Bydelsbarnevernet i Oslo kommune

Transkript

1 Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 13/ Bydelsbarnevernet i Oslo kommune En undersøkelse av påstandene om at det tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet Kommunerevisjonen integritet og verdiskaping

2 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 1

3 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

4 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Innhold Hovedbudskap... 5 Sammendrag Innledning Revisjonens oppdrag Undersøkelsens fokus Metode og avgrensninger Bydelsbarnevernets oppgaver Sentrale føringer for bydelsbarnevernet Framstillingen videre Økonomiske og andre ressursmessige forhold i bydelsbarnevernet Budsjetter og resultater Bemanningssituasjonen i bydelsbarnevernet Beslutningsmyndigheten i bydelsbarnevernet Faktagrunnlag Oppsummering og vurdering Meldinger og undersøkelsessaker Status for bydelenes arbeid med meldinger Undersøkelsessaker Revisjonens oppsummering og vurderinger Tiltak etter lov om barneverntjenester Arbeidet med hjelpetiltak Arbeidet med omsorgsovertakelsessaker Arbeidet med plasseringer utenfor hjemmet Arbeidet med akuttplasseringer Arbeidet med tiltak for barn over 18 år Utfordringer i bydelsbarnevernet Revisjonens drøfting og vurderinger Situasjonen i den enkelte barneverntjeneste Bydel Gamle Oslo Bydel Grünerløkka Bydel Sagene Bydel St. Hanshaugen Bydel Frogner Bydel Ullern Bydel Vestre Aker Bydel Nordre Aker Bydel Bjerke Bydel Grorud Bydel Stovner Bydel Alna Bydel Østensjø Bydel Nordstrand Bydel Søndre Nordstrand Revisjonens samlede oppsummering og vurderinger Avsluttende betraktninger Høringsuttalelser revisjonens gjennomgang og vurdering Revisjonens gjennomgang av mottatte uttalelser Revisjonens drøfting og vurdering av utvalgte temaer knyttet til høringsuttalelsene...92 Referanser Tabelloversikt Figuroversikt Vedlegg 1 Metode Vedlegg 2 Spørreskjema til ledere og barnevernkonsulenter i bydelene Vedlegg 3 Intervjuguide bydelsdirektørene Vedlegg 4 Tabeller til kapittel Vedlegg 5 Tabeller til kapittel Vedlegg 6 Resultater av spørreundersøkelsen for flere påstander Vedlegg 7 Tabeller til kapittel Vedlegg 8 Høringsuttalelse fra Bydel Gamle Oslo Vedlegg 9 Høringsuttalelse fra Bydel Grünerløkka Vedlegg 10 Høringsuttalelse fra Bydel Sagene Vedlegg 11 Høringsuttalelse fra Bydel St. Hanshaugen Vedlegg 12 Høringsuttalelse fra Bydel Frogner Vedlegg 13 Høringsuttalelse fra Bydel Ullern Vedlegg 14 Høringsuttalelse fra Vedlegg 15 Bydel Vestre Aker Høringsuttalelse fra Bydel Nordre Aker Vedlegg 16 Høringsuttalelse fra Bydel Bjerke Vedlegg 17 Høringsuttalelse fra Bydel Grorud Vedlegg 18 Høringsuttalelse fra Bydel Stovner Vedlegg 19 Høringsuttalelse fra Bydel Alna Vedlegg 20 Høringsuttalelse fra Bydel Østensjø.182 Vedlegg 21 Høringsuttalelse fra Bydel Nordstrand Vedlegg 22 Høringsuttalelse fra Bydel Søndre Nordstrand Vedlegg 23 Høringsuttalelse fra Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Vedlegg 24 Høringsuttalelse fra Barneog familieetaten Kommunerevisjonen 3

5 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

6 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Hovedbudskap I løpet av 2005 var det rettet stor oppmerksomhet mot ulike sider av barnevernet i Oslo kommune. Den foreliggende undersøkelsen har sitt utgangspunkt i alvorlige påstander framsatt overfor bystyrets helse- og sosialkomité om at det tas utilbørlig hensyn til økonomien når bydelsbarnevernet fatter sine beslutninger. Revisjonens undersøkelse er i vesentlig basert på en spørreskjemaundersøkelse rettet mot alle barnevernfaglige ansatte i bydelene, og individuelle intervjuer med bydelsdirektørene. Undersøkelsen viser i hvilken disse sentrale aktørene i bydelsbarnevernet opplever at de framsatte påstandene er beskrivende for arbeidet i deres barneverntjeneste, og beskriver hvilke utfordringer aktørene ser som viktige. Undersøkelsen gir ikke det endelige svaret på om det tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet, men den viser bl.a. i hvilken de ansatte har oppgitt at de opplever situasjonen slik. Revisjonens oppsummering knyttet til om det tas utilbørlig hensyn til økonomi er: Alle bydelsdirektørene og de fleste ansatte gir uttrykk for at det ikke tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet. Revisjonen er imidlertid bekymret over den høye andelen ansatte i barneverntjenesten i Bydel Grorud som oppgir at hensynet til økonomi fører til at det unnlates å iverksette nødvendige tiltak etter barnevernloven. Revisjonen ser videre med en viss bekymring at også en relativt høy andel av de ansatte i Bydel Østensjø og Bydel Gamle Oslo oppgir at hensynet til økonomi fører til at det unnlates å iverksette nødvendige tiltak. Revisjonen er bekymret over at relativt høye andeler av de ansatte i mange bydeler oppgir at hensynet til økonomi fører til at det unnlates å videreføre tiltak for barn over 18 år, og at det unnlates å plassere barn i institusjoner. I rapporten viser revisjonen at det er til dels store forskjeller mellom bydelenes barneverntjenester, bl.a. i størrelse på budsjetter og regnskap, den andelen barnevernbudsjettet utgjør av bydelens totale ramme, bemanningen i barneverntjenesten, andelen henlagte meldinger og undersøkelser og antall barnevernssaker totalt sett. Gjennom spørreundersøkelsen har vi identifisert at en høy andel av de ansatte i mange bydeler oppgir at manglende kapasitet fører til at det ikke kan gjøres et tilfredsstillende arbeid. Revisjonens oppsummering knyttet til bemanningssituasjonen er: Revisjonen er bekymret over den høye andelen ansatte i Bydel Grorud som oppgir at manglende kapasitet bl.a. fører til at det unnlates å iverksette nødvendige tiltak. Revisjonen ser med en viss bekymring at også en relativt høy andel i Bydel Søndre Nordstrand oppgir at det ikke er tilstrekkelig kapasitet til bl.a. å jobbe godt nok med meldinger. Revisjonen ser med en viss bekymring at relativt høye andeler av de ansatte i flere bydeler oppgir at manglende kapasitet fører til at meldinger ikke behandles godt nok og at det unnlates å iverksette hjelpetiltak. Sammendrag I juni 2005 ble kontrollutvalget bedt om å ta initiativ til en undersøkelse av situasjonen i bydelsbarnevernet av bystyrets helse- og sosialkomité. Anmodningen kom på bakgrunn av alvorlige påstander som hadde blitt framsatt, i første rekke under en barnevernhøring som komiteen gjennomførte den 1. juni Kontrollutvalget ga i møte 25. august 2005 revisjonen i oppgave å gjennomføre en slik undersøkelse. Undersøkelsens fokus og metode Den foreliggende undersøkelsen har sitt utgangspunkt i de fremsatte påstandene om at det tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet. For å belyse dette, har revisjonen innrettet store deler av undersøkelsen etter beslutningspunktene i saksbehandlingskjeden i bydelsbarnevernet. Denne kjeden består av meldinger, undersøkelser og flere ulike former for tiltak etter barnevernloven. I arbeidet med undersøkelsen har det vært viktig for revisjonen å la de ansatte selv komme til orde. Gjennom å besvare et spørreskjema, har vi gitt alle de barnevernfaglige ansatte i bydelsbarnevernet, dvs. de som gjør barnevernfaglige vurderinger og/eller fatter beslutninger etter barnevernloven, en mulighet til å komme fram med sine oppfatninger om situasjonen i egen barneverntjeneste. Sentralt i denne sammenheng er dessuten at vi har gjennomført individuelle intervjuer med samtlige bydelsdirektører. Kommunerevisjonen 5

