Anlegg for lagring og levering av MGO, metanol, glykoler m.v.

Transkript

1 BERGEN Ref.nr.: Gexcon-16-F RA-1 Rev.: 03 Anlegg for lagring og levering av MGO, metanol, glykoler m.v. Kunde Mongstad Eiendomsselskap AS Forfatter(e) Ørjan Knudsen Tommy Stokmo Jørstad Øystein Spangelo

2 Side 2 av 65 Dokumentinfo Forfatter(e) Ørjan Knudsen Tommy Stokmo Jørstad Øystein Spangelo Klassifisering Fortrolig (F) Tittel Anlegg for lagring og levering av MGO, metanol, glykoler m.v. Sammendrag Dette dokumentet er sikkerhetsrapport for et anlegg for lagring og leveranse på forsyningsbasen på Mongstad. Anlegget er årsak til sikkerhetsrapportplikt i henhold til Storulykkeforskriften. en er utarbeidet av Gexcon AS på vegne av Mongstad Eiendomsselskap AS. Mongstad Eiendomsselskap står som eier av grunn, bygg og anlegg. En analyse av risiko for storulykker ved anlegget har blitt utført, og hensynssoner har blitt etablert. Analysen beskriver risiko for personell ved anlegget i detalj. Analysen viser neglisjerbar risiko for tredjepart utenfor anleggsområdet. Risiko for spredning av ulykker mellom basens ulike anlegg er funnet å være liten. Prosjektinfo Kunde Mongstad Eiendomsselskap AS Storemyra Mongstad Kundens ref. Kjell Kallestad Stople Gexcon prosjektnr Gexcon prosjektnavn Mongstad Eiendomsselskap sikkerhetsrapport Revisjon Rev. Dato Forfatter(e) Kontrollert av Godkjent av Årsak til revisjon Ørjan Knudsen Tommy Stokmo Jørstad Øystein Spangelo Ørjan Knudsen Tommy Stokmo Jørstad Øystein Spangelo Ørjan Knudsen Øystein Spangelo Kees van Wingerden Kees van Wingerden Lars Rogstadkjernet Geirmund Vislie Geirmund Vislie Geirmund Vislie Sendes til kunde Oppdatert basert på kommentarer fra kunde Oppdatert basert på kommentarer fra DSB Ørjan Knudsen Lars Rogstadkjernet Geirmund Vislie Oppdatert basert på kommentarer fra DSB

3 Side 3 av 65 Ansvarsfraskrivelse Gexcon påtar seg ikke ansvar for skader som påføres oppdragsgiver, hans kunder, leverandører eller annen tredje part, som anvender resultatene av Gexcons arbeid, med mindre det er utvist grov uaktsomhet av Gexcon eller personell som Gexcon har benyttet for å gjennomføre arbeidet.

4 Side 4 av 65 Innhold Ansvarsfraskrivelse Generell innledning Innledende om virksomheten Bakgrunn for sikkerhetsrapportpliktighet Eksisterende samtykke Angående nyutgivelse av sikkerhetsrapport Forkortelser og definisjoner Virksomheten og omgivelsene Historikk og hovedaktiviteter Eierforhold og organisering Beliggenhet og situasjonsplan Nabovirksomheter og utsatte områder Meteorologi, geologi, hydrografi Kilder til storulykkerisiko Risikokilder ved anlegget Risikokilder ved nabovirksomhet Risikokilder ved naturhendelser Informasjon til berørte parter Anlegget og kjemikaliene Tankanlegg Miksestasjon og pumper for glykolanlegg Pumperom for MGO og metanol Miksehall for borevæsker og saltlake Målestasjoner Bilfyllestasjoner Kaier Rørsystemer Nødavstengning Trafoer Aktivitet: Mottak og levering til skip Aktivitet: Mottak og levering av kjemikalier til tankbil Bemanning Trafikk Identifikasjon og analyse av risiko for storulykke HAZID... 40

5 Side 5 av Storulykkescenarioer - hendelser Vurdering av hendelser på anlegget Vurdering av hendelser ved nabovirksomheter Vurdering av naturhendelser Vurdering av utslipp til miljø Vurdering av villede hendelser Storulykkescenarioer - frekvens Historikk Lekkasjefrekvenser Tennsannsynlighet Storulykkescenarioer konsekvens Risikobilde Hensynssoner Dominoeffekter Miljø Forebyggende tiltak Eksisterende tiltak Sikkerhetssystemer Soneklassifisering, ATEX-risikoanalyse og eksplosjonsverndokument Foreslåtte tiltak Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensreduserende tiltak for spesifikke deler av anlegget Beredskap Beredskapsorganisasjon Varslingsrutiner og gjennomføring av beredskapstiltak Interne ressurser som kan mobiliseres Eksterne ressurser som kan mobiliseres Styringssystem Virksomhetens politikk og strategiarbeid for å forebygge storulykker Identifikasjon og vurdering av risiko for storulykke Kvalitetskontroll og vedlikehold Kontroll med daglige og spesielle arbeidsoppgaver Vedlegg Vedlegg 1 Oversiktstegning områder på Mongstad Sør Vedlegg 2 Oversiktstegning trafoer på Mongstad Sør Vedlegg 3 Lekkasjepunkttegninger Vedlegg 4 Risikoanalyse for anlegget... 64

6 Side 6 av 65 Vedlegg 5 Risikoanalyse for Gasnor LNG-anlegg Vedlegg 6 Teknisk informasjon om overfyllingssensor Vedlegg 7 Koblingskart for anlegget Vedlegg 8 Områdeklassifisering og risikoanalyse av anlegget Vedlegg 9 Beregningsunderlag ringmurkapasitet Vedlegg 10 Organisasjonsplan for industrivern for CCB Mongstad AS Vedlegg 11 Varslingsplan Vedlegg 12 Arealdisponeringsplan for anlegget Vedlegg 13 Situasjonsplan for anlegget Vedlegg 14 Sammendrag av vedlikehold ved tankanlegget Vedlegg 15 Styringshåndbok A 11-30: Drift av tankanlegg og fyllestasjoner Vedlegg 16 Vedlegg 6.8 til Styringshåndbok A 11-30: Arbeidsbeskrivelse for lasting av metanol. 64 Vedlegg 17 Sikkerhetsdatablad for kjemikalier på anlegget Vedlegg 18 Tankoversikt med volumer Referanser... 65

7 Side 7 av 65 1 Generell innledning 1.1 Innledende om virksomheten CCB Mongstad AS drifter en forsyningsbase på industriområdet Mongstad Sør i Nordhordland. Forsyningsbasen leverer blant annet til offshorevirksomhet i Nordsjøen. Ved basen er det et tankanlegg for lagring av MGO, metanol, glykoler og annet, med anlegg for mottak og levering av disse fra/til tankbil og/eller skip. En utvidelse av dette anlegget gir grunnlag for sikkerhetsrapportpliktighet etter Storulykkeforskriften. Mongstad Eiendomsselskap AS er eier og forvalter av grunn, bygninger og tankgårder som utgjør anlegget. Figur 1-1 viser forsyningsbasen og indikerer omtrentlig posisjon for anlegget. Figur 1-1 Mongstad Forsyningsbase. Anlegget ligger innenfor grønn markering; raffineriet Statoil Mongstad i bakgrunnen. Eksisterende anlegg (per 1. oktober 2016) håndterer marin gassolje (MGO), metanol, anleggsdiesel og smøreolje. Anlegget er planlagt utvidet med: Nytt glykol-anlegg: Nytt anlegg for håndtering av monoetylenglykol (MEG), trietylenglykol (TEG), kalsiumnitrat, natriumlut, korrosjonsinhibitor og H 2S-fjernere (RS og HR-2737). Nytt MGO-anlegg: Nytt anlegg for håndtering av MGO. Nytt borevæske-anlegg: Nytt anlegg for håndtering av tørrbulk, baseolje og brine (saltlake). Nytt kai-anlegg: Ny kai, samt nye anlegg for mottak og leveranse av kjemikalier. Nytt transportsystem: Nytt rørsystem fra tanker til eksisterende og nytt kai-anlegg. Utvidet smøreolje-anlegg.

