Institutt for naturforvaltning. Innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Institutt for naturforvaltning. Innhold"

Transkript

1 Årsmelding 2007 Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Årsmelding 2007

2 Institutt for naturforvaltning Innhold Instituttleders beretning 3 Modellering av uensaldret skog 8 Hortulanen på vei mot utryddelse 12 Levetid til trefasader 16 Avskoging i Øst Afrika og på Madagaskar: suksesjon, samfunnsstruktur, 20 og artskomposisjon i et restaureringsperspektiv Organisasjon og personale 25 Personale 27 Undervisning 31 Forskerutdanning 33 Vitenskapelige publikasjoner 37 Referee/redaktør for internasjonale vitenskapelige tidskrifter 49 O Opponentoppdrag ved andre universiteter 51 2

3 Årsmelding 2007 Instituttleders beretning Av instituttleder Hans Fredrik Hoen Virksomhetsmål Vår visjon er uttrykt slik Institutt for naturforvaltning er et spenstig og dynamisk tverrfaglig vitenskapelig miljø for utvikling av kunnskap om natur og menneskets bruk av natur. INA er et ettertraktet lærested for både norske og utenlandske studenter med interesse for naturforvaltning og relaterte fag. Dette står i vår strategiske plan ( ), som instituttstyret vedtok i september Har du lyst til å lese mer fra vår strategiske plan (INA Fyr) finner du den på vår nettside: Foto: Photodisk 3

4 Institutt for naturforvaltning Ved utgangen av 2007 var 96 medarbeidere knyttet til INA og de fordelte seg på stillingskategorier som vist i tabell 1. Prosjekt Sørhellinga Sørhellingabygningen var tømt og klargjort, slik at arbeidet med gjenoppbygging startet tidlig i Det har vært stor aktivitet i bygget gjennom hele året og framdriftsplanen har vært fulgt hele veien. Noen mindre avvik og behov for justeringer har oppstått. Disse har blitt adressert punktlig. Ved utløpet av 2007 var gjenoppbyggingen kommet langt, og ga et godt inntrykk av hvordan Sørhellinga vil framstå etter at renoveringen er ferdig. Det ser lyst og lovende ut. Etter framdriftsplanen skal byggearbeidene være ferdig 1. april, og klart for innflytting 1. juni Tabell 1 Personale ansatt ved INA pr fordelt på stillingskategorier Stillingskategori Antall personer Professor 19 Førsteamanuensis 13 Midlertidige vitenskapelige * 13 Post.doc. 9 Stipendiater 26 Teknisk/administrative 16 Sum 96 *Herav 5 professor II i 20 %-stilling og 1 førsteamanuensis II I tillegg er 10 kvotestipendiater knyttet til instituttet Ressursinnsats INAs samlede omsetning var i ,5 mill. kr. Det er en økning på 4,8 % fra Universitetsstyret (US) bevilget 40,8 mill. kr. (65 %) av dem. Andelen av omsetningen bevilget fra US ble redusert med omlag 5 %-poeng sammenlignet med 2006, ved at eksternt finansiert aktivitet økte. Forbruk finansiering fra NFR utgjorde 21 %, mens finansiering fra private representerte 5% av omsetningen ved INA, en økning fra 2006 med hhv 2 og 3%-poeng av totalomsetningen. I 2007 var det aktivitet i 85 eksternt finansierte prosjekter. Tabell 2 viser hvordan virksomheten ved INA ble finansiert i 2005, 2006 og Ordningen med øremerkete midler fra UMB til INA for kjøp av undervisningstjenester fra Norsk institutt for skog og landskap opphørte fra og med Samarbeidet er videreført, og INA og Norsk institutt for skog og landskap undertegnet 22. november en samarbeidsavtale om undervisning for perioden Grunnet vesentlig reduksjon i tilgjengelige ressurser til dette formålet for INA, ble omfanget av undervisningskjøp i 2007 lavere sammenlignet med tidligere år. INA og Norsk institutt for skog og landskap har en god dialog om hvordan undervisningssamarbeidet kan utvikles best mulig. Tabell 2 Forbruk etter finansieringskilde 2005, 2006 og (Tall i 1000 kr) Ordinær kilde 1 (US) & intern Kommuner og fylkeskommuner Stat NFR Privat Utlandet og EU Sum Tabellen viser totalt forbruk for hver finansieringskilde uten korrigering for interne overføringer, unntatt tallene i 2005 og 2006 for Ordinær kilde 1 hvor brutto forbruk for UMB Skog og landskapsavtalen er medregnet. Tabellens struktur er noe endret fra tidligere år. Foto: Berit Hopland 4

5 Årsmelding 2007 Undervisning INA har en omfattende undervisning slik det framgår av tabell 3. Tabell 3. Emnetilbudet og gradsoppgaver ved INA Antall grunnfagsemner Antall mellomfagsemner Antall hovedfagsemner Sum antall emner Antall studiepoeng Antall studenter totalt på emnene Antall frie vekter oppgaver Antall spesialpensum Studiepoengproduksjon Studentårsverk Antall gradsoppgaver * * 57 studenter leverte 55 oppgaver. Studiepoengproduksjonen ved INA falt med om lag 5 % fra 2006, mens antallet innleverte masteroppgaver økte fra 48 i 2006 til 55 i Noen studenter skrev oppgave sammen, slik at antallet uteksaminerte masterkandidater ble 57 i 2007 mot 53 i INA hadde i 2007 ansvaret for to treårige bachelorprogram; bachelor i Økologi og naturforvaltning og bachelor i Skog, miljø, industri. Til opptaket i 2007 tilbød INA fire masterprogrammer; master i Naturforvaltning, master i Skogfag, master i Ecology som er engelskspråklig og inkluderer retningen Tropical Ecology and Management of Natural Resources, og master i Utmarksbasert næringsutvikling. Ved studiestart i 2007 startet i alt 23 studenter på bachelorprogrammet i Økologi og naturforvaltning, mens 13 studenter startet på bachelorprogrammet i Skogfag. Det representerer en bra økning for Skogfag-programmet fra de 2 som begynte ved semesterstart høsten 2006, mens vi for Økologi og naturforvaltning måtte registrere en nedgang fra 30 i Opptaket til masterprogrammene var mer tilfredsstillende, og vel 60 studenter ble her tatt opp i Rekrutteringen til studieprogrammene representerer en stor utfordring for INA. Det ble gjennomført en kraftig økt innsats innen informasjon om, og markedsføring av, studietilbudet fra INA, bl.a. ved besøk ved om lag 40 videregående skoler, det ble laget og distribuert en multimediepresentasjon om Skogfag-studiet, INA arrangerte en besøksdag for interesserte og potensielle søkere, og det ble sendt ut informasjonsmateriell for videre distribusjon til en lang rekke kontakter innen næringsliv og forvaltning. Arbeidet med oppfølging av evalueringen av studieprogrammene i Skogfag og Økologi og naturforvaltning ble avsluttet i Alle de fem programmene som var evaluert ble i 2007 revidert og modernisert. Visjon, kompetanseprofil og læringsmål ble gjennomgått og reformulert. Basert på dette ble den obligatoriske delen av programmene spesifisert, dvs. hvilke emner er obligatoriske og når i studieløpet de er anbefalt tatt. I tillegg ble hele emneporteføljen ved INA revidert med sikte på bedre koordinering og effektivisering i undervisningsproduksjonen. Totalt ble INAs emneportefølje redusert med 21 % studiepoengmessig. Det frigjør tid og krefter til innsats på andre områder, i hovedsak innen forskning og formidling. Gjennom 2007 ble det også jobbet for å styrke og formalisere samarbeidet med næringsliv og forvaltning for felles å bidra til økt rekruttering til studier og til yrkeslivet. INA og Skogbrukets Landsforening gjennomførte en kompetansekartlegging gjennom to spørreundersøkelser; en til arbeidsgivere og en til tidligere skogfagstudenter. Siktemålet har vært å etablere et støtteapparat rettet mot Skogfag-studiet etter mønster av Næringslivsringen som er et samarbeidstiltak mellom byggenæringen og studieprogrammet for Bygg- og miljøteknikk ved NTNU, se: naringslivsringen/ 5