7 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Revisjonen har videre gjennomført en rekke møter og samtaler med andre sentrale aktører. I tillegg har vi gjennomgått en lang rekke skriftlige kilder, foretatt analyser av så vel statistisk materiale som budsjett- og regnskapstall. Vi har videre funnet det nødvendig å foreta en gjennomgang av hvilke krav som finnes om beslutningsmyndigheten på området, og sett nærmere på om bydelenes praksis er i overensstemmelse med disse kravene. Opplegget er bl.a. valgt fordi det er metodiske problemer knyttet til å undersøke enkeltsaker. Dokumentasjon som viser at det eventuelt er tatt utilbørlig hensyn til økonomi vil ikke ligge i saksdokumentasjonen. Videre ville en stikkprøvekontroll av enkeltsaker gitt et svakt grunnlag for å foreta generaliseringer ut over de undersøkte sakene. I tillegg er det utfordringer knyttet til etterprøving av barnevernets skjønnsmessige vurderinger. Økonomiske og andre ressursmessige forhold Det er betydelige forskjeller i størrelser mellom bydelenes barnevern i Oslo kommune: Barneverntjenestenes budsjetter for 2005 varierte fra 9,2 mill. kroner til 98,7 mill. kroner. Disse budsjettene utgjorde fra 2 til vel 14 prosent av sin bydels totale ramme. Antall barn omfattet av nye meldinger varierte fra 46 til 229 i annet halvår Antall barn med tiltak varierte fra 79 til 396 i annet halvår Antall besatte stillinger varierte fra 8 til 44 stillinger i annet halvår Bydelsbarnevernets budsjetter har økt med cirka 60 mill. kroner fra 2003 til 2006, nærmere bestemt fra 711 mill. kroner i 2003 til vel 770 mill. kroner i Budsjettene er likevel hvert år mindre enn det som faktisk ble brukt på tjenesten året før. Det faktiske forbruket har altså hatt en sterkere vekst enn budsjettene i denne perioden. I 2005 hadde bydelsbarnevernet et netto merforbruk på 71 mill. kroner i forhold til de justerte barnevernbudsjettene. Bydelsbarnevernets merforbruk tilsvarte halvparten av det samlede merforbruket i bydelene, mens barnevernbudsjettene bare utgjorde 9 prosent av bydelenes samlede ramme. Fra 2003 til 2005 har det vært en relativt sterk økning i antall barn som er omfattet av meldinger, undersøkelser og tiltak i bydelsbarnevernet. I samme periode har det vært en liten nedgang i antallet ansatte. Dette tilsier at den totale belastningen på de ansatte i bydelsbarnevernet trolig er høyere nå enn for få år tilbake i tid. Beslutningsmyndigheten i bydelsbarnevernet Revisjonens gjennomgang viser at det meste er i samsvar med krav og føringer når gjelder beslutningsmyndigheten i bydelene. Meldinger og undersøkelser Det er stor variasjon mellom bydelene i andelen henlagte meldinger i den siste toårsperioden, fra 20 prosent til 40 prosent av de registrerte bekymringsmeldingene. Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester har høsten 2005 igangsatt et arbeid for å kartlegge innholdet i henlagte meldinger. Det er også stor variasjon i andelen henlagte undersøkelsessaker i den siste toårsperioden, fra 34 prosent til 61 prosent av undersøkelsene. Noen utvalgte resultater av spørreundersøkelsen Fire av fem ansatte i bydelsbarnevernet er tilfredse med egen barneverntjenestes arbeid både når det gjelder meldinger, undersøkelser, hjelpetiltak, akuttplasseringer, omsorgsovertakelser og plasseringer utenfor hjemmet. Tre av fem ansatte er tilfredse med egen barneverntjenestes arbeid med tiltak for barn over 18 år. En av fem ansatte mener at barnevernloven ofte brytes fordi det er et sterkt press på å holde kostnadene nede. Det er på spørsmålene om institusjonsplasseringer og videreføring av tiltak for barn over 18 år at de ansatte samlet sett hyppigst oppgir at det tas utilbørlig hensyn til økonomi. Det er på spørsmålene om behandling av meldinger og iverksetting av nødvendige hjelpetiltak at de ansatte samlet sett hyppigst oppgir at det er mangel på kapasitet. Drøyt tre av fem ansatte oppgir at den største utfordringen i egen barneverntjeneste er at det er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene. Både barnevernledere og barnevernfaglige ansatte ser dette som den desidert største utfordringen. Intervjuer med bydelsdirektørene Bydelsdirektørene understreker behovet for at barneverntjenesten har fokus på økonomi, og at barneverntjenesten må velge det rimeligste tiltaket på tilstrekkelig nivå. 6 Kommunerevisjonen

8 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Flere bydelsdirektører beskriver barneverntjenesten som en tjeneste som tradisjonelt har hatt mindre fokus på økonomi enn andre tjenesteområder. I flere bydeler bygges det nå opp økonomikompetanse i barneverntjenesten, og det jobbes for å øke økonomibevisstheten blant de ansatte. Bydelsdirektørene presiserer at barn og familier i utsatte situasjoner har krav på, får og skal også i framtiden få hjelp fra barnevernet. Flere bydelsdirektører vektlegger behovet for fortsatt oppbygging og videreutvikling av lokale, nærmiljøbaserte tiltak. Mange av bydelsdirektørene har tatt opp ulike sider ved samarbeidet med Barne- og familieetaten som en sentral utfordring. Revisjonens vurderinger og innspill til videreutvikling Når bydelssektoren som helhet og flere bydeler, i flere år på rad budsjetterer med en vesentlig nedgang i barnevernutgiftene, mens resultatene viser en utgiftsøkning, er det grunn til å stille spørsmål om enkelte bydelsdirektører bryter salderingskravet i Instruks for økonomiforvaltningen i bydeler. Det er stor variasjon i andelen henlagte undersøkelsessaker i bydelene i den siste toårsperioden. Etter revisjonens vurdering aktualiserer denne variasjonen et behov for å undersøke nærmere hva som kan være grunnene til de forskjellene vi ser. Etter revisjonens vurdering kan det med basis i de ansattes svar på spørsmål om tiltak for barn over 18 år være grunn til å spørre seg om etterverntiltak i barnevernets regi i for stor er avhengig av hvilken bydel man tilhører. På dette området er det behov for mer kunnskap om den faktiske situasjonen. Etter revisjonens vurdering synes det å være behov for å foreta en mer systematisk og samlet gjennomgang i Oslo kommune av hvilke lokale tiltak som er utviklet, og hvilke behov bydelene og barneverntjenestene har for ytterligere lokal tiltaksutvikling. Etter revisjonens vurdering synes det å være viktig at både den enkelte bydel og Barne- og familieetaten forsøker å bedre samarbeidet seg i mellom ved å finne fram til hvilke eventuelle barrierer som eksisterer mot samarbeid, hvilke sider ved samarbeidet som oppfattes som kritiske i bydelsbarnevernet og finne fram til hvilke utviklingsmuligheter som finnes. Revisjonen kan ikke se bort fra at i en del av de tilfellene ansatte har svart at økonomi er for avgjørende i barnevernets beslutninger, så kan det være mer tale om faglig uenighet enn om at hensynet til de økonomiske konsekvensene systematisk overstyrer de barnevernfaglige vurderingene. Etter revisjonens vurdering bør alle barneverntjenester og bydeler gjøre bruk av rapporten som et grunnlag for forbedring og videreutvikling. Basert utelukkende på de ansattes svar på åtte spørsmål i spørreundersøkelsen som i hovedsak dreier seg om egen barneverntjeneste unnlater å iverksette nødvendige tiltak av hensynet til de økonomiske konsekvensene, uttrykker revisjonen ulike er av bekymringer for: et forhold i bydelene Vestre Aker og Nordstrand to forhold i bydelene Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen, Frogner og Alna fem forhold i Bydel Gamle Oslo seks forhold i Bydel Østensjø, og åtte forhold i Bydel Grorud. Basert utelukkende på de ansattes svar på sju spørsmål som i hovedsak dreier seg om det unnlates å iverksette nødvendige tiltak på grunn av manglende kapasitet, uttrykker revisjonen ulike er av bekymringer for: et forhold i bydelene Frogner, Nordre Aker, Alna og Nordstrand to forhold i Bydel Vestre Aker tre forhold i Bydel Østensjø fire forhold i Bydel Søndre Nordstrand, og sju forhold i Bydel Grorud. I den resultatene av spørreundersøkelsen avdekker og tydeliggjør eventuelle konfliktlinjer og faglige uenigheter som man kanskje ikke var i tilstrekkelig oppmerksom på, bør bydelene og den enkelte barneverntjeneste etter revisjonens vurdering bruke resultatene som et innspill i en prosess for å gå i dialog med de ansatte og skape et grunnlag for å utvikle større av felles forståelse. Kommunerevisjonen 7

9 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Sammenlikning med tilsvarende undersøkelse gjennomført i Trondheim kommune Kommunerevisjonen i Trondheim kommune har gjennomført en undersøkelse bygget på vårt undersøkelsesopplegg, herunder gjennomført en tilsvarende spørreskjemaundersøkelse rettet mot barnevernfaglige ansatte i forvaltningsenhetene i kommunen. Et utvalg sentrale funn i forhold til vår undersøkelse, er: Mens bydelsbarnevernet i Oslo kommune henla 27,5 prosent av meldingene i 2005, ble 12 prosent av meldingene henlagt i Trondheim Basert på KOSTRA-tall er det gjort en bemanningsanalyse som viser at Oslo, Trondheim og gjennomsnittet av kommunegruppe 14 (Stavanger, Bergen og Trondheim) har tilnærmelsesvis like mange barn med undersøkelse og tiltak per årsverk i prosent av de ansatte i Oslo kommune oppgir at det unnlates å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet, mens tilsvarende tall for Trondheim er 18 prosent. 19 prosent av de ansatte i Oslo kommune oppgir at det unnlates å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene, mens tilsvarende tall for de ansatte i Trondheim er 12 prosent. 29 prosent av de ansatte i Oslo kommune oppgir at det unnlates å plassere barn i institusjon på grunn av de økonomiske konsekvensene, mens tilsvarende tall for de ansatte i Trondheim er 22 prosent. 22 prosent av de ansatte i Oslo kommune er enig i påstanden om at «det er så sterkt press på å holde kostnadene nede at barnevernloven ofte brytes» mot 16 prosent av de ansatte i Trondheim. 62 prosent av de ansatte i Oslo kommune oppgir at de er enig i påstanden om at «ved vårt kontor fører manglende kapasitet til at vi ikke kan gjøre tilfredsstillende arbeid» mot 80 prosent av de ansatte i Trondheim. Samlet sett viser spørreundersøkelsene at en noe høyere andel av de ansatte i Oslo kommune svarer at de opplever at det tas utilbørlig hensyn til økonomi enn de ansatte i Trondheim kommune. På noen av spørsmålene om kapasitet i barneverntjenesten er forholdet det motsatte, ved at for eksempel en høyere andel av de ansatte i Trondheim kommune enn i Oslo kommune oppgir at manglende kapasitet fører til at det ikke kan gjøres tilfredsstillende arbeid. Høringsuttalelser Det har vært en omfattende høringsrunde i de relevante instansene i Oslo kommune etter at foreløpig rapport ble avgitt 7. februar Vi har mottatt høringsuttalelser fra samtlige bydeler, og i all hovedsak har også bydelsutvalgene hatt rapporten til behandling. I tillegg har vi mottatt høringsuttalelse fra Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester og Barne- og familieetaten. Flere av bydelene er kritiske til revisjonens bruk av spørreundersøkelsen for å belyse påstandene, samt til andre sider av gjennomføring av spørreundersøkelsen. Det er imidlertid også flere bydeler som på ulike områder viser til gode nytte av rapporten og mange bydeler viser dessuten til relevante tiltak som er, eller vil bli, iverksatt på basis av rapporten. Byrådsavdelingen opplyser om at den i tråd med revisjonens vurderinger og innspill blant annet vil prioritere å gjennomføre en kartlegging og kvalitetsvurdering av lokale tiltak, vurdere bydelenes bruk av hjelpetiltak til klienter etter fylte 18 år og vurdere bydelenes praksis/begrunnelse for henleggelse av undersøkelser. Høringsuttalelsene har ikke gitt grunnlag for å endre revisjonens opprinnelige vurderinger og innspill til videreutvikling. 8 Kommunerevisjonen