8 Side 8 av 65 De nye utvidelsene har ulik grad av ferdigstillelse. Nytt glykol-anlegg, kai-anlegg og transportsystem, samt utvidet smøreolje-kapasitet er nær ferdigstilt. Nytt MGO- og borevæske-anlegg er fortsatt under planlegging. En mer detaljert systembeskrivelse er gitt i kapittel 2 og 3. Anlegget har tidligere vært meldepliktig etter Storulykkeforskriftens 6 (1). Med utvidelsene vil det utløse sikkerhetsrapportplikt etter 9. Kjemikaliene som utløser sikkerhetsrapportplikten er metanol og H 2Sfjerner RS Dette dokumentet er sikkerhetsrapport for eksisterende og utvidet anlegg sett under ett, alle utvidelser nevnt ovenfor inkludert. en vil følge som vedlegg til samtykkesøknad til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Som eier av grunn og anlegg, har Mongstad Eiendomsselskap AS ansvar for å søke om samtykke i henhold til Storulykkeforskriftens 9. Rapporten er utarbeidet av Gexcon AS på vegne av Mongstad Eiendomsselskap AS, og er strukturert etter anbefalinger gitt i Mal for sikkerhetsrapport etter Storulykkeforskriften (2). Utgangspunktet for sikkerhetsrapporten er vurdering av risiko for storulykke. En storulykke defineres i Storulykkeforskriften som: en hendelse der det inngår ett eller flere farlige kjemikalier, som oppstår i en storulykkevirksomhet, og som får en ukontrollert utvikling som umiddelbart eller senere medfører en alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier. Om bruken av ordet «anlegget»: I resten av rapporten vil det, for å bedre lesbarheten, refereres til anlegget som beskrevet over som «anlegget». Der andre anlegg på forsyningsbasen omtales, vil disse navngis nærmere. Kontaktadresse for Mongstad Eiendomsselskap: Mongstad Eiendomsselskap AS, Storemyra 162, 5954 Mongstad Org.nr Kontaktperson for Mongstad Eiendomsselskap: Kjell Kallestad Stople, COO Tlf: E-post: kjell@mongstadadministrasjon.no

9 Side 9 av Bakgrunn for sikkerhetsrapportpliktighet I det følgende refereres det til spesifikke tanker på anlegget. En mer detaljert beskrivelse, inkludert en detaljert gjennomgang av tankanlegg og av giftige/brennbare kjemikalier, er gitt i kapittel 2 og 3. Som en del av nytt glykol-anlegg planlegges tank 1L38 med kapasitet 190 tonn for H 2S-fjerneren RS , som er giftig ved innånding. Dette er 95% av grensen for sikkerhetsrapportpliktighet for denne typen stoffer. I eksisterende metanol-anlegg har tank 1L4 kapasitet 1978 tonn for metanol, som er både brannfarlig og giftig ved innånding. Metanol er spesifikt angitt i Storulykkeforskriften med grense 5000 tonn for sikkerhetsrapportpliktighet. Metanol-kapasiteten på anlegget utgjør dermed 40% av grensen for sikkerhetsrapportpliktighet. Som spesifisert i Storulykkeforskriften skal alle relevante stoffer på anlegget summeres opp når sikkerhetsrapportpliktighet vurderes. Hvert stoffs andel av grensen legges sammen til en sum, og hvis denne overskrider 100% er anlegget sikkerhetsrapportpliktig. Mengden metanol og RS er sammen tilstrekkelige til å overskride 100%. Anlegget gir dermed grunnlag for sikkerhetsrapportplikt etter Storulykkeforskriftens 9. Før utvidelsen har anlegget vært underlagt Storulykkeforskriftens 6 (meldepliktig storulykkevirksomhet) og det foreligger midlertidig samtykke i henhold til denne paragrafen (se neste avsnitt). Selv om aktivitet på anlegget drives av andre aktører, er Mongstad eiendomsselskap som eier ansvarlig for sikkerhetsrapport og søknad om samtykke. 1.3 Eksisterende samtykke Tidligere eier av anlegget, Hydro Texaco, fikk i 2001 tillatelse etter gammelt regelverk fra daværende Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern til oppbevaring av 9050 m 3 C-væske og 2586 m 3 A-væske (A- og C-væske er gamle betegnelser på brannfarlig væske). Tillatelsen fra 2001 er dekkende for stoffmengden som i dag oppbevares på anlegget, og Mongstad Eiendomsselskap har således midlertidig samtykke til håndtering av farlig stoff. På bakgrunn av eierskiftet har DSB krevd at Mongstad Eiendomsselskap innhenter ordinært samtykke til drift av anlegget. Når anlegget nå også er planlagt utvidet er det valgt å kombinere søknad om ordinært samtykke for eksisterende anlegg med søknad om samtykke for utvidet anlegg. Denne sikkerhetsrapporten vil med andre ord være underlag for en samtykkesøknad som omfatter både eksisterende anlegg og planlagt utvidelse. 1.4 Angående nyutgivelse av sikkerhetsrapport og samtykkesøknad for anlegget har tidligere blitt sendt DSB Nåværende sikkerhetsrapport er et nytt dokument utarbeidet etter tilsvar på forrige rapport fra DSB (3). Merk at tankgård 20 og tankgård 21, som er i prosjekteringsfasen, er del av anlegget som definert i nåværende rapport. Disse var ikke inkludert i forrige rapport..

10 Side 10 av Forkortelser og definisjoner Tabellen under lister forkortelser og definisjoner brukt i denne rapporten. Tabell 1.1: Forkortelse ALARP* AS CCB Mongstad COO DSB ESD HAZID IBC ISPS MEG MGO RV SD-anlegg TEG TG UTM VHF Forkortelser brukt i rapporten Betydning As Low As Reasonably Practicable Aksjeselskap Coast Center Base Mongstad (navn på Mongstad Forsyningsbases operatør) Chief operating officer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Emergency shutdown Hazard identification (fareidentifikasjonsmøte) Intermediate bulk container International ship and port facility security code Monoetylenglykol Marin gassolje Riksvei Sentral driftskontroll-anlegg Trietylenglykol Tankgård Universal Transversal Mercator system (system for geolokasjon) Very high frequency (radiokommunikasjon) *ALARP står for "as low as reasonably practicable". Dette er en prosess som innebærer at man skal søke å redusere risiko så langt praktisk mulig, basert på en kost-/nytte-vurdering av aktuelle risikoreduserende tiltak. Identifiserte risikoreduserende tiltak skal implementeres med mindre de står i vesentlig misforhold til tiltakets kostnader og andre ulemper.

