MB-544C på PT-anlegg, Mongstad Risikoanalyse

Transkript

1 BERGEN Ref.nr.: Gexcon-17-F RA-1 Rev.: 02 RAPPORT MB-544C på PT-anlegg, Mongstad Kunde M-I SWACO Forfatter(e) Ørjan Knudsen

2 Side 2 av 34 Dokumentinfo Forfatter(e) Ørjan Knudsen Klassifisering Åpen (A) Tittel Sammendrag Denne rapporten beskriver en risikoanalyse for behandling av MB-544C ved M-I SWACOs avdeling for produksjonsteknologi (PT) på Mongstad. Prosjektinfo Kunde M-I SWACO Kundens ref. Silje Hopland Gexcon prosjektnr Gexcon prosjektnavn CO M-I Swaco Samtykkesøknad tankanlegg Mongstad Revisjon Rev. Dato Forfatter Kontrollert av Godkjent av Årsak til revisjon Ørjan Knudsen Tommy Stokmo Jørstad Geirmund Vislie Utkast til gjennomlesning av M-I SWACO Ørjan Knudsen Tommy Stokmo Jørstad Geirmund Vislie Oppdatert etter kommentarer fra M-I SWACO Ørjan Knudsen Tommy Stokmo Jørstad Geirmund Vislie Oppdatert etter kommentarer fra DSB

3 Side 3 av 34 Ansvarsfraskrivelse Gexcon påtar seg ikke ansvar for skader som påføres oppdragsgiver, hans kunder, leverandører eller annen tredje part, som anvender resultatene av Gexcons arbeid, med mindre det er utvist grov uaktsomhet av Gexcon eller personell som Gexcon har benyttet for å gjennomføre arbeidet.

4 Side 4 av 34 Innhold Ansvarsfraskrivelse Innledning M-I SWACOs aktiviteter på Mongstad Om PT-anlegget og utvidelsen ns omfang Kort oppsummering av risikoanalysens konklusjoner Beskrivelse av prosessen Mottak av MB-544C Lagring av MB-544C Levering av MB-544C Forebyggende tiltak Konsekvensreduserende tiltak Personskade Utslipp til miljø Brann OM MB-544C Akutt giftighet ved innånding Akutt giftighet ved væskesøl på hud Akutt giftighet ved inntak av væske Brann Giftighet for dyreliv i havet Potensielle risikokilder Nabovirksomheter AGA Offentlig tilgjengelig vei Nærliggende bygg på industriområdet Nærliggende tankgårder Transformatorer Naturhendelser Villede hendelser Sannsynlighet for utslipp Lekkasje fra lagertanker og trykksatt utstyr Kollisjoner og påkjørsel Ytre brannpåvirkning Konsekvenser ved utslipp... 28

5 Side 5 av Trykksatte utslipp og aerosolisering generelt Utslipp i ringmur Utslipp på øvre bilfylleplass Utslipp på nedre fylleplass (Hall O) Utslipp fra lagret offshoretank Ytre brannpåvirkning av lagertank Risikokonturer for personell Oppsummering og anbefalte tiltak... 34

6 1 Side 6 av 34 Innledning M-I SWACOs anlegg for produksjonskjemikalier planlegges utvidet i tankgård TG 37. Den samlede kapasiteten for kjemikalier vil overstige terskelverdiene som utløser meldeplikt i henhold til Storulykkeforskriftens 6. Meldeplikten utløser igjen krav om samtykke etter forskrift om oppbevaring av farlig stoff. Samtykke fra DSB kreves for å lagre stoffer i volum som overskrider mengdegrensen for innmelding etter forskrift om håndtering av farlig stoff 12. Dette gjelder: MB-544C (Giftig stoff med innåndingsfare av damp, støv eller tåke kategori 3) Dette fordrer en risikoanalyse om farer og problemer knyttet til håndtering av MB-544C på anlegget. På vegne av M-I SWACO har Gexcon gjort en slik risikoanalyse, som er dokumentert i denne rapporten. 1.1 M-I SWACOs aktiviteter på Mongstad Figur 1-1 viser M-I SWACOs aktiviteter på Mongstad: 1. Anlegg for produksjonsteknologi (PT), som innbefatter: a. tankgården TG 37 (saltlaker og produksjonskjemikalier) b. tankgården TG 35 (produksjonskjemikalier inkludert MB-544C) c. plass for levering av kjemikalier via tankteiner («øvre bilfylleplass») d. to bygg for levering av kjemikalier til offshoretanker og IBC er («nedre fylleplass» Hall O; Hall O-1) e. lagerplass for IBC er og offshoretanker («nedre lagerplass») 2. Anlegg for borevæske, som innbefatter: a. tankgården TG 32 (baseolje og saltlake) b. TG 12 (vannbasert mud) c. TG 13 (vannbasert mud) d. TG 14 (slop, diverse mud) e. Mikserom (Hall N) 3. Anlegg for tørrbulk (TG 04) 4. Lager/kontorer (Hall M) 5. Anlegg for glykoler og tilsatsstoffer, som innbefatter a. TG 17 (tilsatsstoffer) b. TG 02 (MEG/TEG) c. Bygg 18 (miksehall) (Sistnevnte anlegg ligger nord for området som er vist på kartet).

7 Side 7 av 34 Figur 1-1: M-I SWACOs aktiviteter ved CCB Mongstad. Aktivitet 5 er dekket av egen samtykkesøknad til DSB. Aktivitet 2, 3 og 4 oppbevarer ikke stoffer som kommer inn under Forskrift om oppbevaring av farlig stoff. Disse områdene diskuteres ikke videre i denne risikoanalysen.

8 1.2 Side 8 av 34 Om PT-anlegget og utvidelsen Eksisterende anlegg innbefatter TG 37, som inneholder 29 tanker for brine/mud, TG 35 som inneholder 18 tanker for produksjonskjemikalier, samt et miksebygg med 3 stk. miksetanker. Dette er planlagt utvidet med 25 tanker for produksjonskjemikalier i TG 37. Mens tankene i TG 37 utføres i glassfiber eller stål, er tankene i TG 35 utført i HDPE, som er gunstig for den typen kjemikalier som lagres der. Det er i TG 35 at MB-544C, som er hovedtema i denne risikoanalysen, lagres. Stoffet lagres i tanken PC-ST.003 i nordvestre hjørne av TG 35, som har en kapasitet på 40 m 3. Figur 1-2 viser ortofoto over anleggsområdet. Bildet er fra 2015, og inneholder ikke alle nåværende deler av anlegget. Figur 1-2: Oversiktsbilde av anlegget (Norge i Bilder)

9 Side 9 av 34 Figur 1-3 viser en skisse av anlegget, med følgende deler: Oppstillingsplass for levering fra tankteiner (kalt «Øvre fylleplass» i denne rapporten.) Tankgård TG 35, hvor MB-544C lagres. Fyllestasjon 1/Hall O, hvor MB-544C leveres til offshoretank/ibc. Lagringsplass for IBC er/offshoretanker (kalt «Nedre lagerplass» i denne rapporten.) Tankgård TG 37. Fyllestasjon 2/Hall O-2. I nærheten ligger også: A. Offentlig tilgjengelig vei utenfor PT-anleggets gjerde. B. Nitrogentank, eid av AGA AS. Figuren viser også kjørerute for tankteinere som leverer kjemikalier til øvre fylleplass, samt trucker som henter offshoretanker på nedre lagerplass. Figur 1-3: Deler av anlegget

