UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP.

Transkript

1

2 Modifisert tre, overflatebehandling og svertesopp Lone Ross Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap

3 Levetid viktig ved valg og bruk av materialer i bygninger Levetid tiden som bygget eller dets deler oppfyller krav til ønsket funksjon. Levetiden bestemmes av den egenskapen som raskest når sin kravgrense kritisk egenskap. Holdbarhet / levetid Teknisk levetid (funksjonell levetid) Estetisk levetid Svertesopp Økonomisk levetid Foto: Mycoteam

4 Foto: Mycoteam UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

5 Faktorer som påvirker levetiden til en trefasade: Trevirkets egenskaper; treslag, kjerneved/ yteved, densitet, årringtetthet, kvist, fiberretning, ekstraktstoffer. Håndverksmessig utførelse og design Oppbevaring, behandling, installasjon og vedlikehold Tid Interaksjon med andre materialer Preserverende behandling; impregnering, modifisering, overflatebehandling Trefuktighet og temperatur Makroklima, mesoklima og mikroklima

6 Tremodifisering Definisjon: En prosess som endrer og bedrer egenskapene til tre uten bruk av gift. Biologisk, kjemisk eller fysisk endring av materialegenskapene. Skal forbedre virkesegenskapene og forlenge levetiden. 1. Kjemisk modifisering f.eks. acetylering 2. Termisk modifisering varmebehandling 3. Impregneringsmodifisering f.eks. furfurylering

7 Tresubstrat Acetylert furu Furfurylert furu Varmebehandlet furu Olje og varmebehandlet furu Varmebehandlet gran Kopperimpregnert furu Metall-fri impregnert furu Furu yteved Furu kjerneved Gran Lerk kjerne ved Eik kjerneved Osp yteved 3 overflatebehandlingssystemer: BAP beis + lakk (VT) ICP beis (LT) WSP alkyd grunning (LT) + akryl topp (VT) EN Registrert grad av svertesopp 1 g. pr år i 4 år Grad av svertesopp 0-5, hvor 0 er ingen sopp. Hypotese: Malt modifisert tre har lengre estetisk levetid enn umodifisert tre Hvilke faktorer har betydning for grad av svertesoppvekst?

8 modellerer sannsynligheten for lav gradering av svertesopp (lite svertesopp) vs. høyere gradering av svertesopp

9 Betydning for svertesoppvekst Overflatebehandling stor! Eksponeringstid stor! Tresubstrat signifikant BAP har mindre soppvekst enn ICP og WSP Kjerneved har mindre soppvekst enn mix og yteved Lerk kjerneved, furu kjerneved og kopperimpregnert furu har minst soppvekst Acetylert furu mest soppvekst, deretter osp yteved, eik kjerneved og furfurylert furu Varmebehandlet gran lik som gran Varmebehandlet mix furu lik som furu yteved

10 Svertesopp (0-5) 1 0 Furfurylert furu (YP)* Acetylert furu Kopperimp., furu Varmebehandlet furu Gran Furfurylert furu Metallfri imp., furu Furu Løsemiddelfortynnbar maling uten fungicid - Sørkedalen 1 år 3 år UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

11 Acetylated pine oct-2005 apr-2006 jun-2008 sep-2006 oct-2007 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

12 Svertesopp (0-5) 1 0 Kopperimp., furu Acetylert furu Furfurylert furu Gran Metallfri imp., furu Varmebehandlet furu Furfurylert furu (YP)* Furu Vannfortynnbar maling uten fungicid - Sørkedalen 1 år 3 år UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

13 Fu r oy al im fu p. ry,f le rt ur u fu r u Fu rfu (YP Ko ryle )* Va p pe rt fu ru ri m rm eb p e h., fu an ru M d et le al tf lfr ur ii u m p.,f ur u G ra n Fu Ac et ru yl er tf ur u R Svertesopp (0-5) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Ubehandlet tre år 3 år 2 1 0

14 Furfurylert furu Royal, furu Kopperimp., furu Varmebeh., furu Metallfri imp., furu 3 år Acetylert furu Gran Furu 34

15 Foto: Mycoteam UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

16 Modifisert tre, overflatebehandling og svertesopp Generelt modifisert tre ikke bedre en umodifisert mhp svertesopp (4-5 år i felt) Utlekking fra acetylert og furfurylert materiale vanskelig å overflatebehandle Dimensjonsstabilt Bedre råtebeskyttet Overflatebehandling designet for de ulike modifiserte kvaliteter utnytte marginale og spesifikke egenskaper for å oppnå produkt med god holdbarhet Viktigst: - Hvor skal materialet benyttes?

17 Mikroklima RF, temperatur, TOW, innstråling/uv etc. Overflaten på en fasade vil være mindre mottakelig for svertesopp hvis en eller flere faktorer er sub-optimal. Små endringer og korte distanse forflyttninger kan være avgjørende for et være eller ikke være. Mindre svertesopp i områder foran stendere og bjelkelag. Benytte termografikamera ved kartlegging av temperaturforskjellene på overflaten av en fasade.

18 Samsvar mellom områder med mindre svertesopp og områder med høyere temperatur. Kompakte trekonstruksjoner har begrenset varmeledningsevne. Økt overflatetemperatur gir mindre kondensering på overflaten. Photo: Precision Technic Nordic Photo: Precision Technic Nordic

19 Hvordan oppnå holdbare trefasader? Definere forventning; ønsket holdbarhet, miljøprofil, estetikk og vedlikeholdsintervall. Bruksområde; type konstruksjon og mikroklima Kunnskap om (tre)materialets og overflatebehandlingsproduktets egenskaper alene og sammen Økt kunnskap hos produsent, leverandør, prosjektør og sluttbruker vil gi riktigere holdbarhet. bedre

20 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Takk for oppmerksomheten!

21