11 Side 11 av 65 2 Virksomheten og omgivelsene 2.1 Historikk og hovedaktiviteter Mongstad Forsyningsbase ble etablert i 1984 som forsyningsbase for Norsk Hydro. Basen ble etter opprettelsen eid av Mongstad Administrasjon AS som morselskap og selskapet Mongstadbase AS som driftsselskap. Mongstadbase AS ble oppkjøpt av CCB AS i juni 2015, mens Mongstad Administrasjon AS fortsatte som et rent eiendomsselskap. Driftsselskapet for forsyningsbasen endret navn til CCB Mongstad AS fra september Med rundt 260 årsverk er CCB Mongstad AS en av de største private arbeidsplassene i regionen. Bygging av forsyningsbasen startet i Den ble ferdigstilt og satt i drift i Tankanlegg for drivstoff ble bygget av Hydro Olje AS med kapasitet: Tank 1L1: 3000 m 3 MGO (100 %) Tank 1L2: 50 m 3 smøreolje (100 %) Tank 1L3: 1500 m 3 baseolje (100 %) - tanken ble senere konvertert til MGO. I 1990 startet Hydro Olje AS en utvidelse av tankanlegget. Større volum av MGO, og nytt oppgradert anlegg for metanol, ble satt i drift i 1991 med kapasitet: Tank 1L1: 5000 m 3 MGO (100 %) Tank 1L4: 2500 m 3 metanol (100 %) Mongstadbase AS, senere CCB Mongstad AS, overtok driften av forsyningsbasen i Høsten 2001 ble lagerkapasitet for MGO igjen utvidet med en ekstra tank: Tank 1L7: m 3 MGO (100 %) Per 1. oktober 2016 er CCB Mongstad AS ansvarlig for daglig drift av anlegget, og vil fortsette å være det også etter ny utvidelse. Etter utvidelse vil anlegget ha følgende hovedbestanddeler: MGO-anlegg Metanol-anlegg Anleggsdiesel-anlegg Smøreolje-anlegg Glykol-anlegg Borevæske-anlegg Kai-anlegg Transportsystemer. Hovedaktiviteter ved anlegget etter utvidelse, vil være lagring, mottak og levering av MGO, metanol, anleggsdiesel, smøreolje, glykoler, kalsiumnitrat, H 2S-fjernere og borevæsker. Som en del av nytt glykol-anlegg vil en miksestasjon for MEG med korrosjonsinhibitor, natriumlut og vann etableres. Alle kjemikalier på anlegget untatt tørrbulk håndteres i væskeform. Mottak og levering av kjemikalier foretas fra/til tankbil og skip. Pumperom for forflytning av kjemikalier er etablert nært tankgårdene. Anlegget har bilfyllestasjoner som er etablert nært tankgårdene. Anlegget er plassert i et ISPS-godkjent havneanlegg med kraner og annet transportutstyr.

12 Side 12 av Eierforhold og organisering Mongstad Eiendomsselskap AS står som eier og forvalter av grunn, bygninger og tankgårder på basen. Anlegg tilhørende Mongstad Eiendomsselskap AS leies i all hovedsak ut til Statoil ASA og driftes av CCB Mongstad AS. Statoil ASA fremleier noen av objektene til andre aktører avhengig av Statoils egeninteresser. CCB Mongstad AS har ingen direkte leieforhold til Mongstad Eiendomsselskap AS. De enkelte delene av anlegget fremleies til operatører. Operatørene er produkteiere og har driftsansvar for sine anlegg og sine operasjoner. Operatørene har også ansvar for daglig vedlikehold og tilsyn med sine deler av anlegget. Denne driftsmodellen vil fortsette også etter utvidelsen. Følgende operatører vil være aktive på det utvidede anlegget: Circle K: Drift av nytt og eksisterende MGO-anlegg Brenntag Nordic: Drift av eksisterende metanol-anlegg Fuchs: Drift av utvidet og eksisterende smøreolje-anlegg Schlumberger: Drift av nytt glykol-anlegg Halliburton: Drift av nytt borevæske-anlegg. CCB Mongstad AS har overordnet ansvar for beredskapsplanen og industrivernet for basen som helhet. Operatørene har ansvar for beredskapsplan for egen virksomhet. 2.3 Beliggenhet og situasjonsplan Anlegget er lokalisert på Mongstad Sør, et industriområde i nordlige del av Lindås kommune, som grenser opp mot Austrheim kommune i Nordhordland. I industriområdet rundt anlegget finnes en rekke nabovirksomheter i form av andre tankanlegg, kaianlegg og bygg, samt behandlingsanlegg for boreavfall, borekaks og boreslam/vann. I sør grenser Mongstad Sør mot en mindre bygd (Knarvik) med private bolighus. I vest grenser området mot et større utmarksområde med høydedrag, Riksvei 57 passerer bak høydedrag. I nord grenser området mot andre industriområder, spesifikt Norsk Gjenvinning AS sitt anlegg for mottak av industriavfall. Lengre nord ligger Statoil Mongstad oljeraffineri, oljeterminal og gasskraft-anlegg. I øst grenser industriområdet mot Fensfjorden med god sjøresipient. Senter av anlegget (metanoltank) er på UTM-koordinater (32V ). Figur 2-1 viser oversiktsbilde av basen og områdene rundt. Anlegget, Mongstad Sør og Statoil Mongstads omtrentlige posisjon er antydet i figuren. Riksvei 57 og nærmeste bolighus er også markert. Merk at satellitt-fotoet er orientert med geografisk nord mot øvre bildekant. Baseområder illustreres ofte med geografisk nord mot høyre bildekant. Figur 2-2 viser nærbilde av eksisterende anlegg. Figur 2-3 viser tegning av anlegget med utvidelser. Tegningen har geografisk nord mot høyre bildekant. Bygg og tankgårder er angitt med IDer (tankgård n angitt som TG n). Tabell 2.1 gir kort beskrivelse av de ulike delene av anlegget.

13 Side 13 av 65 Kjemikalier som er utgangspunkt for sikkerhetsrapportpliktighet er metanoltank i TG 3 og H 2S-fjernertank i TG 17. Metanol leveres til tankbil på bilfyllestasjon, mottas eller leveres til skip på kai 1 (gjennom eksisterende rørsystem) og leveres til skip på kai 1 eller 6 (gjennom nytt rørsystem). H 2S-fjerner RS leveres til tankbil på bilfyllestasjon og til skip på kai 1 eller 6 (gjennom nytt rørsystem). Tabell 2.1: Kort beskrivelse av anlegget Anlegg Beskrivelse TG 1 Lagertanker for MGO. TG 2 Lagertanker for MGO, anleggsdiesel, korrosjonsinhibitor, MEG, TEG, smøreolje, samt oljeutskiller. TG 3 Lagertank for metanol TG 17 Lagertanker for kalsiumnitrat, H 2S-fjernere, natriumlut TG 20 Lagertanker for MGO TG 21 Lagertanker for olje- og vannbasert borevæske, saltlake og tørrbulk Pumperom ved TG 1 Pumper for levering av MGO Pumperom ved TG 3 Pumper for levering av metanol Pumperom ved TG 20 Pumper for levering av MGO Bilfyllestasjon ved TG 2 Bilfyllestasjon for anleggsdiesel, smøreolje, MEG, MEG-blandinger, TEG, kalsiumnitrat, natriumlut, korrosjonsinhibitor Bilfyllestasjon ved TG 3 Bilfyllestasjon metanol Bilfyllestasjon ved TG 17 Bilfyllestasjon for natriumlut og H 2S-fjernere Bilfyllestasjon ved TG 21 Bilfyllestasjon for olje - og vannbasert borevæske, saltlake og tørrbulk Målestasjon kai 1 Målestasjon for eksisterende rørsystem, leveranse til kai 1 Bygg 18 Miksestasjon for MEG-blandinger, pumperom for levering av MEG, MEGblandinger, TEG, kalsiumnitrat, H 2S-fjernere til kai 1 og 6 Bygg 19 Målestasjon for nytt rørsystem, leveranse til kai 1 Bygg 20 Målestasjon for nytt rørsystem, leveranse til kai 6 Miksehus ved TG 21 Miksehall for olje- og vannbasert borevæske, saltlake og tørrbulk Kai 1 Kai for mottak og levering til skip, påkobling mot rørsystem i kaikasser Kai 6 Kai for mottak og levering til skip, påkobling mot rørsystem i kaikasser Rørsystem eksisterende Rørsystem for leveranse av MGO (TG 1 og TG 2) og metanol til kai 1 Rørsystem nytt Rørsystem for leveranse av MGO (TG 1 og TG 2), metanol, MEG, MEGblandinger, TEG, kalsiumnitrat, H 2S-fjernere, MGO (TG 20), baseolje og saltlake til kai 1 og kai 6 Figur 2-4 viser tegning med oversikt over anleggets eksisterende og utvidede tanker, angitt med tank- ID og tankinnhold. Kjemikalier som er utgangspunkt for sikkerhetsrapportpliktighet er metanol i tank 1L4 og H 2S-fjerner RS i tank 1L38.