6 Institutt for naturforvaltning Forskning og forskningsformidling Publiseringsaktiviteten ved INA viste en gledelig positiv utvikling også i Det ble publisert 96 artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering, en økning på hele 18 artikler, eller 23 %, fra Målt i publiseringspoeng tyder de foreløpige tall fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste) på at INA får en økning fra 57,2 poeng i 2006 til 66,3 poeng i Dette er løfterikt, men publiseringsomfanget er ulikt fordelt på fagområder og enkeltpersoner. Det tyder på at vi fortsatt har potensiale for ytterligere økning i forskningsproduksjonen. Aktiviteten innen eksternfinansiert virksomhet viser en økning fra 30 til 35 % jamført med 2006, noe som bør bidra til økt forskningsproduksjon. Professorene Tron Eid, Jon Swenson, Sigmund Hågvar og førsteamanuensis Olav Høibø startet på litt forskjellige tidspunkt i 2007 forskningstermin, mens professorene Geir Sonerud og Ørjan Totland avsluttet forskningstermin i løpet av Forskerutdanning Det ble i 2007 arrangert 9 doktordisputaser ved INA, hvorav 3 Dr.Scient. og 6 Ph.D. I en av disse var en kvinne i hovedrollen. INA tok opp 17 nye Ph.D.-studenter i Det betyr at vi økte antallet Ph.D.-studenter i løpet av 2007, og slik har styrket grunnlaget for fortsatt høg aktivitet ved INA innen denne delen av forskning og utdanning. Internasjonalisering INA har en betydelig internasjonal aktivitet gjennom studentutveksling og forskningsaktivitet. Ved utgangen av 2007 hadde INA 10 studenter, finansiert med kvotestipend og med utenlandsk bakgrunn, som arbeider med doktorgradsstudier ved instituttet. 8 INA-studenter tok deler av studiet i utlandet i 2007, mens et 20-talls utenlandske studenter besøkte INA for å studere. UMB arrangerte Summeruniversity for første gang i 2007, i stor grad takket være innsats fra INA som bidro med emnet Current Challenges in the Management of Norwegian Natural Resources med prof. Reidar Borgstrøm som ansvarlig. INA deltar i flere forskningsprosjekter på europeisk basis. I 2007 var EUprosjektene EFORWOOD, FOREAIM og MATISSE under 6. rammeprogram fullt operative og med deltakelse fra INA. INA-medarbeidere er også aktive i flere COST- actions. INA deltar aktivt i UMB-samarbeidet med Øst-Afrikanske land, både i Tanzania og Uganda. Det var gledelig at to relativt store og nye NUFUprosjekter knyttet til Sokoine University of Agriculture (SUA), Morogoro i Tanzania, fikk belvilgning i Det betyr at samarbeidet med fagmiljøet på SUA styrkes for flere år framover. Professor Tron Eid tilbringer ett års forskningstermin ved denne institusjonen, mens Olav Høibø er ett år ved Oregon State University i Corvallis. Organsiering 2007 var det første hele året med faggrupper ved INA. Aktiviteten har vært varierende. Noen av gruppene er godt i gang med regelmessige møter og intern-seminarer. Studieprogramgruppene har vært i sving i forbindelse med oppfølgingen av den eksterne evalueringen av studieprogram ved INA. Tabell 4. Vitenskapelige publikasjoner og formidling Tekst Totalt 2005 Totalt 2006 Totalt 2007 Vitenskapelige publikasjoner Fagfellevurdert artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift Fagfellevurdert artikkel i nasjonalt vitenskapelig tidsskrift Artikkel i vitenskapelig antologi Formidling Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift Artikkel i fag-/bransjetidsskrift Kronikk i dags-/ukepresse Intervju av faglig/populærvitenskapelig karakter Foredrag/poster ved fagmøte/fagmesse Populærvitenskapelig foredrag Deltagelse i radio/tv-program av faglig/populærvitensk. Karakter Publiseringspoeng 57,2 66,3 6

7 Årsmelding 2007 Skogen INA har ansvaret for forvaltningen av universitetets skogeiendom som skal tjene flere formål. Skogen produserer trevirke for salg, samtidig som den utnyttes som et grønt laboratorium og øvelsesområde for studenter og forskere ved INA og flere andre institutter ved UMB. I Nordskogen, som grenser til Campus, er det bygd opp et arboret hvor besøkende kan studere fremmede treslag som vokser i bestand. Det foregår også langsiktige skogøkologiske forsøk i skogen. Skogen er flittig brukt til friluftsliv, rekreasjon og fysisk trening. Forvaltningen av skogen bygger på moderne metoder for langsiktig planlegging og en nøye tilpasset skogskjøtsel, slik at en kan avveie ulike hensyn på en konsistent måte. Fagsosial aktivitet for INA I 2007 har vi videreført INA-seminarene, med 16 seminarer avholdt. Doktorgradsstudentene har også arrangert en separat seminarserie med presentasjon av egne problemstillinger og resultater. Foto: Knut Asbjørn Solhaug 7

8 Institutt for naturforvaltning Modellering av uensaldret skog Ole Martin Bollandsås og Terje Gobakken Kunnskap om utvikling i skogbestand er viktig for å kunne ta rasjonelle beslutninger knyttet til skogforvaltningen. Ved Institutt for naturforvaltning har man lang erfaring med modellering av skog. Dataverktøy for modellering av skogens utvikling i ensaldret skog har vi hatt i flere tiår, men nå er det også utviklet modeller og verktøy for uensaldret skog. Ved å simulere utviklingen til skogen ved hjelp av et dataverktøy, kan vi estimere hvilken effekt ulike behandlinger vil få for den framtidige skogen. Simulering av ulike typer skogbehandlinger og kombinasjoner av disse gir oss mulighet til å estimere type, intensitet og tidspunkt for de behandlinger som gir best resultat i forhold til de mål som er satt for utnyttelsen av skogen. Slike mål har tradisjonelt vært maksimering av nåverdien av skogen og å finne det høyeste avvikningskvantumet som kan opprettholdes over tid (balansekvantumet). Framskriving av skogsbestand gjøres med et egnet dataverktøy. Det første verktøyet som ble tatt i bruk til balansekvantumsberegninger ble utviklet av Gotaas (1967) basert på algoritmer utviklet av Nersten & Delbeck (1965). Hobbelstad (1979, 1981) utviklet AVVIRK1 og AV- VIRK2 til balansekvantumsberegninger, og i 1988 kom AVVIRK3 (Hobbelstad 1988) som også kunne inkludere økonomiske bergninger. AVVIRK2000 (Eid & Hobbelstad 2005) og GAYA-SGIS (Gobakken 2003) har muligheter for ytterligere beregninger. Her har brukeren større fleksibilitet og mulighet til å definere ulike målfunksjoner. Felles for 8 alle disse verktøyene er at skogbestandet benyttes som beregningsenhet. Dette betyr at enten framskrives volumet per hektar (Blingsmo 1988) eller så framskrives diameteren til det såkalte middeltreet (Blingsmo 1984) og høydeutviklingen beregnes ved hjelp av bonitetskurver (Tveite 1977, 1978) og funksjoner for differanse mellom overhøyde og middelhøyde. Middeltreets beregnede utvikling blir multiplisert med treantallet pr hektar, og utviklingen i treantall beregnet med mortalitetsfunksjoner (Braastad 1982; Eid & Øyen 2003). På grunn av insentiver som fremmer selektive hogstformer vil trolig en større andel av skogarealet i Norge bli såkalt uensaldret. Uensaldret skog har stor variasjon i både trestørrelser og treslag innen bestand, og dermed kan vi ikke lenger bruke de gamle modellene som var basert på at skogen er ensaldret. Dette kommer av at vekstforholdene mellom trær i en uensaldret skog er svært ulike. Aldersforskjell og konkurranse mellom trærne gjør at vi ikke lenger kan basere oss på å beregne gjennomsnittlig vekst, men må beregne utviklingen på trenivå eller på størrelsesklassenivå. Ved INA utvikles det nå et dataverktøy som kan simulere utviklingen i skog på enkelttrenivå. Dette betyr at vekst og mortalitet blir modellert med det enkelte tre som enhet. Simulatoren heter T(re) (Gobakken et al. 2007) og er basert på flere ulike enkelttremodeller for utvikling i skog. Enkelttremodeller gjør det også mulig å gjøre analyser knyttet til skogstruktur og biologisk mangfold. Vi kan for eksempel uttrykke biologisk mangfold gjennom mål på variasjon mellom treslag og trestørrelser og analysere hvordan vi må behandle skogen for å optimalisere denne variasjonen. I det følgende vil vi se litt på de enkelte modellene som trengs i en slik simulator, og komme med en nærmere beskrivelse av de ulike prosessene som modelleres. Vi vil til slutt presentere noen resultater fra simuleringer utført med enkelttremodeller.