10 Side 10 av ns omfang Denne risikoanalysen inngår som underlag til en søknad om samtykke til oppbevaring av farlig stoff til DSB. MB-544C er stoffet som krever samtykke, grunnet at det er giftig ved innånding. n omhandler mottak, oppbevaring og leveranse av MB-544C ved M-I SWACOs anlegg. Dette utgjør bare en brøkdel av anleggets aktivitet. Andre deler, aktiviteter og lagrede kjemikalier ved anlegget inngår i denne rapporten kun i den grad de påvirker risikoen ved håndtering av MB-544C. Risiko ved transport av MB-544C utenfor M-I SWACOs område inngår ikke i M-I SWACOs risikobilde og inkluderes ikke i analysen. Ut over toksisitet, er MB-544C også skadelig for miljøet ved utslipp til hav. Giftighet og miljøskadelighet er hovedfokus for risikoanalysen. n skal gi underlag til kommunen for å etablere hensynssoner i den grad de strekker seg ut over arealet som M-I SWACO disponerer. Disse skal være basert på en vurdering av risiko for tredjepart. Analysen legger derfor vekt på i hvilken grad hendelser ved anlegget kan eksponere mennesker utenfor anlegget for risiko. Dette betyr at det gjøres en innsats for å trekke frem og belyse større potensielle hendelser, selv om disse har en lav sannsynlighet for å inntreffe. 1.4 Kort oppsummering av risikoanalysens konklusjoner Med eksisterende tiltak, er risiko for skade på mennesker eller tap av liv lav og akseptabel. Det er ikke identifisert plausible scenarier som gir skade på tredjepart utenfor anlegget, og det er ikke behov for hensynssoner.

11 Side 11 av 34 2 Beskrivelse av prosessen 2.1 Mottak av MB-544C 1. Ankomst med bil: MB-544C leveres i tankteinere på bil. Det er normalt sett maks to biler på plassen om gangen. Bilene bestilles til et gitt klokkeslett for leveranse, slik at operatørene styrer når bilene kommer. Ankomst til TG 35 er via port på vestsiden av TG 35. Under ankomst kan en lekkasje fra tank skje ved uhell på bil. Hendelse på bil ved levering fra bil ankommer gjennom port til den er parkert ved TG 35 vil ha neglisjerbar frekvens og vurderes ikke ytterligere. 2. Lossing fra bil til tank: MB-544C losses fra bil til tank PC-ST.003.Bil kobles til mottaksrør på vestsiden av TG 35 (PC-PL.019) med fleksible slanger og varen trykkes til tank med trykkluft. Tankteiner er trykktestet til 4 bar. En reduksjonsventil på uttaket til luftkompressoren holder trykket under dette nivået. Operatør utfører mottakskontroll av dokumenter, og utfører analyse av varen før tilkobling. Kun M- Is operatør åpner ventiler og kobler til slanger. Før fylling starter, åpnes manuelle ventiler mot tank. Ventiler er lokalisert ved påkoblingspunktet, og det er ikke behov for operatør å være innenfor ringmuren i TG 35 i forbindelse med fylleoperasjonen. Det er nivåmåler på tank som gir operatør tilbakemelding om nivået på tanken. Tanken er utstyrt med nivåalarm samt overfyllingsvern som stenger mottaksventilen via en aktuator. En trykkventil stenger trykkluften når overfyllingsvernet er aktivert. Luft fra tanken som fortrenges av væskefyllingen blir evakuert over topp på lagertank, 6 meter opp fra bakkehøyde. Tankene fylles fra bil med en frekvens på 1-2 ganger per måneds, dvs ganger per år. Det leveres i gjennomsnitt 20 m 3 per fylling. Pumpetiden er 40 minutter per fylling (0.5 m 3 per minutt). Operatør og sjåfør er tilstede under hele lossingen, og stanser lossingen ved full tank eller dersom en lekkasje observeres. Ved observert lekkasje vil operatør ha stanset trykkluften og ventilen på tanken innen 1/2 minutt. Tankteiner har en sikkerhetsventil på innerste ventil på tanken, denne stenges ved å dra i en vaier fra langsiden av tankteineren. Tankteiner har også en ventil ved utløpet som kan stenges manuelt. Det er to avløp på oppstillingsplass for tankbil - disse leder til overvann og deretter til sjø. Matter for tildekking av kummer er tilgjengelig i spillkit lokalisert ved mottaksstasjonen. Ved observert lekkasje utenfor ringmur vil operatør tette kummer i løpet av 1 minutt. Lekkasjekilder under lossing er sammenbrudd av tank på tankbil, lekkasje i slange og rør mellom bil og tank samt lekkasje fra tank. Kun sertifiserte slanger benyttes, og resertifisering skjer årlig. Slangene kontrolleres visuelt før bruk.

12 Side 12 av 34 Figur 2-1: Lossing fra tankbil til tank i TG 35

13 Side 13 av 34 Lossing av MB- 544C fra bil til tank PC-ST.003 Fylling av MB- 544C fra tank PC-ST.003 til offshoretanker Figur 2-2: Flytdiagram for tank PS-ST.003 for MB-544C i TG 35

14 Side 14 av Lagring av MB-544C Lagertank: MB-544C lagres i TG 35 på tank PC-ST.003 som er en plasttank (HDPE) med kapasitet på 40 m 3. HDPE er ikke brannbestanding. Materialet smelter ved ca. 115 C og selvantenner ved ca. 350 C. Ved lagring er ventiler inn på (HV.114 og HV.115) og ut av (MV.018) tanken stengt. Mulige lekkasjehendelser ved lagring er tankbrudd og brudd i rør med ventiler inn og ut av tank. Ringmurene i TG 35 har kapasitet til å håndtere katastrofalt brudd med utslipp av hele tankens volum (40 m 3 ). Utslipp i TG 35 blir hentet med sugebil sendt til avfallshåndtering. Offshoretank: Offshoretanker fylles kun med MB-544C ved bestilling. MB-544C lagres maksimalt 48 timer på offshoretank i forbindelse med levering til skip. Tankene lagres på oppstillingsplass nedenfor/nord for TG 35. Eventuelle utslipp vil kunne gå til overvann og deretter ut i havet med mindre sluk tettes med spill kitt. 2.3 Levering av MB-544C All levering av MB-544C foregår via «Filling station 1»/ Hall O på nordsiden av TG 35. «Filling station 1/Hall O» ligger lavere i terrenget enn TG 35, og stoffet kan leveres gravitasjons- eller pumpedrevet. MB-544C leveres kun til offshoretanker, med en kapasitet på 2300 til 4300 liter. Tankene plasseres på vekt som tareres. Operatør fyller tank med korrekt mengde iht. bestilling. Fylling foregår ved at en fleksibel slange kobles mellom påkoblingspunktet på «Fillling station Hall O» og offshoretank Deretter åpnes manuell ventil (PC-HV.016). Levering til tank initieres, enten ved at manuell ventil (PC-HV.014) åpnes ved gravitasjonsdrevet levering, eller ved at ventilene (HV.013) og (HV.015) åpnes ved pumpedrevet levering. Levering starter ved at motordrevet ventil (PC-MV.018) åpnes. Denne fjernopereres fra fyllestasjon (Hall-O). Det vil ikke være personell tilstede innenfor ringmuren i TG 35 under fylling av offshoretank. Når riktig mengde er overført til offshoretank stenger operatør manuell ventil (HV.014) ved gravitasjonsdrevet levering. Ved pumpedrevet levering stoppes pumpe før manuell ventil (HV.013) stenges. Når alle offshoretanker er fylt stenges alle ventiler mellom fyllestasjon og lagertank. Det leveres MB-544C til offshoretank 80 ganger per år. Fylling av en offshoretank tar 6 min. Operatør er tilstede på «Filling station 1» hele tiden mens offshoretank fylles og stanser fyllingen dersom en lekkasje observeres. Ved observert lekkasje vil operatør ha stengt ventil på utløp av tank innen 1 minutt. «Filling station 1» har en oppsamlingskum som kan ta 6 m3. Eventuelt søl i kummen suges opp med sugebil og sendes til avfallshåndtering. Lekkasjekilder under lasting er sammenbrudd av lagringstank, lekkasje i slange og rør mellom lagringstank og offshoretank samt lekkasje fra offshoretank. Offshoretank transporteres fra lasteområde ved «Hall O/ Filling station 1» til Statoil`s varemottak med truck via rute som vist i Figur 2-3. Etter at tanken har forlatt M-I SWACOs område er den ikke under M- Is kontroll og anses ikke som del av anleggets risikobilde.

