Årsberetning Rådmannensforslag

Transkript

1 Årsberetning Rådmannensforslag

2 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSREGNSKAPET Resultatvedrørendedrift Resultati forhold til rapportertved2. tertial Vesentligeavvik driftsregnskapet... 5 Skjema1A Generelleposter Skjema1B Planområdene...6 Vesentligeavvik investeringsregnskapet...7 Økonomiskanalyse Utvikling nettodriftsresultat Utvikling lånegjeld Utvikling fond...11 Utvikling i likviditet...11 InterkommunalesamarbeidderGausdaler vertskommune Oppsummeringøkonomi INTERNKONTROLL ETIKK LIKESTILLING DISKRIMINERING OG TILGJENGELIGHET

3 ÅRSREGNSKAPET 2014 Resultat vedrørende drift Gausdal kommune fikk i 2014 er regnskapsmessig mindreforbruk i drift på 11,2 mill. kr. Regnskapsmessig mindreforbruk sammenligner faktiske utgifter og inntekter med det som er budsjettert. Et regnskapsmessig mindreforbruk innebærer dermed at kommunen har hatt høyere inntekter og/eller lavere utgifter enn budsjettert. Tall i hele mill. kr Mer/mindreforbruk i forhold til budsjettet 11,2 7,4 8,8 12,6 1,3 Kommunens netto driftsresultat i 2014 ble 7,7 mill. kr, noe som er 15,7 mill. kr bedre enn regulert budsjett. Netto driftsresultat viser forholdet mellom kommunens utgifter og inntekter knyttet til drift og finans. Resultat i forhold til rapportert ved 2. tertial Administrasjonen har tertialvis rapportert til kommunestyret knyttet til hvordan det ser ut til at resulatet vil bli ved årsslutt. Det viser seg at det faktiske resultatet ble betydelig bedre enn slik det så ut ved rapporteringen for 2. tertial. Noe av årsaken til dette er at det er at virksomhetene har en tendens til å være forsiktige i sine anslag når det gjelder eventuelle positive avvik. I tillegg har enkelte faktorer vist seg å bli mindre ressurskrevende samtidig som vi på andre områder har fått større inntekter enn antatt. I sum har dette blitt et positivt avvik i forhold til budsjett på nær 11,2 mill. kr I forbindelse med økonomirapportering per 2. tertial ble det lagt fram en tabell som viser anslag på avvik ved årets slutt. Denne tabellen sammenstilles her med faktisk regnskapsresultat for 2014: Planområde: per Per Administrative fellestjenester 0,7 2 Næring og miljø 0,2 3 Skole 0,1 4 Barnehage 0,8 5 Kultur og fritid 0,1 6 Teknisk drift 1,8 1,3 7 Bygg / eiendom / areal 0,6 0,8 8 Interkommunale samarbeid 9 Barn og familie 1,0 10 Sosiale tjenester og sysselsetting 0,3 0,3 11 Helse 1,4 3,3 12 Omsorg 1,9 3,1 Sum fra drift 6,4 0,7

4 Planområde: per Per Fellesposter: Skatt/inntektsutjevning 1,5 1,1 Renter/avdrag innlån 4,0 4,1 Renteinntekter/avs renter bundne fond 0,4 Inntekter kraftsektoren 4,0 4,2 Integreringstilskudd flyktninger 1,7 Formannskapets tilleggsbev. Post 0,2 Lønn/pensjon 0,8 0,3 Eiendomsskatt 0,7 0,7 Sum fellesposter 6,4 10,5 SUM TOTALT 11,2 For nærmere forklaring på vesentlige avvik, se punktet nedenfor knyttet til vesentlige avvik driftsregnskapet.

