Årsberetning Rådmannens forslag

Transkript

1 Årsberetning 1 6 Rådmannens forslag

2 I NNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSREGNSKAPET Resultat vedrørende drift Resultat i forhold til rapportert ved. tertial Vesentlige avvik driftsregnskapet Skjema 1 A Generelle poster Skjema 1 B Planområdene Vesent lige avvik investeringsregnskapet Økonomisk analyse Utvikling netto driftsresultat Utvikling lånegjeld Utviklin g fond Utvikling i likviditet Interkommunale samarbeid der Gausdal er vertskommune Oppsummering økonomi INTERNKONTROLL ETIKK LIKESTILLING, DISKRIMINERING OG TILGJENGELIGHET Likestilling Diskriminerings - og tilgjengelighetsloven

3 ÅRSREGN SKAPET 1 6 Resultat vedrørende drift Gausdal kommune fikk i 16 er regnskapsmessig mindreforbruk i drift på 1,9 mill. kr. Regnskapsmessig mindreforbruk sammenligner faktiske utgifter og inntekter med det som er budsjettert. Et regnskapsmessig mindreforbruk innebærer dermed at kommunen har hatt høyere inntekter og/eller lavere utgifter enn budsjettert. Tall i hele mill. kr Mer -/mindreforbruk i forhold til budsjett et 1,9 6,8 11, - 7,4 8,8 1,6 1,3 Kommu nens netto driftsresultat i 16 ble positivt med 3 m ill. kr, noe som er,7 mill. kr bedre enn regulert budsjett. Netto driftsresultat viser forholdet mellom kommunens utgifter og inntekter knyttet til drift og finans. Resultat i forhold til rapportert ved. tertial 1 6. Administrasjonen har tertialvis rapportert til kommunestyret på sannsynlige avvik mellom bu dsjet og regnskap ved årets slutt. Det viser seg at det faktiske resultatet ble bedre enn slik det så ut ved rapporteringen for. tertial. Noe av årsaken til dette er at planområdene har en tendens til å være forsiktige i sine anslag når det gjelder ev entuelle positive avvik. Det er stor oppmerksomhet på forhold som vil/kan gi merforbruk. I sum har dette blitt et positivt avvi k i forhold til budsjett på,1 mill. kr ved årets utgang. Anslag p er. tertial var et merforbruk i størrelsesorden 1,9 mill. kr. En svært god skatteinngang på slutten av året er hovedårsaken til at det på de generelle postene ble et større mindreforbruk enn antatt. I forbindelse med økonomirapportering per. tertial ble det lagt fram en tabell som viser anslag på avvik ved årets slutt. Denne tabellen sammenstilles her med faktisk regnskapsresultat for 16 : Planområde Per 31.1 Per Administrative fellestjenester, 1 - Næring og miljø -,1-3 Skole 1,6-4 Barnehage - 1, - 1,5 5 Kultur og fritid -, - 6 Teknisk drift - 1,8 -,5 7 Bygg/eiendom/areal 3,1-9 Barn og familie - 1, -,5 1 Sosiale tjenester og sysselsetting -,3-11 Helse,6 -,7 1 Omsorg 1,3, Tap på fordringer - inngår i planområdene i tallene per ,7 Sum,1-1,9

4 Generelle poster Per 31.1 Per 31.8 Planområde 13 Generelle utgifter og inntekter: Formannskapets tilleggsbevilgningspost,1 Pensjon,5,7 Seniortiltak,4,5 Lønnsoppgjør,4 - Sum 1,4 1,3 SUM fra skjema 1B * 3, 4 -,6 Generelle poster fra skjema 1A: Rammetilskudd,4 Skatt/inntektsutjevning 7, 1, Eiendomsskatt -,6 -,6 Avdrag lån,1 1,1 Renteutgifter/ - inntekter / avs renter bundne fond -, - Utbytte kraftsektoren,6,6 Sum 7,5,1 SUM TOTALT * 1,9 1,4 *) Det er noen mindre avrundingsavvik For n ærmere forklaring på vesentlige avvik, se punktet nedenfor knyttet til vesentlige avvik driftsregnskapet.