15 Side 15 av 34 Figur 2-3: Transportrute for offshoretanker fra «Filling station 1» til varemottak. 2.4 Forebyggende tiltak Det gjøres jevnlig inspeksjon og vedlikehold av tanker og tilknyttet utstyr. Tank for lagring av MB-544C har overfyllingsalarm og overfyllingsvern som automatisk stopper tanken ved for høyt nivå. I tillegg er det manuell nødavstengning som stenger ventiler og stopper pumper i løpet av 1 minutt. Personell er opplært i prosedyrer for anlegget generelt, og for håndtering av MB-544C spesielt. Området er inngjerdet for å begrense tilgang fra utenforstående. Port låses ved arbeidsdagens slutt. Transporttankene som benyttes er ihht DNV 2.7.1, og har jevnlig inspeksjon og vedlikehold. 2.5 Konsekvensreduserende tiltak Personskade Personell bruker verneutstyr som beskytter mot å få MB-544C på huden ved sprut. Øyedusj og førstehjelpsutstyr er tilgjengelig ved fyllestasjoner. Utslipp til miljø Ringmur rundt TG 35 har kapasitet til å samle opp mer enn dobbelt av volumet i PC-ST.003 (tank for MB-544C). Søl hentes deretter med sugebil.

16 Side 16 av 34 Oppsamlingsbasseng ved nedre fyllestasjon har kapasitet til å samle opp mer enn hele volumet i en offshoretank. Søl hentes deretter med sugebil. Spill kit er tilgjengelig for å stenge sluk på øvre bilfylleplass og nedre lagerplass Brann Ingen av stoffene som lagres i PT-anlegget er brannfarlige. Håndslukkere for mindre branner er tilgjengelig ved fyllestasjoner. M-I SWACO inngår i felles industrivern, organisert av CCB Mongstad, som har slukkevogner med skumkanon som kan settes inn ved større branner. Røykdykkerutstyr er også tilgjengelig. Lindås og Meland Brann og Redning har utstyr ved brannstasjon i Ikenberget/Alversund, responstid ca. 30 min. og Lindås stasjon med responstid ca. 15min. Brannvogner kan stilles opp enten på nedre lagerplass eller på øvre bilfylleplass; dette sikrer at det er to uavhengige tilkomstruter ved brann. Nærmeste brannkum er plassert omtrent midt på nedre oppstillingsplass mellom fyllestasjon 1 og 2. Det er også 2 brannkummer i vei rett utenfor anlegget, plassert i kryss ved Hall S (ca 80 m) og i veien utenfor Mongstadbase administrasjonsbygg (ca 90 m). Brannvarsling skjer via telefon og varslingplan for CCB Mongstadbase. Manuelle håndmeldere på PT anlegget vurderes montert.

17 3 Side 17 av 34 OM MB-544C MB-544C er et merkenavn for en blanding av 30-60% glutaraldehyd og <1% metanol (forurensing) i vann. For å forenkle vurderingen og samtidig være på den sikre siden, vil risikoanalysen ta utgangspunkt i egenskapene til 100% glutaraldehyd. Alle utblandinger med vann vil representere en lavere risiko enn det som beregnes ved denne antakelsen. Denne risikoanalysen er ment å underbygge en samtykkesøknad i henhold til Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (Forskrift om håndtering av farlig stoff). Virksomheten er pliktig til å innhente samtykke fra DSB fordi det planlegges å oppbevare MB-544C, klassifisert som «giftig stoff med innåndingsfare av damp, støv eller tåke kategori 3» i volum større enn eller lik mengdegrensen for innmelding etter forskriften. Selv om det er stoffets giftighet som utløser samtykkeplikten, vil denne risikoanalysen også vurdere andre farer ved stoffet, så som brann eller utslipp til miljøet. Informasjonen som er oppgitt i dette kapitlet er hentet fra stoffets datablad [i] med mindre annet er oppgitt. 3.1 Akutt giftighet ved innånding Giftighet ved innånding måles i LC 50 inhalasjon (dose som er dødelig for 50% av en eksperimentell populasjon). Dose er angitt som konsentrasjon i innåndet luft, multiplisert med varighet av eksponering. Glutaraldehyd har en LC50 på 0.1 mg/l i 4 timer, mens metanol har en LC50 på 83.2 mg/l i 4 timer. Glutaraldehyd er derfor vesentlig giftigere, og metanolandelen i MB-544C kan ignoreres. Grunnet det lave damptrykket, må glutaraldehyd opptre i aerosolform eller varmes opp vesentlig for å gi en giftig atmosfære. Det er ikke sannsynlig at disse forholdene vil vedvare og eksponere personell i 4 timer. Ved en kortere eksponering enn 4 timer, vil en høyere konsentrasjon normalt kunne tolereres. En vanlig antakelse er å bruke Habers regel, som angir en linær ekvivalens, altså at hvis varigheten f.eks. halveres kan dobbel dose tolereres. Denne regelen impliserer en LC50 på 0.8 mg/l i 30 minutter. Glutaraldehyd kan luktes ved konsentrasjoner så lave som 0.3 ppb[ii]. Personell som er trent i å behandle stoffet kan antas å hurtig forlate området hvis dette skjer, og gi alarm slik at andre som jobber på området også trekker seg unna. Ved aerosolisering vil stoffet i tillegg til lukten danne en tydelig synlig sky. Det er altså usannsynlig at personell skal utsettes for inhalering i 30 minutter, med mindre de er bevistløse, hardt skadet eller på andre måter hindret fra å rømme. Ved å bruke en LC50 som antar en eksponering på 30 minutter som grense for dødelighet, vil man derfor få et konservativt estimat for utstrekning på sone hvor tap av liv er sannsynlig. Merk at også at et tidligere eksperiment på LC 50 for glutaraldehyd [iii] har vist høyere verdier for LC50: Her har en konsentrasjon på mg/l blitt inhalert av rotter i 8 timer, uten at noen av disse døde. Dette ser ut til å motstride det som står i databladet. Vi velger i utgangspunktet å se bort i fra dette da det er et isolert eksperiment. Videre i risikoanalysen vurderes følgende: Hvilke hendelser kan skape aerosoler, eller varme opp stoffet til å gi en konsentrasjon over 0.8 mg/l?