5 Vesentlige avvik driftsregnskapet Skjema 1A Generelle poster Tall i 1000 kroner Regnskap 2014 Regulert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Skatt og rammetilskudd (inkl.inntektsutjevningstilskuddet) ble samlet 1,1 mill. kr lavere enn budsjettert. Dette knytter seg i hovedsak til lav skatteinngang på landsbasis, noe som medfører at Gausdal kommune fikk lavere inntektsutjevningstilskudd. Eiendomsskatten ble 0,7 mill. kr høyere enn budsjettert som følge av volumøkning i grunnlag for eiendomsskatt. Andre generelle statstilskudd integreringstilskudd flyktninger er den viktigste forklaringen til økt inntekt på denne posten med 1,7 mill. kr. Utbytte fra kraftsektoren ble 4 mill. kr høyere enn budsjettert. Dette henger sammen med at eierne i LGE Holding as valgte å ta ut mer i utbytte enn det som et minimumsutbytte fra Eidsiva Energi as ville ha medført. Avdrag lån ble 4,1 mill. kr mindre enn budsjettert utgift. Dette henger sammen med tilpasning av avdrag til kommunestyrets vedtak om å gå over til minimumsavdrag i henhold til kommunelovens bestemmelser.

6 Skjema 1B Planområdene Tall i hele mill. kr Regnskap 2014 Justert budsjett Avvik 1 Administrative fellestjenester 24,6 25,3 0,7 2 Næring og miljø 7,0 6,7 0,3 3 Skole 72,5 72,4 0,1 4 Barnehage 35,2 36,0 0,8 5 Kultur og fritid 11,2 11,1 0,1 6 Teknisk drift 10,3 9,0 1,3 7 Bygg/eiendom/areal 38,5 39,3 0,8 8 Interkommunale samarbeid 0,0 0,0 0,0 9 Barn og familie 15,8 15,8 0,0 10 Sosiale tjenester og sysselsetting 14,1 14,4 0,3 11 Helse 43,1 39,8 3,3 12 Omsorg 90,7 93,8 3,1 13 Generelle utgifter og inntekter 33,2 32,2 1,0 329,7 331,4 1,7 Kommunens budsjett til tjenesteproduksjon er fordelt på 13 planområder. Dette framkommer av regnskapsskjema 1B. Resultatet knyttet til de 13 planområdene er samlet 1,7 mill. kr bedre enn budsjettert. Det er særlig fire planområder som peker seg ut i forhold til vesentlig avvik, dette er planområdene 6, 7, 11 og 12. Når det gjelder planområde 6 Teknisk drift skyldes merforbruket på 1,3 mill. kr de svært høye utgiftene til vintervedlikehold i årets første måneder. Merforbruket på kommunale veger utgjør 1,5 mill. kr. På planområde 7 Bygg/eiendom/areal er det et mindreforbruk på 0,8 mill. kr. Budsjett 2014 inneholdt krevende nedjusteringstiltak knyttet til kommunens bygningsmasse. Dette er i liten grad klart innfridd som følge av at det forutsetter frigjøring av bygningsmasse. Det har derimot vært et stort fokus på økonomistyring for å holde øvrige utgifter nede. I tillegg har året 2014 vært svært gunstig når det gjelder strøm. Prisen har vært svært lav og middeltemperaturen har vært hele 3 Celsius høyere enn «normalt». Begge faktorene har bidratt til sparte energiutgifter på 2,3 mill. kr. Dette er dermed hovedårsaken til det positive mindreforbruket på planområdet. Planområde 11 Helse har et merforbruk på 3,3 mill. kr. 1,8 mill. kr av dette knytter seg reduksjon av tilskudd i kombinasjon med behov for ytterligere ressurskrevende tjenester til nye brukere. Legetjenesten har et merforbruk på 0,6 mill. kr, av dette er 0,3 mill. kr økte utgifter til staten vedrørende gjestepasientordningen og tilskudd til pasientskadeerstatningsordningen. Den siste hovedposten gjelder merforbruk knyttet til tjenester i boligene, her er merforbruket 1,1 mill. kr. Det påpekes videre at ca 1,1 mill. kr av mindreforbruket på planområde 12 må ses i sammenheng med merforbruk på planområde 11 da det er virkemidler som ses under ett for brukerne. Planområde 12 Omsorg har et mindreforbruk på 3,1 mill. kr. 0,6 mill. kr av dette er større tilskudd til ressurskrevende tjenster enn budsjettert på dette planområdet. 1,1 mill. kr av mindreforbruket gjelder budsjett til omsorgslønn, det må ses i sammenheng med merforbruk på planområde 11 da disse