5 Vesentlige avvik driftsregnskapet Skjema 1 A Generelle poster Tall i 1 kroner Regnskap 16 Regulert budsjett 16 Oppr. budsjett 16 Regnskap 15 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt annen eiendom Eiendomsskatt boliger og fritidsboliger Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/ - UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/ - utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet 3 3 Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1 B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Det framgår av regnskapsskjema 1 A at regnskapet viser 7,5 mill. kr i høyere inntekter til fordeling enn det som var budsjettert. Dette skyldes følgende forhold: Skatt og rammetilskudd (inkl.inntektsutjevningstilskuddet) ble samlet 7, 6 mill. kr høyere enn budsjettert. 7, mill. kr av dette knytt er seg til m er inntekt vedrørende skatt og inntektsutjevn in g, mens rammetilskuddet ble, 4 mill. kr høyere enn budsjettert. Økt rammetilskudd knytter seg til ekstra utbetaling av skjønnsmidler grunnet de store utgiftene som kommunen hadde etter flommen i 13.

6 Eiendomsskatten ble,6 mill. kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes at sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd ikke ønsket å etterkomme departementets presisering av hvordan eiendomsskatteloven skal forstås når det gjelder hvordan boliger og fritidsboliger i næringssammenheng skal takseres. Komm unen mottok,5 mill. kr mer i konsesjonsavgifter enn budsjettert. Dette har sin motpost i tilsvarende økt avsetning til næringsfondet, som inngår i avsetning til bundne fond. Netto finansutgifter ble,7 mill. kr lavere enn budsjett ert. Inntekter fra kr aftsektoren ble,6 mill. kr bedre enn budsjettert. Avdragsutgiftene ble snaue,1 mill. kr lavere enn budsjett. Skjema 1B Planområdene Tall i 1 kroner Regnskap 16 Regulert budsjett 16 Opprinnelig budsjett 16 Regnskap 15 Fra budsjettskjema 1A: Til fordeling drift Netto driftsutgifter pr Planområde 1 Administrative fellestjenester Næring og miljø Skole Barnehage Kultur og fritid Teknisk drift Bygg/eiendom/areal Interkommunale samarbeid 9 Barn og familie Sosiale tjenester og sysselsetting Helse Omsorg Generelle utgifter og inntekter Netto for Planområde Kommunens budsjett til tjenesteproduksjon er fordelt på 13 planområder. Dette framkommer av regnskapsskjema 1 B. Resultatet knyttet til de 13 planområdener samlet 3,4 mill. kr bedre enn budsjettert. De planområdene med avvik kommenteres her: Planområde 3 Skole har et mindreforbruk tilsvarende 1,6 mill. kr. Skolene har kjørt svært stram økonomistyring i 16. Samtidig ble utgiftene til skolekyss høyere enn forutsatt, men dette ble oppveid av at kommunens netto utgifter til undervisning av barn i/fra andre kommuner ble lavere enn budsjettert. Planområde 4 Barnehage har et merforbruk på 1,1 mill. kr. Det er et merforbruk på 1, mill. kr knyttet til tilskudd til private barnehager, pliktig betaling for barn fra kommunen i private barnehager i andre kommuner, samt ordningene knyttet til redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i timer/uke for familier med lav inntekt. Drift av kommunens egne b arnehager hadde et mindreforbruk på,1 mill. kr i 16.