14 Side 14 av 65 Figur 2-1: Satellittfoto av anlegget og områdene rundt. Anlegget, Mongstad Sør og Statoil Mongstads omtrentlige posisjon er antydet i figuren. Riksvei 57 og nærmeste bolighus er også vist. Merk at nytt kai-anlegg ikke er på plass i dette bildet. Målestokk angitt i nedre venstre bildekant.

15 Side 15 av 65 Figur 2-2: Eksisterende anlegg.

16 Side 16 av 65 Figur 2-3: Fjernet.

17 Side 17 av 65 Figur 2-4: Fjernet.

18 Side 18 av Nabovirksomheter og utsatte områder Anlegget er lokalisert i et industriområde med annen virksomhet i umiddelbar nærhet. I avstand mindre enn 250 meter fra anlegg finnes bygg og tørrbulkanlegg (lager av kjemikalier i pulverform). Biltrafikk passerer gjennom anleggsområdet. Det kan være annen aktivitet på kai samtidig med anleggets aktivitet. Lengre unna enn 250 meter ligger flere tankanlegg, kaianlegg og Norsk Gjenvinnings industriavfallsanlegg. På baseområdet driver følgende virksomheter tankanlegg i tillegg til anlegget: Baker Hughes Halliburton Schlumberger TWMA Gasnor Figur 2-5 viser oversikt over andre større aktiviteter på Mongstad Sør. Tankanleggene listet over, med unntak av planlagt Gasnor-anlegg, er markert i oversikten. For posisjon på Gasnors anlegg se Figur 2-6. Figur 2-6 viser virksomheter nærmere anlegget, med skala indikert i tegningen. Nærmeste nabovirksomhet for anlegget er Gasnors tankanlegg for LNG i TG 19, bare titalls meter unna kai-anlegg på kai 6. Gasnors tankanlegg er sikkerhetsrapportpliktig under Storulykkeforskriften. Nærmeste nabovirksomhet for TG 1, 2, 3 og kai 1 er Halliburtons og Schlumbergers tørrbulkanlegg i TG 4 og TG 18. Også verdt å nevne er Schlumbergers tankanlegg i TG 13, TG 14, TG 32, TG 35 og TG 37 for bl.a. glykoler. Dette anlegget er meldepliktig under Storulykkeforskriften. Utover anlegget, Gasnors tankanlegg i TG 19 og Schlumbergers anlegg i TG 35 og TG 37 kjennes det ikke til andre anlegg på Mongstad Sør som er meldepliktige eller sikkerhetsrapportpliktige. Avstand til andre anlegg, på og utenfor industriområdet, er relativ stor. Disse områdene representerer en blanding av store utvendige lagerområder og utmarksområde. Satellittfoto i Figur 2-1 over viser posisjon på nærmeste tredjepart utenfor industriområdet, og til nærmeste aktiviteter/infrastruktur utenfor industriområdet (Riksvei 57). Avstander til objektene utenfor industriområdet: Avstand fra anleggets metanoltank (1L4) til nærmeste tredjepart: 1.3 km Avstand fra anleggets metanoltank (1L4) til Riksvei 57: 1.6 km Avstand fra Kai 1C til nærmeste tredjepart: 1.1 km Avstand fra Kai 1C til Riksvei 57: 1.6 km Utover anlegg og strukturer nevnt over har det ikke blitt identifisert annen kritisk infrastruktur i området.

19 Side 19 av 65 Figur 2-5: Nabovirksomheter i området rundt anlegget. Gasnors planlagte tankanlegg for LNG er ikke vist.

20 Side 20 av 65 Figur 2-6: Fjernet.

21 Side 21 av Meteorologi, geologi, hydrografi Nærmeste målestasjon for værdata, operert av Meteorologisk Institutt, er Fedje (18,9 km unna anlegget). Fedje målestasjon måler ikke nedbør. Nest nærmeste målestasjon er Takle (30,1 km unna anlegget). Fordeling av vindhastigheter og vindretninger for siste 10 år er innhentet fra Fedje målestasjon, disse er illustrert i Figur 2-7 til Figur 2-9. Månedlig maksimum, minimum og gjennomsnittstemperatur, samt månedlig total nedbørsmengde, er innhentet fra Takle målestasjon, disse er listet i Tabell 2.2. Største nedbørsmengde for ett enkeltdøgn er også listet i tabellen. Vanlige værforhold vil være vind fra sørøstlig retning, temperatur på 5 15 C og nedbør som regn. Figur 2-7: Observert fordeling av vindretninger for ulike vindhastigheter. Retning oppgitt i grader fra geografisk nord. Vindstille, her definert som målt vindhastighet < 0,2 m/s, opptrer omtrent 2% av tiden. (Fedje målestasjon, siste 10 år)

22 Side 22 av 65 Figur 2-8: Observert fordeling av vindretninger for alle vindhastigheter. Retning oppgitt i grader fra geografisk nord. Vindstille, her definert som målt vindhastighet < 0,2 m/s, opptrer omtrent 2% av tiden. (Fedje målestasjon, siste 10 år) Figur 2-9: Observert fordeling av vindhastigheter for alle vindretninger. (Fedje målestasjon, siste 10 år)