7 virkemidlenesesunderett dersomdeter mesthensiktsmessigi denenkeltessituasjon.øvrig mindreforbrukknyttestil drift av tjenesterpåplanområdetfor øvrig. Vesentlige avvik investeringsregnskapet Tall i 1000kroner Regnskap 2014 Regulert Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 FINANSIERINGSBEHOV Investeringeri anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjerog andeler Avdragpålån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekterfra salgav anleggsmidler Tilskuddtil investeringer Kompensasjonmerverdiavgift Mottatteavdragpåutlånog refusjoner Andreinntekter Sum ekstern finansiering Overførtfra driftsregnskapet Bruk av tidligereårsudisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert I regulertbudsjettfor 2014var detbudsjettertmed et finansieringsbehovtilsvarende109,2mill. kr, mensregnskapetviseret finansieringsbehovpå72 mill. kr. Det er et avvik på37,2mill. kr. Årsakene til detteer flere; Utlån/forskutteringer. Avvik på12,2mill. kr. Dettegjelderutlånav startlån.det er svært vanskeligå få rebudsjettertutlån av startlånriktig. Dettefordi detrasktkankommesøknader somgenerererutlånetterat ennedjusteringav årets budsjettrammeer foretattog faktisk behov.det er ogsåslik at enkommunemåførstpååret søkesommidler uavhengigav om hvilket reeltlånebehovsomdetfaktisk visersegå bli i løpetav året. Avdrag på lån. Avvik på3 mill. kr. Dettegjelderpliktig ekstraordinærnedbetalingav startlån somfølgeav at vårekunderharforetattekstraordinæreinnbetalingerpåsinestartlån.disse midleneer kommunepliktig til å tilbakebetalepåkommunenslån i Husbanken. Investeringer i anleggsmidler. Avvik på27,9mill. kr. I midtenav novemberhvert år lager administrasejonen ensaktil kommunestyretvedrørenderebudsjetteringav investeringsbudsjettet. Formåleter at budsjettetskal væremestmulig realistiski forhold til de utgifter og inntektersomkommunenfaktisk får og det somer budsettert.det vil likevel ikke væremulig, og heller ikke ønskelig,å få korrigertbudsjettetpåenslik måteat detfullt ut vil

8 samsvaremeddefaktiskeutgiftene.periodiseringsvikenehari hovedsakoppståttsomfølge av usikkerhetknyttettil framdrift og rammebevilgninger(seforklaring nedenfor). Avvikene i 2014knytter segi hovedsaktil følgendeinvesteringsprosjekt: 0,7 mill.kr ITprosjekter,gitt bevilgninger enrammebevilgningknyttettil ITinvesteringer,dissegårsomregeloverflere år og periodiseringenmellomår er krevende 3,0 mill. kr GausdalHelsesenter.Ferdigstilles2015 3,4 mill. kr Investeringeri boligfelt. Ferdigstillesi ,0 mill. kr Grunnervervidrettsplass.Var forutsat ferdig i 2014,menformaliteter medførteat detteførstkommeri ,3mill. kr Diverserammebevilgninger.Disseharikke blitt budsjettjustertårlig, dadet harværtønskeligat kommunestyretpåenenkelmåteskalkunnesehvasom gjenstårav vedtattesamlebevilninger 1,3 mill. kr VA knyttettil Skeirenseanlegg. Økonomisk analyse Utvikling nettodriftsresultat k r il. M Utvikling i netto driftsresultat Netto driftsresultat Netto driftsresultati %avsumdriftsinntekter ,0% 8,0% 6,0% 4,0% 2,0% 0,0% 2,0% 4,0% Nettodriftsresultatharvært sværtvarierendefra år til år somfølgeav blant annet kraftintekterog premieavvikpensjon.i 2014startetkommunenå utgiftsføreavdragpålån tilsvarendeminimumsavdrag.dettesammenmed høyereutbyttefra kraftsektorenog høyere inntektfra premieavviker viktige faktorerfor at det ble enpositiv utvikling fra 2013til I kommunalsektorer detendel forhold somgjør at nettodriftsresultatsomresultatbegreper noe unyansertog ikke fangeroppalle viktige forhold. I mangetilfeller gis detet fortegnetbilde av kommunensøkonomisomfølgeav hvordanulike elementer måhåndteresi regnskapet.tabellen nedenforsiernoeom dette.