7 Planområde 6 Teknisk drift ha r et merforbruk på 1,8 mill. kr, hvorav 1, mill. kr gjelder s elvkostberegninger for vann og avløp. Et lavere rentenivå enn budsjettert medfører også noe lavere renteut gifter, og dette utgjør,5 mill. kr. Det innebærer at det blir en økt avsetning til selvkostfond tilsvarende, det vil si en større utgift enn budsjettert. Lavere indirekte utgifter samt renter selvkostfond utgjør den resterende differansen vedrørende selv kostberegningene for vann og avløp. Selvkost renovasjon har også et negativt avvik i forhold til budsjett på, mill. kr. Kommunale vege r og løypebrøyting har begge et merforbruk på,1 mill. kr. For øvrig mindre avvik. Planområde 7 Bygg/eiendom/ areal har et mindreforbuk på nær 3,1 mill. kr. Hovedårsaken til dette er at utgiftene (inkl. avskrivninger) på kommunehuset i større grad enn tidligere er fordelt på rett planområde. Budsjettet ble imidlertid ikke korrigert tilsvarende, og det medfører dermed b udsjettavvik på øvrige planområder. Det er et positivt avvik på,4 mill. kr vedrørende dette på planområde 7, mens det er tilsvarende økte utgifter på øvrige planområder, jfr. tabellen nedenfor: Planområde Tall i hele 1 kr Næring og miljø 4 Barnehage 4 5 Kultur og fritid 6 Teknisk drift 93 7 Bygg/eiendom/areal Barn og familie Helse Omsorg 116 OBS! Negativt tall viser redusert utgift, mens positivt t all i tabellen viser økt utgift. Dette er et forhold som også vil bli gjort gjeldende for 17, og det må derfor foretas en budsjettjustering for at en skal unngå samme type «tekniske» avvik som for 16. Økte inntekter på kart/oppmåling og byggesak gir et positivt avvik på 1,3 mill. kr, mens strømu tgiftene er,5 mill. kr høyere enn budsjettert i 16. Økte strømutgifter har sin årsak i en sterk prisvekst på strøm i 16. D ette ble delvis oppveid av et lavere temperaturkorrigert forbruk. På planområde 7 er det foretatt sletting av uerholdelige kr av med,5 mill. kr. Dette er krav som kommunen har jobbet lenge med å kreve inn, men der det etter lang tid er klargjort at det ikke er midler å hente. Øvrige deler av tjenesten bidrar med et mindreforbruk tilsvarende,4 mill. kr. Planområde 9 Barn og familie har et mer forbruk på 1 mill. kr. Dette er som følge av økte utgifter til nye krevende b arnevernstiltak. Planområde 1 Sosiale tjenester og sysselsetting har et mer forbruk i forhold til budsjett på,3 mill. kr. Det er et merforbruk på,8 mill. k r knyttet til sysselsetting, som følge av høye skyssutgifter. Ordningen er omlagt fra 17, og det er ventet et lavere utgiftsnivå framover. Det er videre et mindreforbruk på 1,3 mill. kr knyttet til kv alifiseringsordningen, mens det er et merforbruk kny ttet til økonomisk sosialhjelp og sosiale tjenester i størrelsesorden,8 mill. kr. Med økt antall brukere i kvalifiseringsordningen ville resu ltatet ha blitt ytterligere utfordret i 16. Dette er et element som kommunen må ha ekstra fokus på i tida framover. Planområde 11 Helse har et mindreforbruk på,6 mill. kr, og h ovedelementene bak resultatet er som følger:

8 Legetjenesten hadde et merforbruk på,7 mill. kr i 16. Av dette utgjør utgifter til lokaler 1,1 mill. kr, jmf. forklaring på planområd e 7. Når det gjelder selve legetjenesten, ble det et mindreforbruk i f orhold til budsjett på,4 mill. kr. Det var varslet et merforbruk ved rapporteringen per. tertial, men økte inntekter på slutten av året bidro sterkt til et bedre resultat enn først a ntatt. U tgifter til tjenester for hjemmeboender,9 mill. kr lavere enn budsjettert. Dette må ses i sammenheng med at utgifter til ressurskrevende tjenester ble lavere enn først antatt. Øvrige tjenester har et netto mindreforbruk tilsvarende,4 m ill. kr, og dette henger blant annet sammen med vakanse i stillinger deler av året. Planområde 1 Omsorg har et mindreforbruk på 1,3 mill. kr, og de t er flere årsaker til avviket. Kjøp av omsorgs tjenester fra andre kommuner medfører et mindreforbruk på,8 mill. kr. Behov et for denne tjenesten har i løpet av året blitt redusert. Når det gjelder utgifter og inntekter knyttet til ressurskrevende tjenester, så viser det et merforbruk i forhold til budsjett tilsvarende,7 mill. kr.. A kutthjelp (KAD- plasser) ha r et merforbruk på,1 mill. kr, mens kommunens netto utgifter til utskrivningsklare pasienter har en mindreforbruk på snaut,1 mill. kr. D rift a v kommunens omsorgsinstitusjoner/hjemmetjeneste har et mind reforbruk i størrelsesorden 3 mill. kr. Dette in kluderer d rift av dagsenter et for demens, som har et mindreforbruk på, mill. kr knytte t til lavere skyssutgifter. Kommunen har anført en utgift i størrelsesorden 1,4 mill. kr knyttet til en etterinnmelding av kommunalt ansatte i pensjonsordningen. Belø pet var ikke budsjettert og framstår dermed som et merforbruk. Dette er omtalt i noteopplysning 1 i kommunens årsregnskap for 16. Øvrige avvik utgjør et merforbruk på,4 mill. kr.