18 Side 18 av Akutt giftighet ved væskesøl på hud Giftighet ved søl p hud måles i LD 50 dermal (dose som er dødelig for 50% av en eksperimentell populasjon). Dose er angitt som mengde væske på hud pr. kg kroppsvekt. Glutaraldehyd har en LD50 på 560 mikroliter/kg, mens metanol har en LD50 på mikroliter/kg. Glutaraldehyd er derfor vesentlig giftigere, og metanolandelen i MB-544C kan ignoreres. For en person med vekt 70 kg vil LD 50 være 39 ml. Ved en trykksatt lekkasje er det plausibelt at personell i umiddelbar nærhet kan treffes av denne mengden væske. Beskyttende klær vil kunne hindre stoffet i å nå huden. Det er også forventelig at hurtig og korrekt intervensjon for å fjerne stoffet fra huden, samt videre medisinsk behandling, vil kunne redusere sannsynligheten for død eller varige skader betraktelig. Like fullt antas det konservativt at en lekkasje av MB-544C kan være dødelig i det området hvor et trykksatt utslipp forekommer. Videre risikoanalysen vurderes følgende: Hvilke hendelser kan skape væskesprut der personell oppholder seg? 3.3 Akutt giftighet ved inntak av væske Giftighet ved inntak av væske måles i LD50 oral (dose som er dødelig for 50% av en eksperimentell populasjon). Dose er angitt som mengde inntatt produkt. Glutaraldehyd har en LD50 oral på 252 mg/kg, mens metanol har en LD50 på 6200 mg/kg. Glutaraldehyd er derfor vesentlig giftigere, og metanoldelen i MB-544C kan ignoreres. For en person med vekt 70 kg vil LD 50 være 17 gram glutaraldehyd, tilsvarende 15 ml. Selv ved en plutselig lekkasje fra et trykksatt rør, er det ikke plausibelt at denne mengden kommer inn i nese/munn og blir svelget. Da giftig dose ved eksponering av hud er 39 ml for en person av samme vekt, er dermal giftighet uansett en drivende faktor for slike scenarier. Giftighet ved inntak av væske vurderes derfor ikke videre i risikoanalysen. 3.4 Brann Glutaraldehyd regnes ikke som brennbart [iv]. Databladet angir flammepunktet til > 100 grader Celsius. Dette betyr ikke at produktet er brennbart, men at antennelse har blitt eksperimentelt utelukket opp til dette nivået. Store deler av produktet er vann, og ved 100 grader vil vannandelen begynne å koke av Samtidig vil glutaraldehyd polymeriseres ufarlig. Antennelse vil ikke være mulig uten først å fordampe av den vesentlige vannandelen. Databladet oppgir ingen farlige forbrenningsprodukter ut over CO og CO2, som er vanlige farer ved brann. Det er altså ingen spesielle forholdsregler eller farer hvis en brann skulle spre seg til stoffet. Brann i glutaraldehyd vurderes derfor ikke videre i risikoanalysen. 3.5 Giftighet for dyreliv i havet Giftighet for dyreliv i havet måles i LC50 for utvalgte organismer:

19 Side 19 av 34 Glutaraldehyd, heller enn metanol, virker å være styrende for MB-544Cs giftighet. Den laveste konsentrasjonen i tabellen gjelder alger: 0.61 mg/l i 72 timer for Desmodesmus subspicatus. Hvis ren glutaraldehyd tynnes ut til denne konsentrasjonen, vil 1 m 3 glutaraldehyd (1.13 tonn) kunne forgifte 1.85 millioner m 3 vann. Videre i risikoanalysen vurderes følgende: Hvilke hendelser kan føre til utslipp til havet, og hvor store mengder slippes ut?

20 4 Potensielle risikokilder 4.1 Nabovirksomheter AGA Side 20 av 34 AGA har en nitrogentank 20 meter unna TG 35. Nitrogentanken er atmosfærisk (nitrogenet lagres kryogenisk i flytende fase). Tanken utgjør ikke en brann- eller eksplosjonsfare, men det er mulighet for utslipp av flytende nitrogen. Nitrogen vil fortrenge oksygenet i luften og hindre ferdsel i området i en periode. Hvis dette skjer samtidig med en hendelse i TG 35, vil det gjøre tiltak som krever personell vanskeligere, f.eks. stenging av manuelle ventiler eller brannvern. Spredning TIL nitrogentank: Avstanden mellom TG 35 og nitrogentanken er så stor at en eventuell brann i TG 35 ikke vil kunne føre til brudd på nitrogentanken. Ved utslipp på øvre bilfylleplass er det forventelig at området sperres av til opprensing er fullført, men dette er ikke forventet å føre til hendelser på tanken. Spredning FRA nitrogentank: Ringmuren hindrer at flytende nitrogen kan komme i direkte kontakt med tankene i TG 35 og svekke dem mekanisk. Ved et stort utslipp av nitrogen vil imidlertid området måtte evakueres. Dette vil også gjelde f.eks. sjåfør som jobber med å pumpe MB-544C til tank. Sannsynligheten for en samtidig hendelse ved AGAs tank og på M-I SWACOs anlegg er imidlertid svært lav, og dette vurderes derfor ikke videre i risikoanalysen Offentlig tilgjengelig vei På nordsiden av M-I SWACOs område passerer en offentlig tilgjengelig vei (utenfor ISPS-porter). Fra veien går det et veistykke ned til nedre del av MI SWACOs område. Nedenfor en skråning på sørøstsiden av området passerer en vei, men denne er inne på ISPS-området uten offentlig tilgang. Spredning TIL vei: Risikokilder som kun påvirker MI SWACOs område eksponerer bare personale som er opplært til å håndtere denne risikoen. Risikokilder som sprer seg til offentlig tilgjengelig vei kan imidlertid potensielt ramme tredjepart uten slik opplæring. Dette vurderes i analysen. Spredning FRA vei: Veien er en mulig angrepsvei for å villede handlinger (sabotasje, tyveri, hærverk, terror). Dette vurderes som mulige initierende faktorer for hendelser på anlegget Nærliggende bygg på industriområdet Følgende bygg ligger nært anlegget (Figur 4-1): Hall Q/Q-1 Baker Hall F TWMA Hall P Baker Brannstasjon Bygg 2 - CCB-M Adm. Bygg CCB-M Hall C CCB-M, Flowserve, W. Giertsen

21 Side 21 av 34 Spredning TIL nærliggende bygg: Hensynssoner vil utarbeides basert på risikoanalyse. Dette vil dokumentere at avstandene er store nok til at risikospredning/dominoeffekter ikke er mulig. Spredning FRA nærliggende bygg: Byggene brukes ikke til aktiviteter med storulykkepotensiale som kan gi risikospredning. Hall F har kontinuerlig avbrenning, men dette er kun relevant for utslipp av brennbar gass, som ikke lagres i TG 35/TG Nærliggende tankgårder Det ligger ingen andre tankgårder på samme høydenivå som TG 35/TG 37. Nedenfor anlegget, separert av en bergvegg og et fall på mer enn 20 meter, ligger følgende tankgårder (Figur 4-1): A. TG 31 TWMA, TK-kjemikalier B. TG 6 TG 9 Baker: Borevæsker, tørrbulk, saltlake. C. TG 5 CCB Mongstad, renseanlegg/oljeutskiller Spredning TIL tankgårder: Væskeutslipp fra anlegget som ikke fanges opp, vil potensielt kunne renne ned langs bergveggen og nå disse tankgårdene. Dette vurderes i risikoanalysen. Spredning FRA tankgårder: Ikke plausibelt grunnet avstand i høydemeter. Figur 4-1: Nærliggende bygg og tankgårder.