9 Korrigert netto driftsresultat Nettodriftsresultat 7,7 8,0 38,2 10,8 13,4 2,1 Nettodriftsresultati % av driftsinntektene 1,6% 1,7% 8,6% 2,6% 3,3% 0,5% Premieavvik/amortisertavvik 12,0 8,2 10,7 3,6 0,4 5,5 Momskomp.inv. ført i drift 2,6 3,8 2,7 8,9 13,2 Korrigert for bruk/avsbundnefond 3,5 1,1 1,1 1,8 3,6 2,4 Korrigert netto driftsresultat i % 0,2% 4,3% 5,6% 1,5% 0,3% 0,8% Dersomkommunenhensyntarpremieavvikog momskompensasjonfor investeringersamt nettovirkningbruk/avsetningbundnefond, er nettodriftsresultatnegativtmed0,2%. Det er postivtat utviklingenfra 2013til 2014gårrett vei. Det er likevel ikke mulig å sebort fra at det overtid harblitt ført storepremieavviktil inntekt i driftsregnskapet.dettevil i dekommendeår måtte utgiftsføresi regnskapetog såledesutfordrekommunensnettodriftsresultat,likviditet og handlingsrom.økteutgifter til amortiseringav premieavviker inntatti kommunensbudsjettfor 2015 og økonomiplan Utvikling lånegjeld k r il. 300 M Utvikling i lånegjeld % 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% Lånegjeld Lånegjeldi %avsumdriftsinntekter Kommunenhar gjennomførtbetydeliginvesteringerdesiste10 år. Detteinnebærerat kommunens lånegjeldharøkt, og i periodermerenninntektene. Selvom lånegjeldennåharflatet ut i forhold til driftsinntekteneer denpået høytnivå.

10 k r il. 300 M Sammensettingav lånegjelden Kommunenslån er tatt opptil investeringerinnen selvkostområdenevannog avløp,startlånsomskal videreformidlessamtlån til egneinvesteringer.de to førsteformåleneer i hovedsakselvfinansierendeog vil såledesi mindregrad påvirkekommunensdrift. Det er lån til kommunens øvrigeinvesteringersom belasterdriften. Startlån Dekkesav VAR Egneinvesteringer Nettolånegjeldviserkommunen samledelånegjeldhensyntattkommunensutlån.utlån omfatter startlånsomkommunenvidereformidlersamtutlån til kraftsektoren.en serat nettolånegjeldi % av driftsinntekteneharværtforholdsvisstabildesiste tre år. Det innebærerat nettolånevekster like stor sominntektsveksteni kommunen.utviklingen framgårav følgendefigur: k r 250 il M Utvikling netto lånegjeld 120,0% 100,0% 80,0% 60,0% 40,0% Nedgangeni netto lånegjeldfra 2011til 2012er somfølgeav at noeav kommunens aksjeri Eidsiva(via LGE Holding as)ble omgjort til ansvarliglån ,0% ,0% Netto lånegjeld Netto lånegjeldi %avdriftsinntektene Kommunenligger høytnårdetgjeldernettolånegjeld, og detteforholdetvil forverresi åreneframover somfølgeav ytterligereinvesteringerinntatti økonomiplanensamtinvesteringerknyttettil skole,jmf pågåendeutredningerknyttettil skolestruktur.