9 Vesentlige avvik investeringsregnskapet Tall i 1 kroner Regnskap 16 Regulert budsjett 16 Opprinnelig Budsjett 16 Regnskap 15 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer - 53 Kompensasjon merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert I regulert budsjett for 16 var det budsjettert med et finansieringsbehov tilsvarende 136,3 mill. kr, mens regnskapet viser et finansieringsbehov på 95,5 mill. kr. Det er et avvik på 4,8 mill. kr. Årsakene til dette er flere; Utlån/forskutteringer. Avvik på 1, mill. kr, som gjelder utlån av startlån. Det er svært vanskelig å få rebudsjettert utlån av startlån riktig. Dette fordi det raskt kan komme søknader som genererer utlån etter at nedjustering av årets budsjettramm er foretatt og ut fra faktis k behov. Det er også slik a t kommune n tidlig på året må søke som midler, uten å kjenne hvilket reelt lånebehov som det faktisk v iser seg å bli i løpet av året. Avdrag på lån. Merforbruk på 3,8 mill. kr. Dette gjelder pliktig ekstraordinær nedbetaling av startlån som følge av at våre kunder har foretatt ekstraordinære innbetalinger på sine startlån. Disse midlene er kommune n pliktig til å tilbakebetale på kommunens lån i Husbanken. Investeringer i anleggsmidler. Avvik på 36,8 mill. kr. I midten av nove mber hvert år lager administras jonen en sak til kommunestyret vedrørende rebudsjettering av investeringsbudsjettet. Formålet er at budsjettet skal være mest mulig realistisk i forhold til de utgifter og inntekter som kommunen faktisk får. Det vil likevel ikke væ re mulig, og h eller ikke ønskelig, å få korrigert budsjettet på en slik måte at det fullt ut vil sams vare med de faktiske utgiftene. Periodiserings a vvikene har i hovedsak oppstått som følge av usikkerhet knyttet til framdrift på investeringsprosjekter og rammebevilgnin ger. Avvikene knytter seg i hovedsak til følgende investeringsprosjek t er : 3,3 mill. kr IT - prosjekter, gitt bevilgning er en rammebevilgning knyttet til IT - investeringer, disse går som regel over flere år og periodiseringen mellom år er krevende.

10 7,1 mi ll. kr Diverse rammebevilgninger. 5,3 mill. kr EPC - prosjektene. Prosjektene blir ferdigstilt i , mill. kr Fjerdum skole/barnehage. Påbegynt i 16, ferdigstilles i 18. Som følge av at det er mindre utgifter til investeringer i anleggsmidler, innebærer dette også at det er lavere inntekter fra kompensasjon av merverdigavgift samt bruk av lån. Ø konomisk analyse Utvikling netto driftsresultat k r il. M Utvikling i netto driftsresultat , % 8, % 6, % 4, %, %, % -,% -4,% Netto driftsresultat har vært svært varierende fra år til år som følg e av blant annet kraftinntekter. Fra 15 til 16 er det i all hovedsak den svært gode skatteinngangen både i Gausdal og landet for øvrig som gjør at inntekten blir høyere enn i 15. Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter I kommunal sektor er det en del forhold som gjør at netto driftsresultat som resultatbegrep er noe unyansert og ikke fanger opp alle viktige forhold. I mange tilfeller gis det et fortegnet bilde av kommunens økonomi som følge av hvordan ulike elementer må håndteres i regnskape t. Tabellen nedenfor sier noe om dette. Korrigert netto driftsresultat Netto driftsresultat i hele mill. kr 13,4 1,8 38, - 8, 7,7-3,7 3, Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 3,3 %,6 % 8,6 % - 1,7 % 1,6 % -,8 %,7 % Premieavvik/amortisert avvik,4-3,6-1,7-8, ,9, Momskomp. inv. ført i drift - 8,9 -,7-3,8 -,6 Korrigert for bruk/avs bundne fond - 3,6 1,8 1,1-1,1 3,5 4, 11,4 Korrigert netto driftsresultat i %,3 % 1,5 % 5,6 % - 4,3 % -, %,9 % 3,1 % Dersom kommunen hensyntar årets premieavvik, amortisering av tidligere års premieavvik samt nettovirkning bruk/avsetning bundne fond, er netto driftsresultat positivt med 3,1 % i 16. Det er postivt at utvik lingen fra 13 til 16 går rett vei. Det er likevel ikke mulig å se bort fra at det over

