall kilometer, alle daglige reiser. Prosent. RVU /. Hver person reiser 0 kilometer som bilfører hver dag Hver person i tilbakelegger 9 kilometer per dag i gjennomsnitt, og bruker 9 minutter på å reise. Av disse utføres 0 kilometer som bilfører og 6 kilometer er reiser som bilpassasjer. De lengste reiselengdene som bilfører finner vi blant bosatte i (6 kilometer per person per dag) og i Ringerike utenfor sentrum ( kilometer per person per dag). Befolkningen i reiser i snitt kilometer per dag med kollektivtransport, kilometer til fots og kilometer med sykkel. 26 Urbanet Analyse rapport 9/20

37 0 6 8 Ringerike kommune Kilometer Til fots Sykkel Kollektivtransport eks. fly Bilfører Bilpass Annet HTM Figur.6: Gjennomsnittlig daglig reiselengde per transportmiddel per person. Prosent. RVU 20/.. Reisetidspunkt fordelt etter transportmiddel Figurene på neste side viser når på døgnet reiser med ulike transportmidler foregår: Gangturer: Gangturene er relativt jevnt fordelt utover døgnet, og er uten rushtidstopper. 0 % av gangturene skjer mellom klokken og 08.9, % mellom kl og.9, 22 % mellom klokken.00 og.9 og 2 % på kveldstid/natt. Sykkelturer: Sykkelturene er jevnt fordelt utover døgnet. 6 % av sykkelturene skjer mellom klokken , og 2 % mellom klokken.00 og.9. % foregår på dagtid mellom kl og % på kveldstid/natt. Kollektivreiser: Fordelingen av kollektivreiser er annerledes enn fordelingen for alle reiser sett under ett, og viser mer markerte rushtidstopper. % av kollektivreisene foretas mellom klokken % av kollektivreisene gjennomføres mellom klokken 2.00 og.9. Bilførerreiser: Bilførerreisene følger i stor grad fordelingen til alle reiser, men utgjør også den største andelen av reisene. % av bilførerreisene skjer mellom klokken , og 29 % mellom klokken Videre foregår % av bilførerreisene på dagen i mellom disse rushtidstoppene, og 9 % på kveldstid/natt. Bilpassasjerreiser: Bilpassasjerreisene har en noe annen profil enn bilførerreisene, med et større tyngdepunkt på ettermiddag. 6 % av passasjerreisene starter mellom kl..00 og 2.9. Urbanet Analyse rapport 9/20 2

38 Prosent Prosent Prosent Reisevaneundersøkelse for 20/ Klokkeslett Alle reiser Sykkelturer Gangturer Figur.: Daglige gang- og sykkelreiser fordelt på starttidspunkt, prosent. RVU 20/ Klokkeslett Alle reiser Kollektivreiser Figur.8: Daglige kollektivreiser fordelt på starttidspunkt, prosent. RVU 20/ Klokkeslett Alle reiser Bilførerreiser Bilpassasjer Figur.9: Daglige bilreiser fordelt på starttidspunkt, prosent. RVU 20/. 28 Urbanet Analyse rapport 9/20

39 . Transportmiddelfordeling etter målpunkt for reisen Tabellen nedenfor viser transportmiddelbruk etter hva som er målpunkt for reisen, det vil si hvilken sone reisen ender i. Vi ser at reiser som ender i har lavest bilandel (6 %) mens har høyest sykkelandel (6 %). Reiser som har Oslo/Akershus som målpunkt har høyest kollektivandel ( %). Tabell.: Transportmiddelbruk etter hva som er målpunkt for reisen. Reiser som er foretatt av bosatte i. RVU 20/. Prosent. Ringerike ellers Hole kommune Region sør ellers Oslo/Akershus Resten av landet Til fots 8 % 2 % 6 % 8 % % 6 % Sykkel % 6 % % 0 % 0 % 0 % Kollektivtransport % 2 % % % % % Bilfører 6 % 69 % 66 % % 0 % 6 % Bilpassasjer 9 % 0 % 9 % 0 % % 6 % Annet 0 % % 0 % 0 % % 2 % SUM 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % 00 % Antall reiser (uvektet N) Urbanet Analyse rapport 9/20 29

40 6 Reiseformål og transportmiddelbruk I dette kapitlet gir vi en oversikt over formålet til de daglige reisene, og sentrale egenskaper ved reisene til ulike formål: transportmiddelbruk, reiselengde, og når reisen foretas. Avsnitt 6. gir en oversikt, mens hvert reiseformål beskrives mer i detalj i avsnitt Oversikt over reiseformål Om lag av reiser er en handle-/servicereise Handle- og servicereiser utgjør den største andelen av de daglige reisene, og deretter følger arbeidsreiser og fritidsreiser. I er 2 % av reisene handle- eller servicereiser, 22 % er arbeidsreiser og 2 % er øvrige fritidsreiser. Besøksreiser og omsorgsreiser utgjør % av reisene. % av reisene er skolereiser, mens % er tjenestereiser. % av reisene er til annet formål. Fordelingen mellom reiseformålene er svært lik i de forskjellige områdene i, men i utføres det litt flere omsorgsreiser sammenlignet med i Ringerike kommune. Reiseformål er definert på følgende måte: - Arbeidsreiser: reiser til/fra arbeid - Skolereiser: reiser til/fra skole/studiested - Tjenestereiser: reiser i arbeid for arbeidsgiver eller egen næring - Handle- og servicereiser: innkjøp av dagligvarer, alle andre innkjøp, service/diverse ærend (bank/post, reisebyrå etc.), medisinske tjenester (lege/sykehus, apotek) - Omsorgs- og følgereiser: hente/bringe/følge barn til/fra barnehage/park/dagmamma/skole, hente/bringe/følge barn til/fra sport- og fritidsaktiviteter, andre hente-/bringe-/følgereiser - Besøk: privat besøk hos familie, venner, sykebesøk - Øvrige fritidsreiser: fornøyelse innendørsaktiviteter (kino, teater, konsert, museum, kultur/fritid som tilskuer), fornøyelse utendørsaktiviteter (sportsstevner, andre stevner etc.), organiserte fritidsaktiviteter som utøver, gikk/syklet/jogget en tur/skitur/luftet hund, vedlikehold, dugnadsarbeid el. utenfor hjemmet (pusse båt, hjelpe andre, dugnad etc.), annen fritid og rekreasjon, ferie- og helgereiser (korte og lange) 0 Urbanet Analyse rapport 9/20