11 Utvikling fond Sammensetningav fond Disposisjonsfond Bundnedriftsfond Ubundneinvesteringsfond Bundneinvesteringsfond Kommunenhar betydeligefondsmidler,og deter fortsattenbetydeligandeldisposisjonsfond.detteer viktig ettersomdeti økonomiplanenfor er lagt inn bruk av disposisjonsfondfor å saldere løpendedrift. Detteinnebærerat kommunenfortsattharnoenressursertil rådighetdersomdetskulle oppståenuforutsetthendelse,mendettehandlingsrommetblir i gjeldendeøkonomiplanredusert kraftig. Det er derforviktig at detfortsatter fokuspåeffektiviseringav kommunensdrift. Utvikling i likviditet Arbeidskapitalensiernoeom kommunensevnetil å betaleløpendeforpliktelser. Denbestårav omløpsmidlenefratrukketkortsiktig gjeld. I omløpsmidleneligger alle bankinnskudd,kortsiktige fordringersamtpremieavvikpensjon.nedenforer det sattoppentabellsomviserutvikling i arbeidskapitalen. 200 Utvikling i arbeidskapitalen 150 k r il. 100 M Totalt Driftsdel

12 Somdetframgårav tabellener arbeidskaptialensvært god,menikke alle dissemidleneer fritt disponible.dettefordi deer bundetoppi bestemteformål, lån til investeringerog utlån,premieavvik, etc.når enkorrigererfor disseforholdenefår enfram arbeidskapitalensdriftsdel,detvil si midler som kanbrukesfritt. Per er dennesåvidt positiv.detteer blant annetsomfølgeav at nettoakkumulert premieavvikbegynnerå bli sværthøyt.kommunenbetalerpensjonsutgifter,mendisseblir ikke fullt ut belastetkommunensdrift sammeår, menskalutgiftsføresdekommendeår. Dettebetyrat likviditeten stadigblir redusert.detteer enstor utfordringfor Gausdalog restenav kommunenorge. Dennegativeutviklingeni arbeidskapitalensdriftsdel er sværtuheldigog måfølgesnøyeframover. Interkommunalesamarbeidder Gausdaler vertskommune Gausdalkommuneer vertskommunefor følgendesamarbeid; Landbrukskontorfor Lillehammerregionen,SDanleggEIOFFsamtat kommunenfører regnskapetfor Regionrådeti Lillehammerregionen. Samarbeidenefølgervedtatteavtaler,for informasjon om økonomienvisesdettil note23 i årsregnskapet. Oppsummeringøkonomi Kommunenharenhøylånegjeld,mendriften er underkontroll. Det er viktig for framtidig handlingsromat deeffektiviseringstiltaksomer forutsatti økonomiplanenfra og med2016blir satti verk. Hvis ikke vil kommunensdisposisjonsfondbli betydeligsvekketi løpetav kort tid. Det vil å så fall tvingefram ytterligeretiltak somi langtstørre gradvil påvirkekommunenstjenester. INTERNKONTROLL Bådepåsystemnivåog i enheten er detflere internkontrollaktiviteteri løpetav et år. I 2014har vi på systemnivåarbeidetvideremedårshjul for internkontroll, håndbokfor styring,kvalitetsutvikling,ledelse og internkontrollog handlingsplanfor planområdene. Internkontroller ogsået av fem deltemai det internelederutviklingsprogrammet Ny somlederi Gausdalkommune. Detteble utarbeidetog gjennomførtfor førstegangi 2014,for enhetsleder e og avdelingsledere. Mer utfyllendeom internkontrollarbeidetkommeri årsmeldingen. Oversikt over tilsyn og forvaltningsrevisjonsprosjekt i Tilsyn: FraFylkesmannen:Tilsyn medgausdalkommunesivaretakelseav rettssikkerhetenvedbruk av tvangog maktfor personermedpsykiskutviklingshemming. FraFylkesmannen:Tilsyn medstyringav informasjonsflytenmellomkommunens barnevernstjenesteog kommunenshelseog omsorgstjeneste. Skatteetaten:Avgrensetkontroll av kompensasjonsop pgavenfor merverdiavgiftfor periode