11 tid har blitt ført store premieavvik til inntekt i driftsregnskapet. Dette vil i de kommende år måtte utgiftsføres i regnskapet, og således utfordre kommunens netto driftsresultat, likv iditet og handlingsrom. Økte utgifter til amortisering av premieavvik er inntatt i kommunens budsjett f or 17 og økonomiplan Utvikling lånegjeld k r 4 il. M3 1 - Utvikling i lånegjeld 14% 1% 1% 8% 6% 4% % % Lånegjeld Lånegjeld i % av sum driftsinntekter Kommunen har gjennomført betydelig e investeringer de siste år. Dette innebærer at kommunens lånegjeld har økt, - i periode r relativt mer enn inn tektene. Selv om lånegjelden nå har flatet ut i forhold til driftsinntektene er den på et høyt nivå. I tilknytning til utbygging og rehabilitering av Fjerdum skole og barnehage samt øvrige nødvend i ge investeringe r, vil lånegjelden øke ytterligere i årene framover k r 4 il. M3 1 Sammensetning av lånegjelden Startlån Dekkes av VAR Egne investeringer Kommunens lån er tatt opp til investeringer innen selvkostområdene vann og avløp, startlån som skal videreformidles, samt lån til kommunens egne investeringer. De to første formålene er i hovedsak selv - finansierende, og vil således i mindre grad påvirke kommu nens drift. Det er lån til kommunens egne investeringer som belaste r driften.

12 Netto lånegjeld viser komm unens samlede lånegjeld fratrukket kommunens utlån. Utlån omfatter startlån som kommunen videreformidler samt to utlån til kraftsektoren. Netto lånegjeld i % av driftsinntektene har hatt en svak økning de senere år og er nå på tett under 9%. Utviklingen framgår av følgende figur: k r il 5 M Utvikling netto lånegjeld 1, % 1, % 8, % 6, % 4, %, %, % Nedgangen i netto lånegjeld fra 1 til 1 1 er som følge av at noe av kommunens aksjer i Eidsiva (via LGE Holding AS ) ble omgjort til ansvarlig lån. Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av driftsinntektene Kommunen ligger høyt når det gjelder netto lånegjeld, og dette forholdet vil forverres i årene framover som følge av ytterligere investeringer inn tatt i økonomiplanen. Utvikling fond Sammensetning av fond Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Komm unen har betydelige fondsmidler, og det er fortsatt en tilfredsstillende andel disposisjonsfond. Dette muliggjør at det i økonomiplanen for 17 - er benyttet di s pos isjonsfond for å saldere løpende drift. Dette innebærer at kommunen fortsatt har noen ressurser til rådighet dersom det skulle oppstå en uforutsett hendelse, men dette handlingsrommet blir i gjeldende økonomiplan periode kraftig redusert. Det er derfor nødvendig fortsatt å ha f okus på effektivise ring av kommunens drift og nivå på tjenestene.

