Barns veremåte - kroppsleg heit Undring og utforsking Å forske på eigne moglegheiter saman Utforskande samspel Vegen vidare

Transkript

1 Barns veremåte - kroppsleg heit Undring og utforsking Å forske på eigne moglegheiter saman Utforskande samspel Vegen vidare

2 I fylje RP (2006) skal barnehagen gjennom kropp, rørsle og helse bidra til at borna får positiv sjølvoppfatning gjennom kroppsleg meistring Eit hovudfokus å gje barna gode motoriske opplevingar som gir barna lyst til å utforske og prøve ut eigen kropp sine rørslemoglegheiter om og om igjen I fokus: Kroppen har fått meir merksemd i RP Kroppsleg leik som omgrep oftare nytta understrekar at den kroppslege leike MÅ få meir merksemd i det pedagogiske arbeidet i barnehagekvardagen

3 Kommunikasjon: - Kroppsleg, lydar, ord - Alder, relasjon og situasjon Eigne prosjekt subjektiviteten kjem til uttrykk gjennom deira kroppsleg uttrykk Kroppslege handlingar utløyser og er ein føresetnad for sosial relasjonar, språklege uttrykk og refleksjonar Meiningsfulle kroppslege handlingssituasjonar relasjonar, føremålstenlege og komplekskommunikasjon Individuelle, sosiale kroppslege subjekt kroppslege vesen Barnet Vilje, kraft, mot, lyst til å forstå, forholde seg til og forhandle med livet og omverda Bevisste aktørar som handlar ut i frå eigne intensjonar Likar kroppsleg utfordringar Er opne, vakne og følsame, tek seg tid til å kjenne på kva kroppen «fortel» dei og lyttar Legg merke til kroppsleg bragder ynskje om å oppnå og vise motorisk dyktigheit Ein konkret kvalitetsstandard for å vurdere eigne handlingar Den kroppslege kommunikasjonen er dominerande hjå dei minste Små born rapporterar til oss gjennom det dei gjer, og let det vere opp til oss å tolke og sette ord på handlingane deira Kropp og rørsle er eit viktig grunnlag for posisjonering i det sosiale fellesskapet posisjon i gruppa sitt sosiale hierarki

4 Å skape samanhengar eller miljø som er opne og inspirerar barna til å vere nysgjerrige, i leik og læring. Kjenneteikn på slike samanhengar og aktivitetar: dei opnar for barna sin kreativitet og fantasi dei gir barna kontroll dei gir barna moglegheit til å overskride oppgåva og samanhengen Å vere delaktig i barna si forståing av omverda Å tenkje moglegheit framfor avgrensingar Å inspirere alle barn til å søkje fysiske utfordringar og prøve ut sine kroppslege moglegheiter fylje opp leikeinitiativ Å utfordre stereotype oppfatningar på kroppsleg heit

5 Å vere lydhør for barna si livs- og erfaringsverd Å gi støtte for barna si eiga meiningsskaping og initiativ dei blir delaktige i det dei lærer, gjennom bruk av eigen kropp Å vere open og følsam overfor små borna sine varierte uttrykk, og audmjuke i måte å ordleggje det ein meinar ein ser Observasjonar blir tolka ulikt av personalet pga. at ein har ulikt perspektiv, pedagogisk og fagleg orientering, verdiar, haldningar og personlege erfaringar

6 Kroppen vår er grunnlaget for vår eksistens Vi har ein kropp og vi er ein kropp Kroppen er mangfaldig, kompleks og prega av motsetnadar Kroppen er (alltid) både eit fysisk biologisk psykisk, sanseleg, opplevande sosialt kulturelt fenomen

7 Rørsle er eit genuint uttrykk for kroppsleg heita Metaforisk: Endring, kontinuerlig prosess Fysisk: forflytting av massepunkt i rom og tid Filosofisk, antropologisk: eit grunnfenomen av alt levande; eit kjenneteikn på det spesifikk menneskelege Biologisk (anatomisk; fysiologisk): sikrar individet (og fellesskapet) sin eksistens og syt for arten si overleving Psykologisk: bevisstheit; sansing, persepsjon, oppleving Sosiologisk og kulturell: påverka av og konstituerande for fellesskap, sosiale forhold og kultur; (t.d. idrett) idrett og relaterte omgrep: ei bestemt form for utfalding av kroppsleg heit i rørsle

8 INSTRUMENTELL Forflyttning i og manipulering av miljøet; trening; prestasjon; fysisk helse EKSPLORATIV OG EXPLIKATIV utforskande og erkjennande; forbindelsen med og tilgangen til omverda (sansing, persepsjon, forståing, refleksjon) SOSIAL Uttrykk for eigen og forståing av andre sin tilstand og/eller behov; kommunikasjon; starte, vedlikehalde og avslutte sosiale relasjonar IDENTITETSDANNANDE Grunnlag for meiningdsfulle opplevingar og erfaringar om seg sjølv; estetikk; sjølverfaring og oppleving (verdi); sjølvinnsikt

9 NYTTEVERDI Funksjonalistisk ; Noko som gir/skapar resultat eller produkt som ligg utanfor sjølve rørsla (kunst; performance; helse; prestasjonar); rørsleprodukt eller rørsleresultat som mål; LÆRING EIGENVERDI Rørsla som genuint uttrykk av kroppslig heit. Rørsla sin verdi i seg sjølv. Rørsle som sentral kategori av det mennesklege; rørsle som skapande og estetisk prosess; LÆRING Utfalding av kroppsleg heit i rørsle inkluderar som oftast både eigenverdi og nytteverdi