10 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 1. Innledning I løpet av 2005 har det vært rettet stor oppmerksomhet mot ulike sider ved barnevernet i Oslo kommune. Både bystyret og bystyrets helse- og sosialkomité har hatt en rekke saker på barnevernområdet til behandling, så som sak om Situasjonen i barnevernet, høring om barnevernet, revisjonens rapporter om bydelenes tilsyn, oppfølging og kontroll ved fosterhjemsplasseringer, m.v. Det har blitt stilt en rekke spørsmål om ulike sider ved barnevernet både i bystyrets muntlige spørretime og fra helse- og sosialkomiteen til byråden. Videre har FAFO avgitt en rapport om finansieringsordningen og institusjonsplasseringer i barnevernet, Evaluering av finansieringsordningen i barnevernet i Oslo kommune 1, og Fürst og Høverstad har avgitt rapporten Utredning av alternative modeller for finansiering av barneverninstitusjoner i Oslo Revisjonens oppdrag Helse- og sosialkomiteen gjennomførte en høring, Barnevernet i Oslo, 1. juni Komiteen behandlet høringen i møte , sak 71, hvor en samlet komité ga følgende merknader: Komiteen viser til høring om situasjonen i barnevernet avholdt Under høringen kom det fram en rekke opplysninger og påstander av til dels motstridende karakter. Spesielt kan nevnes påstander om at faglige vurderinger tilsidesettes på bekostning av økonomiske hensyn i noen bydeler. Komiteen mener påstander som omhandler at flere barn i Oslo ikke har fått den hjelp de har krav på etter barnevernloven og til riktig tid at hjelpetiltak i barnevernet er blitt forsinket av økonomiske grunner at ansatte i barnevernet muntlig er blitt oppfordret til å sette barnevernfaglige hensyn til side på grunn av kostnadene, er meget alvorlige. Komiteen ønsker på denne bakgrunn at Kontrollutvalget skal følge opp høringen med en undersøkelse av situasjonen i barnevernet i Oslo. Det har de 2 siste årene vært en økning i antall meldte saker til barnevernet. Det har i samme periode vært en nedgang i meldte saker som utløser tiltak fra barnevernet. Komiteen viser også til Fafo-rapporten av «Evaluering av finansieringsordningen i barnevernet i Oslo kommune», samt at Fylkesmannen i Oslo og Akershus har en rekke data som er innhentet i forbindelse med fylkesmannens tilsynsfunksjon overfor barnevernet. En enstemmig komité fattet følgende vedtak den 15. juni 2005: Helse- og sosialkomiteen anmoder om at Kontrollutvalget tar initiativ til en undersøkelse av håndteringen av lovverket innen barnevernet i Oslos bydeler. Kontrollutvalget behandlet anmodningen fra helse- og sosialkomiteen i møte 16. juni 2005, sak 87, og fattet slikt vedtak: Med bakgrunn i helse- og sosialkomiteens anmodning om undersøkelse av barnevernet i Oslo bes Kommunerevisjonen fremme forslag til prosjekt til kontrollutvalgets møte Kommunerevisjonen fremmet et forslag til en undersøkelse som ble behandlet i kontrollutvalget 25. august 2005, og utvalget besluttet å igangsette undersøkelsen. 3 Undersøkelsen ble formelt startet opp ved utsendelse av oppstartsbrev til byråden for velferd og sosiale tjenester, bydelene (med kopi til bydelsutvalgene) og Barne- og familieetaten av 12. oktober FAFO-rapport Fürst og Høverstad ANS, sluttrapport Kontrollutvalget behandlet forslaget som en del av sak 90/05: Revisjonsstrategi for forvaltningsrevisjon og nye forvaltningsrevisjonsprosjekter for oppstart 2. halvår Kommunerevisjonen 9

11 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Undersøkelsens fokus Den foreliggende undersøkelsen har sitt utgangspunkt i de fremsatte påstandene om at det tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet. For å belyse dette, har vi innrettet store deler av undersøkelsen etter beslutningspunktene i saksbehandlingskjeden i bydelsbarnevernet. Denne kjeden består av meldinger, undersøkelser og flere ulike former for tiltak etter barnevernloven. 1.3 Metode og avgrensninger Påstandene som er framsatt om bydelsbarnevernet i Oslo kommune om at det tas utilbørlig hensyn til økonomi når bydelsbarnevernet fatter sine beslutninger, er alvorlige. Det er en rekke utfordringer knyttet til å utforme et undersøkelsesopplegg som er egnet til å belyse hvorvidt påstandene medfører riktighet. Revisjonen har derfor konsultert en rekke personer og instanser i forbindelse med utformingen av undersøkelsesopplegget, blant annet alle barnevernledere og plasstillitsvalgte, utvalgte barneverntjenester, Barne- og familieetaten og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Revisjonen har sett det som viktig å undersøke situasjonen i barneverntjenestene i bydelene enkeltvis for å kunne identifisere eventuelle forskjeller mellom dem. Vi har spesielt vært opptatt av å hvordan de ansatte vurderer situasjonen, vi har videre sett på vedtaksmyndighet og økonomiske forhold m.v. Finansieringsordningen og institusjonsplasseringer i barnevernet er behandlet i de nevnte rapportene fra FAFO og Fürst og Høverstad, og er ikke utredet nærmere i foreliggende undersøkelse. Følgende forhold har vært avgjørende for revisjonens valg av undersøkelsesopplegg: Økonomiske overveielser ligger ikke som dokumentasjon til enkeltsaker Alle beslutninger foretatt av barnevernet er basert på barnevernfaglige vurderinger og skjønnsutøvelse. Det å gå inn i enkeltsaker for å undersøke om det eventuelt er tatt utilbørlig økonomisk hensyn når vedtak er fattet, vil ikke være en egnet framgangsmåte. Eventuelle økonomiske drøftinger som har foregått i prosessen følger ikke som dokumentasjon til sakene, og heller ikke i skriftlig form når beslutninger fattes. Slik informasjon ville således være svært vanskelig tilgjengelig. Ny skjønnsmessig vurdering av enkeltsaker innebærer store utfordringer Det å foreta en stikkprøvekontroll av et utvalg enkeltsaker for å vurdere om vedtakene er rimelige og i tråd med barnevernloven og dens intensjoner, ville ikke enkelt latt seg gjøre. For å vurdere en sak på nytt måtte en i tillegg å gå gjennom sakens dokumentasjon også ha bestrebet seg på å framskaffe og gjenskape øvrig informasjon som har ligget til grunn for de barnevernfaglige vurderingene og beslutningene. Dernest måtte en ha foretatt en ny skjønnsmessig vurdering av saken. Stikkprøvekontroller av denne typen ville i tillegg gitt et svakt grunnlag for å foreta generaliseringer ut over de enkeltsakene som ble vurdert på nytt. Enkeltsaker gir utfordringer knyttet til representativitet En kunne også tenke seg at barnevernledere eller ansatte plukket ut aktuelle saker som de mente at det har blitt tatt utilbørlige økonomiske hensyn til i beslutningene. En slik framgangsmåte kunne skaffet materiale som kunne belyst påstandens gyldighet i forhold til disse konkrete sakene. En ville imidlertid ikke kunnet foreta noen slutninger fra disse enkeltsakene til utbredelsen av funnene. Revisjonens undersøkelsesopplegg har dermed vært som følger: Ved hjelp av et spørreskjema er det innhentet informasjon om fra barnevernledere og -konsulenter om deres synspunkter på situasjonen i bydelsbarnevernet. Det er gjennomført individuelle intervjuer med alle de 15 bydelsdirektørene om situasjonen i egen barneverntjeneste og om de alvorlige påstandene som er framsatt. Det er gjennomgått en rekke dokumenter og rapporter fra aktuelle instanser, og slike nevnes eksplisitt der de benyttes i rapporten. Det er gjennomført samtaler med en rekke aktører på feltet som har gitt viktig bakgrunnsinformasjon for revisjonen. Alle som mottok spørreskjemaet ble oppfordret til å ta kontakt med revisjonen dersom de hadde opplysninger som de mente hadde stor informasjonsverdi for undersøkelsen. I den forbindelse har ti personer tatt kontakt med oss. 10 Kommunerevisjonen

12 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Samlet sett mener vi at undersøkelsesopplegget har gitt et bredt empirisk grunnlag for å belyse undersøkelsens tema. For en mer detaljert framstilling av undersøkelsen og det metodiske opplegget for den, se vedlegg 1. Spørreskjemaet til barneverneledere og barnevernkonsulenter er lagt i vedlegg 2, mens intervjuguiden som ble benyttet i forbindelse med samtalene med bydelsdirektørene finnes i vedlegg 3. Nærmere om spørreskjemaundersøkelsen Det ble sendt ut spørreskjema til alle ansatte i bydelsbarnevernet som foretar barnevernfaglige vurderinger og/eller fatter beslutninger i enkeltsaker, herunder også barnevernadministrasjonens leder og barnevernleder. Skjemaet ble sendt til 330 personer, hvorav 272 personer besvarte det. Svarprosenten på spørreundersøkelsen er på 82 prosent. Av de som har besvart spørreskjemaet, oppgir 28 personer at de er barnevernledere (inkluderer også barnevernadministrasjonens leder). Tabell 1: Oversikt over antall utsendte og besvarte spørreskjema totalt og per bydel Bydeler Antall utsendte skjema Antall besvarte skjema Svarprosent 01 Gamle Oslo % 02 Grünerløkka % 03 Sagene % 04 St. Hanshaugen % 05 Frogner % 06 Ullern % 07 Vestre Aker % 08 Nordre Aker % 09 Bjerke % 10 Grorud % 11 Stovner % 12 Alna % 13 Østensjø % 14 Nordstrand % 15 Søndre Nordstrand % Sum alle % Tabell 1 viser at det er store forskjell på antall personer som har mottatt spørreskjemaet i de enkelte bydelene, fra 40 personer i Bydel Gamle Oslo til 7 personer i Bydel Ullern. Det er også markante forskjeller i svarprosenten mellom bydelene. Ytterpunktene er Bydel Vestre Aker med en svarprosent på 100 og Bydel St. Hanshaugen med en svarprosent på bare 58. På bakgrunn av lav svarprosent fra Bydel St. Hanshaugen, og også Bydel Grünerløkka, mener vi at resultatene fra disse bydelene må behandles med stor av forsiktighet, og kan ikke sies å være et representativt resultat for de barnevernfaglige ansatte i disse bydelene (jf vedlegg 1). 1.4 Bydelsbarnevernets oppgaver I følge barnevernloven er det sentrale målet for barnevernet å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal videre bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår 4. I barnevernets arbeid skal det legges avgjørende vekt på hensynet til barnets beste når beslutninger fattes. Ved utløpet av 2005 var 2421 barn omfattet av hjelpetiltak, mens 552 barn var under omsorg i Oslo kommune 5, totalt 2979 barn. I tillegg kommer altså barn som omfattes av meldinger og undersøkelser. 4. Formålsparagrafen i Lov om barneverntjenester Fylkesmannens statusrapport for 2. halvår Kommunerevisjonen 11