23 Side 23 av 65 Tabell 2.2: Observert månedlig temperatur og nedbørsmengde siste år. Største nedbørsmengde for ett enkeltdøgn er også listet. (Takle målestasjon, siste år) Temperatur Nedbør Gjennomsnitt Normal Varmest Kaldest Totalt Normal Mest på ett døgn Måneder September ,2 10,3 21,9 25. sep 7,1 30. sep 340,0 mm 388,0 mm 86,2 mm 28. sep August ,6 13,4 21,5 22. aug 6,8 11. aug 273,6 mm 212,0 mm 65,1 mm 9. aug Juli ,8 13,5 24,5 21. jul 7,9 10. jul 273,6 mm 169,0 mm 42,3 mm 17. jul Juni ,2 12,3 22,8 3. jun 4,3 10. jun 67,8 mm 157,0 mm 15,2 mm 28. jun Mai ,4 9,3 19,2 9. mai 2,4 14. mai 122,1 mm 132,0 mm 39,6 mm 3. mai April ,0 4,7 11,9 30. apr -2,0 25. apr 107,8 mm 147,0 mm 22,1 mm 2. apr Mars ,8 2,3 10,9 29. mar -3,8 8. mar 118,1 mm 256,0 mm 46,9 mm 27. mar Februar ,6 0,8 7,6 7. feb -6,4 14. feb 265,0 mm 232,0 mm 34,8 mm 6. feb Januar ,3 1,0 13,4 25. jan -8,5 16. jan 249,5 mm 329,0 mm 48,2 mm 30. jan Desember ,2 2,1 13,1 30. des -2,9 27. des 721,6 mm 370,0 mm 85,3 mm 21. des November ,3 4,0 14,4 7. nov -3,5 21. nov 650,0 mm 380,0 mm 69,2 mm 27. nov Oktober ,0 7,8 16,4 6. okt 3,1 18. okt 230,0 mm 407,0 mm 55,4 mm 23. okt September ,5 10,3 20,3 15. sep 6,6 21. sep 98,4 mm 388,0 mm 24,9 mm 25. sep I risiko- og sårbarhetsanalyse for Hordaland (FylkesROS 2015) (4) vurderes ekstremvær som en stadig mer sannsynlig hendelse for området. Sannsynlighet tallfestes ikke. Type ekstremvær som trekkes frem er sterk vind, store nedbørsmengder og stormflo. I vest grenser Mongstad Sør mot skog- og lyngområder. Skog- og lyngbrann vil kunne forekomme nært industriområdet. En del av vegetasjonen rundt basens industriområde er fjernet. I FylkesROS 2015 vurderes et jordskjelv med styrke 6 (som vil kunne gjøre skade på anlegget) som usannsynlig. 2.6 Kilder til storulykkerisiko Risikokilder ved anlegget Risikokilder ved anlegget forstås her som hendelser på anlegget som kan forårsake en storulykke. En oppsummering av kjemikalier håndtert på anlegget, med fokus på potensiale for storulykker, er gitt i Tabell 2.3. Tabellen angir hvorvidt kjemikaliene er brennbare, samt flammepunkt for de som er brennbare. Tabellen angir også hvilke kjemikalier som kan være giftige ved innånding eller gi etseskader på hud og/eller øyne. Kjemikalier på anlegget håndteres ved temperaturer nær omgivelsestemperatur. MGO, metanol, anleggsdiesel, MEG, TEG, smøreolje og oljebaserte borevæsker er brennbare i den formen de håndteres på anlegget. Alle kjemikalier, med unntak av metanol, håndteres ved temperatur under flammepunktet. Metanol, med flammepunkt 11 C, vil kunne håndteres ved temperatur over flammepunktet. Metanol og H 2S-fjerner RS er giftige ved innånding. Kalsiumnitrat, natriumlut og H 2S-fjerner HR er etsende for hud og/eller øyne. Oljebaserte borevæsker som håndteres i TG 21 er brennbare. Flammepunkt er ikke kjent for BaraECD, Innovert NS Drilling Fluid, Low ECD Drilling fluid - XP-07, Low Solids oil based fluid - XP-07 og Standard

24 Side 24 av 65 oil based drilling fluid - Enviromul Mud. For disse er det antatt et flammepunkt på 100 C som er tilsvarende flammepunktet for de øvrige oljebaserte borevæskene (Clarisol NS, EDC og XP-07 Base Fluid) som har flammepunkt mellom 106 C og 120 C. Andre faremomenter ved kjemikaliene håndtert på anlegget, som for eksempel farer ved svelging av kjemikalier, er vurdert å ikke gi grunnlag for en ukontrollert ulykkeshendelse, slik det kreves for å falle inn under definisjonen av storulykke (se definisjon i kapittel 1.1). Tabell 2.3: Kjemikalie Oppsummering av brennbarhet og toksisitet for kjemikalier håndtert ved anlegget. Lokasjon lagertank Brennbar Flammepunkt ( C) Giftig ved innånding Etsende Kommentar MGO TG 1, TG 2, TG 20 x 65 Metanol TG 3 x 11 x Anleggsdiesel TG 2 x 60 MEG TG 2 x 111 TEG TG 2 x 175 Smøreolje TG 2 x 220 H 2S-fjerner RS H 2S-fjerner HR-2737 TG 17 (x) > 100 (> 70) x TG 17 (x) > 100 (> 88) x Korrosjonsinhibitor TG 2 (x) > 100 (> 62) x Kalsiumnitrat TG 17 x Natriumlut TG 17 x BaraECD TG 21 x (100) Clarisol NS TG 21 x 120 EDC TG 21 x 115 Innovert NS Drilling Fluid TG 21 x (100) Low ECD Drilling fluid - XP-07 TG 21 x (100) Low Solids oil based fluid - XP-07 TG 21 x (100) Standard oil based drilling fluid - TG 21 x (100) Enviromul Mud XP-07 Base Fluid TG 21 x 106 Vannbasert borevæske TG 21 Saltlake TG 21 Tørrbulk TG 21 Håndtert på anlegget i blanding med vann, ikke brennbar. Flammepunkt testet av Schlumberger 5/12/2016 til >100 grader, verdi i parentes er fra datablad. Flammepunkt ikke kjent, antatt 100 C Flammepunkt ikke kjent, antatt 100 C Flammepunkt ikke kjent, antatt 100 C Flammepunkt ikke kjent, antatt 100 C Flammepunkt ikke kjent, antatt 100 C Initierende hendelser for storulykker, for alle kjemikalier på anlegget, er knyttet til ukontrollerte utslipp av kjemikalier i væskeform. Et utslipp kan antenne og gi opphav til brann eller eksplosjon, eller det kan eksponere personell for toksisk eller etsende materiale. Utslipp av metanol kan dampe av i noen grad. Ved utslipp fra trykksatt utstyr kan også en aerosol dannes. Avdampet gass og aerosol kan antennes ved ulike tennkilder. Antennbare aerosoler kan oppstå også ved væsketemperaturer under væskens flammepunkt. Et væskeutslipp kan også antennes, uten aerosoldannelse, på varme flater med temperatur over selvantennelsestemperatur. Utslipp av metanol

25 Side 25 av 65 kan skje i alle deler av metanolhåndteringen: tank, rørledning, pumpehus, målestasjon og på kai. Merk at metanol blander seg med vann og vil i liten grad kunne gi opphav til brann på sjø. Utslipp av andre brennbare kjemikalier (MGO, anleggsdiesel, MEG, TEG, smøreolje, oljebasert borevæske) vil i liten grad dampe av. Ved utslipp fra trykksatt utstyr kan likevel en aerosol dannes. Aerosol kan antennes ved ulike tennkilder. Antennbare aerosoler kan oppstå også ved væsketemperaturer under væskens flammepunkt. Et væskeutslipp kan også antennes, uten aerosoldannelse, på varme flater med temperatur over selvantennelsestemperatur. Utslipp av slike brennbare kjemikalier kan skje i alle deler av håndteringen: tank, rørledning, pumpehus, målestasjon, på bilfyllestasjon og på kai. Utslipp av metanol og RS vil kunne gi alvorlig toksisk eksponering av personell. Utslipp av HR- 2737, korrosjonsinhibitor, natriumlut og kalsiumnitrat kan gi etseskade på personell. Alle væskeutslipp vil medføre fare for forurensning til grunn og sjø. Et utslipp av brennbare kjemikalier som antenner vil kunne gi en dominoeffekt, det vil si, en spredning av hendelsen til andre anlegg, som følge av generert brann- eller eksplosjonslast. Risikokildene ved anlegget er behandlet i større detalj i kapittel Risikokilder ved nabovirksomhet Risikokilder ved nabovirksomhet forstås her som nabovirksomhet som kan berøres av hendelser på anlegget, eller, hendelser ved nabovirksomhet som kan berøre anlegget. Kapittel 2.4 gir en oversikt over nabovirksomhet for anlegget. De fleste andre anlegg på Mongstad Sør er godt separert i avstand fra anlegget, håndterer lite brann- og eksplosjonsfarlige kjemikalier, og er vurdert til ikke å være signifikante risikokilder. Ett anlegg på Mongstad Sør er ikke godt separert fra anlegget og vurderes å være risikokilde: Gasnors LNG-anlegg (TG 19). Hendelser ved LNG-anlegget kan berøre anlegget, og motsatt. LNG-anlegget er sikkerhetsrapportpliktig storulykkevirksomhet. På bakgrunn av god separasjon i avstand er det ellers få anlegg rundt anlegget som det er sannsynlig at vil bli berørt av ulykkeslast fra hendelser på basen. En gjennomgang av alle tankanlegg på Mongstad Sør er gjort, og oppsummert i Tabell 2.4. I tillegg til LNG-anlegg i TG 19, diskutert over, er et knippe andre tankanlegg identifisert der risiko for dominoeffekter vil bli eksplisitt vurdert: TG 14, TG 32, TG 35 og TG 37. Disse anleggene vil vurderes for eventuelle dominoeffekter ved hendelser på anlegget. En tegning som viser posisjon for alle eksisterende tankanlegg og bygg på Mongstad Sør er inkludert i Vedlegg 1. Nabovirksomheters aktivitet på kai, som foregår samtidig med anleggets aktivitet på kai, kan være en risikokilde. Utendørs oljefylte transformatorer (trafoer) er i bruk på Mongstad Sør. Tre trafoer er lokalisert nær anleggets områder, en trafo nær TG 1, en nær TG 2 og en nær TG 20. Trafoer kan være en risikokilde på grunn av muligheten for brann og eksplosjon i trafo-oljen. En tegning som viser posisjon for trafoer på Mongstad Sør er inkludert i Vedlegg 2. Risikokildene ved nabovirksomhet er vurdert videre i kapittel 4.