41 Ringerike kommune % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Arbeid Skole Tjeneste Handel Omsorg Besøk Øvrig fritid Annet Figur 6.: Reiseformål for daglige reiser, prosent. RVU 20/. Handle- og servicereisene er de korteste reisene Figuren viser den gjennomsnittlige reiselengden for de daglige reisene fordelt etter reisens formål. Handle- og servicereisene er de korteste reisene i, de er, kilometer i snitt. En gjennomsnittlig handle-/servicereise er lengre i (,8 km) enn i Ringerike kommune (9,8 km), og kortere i (6, km) enn i resten av Ringerike kommune (, km). Arbeidsreisene er i gjennomsnitt 2, kilometer i. Arbeidsreisene er omtrent like lange i Ringerike og r (respektive 2, og 2, km), men er noe lengre i (26,8 km) enn i resten av Ringerike kommune (2, km). Tjenestereisene er de lengste reisene, og er på 2,0 kilometer i snitt i. En gjennomsnittlig tjenestereise er lengre i Ringerike kommune (,2 km) enn i Hole kommune (, km). Videre er tjenestereisene lengre i (8, km) enn i resten av Ringerike kommune (28, km). Tallene for tjenestereiser må imidlertid tolkes med stor varsomhet, da andelen tjenestereiser kun er på 2 %, og det dermed ligger få reiser til grunn for disse tallene. Skolereisene er i gjennomsnitt, kilometer i. Reisene er noe kortere i Ringerike kommune (6, km) enn i (9,). Tallene for skolereiser må imidlertid tolkes med stor varsomhet, da andelen er lav og det dermed ligger få reiser til grunn for disse tallene. Følge- og omsorgsreiser er i snitt 0, kilometer og besøksreiser er i snitt 2,2 kilometer i. Det er små variasjoner mellom de ulike geografiske områdene for disse typene reiser. Urbanet Analyse rapport 9/20

42 , 9, 0, 6,0 2, 2,2,0 Ringerike kommune 6, 8,6 9,8,2 2, 2,,2 6, 6, 0, 2,0 26,8 2,9 8,,0,6, 2, 28, 26,6 20, 9,,8 2,2 2, 2,8 26,, Kilometer Arbeid Skole Tjeneste Handel Omsorg Besøk Øvrig fritid Figur 6.2: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise, etter reiseformål. Prosent. RVU 20/. Over 8 av 0 følge- og omsorgsreiser skjer med bil Transportmiddelfordelingen er forskjellig på reiser til ulike formål: På arbeidsreiser er bilen mest brukte transportmiddelet. I er 8 % av arbeidsreisene en bilførerreise. % reiser med kollektivtransport, % går, % sykler og % sitter på med andre i bil. På skolereiser er transportmiddelfordelingen en helt annen enn på arbeidsreiser. I er det 28 % som går, % som sykler, 2 % som tar kollektivtransport, 2 % som kjører bil selv og 6 % som sitter på med andre. Tallene for tjenestereiser må imidlertid tolkes med stor varsomhet, da andelen tjenestereiser kun er på %, og det dermed ligger få reiser til grunn for disse tallene. På tjenestereiser er bilen det mest brukte transportmiddelet. I er det 8 % som reiser med bil som fører på tjenestereisen. % reiser med kollektivtransport, 0 % går og 6 % som sitter på med andre. Tallene for tjenestereiser må imidlertid tolkes med stor varsomhet, da andelen tjenestereiser kun er på 2 %, og det dermed ligger få reiser til grunn for disse tallene. På handle- og servisereiser er det % som går, % som sykler, 2 % som reiser kollektivt og 0 % som kjører bil og % som sitter på i bil. På følge og omsorgsreiser er bilførerandene på 8 %, % sitter på med andre, 6 % går, % sykler og % reiser med kollektivtransport. 2 Urbanet Analyse rapport 9/20