13 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Bydelene i Oslo kommune har det ansvaret som påhviler det kommunale barnevernet. Etter loven innebærer dette bl.a. ansvaret for å: a) gi råd og veiledning, b) treffe vedtak i henhold til loven (eventuelt innstille til vedtak) c) forberede saker for behandling i fylkesnemnda, d) iverksette og følge opp tiltak. Det er videre presisert i barnvernloven 2-1 om kommunens oppgaver at den har ansvaret for nødvendig opplæring av barneverntjenestens personell. Saksgangen i en barnevernsak kan forenklet sies å starte med en melding til barneverntjenesten om et mulig bekymringsfullt forhold knyttet til et konkret barn. Barneverntjenesten skal i løpet av en uke vurdere meldingen, og avgjøre om den skal henlegges eller om det er grunnlag for å gå videre med en nærmere undersøkelse av forholdet. En slik undersøkelse skal normalt gjennomføres i løpet av tre måneder. I løpet av denne undersøkelsesperioden skal det avklares om saken skal henlegges eller om det er behov for å iverksette tiltak. Barn og unge opp til 23 år kan omfattes av tiltak etter barnevernloven 6. Det skilles mellom tiltak i hjemmet og tiltak utenfor hjemmet. Tiltak i hjemmet kan for eksempel være å oppnevne støttekontakt, å sørge for at barnet får plass i barnehage, avlastningstiltak i hjemmet, miljøterapeut i hjemmet og økonomisk stønad. Tiltak i hjemmet eller i familien, er som regel regnet som et hjelpetiltak. Det er imidlertid ikke sammenfall mellom disse betegnelsene fordi barn også kan plasseres utenfor hjemmet, i fosterhjem og institusjon, som et hjelpetiltak. Det kan være grunner til å fatte vedtak om at barnet må flytte fra foreldrene. Slike saker behandles og avgjøres av fylkesnemnda. Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse går omsorgen for barnet over på barneverntjenesten. Fra 1. januar 2004 ble det fylkeskommunale barnevernet overført til staten ved Statens barne-, ungdoms- og familieetat. Oslo kommune har fått en unntaksordning i forhold til den statlige overtakelsen. 7 Ansvaret for denne delen av barnevernet er delegert til Barne- og familieetaten i Oslo kommune, og etaten har blant annet ansvaret for å: tilby tiltak for barn og unge som skal plasseres utenfor hjemmet i det kommunale eller private tiltaksapparatet etablere og forestå driften av institusjoner rekruttere fosterhjem godkjenne og gjennomføre kvalitetskontroller av institusjonene i Oslo. I tillegg er Barnevernvakta organisatorisk plassert i Barne- og familieetaten. Barnevernvakta har ansvaret for det akutte barnevernarbeidet utenom ordinær kontortid og i helger. Barne- og familieetaten tilbyr også polikliniske tiltak som Parent Management Training (PMT) og Multi Systemisk Terapi (MST) til bydelsbarnevernet. 1.5 Sentrale føringer for bydelsbarnevernet Tidlig inngripen I stortingsmelding nr. 40 Om barne- og ungdomsvernet slås det fast at siktemålet med barnevernet er at det på et tidligst mulig tidspunkt skal oppdage barn som er utsatte og sette i verk tiltak i familien i lokalmiljøet. På denne måten vil en kunne hindre at barn i vanskeligstilte familier utvikler alvorlige problemer. Det understrekes i meldingen at slikt forebyggende familiearbeid også er en klok økonomisk prioritering. Det presiseres videre at hjelptiltak ikke alltid er tilstrekkelig: For fleirtalet av dei familiane som er i kontakt med barneverntenesta, er hjelpetiltak nok. I forhold til andre familiar er det meir usikkert om hjelpetiltak vil føre til nødvendige betringar for barnet, men for å spare barnet for brot med familien skal eller bør hjelpetiltak prøvast ut. For nokre familiar vil det, som dagens lovgjeving også presiserer, ikkje vere realistisk med hjelpetiltak fordi omsorgsevna og omsorgspraksisen er for avvikande. (side 121) 6. Ifølge Lov om barneverntjenester 1-3 kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år opprettholdes eller erstattes av andre tiltak fram til fylte 23 år dersom barnet samtykker. 7. Forskrift om særskilte bestemmelser på barnevernområdet for Oslo kommune 12 Kommunerevisjonen

14 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Det biologiske prinsipp Norske myndigheters policy på barnevernområdet i dag uttrykkes blant annet i vektleggingen av det biologiske prinsippet, det vil si at barnet skal vokse opp hos de biologiske foreldrene. Det er en overordnet oppgave for barnevernet å gjøre sitt til at foreldre får så gode vilkår som mulig for å ta vare på barna sine. Tiltakene i barnevernet skal i størst mulig være lokalbaserte og realiseres i nærmiljøet. Institusjonsplasseringer bør med andre ord begrenses (jf St.meld. nr. 40). Byrådet har uttrykt det slik i sitt forslag til budsjett for 2005: De mest utsatte barn og unge skal hjelpes gjennom tidlig intervensjon og et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Byrådet legger vekt på at det etableres gode nettverks- og lokalbaserte tiltak i barnets hjemmemiljø, slik at langtidsplasseringer utenfor familien kan reduseres. Finansieringsordningen i Oslo kommune I 2002 ble det innført en ny finansieringsordning i barnevernet i Oslo kommune som innebar en omlegging til en bestiller- og utførerorganisering. Bydelene fikk gjennom dette ansvaret for å iverksette og finansiere ressurskrevende tiltak for de mest utsatte barna. I den aktuelle byrådssaken (276/01) gis det blant annet følgende begrunnelse for innføringen av finansieringsordningen: Byrådet vil understreke at fremtidig tiltaksutvikling må tilstrebe at barn i størst mulig får vokse opp hos foreldrene, og at kontakten forsøksvis opprettholdes når den daglige omsorgen blir tatt fra foreldrene. Samtidig er barnevernet den instans som skal ta et uinnskrenket ansvar på vegne av samfunnet og i foreldrenes sted når barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Dette tilsier at barnevernet ikke kan forebygge eller organisere seg bort fra ressurskrevende tiltak eller finansiering av slike tiltak for de mest utsatte barn og unge. [ ] Nåværende ansvarsdeling mellom bydelene og etaten oppmuntrer ikke bydelene til selv å sette inn tilstrekkelige hjelpetiltak i hjemmet eller i ungdommens øvrige miljø for å unngå institusjonsplassering eller bestilling av andre omfattende miljøbaserte tiltak fra den sentrale institusjonstjenesten. Også i St.meld. nr. 40 understrekes det at barn skal få hjelp på riktig tiltaksnivå: Dersom eit barn har alvorlege åtferdsproblem eller omsorga for barnet ikkje er god nok, må barnevernet hjelpe barnet. Barnevernet kan ikkje seie, som andre etatar med eit anna lovverk, at tenesta dessverre ikkje har noko tilbod. Dersom barnevernet ikkje sjølv kan løyse oppgåvene til det enkelte barnet, skal barnevernet hjelpe barnet gjennom andre etatar. På den måten skal ikkje dei barna barnevernet tek ansvar for, bli kasteballar mellom ulike etatar. Den norske ratifiseringen av FNs barnekonvensjon har også satt rettighetene til barn og unge på dagsorden. Barnekonvensjon er et rammeverk for norske myndigheter, der det blant annet understrekes at alle handlinger som foretas av myndigheter og organisasjoner overfor barn først og fremst skal ta hensyn til barnets beste 8. Det kan også være verdt å notere at bystyrets helse- og sosialkomité har gitt følgende felles merknad både i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2004 og 2005: Komiteen forutsetter at den samlede barneverninnsatsen fra Barne- og familieetaten og fra bydelene skal oppfylle kommunens lovbestemte forpliktelser, og fullt ut ivareta barns og unges lovfestede rettigheter etter lov om barneverntjenester. Det forutsettes at arbeidet legges opp slik at Oslo kommune følger de regler som er fastsatt i FNs barnekonvensjon. Komiteen mener dette betyr at vedtak og tiltak skal begrunnes ut fra barnevernfaglige hensyn og lovens bestemmelser. Viktige utviklingstrekk i bydelsbarnevernet I kjølvannet av Bydelsreform 2004 er de fleste barneverntjenestene i Oslo blitt omorganisert. Flere barneverntjenester ble delt og fordelt på ulike bydeler. Andre barneverntjenester er senere slått sammen slik at alle bydelene, med unntak av Bydel Søndre Nordstrand, nå har én barneverntjeneste. I forbindelse med oppsplitting og sammenslåing av barneverntjenester, har mange fått nye «porteføljer» av både klienter og ansatte. Flere barneverntjenester har erfart at det var til dels store ulikheter mellom de tidligere tjenestestedenes organisering og arbeidsformer. Spørsmål omkring de ulike barneverntjenestenes praksis og arbeidsmåter har således blitt løftet fram i denne prosessen FNs konvensjon om barnets rettigheter - forkortet utgave på Barneombudets hjemmeside ( barneombudet/imaker?id=3913&visdybde=2&aktiv=3913) 9. Dette kom fram i forbindelse med Kommunerevisjonens arbeid med undersøkelsen Barn i fosterhjem, se rapport 23/2004 og 29/ Kommunerevisjonen 13