22 4.1.5 Side 22 av 34 Transformatorer Det ligger 4 transformatorer i nærheten av anlegget (5-10 meter fra anleggets grense). Transformatorene har en kapasitet på kva. Ved en trafobrann- og eksplosjon er en mulig bekymring om varmelast og trykkbølge kan eksponere omgivelsene i umiddelbar nærhet. Generell erfaring fra transformatoranalyser tilsier at eksplosjoner er et faremoment for trafoer i innelukkede områder som fjellhaller, men at transformatorer lokalisert utendørs ikke kan gi opphav til vesentlige eksplosjonslaster. Hyppigheten for alvorlig transformatorhavari (dvs. brudd på tank med utslipp av isolasjonsolje / spaltegass) til omgivelser regnes ofte som en gang pr 1000 år. Spredning TIL transformatorer: Avstanden fra TG 35 er så stor at en eventuell brann ikke vil kunne føre til svikt i transformatorene. Spredning FRA transformatorer: Avstanden til TG 35 og TG 37 er så stor at en eventuell brann eller eksplosjon i transformatoren ikke vil gi spredning til tankene der. En kontinuerlig brann i en transformator vil kunne begrense tilgang til deler av anlegget, men dette forventes ikke å opptre samtidig som kritiske hendelser på anlegget og er derfor ikke vurdert videre. Figur 4-2: Transformatorer nær anlegget.

23 Side 23 av Naturhendelser Ekstremvær, i form av sterk vind og store nedbørsmengder, er relativt sannsynlige hendelser for anlegget. Skog- og lyngbrann kan oppstå i området, men det er ikke vesentlig vegetasjon nær der MB- 544C håndteres. Stormflo kan oppstå på havneområdet, men vil ikke kunne nå opp til området rundt TG-35/TG-37. Ekstremvær og skog-/lyngbrann er ikke vurdert å være signifikante risikokilder. Anleggets deler, eksisterende og planlagte, er konstruert dimensjonert for vindkrefter etter Norsk Standard/Eurocode. Tankene er boltet fast i støpte plater. CCB Mongstad AS sender ut varsel til aktører på industriområdet når det er meldt sterk vind slik at containere og løse gjenstander sikres. Området har kapasitet til å ta unna store nedbørsmengder da dette vil følge topografien og renne ut til sjø. Det er bygget ut et overvannsnett som skal håndtere overvann ved ekstremværsituasjoner. Det har i de 29 årene med basevirksomhet på Mongstad ikke vært kritiske situasjoner relatert til ekstrem nedbør. Jordskjelv med styrke som kan true strukturell integritet for anlegget vurderes å ikke være en sannsynlig hendelse. I FylkesROS 2015 vurderes et jordskjelv med styrke 6 (som vil kunne gjøre skade på anlegget) som usannsynlig. Anlegget er imidlertid ikke rustet for å kunne motstå en slik belastning og skader vil kunne oppstå. Sannsynlighet for utslipp av giftig væske beregnes i analysen basert på tabeller med historiske utslippsdata. Disse dataene vil være representative for de typer hendelser som historisk sett har ført til utslipp. De vil også være representative for påregnelige naturhendelser. Imidlertid vil lynnedslag kunne føre til samtidig utslipp og antennelse av væsker, mens jordskjelv vil kunne føre til samtidige utslipp fra flere tanker. Dette diskuteres i risikoanalysen. 4.3 Villede hendelser Anlegget ligger utenfor ISPS-området og er ikke sikret av dettes områdesikring. Området er inngjerdet, og porter låses når arbeidsdagen er over. Det er kameraovervåkning ut mot vei. Offentlig tilgjengelig vei passerer direkte utenfor anlegget. Anlegget er ikke bemannet utenfor vanlig arbeidstid, og det vil være mulig å klatre over gjerdet. Grunnet avstand til tredjepart vil villede hendelser i liten grad sette menneskeliv i fare. Utslipp til miljø vil være en mulig konsekvens ved hærverk eller anslag mot anlegget.

24 5 Side 24 av 34 Sannsynlighet for utslipp For at MB-544C skal utgjøre en trussel mot mennesker og miljø, må et utilsiktet utslipp skje. I dette kapitlet vil mulige hendelsesforløp som fører til utslipp diskuteres, og sannsynligheter beregnes. 5.1 Lekkasje fra lagertanker og trykksatt utstyr Lagertanker og tilknyttet utstyr er designet for å være tette og ikke gi utslipp under normale omstendigheter. Imidlertid kan lekkasjer oppstå f.eks. pga. slitasje på pakninger. Sannsynligheten for slike lekkasjer kan estimeres basert på databaser over tidligere utslippshendelser. For atmosfæriske lagertanker brukes LASTFIRE-databasen [v]. Utslippshendelser i en periode på 11 år (totalt tank-år) er kategorisert etter type. Ca. 36% av disse hendelsene er knyttet til korrosjon eller svikt i sveisesøm, som er mer relevant for ståltanker enn HDPE-tanker. Konservativt antas allikevel samtlige lekkasjeårsaker i LASTFIRE å være relevante. Dette gir en sannsynlighet for utslipp på 7,41 per år. Merk at også utslipp på grunn av jordskjelv dekkes av LASTFIRE-databasen disse med en sannsynlighet på 1.99 per år. For trykksatt utstyr er ett verktøy for å gjøre dette DNVs Leak. Leak beregner sannsynlighet for utslipp basert på et prosess-systems kompleksitet, utstrekning og væsketrykk. Verdiene er basert på databasen Hydrocarbon Release Database (HCRD) fra UK HSE (UK Health and Safety Executive). En opptelling av rørmeter, antall flenser, pumper og lignende danner grunnlag for en beregning av sannsynlighet for utslipp. Opptellingen følger produktets strøm gjennom systemet og deler dette inn etter trykk og hvor ofte det er trykksatt. Pumping fra tankteiner til lagertank: 4 bar trykk, 24 ganger i året á 40 minutter fylletid: Trykksatt 0.18% av tiden Lagring på lagertank: Kun trykk fra væskesøylen i tank, maks 7.5 m = 0.75 bar. Under hydrostatisk trykk 100% av tiden. Leveranse til transporttank: 2.5 bar trykk, 80 ganger i året á 6 minutter fylletid: Trykksatt 0.09% av tiden. Lagring på transporttank: Kun trykk fra væskesøylen i tank, maks 2 m = 0.2 bar. Lagres i 12 døgn i forbindelse med leveranse konservativt antatt 160 døgn i året: 44% av tiden. Videre deles disse inn i hvor lekkasjen evt. vil oppstå: Pumping fra tankteiner til lagertank: Lekkasje fra fylleslange og dennes koblinger vil lekke til øvre fylleplass; resterende lekkasjekilder er innenfor ringmur TG 35. Lagring på lagertank: Alle lekkasjer vil være innenfor ringmur TG 35. Leveranse til transporttank: Lekkasjer frem til ventil PC-HV.016 vil være innenfor ringmur TG 35, resterende lekkasjekilder vil gå til oppsamlingsbasseng i nedre fylleplass. Lagring på transporttank: Lekkasje vil gå til nedre lagerplass. Denne inndelingen er viktig fordi disse områdene varierer i oppsamlingskapasitet og tilstedeværelse av personell. Innenfor ringmuren til TG 35 vil det aldri være personell under fylling, og ringmuren har kapasitet til å samle opp 96 m3-240% av volumet til MON-PC-ST.003. På øvre fylleplass vil det være operatør som vokter fylleprosessen, og oppsamlingskapasitet er 9 m3. Før sluk er tettet med matter (spill kit) vil utslipp gå til havet.