43 På besøksreiser er det Det 6 % som reiser med bil som fører og % som sitter på med andre på besøksreiser. Videre er det 8 % som går, % som sykler og 2 % som reiser med kollektivtransport. På øvrige fritidsreiser er transportmiddelfordelingen svært annerledes enn for de fleste andre reiseformål. Gange er det mest brukte transportmiddelet, og det er relativt lav bilandel. I er det % som går, % som sykler og 2 % som reiser med kollektivtransport. 0 % kjører bil og 6 % sitter på med andre på slike reiser. Arbeid 8 Skole Tjeneste Handel 2 0 Omsorg 6 8 Besøk 8 6 Øvrig fritid % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Figur 6.: Transportmiddelfordeling fordelt etter reiseformål.. RVU 20/. 6.2 Arbeidsreiser 6 % gjennomfører minst én arbeidsreise i løpet av en dag 6 % av befolkningen i utfører minst én arbeidsreise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,66 arbeidsreiser i løpet av dagen. Tallet inkluderer både de yrkesaktive og de ikke-yrkesaktive, samt både hverdager og helgedager. Det foretas noen flere arbeidsreiser blant befolkningen i Ringerike kommune (0,6) enn i (0,6). Det er større andel arbeidsreiser blant menn, personer i alderen 8-66 år, personer med utdanning over grunnskolenivå og middels til høy inntekt. Ringerike kommune 0,66 0,6 0,66 0,0 0,6 Antall reiser Figur 6.: Gjennomsnittlig antall arbeidsreiser per person per dag. RVU 20/. Urbanet Analyse rapport 9/20

44 Prosent Reisevaneundersøkelse for 20/ Arbeidsreisen er 2 kilometer i snitt 2 % av arbeidsreisene i er under kilometer, mens % er på 20 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig arbeidsreise er på 2 kilometer og tar 0 minutter. Tabell 6.: Reiselengde per reise for arbeidsreiser,. RVU 20/. 0 til 20 km Gj.snittlig Gj.snittlig Antall Mindre til til til 9,9 eller reiselengde reisetid arb.reiser enn km 2,9 km,9 km 9,9 km km lengre (km) (min) (uvektet N) 20/ % 9 % % 8 % 2 % % De fleste arbeidsreisene gjennomføres med bil I gjennomføres % av arbeidsreisene til fots. % sykler, % reiser med kollektivtransport, 8 % kjører bil og % sitter på med andre til arbeidet. Det er små forskjeller mellom de ulike områdene i. Ringerike kommune % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Gange Sykkel Kollektivt Bilfører Bilpass Annet Figur 6.: Transportmiddelfordeling på arbeidsreiser.. RVU 20/. Størstedelen av arbeidsreisene foregår i rushtiden % av arbeidsreisene starter mellom klokken og 08.9, og 2 % starter mellom klokken.00 og :00-0:9 06:00-06:9 0:00-0:9 08:00-08:9 09:00-09:9 0:00-0:9 :00 - :9 2:00-2:9 :00 - :9 :00 - :9 :00 - :9 6:00-6:9 :00 - :9 8:00-2:9 Figur 6.6: Fordeling av reiser over døgnet for arbeidsreiser.. RVU 20/. Urbanet Analyse rapport 9/20

45 6. Skolereiser % av befolkningen i gjør minst en skolereise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,2 skolereiser i løpet av dagen. Dette gjelder skolereiser blant barn som er år og eldre. Det er kun registrert skolereiser i hele i RVU 20/, og dette er for få til å fordele de på transportmiddel mm. 6. Tjenestereiser % av befolkningen i gjør minst en tjenestereiser i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,08 tjenestereiser i løpet av dagen. Det er kun registrert 88 tjenestereiser i hele i RVU 20/, og dette er for få til å fordele de på transportmiddel mm. 6. Handle- og servicereiser % gjennomfører minst en handle- og servicereise i løpet av en dag % av befolkningen i gjør minst en handle/servicereise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0, slike reiser i løpet av dagen. Det foretas flest handle- og servicereiser blant befolkningen i, og færrest blant befolkningen i. Det er større andel handle- og servicereiser blant personer over 6 år, og blant de med lav til middels husholdningsinntekt. Ringerike kommune 0, 0, 0,2 0,6 0, Antall reiser Figur 6.: Gjennomsnittlig antall handle/servicereiser per person per dag. RVU 20/. Handle-/servicereisene er 9 kilometer i snitt 8 % av handle/servicereisene i er under kilometer, mens % er på 20 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig handle/servicereisene er på 9 kilometer og tar minutter. Tabell 6.2: Reiselengde per reise for handle/servicereiser,. RVU 20/. Gj.snittlig Antall 20 km Gj.snittlig Mindre til til til 0 til reiseleng handlereiser eller reisetid enn km 2,9 km,9 km 9,9 km 9,9 km de lengre (min) (km) (uvektet N) 20/ % 2 % % 20 % 6 % % 9 96 Urbanet Analyse rapport 9/20

46 Prosent Reisevaneundersøkelse for 20/ De fleste handle- og servicereisene gjennomføres med bil % av handle- og servicereisene skjer til fots, mens % sykler, 2 % reiser med kollektivtransport, 0 % kjører bil og % sitter på med andre på handlereiser. Ringerike kommune % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Gange Sykkel Kollektivt Bilfører Bilpass Annet Figur 6.8: Transportmiddelfordeling på handle/servicereiser. RVU /. % av handle- og servicereisene foregår etter kl Handle- og servicereisene foregår stort sett fra klokken 0.00, og spres utover døgnet. % av handle/servicereisene starter mellom klokken 8.00 og :00-0:9 06:00-06:9 0:00-0:9 08:00-08:9 09:00-09:9 0:00-0:9 :00 - :9 2:00-2:9 :00 - :9 :00 - :9 :00 - :9 6:00-6:9 :00-8:00 - :9 2:9 Figur 6.9: Fordeling av reiser over døgnet for handle-/servicereiser.. RVU 20/. 6.6 Følge- og omsorgsreiser % gjennomfører minst en følge- og omsorgsreise i løpet av en dag % av befolkningen i gjør minst en følge- og omsorgsreiser i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0, slike reiser i løpet av dagen. Det foretas flest følge- og omsorgsreiser blant befolkningen i (0,), og færrest blant befolkningen i Ringerike utenfor sentrum (0,29). Det er større andel følge- og omsorgsreiser personer i alderen - år, blant de med barn, personer med høyere utdanning og personer med førerkort og tilgang til bil. 6 Urbanet Analyse rapport 9/20