15 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Flere barneverntjenester har tatt opp forholdet mellom saksmengde og antallet ansatte med revisjonen. På bydelenes rapporteringstidspunkt til fylkesmannen for annet halvår 2005 var 3635 barn omfattet av meldinger, undersøkelser og barneverntiltak i bydelene. Tilsvarende tall for første halvår 2003, altså før bydelsreformen, var 3216 barn omfattet av meldinger, undersøkelser og barneverntiltak i bydelene. I en drøy toårsperiode har det altså vært en økning på 419 barn. I samme periode har det vært en liten nedgang i antall ansatte i bydelsbarnevernet 10. Flere av barnevernlederne og tillitsvalgte har formidlet til revisjonen at det kan være en belastning å arbeide i en virksomhet som tidvis blir utsatt for negativ oppmerksomhet. Bydelsbarnevernet: En tjeneste i endring Bydelsbarnevernet har i løpet de siste årene opplevd store endringer: En endring i faglig fokus med forsterket vekt på forebyggende barnevern og på at løsninger primært skal finnes i hjemmet, ikke utenfor. En endring i finansieringsordningen i Oslo kommune som ytterligere synliggjør hva barnevern faktisk koster; dette er tjenesten hvor tiltak for ett enkelt barn kan koste nesten like mye i løpet av en måned som en sykehjemsbeboer koster i løpet av et år. En endring i organiseringen som en konsekvens av Bydelsreformen som ikke bare handler om nye klienter, kolleger, ledere og lokaler, men om nye organisasjoner hvor praksiser skal konsolideres og ny felles plattform utvikles. En opplevd endring i arbeidsbelastning som både kan dreie seg om et større antall saker, men også om mer komplekse og alvorlige saker. En opplevelse av at media stadig har negativt vinklede oppslag om barnevernets arbeid. I tillegg er det grunn til å tro at den generelt stramme økonomien i bydelene også merkes i bydelsbarnevernet, samt at implementeringen av saksbehandlingssystemet Familia har krevd sitt i en lang periode. 1.6 Framstillingen videre I kapittel 2 ser vi nærmere på hvilke ressurser bydelsbarnevernet har, de økonomiske forholdene, antallet saker og antallet ansatte. I kapittel 3 beskriver vi krav stilt i Lov om barneverntjenester, bydelsreglementet m.v. til hvor beslutningsmyndigheten i det kommunale barnevernet skal ligge. Vi har kartlagt praksisen i bydelene på dette området, og vurdert denne opp mot kravene. I kapittel 4 ser vi på status for meldinger og undersøkelsessaker. Kapitlet er basert på fylkesmannens halvårlige statusrapporter i 2004 og Vi ser videre nærmere på resultatet av spørreundersøkelsen rettet mot de ansatte på disse områdene. Avslutningsvis gir revisjonen en oppsummering og vurdering. I kapittel 5 ser vi på de ansattes syn på ulike sider ved tiltaksarbeidet. Kapitlet er i all hovedsak basert på resultater fra spørreundersøkelsen. Vi ser på resultatet av undersøkelsen for hjelpetiltak, omsorgsovertakelsessaker, plasseringer utenfor hjemmet, akuttplasseringer og tiltak for barn over 18 år. Hvert av disse områdene blir oppsummert og vurdert av revisjonen. Vi foretar også en drøfting og vurdering av forhold som går på tvers av de ovennevnte temaene til slutt i kapitlet. Her tar revisjonen opp forhold som kompetanse, kapasitet, lokale tiltak, samarbeid, faglig uenighet m.v. I kapittel 6 gir vi en situasjonsbeskrivelse per bydel. Det er i hovedsak bygget på informasjon framkommet under revisjonens intervjuer med bydelsdirektøren og den enkelte bydels resultater fra utvalgte deler av spørreundersøkelsen. I dette kapitlet gir vi også vurderinger som bygger på de ansattes svar på spørreskjemaet vedrørende økonomiske og kapasitetsmessige forhold. I kapittel 7 gir revisjonen sine betraktninger om forhold undersøkelsen har behandlet. 10.Alle tall er hentet fra fylkesmannens statusrapporter. Stillingene er hele stillingshjemler omregnet til stillinger. Antallet merkantile stillingshjemler er i samme periode redusert med 3,5 stillinger, mens fagstillingene i bydelsbarnevernet er redusert med 4 stillingshjemler, fra 310 til Kommunerevisjonen

16 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune I det avsluttende kapittelet, kapittel 8, redegjør revisjonen for de innkomne høringsuttalelsene, og gir vår vurdering av disse. Kapittel 1-7 i foreliggende rapport er nærmest identisk med den foreløpige rapporten av 7. februar 2006 som revisjonen har hatt på høring. En forskjell er at vi nå gjennomgående sammenlikner resultatene av vår undersøkelse med en undersøkelse som Trondheim kommunerevisjonen har gjennomført. Revisjonen i Trondheim har basert sin undersøkelse på vårt opplegg, inkludert gjennomført en tilsvarende spørreskjemaundersøkelse, dog med et noe mindre omfang, rettet mot de barnevernfaglige ansatte i Trondheim kommune Trondheim kommunerevisjon: Har kommuneøkonomien for stor innvirkning på barnevernets vurderinger?, mars Rapporten finnes elektronisk på revisjonens hjemmeside: Kommunerevisjonen 15

17 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Økonomiske og andre ressursmessige forhold i bydelsbarnevernet I det følgende skal vi se nærmere på budsjetter og resultater i bydelenes barneverntjenester. Vi vil gi en kort redegjørelse for bemanningssitasjonen, og forholdet mellom barnevernssaker og bemanning i bydelene. 2.1 Budsjetter og resultater Barneverntjenestene i bydelene har samlet sett en budsjettert ramme på 772 mill. kroner i Dette utgjør cirka 9 prosent av bydelenes totale ramme som er på mill. kroner 13. Figur 1 viser at det er betydelig variasjon i den enkelte barneverntjenestes andel av bydelens samlede ramme i I bydelene Gamle Oslo og Søndre Nordstrand utgjør barneverntjenestens budsjetter vel 14 prosent av bydelens totale ramme, mens barneverntjenestens budsjett i Bydel Ullern utgjør kun 2 prosent av bydelsrammen. Figur 1 Barnevernbudsjettet som andel av bydelenes totale budsjett % 14 % 12 % 10 % 8 % Gjennomsnittsandel budsjett % 4 % 2 % 0 % Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St.Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Kilde: Vedtatt budsjett, dok Som vi ser av figur 2 nedenfor, har det vært en jevn økning i bydelenes samlede ramme til barneverntjenestene de siste årene. Budsjettene har økt med cirka 60 mill. kroner fra 2003 til 2006, nærmere bestemt fra 711 mill. kroner i 2003 til vel 770 mill. kroner i Budsjettene er likevel hvert år mindre enn det som faktisk ble brukt på tjenesten året før. Det faktiske forbruket har vært sterkere stigende enn budsjettene i denne perioden. Kort oppsummert er situasjonen i perioden at bydelene samlet sett har budsjettert med mer penger til barneverntjenestene enn det som ble budsjettert med foregående år, men merforbruket har likevel steget fra år til år. 12.Bykassens budsjett, dokument nr Grønt hefte Kommunerevisjonen

18 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Figur 2 Bydelenes forbruk og budsjetter for barnevern (i mill. kroner) Budsjett 2003 Regnskap 2003 Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Kilde: Avlagt regnskap dok. 9, dok , regnskapsredegjørelsene fra den enkelte bydel og bykassens budsjett, dokument nr Figur 3 viser at bydelssektoren har hatt et meget betydelig merforbruk på barnevernområdet de siste årene. Merforbruket i forhold til opprinnelig budsjett var i 2003 på 36 mill. kroner, dette økte til 70 mill. kroner i 2004 og videre til 88 mill. kroner i Merforbruket i forhold til justert budsjett i 2005 var cirka 71 mill. kroner. Figur 3 Merforbruket i forhold til opprinnelig budsjett i barnevernet i 2003, 2004 og (I mill. kroner) Merforbruk 2003 Merforbruk 2004 Merforbruk 2005 Kilde: Avlagt regnskap dok. 9 for 2003 og Regnskaper levert til revisjon jan 2006 for Kommunerevisjonen 17