10 Læring blir sett på som varige endringar: av åtferd og /eller opplevingar som har sitt grunnlag i erfaringar som føregår i ein sosialkulturell kontekst som oppstår gjennom åtferd, handling (planlagt oppgåveløsning) og ytre påverknad som kan forgå hele livet og som er relativ uavhengig av livsfasar som i ulik grad kan vere reversibel Former for læring: Motorisk, sosial, kjenslemessig, kognitiv læring, personlegheitslæring, identitetslæring

11 PERSONLEGHEIT/ IDENTITET: Eg er sporty; Eg får det til; Eg meistrar; kjønnsrelatert erfaring; SOSIALT: samarbeid; kommunikasjon; språk; tillit; godkjenning; presentasjon; iscenesetting; KOGNITIVT: Eksplisitt viten (komme seg opp og ned; plassering utan risiko for den andre); prestasjonsvurderingar EMOSJONAR: begeistring; stolt; mot; trivsel og velvære; sjøltillit; (SANSE-)MOTORISK: Balanse; tilpassning til kvarandre; koordinasjon; Biologisk: Styrke

12

13 Rørsleoppgave Intensjon (mål, føremål, mening) Oppgåva si vanskegrad og attraktivitet Rørslekontekst og -kultur Fysisk og sosialt miljø Miljøet sine moglegheiter og stimulering (Affordance) Individet si kroppsleg heit Kompetanse (evner, dugleikar) samt interesser og behov Kroppsskjema (implisitt viten) og kroppsbilde (eksplisitt viten)

14 Rørsla (den kroppslege handlinga) oppfattast som (subjektivt) meningsfull bidreg til opplevinga av kontoll, autonomi inneheld overførbare erfaringar har betyding for det relevante læringsområde styrkjer generelle læringsføresetnadar (konsentrasjon; sjølvtillit; motivasjon; trivsel) blir verdsett av signifikante andre blir gjentatt over tid (repetisjon) blir gjennomført i eit responsiv (reagerende, sensibel) sosialt miljø

15 Aktiviteten og måten den utførast på må ha eit læringspotensial Det må vere ein relasjon mellom det som gjerast aktiviteten og det som skal læras (på andre områder) Å delta må gje mening for individet Deltakinga må vere over ei viss tid og intensitet Viktige funksjonar: Tause (implisitte) læringsprosessar Kjenslene

16 Barnet rører seg alltid i forhold til tyngdekrafta Å utforske rørsler som enten overvinn tyngdekrafta eller blir skapt ved å gi etter for tyngdekrafta Barnet sitt forhold til underlaget, bevisstheita om tyngdeplassering og balanse i eigen kropp, oppleving av fall og det å vinne igjen balansen kan vere eit fokus for kreativ utforsking I denne utforskinga ligg og ei bevisstgjering av korleis barnet er i forhold til seg sjølv og omgjevnadane Sherborn (1997) såg på evna til å gje etter for tyngdekrafta som eit mål på om barnet var i stand til å gje frå seg kontrollen og dermed var i stand til å ha tillit til andre menneskjer å jobbe utforskande med rørsle kan skape kunnskap om eigne og andre sine livsforhold gjennom erfaring kan ein bli bevisst på eigne grenser og øve opp sensitivitet og respekt for andre sine grenser

17 Kva vil det seie at barna sitt liv i barnehagen fyrst og fremst er kroppsleg og sansleg? Forklar betydinga av kroppsleg heit i barnehagen. Kva meinar ein med kroppsleg heit? Kva vil det seie at kroppen er barnet sin fyrste forståingsinstans? Korleis forstår barna omverda? Kva er deira grunnlag for å forstå omverda? Kva inngår i ei heilskapleg kroppsleg forståing? Kva meinar ein med kroppsleg heita sin eigenverdi og nytteverdi? Korleis kan ein bli bevisst på barn si forståing av omverda? Korleis kan ein bli bevisst på eiga tolking av barn si forståing av omverda? Kropp, rørsle og læring Potensielle erfaringar gjennom kropp og rørsle? Korleis kan ein jobbe utforskande med rørsler?

18 LITTERATUR: Kunnskapsdepartementet (2006) Rammeplan for barnehagens innhald og oppgaver. Oslo, Kunnskapsdepartementet. Løkken, G. (2010) Bevegelse er meningen. I E,B,H, Sandseter m.fl. (red) Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. Oslo, Gyldendal Akademisk. Løkken, G. (1996) Når små barn møtes. Oslo, Cappelen akademiske forlag Rossholt, N. og Askland, L. (2009) Teoretiske tilnærminger frå rolle til diskursiv praksis. I N. Rossholt og L. Askland (red) Kjønnsdiskurser i barnehagen. Mening, makt, medvirkning. Bergen, Fagbokforlaget Rossholt, N. (2009) Kva med personalet? I L. Askland og N. Rossholt (red) Kjønnsdiskurser i barnehagen. Mening, makt, medvirkning. Bergen, Fagbokforlaget Sandseter, E,B,H.,Hagen, T.L og Moser, T. (red) (2010) Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. Oslo, Gyldendal Akademisk. Sherborne, V. (1997) Utvikling gjennom bevegelse. Oslo, Cappelen akademiske forlag. NETTLENKJER: TIPS hvorfor_er_vi_kilne [ ] [ ] es/pages/startpage.aspx?id=59463&epsl anguage=no [ ] [ ] teder/index.html?&tid= [ ] ell/idehefter%20og%20aktivitetstips/sm %C3%A5konkurranser.pdf [ ] Moser, T. (2010) barns kroppslighet som del av barnehagens helhetlige dannelsesoppdrag. I E,B,H, Sandseter m.fl. (red) Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. Oslo, Gyldendal Akademisk.