47 Aksetittel Reisevaneundersøkelse for 20/ Ringerike kommnue 0, 0, 0,2 0,29 0, Antall reiser Figur 6.0: Gjennomsnittlig antall følge-/omsorgsreiser per person per dag. RVU 20/. Følge-/omsorgsreisen er 0 kilometer i snitt 29 % av følge-/omsorgsreisene i er under kilometer, mens % er på 20 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig følge-/omsorgsreisene er på 0 kilometer og tar 6 minutter. Tabell 6.: Reiselengde per reise følge-/omsorgsreiser,. RVU 20/. Gj.snittlig Antall 20 km Gj.snittlig Mindre til til til 0 til reiseleng følgereiser eller reisetid enn km 2,9 km,9 km 9,9 km 9,9 km de (uvektet N) lengre (min) (km) 20/ 9 % 20 % 6 % 2 % % % De fleste følge- og omsorgsreisene gjennomføres med bil I foretas % av følge- og omsorgsreisene til fots, % sykler, % reiser med kollektivtransport, 8 % kjører bil og 0 % sitter på med andre. Ringerike kommnue % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Gange Sykkel Kollektivt Bilfører Bilpass Annet Figur 6.: Transportmiddelfordeling på følge-/omsorgsreiser. RVU 20/. Halvparten av følge- og omsorgsreisene foregår etter kl..00 Følge- og omsorgsreisene foregår spredt ut over hele døgnet, med tyngdepunkt etter klokken. 28 % av reisene starter mellom og 6:9, og 6 % av reisene skjer på kveldstid etter klokken 8. Urbanet Analyse rapport 9/20

48 Prosent Reisevaneundersøkelse for 20/ :00-0:9 06:00-06:9 0:00-0:9 08:00-08:9 09:00-09:9 0:00-0:9 :00 - :9 2:00-2:9 :00 - :9 :00 - :9 :00 - :9 6:00-6:9 :00-8:00 - :9 2:9 Figur 6.2: Fordeling av reiser over døgnet for følge-/omsorgsreiser.. RVU 20/. 6. Besøksreiser 8 % gjennomfører minst en besøksreiser i løpet av en dag 8 % av befolkningen i gjør minst en besøksreise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,2 slike reiser i løpet av dagen. Det foretas flest besøksreiser blant befolkningen i og færrest blant befolkningen i Hole kommune. Det er større andel besøksreiser blant personer i alderen år og eldre. Ringerike kommnue Ringerike utenfor sentrum 0,2 0, 0, 0,0 0,0 Antall reiser Figur 6.: Gjennomsnittlig antall besøksreiser per person per dag. RVU 20/. Besøksreisen er 2 kilometer i snitt 28 % av besøksreisene i er under kilometer, mens 2 % er på 20 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig besøksreise er på 2,2 kilometer og tar 29 minutter. Tabell 6.: Reiselengde per reise for besøksreiser,. RVU /. Gj.snittlig Antall 20 km Gj.snittlig Mindre til til til 0 til reiseleng besøksreiser eller reisetid enn km 2,9 km,9 km 9,9 km 9,9 km de lengre (min) (km) (uvektet N) 20/ % % 0 % 22 % % 2 % Urbanet Analyse rapport 9/20

49 Prosent Reisevaneundersøkelse for 20/ De fleste besøksreisene gjennomføres med bil I skjer 8 % av besøksreisene til fots, % sykler, % reiser med kollektivtransport, 6 % kjører bil og % sitter på med andre. Ringerike kommnue Ringerike utenfor sentrum % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Gange Sykkel Kollektivt Bilfører Bilpass Annet Figur 6.: Transportmiddelfordeling på besøksreiser. RVU 20/. Besøksreisene foregår stort sett på ettermiddagen og kvelden Besøksreisene foregår stort sett på ettermiddag/kveld, og hele 8 % av reisene starter mellom klokken 8.00 og :00-0:9 06:00-06:9 0:00-0:9 08:00-08:9 09:00-09:9 0:00-0:9 :00 - :9 2:00-2:9 :00 - :9 :00 - :9 :00 - :9 6:00-6:9 Figur 6.: Fordeling av reiser over døgnet for besøksreiser.. RVU 20/. :00-8:00 - :9 2:9 6.8 Øvrige fritidsreiser 6 % gjennomfører minst en fritidsreise i løpet av en dag 6 % av befolkningen i gjør minst en øvrig fritidsreise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,6 slike reiser i løpet av dagen. Det foretas flest øvrige fritidsreiser blant befolkningen i og færrest blant befolkningen i. Det er større andel øvrige fritidsreiser blant personer alderen -2 år og 6 år og eldre. Urbanet Analyse rapport 9/20 9