13 Utvikling i likviditet Det er ulike indikatorer som sier noe om hvordan nivået på kommunens likividtet er. Likviditetsgrad 1 ser på forholdet mellom omløpsmidler (bankinnskudd, kortsiktige fordringer og premieavvik) i forhold til kortsiktig gjeld, mens likviditetsgrad ser på nivået av kommunens bankinnskudd i forhold til kortsiktig gjeld. Som det framgår av figurene nedenfor ligger kommunen godt over anbefalt nivå for begge likviditetsgradene. 5, Likviditetsgrad 1 4,, Likviditetsgrad, Likviditetsgrad 1 Anbefalt nivå likviditetsgrad 1, Likviditetsgrad Anbefalt nivå likviditetsgrad Arbeidskapitalen sier noe om kommunens evne til å betale løpende forpliktelser. Den består av omløpsmidlene fratrukket kortsiktig gjeld. I omløpsmidlene ligger alle bankinnskudd, kortsiktige fordringer samt premieavvik pensjon. Nedenfor er det satt opp en figur som viser utvikling en i arbeidskapitalen. Som det framgår av figuren er arbeidskaptialen svært god, men ikke alle disse midlene er fritt disponible. Dette fordi de er bundet opp i bestemte formål, lån til investeringer og utlån, premieavvik, etc. Nå r en korrigerer for disse forholdene får en fram arbeidskapitalens driftsdel, det vil si midler som kan brukes fritt. Per er denne tallstørrelsen positiv igjen med 18,6 mill. kr. I fjor var tilsvarende tallstørrelse negativ med 8,3 mill. kr. Dette e r en utvikling i riktig retning. Den planlagt e bruken av kommunens disposisjonsfond i økonomiplanperioden vil sette ytterligere press på arbeidskapiltalens driftsdel. Utvikling i arbeidskapitalen 15 k r 1 il. M Totalt Driftsdel

14 Interkommunale samarbeid der Gausdal er vertskommune Gausdal kommune er vertsko mmune for følgende samarbeid; Landbrukskontor et for Lillehammerregionen Samarbeid om eiendomsforvaltning (EIOFF) vedrørende SD - anlegg (SD = S entral D riftskontroll) Interkommunal Frisklivssentral K ommunen fører regnskapet for Regionrådet i Lillehammerregionen. Samarbeidene følger vedtatte avtaler. F o r informasjon om økonomien og hva samarbeidene omfatter, vises det til note 4 i årsregnskapet. Oppsummering økonomi Kommunen har en høy lånegjeld, men en svært god skatteinngang og stram økonomistyring i tjenestene sørget for at netto driftsresultat ble positivt i 16. D et er viktig for framtidig handlingsrom at de effektiviseringstiltak som er forutsatt i økonomiplanen blir satt i verk. Hvis ikke vil kommunens disposisjonsfond b li tømt, og tiltak som i langt større grad vil påvirke kommunens tjenester v il tvinge seg fram. I N TE RN KON TROLL Etter kommuneloven skal det i årsberetningen redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Vi definerer internkontroll som systematiske tiltak som sikrer at virksomhetens aktiviteter 1. planlegges. organiseres 3. utføres 4. vedlikeholdes i samsvar med krav i lov eller forskrift Vi arbeider etter mottoet godt nok, i og med at det må være en balanse mellom brukerfokus/tjenesteyting og systemfokus/dokumentasjon. Vi arbeider for å skape en kultur for fornying, forenkling og forbedring, der vi søker å jobbe med det viktigste først. Lederansvaret handler om tilrettelegging, gjennomføring og op pfølging. Internkontrollen har tre fokusområder: Tjenesteytingen / kjerneoppgavene og støtteprosessene Personalet, HMS (helse, miljø og sikkerhet) Samfunnssikkerhet og beredskap = brukerne = medarbeiderne = verdiene i samfunnet Dokumenter som må v ære på plass for å ha en sektorovergripende internkontroll : Delegeringsreglementet fra kommunestyret til rådmannen Administrative fullmakter fra rådmannen Økonomireglementet/ - håndboken Finansreglementet Anskaffelsesreglementet Personalreglementer/personalhåndbok Etiske retningslinjer Lederavtaler HMS internkontroll Krise og beredskap Rutiner for systematisk avvikshåndtering Strategisk kompetansestyring Arkivplan Datasikkerhet og personopplysninger Oversikt over avtaler