9 Årsmelding 2007 Modeller Modeller er forenklinger av virkeligheten og beskriver deler av et system. De modellene som vi bruker for å beskrive utviklingen i skog er matematiske ligninger (formler) som beregner en forventet utvikling gitt en utgangstilstand. Vi trenger modeller for vekst, avgang og rekruttering for å kunne gjøre simuleringer av utviklingen. Modellene er laget på bakgrunn av empiriske data der man har observert prosessen vi ønsker å lage en modell av, og hvordan sammenhengen mellom denne prosessen og andre målbare størrelser er. Sammenhengene blir uttrykt matematisk gjennom statistiske teknikker. Etablering og rekruttering En simulator har modeller som estimerer antall trær som rekrutteres inn i et allerede etablert bestand. I praksis foregår dette ved at antallet trær som blir større enn 5 cm i løpet av en periode på 5 år estimeres. Dette er i denne sammenheng definisjonen på rekruttering. Det finnes modeller som er tilpasset ung ensjiktet skog (Lexerød & Eid 2005) og eldre skog (Lexerød 2005; Bollandsås 2007). Sentrale variable i disse funksjonene er andelen av treslaget som modelleres og tettheten av trær. Dermed reagerer modellene logisk både på økt frøtilgang med økt forekomst av treslaget, og på dårligere vekstforhold når lystilgangen reduseres med økt tetthet. Vekst Det er også i de siste årene blitt utviklet treslagsvise modeller som estimerer radial vekst hos enkelttrær. Andreassen & Tomter (2003) utviklet modeller for grunnflatetilvekst. Disse modellene ble forbedret og basert på et større datamateriale av Bollandsås (2007). Tetthet som beskrevet av grunnflate pr hektar og bonitet er sentrale variable i slike modeller. Modellene er enkelttremodeller og inkluderer også trestørrelsen og konkurranseindekser for å beskrive treets sosiale status i bestandet. Modellene er dermed i stand til å ta hensyn til at undertrykte trær har reduserte vekstforhold sammenlignet med de dominerende trærne. For å beregne trehøyde utviklet Bollandsås (2007) en modell som predikerer høyde fra diameter og bestandsdata. Dermed kan selve veksten estimeres med en modell for radial vekst, og høyden på treet i slutten av tilvekstperioden kan estimeres med høydemodellen. Volum kan deretter beregnes med de eksisterende volumfunksjonene for Norge (Braastad 1966; Brantseg 1967; Vestjordet 1967). Avgang Avgangsmodeller for enkelttrær er modeller som typisk predikerer en sannsynlighet for at et tre dør i løpet av en periode, for eksempel 5 år. Slike modeller er utviklet av Eid & Tuhus (2001) og videreutviklet av Bollandsås (2007). Hovedforskjellen på de to modellene er at Eid & Tuhus inkluderer en konkurranseindeks og Bollandsås inkluderer grunnflate. Begge modeller har trestørrelse som uavhengig variabel. Dermed er modellene i stand til å reflektere ulik sannsynlighet for avgang med ulik trestørrelse og ulik sosial status i bestandet. Eksempel Hvordan fungerer så disse nye modellene? Er estimatene realistiske i forhold til det vi kan kalle etablerte biologiske sammenhenger? For å teste dette har vi simulert utviklingen i åtte ulike bestand i 1000 år der vi antar at skogen får stå urørt. Alle bestandene har en utgangstilstand på 600 trær pr hektar. I de fire første simuleringene antok vi at disse 600 trærne var monokulturer av henholdsvis gran, furu, bjørk og andre lauvtrær, alle på bonitet 17. Vår antagelse var at etter 1000 år skulle vi for alle fire bestand ende opp med akkurat samme diameterfordeling og treslagsblanding. Vi forventet også at innen slutten av perioden skulle bestandene ha nådd en såkalt steady state eller likevekt (Stenberg & Siriwardana 2006), der bestandets grunnflate varierer lite eller ingenting fra et år til det neste. Vi antok altså at 1000 år er en så lang tidshorisont at tilstanden på dette tidspunktet må være uavhengig av utgangstilstanden. Videre antok vi at skogen ikke ble forstyrret verken av menneskelig aktivitet eller kalamiteter, slik at rekruttering og naturlig avgang ville være i balanse. I de fire siste simuleringene forutsatte vi at de 600 trærne var jevnt fordelt mellom treslagene og så varierte vi boniteten (H 40 =6, 11, 17, 23). Antagelsene om steady state var gjeldene også for disse simuleringene, og i tillegg forventet vi at predikert grunnflate skulle øke med økende bonitet. I tillegg forventet vi at treslagsfordelingen skulle variere mellom de ulike bonitetene ved at gran skulle dominere på de gode bonitetene, og at furuandelen skulle øke når boniteten gikk ned. Monokultur Figur 1 viser for alle fire simuleringer at det er grana som dominerer etter 1000 år og at grunnflaten stabiliserer seg i overkant av 40 m 2 ha -1. Resultatene viser altså at modellene gir en steady state mht grunnflate og at treslagsfordelingen også stabiliserer seg. Vi ser også at grunnflata øker kraftig i begynnelsen av perioden når bestandet er i aldringsfasen (Stöcker 2002). Videre viser figuren at både treslagsfordeling og grunnflate etter 1000 år er uavhengig av utgangstilstanden. 9

10 Institutt for naturforvaltning Gran Furu m 2 ha m 2 ha År År BJørk Annet lauv m 2 ha m 2 ha År År Gran Furu Bjørk Annet lauv Figur 1. Utvikling for grunnflate og treslagsfordeling for fire treslagsrene bestand simulert uten hogst i 1000 år. Bonitet Figur 2 viser at for likevektstilstanden, øker grunnflata med økende bonitet. Videre viser figuren at furuandelen er betydelig på de lave bonitetene, men at det er gran som dominerer på de gode. Dette er som forventet, siden klimaksarter som gran vil konkurrere ut andre arter på produktive areal, mens i mer lysåpen skog på lave boniteter vil andelen av pionertreslag som furu fortsatt være betydelig. Modellene fungerer bra sammen som et system, og de ser ut til å være biologisk konsistente. Det at modellene konvergerer grunnflaten mot en steady state er logisk (Stenberg & Siriwardana 2006) når modellene er brukt på en deterministisk måte som her. I virkeligheten vil imidlertid kalamiteter som stormfellinger, insektsangrep, brann etc. gjøre at grunnflaten vil variere rundt det vi har beregnet som steady state. Slike kalamiteter er vanskelige å modellere, men vi kan estimere sannsynligheter for at slike hendelser inntreffer. Disse sannsynlighetene kan vi bruke i simuleringen og la hendelsene inntreffe etter en estimert sannsynlighetsfordeling. Slik stokastisk funksjonalitet er delvis mulig i T-simulatoren i dag, og er noe vi vil forske mer på i den videre utviklingen av simuleringsverktøyet. 10