26 Side 26 av 65 Tabell 2.4: Vurdering av risikokilder ved nabovirksomheters tankanlegg. Selve anlegget er tatt med i tabellen for helhetens skyld. Tankanlegg Operatør Innhold i tankgård Farevurdering TG 1 Circle K MGO Brennbart, ikke toksisk. Vurderes videre som risikokilde. TG 2 Fuchs; Circle K; Schlumberger MGO, MEG, TEG, smøreolje, korrosjonsinhibitor, anleggsdiesel, Brennbart, etsende ikke toksisk. Vurderes videre som risikokilde. oljeutskiller TG 3 Brenntag Metanol Brennbart og toksisk. Vurderes videre som risikokilde. TG 4 Schlumberger Tørrbulk Ikke brennbart, ikke toksisk. Vurderes ikke videre som risikokilde. TG 5 CCB Mongstad Oljeutskiller Vann med lavt oljeinnhold. Vurderes ikke videre som risikokilde. TG 6 Baker Hughes Vannbaserte borevæsker Ikke brennbart, ikke toksisk. Vurderes ikke videre som risikokilde. TG 7 Baker Hughes Vannbaserte borevæsker og saltlake Ikke brennbart, ikke toksisk. Vurderes ikke videre som risikokilde. TG 8 Baker Hughes Tørrbulk Ikke brennbart, ikke toksisk. Vurderes ikke videre som risikokilde. TG 9 Baker Hughes Vannbaserte borevæsker og saltlake Ikke brennbart, ikke toksisk. Vurderes ikke videre som risikokilde. TG 10 TWMA Ikke i bruk Vurderes ikke videre som risikokilde TG 11 TWMA Oljeutskiller Vann med lavt oljeinnhold. Vurderes ikke videre som risikokilde. TG 12 Schlumberger Vannbaserte borevæsker Ikke brennbart, ikke toksisk. Vurderes ikke videre som risikokilde. TG 13 Schlumberger Vannbaserte borevæsker Ikke brennbart, ikke toksisk. Vurderes ikke videre som risikokilde. TG 14 Schlumberger Vannbaserte borevæsker, oljebaserte borevæsker, slop, Versapro, VersaTec, WARP, bariumsulfat, emulsifier, Versapro, Versa Tec og oljebaserte borevæsker er brennbart, håndteres under flammepunkt, oppbevares i mindre tanker (250 m 3 ) og miksekar (< 51 m 3 ). Toksisk ved brann. Vurderes i risikoanalyse for dominoeffekter ved initierende hendelser på anlegget. TG 15 SAR Vannbaserte borevæsker Ikke brennbart, ikke toksisk. Vurderes ikke videre som risikokilde. TG 16 SAR Oljeutskiller Vann med lavt oljeinnhold. Vurderes ikke videre som risikokilde TG 17 CCB Mongstad Kalsiumnitrat, natriumlut, H 2Sfjernere H 2S-fjerner toksisk. Vurderes videre som risikokilde. TG 18 Halliburton Tørrbulk Ikke brennbart, ikke toksisk. Vurderes ikke videre som risikokilde. TG 19 Gasnor LNG Brennbart. Vurderes i risikoanalyse for dominoeffekter ved initierende hendelser på anlegget og ved LNG-anlegg. TG 20 Circle K MGO Brennbart, ikke toksisk. Vurderes videre som risikokilde. TG 21 Halliburton Baseolje og saltlake Brennbart, ikke toksisk. Vurderes videre som risikokilde. TG 31 TWMA Vann med små konsentrasjoner (ppm-nivå) olje Vann med lavt oljeinnhold. Vurderes ikke videre som risikokilde. TG 32 Schlumberger Base oil, saltlake Base oil brennbart, håndteres under flammepunkt. Vurderes i risikoanalyse for dominoeffekter ved initierende hendelser på anlegget. TG 33 SAR Vannbaserte borevæsker Ikke brennbart, ikke toksisk. Vurderes ikke videre som risikokilde. TG 34 SAR Vannbaserte borevæsker Ikke brennbart, ikke toksisk. Vurderes ikke videre som risikokilde. TG 35 Schlumberger KI-3775, SI-4503, MB-544 C, WT- 1099, KI-3993, OR-13, KI-3804, SI- 4584, MEG, EB-8063, HR-2510 NO, KI-350, MB-5111, EPT-2443, NC- 5009, DF-9020, PI-7069, PI-7092 Ukjente egenskaper, men antatt brennbart: KI- 3775, SI-4503, MB-544 C, WT-1099, KI-3993, OR-13, KI-3804, SI-4584, EB-8063, KI-350, MB- 5111, EPT-2443, DF-9020, PI-7069, PI Brennbart: MEG, HR-2510 NO. Brennbare væsker håndteres under flammepunkt, oppbevares i mindre tanker (30-40 m 3 ).