25 Side 25 av 34 På nedre fylleplass vil det være en operatør som vokter fylleprosessen, og et oppsamlingsbasseng med oppsamlingskapasitet 6 m 3. På nedre lagerplass er det sporadisk ferdsel, og oppsamlingskapasitet er 2 m3. Før sluk er tettet med matter (spill kit) vil utslipp gå til havet. Lekkasjefrekvenser for trykksatt fast utstyr er beregnet med DNV Leak og oppsummert i tabellene under. Tabell 5-1: Beregnede utslippsfrekvenser for trykksatt utstyr som inneholder MB-544C, fordelt på aktivitet. Aktivitet Fylling fra tankteiner Leveranse til transporttank Total 2.498E E-06 Liten (0.1 1 kg/s) 1.428E E-06 Medium (1 - Stor (10 10 kg/s) 25 kg/s) 5.501E E E E-07 Veldig stor (25+ kg/s) 4.104E E-07 Tabell 5-2: Beregnede utslippsfrekvenser for trykksatt utstyr som inneholder MB-544C, fordelt på område. Utslippssted Øvre bilfylleplass Ringmur TG 35 Nedre fylleplass Total 6.778E E E-07 Liten (0.1 1 kg/s) 3.633E E E-07 Medium (1 - Stor (10 10 kg/s) 25 kg/s) 1.447E E E E E E-08 Veldig stor (25+ kg/s) 1.403E E E-08 Fleksible slanger har høyere sannsynlighet for utslipp enn fast utstyr, og dette har blitt hentet fra RIVMdatabasen [vi]. Tabell 5-3: Brudd- og lekkasjefrekvenser for fylleslanger fra RIVM. Type utstyr Fylleslange Fylleslange Utslippsscenario Fullstendig brudd Lekkasje opp til 10% av diameter Frekvens 4 x 10-6 per år 4 x 10-5 per år Fylling til lagertank skjer 24 ganger i året, med 40 minutter pumpetid. Fylling fra lagertank skjer 80 ganger i året, med 6 minutter pumpetid. Dette gir følgende frekvenser: Tabell 5-4: Brudd- og lekkasjefrekvenser for fylleslanger for MB-544C på PT-avdelingen. Slange ryker på øvre bilfylleplass 1.75E-07 Stor lekkasje i slange på øvre bilfylleplass 1.75E-06 Slange ryker i Hall O 8.77E-08 Stor lekkasje i slange i Hall O 8.77E-07 Disse frekvensene er høyere enn frekvensene fra det faste utstyret. På grunn av at systemet utenom lagertank og offshoretank kun er trykksatt en liten andel av tiden, er det lagring som dominerer frekvensbildet for utslipp. Frekvens for utslipp fra lagertank er beregnet basert på LASTFIRE-databasen til å være 7,41 per år. For trykksatt utstyr vil det være mulig å stoppe lekkasjer ved å stoppe fylling/tømming (nødavstengning). Ved lekkasjer forbundet med lagring i tank vil det være vanskeligere å stoppe lekkasjen. Disse lekkasjene vil derfor kunne gi utslipp av store deler eller hele innholdet i lagertanken til ringmur. Summert opp, får vi da følgende utslippsfrekvenser:

26 Side 26 av 34 Tabell 5-5: Beregnede utslippsfrekvenser for trykksatt utstyr, tanker og slanger som inneholder MB-544C, fordelt på område. Utslippssted Øvre bilfylleplass Ringmur TG 35 Nedre fylleplass Total 2.607E E E-06 Liten (0.1 1 kg/s) 3.633E E E-07 Medium (1 - Stor (10 10 kg/s) 25 kg/s) 1.447E E E E E E-07 Veldig stor (25+ kg/s) 3.156E E E-07 Her har slangeutslipp fra RIVM konservativt blitt satt i kategoriene «Veldig stor» for brudd og «Stor» for lekkasjer opp til 10% av slangens diameter, mens tankutslipp fra LASTFIRE er satt til kategorien «Veldig stor». 5.2 Kollisjoner og påkjørsel Produksjonskjemikalier leveres på tankteiner og hentes med truck. MB-544C leveres 24 ganger i året (øvre fylleplass) og hentes 80 ganger i året (nedre lagerplass). Med tilsvarende frekvens for andre produksjonskjemikalier (totalt 37 tanker) blir dette 2-3 tankteinere om dagen på øvre fylleplass og 8 trucker om dagen på nedre fylleplass. Denne biltrafikken utgjør en fare for kollisjon/påkjørsel hvor enten tanken som blir båret av trucken, eller en tank som blir påkjørt, gir utslipp. Ringmur vil gi vern mot kollisjon for faste tanker. Offshoretanker har et rammeverk av stål som gir noe beskyttelse mot påkjørsel. IBC er vil være relativt mer sårbare. Imidlertid er det et spesielt tilsiktet lagersted for IBC er med MB544C som har påkjøringsvern. Sannsynlighet for utslipp fra tankteinere hentes fra RIVM-databasen [vi], Tabell 5-6. MB-544C leveres 24 ganger i året, med en fylletid på 40 minutter. Hvis det regnes i snitt totalt 1 time fra tankteiner ankommer anlegget til den kjører ut, gir dette en frekvens på 2,88*10-8. Dette er lavere enn frekvens for utslipp større enn 25 kg/s fra trykksatte deler av fyllesystemet mellom tankteiner og tankgård ved pumping til lagertank, altså er det fylleprosessen som er drivende for risiko. Tabell 5-6: Brudd- og lekkasjefrekvenser for tankbil fra RIVM. Type utstyr Atmosfærisk tank, tankbil Utslippsscenario Brudd med momentant utslipp av hele tankens innhold. Frekvens 1 x 10-5 per år I følge transportøkonomisk institutt er ulykkesrisiko med personskade 0.3 per million kjøretøykm. Ulykker med personskade utgjør over 90% av politirapporterte ulykker, men det kan være noe mørketall for ulykker uten personskade (men av en grad som fortsatt vil kunne gi skade på utstyr). Frekvens økes derfor med en faktor på 10 til 3 per million kjøretøykm. Hvis en antar at gjennomsnittlig hastighet er ca. 60 km/t, utgjør dette 5 per 100 millioner timer, eller i underkant én ulykke pr år kontinuerlig drift for et tungt kjøretøy. Farten på anlegget vil være langt lavere, men det antas ikke at dette reduserer risiko for kollisjon pr. tidsenhet vesentlig (fart avpasses vanligvis etter forholdene). Det er drift på anlegget 8 timer dagen, 5 dager i uken, altså ca. 1/4 av tiden. Hvis det konservativt antas 3 trucker/tankteinere på anlegget til enhver tid, utgjør dette mindre enn én påkjørsel pr år. Påkjøringsvern gjør at sannsynlighet for at en tank med nettopp MB544C skades ved en slik påkjørsel blir svært lav, og siden dette vil være et mindre utslipp ved atmosfæretrykk, beregnes ikke denne frekvensen nærmere.