50 Ringerike kommune 0,6 0,6 0,6 0,6 0,2 Antall reiser Figur 6.6: Gjennomsnittlig antall øvrige fritidsreiser per person per dag. RVU 20/. Fritidsreisen er 6 kilometer i snitt 28 % av de øvrige fritidsreisene i er under kilometer, mens 8 % er på 20 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig fritidsreise er på 6 kilometer og tar 8 minutter. Tabell 6.: Reiselengde per reise for øvrige fritidsreiser,. RVU 20/. Mindre enn km til 2,9 km til,9 km til 9,9 km 0 til 9,9 km 20 km eller lengre Gj.snittlig reiseleng de (km) Gj.snittlig reisetid (min) Antall fritidsreiser (uvektet N) 20/ % 2 % 8 % 2 % % 8 % av fritidsreiser gjennomføres til fots I foretas 6 % av de øvrige fritidsreisene til fots, % sykler, 6 % reiser med kollektivtransport, % kjører bil og 2 % sitter på med andre. Ringerike kommune % 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 60 % 0 % 80 % 90 % 00 % Gange Sykkel Kollektivt Bilfører Bilpass Annet 9 6 Figur 6.: Transportmiddelfordeling på øvrige fritidsreiser. RVU 20/. Fritidsreisene foregår stort sett på ettermiddagen og kvelden De øvrige fritidsreisene foregår stort sett på ettermiddag/kveld, og % av reisene starter mellom klokken 8.00 og Urbanet Analyse rapport 9/20

51 Prosent Reisevaneundersøkelse for 20/ :00-0:9 06:00-06:9 0:00-0:9 08:00-08:9 09:00-09:9 0:00-0:9 :00 - :9 2:00-2:9 :00 - :9 :00 - :9 :00 - :9 6:00-6:9 :00-8:00 - :9 2:9 Figur 6.8: Fordeling av reiser over døgnet for øvrige fritidsreiser.. RVU 20/. Urbanet Analyse rapport 9/20

52 2 Urbanet Analyse rapport 9/20

53 Referanseliste Ellis, Ingunn Opheim, Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson 20a: Reisevaner i Region sør 20/. Urbanet Analyse rapport /20 Ellis, Ingunn Opheim, Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson 20b: Reisevaner i Buskerudbyen 20/. Urbanet Analyse rapport 8/20 Ellis, Ingunn Opheim, Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson 20c: Reisevaner i Vestfoldbyen 20/. Urbanet Analyse rapport 60/20 Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 20a: Reisevaner i 20/. Urbanet Analyse rapport 9/20 Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 20b: Reisevaner i Grenland 20/. Urbanet Analyse rapport 6/20 Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 20c: Reisevaner i Arendalsregionen 20/. Urbanet Analyse rapport 62/20 Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 20d Reisevaner i Kristiansandsregionen 20/. Urbanet Analyse rapport 6/20 Hjorthol, Randi, Øystein Engebretsen og Tanu Priya Uteng 20 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 20/ nøkkelrapport. TØI-rapport 8/20 Stangeby, Ingunn 2000 Metoder i reisevaneforskningen. En diskusjon av metodiske problemer knyttet til nasjonale reisevaneundersøkelser. TØI-rapport /2000 Urbanet Analyse rapport 9/20

54 Urbanet Analyse rapport 9/20

55

56 Urbanet Analyse AS Kongens gate, 0 Oslo Tlf: [+]

Rapport. Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 58/2015

Rapport. Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 58/2015 Rapport /0 Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Forord Reisevaneundersøkelsen 0/ (RVU 0/) ble gjennomført fra august 0 til

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Vestfoldbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 60/2015

Rapport. Reisevaner i Vestfoldbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 60/2015 Rapport 0/0 Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson Reisevaner i Vestfoldbyen 0/ Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 0/ Forord Reisevaneundersøkelsen 0/ (RVU 0/) ble gjennomført fra

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Arendalsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 62/2015

Rapport. Reisevaner i Arendalsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 62/2015 Rapport /01 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i Arendalsregionen 01/1 Reisevaneundersøkelse for Arendalsregionen 01/1 Forord Reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU 01/1) ble

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Grenland 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 61/2015

Rapport. Reisevaner i Grenland 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 61/2015 Rapport 1/01 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i Grenland 01/1 Reisevaner i Grenland 01/1 Forord Reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU 01/1) ble gjennomført fra august 01

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Kristiansandsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 63/2015

Rapport. Reisevaner i Kristiansandsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 63/2015 Rapport /01 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i Kristiansandsregionen 01/1 Reisevaneundersøkelse for Kristiansandsregionen 01/1 Forord Reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Utvikling i reisevaner i norske og svenske byområder Likheter og forskjeller. Men er dataene direkte sammenlignbare over tid og mellom

Detaljer

RAPPORT 218. Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14

RAPPORT 218. Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 SAMARBEIDET FOR BEDRE TRAFIKKPROGNOSER I OSLO - OMRÅDET Statens vegvesen Region øst, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Jernbaneverket Region øst, Akershus Fylkeskommune, Oslo kommune Plan- og bygningsetaten,

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 TØI rapport 1215/2012 Inge Brechan Liva Vågane Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 TØI Rapport 1215/2012 Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Inge Brechan Liva Vågane Transportøkonomisk

