berta sukkererta,, skorta di er alt for trang - kropp, bevegelse og selvoppfatning

Transkript

1 Ærta berta sukkererta,, skorta di er alt for trang - kropp, bevegelse og Sammen for fysisk aktivitet fokus påp barn og unge Rica Hotel Stjørdal rdal,, November 2005 Thomas Moser Høgskolen i Vestfold - Barnehagesenteret Danmarks Pedagogisk Universitet - Learning Lab Denmark

2 PLAN FOR INNLEGGET Barns og unges kroppslighet et eksistentielt fænomenf Begrep og konstruksjoner Kropp, bevegelse og - myter og fakta Hva skal, bør b r kan pedagogen gjøre re?

3 Barns og unges kropslighed et eksistentielt fænomen f

4 HVA SNAKKER DERE EGENTLIG OM? Begrep og konstruksjoner Kropp, bevegelse og

5 KROPPEN det er enkelt, eller? Et fysisk objekt Et biologisk system Et handlings- og kommunikasjonssystem En sosial konstruksjon Et kulturell bestemt fenomen Et økonomisk objekt Grunnlaget for subjektet, identitet - meg

6 BEVEGELSE et komplekst fenomen Metaforisk: Endring, kontinuerlig prosess, metamorfose Fysikalsk: forflytting av massepunkter i rom og tid Filosofisk, antropologisk: et grunnfenomen av alt levende Biologisk: Sikrer individets (og fellesskapets) eksistens og sørger for artens overlevelse; anatomisk og fysiologisk fenomen Sosiologisk og kulturell: konstituerer fellesskap og kultur; oppstår som et resultat av sosiale forhold; et kulturelt fenomen: idrett Idrett, fysisk fostring og relaterte begrep: bestemte former for utfoldelse av kroppsligheten i bevegelse

7 KROPPENS (OG BEVEGELSENS) GRUNNLEGENDE FUNKSJONER INSTRUMENTELL FUNKSJON Forflyttning i og manipulering av miljøet; trening; prestasjon; fysisk helse UTFORSKENDE OG ERKJENNENDE FUNKSJON, tilgang til og opplevelse og erfaring av omverdenen (sansing, persepsjon) SOSIAL FUNKSJON Uttrykk for egen og forståelse for andres tilstand og/eller behov; kommunikasjon; igangsette, vedlikeholde og avslutte sosiale relasjoner PERSONLIGHETSDANNENDE FUNKSJON Grunnlag for betydningsfylle opplevelser og erfaringer om seg selv; identitet; estetikk; selverfaring og opplevelse (verdi); selvinnsikt

8 SELV og dings Selvoppfatning eller selvbilde (self-image; self-worth; self-esteem) omfatter helheten av opplevelsen, betraktninger og vurderinger av seg selv. Selvkonsept (self-concept) inngår i en som en relativ verdinøytral og heller kognitiv orientert beskrivelse av hvordan man oppfatter seg selv. Selvvurdering eller selvevaluering (self-evaluation; delvis også: self-worth) oppstår i møtet av egne (oppfattete) forutsetninger med egne og andres behov, forventninger og opplevd betydning. Det er dermed en mer verdiladet beskrivelse

9 SELV.. og dings 2 Selvtillitt (self-efficacy; self-confidence) betegner en mer situasjonsspesifikk og/eller oppgavespesifikk beskrivelse av troen på ens evner og ferdigheter til å mestre en konkret utfordring. Selvbevissthet eller selvoppmerksomhet (self-awareness; self-perception) er en prosess knyttet til persepsjon og sansing. Kroppsbevissthet (body-awareness) er et vesentlig aspekt i denne sammenheng. Å være oppmerksom på og åpen for kroppslige prosesser og reaksjoner, følelser og tanker er fenomener har betydning for både identitet (Jeget) og for selvoppfattelsen (Meget).

10 UTVIKLING AV BARNS SELVOPPFATNING 1 Selvoppfatning utvikler seg som en kontinuerlig prosess som starter tidlig. Den tidlige fasen er vesentlig knyttet til kroppslige opplevelser gjennom småbarnets opptakelse og utforsking av sin egen, unike kroppslighet (selv-awareness). Selvoppfatning forandre seg i takt med utvikling og læring fra et relativ globalt til et mer komplekst og differensiert perspektiv. Egne erfaringer, fra både vellykkete og mislykkete handlinger, spiller en sentral rolle, både på grunnlag av individuell prosesser (selvvurdering) og sosial respons (eller mangel på respons).