27 5.3 Side 27 av 34 Ytre brannpåvirkning Ingen av stoffene som lagres i TG 35 eller TG 37 er brannfarlige. De fleste vil likevel kunne antennes hvis de utsettes for en tilstrekkelig sterk og vedvarende tennkilde i praksis et lynnedslag eller en allerede eksisterende brann. Stoffet med lavest flammepunkt i TG 35 og TG 37 er PI-7192 med flammepunkt 63 grader, og SafeSolv 148 med flammepunkt 65 grader. HDPE-tankene kan antennes hvis de varmes til 350 grader, mens andre byggverk er utformet i ikke brennbare materialer. Avstand til nabovirksomheter er såpass stor at brannpåvirkning fra disse ikke er sannsynlig. Sannsynligheten for lynnedslag kan beregnes basert på HSEs metodikk [vii]. Et lyn som slår ned i avstand på opptil 3 ganger tankens høyde kan gjøre skade. Dette gir et nedslagsfelt rundt tankene i TG 35 på m2. Siden det er metalltanker og bygninger i området rundt tankene, brukes en stedsfaktor på 0,5. Oppgitt lynfrekvens varier fra 0,02 /km 2/år i nordre Skottland, til 1 /km 2/år i sentrale England. Førstnevnte er nok mer representativ for Vestlands-Norge, men klimaendringer kan øke frekvensen av lynnedslag i fremtiden. Avhengig av lynfrekvens, forventes det lynnedslag med skade fra 1,8 per år til 3,6 per år. Ved særskilt kraftige lynnedslag vil det potensielt skje antennelse av stoffer i TG 35, selv om disse ikke er klassifisert som brannfarlige. Dette anses som usannsynlig. En mulig kilde til brannpåvirkning er en brann i tankbil under fylling. Siden ingen av stoffene som fraktes er brannfarlige, vil dette i så fall gjelde brann i motor eller søl fra drivstofftank, og dette er ikke forventet å gi en varmepåvirkning over tid som er kraftig nok til å føre til eskalering til tankene på innsiden av ringmuren.

28 Side 28 av 34 6 Konsekvenser ved utslipp 6.1 Trykksatte utslipp og aerosolisering generelt MB-544C er ikke flyktig, og vil under temperaturer selv i det øvre sjiktet av normale utetemperaturer ikke gi vesentlige giftige atmosfærer i form av avdampning. Imidlertid vil trykksatte utslipp av stoffet kunne danne aerosoler (tåke av små partikler i væskefase) som vil kunne være farlige ved innånding. En aerosol med konsentrasjon på 179 ppm er forventet å kunne være dødelig for personell ved en eksponering på en halv time. En aerosol av MB-544C som gir dødelig last kan dannes ved et utslipp som har tilstrekkelig høyt trykk og tilstrekkelig høy varighet. Trykk under lagring i lagertank (maks 0,75 bar) og transporttank (maks 0.2 bar) anses som for lave til å danne signifikante aerosoler. Trykk under fylling fra lagertank til transporttank (2.5 bar) er høyt nok til at aerosoler kan dannes, men varighet på fylling er kun 6 minutter. Fylleprosessen overvåkes også av operatør, som utløser nødavstengning dersom lekkasje oppdages, slik at utslippsvarighet i de fleste tilfeller vil være kortere enn 6 minutter. Varighet på et utslipp under fylling fra lagertank til transporttank er for kort til å kunne gi dødelig last. Trykk under fylling fra tankteiner til lagertank (4 bar) er høyt nok til at aerosoler kan dannes, og varighet på en fylling er 40 minutter. Fylleprosessen overvåkes også her av operatør som utløser nødavstengning dersom lekkasje oppdages. En aerosol som gir dødelig last kan oppstå under fylling fra tankteiner til lagertank dersom lekkasjen oppstår tidlig nok i fylleprosessen til å gi tilstrekkelig varighet, og dersom operatør samtidig ikke oppdager lekkasjen eller lykkes i å stenge ned. Dannelsen av en aerosol med signifikant utstrekning forutsetter også en viss massestrøm av MB-544C, og at lekkasjen er rettet oppover. Når lekkasjen er stoppet vil gjenværende aerosoler falle til bakken i løpet av sekunder til minutter. Lekkasje under fylling fra tankteiner til lagertank, med lang varighet, er vurdert å være verste tilfellescenario for dødelig last for personell fra MB-544C. For å vurdere eksponering av både personell på anlegget og av tredje part er dette scenarioet simulert i programvaren PHAST. Oppsettet av verste tilfelle-scenario i PHAST er som følger: Lekkasje under pumping til lagertank (4 bar makstrykk). Hull som er stort nok til å gi en vesentlig lekkasje, men fremdeles aerosolisering (1 cm). Lekkasje 1 m over bakken, pekende oppover i 45 graders vinkel. Lekkasje i medvind. Beregningene viser at en konsentrasjon på 179 ppm kan oppstå opp til 24 meter fra lekkasjestedet. Nærmeste tredjepart fra lagertank for MB-544C er AGAs nitrogentank, som ligger 25.6 meter unna. Offentlig tilgjengelig vei ligger 35.6 meter unna. Selv et verste tilfelle-scenario vil derfor primært kun eksponere anleggets eget personell.

29 Side 29 av 34 Figur 6-1: Verste tilfelle-utstrekning av toksiske aerosoler for MB-544C ved 10 mm trykksatt lekkasje. 6.2 Utslipp i ringmur Ringmur rundt TG-35 har kapasitet større enn sum av tankteiner og tank, og vil derfor kunne holde på alle tenkelige utslipp av MB-544C. Glutaraldehyd er ikke et flyktig stoff, og det vil ikke dannes en giftig atmosfære utenfor ringmuren selv hvis hele ringmuren fylles med MB-554C. Ved et utslipp i ringmuren vil produksjon stanses, og stoffet hentes med sugebil. Det er ikke forventet personskade eller utslipp til miljøet ved utslipp i ringmur. 6.3 Utslipp på øvre bilfylleplass Ved utslipp på øvre bilfylleplass vil MB-544C gå til overvann og ut til havet frem til sluk er tettet med spill kit. Operatør er til stede under hele operasjonen og vil kunne tette sluk i løpet av et minutt fra lekkasjen oppstår. I løpet av denne tiden vil følgende utslipp til miljø kunne skje: Tabell 6-1: Potensielle utslipp på øvre bilfylleplass før spill kit legges ut Lekkasjerate Totalt utslipp Frekvens kg/s < 60 kg 3.633E kg/s kg 1.447E kg/s kg 1.783E-06 > 25 kg/s kg* 3.156E-07 * Grunnet konservative antakelser i inndata har DVN Leak beregnet at lekkasjer på over 25 kg/s er mulig. Det tar imidlertid 40 minutter å fylle 20 m3 med et trykk på 4 bar. Dette gir en rate på 8.33 liter/sekund i slangens fulle diameter ved 4 bar. Ved et fullt brudd vil det fra tankteiner-side altså lekke maksimalt 8.33 l/s, mens utslippet fra tankside vil være trykksatt til maks 0.75 bar (hydrostatisk trykk) og gi en lavere lekkasjerate. Hvis det likevel antas samme rate fra denne siden, er maksimalt utslipp på