11 Årsmelding 2007 Bonitet 6 Bonitet m 2 ha m 2 ha År År Bonitet 17 Bonitet m 2 ha m 2 ha År År Gran Furu Bjørk Annet lauv Figur 1. Grunnflateutvikling for fire bestand på ulik bonitet simulert uten hogst i 1000 år. Referanser Andreassen, K. & Tomter, S.M Basal area growth models for individual trees of Norway spruce, Scots pine, birch and other broadleaves in Norway. Forest Ecology and Management 180, Blingsmo, K Diametertilvekstfunksjoner for bjørk-, furu- og granbestand. Rapport. Norsk institutt for skogforskning 7/84:1-22. Blingsmo, K.R Volumtilvekst for gran, furu og bjerk. Notat, Avd. Skogproduksjon, Skogforsk. 8 s. Bollandsås, O.M Uneven-aged forestry in Norway: Inventory and management models. PhD Thesis 2007:30. Norwegian University of Life Sciences, Department of Ecology and Natural Resource Management. ISBN: Braastad H Volumtabeller for bjørk. Meddelelser fra Det norske Skogforsøksvesen 21, Braastad, H Naturlig avgang i granbestand. Rapport. Norsk institutt for skogforskning. 12/82:1-46. Brantseg A Furu sønnafjells: kubering av stående skog: funksjoner og tabeller. Meddelelser fra Det norske Skogforsøksvesen 22: Eid, T. & Hobbelstad, K Langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog med Avvirk Aktuelt fra skogforskningen 2/05: Eid, T. & Tuhus, E Models for individual tree mortality in Norway. - Forest Ecology and Management 154, Eid, T. & Øyen, B.-H Models for prediction of mortality in even-aged forest. Scandinavian Journal of Forest Research 18, Gobakken, T Brukerveiledning til SGIS- et skoglig geografisk informasjonssystem. Versjon s. Upublisert brukermanual. Gobakken, T., Lexerød, N. & Eid, T T - a forest simulator for bio-economic analyses based on models for individual trees. Submitted manuscript. Gotaas, P Beskrivelse av regneprogrammet for «Langsiktige beregninger med EDBmaskinen Univac 1107 over internt resultat (Ri), masseproduksjon og verdien av hogstuttakene, til bruk ved driftsplanarbeidet i skogbruket». S50, Oslo, 20 s. Hobbelstad, K Edb-program for beregning av balansekvantum. I: Bruaset, A. (Red.). Landbrukets årbok, s , Tanum-Norli, Oslo. Hobbelstad, K Edb-program for avvirkningsberegninger. Institutt for skogtaksasjon, Norges landbrukshøgskole, Ås, Melding nr s. Hobbelstad, K Planleggingsprogrammet AVVIRK3. Institutt for skogtaksasjon, Norges landbrukshøgskole, Ås, Melding nr s. Lexerød, N. & Eid, T Recruitment models for Norway spruce, Scots pine, birch and other broadleaves in young even-aged forests in Norway. Silva Fennica 39, Lexerød, N Recruitment models for different tree species in Norway. Forest Ecology and Management 206, Nersten, S. & Delbeck, K Avkastningsprognoser i skogbruket I. Tidsskrift for Skogbruk 73, Stenberg, L.C. & Siriwardana, M. (2006). The steady-state treatment of forestry in CGE models. International Journal of Agricultural Resources, Governance, and Ecology 5, Stöcker, G. (2002). Growth dynamics of Norway Spruce (Picea abies (L.) Karst.) in natural spruce forest of the national park Hochharz 2. Climax, ageing and decay phases. European Journal of Forest Research 121, Tveite, B Bonitetskurver for furu. Intern rapport. Tveite, B Bonitetskurver for gran. Medd.Nor.inst.skogforsk. 33:1-84. Vestjordet E Funksjoner og tabeller for kubering av stående gran. Meddelelser fra Det norske Skogforsøksvesen 22:

12 Institutt for naturforvaltning Hortulanen på vei mot utryddelse Svein Dale Hortulanen er én av fem norske fuglearter som er kritisk truet og står i fare for å dø ut i nær framtid. Artikkelforfatteren har fulgt den norske hortulanbestanden gjennom mer enn 10 år, og det går stadig nedover. Det er nå mindre enn 100 hanner, og bare halvparten så mange hunner. Nedgangen skyldes senvirkninger etter et bestandskrakk for femti år siden, og den lille og isolerte bestanden er ikke lenger levedyktig. Men forskningsprosjektet på hortulan har gitt oss lærdommer som kan komme andre truete arter til gode. Hortulanen (Emberiza hortulana, Fig. 1) er en nær slektning av gulspurven. Mens gulspurven stort sett er en standfugl, så trekker norske hortulaner til Vest-Afrika om vinteren. I gamle dager var hortulanen en vanlig fugl i kulturlandskapet på Østlandet, og mange steder var den like vanlig som gulspurv. I en artikkel om Fugler i Ås og omegn skrevet av preparant A. Bjørkli i 1939 (Meldinger fra Norges landbrukshøgskole), sto det om hortulanen kun Alminnelig rugefugl. Figur 1. Hortulan, en kritisk truet spurvefugl. Foto: Svein Dale På 1950-tallet ble det i store deler av Vest- Europa brukt kvikksølvbeiset såkorn. Dette rammet mange frøetende fugler hardt, og både gulspurv og hortulan gikk tilbake i antall. Da kvikksølvbeisingen ble stanset gikk de fleste artene opp i antall igjen. Gulspurv er nå en vanlig fugl i Norge og mange andre land, men hortulanen klarte aldri å ta seg opp igjen, verken i Norge eller andre land. Nedgangen fortsatte sakte, men sikkert, i de fleste land bestanden hadde fått en knekk. Hortulanen er nå utdødd i flere land og truet i de fleste øvrige land i 12

13 Årsmelding 2007 Nordvest-Europa. I Norge har nedgangen vært jevn også i nyere tid (i snitt 7 % pr år), slik det er dokumentert i mitt forskningsprosjekt på arten (Fig. 2). Hortulanen er derfor klassifisert som kritisk truet på den nye norsk rødlista, men har hatt høyeste trusselnivå på de fleste norske rødlister siden den første ble laget i Det har vært spekulert mye på hvorfor hortulanen ikke klarte å ta seg opp igjen etter bestandskrakket på 1950-tallet, særlig siden andre arter klarte det. Det har vært foreslått en rekke hypoteser, men mange har ment at endringene som skjedde i jordbrukslandskapet og i driftsformer på 50- og 60-tallet har hatt mye å si. Færre kantsoner, mindre beitemark, mer monokultur og mer sprøyting kan ha vært spesielt ugunstig for hortulanen. Andre har pekt på at fangsten under høsttrekket gjennom Sørvest-Frankrike rammer bestander fra Nordvest-Europa (flere titusener hortulaner fanges og spises hvert år). Tørke i overvintringsområdene i Afrika har også vært foreslått. For å forvalte truete arter er det viktig å ha mer nøyaktig forståelse av hva som gjør at en bestand går tilbake, og det var en viktig årsak til at jeg startet et forskningsprosjekt på hortulan da jeg ble ansatt ved NLH i I hortulanprosjektet har en viktig metode vært å fargeringmerke så mange individer som mulig, for å kunne følge deres livssaga. Gode data på overlevelse, reproduksjon og arealbruk er avgjørende når man vil analysere bestandsendringer. Dersom bestandsnedgangen skyldtes fangst i Frankrike eller dårlige overvintringsområder skulle man observere dårlig overlevelse. Men våre data viser tvertimot god overlevelse, minst like god som sammenlignbare arter som ikke går tilbake. Vi har hatt flere hanner som har blitt omkring 10 år gamle, og det er mye for en liten spurvefugl. I gjennomsnitt kommer 63 % av alle hanner tilbake året etter. Til sammenligning er overlevelsen hos svart-hvit fluesnapper (min studieart for doktorgraden) på bare omkring 40 % mellom år. Figur 2. Hortulanbestanden i Norge går tilbake med gjennomsnittlig 7% per år. Antall hunner er bare halvparten av antall hanner (vist her). Figur 3. Hortulanene i Solør hekker særlig på torvmyrer og hogstflater nær dyrket mark. Her fra Strætkvern i Våler. Foto: Svein Dale I hekkeområdene i Norge - det er først og fremst Solør i Hedmark i våre dager - har vi funnet at hekkesuksessen er god: normal kullstørrelse, liten dødelighet i reirperioden og god retur av ungene året etter. Dessuten er det mange av hekkeplassene som forandrer seg lite fra år til år; dette gjelder for eksempel torvmyrer de hekker på (Fig. 3). Derfor ser det ikke ut til at bestandsnedgangen kan tilskrives biotopforringelse eller sviktende suksess blant de hekkende parene. Likevel skjer det en gradvis uttynning av 13