11 UTVIKLING AV BARNS SELVOPPFATNING 2 Bevisste og ikke-bevisste prosesser er delaktig i utvikling av, særlig når det gjelder det kroppslige og det emosjonelle område kan betydningen av implisitte prosesser ikke overvurderes. Sosiale og kulturelle forhold, først formidlet gjennom foreldre/omsorgspersoner, har en viktig funksjon (anerkjennelse, tillit, respekt, individualitet, grensesetting). Også senere, etter en viss løsning fra foreldrene, fortsetter sosiale prosesser å være sentrale (peer-group, lærer m.fl.). Utvikling av (og identitet) er både et sosialt og et individuelt prosjekt der også personen selv er pådriver og følger sine egne intensjoner.

12 GENERELL SELVOPPFATNING Innbefatter både beskrivelser av seg selv og opplevd egen verdi og betydning (selvaktelse) DOMENESPESIFIKT SELVKONSEPT (beskrivende) SELVVURDERING (evaluerende) KROPPSLIG DOMENE EMOSJONELL DOMENE SOSIAL DOMENE AKADEMISK DOMENE GRUPPER AV SITUASJONER (Lagidrett; skiaktiviteter, vannaktiviteter,.) Generelle fysiske ressurser (styrke; utholdenhet) Generell bevegelseskompetanse SITUASJONER (Fotball; alpin; svømming,.); Spesifikke fysiske ressurser (styrke; utholdenhet) Bevegelsesevner og - ferdigheter OPPGAVER OG HANDLINGER (SELVTILLIT) (frispark; parallellswing på is; crawl,.) Bevegelsesferdigheter KROPPS- OG BEVEGELSESORIENTERT SELVOPPFATNING KROPPSBILDE Kroppslig utseende generelt og situasjonsspesifikk Akseptering av kroppen Kroppens yteevne og sundhet KROPPSSKJEMA Kroppsbevissthet og erfaring Kroppens tause kunnskap som kommer til uttrykk i handling

13 OG HVA BETYR ALT DETTE FOR MIN KROPP OG SELVOPPFATNING?

14 OPPLEVELSER OG ERFARINGER GJENNOM BEVEGELSE IDENTITET/ PERSONLIGHET/ SELVOPFATNING: Jeg er sporty; jeg får det til; jeg mestre; Kjønnskontrovers erfaring SOSIALT: samarbeid; kommunikasjon; tillit til hverandre; anerkjennelse; presentasjon; iscenesettelse; KOGNITIVT: Eksplisitt viten (komme seg opp og ned; plassering uten risiko for den andre); metakognisjoner) prestasjon/motivasjon; BIOLOGISK: Styrke; stabilitet EMOSJONAL: begeistring; stolthet; mod; trivsel og velvære; selvtillit; motivasjon; (SANSE-)MOTORISK: Balanse; tilpassning til hverandre; koordinasjon; kroppsholdning

15 BARNETS KROP OG BEVÆGELSE I ET HELHETLIG PERSPEKTIV I D E N T I T E T SOCIAL EMOTIONAL SITUATION, KONTEKST KROP, KROPSLIGHED & BEVÆGELSE (SANSE-) MOTORISK BIOLOGISK KOGNITIV HISTORIE, SAMFUND, KULTUR S E L V O P P F A T N I N G

16 sosial læring situasjonsrelatert læring bevegelseslæring Identitetsdannelse I D E N T I T E T SOCIAL EMOSJONAL SITUASJON, MILJØ KROPP BEVEGELSE EMBODIMENT SANSING PERSEPSJON (SANSE-) MOTORISK BIOLOGISK KOGNITIV S E L V O P P F A T N I N G personlighetsutvikling HISTORIE, SAMFUNN, KULTUR emosjonell læring kulturell læring kognitiv læring

17 BETYDNING FOR SELVOPPFATNING PERSONLIGHET OG IDENTITET- PÅSTANDER Styrking av selvbildet (Meget) Styrking av personlighetsegenskaper målbevissthet selvorganisering disiplin selvkontroll; etc. Identitetsformende (Jeget), transfer til andre livsområder

18 PERSONLIGHET - FAKTA Enorm mye forskning fra og 1980-årene. Egenskapsorienterte tilnærminger (trait oriented) kom ikke fram til entydige relasjoner mellom bevegelse og personlighet (Auweele, et al. 1993; Conzelmann, 2001; Vealy, 1992; Singer, 2000). Noen få studie viser litt mer entydige resultater, disse er imidlertid metodisk problematisk. (Conzelmann, 2001). Til tross for noen ikke helt entydige resultater kan relasjonen mellom selvbilde og bevegelse vurderes som meget godt dokumentert, både når det gjelder korrelasjon og kausal relasjon og ulike aldresgrupper (Berger & McInman, 1993; Doan & Scherman, 1987; Gruber, 1986; McAuley, 1994; Sonstroem,1984).