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Riksvegkonferansen, Arendal 7.april 2011 Redigert versjon Utelatt: Foreløpige resultater for Region sør Utelatt: Eksempler på integrasjon med

Detaljer

Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14

Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 TØI rapport 1414/2015 Susanne Nordbakke Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 TØI rapport 1414/2015 Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 Susanne Nordbakke Transportøkonomisk institutt

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 TØI rapport 1211/2012 Inge Brechan Liva Vågane Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 TØI rapport 1211/2012 Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 Inge Brechan og Liva Vågane Transportøkonomisk

Detaljer

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Sammendrag: TØI rapport 436/1999 Forfatter: Randi Johanne Hjorthol Oslo 1999, 88 sider Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Tre nasjonale reisevaneundersøkelser

Detaljer

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN 2009-2010 BASERT PÅ UNDERSØKELSE I TIDSROMMET 13.01.2009 06.10.2010 FORORD Nasjonale reisevaneundersøkelser gjennomføres hvert 4. år i Norge. Siste nasjonale reisevaneundersøkelse

Detaljer

Omfang av gåing til holdeplass

Omfang av gåing til holdeplass Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten

Detaljer

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling

Detaljer

Liva Vågane TØI rapport 1143/2011

Liva Vågane TØI rapport 1143/2011 Liva Vågane TØI rapport 1143/2011 Reisevaner i og Rygge 2009/2010 TØI rapport 1143/2011 Reisevaner i og Rygge 2009/2010 Liva Vågane Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten

Detaljer

Befolkningens reisevaner

Befolkningens reisevaner Befolkningens reisevaner Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Transportplanseksjonen TMT-avdelingen Vegdirektoratet Innhold Hvorfor vi reiser Om den nasjonale reisevaneundersøkelsen Om våre muligheter

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Notat. Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge 33 / 2010. Ingunn Opheim Ellis

Notat. Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge 33 / 2010. Ingunn Opheim Ellis Notat Ingunn Opheim Ellis 33 / 2010 Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge Forord I dette notatet dokumenteres resultater

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket Bilhold og bilbruk i Norge Seminar om bilens sosiale og økonomiske betydning Vegdirektoratet, 4. mai 2009 Liva Vågane, TØI Mange biler i Norge Ved årsskiftet var det registrert 2,2 millioner personbiler

Detaljer

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Byreiser sett med fugleperspektiv

Byreiser sett med fugleperspektiv Byreiser sett med fugleperspektiv Statens vegvesen Fagkonferanse om transport i by Mandag 19. september 2005 Øystein Engebretsen, TØI Eller en romlig analyse av reisevaner i by basert på bruk av 1. Reisevaneundersøkelser

Detaljer

Samling av faktaark. Reisevaneundersøkelsen 2013/14

Samling av faktaark. Reisevaneundersøkelsen 2013/14 NASJONAL TRANSPORTPLAN 1 Reisevaneundersøkelsen 1/1 Samling av faktaark 1. Reiser til fots. Sykkelreiser. Kollektivreiser. Bilhold og bilbruk. Arbeidsreiser. Fritidsreiser. Innkjøpsreiser. Bytransport.

Detaljer

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging STF50 A07036 Åpen RAPPORT Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Desember 2007 IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer

Detaljer

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse VTI Transportforum 2017, sesjon 20 Omfanget av sykling i Norge Analyse av de norske reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Mobilitet og velferd. Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier?

Mobilitet og velferd. Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier? Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier? TØI rapport 1587/2017 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2017 55 sider Formålet med denne studien har vært å identifisere forskjeller i mobiltetsmønstre

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Tromsø 20. november 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Metoder i reisevaneforskningen

Metoder i reisevaneforskningen Sammendrag: Metoder i reisevaneforskningen TØI rapport 477/2000 Forfatter: Ingunn Stangeby Oslo 2000, 96 sider Formålet med reisevaneundersøkelsene er å undersøke befolkningens reiseaktivitet og reisemønster.

Detaljer

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Frokostseminar, 9. november 2015 Avklaring: Resultatene som presenteres her er foreløpige.

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Samling av faktaark. 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. 2. Bilhold og bilbruk. 3. Arbeidsreiser. 4. Kollektivtransport

Samling av faktaark. 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. 2. Bilhold og bilbruk. 3. Arbeidsreiser. 4. Kollektivtransport Samling av faktaark 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. Bilhold og bilbruk 3. Arbeidsreiser. Kollektivtransport. Sykkelreiser. Reiser til fots 7. Flytrafikk og lange reiser. båt persontransport

Detaljer

Reisevaner i Oslo og Akershus. Mattias Gripsrud Liva Vågane TØI rapport 910/2007 PROSAM rapport 152

Reisevaner i Oslo og Akershus. Mattias Gripsrud Liva Vågane TØI rapport 910/2007 PROSAM rapport 152 Reisevaner i og Akershus Mattias Gripsrud Liva Vågane PROSAM rapport 152 TØI rapport 910/2007 Reisevaner i og Akershus Mattias Gripsrud og Liva Vågane ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-0791-3 Papirversjon

Detaljer

Rapport. Sammenheng mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn. RVU dybdeanalyser

Rapport. Sammenheng mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn. RVU dybdeanalyser Rapport 30 / 2012 Ingunn Opheim Ellis Lisa Steine Nesse Bård Norheim RVU dybdeanalyser Sammenheng mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn Forord På oppdrag fra den tverretatlige