14 Institutt for naturforvaltning bestandene. Dette har typisk skjedd ved at randbestandene har forsvunnet, og det krymper inn mot kjernebestanden i sentrum av utbredelsesområdet. Bestandsnedgangene i andre deler av Europa har hatt samme mønster: utkantbestandene forsvinner først, men etterhvert blir kjernebestandene små og isolerte, og til slutt forsvinner de også. Det som er mest påfallende ved den norske hortulanbestanden er en stor mangel på hunner. Allerede første år jeg studerte arten ble jeg sjokkert over at minst en tredjedel, og kanskje opp mot halvparten av hannene, ikke hadde en make. Hvor var hunnene blitt av? Gjennom hele studiet har vi funnet at 48 % av hannene forblir ungkarer hele hekkesesongen. Denne skjevheten fanget min interesse, og jeg studerte litteraturen for å se hva man visste om skjeve kjønnsforhold hos fugler. Det ser ut til å være svært lite sannsynlig at det skyldes en skjev primær kjønnsfordeling i bestanden (dvs. blant eggene som legges). Dessuten er det lite sannsynlig at det skyldes skjev dødelighet blant voksne; hos noen arter hvor bare hunnene ruger (som hortulan) kan predasjon av rugende hunner føre til skjevt kjønnsforhold, men dette er neppe tilfelle hos hortulan siden predasjonsraten er lav. I litteraturen fant jeg imidlertid en del andre studier som hadde rapportert om store andeler av ungkarer i enkelte bestander. I en review av disse studiene kunne jeg dokumentere at dette hadde en klar sammenheng med at bestandene var små og isolerte. I Nord-Amerika er det f.eks. mange arter som er rammet av fragmentering av skog, og det fører til at en større andel av hannene er ungkarer (Tabell 1). Men det var ingen som hadde gitt noen forklaring på hvorfor det skulle være slik, og hvilken betydning det har for bestandsdynamikken hos truete arter. Tabell 1. Andel ungkarer i små og isolerte bestander av ulike fuglearter (delvis basert på Dale (2001) Oikos 92: ). Til sammenligning har kjernebestander i gjennomsnitt bare 6 % ungkarer. Art Land Ungkarer % Hvitryggspett Gulbrystflueskvett Brunbarkkryper Rødstjert Svart-hvit fluesnapper Busksanger Gransanger Løvsanger Bøksanger Rosenfink Rødtanagar Åmeparula Gulparula Kentuckyparula Rødstjertparula Ovnparula Finland Australia Australia Finland Europa Finland England England Belgia, England Polen USA USA USA USA USA USA, Canada Bestand : Fokus Nabo Fjern Sammenhengende Halvveis isolert bestand Hos fugler er det generelt slik at hunnfugler sprer seg lenger fra fødestedet enn hannfugler. Dette er trolig en tilpasning til å unngå innavl. Men dette kan ha stor betydning for små og isolerte bestander: noen hunner forlater bestanden, men det er ingen tilsvarende innvandring Fullstendig isolert Figur 4. Ved økende grad av isolasjon blir den naturlige utvandringen av hunner hos fugler i mindre og mindre grad kompensert av innvandring fra andre deler av bestanden (delvis basert på Dale (2001) Oikos 92: ). 14

15 Årsmelding 2007 som kompenserer for dette (Fig. 4). Dette kan føre til bestandsnedgang (Fig. 5). For hortulanen i Norge kan bestanden allerede være så liten at det er for sent å redde bestanden. Det virker håpløst å gjøre noe med hunnenes spredningsatferd, hvordan skal man klare å tvinge alle hunner til å bli i barndomstraktene? Den eneste faktoren man kan endre direkte er fangsten i Frankrike. Som tidligere nevnt har nok det relativt liten innvirkning på bestanden, men i en kritisk situasjon teller overlevelsen til hvert eneste individ! Liten og isolert bestand Spredning av hunnfugler vekk fra fødestedet Overvekt av hanner i bestanden Færre hekkende par *Kvikksølvbeiset såkorn *Endringer i jordbruket Mange ungkarer Lærdommen fra studiene av hortulanen kan imidlertid komme andre truete arter til gode, og også de artene som ikke er truete foreløpig. Problemet med en naturlig spredningsatferd som viser seg svært ugunstig for arten ved små og isolerte bestander tilsier at man må sette i verk forvaltningstiltak på et langt tidligere tidspunkt enn man har vært klar over før. Man må sikre at artene ikke kommer under en bestandsterskel hvor tap av hunner fra enkeltbestander kan bli et problem. Mange arter som ikke er rødlistet i øyeblikket har allerede små og fragmenterte bestander (f.eks. lavskrike), og man må prøve å øke bestandene ved å knytte sammen biotopfragmenter og øke andelen egnet biotop i landskapet. Med dagens strenge kriterier for rødlisting kan det hende at noen arter allerede er dødsdømt før de kommer på rødlista. Andel ungkarer kan brukes som et enkelt varselsignal om at en fuglebestand har problemer, og at forvaltningstiltak må settes i verk. Redusert bestand Fangst i Frankrike Problemer i overvintringsområdene i Afrika Figur 5. Årsaker til bestandsnedgang hos hortulan. Betydningen av fangsten i Frankrike og forholdene i Afrika har trolig relativt liten innvirkning på bestanden (se teksten). Takk til alle som har gjort en innsats på hortulanprosjektet; Øyvind Steifetten som tok sin doktorgrad på hortulan, og mange hovedfagsstudenter og feltassistenter! 15

16 Institutt for naturforvaltning Levetid til trefasader Geir I. Vestøl, Lone Ross Gobakken og Mari Sand Sivertsen Levetiden til et byggemateriale defineres gjerne som det tidsrom etter installering hvor alle vesentlige egenskaper tilfredsstiller minimum akseptable verdier. Det opereres vanligvis med tre kategorier for levetid: 1) Økonomisk levetid er tiden før erstatning med ny teknologi gir lavere driftskostnader eller ytelse. 2) Funksjonell levetid er tiden materialer eller komponenter oppfyller de funksjonelle kravene som er definert, og 3) Estetisk levetid er tiden før materialer eller komponenter blir estetisk eller visuelt uakseptable. Fasader har som oppgave å beskytte konstruksjonen mot skader forårsaket av regn og andre ytre belastninger. Denne oppgaven kan en trekledning normalt gjennomføre i mange år hvis konstruksjonen er utført slik at det ikke oppstår råte eller sprekker. Men fasader har også en estetisk funksjon. Overflatebehandlet trekledning er mye benyttet som fasademateriale i Norge, og er et viktig element i den norske arkitekturen. Mens holdbarheten til trevirke brukt utendørs vanligvis er begrenset av motstanden mot råte, er det ofte utseendet som begrenser levetiden til en kledning. Utseendet til kledningen endres som følge av fysiske og kjemiske endringer i overflatebehandlingen og treverket, samt av påvekst av sopper, bakterier og alger. Derfor har trekledninger en estetisk levetid som ofte er betydelig kortere enn den funksjonelle levetiden. Svertesopper har mørkfargede sporer og hyfer. Foto: Mycoteam as. Svertesopp Svertesoppvekst på overflaten av utvendig kledning er et synlig og alvorlig problem med stor utbredelse. Svertesoppvekst på utvendig kledning. Foto: Lone Ross Gobakken 16