19 SELVOPPFATNING FAKTA 1 FORFATTER & ÅR UNDERSØKELSE Sonstroem, 1984: 16 studier, derav 4 med barn Gruber, 1986: 27 studier, alle med barn HOVEDRESULTATER Selvoppfatning økte i 75 % av studiene. Alle 4 undersøkelser som inkluderte barn viste positive endringer i en (self-esteem) Størst økning blant de som hadde en lav i utgangspunktet Selvoppfatning økte i 61 % av studiene Økningen var uavhengig av treningsprogrammets lengde Større effekt for fitness/aerobic programmer enn for andre treningsformer.

20 SELVOPPFATNING FAKTA 2 Doan & Scherman, 1987: 28 studier som fokuserer på ulike aspekter ved, derav 6 av med barn Litteraturanalyse som omfatter i alt 62 empiriske studier som fokuserer på sammenhengen mellom fitness og ulike kjennetegn ved personligheten. 28 studiene var relatert til ulike aspekter ved derav var det 16 (57 %) som viste positive endringer. Pre-eksperimentelle studier: 6 av 10 (60 %) studier viste srelaterte forbedringer. Kvasi-eksperimentelle studier: 5 av 8 (63 %) viste srelaterte forbedringer Eksperimentelle studier: 5 av 10 (50 %) viste srelaterte forbedringer

21 SELVOPPFATNING FAKTA 3 McAuley, 1994: 16 studier som fokuserer utelukkende på self- efficay, derav 1 med barn (16-årige) Fox, 2000: 36 randomiserte kontrollstudier, derav 8 med barn Alle 16 studier viste en økning av self-efficacy. Resultater fra deltakelse i fysisk aktivitet er relativ konsistente og robuste på tvers av ulike forskningsdesigns og populasjoner og uavhengig av varigheten av deltakelsen. Deltakelse i fysisk aktivitet synes generell å ha en positiv innvirkning på oppfatning av egne fysiske ferdigheter og evner (selvtillit med tanke på fysiske oppgaver) 28 av studiene (78 %) viste positive endringer i noen aspekter av den fysiske 50 % av studiene viste også positive endringer i forhold til den globale I 6 av de 8 studiene med barn kom det til positive endringer i en gjennom deltakelse i fysisk aktivitet.

22 OG HVA HAR DERE SÅS TENKT Å GJØRE MED DETTE?

23 BETINGELSER FOR AT BEVEGESE KAN FREMME NOE ANNET KROPPSLIGHET OG BEVEGELSE STÅR R ALLTID I FORHOLD TIL NOE Bevegelsesoppgave Intensjon (mål, hensikt, mening) Oppgavens vanskelighet og attraktivitet Bevegelseskontekst og -kultur Fysisk og sosialt miljø Miljøets muligheter og stimulering Individets kroppslighet Kompetanse (evner, ferdigheter) og interesser Kroppsskjema (implisitt viten) og kroppsbilde (eksplisitt viten)

24 FORUTESTNINGER FOR AT BEVEGELSE FREMMER LÆRING L OG UTVIKLING Aktiviteten og måten m den utføres påp må har et læringspotensial Det måm være en innholdsmessig relasjon mellom det som gjøres idrettslig og det som skal læres l (på andre områder) Å delta måm gi mening for individet Deltakelsen måm være av en viss varighet og intensitet Tause (implisitte) læringsprosesser l har nok en viktig funksjon Følelsene har en viktig funksjon

25 Hva påvirker p kroppslighetens betydning for? Alder Kjønn Motorisk og fysisk utgangsnivå Relasjon mellom domenene og betydning for den generelle Aktivitetens innhold og organisering Lederatferd og sosialt klima Normer og verdier Hemmende forhold og negative effekter

26 Viktige aspekter med tanke påp å styrke en gjennom kropp og bevegelse Betydningsfulle og meningsfulle opplevelser Mestring og det å lykkes Nye, utfordrende og stimulerende erfaringer gjennom en sterk følelsesmessig engasjerthet Hensyn til individuelle behov, intensjoner og mål Anledning til å sette seg selv individuelle, konkrete, realistiske og utfordrende mål Positiv læringsklima, mestringsorientert klima Lederatferd, modellfunksjon

27 HVAD KAN PERSONALET GJØRE FOR Å FREMME BARNS KROPPS- OG BEVEGELSESGLEDE? Fokus påp kropp og bevegelse i hverdagen. Gi barnene rom og tid til (skapende) bevegelse og sanselige erfaringer. Sørge for spennende, utfordrende og varierende oppgaver, som inspirerer til engasjement og deltagelse. Sørge for et trygt og støttende ttende sosialt miljø preget av respekt for egen og andres kroppslighet. Tage hensyn til og respekterer barnets personlige udvikling og individuelle forutsetninger Legge hovedvekten h påp glede og mestring Fokus påp egne roller, holdninger, følelser f etc Fokus påp institusjonelle rutiner, handle- og kommunikasjionsmønstre nstre

28 Tak for meg og takk for oppmerksomheten!