13 Forvaltningsrevisjon og selskapskontroll: Selskapskontroll: Av Ikomm AS Forvaltningsrevisjon: Ingen rapporter ble behandlet i kommunestyret i 2014, men kontrollutvalget igangsatte 2 prosjekt i 2014, med ferdigstillelse i ETIKK Gausdal kommune har etiske retningslinjer fra 2008 som gjelder for både ansatte og folkevalgte. Retningslinjene omfatter blant annet disse punktene: Myndighetsmisbruk Gaver og andre fordeler Integritet/interessekonflikter/habilitet Bruk av utstyr/biler/etc. Ledelse Innkjøp Taushetsplikt Rutiner ved brudd på retningslinjene Varsling Opplæring Ved introduksjon av nyansatte gås retningslinjene gjennom. De er også en del av opplæringsprogrammet for folkevalgte. De etiske retningslinjer oppdateres og vedtas av nytt kommunestyre. LIKESTILLING Den prosentvise fordelinga mellom kvinner og menn blant alle ansatte i Gausdal kommune er 19,8% menn og 80,2% kvinner. Det er undervisningssektoren som har mest balansert kjønnsfordeling, her er den 28,5% menn og 71,5% kvinner. Fordelinga på øvrige ansatte når undervisning regnes for seg er 18% menn og 82% kvinner. Innen pleie og omsorg, renhold og barnehage er andelen menn svært liten, mens innen teknisk område er menn i stort flertall. Kjønnsfordelinga i arbeidsstokken gjenspeiler tunge samfunnsstrukturer og det er vanskelig å få til endringer selv om vi både ønsker og tilstreber en viss andel av begge kjønn ved alle våre arbeidsplasser. Deltid er noe mer utbredt blant kvinner enn menn, unntatt ledere. Her er det ikke noen forskjell. Utfordringa med deltid er der ansatte arbeider deltid mot eget ønske. Innen pleie og omsorg er utfodringen størst. Deltid og utvidelse av stilling er et tema som vi arbeider med kontinuerlig. Årslønn: Kvinnelige ledere sin årslønn er i snitt 102,2% av mannlige lederes årslønn. Kvinnelige lærere sin årslønn er i snitt 96,5% av mannlige lærere sin. For hovedtyngden av de ansatte er kvinnelige ansatte sin årslønn 97,96% av menn sin årslønn. I årslønna ligger ikke funksjonstillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid eller overtid. Tallene er hentet før lokale forhandlinger høsten Temaet er kontinuerlig under overvåking og et element i lønnsforhandlingen sentralt og lokalt.

14 DISKRIMINERING OG TILGJENGELIGHET Gausdal kommune tilstreber ved ansettelse å gi alle søkere like muligheter uavhengig av kjønn, etnisitet og funksjonsnivå. Likså er vårt mål å fremstå som en god arbeidsgiver og støtte egne ansatte som av ulike årsaker får utfordringer med å være i sitt ordinære arbeid for en kortere eller lengre periode. Likeså er vi imøtekommende med å gi tilbud til personer som ønsker utprøving gjennom NAV. Vårt fokus i arbeidet med barn og unge er tilbud til alle, og tiltak for de få (som har behov for det). I vår satsing på folkehelse tar Gausdal kommune en offensiv rolle for å styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekke forhold som kan ha negative helsevirkninger. Og vi søker å bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller. Alle skal ha mulighet til å ta vare på og fremme egen helse, trivsel og mestring. I planarbeid og i byggeprosjekt er universell utforming sentralt, slik det skal være i henhold til lovverket. Temaet søkes også belyst i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Vi har et aktivt eldreråd og et aktivt råd for funksjonshemmede. Alle planområder skal ta sitt ansvar for å fremme formålet i diskriminerings og tilgjengelighetsloven.