17 Årsmelding 2007 Malingsindustri, treindustri og ulike forskningsmiljø har de senere år gått sammen om å belyse denne problemstillingen. På den måten ønsker man å utvikle trefasader med forbedret holdbarhet og samtidig sikre at tre også i fremtiden er et naturlig valg som fasademateriale. Svertesopp er en fellesbetegnelse for muggsopparter hvor hyfer og sporer danner blå til svart misfarging i øvre celle lag i ved, og på overflaten av maling og lakk. Svertesopp opptrer også på andre materialer enn tre, slik som for eksempel plast og utvendige pussystemer. I første omgang er svertesopp et estetisk problem som vil være spesielt skjemmende på lyse overflater. Disse soppene i seg selv svekker ikke trevirkets styrkeegenskaper. Det er imidlertid dokumentert at enkelte svertesopparter har mulighet til å penetrere malingsfilmen, og etablere seg i overgangen mellom ved og maling. Svertesopp kan derfor gå fra å være en ren estetisk utfordring til å redusere levetiden til kledningen betraktelig ved at råtesopper får mulighet til å etablere seg. Faktorer som påvirker holdbarhet Holdbarheten til trekledninger er avhengig både av egenskapene til trevirket og av overflatebehandlingen. Kjerneved av furu og lerk inneholder stoffer som har en viss giftvirkning på råtesopp, men i de fleste tilfeller er det opptak av fuktighet i veden som har mest å si for holdbarhet over bakken. Gran, som er mest vanlig å bruke til kledning, har liten holdbarhet i jordkontakt, men siden opptak av vann går relativt seint i grana har den god holdbarhet ved bruk over bakken. Standarden EN 335 beskriver 5 ulike bruksklasser eller risikoklasser som danner grunnlag for å bestemme trevirkets holdbarhet ut i fra brukssituasjonen og fuktbelastningen. Treverk benyttet i risikoklasse 1-3 er ofte overflatebehandlet med ett eller flere produkter. Det er i risikoklasse 3 (kledning/fasader, terrasser mv) at man har ekstra utfordringer med tanke på kvaliteten til en overflatebehandling. En overflatebehandling skal beskytte kledningsbordene mot råtesoppskader, Kledningsbord evalueres for svertesoppvekst, sprekker, avflassing og blæring. Foto: Lone Ross Gobakken svertesoppskader og nedbrytning fra UVlys. Den skal også gi et pent utseende, lange vedlikeholdsintervaller og den skal utjevne fuktvariasjonene i kledningsbordene. Beskyttelsen oppnås ved at overflatebehandlingen er vannavvisende, og ved at det kan være tilsatt tungmetaller og/ eller biocider/fungicider. Stadig strengere restriksjoner med hensyn på tilsetting av tungmetaller, biocider/fungicider i maling, samt endringer i produktenes sammensetning og egenskaper er en av hovedårsakene til økt vekst av svertesopp på utvendige malte trefasader. Redusert trekvalitet og klimaendring er andre faktorer som kan forsterke dette bildet. Dimensjonsforandringer som skyldes variasjoner i fuktighet og temperatur svekker kledningen ved at det oppstår sprekker i overflatebehandlingen. Krymping og svelling øker med densiteten. Fuktopptaket i granvirke er vist å være påvirket av årringbredde, som vanligvis men ikke alltid også henger sammen med densiteten. Ettersom lignin er vannavstøtende, og sommerved inneholder mer lignin enn vårved, er det naturlig at smale årringer med større andel sommerved gir lavere fuktopptak. Det er imidlertid ikke klart hvorvidt densitet har innvirkning på vannopptak uavhengig av årringbredde. Effekten av densitet på holdbarheten i trekledning er dermed vanskelig å forutsi. Økt forståelse av forholdet mellom tre, trefuktighet, overflatebehandling, soppvekst, klimatiske faktorer og arkitektur, sammen med dokumenterte egenskaper til malingens enkeltkomponenter, vil gi mulighet for trekledninger med lengre holdbarhet og lavere totalkostnad. Effektiv bestemmelse av svertesopp og hensiktsmessig testmetodikk er nødvendige verktøy for å nå disse målene. Utfordringen fremover vil være å finne miljøvennlige treprodukter med lang holdbarhet som kan benyttes i risikoklas- Tabell 1. Definisjon av risikoklasser for biologisk angrep. (NS-EN Tre og trebaserte produkters holdbarhet - Definisjon av risikoklasser for biologiske angrep) Risikoklasse Generell brukssituasjon Fuktbelastning under bruk 1 Over mark, tildekket (tørr) Ingen 2 Over mark, tildekket (risiko for oppfuktning) Av og til 3 Over mark, utildekket Hyppig 4 Jordkontakt eller i ferskvann Konstant 5 I sjøvann Konstant 17

18 Institutt for naturforvaltning se 3, 4 og 5. Det er materialer benyttet i risikoklasse 3 som utgjør det største volumet. En mulighet vil være å benytte modifisert tre med egenskaper som gir lengre holdbarhet enn bl.a. ubehandlet gran. I Norge blir det pr i dag levert to typer modifisert tre; varmebehandlet tre og furfurylert tre. To PhD prosjekter Det pågår omfattende forskning på overflatebehandlet trekledning, og UMB/INA er involvert i flere prosjekter. I prosjektet Beskyttelse av tre i utvendig kledning har det blant annet blitt gjennomført forsøk med oppfukting av små kledningsprøver og prøver av laftetømmer. I disse forsøkene har man studert samspill mellom overflatebehandling og trekvalitet, og overflatebehandling og en framprovosert vannfelle. Innvirkningen av råtesoppangrep i et tidlig stadium på vannopptaket i trevirke er også studert. Resultatene så langt tyder på at overflatebehandling er viktigere for fuktopptak og påvekst av mugg- og svertesopp enn treslag, trekvalitet og vannfeller. I tillegg har det kommet fram at tidlige råtesoppangrep gir en større innvirkning på fuktopptak enn valg av overflatebehandling. Det samme er ikke påvist i forbindelse med angrep av fargeskadesopp. I prosjektet Svertesopp på overflatebehandlet tre blir ulike aspekter ved svertesoppvekst på utvendig malt trekledning undersøkt ved å se på 1) kombinasjoner av ulike typer overflatebehandling og tresubstrater med forskjellige egenskaper, 2) overflateegenskaper til en malingsfilm og påvirkning på etablering av svertesopp, og 3) kvantifisering av svertesoppvekst. Felttesting av paneler er godt i gang på tre ulike lokaliteter: Birkenes, Sørkedalen og Bogesund (Sverige). Resultater fra felttesten i Sverige blir benyttet som underlag for å undersøke forskjeller i svertesoppvekst over tid på malt trekledning. Vi studerer hvilken effekt treslag, kjerne-/ yteved og behandling (modifisering/ impregnering/-ubehandlet) har på etablering av svertesopp på den malte overflaten. Riktige kombinasjoner av tresubstrat og overflatebehandlingssystem kan gi en mer inert overflate, og på den måten minske risikoen for etablering av svertesopper. Resultatene så langt tyder på at det er kvaliteten på overflatebehandlingssystemet som har avgjørende betydning for grad av svertesoppvekst, men en forlengelse av testperioden vil kunne avsløre om overflatebehandlingen fortsatt bestemmer grad av svertesoppvekst, eller om det er andre faktorer, for eksempel treslag og behandling, som gradvis vil ha en større betydning. Forlenget levetid til overflatebehandlete trefasader I 2007 startet prosjektet Enhanced service life of coated wooden facades hvor UMB/ INA deltar sammen med NTNU, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Treteknisk Institutt og SINTEF Byggforsk. Prosjektet er finansiert gjennom Fellessatsing TRE i Norges forskningsråd og støttes av Viken Skog AB, Treindustrien, NTI forskningsfond, Jotun AS og Kebony ASA. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle nye metoder som kan brukes til å forutsi holdbarhet og estetisk levetid til overflatebehandlet kledning på et tidlig tidspunkt. Prosjektet har et budsjett på 7 mill. og skal være avsluttet i Metodene som skal utvikles for å detektere tidlig kolonisering av svertesopp er QRT-PCR (Quantitative real-time polymerace chain reaction) og FTIR (Fourier transform infrared spectroscopy). Molekylærbiologiske metoder, som QRT-PCR, har hittil blitt lite utnyttet innen treteknologisk forskning. Metodene gir oss helt nye muligheter til å studere detaljene rundt nedbrytningsprosessene og virkemåten til nye trebeskyttelsessystemer. Den største fordelen med DNA-basert QRT-PCR er at man både kan identifisere og kvantifisere sopp i tremateriale, og at metoden er svært sensitiv. Dette innebærer at man kan detektere svertesoppangrep lenge før det kan observeres visuelt. Derfor har QRT- PCR også et stort potensial som verktøy for tidlig estimering av levetid. Metoden vil bli utviklet av Norsk institutt for skog og landskap. FTIR er en av de mest vanlig brukte spektroskopimetodene i både organisk og uorganisk kjemi. Måleprinsippet er basert på at infrarød stråling absorberes ulikt i ulike molekylbindinger og funksjonelle grupper. FTIR har vist seg å være en god teknikk for å studere biologiske makromolekyler og komplekse biologiske systemer. Ved NTNU er det gjennomført en litteraturstudie som bl.a. viser at dette kan være en mulig metode for å detektere sopp i tremateriale. NTNU vil videreutvikle metoden i prosjektet. Kledningsbord eksponert for naturlig klima i Sørkedalen i Oslo. Foto: Bjørn Jacobsen, Norsk Treteknisk Institutt UMB/INAs rolle i prosjektet er først og fremst å undersøke betydningen av 18