15 I Gausdal er de fleste dokumentene oppdatert. Noen er i prosess med å bli rullert og/eller ferdigstilt. I 17 vil dette arbeidet gå videre. Videreutvikling av det elektroniske kvalitetssystemet er også på dagsorden i 17. Det er ellers mange internko ntrollaktiviteter i løpet av et år. I årsmeldingen blir flere knyttet til tjenestene omtalt. Her er noen av de større på systemnivå i 16: Oppdatering av årshjulet for internkontroll. Årlig internkontrolldag for ledere, avdelingsledere og andre. Her arbeider en med risikovurdering, og utarbeider handlingspl an for internkontroll for hvert planområde. I 16 var det denne dagen et særlig fokus på informasjonssikkerhet. Arbeid med strategi for informasjonssikkerhet, med underliggende dokument er som doku menthåndtering, avviksrutiner, risikovurdering og opplæring av ansatte. Lederavtalen: Handlingsplan for internkontroll var tatt inn i lederavtalene for 16. Lean - prosesser i forbindelse med omlegging av måltidsrutinene: Sykehjemmene: En prosess for å fi nne konsekvensene dvs. endring av rutiner av omleggingen i sykehjemsavdelingene. Kjøkkenet: en prosess på selve kjøkkenet for å vurdere hvilke endringer i tidspunkt og rutiner de måtte gjennomf øre for å få til de nye måltids tidene. Dagsenter for eld re: både for å effektivisere arbeidet der og for å tilpasse dagen/tidspunktene og rutinene til de nye måltidsrutinene/ - tidspunktene. Lean - prosess av rutiner for politisk sekretariat. Arbeid med arbeidsgiverstrategi, herunder oppdatering av personalhåndboka. Opplæring av personalgrupper faglig veiledning. Oppfølging av politiske vedtak sak til kommunestyret 3 ganger i året. Rapportering gjennom økonomi - og aktivitetsrapporten (tertial), der internkontroll er tema. Tertialvis r apportering knyttet til fina nsreglementet. TQM - rådgiver ansatt (i samarbeid med Lillehammer og Øyer). TQM er det elektroniske kvalitetssystemet de 3 kommunene samarbeider om. Revidert helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse ble vedtatt i kommunestyret 16. juni 16. Eierpolitikken f or Gausdal kommune ble vedtatt i kommunestyret 1. september 16, og eiermeldingene for 16 ble vedtatt i kommunestyret januar 17. Reglement for delegering av myndighet for perioden ble vedtatt i kommunestyret 9. september 16. Forvaltningsrevisjonsprosjekt er behandlet i kommunestyret 16: - Selskapskontroll - ierskapsforvaltning i Gausdal kommune - Tidlig innsats - spesialpedagogikk i skolen Tilsyn fra Mattilsynet 16 - Tilsyn med mat og drikke i barnehager. E TI KK Gausdal kommune vedtok sine første etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i 8. Prosess for fornyelse av disse ble gjennomført i 16. Her var kommunestyret, ledere og tillitsvalgte involvert. Nye retningslinjer ble vedtatt i kommunestyret 16. juni 16. Arbeidet med oppdatering av retningslinjer for varsling er forankret og forberedt. Ved introduksjon av nyansatte blir etiske retningslinjer gjennomgått.

16 LI KE STI LLI N G, DI SKRI MI N E RI N G OG TI LGJE N GELI GH E T Likestilling. Arbeidsstokken i Gausdal kommune har en 8/ fordeling når det gjelder henholdsvis kvinner og menn, med litt variasjon fra år til år. Innen pleie og omsorg, renhold og barnehag er menn i et stort mindretall, mens menn er i stort flertall innen teknisk område. Over år fordeler un dervisningspersonalet seg med 75 % kvinner og 5 % menn. Vi har tall og statistikk på gjennomsnittslønn fordelt på kjønn og ulike stillingskategorier. Hvem som har høyest gjennomsnittslønn fordeler seg forholdsvis jevnt mellom kvinner og menn. Retningsli njer for lokal lønn ble oppdatert i 16. I 16 har vi hatt en god prosess rundt arbeid med fornyelse av arbeidsgiverstrategi, der heltidskultur er et av satsingsområdene. Dette er et langsiktig arbeid som omhandler både organisering, turnusplanleggin g og økonomi, og som involverer mange ansatte, ledere og tillitsvalgte. Diskriminerings - og tilgjengelighetsloven. Vårt fokus i arbeidet med barn og unge er tilbud til alle, og tiltak for de få (som har behov for det). I vår satsing på folkehelse tar Gausdal kommune en offensiv rolle for å styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekke forhold som kan h a negative virkninger. V i søker å bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller. Alle skal ha mulighet til å ta vare på og fremme egen helse, trivsel og mestring. I planarbeid og i byggeprosjekt er universell utforming sentralt, - slik det skal være i h enhold til lovverket. Kommunen har et aktivt råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. ---