19 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Figur 4 viser at det er betydelige variasjoner mellom bydelene når det gjelder den budsjett- og regnskapsmessige utviklingen de siste årene. Bildet preges av at noen få bydeler har små endringer i budsjett og forbruksnivå i perioden, mens flere bydeler har hatt til dels betydelig avvik mellom budsjett og resultat. Mens en del bydeler har til dels en sterk stigning både i budsjett og forbruksnivå, har enkelte nedgang i budsjett og forbruk. Figur 4 Forholdet mellom barneverntjenestenes budsjetter og regnskaper for årene Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St. Hanshaugen Frogner Ullern Veste Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Kilde: Vedtatte budsjetter 2004, 2005 og 2006, avlagt regnskap for 2004 og Figur 4 viser videre at barnevern har vært et merforbruksområde i mange bydeler de siste årene. For en rekke bydeler ser revisjonen et mønster der forbruket i 2004 var høyere enn budsjettert, kombinert med at budsjettet for 2005 var satt lavere enn forbruket i 2004, slik at forbruket i 2005 er høyere enn budsjettert og til slutt at budsjettet for 2006 er lavere enn forbruket i I 2005 har barneverntjenestene alene hatt et nettomerforbruk på 71 mill. kroner i forhold til justert budsjett, og det tilsvarer halvparten av bydelenes samlede netto merforbruk 14. Revisjonen finner det tankevekkende at et tjenesteområde som bare utgjør i underkant av 9 prosent av bydelenes samlede ramme, står for et så stort merforbruk. Når bydelssektoren som helhet og flere bydeler, i flere år på rad budsjetterer med en vesentlig nedgang i barnevernsutgiftene, mens resultatene viser en utgiftsøkning, er det også grunn til å stille spørsmål om enkelte bydelsdirektører bryter salderingskravet i Instruks for økonomiforvaltningen i bydeler som sier: Bydelsdirektøren har ansvar for å fremlegge et saldert budsjettforslag for behandling i bydelsutvalget, og for å holde bydelsutvalget orientert om utviklingen i løpet av året, herunder også foreslå nødvendige justeringer innenfor tildelt budsjettramme, eller aktivitetsnivå. I tillegg til salderingskravet, inneholder også dette punktet i instruksen et krav til orientering av bydelsutvalget og et krav om å foreslå nødvendige justeringer innenfor tildelt budsjettramme. Revisjonen presiserer at vi ikke har gjennomgått hver enkelt bydels eventuelle behandling av merforbruket i barnevernet. Revisjonen registrer at merforbruket i forhold til opprinnelig budsjett er 88 mill. kroner, mens merforbruket i forhold til justerte budsjett er 71 mill. kroner. Med andre ord, gjennom budsjettjusteringer i løpet av året har merfor- 14.Bydelens korrigerte driftsresultat i 2005, jfr. regnskapene levert til revisjonen i januar Kommunerevisjonen

20 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune bruket blitt redusert med 17 mill. kroner. Tre bydeler kunne, med dekning i eget budsjett, brakt sitt barnevern i balanse ved budsjettjusteringer på til sammen 20,7 mill. kroner, mens ti bydeler måtte ha redusert sitt aktivitetsnivå på andre sektorer for å dekke budsjettoverskridelsene på barnevernområdet. Hva brukes pengene til? Det er store bydelsvise forskjeller når det gjelder hvor stor andel av utgiftene som brukes på henholdsvis drift av barneverntjenesten, tiltak i hjemmet og tiltak utenfor hjemmet. 15 I figuren under er det angitt hvor mange mill. kroner den enkelte bydel bruker på de nevnte områdene. Vi vil også presentere en oversikt per bydel over enhetskostnader per barn med tiltak i hjemmet og tiltak utenfor hjemmet. Figur 5 Fordeling mellom drift barneverntjenesten, tiltak i / utenfor barnets opprinnelig hjem (i mill. kroner) Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St.Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (f. 252) Barn som bor i sine opprinnelige familie (f. 251) Barnevernstjenesten (f. 244) Kilde. SSB KOSTRA I gjennomsnitt brukte bydelene 65 prosent av sine utgifter på barn som bor utenfor sin opprinnelige familie i Bydel Grorud er den bydelen som relativt sett brukte mest på tiltak utenfor hjemmet med 75 prosent av de totale utgiftene for barneverntjenesten, mens Bydel Ullern relativt sett brukte minst med 36 prosent. I gjennomsnitt brukte bydelene 14 prosent på barn som bor i sin opprinnelige familie. Bydel Ullern brukte i 2004 relativt sett mest på tiltak i hjemmet med 35 prosent, mens Bydel Søndre Nordstrand relativt sett brukte minst med 9 prosent. I gjennomsnitt brukte bydelene 21 prosent på driften av barneverntjenesten. Her var det Bydel Vestre Aker som relativt sett brukte mest med 36 prosent, mens Bydel Grorud relativt sett brukte minst med 15 prosent. 15. Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester presiserte i fellesskriv datert behovet for enhetlig regnskapsføring i barnevernet. Kommunerevisjonen tar derfor forbehold når det gjelder bydelenes klassifisering av barnevernsutgifter i forhold til typen tiltak det her redegjøres for. 16.KOSTRA skiller mellom funksjonene: 244 Barneverntjenesten, 251 Barneverntiltak i familien og 252 Barneverntiltak utenfor familien. I bydelenes rapportering kan en ut i fra disse funksjonene skille mellom de økonomiske ressursene som brukes gjennom ansatte i bydelsbarnevernet, tiltak som sette inn overfor barn som bor hos sine foreldre og barn som bor i institusjon eller i fosterhjem Kommunerevisjonen 19

21 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Figur 6 Nettokostnad per barn i tiltak utenfor opprinnelig familie (i kroner) Gj.snittsutgift per barn i tiltak utenfor opprinnelig familie Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St.Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Kilde: SSB KOSTRA 2004 I følge nøkkeltallene i KOSTRA, er det store forskjeller i antall kroner den enkelte bydel bruker per barn plassert utenfor sin opprinnelige familie. Gjennomsnittskostnaden i bydelsbarnevernet for alle barn utenfor sin opprinnelige familie er cirka kroner. Gjennomsnittet for ti av bydelene ligger innenfor +/ kroner i forhold til bygjennomsnittet, mens Bydel Ullern skiller seg ut med bare og Bydel Nordstrand med hele per barn utenfor sin opprinnelige familie. Figur 7 Nettokostnad per barn i tiltak i sin opprinnelige familie (i kroner) Gj.snittsutgift per barn i sin opprinnelig familie Gamle Oslo Grünerløkka Kilde: SSB KOSTRA 2004 Sagene St.Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand 20 Kommunerevisjonen

22 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Figur 7 viser at gjennomsnittskostnaden per barn i tiltak i opprinnelige familie er cirka kroner. I denne sammenhengen er det Bydel Gamle Oslo som i gjennomsnitt har de dyreste tiltakene med kroner per barn. Bydel Søndre Nordstrand har de billigste tiltakene med bare cirka kroner per barn. Bydel Nordstrand som har de dyreste tiltakene utenfor hjemmet, er også blant de bydelene som har de dyreste tiltakene i hjemmet. 2.2 Bemanningssituasjonen i bydelsbarnevernet I andre halvår 2005 var det 338,2 besatte stillinger i bydelsbarnevernet (fagstillinger og merkantile). Første halvår 2004 var det 330,9 besatte stillinger. 17 Det har altså vært en nettoøkning på to og en halv stillinger i perioden. Figur 6 nedenfor viser antall barn i barnevernet per ansatt, fordelt per bydel. 18 Figur 8 Antall barn i barnevernet i forhold til ansatte i barneverntjenesten 2004 og ,0 16,0 14,0 Gjennomsnitt 2. halvår ,0 Gjennomsnitt 1. halvår ,0 8,0 6,0 4,0 2, Gamle Oslo Grunerløkka Sagene St. Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Kilde: Fylkesmannens barnevernstatistikk 1. halvår 2004 og 2. halvår 2005 Som figur 8 viser, har det i de fleste bydelene vært en økning i antallet barn per ansatt fra første halvår 2004 til andre halvår Bydelene Gamle Oslo, Frogner, Grorud, Alna 19 og Nordstrand hadde imidlertid en nedgang i denne perioden. Andre halvår 2005 var antallet barn per ansatt høyest i Bydel Søndre Nordstrand med vel 15,6, tett etterfulgt av bydelene Vestre Aker og Bjerke. Færrest barn per ansatt, finner vi andre halvår 2005 i bydelene Gamle Oslo, Stovner og Grorud hvor det var under 9 barn per ansatt. Gjennomsnittlig har det vært en økning på 0,6 barn per ansatt i bydelsbarnevernet fra første halvår 2004 til andre halvår I denne perioden har det vært en liten økning i antallet ansatte, men antallet barn omfattet av meldinger, undersøkelser og tiltak har altså økt mer enn bemanningen. 17. Fylkesmannens barnevernstatistikk 1. halvår 2004 og 2. halvår Fylkesmannen i Oslo, 2.1 Antall barn som omfattes av meld., undersøkelser og tiltak osv i barneverntjenesten, delt på 1.1 Totalt besatte stillinger i barnevernet. 19.I en e-post av 9. februar 2006 sier Bydel Alna at det er en feilkilde i fylkesmannens bemanningstall ved at bydelene har rapportert ulikt. For Bydel Alnas del er seks medarbeidere som arbeider "etter vedtak", og som ikke tatt med. Bydelen sier at den vet at andre bydeler har tatt med for eksempel stillinger som familieveiledere. I bydelens høringsuttalelse av sies det bl.a. at Bydel Alna har en bemanning i tråd med gjennomsnittet dersom tallene korrigeres. Revisjonen gjør oppmerksom at vi ikke har sett det som hensiktsmessig å gjennomføre en egen undersøkelse med det siktemål å framskaffe korrekte og sammenliknbare bemanningstall i høringsperioden. Det kunne innebære et større arbeid med fare for eventuelle nye feilkilder. Vi har altså valgt å bruke tallene fra fylkesmannen. Kommunerevisjonen 21

23 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Det å foreta en vurdering av om belastningen på de ansatte i barneverntjenesten er høyere enn tidligere, kan være komplisert. Det er med andre ord en rekke forbehold som må tas ved slike illustrasjoner som figuren over, der man lett sammenlikner de enkelte barneverntjenestene med hverandre. En rekke faktorer vil spille inn i slike vurderinger om belastning. Noen av faktorene er bemanningens størrelse, antall saker, kompleksiteten i sakene, arbeidsmetoder, om bemanningen er erfaren eller nyutdannet, interne forhold som sykefravær, konflikter, opplæringsvirksomhet, organisering, osv. Når det er sagt, tror vi likevel en oversikt over antall barn (dvs. barn omfattet av melding, undersøkelse eller tiltak) per ansatt (både fagstillinger og merkantilt personale) kan gi et visst uttrykk for arbeidsbelastning. Det er imidlertid forhold som ikke er undersøkt her. Ser vi over en lengre tidsperiode, nærmere bestemt fra første halvår 2003 til annet halvår 2005, har det vært en økning i antallet barn som er omfattet av meldinger, undersøkelser og tiltak med 419 barn, mens stillingshjemlene totalt sett er redusert med 7,5 stillinger 20. I første halvår 2003 var det videre 2708 barn omfattet av tiltak i bydelsbarnevernet. I annet halvår 2005 var 2934 barn omfattet av tiltak, med andre ord en økning på 226 barn som har tiltak i denne drøye to års-perioden. Samlet sett tilsier disse tallene at den totale belastningen på de ansatte i bydelsbarnevernet trolig er høyere nå enn for få år tilbake i tid. Trondheim kommunerevisjon har sett på utviklingen i antall barn med undersøkelse og tiltak per årsverk i perioden basert på KOSTRA-tall. Det opplyses i rapporten at Oslo kommune i 2003 hadde 12,6 barn per årsverk, mens tilsvarende tall for Trondheim var 13,5 og gjennomsnittet for kommunegruppe 14 (kommunene Stavanger, Bergen og Trondheim) var 15,2 barn per årsverk. I 2005 var forskjellen jevnet ut ved at både Oslo kommune og gjennomsnittet for ovennevnte kommunegruppe lå på 16 barn med tiltak eller undersøkelse per årsverk, mens Trondheim kommune hadde 16,2. 20.Tall fra statusrapporter fra fylkesmannen. 22 Kommunerevisjonen