27 Side 27 av 65 Tankanlegg Operatør Innhold i tankgård Farevurdering TG 36 SAR Ukjent, antatt vannbaserte borevæsker TG 37 Schlumberger HR-2501, TEG, SI-4334, KI-3134, OR-11, SI-4575, Butyl glykol, SI- 4130, EPT-2443, RS-10394, SI- 4133, SI-4471, KI-3699, SI-4130, SI- 4470, Safe solv 148, KCI, NaCl, NaBr Brine, CaBr2 Brine clean, CaBr2 Brine dirty, K-Formate/NaBr Brine dirty, K-Formate/NaBr Brine clean, Glydrill MC, KCI / NaCl Brine, CaBr2 Brine, K-Formate/NaBr Brine Vurderes i risikoanalyse for dominoeffekter ved initierende hendelser på anlegget. Ikke brennbart, ikke toksisk. Vurderes ikke videre som risikokilde. Ukjente egenskaper, men antatt brennbart: HR- 2501, SI-4334, KI-3134, OR-11, SI-4575, SI- 4130, EPT-2443, SI-4133, SI-4471, KI-3699, SI- 4130, SI Brennbart: TEG, Butyl glykol, RS-10394, Safe solv 148, Glydrill MC. Brennbare væsker håndteres under flammepunkt og oppbevares i mindre tanker (30-75 m 3 ). Utenfor ME område. Vurderes i risikoanalyse for dominoeffekter ved initierende hendelser på anlegget Risikokilder ved naturhendelser Ekstremvær, i form av sterk vind, store nedbørsmengder og stormflo, er sannsynlige hendelser for anlegget. Det samme er skog- og lyngbrann i områdene rundt basen. Ekstremvær og skog-/lyngbrann er likevel ikke vurdert å være signifikante risikokilder. Anleggets deler, eksisterende og planlagte, er konstruert dimensjonert for vindkrefter etter Norsk Standard/Eurocode. Tankene er boltet fast i støpte plater. CCB Mongstad AS sender ut varsel til aktører på basen når det er meldt sterk vind slik at containere og løse gjenstander sikres. Løse gjenstander kan også tas innendørs på lager. Området har kapasitet til å ta unna store nedbørsmengder da dette vil følge topografien og renne ut til sjø. Det er bygget ut et overvannsnett som skal håndtere overvann ved ekstremværsituasjoner. Skråningen på baksiden av tankanlegget er sikret med stålnett og bolter for å hindre stein i å falle ned. Det har i de 29 årene bedriften har vært lokalisert på basen ikke vært kritiske situasjoner relatert til ekstrem nedbør. Tankanlegg, unntatt planlagt tankanlegg TG 21, er lokalisert i områdene unna kai slik at en stormflo ikke vil nå bort. TG 21 er lokalisert på 2.5 meter over middelvannstand og vil derfor ikke være påvirket av stormflo. Skog- og lyngbrann kan utvikle seg i nærheten av industriområdet. Vegetasjonen som kan antennes grenser opp mot tankanlegg TG 1, TG 2, TG 3 og TG 17. For å redusere sannsynligheten for langvarig skog- eller lyngbrann er store deler av vegetasjonen nærmest basens områder fjernet, se Figur En langvarig skog- eller lyngbrann som kan spres til anlegget vurderes å ikke være en sannsynlig hendelse.

28 Side 28 av 65 Figur 2-10: Eksisterende tankanlegg TG 1, TG 2 og TG 3 til venstre i bilde, kai 1 til høyre i bildet. Vegetasjon nærme tankanleggene til venstre for tankene. Jordskjelv med styrke som kan true strukturell integritet for anleggene på basen vurderes å ikke være en sannsynlig hendelse. Anlegget er imidlertid ikke rustet for å kunne motstå en slik belastning og skader vil kunne oppstå.

29 Side 29 av Informasjon til berørte parter Informasjon om storulykkerisiko ved anlegget vil bli distribuert til lokalbefolkning, lokal virksomhet og arealplanmyndigheter. Dette er planlagt gjort ved å legge samtykkesøknad i sin helhet, sikkerhetsrapport inkludert, ut på DBSs nettsider. Lokalbefolkning og lokal virksomhet vil informeres om hvor samtykkesøknaden er å finne gjennom annonse(r) i lokalavis(er). DSB har sagt seg villig til å ordne det praktiske rundt annonsering i avis. Mongstad Eiendomsselskap vil bære kostnadene ved annonseringen. Samtykkesøknad i sin helhet vil sendes kommunen samtidig som det annonseres i avis. En kort og lettfattelig oppsummering av forholdsregler og hensiktsmessig atferd ved en storulykke på anlegget vil også sendes til lokalbefolkning og lokal virksomhet i brevform. Første utsendelse vil skje samtidig med publisering av samtykkesøknad på DSBs nettsider. Oppsummeringen vil fremover bli oppdatert og sendt ut på ny minst hvert femte år. Distribusjonsområdet for en slik oppsummering vil bli basert på hvilke områder som kan bli berørt av en verste fall-hendelse på anlegget.

30 Side 30 av 65 3 Anlegget og kjemikaliene Etter utvidelsen vil anlegget bestå av følgende deler: Tankanlegg for MGO, metanol, anleggsdiesel, smøreolje, glykoler, kalsiumnitrat, natriumlut, korrosjonsinhibitor, H 2S-fjernere og borevæsker Miksestasjon for glykol-blandinger Pumperom for forflytning av kjemikalier Målestasjoner Bilfyllestasjoner med anlegg for mottak og levering Kai med anlegg for mottak og levering Rørsystemer Følgende type aktivitet vil foregå på anlegget etter utvidelsen: Mottak og leveranse av kjemikalier til tankbil Mottak og leveranse av kjemikalier til skip En oversikt over transportveier for kjemikalier, med andre ord hvilke kjemikalier som mottas eller leveres til tankbil eller skip, er gitt i Tabell 3.1. Tilstanden til de ulike anleggene overvåkes av et sentralt driftsanlegg (SD-anlegg). I det følgende beskrives hver type anlegg og aktivitet i større detalj, med fokus på forhold som kan ha betydning for storulykkerisikoen. Tabell 3.1: Kjemikalie Transportveier for kjemikalier på anlegget. Kai 1A, B, C (via gammel rørrute) Kai 1A eller 6 (via ny rørrute) MGO (TG 1 og TG 2) x x x x Bilfyllestasjon Mottak Levering Mottak Levering Mottak Levering Tilhørende TG Metanol (TG 3) x x x x TG 3 Anleggsdiesel (TG 2) x x TG 2 Smøreolje (TG 2) x x TG 2 MEG (TG 2) x x x x TG 2 MEG med KI, lut eller vann (mix TG 2 & TG 17) x x TG 2 TEG (TG 2) x x x x TG 2 Kalsiumnitrat (TG 17) x x x x TG 2 Natriumlut (TG 17) Korrosjonsinhibitor (TG 2) x (kun i mix) x (kun i mix) x TG 17 x TG 2 RS (TG 17) x x x TG 17 HR-2737 (TG 17) x x x TG 17 MGO (TG 20) x x Borevæsker olje- og vannbasert og saltlake (TG 21) x x x TG 21