30 Side 30 av l/s. Det er derfor ikke forventelig med et utslipp på mer enn kg. Kategorien «>25 kg/s» antas derfor å gi maksimalt 25 kg/s i et minutt kg totalt. M-I SWACO har testet oppsamlingskapasiteten ved tettede sluk. 9 m 3 væske kan holdes samlet på bilfylleplassen når spill kit har blitt lagt ut. Dersom det er ønskelig å ytterligere redusere risiko for utslipp, er et mulig tiltak å tette slukene med spill kit eller på annen måte før fylling startes. Et utslipp på øvre bilfylleplass vil kunne gi eksponering av operatør, men grunnet de lave underliggende frekvenser, operatørens trening og beskyttelsesutstyr, er en hendelse med varig personskade usannsynlig. 6.4 Utslipp på nedre fylleplass (Hall O) Ved utslipp på nedre fylleplass vil MB-544C gå til oppsamlingsbasseng med kapasitet 6 m 3. Operatør er til stede under hele operasjonen og vil kunne iverksette nødavstengning i løpet av 15 sekunder fra lekkasjen oppstår. Nødavstengning vil være effektiv i løpet av 1 minutt fra lekkasjen oppstår. Lekkasjen vil samles i bassenget og hentes med sugebil. De største offshoretankene rommer liter og tar 6 minutter å fylle. Dette tilsier at en lekkasje tilsvarende komplett slangebrudd vil kunne gi liter / 6 = 717 liters utslipp i løpet av 1 minutt, noe som er langt under kapasiteten på liter. Dette gjelder også hvis hele innholdet i offshoretanken skulle lekke ut samtidig. Det er ikke forventet utslipp til miljøet ved utslipp på nedre fylleplass. Et utslipp her vil kunne gi eksponering av operatør, men grunnet de lave underliggende frekvenser, operatørens trening og beskyttelsesutstyr, er en hendelse med varig personskade usannsynlig. 6.5 Utslipp fra lagret offshoretank Offshoretanker lagres i opptil 2 døgn før de hentes med truck. Alle ventiler er plombert med unike plomber. Det lagres ikke MB-544C på IBC er. Lagerplassen har en oppsamlingskapasitet på 2-3m3, som er mindre enn offshoretankens kapasitet på liter. Sluk må tettes med spill kit for å hindre utslipp til natur. Personell som er i nærheten når utslippet starter kan gripe inn for å tette slukene, men store deler av døgnet er anlegget ikke bemannet. Selv mellomstore lekkasjer vil derfor i løpet av natten kunne gi et utslipp på liter MB-544C til natur. Siden materialet ikke er trykksatt, er det usannsynlig at et utslipp vil kunne eksponere personell. 6.6 Ytre brannpåvirkning av lagertank Glutaraldehyd blandet med vann har et kokepunkt nær 100 grader. MB-544C lagres på tank PC-ST.003 i TG 35 som er en plasttank (HDPE) med kapasitet på 40 m 3. HDPE er ikke brannbestanding og smelter ved en temperatur på omtrent 115 C og selvantenner ved ca. 350 C. Det er ikke sikkert hvorvidt tanken vil gi etter, eller om koking av produktet vil kjøle tanken tilstrekkelig til å holde den intakt. Ved kokingen vil glutaraldehyd polymeriseres (dette utgjør ingen ytterligere fare). Ved utslipp av MB-544C til tankgården vil dette ikke bidra til brannen før vannandelen er kokt av. Det er nok mer sannsynlig at vannandelen i MB-544C vil dempe eller slokke en eksisterende brann, men dette er ikke vurdert videre. Ved en tilstrekkelig langvarig og kraftig brannpåvirkning, vil vann dampe av til det blir mulig å antenne produktet. Brann i MB-544C vil ikke gi skadelige produkter utover CO2/CO. Antennelse vil kun skje etter

31 Side 31 av 34 en langvarig brann, og på dette tidspunkt vil brannvernsinnsats være i gang for å begrense skadeomfanget. Samtlige tanker i TG 35 er laget av HDPE og vil være sårbare for brannlaster. Ringmuren har en netto oppsamlingskapasitet på 96 m3, nok til å holde volumet i to fulle tanker. Ingen av stoffene som lagres i tankgården er brannfarlige, men noen vil potensielt kunne brenne. Hvis et stort utslipp i ringmuren antennes, er det viktig med brannvernsinnsats for å kjøle ned de resterende tankene og hindre videre eskalering. Ytre brannpåvirkning vil ikke kunne gi en toksisk atmosfære av MB-554C, da en brann som er kraftig nok til å koke av vannandelen også vil antenne avdampet MB-544C. Forbrenningen vil gi CO2 eller CO, som ikke vil utgjøre en vesentlig ytterligere fare ut over tilsvarende produkter fra den primære brannen.

32 Side 32 av 34 7 Risikokonturer for personell I kapittel 5 og 6 beskrives sannsynlighet og konsekvens for ulike utslipp av MB-544C. Som diskutert i kapittel 6.1 vil utslipp av MB-544C under lagring i lagertank og transporttank, og under fylling fra lagertank til transporttank, realistisk sett ikke gi opphav til dødelig last for personell. Dødelig last for personell, i form av en aerosol av MB-544C, vil kunne oppstå ved enkelte langvarige lekkasjer under fylling fra tankteiner til lagertank. En aerosol med konsentrasjon på 179 ppm er forventet å kunne være dødelig for personell ved en eksponering på 30 minutter. Tabell 5-5 viser at samlet frekvens for alle lekkasjer på øvre bilfylleplass, inkludert lekkasje og brudd på lasteslange, er 2.6E-6 per år. Utstrekning på aerosol for de minste lekkasjene vil være begrenset. Frekvens for lekkasjer med massestrøm over 1 kg/s er 2.2E-6 per år. Det antas her at alle lekkasjer over 1 kg/s i utgangspunktet kan gi opphav til aerosol. Dette er en konservativ antagelse. Retningen på en lekkasje spiller også inn. Utstrekning på aerosol for lekkasjer rettet nedover vil være begrenset. Grovt anslås det derfor at halvparten av lekkasjene som oppstår, og som har massestrøm over 1 kg/s, gir opphav til aerosol. Slike lekkasjer oppstår med estimert frekvens på omtrent 1.1E-6 per år. En fylling tar 40 minutter, og overvåkes av operatør. En lekkasje vil ha varighet over 30 minutter kun i de tilfellene der lekkasje oppstår tidlig i fylleprosessen, og der operatør samtidig ikke lykkes med å stenge ned. Det er ikke gjort detaljerte vurderinger av menneskelig pålitelighet i forhold til nedstenging av lekkasje. Det anses likevel som sannsynlig at påliteligheten er relativt høy. Dette fordi nedstengning her er en lite kompleks operasjon og fordi operatør i utgangspunktet ikke er i en stressende situasjon eller har andre oppgaver å løse under fylling. Basert på at lekkasje må oppstå tidlig i fylleprosessen for å ha tilstrekkelig lang varighet, og at operatør sannsynligvis vil lykkes med nedstengning, anslås det grovt at kun 1 av 10 lekkasjer som oppstår får løpe i fulle 30 minutter. Kombinasjon av vurderingene over gir et grovt estimat av frekvens for lekkasje med dødelig last for personell på 1.1E-7 per år. Merk at personell som eksponeres må forbli i området der aerosolen dannes i 30 minutter sammenhengende for å oppleve den dødelige lasten. Utstrekning på aerosol er estimert i kapittel 6.1, og er anslått til omtrent 24 m fra lekkasjestedet. En tilsvarende risikokontur er tegnet inn i Figur 7-1. Risiko for personell knyttet til håndteringen av MB-544C, beskrevet over, bør ikke tas til inntekt for store sikkerhetssoner ved fylling. Ved fylling bør imidlertid ferdsel unngås i området rundt fylleslangen, slik at muligheten for at denne skades mens den er trykksatt minimeres. Risikovurdering viser også at eksponering av tredjepart ikke trenger hensyntas.