Detaljer

Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering

Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering av kollektivtransportboka Agenda Litt om datakildene

Detaljer

Rapport. Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge. En dybdeanalyse av den norske reisevaneundersøkelsen

Rapport. Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge. En dybdeanalyse av den norske reisevaneundersøkelsen Rapport 78/2016 Ingunn Opheim Ellis Maria Amundsen Harald Høyem Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge En dybdeanalyse av den norske reisevaneundersøkelsen Utvikling og variasjon i sykkelomfanget

Detaljer

Katrine Næss Kjørstad TØI rapport 876/2007

Katrine Næss Kjørstad TØI rapport 876/2007 Katrine Næss Kjørstad TØI rapport 876/2007 Reisevaner i Nedre Glomma 2006 TØI rapport 876/2007 Reisevaner i Nedre Glomma 2006 Katrine Næss Kjørstad ISSN 0808-1190 ISBN 82-480-0724-1 Papirversjon ISBN

Detaljer

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet TØI-rapport 1000/2008 Forfatter(e): Randi Hjorthol og Susanne Nordbakke Oslo 2008, 72 sider Sammendrag: Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet I løpet av 20-30 år vil opp mot 25 prosent av

Detaljer

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk Sammendrag: Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk TØI rapport 1505/2016 Forfattere: Petter Christiansen, Frants Gundersen og Fredrik Alexander Gregersen Oslo 2016 55 sider Siden 2009

Detaljer

Turer til fots og på sykkel

Turer til fots og på sykkel TØI rapport 858/2006 Turer til fots og på sykkel Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 Liva Vågane ISSN 0808-0808-1190 ISBN 82-480-0686-7 Papirversjon ISBN 82-480-0687-5 Elektronisk versjon Oslo, november

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling

Detaljer

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17. Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17. februar 2017 Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge Tre deloppgaver:

Detaljer

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis. Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis. Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 Bakgrunn og metode Bakgrunn: Nullvekstmålet og bymiljøavtaler Reduserte bilandelen og øke andelen

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001 - nøkkelrapport

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001 - nøkkelrapport TØI report 588/22 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 21 - nøkkelrapport Jon Martin Denstadli Randi Hjorthol This publication is protected by the Norwegian Copyright Act. The Institute of Transport Economics

Detaljer

FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud. Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09

FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud. Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09 FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09 Utgangspunkt Køprising er aktualisert: Erfaringer fra Stockholm og London Økt fokus på restriksjoner mot biltrafikken

Detaljer

Reisevaner i Oslo og Akershus Analyser av Ruters markedsinformasjonssystem (MIS)

Reisevaner i Oslo og Akershus Analyser av Ruters markedsinformasjonssystem (MIS) SAMARBEIDET FOR BEDRE TRAFIKKPROGNOSER I OSLO - OMRÅDET Statens vegvesen Region øst, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Jernbaneverket Region øst, Akershus Fylkeskommune, Oslo kommune Plan- og bygningsetaten,

Detaljer

Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder

Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder Liva Vågane 03.09.2012 Side 1 Tema Hvordan ulike transportmidler kombineres på hver enkelt reise Hvordan reisene er sammensatt til kjeder, og hvordan dagene kobles

Detaljer

Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?

Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål? Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål? Arvid Strand Transportøkonomisk institutt Kilder for all trafikkvekst som følge av befolkningsveksten

Detaljer

Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter

Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter Sammendrag: Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter TØI rapport 1190/2012 Forfatter(e): Randi Hjorthol Oslo 2012, 43 sider Mellom 1985 og 2009 har befolkningen i Norge

Detaljer

Nordmenns fritidsreiser

Nordmenns fritidsreiser Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning

Detaljer

Solveig Meland 10

Solveig Meland 10 NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 46 56 GJELDER Sykkelvaneundersøkelse

Detaljer

Ungdommens krav konsekvenser for fremtidens kollektivtransport Alberte Ruud Forsker, Transportøkonomisk institutt

Ungdommens krav konsekvenser for fremtidens kollektivtransport Alberte Ruud Forsker, Transportøkonomisk institutt Ungdommens krav konsekvenser for fremtidens kollektivtransport Alberte Ruud Forsker, Transportøkonomisk institutt Trafikdage på Aalborg Universitet 2003 1 Ungdommens krav konsekvenser for fremtidens kollektivtransport

Detaljer

Rapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11

Rapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 - Åpen Rapport Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11

Detaljer

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Spørreundersøkelse blant ansatte i sentraladministrasjonen samt Tannhelse Rogaland inkl. Stavanger tannklinikk høsten 2015 Bakgrunn Undersøkelsen er gjort

Detaljer

Bilhold og bilbruk i Norge

Bilhold og bilbruk i Norge TØI rapport 856/2006 Bilhold og bilbruk i Norge Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 Liva Vågane ISSN 0808-0808-1190 ISBN 82-480-0682-4 Papirversjon ISBN 82-480-0683-2 Elektronisk versjon Oslo, oktober

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. RVU2009 dybdeanalyser

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. RVU2009 dybdeanalyser Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon RVU2009 dybdeanalyser Dokumentets dato: 13.04.11 Saksnummer: 2011058750 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 B.1. Kravspesifikasjon... 2 B.1. 1. Beskrivelse

Detaljer

RVU 2001 REISER TIL FOTS. Jon Martin Denstadli Randi Hjorthol. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen. Transportøkonomisk institutt