19 Årsmelding 2007 variasjoner i densitet, årringbredde, årringorientering, fiberhelling og andel kjerneved for utvikling av svertesopp på malte kledninger. Tidligere studier har vist at årringbredde er en viktig faktor for opptaket av fuktighet i gran. For å undersøke effekten av fuktighetsopptak er det tatt ut materialer fra to områder hvor trærne har vesentlig forskjellig årringbredde. Det er tatt ut materialer fra ulike typer trær og fra ulike stokker. I tillegg til alle variablene som ble registrert, kan prøvene også spores tilbake til et enkelt tre og hvilken posisjon i treet de kommer fra. På den måten kan de også relateres til data som er registrert om treet og om skogen. Siden krympingen er dobbelt så stor i tangentialretning som i radialretning, forventer man at kledning med stående årringer vil krympe og sprekke mindre enn kledning med liggende årringer. Kledningsbordene som blir testet har stående eller liggende årringer. Videre blir det undersøkt eventuelle forskjeller mellom margplank og yteplank, og mellom bord som er malt på ytesiden og bord som er malt på margsiden (Figur 1). Kledningen er industrielt overflatebehandlet med en oljebasert grunning og to toppstrøk akrylmaling. Prøver av kledningen blir eksponert for naturlig klima i Sørkedalen utenfor Oslo, og på Voll i Trondheim. Prøvene vil bli evaluert for vekst av svertesopp og andre forandringer i overflaten gjennom prosjektperioden. Videre vil UMB/INA bidra betydelig når ulike metoder for kvantifisering av svertesoppvekst skal sammenlignes og evalueres. Prosedyren for å beregne levetid for byggematerialer i henhold til ISO er basert på en kombinasjon av testresultater fra både naturlig og akselerert aldringstest. Et utvalg av prøvene i dette studiet vil bli eksponert i en akselerert aldringskammer. Deretter vil malingfilmens vann- og vanndamppermeabilitet bli evaluert i tillegg til grad av sprekker, blæring, avflassing, kritting, vedheft og fargeendring i henhold til gjeldende standarder. I siste fase av prosjektet vil data fra de ulike testene bli brukt som grunnlag for å beregne antatt levetid for overflatebehandlet kledning slik det er beskrevet i ISO Denne standarden beskriver ulike sider ved Figur 1. Testet kledning er fra 1) margplank, 2) yteplank, og 3) planker med stående årringer. Teglstein eller trekledning? Detalje fra Nye Sørhellinga. Foto: Lone Ross Gobakken beregning av levetid. Et viktig moment i det pågående prosjektet blir å analysere hvordan data fra målemetodene (QRT- PCR og FTIR) og testene kan brukes til å beregne en estimert levetid for ulike kledninger. 19

20 Institutt for naturforvaltning Avskoging i øst afrika og på madagaskar: suksesjon, samfunnsstruktur, og artskomposisjon i et restaureringsperspektiv Kari Klanderud, Ørjan Totland, Jared Amwatta Mullah Avskoging og ødeleggelse av skogøkosystem er svært utbredd i Øst- Afrika og på Madagaskar, med jordbruk, økt befolkningspress og erosjon som de viktigste drivkreftene. Til tross for den økende avskogingen, med påfølgende tap av verdifull biodiversitet, har vi fortsatt lite kunnskap om hvordan ødelagte regnskogsøkosystemer kan restaureres på en optimal måte. Det finnes heller ikke, verken på nasjonalt eller regionalt nivå, strategier for en forsvarlig forvaltning av tropisk skog. I Kenya, Uganda og på Madagaskar, som i mange andre tropiske land, har endringen fra skog- til landbruksarealer i stor grad foregått de siste 50 årene. Ettersom den naturlige rehabiliteringen foregår mye langsommere enn avskogingen, er det skogløse landskap som dominerer over store områder. Dette har alvorlige følger for biologisk mangfold, erosjon, karbonsyklus, og ikke minst, for den lokale befolkningen, hvor mange er avhengig av skogens økosystemtjenester til sitt livsopphold, gjennom de godene skogen gir i form av bygningsmateriale, brensel, mat, medisiner, vannrensing og som beiteplass for husdyr. WP1 Lokal befolkning WP5 Jorderosjon Felles analyseflater WP2 Vegetasjon WP3 Rehabilitering ved utplanting WP6 Økonomisk potensiale for lokale arter WP4 Jordøkologi Biologiske indikatorer Økonomiske indikatorer sosiale indikatorer Figur 1 Grafisk presentasjon av de ulike komponentene i FOREAIM. Biofysiske indikatorer Biologiske & biofysiske indikatorer Biologiske indikatorer WP7 Metoder for restaurering og forvaltning FOREAIM (Bridging restoration and multi-functionality in degraded forest landscape of Eastern Africa and Indian Ocean Islands) er et fireårig EU prosjekt med målsetting å forstå hvordan avskogede områder 20

Institutt for Naturforvaltning (INA)

Institutt for Naturforvaltning (INA) Institutt for Naturforvaltning (INA) Institutt for Naturforvaltning (INA) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 VISJON 2013-2016 INA skal være et sterkt utdanningsog forskningsmiljø for kunnskapsutvikling

Detaljer

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Hvordan kan en analysere de langsiktige konsekvensene av slike

Detaljer

Langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog med Avvirk-2000

Langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog med Avvirk-2000 Langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog med Avvirk-2000 Del 1 Langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog usikkerhet og utfordringer Del 2 Konsekvenser

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) 1a (Frøspredning) 50-60 meter (Børset I side 260). 30 meter fra kanten (Solbraa s. 70), dvs. 60 m fra den ene

Detaljer

Trebeskyttelse status og muligheter. Gry Alfredsen

Trebeskyttelse status og muligheter. Gry Alfredsen Trebeskyttelse status og muligheter Gry Alfredsen Ulike typer nedbrytning av tre Biologisk > enzymatiske reaksjoner > kjemiske reaksjoner > mekanisk Vann nedbrytning > vann interaksjonen Vær nedbrytning

Detaljer

SödraGrunn og SödraDekk Industriell overflatebehandlet kledning

SödraGrunn og SödraDekk Industriell overflatebehandlet kledning SödraGrunn og SödraDekk Industriell overflatebehandlet kledning En god start på livet betyr mye. Det gjelder også for våre hus. Södra ønsker å gi husets ytre de beste forutsetninger for et sunt og langt

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 1 Tre ved NTNU En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 Per Jostein Hovde Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Forskning og utvikling Etter-

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Drywood Test av overflatebegroing

Drywood Test av overflatebegroing Vår saksbehandler: Cathrine M. Whist Telefon dir.: 9 0 09 E-post: cmw@mycoteam.no DRYWOOD Norge as v/ Kenneth Ervik Kilengaten 8 B N-7 Tønsberg Dato: 4. mai 0 Vår ref: 04 Drywood Test av overflatebegroing

Detaljer

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

FOKUS på tre. Kjerneved av furu

FOKUS på tre. Kjerneved av furu Nr. 25 FOKUS på tre Kjerneved av furu NOVEMBER 2008 Furu vokser over hele landet Et fornybart og naturlig materiale God holdbarhet i utendørs konstruksjoner uten jordkontakt Hva er kjerneved? og enkelte

Detaljer

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Kjell Andreassen Seniorforsker, PhD Skog og landskap Bernt-Håvard Øyen, PhD Direktør Stiftelsen Bryggen, Bergen Hovedtema Skogreisning i kyststrøk i Norge Skogplanting

Detaljer

Rødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA

Rødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA Rødrevprosjektet Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad Foto: Olav Strand, NINA Rødreven en nøkkelart Tilpasningsdyktig En generalist i ordets rette forstand Positivt påvirket

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette?

Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Intro Institutt for

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

GRØNNE BYGGEVARER 3.NOVEMBER 2015. Kebony/2015 Arnt Kristian Barsten

GRØNNE BYGGEVARER 3.NOVEMBER 2015. Kebony/2015 Arnt Kristian Barsten GRØNNE BYGGEVARER 3.NOVEMBER 2015 Kebony/2015 Arnt Kristian Barsten Miljøvennlig tre hvorfor det Kjennskap vs kunnskap Hvilke valg for miljøvennlige bygg STATUS Kjennskap til at vi må være miljøvennlige

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær

Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær Drøbak 12. april 2011 Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 2 Kartlegging av trær

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

Sparer tid og arbeid Grunnleggende lønnsomt fra Gran Tre

Sparer tid og arbeid Grunnleggende lønnsomt fra Gran Tre Overflatebehandlet kledning Sparer tid og arbeid Grunnleggende lønnsomt fra Gran Tre Grunnleggende lønnsomt Ytterkledningen beskytter huset mot vær og vind, og er en viktig del av husets ansikt. Bruker

Detaljer

Verdensledende kunnskapsmiljøer

Verdensledende kunnskapsmiljøer Verdensledende kunnskapsmiljøer Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Mari Sundli Tveit Rektor Forskningsavdelingen Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

SPREKKDANNELSER I LAFTEVIRKE

SPREKKDANNELSER I LAFTEVIRKE Oppdragsrapport 22/2009 fra Skog og landskap ------------------------------------------------------------------------------------------------------ SPREKKDANNELSER I LAFTEVIRKE Effekt av å lage sagsnitt

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Konstruktiv beskyttelse. Trysil. Kjemisk beskyttelse. Tolga

Konstruktiv beskyttelse. Trysil. Kjemisk beskyttelse. Tolga Konstruktiv beskyttelse Trysil Kjemisk beskyttelse Tolga Kreosot steinkulltjære før 1900 CCA-salter- Cu/Cr/As fra 1950-tallet Vindusimpregnering oljeløste midler fra 1976 1992 Restriksjoner i Sverige 2002

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om utvekslingsstudenter: systematisk

Detaljer

Kledning. Tre en miljøvennlig og fornybar ressurs. Gode rom

Kledning. Tre en miljøvennlig og fornybar ressurs. Gode rom Kledning Tre en miljøvennlig og fornybar ressurs Gode rom Innhold Moelven har følgende produktspekter i utvendig kledning 6 7 Grunnet kledning 8 9 Beiset kledning (transparent) 10 Malt kledning 11 Vedlikehold

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1953 Professor 1951 Førsteamanuensis 1947 Professor 1948 Professor 1945 Professor 1949

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Trevirkets oppbygging

Trevirkets oppbygging Trevirkets oppbygging Mikroslip av løvtre Litt utenlandske treslag-snitt Fiber og hygroskopisitet Vannplassering i nåletrestokk og anisotropi Anisotropi og fasthetsegenskaper Trevirkets forhold til vann

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat Forskerlinje i helseog sosialfag En presentasjon av arbeidsgruppens notat Bakgrunn Forskerlinje igangsatt i 2002 ved de 4 medisinske fakultetene for å motvirke sviktende forskerrekruttering Ordningen ble

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Kebony styrket for vekst

Kebony styrket for vekst Kebony styrket for vekst (OSLO, 6. oktober 2008) Kebony tilføres MNOK 50 i en emisjon basert på NOK 0,42 per aksje, som er 20% høyere pris sammenlignet med emisjon april 2007 og priser selskapet til MNOK

Detaljer

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Sør-Odal kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument 20/2005 Tittel:

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Kartlegging av granbarkborre skader i skog Kartlegging av granbarkborre skader i skog Bakgrunn/oppsummering: Vinteren 2011/2012 brukte TerraNor data fra satellitten GeoEye og den flybårne sensoren ADS 80 til å klassifisere skogskader i forbindelse

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?

Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Professor Hans Fredrik Hoen Institutt for naturforvaltning

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Thorbjørn Gilberg, leder for enhet for internasjonale programmer og nettverk Cathrine Strømø - opptaksleder 2 Kort om UMB s engelske studietilbud UMB har

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Norsk institutt for skog og landskap. Publiseringsstrategi. Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger

Norsk institutt for skog og landskap. Publiseringsstrategi. Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger Norsk institutt for skog og landskap Publiseringsstrategi Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger 23. Okt 2008 Direktør Arne Bardalen www.skogoglandskap.no Norsk institutt for skog og landskap:

Detaljer

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Kari Bø Rektor Professor, Dr. scient Norges idrettshøgskole Dagens dr. disputas NIH Anders

Detaljer

Spredning og effekter av fremmede bartrær

Spredning og effekter av fremmede bartrær Spredning og effekter av fremmede bartrær Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fremmede bartrær Vurderingsgrunnlag hvilke kilder fins for å vurdere fremmede

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Kongsvinger kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument Tittel:

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

.Norwegian Instltute of Wood Technology. Vurdering av norske treslag til bruk som fasadematerialer. ~T Norsk Treteknisk Institutt

.Norwegian Instltute of Wood Technology. Vurdering av norske treslag til bruk som fasadematerialer. ~T Norsk Treteknisk Institutt ", NR.21996 Vurdering av norske treslag til bruk som fasadematerialer utendørs r Når trevirke brukes til ubehandlede fasadeelementer utendørs, tilsier erfaring og tilgjengelighet at man bruker de treslag

Detaljer

STUDIEPROGRAM. Ph.d.-programmet i naturforvaltning. PhD programme in Ecology and Natural Resource Management HOVEDMÅL

STUDIEPROGRAM. Ph.d.-programmet i naturforvaltning. PhD programme in Ecology and Natural Resource Management HOVEDMÅL NATURFORVALTNING For denne utdanningen gjelder Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak, gjennomføring

Detaljer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB 1 HANDELSHØGSKOLEN VED UMB SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS Institutt for økonomi og ressursforvaltning Instituttleder Ragnar Øygard 17. November 2010 Litt historie Økonomifaget ved UMB Fra 1866- Driftsøkonomi

Detaljer

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby?

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Harry P. Andreassen dekan 24.05.2012 Fra Høgskole til Universitet Innlandsuniversitetet Høgskolene i Lillehammer,

Detaljer

Prosjekt - Bioenergy as means to secure landscape functions - Benefits and Challenges in relation to biodiversity, Cultural Heritage and economy

Prosjekt - Bioenergy as means to secure landscape functions - Benefits and Challenges in relation to biodiversity, Cultural Heritage and economy Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 30.9.2013-6.10.2013, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 07.10.2013 Letter of collaboration - Bekreftelse på samarbeid Prosjekt - Bioenergy as means to secure

Detaljer

KEBONY. Vedlikeholdsfritt og perfekt til hytta

KEBONY. Vedlikeholdsfritt og perfekt til hytta KEBONY Vedlikeholdsfritt og perfekt til hytta Kebony er tøft, norsk og til forveksling likt tropisk regnskogtømmer. Kebony er første trevirke som er behandlet helt uten giftige stoffer. I stedet for den

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier.

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier. US-SAK NR: 35/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): FAYE BENEDICT ARKIVSAK NR: 2013/868 Gjennomføring og studiekvalitet

Detaljer

DET LEVENDE UNIVERSITET

DET LEVENDE UNIVERSITET Internasjonalisering i ingeniørutdanningene 6. Desember 2011 www.umb.no 2 1 Den høiere Landbrugsskole paa Aas: 1859 Norges landbrukshøgskole: 1897 Norges første vitenskapelige høgskole med rett å tildele

Detaljer

AB 000 Kl 1. Norsk Standards tekniske spesifikasjon for terrassebord SN/TS 3188

AB 000 Kl 1. Norsk Standards tekniske spesifikasjon for terrassebord SN/TS 3188 Impregnert tre Norsk Standards tekniske spesifikasjon for terrassebord SN/TS 3188 Standard Norge har utgitt en teknisk spesifikasjon for trykkimpregnerte terrassebord Spesifikasjonen vil være naturlig

Detaljer

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole 1 Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Arbeidsgruppas medlemmer og arbeidsform... 3

Detaljer