24 Bydelsbarnevernet i oslo kommune 3. Beslutningsmyndigheten i bydelsbarnevernet I dette kapitlet vil vi se nærmere på beslutningsmyndigheten i bydelsbarnevernet. Vi har som siktemål å belyse påstandene om at det tas utilbørlig hensyn til økonomi når bydelsbarnevernet fatter beslutninger. Derfor har vi funnet det nødvendig å foreta en gjennomgang av hvilke krav som finnes om beslutningsmyndigheten på området, og videre se om bydelenes praksis er i overensstemmelse med disse kravene. Lov om barneverntjenester har bestemmelser om hvor i kommunen beslutningsmyndigheten på barnevernområdet skal ligge. Dette er også nedfelt i Oslo kommunes reglement for bydelene 21 og er drøftet i notat fra Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester 22. Sentralt i denne sammenheng er det at i henhold til bydelsreglementet skal bydelsdirektøren ha utpekt én leder av barnevernadministrasjonen i bydelen, og dennes stedfortreder 23. barnevernadministrasjonens leder har ansvaret for oppgaver etter barnevernloven 24. Med unntak av myndighet etter bvl 4-6, 4-9 og 4-25 kan all myndighet videredelegeres fra barnevernadministrasjonens leder, for eksempel til den som har ansvaret for den daglige driften av bydelens barneverntjeneste. barnevernloven stiller ikke kompetansekrav til barnevernadministrasjonens leder eller stedfortreder, men Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester påpeker i notat til bydelene at funksjonen forutsetter kompetanse på barnevernfeltet Faktagrunnlag Revisjonen har gjennomgått skriftlig dokumentasjon fra alle bydelene om myndighetsstrukturen på barnevernområdet. I tillegg har vi i intervjuene med bydelsdirektørene fått nærmere informasjon om hvilken myndighet barnevernadministrasjonens leder og barnevernleder har, og hvilken fagbakgrunn barnevernadministrasjonens leder og stedfortreder har. 3.2 Oppsummering og vurdering Revisjonens gjennomgang viser at det meste er i orden i bydelene på dette området. I det følgende tar vi bare for oss hovedpunktene 26. Utpeking av barnevernadministrasjonens leder og stedfortreder I alle bydelene finnes det en person som innehar myndigheten som barnevernadministrasjonens leder og en stedfortreder for denne. I enkelte bydeler fremstår det som om myndigheten som barnevernadministrasjonens leder er delegert fra bydelsdirektøren. Mens det korrekte er at bydelsdirektøren utnevner barnevernadministrasjonens leder og stedfortreder, lederens myndighet følger deretter av barnevernloven. Begrepet «leder av barnevernadministrasjonen» benyttes i barnevernloven, men er ikke et innarbeidet begrep i alle bydelene, og det benyttes heller ikke i bydelsreglementet. For å unngå misforståelser og sikre en omforent 21.Reglement for bydelene vedtatt av bystyret 20. oktober 1999, endret 15. oktober 2003 sak 363 og 3. november 2004 sak Organisering av barneverntjenesten i bydelene spesielt om leder av barnevernadministrasjonen. Notat fra Seksjon oppvekst og levekår i Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester datert 16. mars Distribuert til bydelene som vedlegg til brev fra byrådsavdelingen av Barnevernadministrasjonens leder har all myndighet etter barnevernloven (bvl). Denne myndigheten kan, med unntak av myndighet etter bvl 4-6, 4-9 og 4-25, videredelegeres fra barnevernadministrasjonens leder. Myndighet etter bvl 4-6, 4-9 og 4-25, dvs de såkalte hastevedtakene, kan - i barnevernadministrasjonens leders fravær - bare fattes av dennes stedfortreder. 24.Av barnevernloven 2-1 tredje ledd følger det at barnevernadministrasjonens leder har ansvaret for oppgaver etter barnevernloven. I brev fra Barne- og familiedepartementet til ordfører i Kvænangen kommune (lagt ut som tolkningsuttalelse til barnevernloven 2-1 på ODIN) av april 2003, heter det at Dersom kommunestyret ikke har lagt oppgaver til et folkevalgt organ, vil det si at barnevernadministrasjonens leder er øverste myndighet i alle barnevernfaglige spørsmål (dvs i alle saker som ikke skal avgjøres av fylkesnemnda). 25.Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester påpeker i pkt 6 i sitt notat at loven ikke stiller krav til den faglige kompetansen til barnevernadministrasjonens leder. Byrådsavdelingen skriver videre at som en følge av delegasjonsforbudet for hastevedtak, forutsetter imidlertid lederfunksjonen at vedkommende har kompetanse på barnevernfeltet. Stedfortreder for leder av barnevernadministrasjonen må ha tilsvarende kompetanse. 26.En utfyllende gjennomgang av datamaterialet og revisjonens funn fulgte som trykt vedlegg i den foreløpige rapporten. Den er nå et utrykt vedlegg som kan fås ved henvendelse til Kommunerevisjonen. Kommunerevisjonen 23

25 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 forståelse av myndighetsstrukturen på barnevernfeltet, ville det etter revisjonens vurdering være en fordel om lovens betegnelse mer gjennomgående ble benyttet. Bydelene har i hovedsak innrettet seg på to forskjellige måter når det gjelder hvor myndigheten som barnevernadministrasjonens leder er lagt. På den ene siden er de bydelene som har lagt den hos lederen for den daglige driften av bydelens barneverntjeneste, og på den andre siden de som har lagt den til bydelsadministrasjonen. Bydelenes ulike varianter er alle innenfor gjeldende bestemmelser på området. Hvilken myndighet har lederne i barnevernet? Alle bydelsdirektørene bekrefter at barnevernadministrasjonens leder i bydelen har all myndighet etter barnevernloven. Barnevernlederne i betydningen de som er ansvarlige for den daglige driften av bydelens barneverntjeneste er, med unntak av i Bydel Østensjø 27, delegert den myndighet som barnevernadministrasjonens leder har adgang til å delegere videre. Der barnevernleder er utpekt som barnevernadministrasjonens leder fulgte myndigheten av denne utpekingen. Lederne av barneverntjenesten har budsjettrammer som de forventes å forholde seg til. I de fleste bydelene formidler imidlertid bydelsdirektørene at barneverntjenesten fortsetter å fatte nødvendige vedtak uten at rutiner eller prosedyrer endres selv om budsjettrammen er nådd. I enkelte bydeler har barnevernadministrasjonens leder, iflg. bydelsdirektøren, begrensninger i den økonomiske handlefriheten: I Bydel Bjerke skal alle kontrakter som overstiger 1 million kroner signeres av bydelsdirektør. Bydelsdirektør sier at dette ikke er til hinder for at det fattes nødvendige vedtak i barnevernet. I Bydel Søndre Nordstrand er det formelt sett en øvre begrensning i barnevernadministrasjonens leders økonomifullmakt på kroner ,- for et tiltak per måned. Utover dette skal det konfereres med overordnet. Denne begrensningen ligger formelt sett også på de som har ansvaret for den daglige driften av bydelens tre barneverntjenester. Bydelsdirektøren understreker at det formelt sett er slik, men at dette ikke har vært praktisert. Imidlertid ønsker hun å skjerpe inn slik at dette blir praktisert. I Bydel St. Hanshaugen uttaler bydelsdirektøren at «Barnevernleder har fått tildelt en budsjettramme, og har ikke myndighet utover denne. Det er ingen begrensninger i barnevernlederens myndighet i forhold til f.eks. enkelttiltaks kostnader, så lenge vedkommende er innenfor rammen. Ved merforbruk må iverksetting av alle tiltak avklares med/godkjennes av avdelingssjef for bestilleravdelingen.» Avdelingssjefen i bestilleravdelingen er barnevernadministrasjonens leder i bydelen. I følge bydelsdirektøren har barnevernadministrasjonens leder «ikke myndighet utover tildelt budsjettramme». Revisjonen vil understreke at utbetalinger for å ivareta kommunens plikter i forhold til barnevernloven er bydelene rettslig forpliktet til å foreta. I en slik situasjon kan ikke vedtaksmyndigheten begrenses av en budsjettramme. Som barnevernadministrasjonens leder påligger det vedkommende å fatte nødvendige vedtak, enten det er penger igjen på budsjettet eller ikke. Den begrensning i myndigheten til barnevernadministrasjonens leder som bydelsdirektøren i Bydel St. Hanshaugen har redegjort for, er dermed ikke i tråd med bestemmelsene på dette området. Begrensningene i myndigheten til barnevernadministrasjonens leder i bydelene Bjerke og Søndre Nordstrand er ikke like åpenbart i strid med bestemmelsene, men vil være det i den begrensningene hindrer muligheten til å fatte nødvendige vedtak. Hvilken fagbakgrunn har lederne i barnevernet? Med unntak av stedfortreder for barnevernadministrasjonens leder i Bydel St. Hanshaugen er det revisjonens vurdering at alle barnevernlederne, lederne for barnevernadministrasjonene og deres stedfortredere i tråd med føringer fra Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester har barnevernfaglig kompetanse eller annen relevant bakgrunn. Revisjonen anbefaler Bydel St. Hanshaugen å vurdere om det er tilfredsstillende at den som til tider er den eneste i bydelen med myndighet til å fatte akuttvedtak i barnevernssaker, ikke har barnevernfaglig bakgrunn. 27. Vi redegjør kort for den særskilte situasjonen i Bydel Østensjø i kapittel Kommunerevisjonen