31 Side 31 av Tankanlegg Lokalisering av lagertanker på anlegget er som vist i Figur 2-4. Innhold i alle tanker, identifisert med CAS-nummer, er listet i Tabell 3.2. Alle tanker er atmosfæriske tanker med faste tak. Tankene er utstyrt med nivåtransmittere som til enhver tid angir nivået i tankene og viser dette i SD-anlegget. Det er i SD-anlegget satt en grense for høy-nivå og høy-høy-nivå. Høynivå gir varsel til operatør, høy-høy-nivå stopper pumpe og stenger ventil til tanken ved mottak og levering. Ved plutselige og utilsiktede nivåendringer i tankene er det i SD-anlegget programmert inn en alarm som stenger alle ventiler til den aktuelle tanken. I tillegg til nivåtransmittere som kommuniserer med SD-anlegget, er det montert overfyllingsvern på tankene i form av en egen nivåbryter som stanser pumpe og stenger ventil på tank. Overfyllingsvern og høy-høy alarmsensor har separate innganger på PLS og separat kobling. Disse er uavhengige systemer for utløsning av nødstopp av pumpe/nødstengning av ventil. Ved feil på instrument eller kabling for ett av disse systemene, vil fortsatt det andre systemet utløse nødaksjoner. Ventiler holdes åpne ved kontinuerlig signal fra PLS. Ved feil på PLS vil ventilene naturlig gå i lukket posisjon og hindre overfylling av tank. Tekniske data for overfyllingsvern-sensor er gitt som Vedlegg 6 Teknisk informasjon om overfyllingssensor. Kobling av systemene er gitt i Vedlegg 7 Koblingskart for anlegget. Ringmurene i tankgårdene er dimensjonert for å håndtere 110% av den største tankens innhold, unntatt ringmur i TG 3 som er dimensjonert for å håndtere 107% av den eneste tilkoblede tankens innhold (5). Det er nivåtransmittere innenfor ringmurene. Nivå innenfor ringmurer overvåkes via SD-anlegget. Det er dren i tankgårdene med pumpe som startes manuelt. Tabell 3.2: Liste over farlige kjemikalier. UNnummer ID (m) (m 3 Tankgård Tank- Tankhøyde Volum Total masse Kjemikalie CAS-nummer ) (tonn) 1L MGO TG 1 1L MGO L TG 2 MGO Ukjent Ukjent 3 x TG 20 Anleggsdiesel L6 Ca TG 2 Metanol L TG 3 Smøreolje L2, L40- Ca 4 3 x 40 1L TG 2 MEG L20-1L x TG 2 TEG L31 1L x TG 2 Korrosjonsinhibitor L36 Ca ,5 TG 2 Kalsiumnitrat L33 1L x TG 17 Natriumlut L35 Ca TG 17 RS L TG 17 HR L TG 17 Borevæske, oljebasert * - Ukjent 16 20x TG 21 Borevæske, vannbasert * - Ukjent 16t 6 x TG 21 Saltlake * - Ukjent 16 6 x TG 21 Tørrbulk * Ukjent x TG 21

32 Side 32 av 65 * Forskjellige typer av stoffene lagres, og oppgitt CAS-nummer er et eksempel. For baseolje, som er den eneste kategorien med brennbare stoffer, er stoffet med lavest flammepunkt valgt som representativt. Tankgård for metanol (TG 3) har installert skumanlegg med kapasitet til å skumlegge hele området innenfor ringmuren. Rundt de nye glykoltankene i TG 2 vil det være en kant for å samle opp mindre søl fra disse. Innenfor denne kanten er det en egen kum for å pumpe ut slikt søl, uavhengig av eventuelle forurensninger fra andre tanker i tankgården. Alle nye lagertanker vil bli installert som nye tanker med produksjonsår Samtlige tanker skal lekkasjetestes etter installasjon og før de blir satt i drift. Dette er planlagt utført i uke 6, men det er ikke avgjort hvilket selskap som skal gjøre dette. Kalsiumnitrattanker installeres i avstand fra MGO-tanker, i TG 17, for å eliminere fare forbundet med blanding av kalsiumnitrat og MGO. I forbindelse med TG 17 er det installert et brennkammer for å brenne opp avgasser fra tankene med H 2S-fjerner. En pilotflamme vil brenne kontinuerlig inne i brennkammeret, som er lukket. Brennkammeret er koblet på en pipe som vil ha en overflatetemperatur på maksimum 300 C. 3.2 Miksestasjon og pumper for glykolanlegg I forbindelse med det nye glykolanlegget blir det satt opp et nytt bygg (Bygg 18) på nordsiden av TG 2, se Figur 2-3. Maskinrommet i Bygg 18 inneholder utstyr for å blande MEG med vann, natriumlut og korrosjonsinhibitor samt tilsette mer vann til H 2S-fjerner. Pumper for levering av disse blandingene, samt levering av ren MEG, TEG og kalsiumnitrat, er også installert i maskinrommet i Bygg 18. Pumpetrykk ved levering til skip og tankbil er antatt å være 6 barg. Kapasiteten på pumper til skip er m 3 /h og til tankbil 50 m 3 /h. Bygg 18 vil også inneholde kontorer, spiserom og garderobe for personell som skal drifte glykolanlegget. Bygg 18 er utført i betong med vinduer og Paroc veggelementer på betongbrystning. 3.3 Pumperom for MGO og metanol I forbindelse med TG 1 er det i Bygg 12 et pumperom med pumper for levering av MGO. Rør til og fra MGO tankene i TG 1 og TG 2 går gjennom pumperommet. Pumperommet inneholder to pumper som står i parallell for levering til skip samt en pumpe for levering til bil. Sistnevnte er ikke i bruk da MGO ikke leveres til bil. Pumpetrykk ved levering til skip er 6 barg og kapasiteten på hver av pumpene til skip er 170 m 3 /h. Ved mottak av MGO fra skip benyttes skipets egne pumper som opererer med et trykk på 8 barg. Metanol fra tanken i TG 3 leveres til skip og tankbil via pumper plassert i et eget pumperom plassert på sørsiden av TG 3 like ved bilfyllestasjon for metanol. Pumperommet inneholder en pumpe for levering til skip og en pumpe for levering til bil. Pumpetrykk ved levering til skip og tankbil er 6 barg og kapasiteten på pumpene er hhv. 70 m 3 /h og 60 m 3 /h. Ved mottak av metanol fra skip benyttes skipets egne pumper som opererer med et trykk på 8 barg.

33 Side 33 av 65 Bygg 12 og pumperom for metanol er utført i betong med Paroc veggelementer på betongbrystning og har vindusfelt som vil gi etter for en trykkoppbygning ved en eventuell eksplosjonsartet brann på innsiden. Det vil være et pumperom for MGO i forbindelse med de nye tankene i TG 20. Pumperommet ved TG 20 vil være identisk med pumperom for MGO i Bygg 12 med samme pumpekapasiteter. Lokasjon for pumperom er vist i Figur Miksehall for borevæsker og saltlake I forbindelse med det nye tankanlegget på Kai 6 settes det opp et nytt bygg på nordsiden av TG 21 som inneholder miksehall for borevæsker, se Figur 2-4. Miksehallen inneholder fire tanker a 250 m 3 ; en tank for saltlake, en tank for vannbaserte borevæsker og to tanker for oljebaserte borevæsker. Til hver tank er det installert en pumpe. Bygget som inneholder miksehall for borevæsker vil også inneholde garderober og kontorer. 3.5 Målestasjoner Ved levering til skip går væskestrømmen via målestasjoner. Det er en eksisterende målestasjon i forbindelse med Kai 1, denne er plassert utenfor Bygg 1. I forbindelse med utvidelsen av basen installeres nye målestasjoner i Bygg 19 og Bygg 20 for å betjene henholdsvis Kai 1A og Kai 6. Lokasjon for målestasjon på Kai 1, Bygg 19 og 20 er vist i Figur Bilfyllestasjoner Det er bilfylleplass i forbindelse med TG 2, TG 3, TG 17 og TG 21. Tankbil kobles til fyllestasjon med fleksible slanger. Det finnes en jordingsindikator mellom tankbil og fyllerigg, og tanking starter ikke dersom det ikke er jording. Volumet som skal tankes er forhåndsinnstilt for å hindre overfylling av tankbil. Sjåfør er tilstede på bilfylleplass under hele operasjonen og kan stenge ned ved nødstoppbryter plassert på bilfylleplass. Når nødstopp aktiveres vil pumper stoppe i løpet av 20 sekunder, mens ventilene (Nutork NTE-20E) bruker 30 sekunder på å lukkes. Innbefattet reaksjonstid for sjåfør er det i risikoanalysen konservativt antatt 60 sekunder fra lekkasje på bilfylleplass oppstår til pumpe er stoppet og ventiler lukket. Det er ikke oppsamling på bilfylleplassene. Det er ingen bilfyllestasjon på TG 1 eller TG 20. Lokasjon for bilfyllestasjoner er vist i Figur Kaier