RVU 2001 REISER TIL FOTS. Jon Martin Denstadli Randi Hjorthol. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen. Transportøkonomisk institutt Jon Martin Denstadli Randi Hjorthol RVU 2001 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen REISER TIL FOTS Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Oppsummering og betraktninger rundt fremtidens RVU

Oppsummering og betraktninger rundt fremtidens RVU Oppsummering og betraktninger rundt fremtidens RVU Seminar om folks reisevaner og hva som påvirker dem Transportøkonomisk institutt 26. mai 2016 Øystein Engebretsen, TØI Ikke oppsummering - heller en refleksjon

Detaljer

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Notat. Nullvekstmålet. Hensiktsmessig fordeling av transportveksten. Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg 74/2014

Notat. Nullvekstmålet. Hensiktsmessig fordeling av transportveksten. Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg 74/2014 Notat 74/2014 Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg Nullvekstmålet Hensiktsmessig fordeling av transportveksten Forord Nasjonal Transportplan slår fast at «Veksten i persontransporten i storbyområdene

Detaljer

Susanne Nordbakke Liva Vågane TØI rapport 877/2007. Daglige reiser med kollektivtransport i byområder

Susanne Nordbakke Liva Vågane TØI rapport 877/2007. Daglige reiser med kollektivtransport i byområder Susanne Nordbakke Liva Vågane Daglige reiser med kollektivtransport i byområder Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 TØI rapport 877/2007 Daglige reiser med kollektivtransport i byområder Susanne

Detaljer

<sp><sp><sp> Reisevaneundersøkelse for Lillehammer 2005

<sp><sp><sp> Reisevaneundersøkelse for Lillehammer 2005 Reisevaneundersøkelse for Lillehammer 2005 Åse Nossum TØI rapport 817/2005 TØI rapport 817/2005 Reisevaneundersøkelse for Lillehammer 2005 Åse Nossum Transportøkonomisk institutt (TØI) har

Detaljer

Rapport. Parkering som virkemiddel. Trafikantenes vektlegging av ulike parkeringsrestriksjoner. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 64/2015

Rapport. Parkering som virkemiddel. Trafikantenes vektlegging av ulike parkeringsrestriksjoner. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 64/2015 Rapport 64/2015 Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum Parkering som virkemiddel Trafikantenes vektlegging av ulike parkeringsrestriksjoner Parkering som virkemiddel. Trafikantenes verdsetting av ulike p-restriksjoner

Detaljer

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Delprosjekt 1: Sykling og betydningen av topografi og arealbruk (Skedsmo

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -

Detaljer

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser. Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5.

Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser. Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5. Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5.2016 Litt formalia Fra prosjektet Potensialet for endring i arbeidsreiser

Detaljer

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter Reisevaner i et 25-s perspektiv trender og drivkrefter Seminar Samferdselsdepartementet 30.august 2012 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt rh@toi.no Hvorfor reiser vi? Fordi vi må tidsmessig og

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter

Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter Forsker Solveig Meland SINTEF Veg- og transportplanlegging INNLEDNING Arbeidsplassens lokalisering er en viktig premiss for valg av reisemåte til og fra arbeid.

Detaljer

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet For å kunne vurdere hvordan arbeidet med tilrettelegge for mer sykling og gange virker, er det nødvendig å ha et grunnlag. I dette

Detaljer

Bakgrunnen for prosjektet

Bakgrunnen for prosjektet Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet BISEKSEMINAR Oslo 4. mai 2009 Randi Hjorthol, rh@toi.no Transportøkonomisk institutt, Norge Bakgrunnen for prosjektet Eldre en større del av

Detaljer

Ingunn Opheim Ellis Maria Amundsen Katrine N Kjørstad

Ingunn Opheim Ellis Maria Amundsen Katrine N Kjørstad Notat 119/2017 Ingunn Opheim Ellis Maria Amundsen Katrine N Kjørstad Nullvekstmålet Fordeling av transportvekst mellom kollektivtransport, sykkel og Forord Nasjonal Transportplan slår fast at «Veksten

Detaljer

Notat. Nullvekstmålet. Hvordan man kan fordele transportveksten. Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg 74/2014

Notat. Nullvekstmålet. Hvordan man kan fordele transportveksten. Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg 74/2014 Notat 74/2014 Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg Nullvekstmålet Hvordan man kan fordele transportveksten Forord Nasjonal Transportplan slår fast at «Veksten i persontransporten i storbyområdene

Detaljer

HANDELS-/TRANSPORTANALYSE FOR TRONDHEIM:

HANDELS-/TRANSPORTANALYSE FOR TRONDHEIM: Rapport 11.10.: HANDELS-/TRANSPORTANALYSE FOR TRONDHEIM: Sammenheng mellom reisemåte og omsetning Spørreundersøkelser i og. Noen hovedfunn: Et flertall av handelsreisene i Trondheim i er miljøvennlige

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

Mobile tjenesteytere i RVU 2013/14 beregninger på andel av trafikkarbeidet

Mobile tjenesteytere i RVU 2013/14 beregninger på andel av trafikkarbeidet Arbeidsdokument 51139 Oslo 23.05.2017 4474 Mobile tjenesteytere Berit Grue Mobile tjenesteytere i RVU 2013/14 beregninger på andel av trafikkarbeidet Innhold 1 Innledning... 2 2 Datagrunnlag... 2 3 Identifisering

Detaljer