26 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 4. Meldinger og undersøkelsessaker I dette kapitlet ser vi nærmere på bydelsbarnevernets arbeid med meldinger og undersøkelsessaker. Kapitlet er hovedsakelig basert på fylkesmannens statusrapporter og spørreundersøkelsen rettet mot de barnevernfaglig ansatte i bydelsbarnevernet. Hvis påstandene om at bydelene tar for mye hensyn til økonomiske konsekvenser i sine beslutninger, er det rimelig å forsøke å bringe på det rene hva som er status med utgangspunkt i foreliggende statistikk, og om det etter de ansattes oppfatning allerede skjer i forbindelse med beslutninger om meldinger skal følges opp med undersøkelse, og om undersøkelser skal munne ut i tiltak eller henlegges. 4.1 Status for bydelenes arbeid med meldinger En melding til bydelsbarnevernet, ofte omtalt som en bekymringsmelding, er en skriftlig eller muntlig henvendelse fra noen om et identifiserbart barn hvor det er rimelig å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter lov om barneverntjenester. Etter loven skal barneverntjenesten snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser. Meldinger skal registreres Antall meldinger og henlagte meldinger i bydelene Tabellen nedenfor viser hvor mange meldinger barneverntjenestene i bydelene mottok i løpet av hele 2004 og 2005, og andelen som resulterte i henleggelser. Tabell 2: Antall meldinger og andel henlagte meldinger i Bydel Antall meldinger Andel henlagte meldinger Absolutte tall Ullern % Stovner % Søndre Nordstrand % Sagene % St. Hanshaugen % Frogner % Bjerke % Grünerløkka % Gamle Oslo % Nordre Aker % Nordstrand % Grorud % Alna % Vestre Aker % Østensjø % Tabellkommentar: Tabellen er basert på tall fra fylkesmannen 28 og gjelder nye meldinger. Bydelene er rangert etter andelen henlagte meldinger fra lavest til høyest. Første kolonnen i tabellen over, viser store forskjeller i hvor mange meldinger barneverntjenestene mottar, fra Bydel Søndre Nordstrand som ligger desidert høyest med 1001 nye meldinger til Bydel Ullern med 150 nye meldinger samlet for perioden Tabell 2 viser at det også er store forskjeller mellom bydelene når det gjelder andelen henlagte meldinger. Bydel Østensjø har den høyeste andelen henlagte meldinger med 40 prosent, mens Bydel Ullern henla 20 prosent av meldingene. Den andelen av meldingene som ikke ble henlagt, ble fulgt opp med undersøkelse. 28.Statusrapporter for 1. halvår og 2. halvår 2004, samt tilsvarende rapporter for Kommunerevisjonen 25

27 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 FAFO viser til at antall meldinger som bydelsbarnevernet mottar har økt betydelig fra 2001 til 2004 (fra 2353 til 3249). Andelen meldinger som henlegges etter at barnevernet har vurdert innholdet har også økt i perioden 2001 til 2004 (fra 23 prosent til 31 prosent) 29. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har vært bekymret fordi en i Oslo kommune vet for lite om hva som ligger i de meldingene som ikke følges opp med undersøkelse. Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester (VST) har igangsatt et arbeid for å kartlegge dette. I brev til bydelene av , skriver VST: På oppfølgingsmøtet byrådsavdelingen hadde med bydelsbarnevernet den 30. september ble det redegjort for bekymring knyttet til den store andelen av henlagte meldinger i barnevernet i Oslo. Samlet sett ligger Oslo langt høyere enn resten av landet uten at det er klart hva dette skyldes. I tillegg er det store variasjoner mellom bydelene som det heller ikke er lett å se noen forklaring på. For å skaffe mer kunnskap om hvorfor meldinger blir henlagt har byrådsavdelingen i samarbeid med to bydeler utarbeidet et registreringsskjema for meldinger jf. vedlegg. Byrådsavdelingen ber alle barneverntjenestene om å registrere alle meldinger i tiden til på nevnte skjema. Vi ber om en kort beskrivelse av meldingens innhold og en begrunnelse for eventuell henleggelse. [ ] Etter kartleggingsperioden vil byrådsavdelingen på grunnlag av skjemaene analysere opplysningene, og utarbeide en kort rapport som beskriver funnene. Dersom det er nødvendig vil registreringsperioden bli utvidet, eventuelt gjentatt på et senere tidspunkt De ansattes synspunkter på arbeidet med meldinger I spørreundersøkelsen har revisjonen stilt spørsmål til de ansatte om egen barneverntjenestes arbeid med meldinger. I presentasjonen av resultatene nedenfor, har vi slått sammen svarkategoriene «meget liten» og «ganske liten» til en samlet kategori «i liten». På tilsvarende måte er «ganske stor» og «meget stor», slått sammen til «i stor» 30. I presentasjonen oppgir revisjonen først det samlede resultatet fra bydelsbarnevernet. Deretter presenteres i hovedsak resultatene for de tre bydelene hvor de ansatte har svart mest negativt. På enkelte sentrale spørsmål presenterer vi også totalresultatet for barnevernlederne som kategori. Resultatene for bydelsbarnevernet på spørreundersøkelsen er gjengitt mer detaljert i vedlegget til dette kapitlet (vedlegg 4). I det følgende presenteres resultatet: Alt i alt, arbeides det godt med meldinger? Totalt oppgir 85 prosent av respondentene at det i stor arbeides godt med meldinger, 8 prosent oppgir at det i ganske liten arbeides godt med meldinger, mens 6 prosent ikke har besvart/oppgir at de ikke vet dette. Av barnevernlederne er det totalt 96 prosent som oppgir at det i stor arbeides godt med meldinger, mens 4 prosent ikke har svart på spørsmålet. Vurderes meldinger godt nok? Totalt oppgir 7 prosent av respondentene at barneverntjenesten i liten vurderer meldinger godt nok. I Bydel Grorud oppgir 29 prosent, i Bydel Nordstrand 25 prosent og i Bydel Nordre Aker 22 prosent av respondentene at meldinger i liten vurderes godt nok. Er det kapasitet til å behandle meldinger godt nok? Totalt oppgir 25 prosent av respondentene at barneverntjenesten i liten har kapasitet til å behandle meldinger godt nok. I Bydel Nordstrand oppgir 82 prosent, i Bydel Grorud 54 prosent og i Bydel Søndre Nordstrand 53 prosent av respondentene at barneverntjenesten i liten har kapasitet til å behandle meldinger godt nok. 29.FAFO-rapport Respondentene hadde fem svaralternativer per spørsmål: meget liten /ganske liten /ganske stor og meget stor. Det var altså ingen midt kategori. Dette ble gjort for å sikre at respondentene faktisk tok stilling til spørsmålene. I tillegg var det en "vet ikke"-kategori. 26 Kommunerevisjonen

28 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Er det kompetanse til å behandle meldinger godt nok? Totalt oppgir 2 prosent av respondentene at barneverntjenesten i liten har kompetanse til å behandle meldinger godt nok. Henlegges meldinger på grunn av økonomiske konsekvenser? Totalt oppgir 5 prosent av respondentene at meldinger i stor henlegges på grunn av hensynet til mulige framtidige økonomiske konsekvenser. Det er bare en bydel som skiller seg ut: I Bydel Grorud oppgir 33 prosent av respondentene at meldinger i stor henlegges på grunn av økonomi. 4.2 Undersøkelsessaker Barneverntjenesten har rett og plikt til å foreta undersøkelser dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven ( 4-3). Barneverntjenesten skal snarest undersøke forholdet, og loven sier senest innen tre måneder (i særskilte tilfelle 6 måneder) Antall undersøkelser og henlagte undersøkelser Tabellen nedenfor viser hvor mange undersøkelser barneverntjenestene i bydelene opprettet i løpet av hele 2004 og første halvår 2005, og andelen som resulterte i henholdsvis tiltak etter barnevernloven og henleggelser. Tabell 3: Totalt antall avsluttede undersøkelsessaker, herav antall og andel henlagte undersøkelser Bydel Antall avsluttede undersøkelser Antall henlagte Andelen henlagte (Absolutte tall) undersøkelser undersøkelser Ullern % Sagene % Stovner % Bjerke % Vestre Aker % Søndre Nordstrand % St. Hanshaugen % Nordre Aker % Nordstrand % Alna % Grünerløkka % Frogner % Gamle Oslo % Østensjø % Grorud % Tabellkommentar: Tabellen er basert på tall fra fylkesmannen 31. Bydelene er rangert etter andelen henlagte undersøkelser fra lavest til høyest. Første tallkolonne i tabell 3 viser at det er store forskjeller i antall undersøkelser, fra Bydel Søndre Nordstrand som hadde 745 avsluttede undersøkelsessaker i perioden til Bydel Ullern med 103. Videre viser tabell 3, er det store forskjeller i andelen henlagte undersøkelsessaker, altså saker som avsluttes uten at det iverksettes tiltak etter barnevernloven. Bydel Grorud henla 61 prosent av undersøkelsene i denne to års-perioden, mens Bydel Ullern henla 34 prosent. 31. Statusrapporter for 1. halvår og 2. halvår 2004, samt tilsvarende rapporter for Kommunerevisjonen 27

29 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Overholdelsen av frister i undersøkelsessaker Nedenfor gir vi en oversikt over bydelsbarnevernets overholdelse av frister i undersøkelsessaker. I tabellen viser andelen undersøkelsessaker der fristen er overholdt i 2004 og Tabell 4: Andelen undersøkelsessaker der fristen er overholdt i I prosent. Bydel Andelen undersøkelser der fristen er overholdt Bjerke 100 Nordre Aker 99 Vestre Aker 99 Sagene 98 Frogner 97 Østensjø 97 Grünerløkka 96 Grorud 96 Ullern 95 Gamle Oslo 95 St. Hanshaugen 92 Stovner 87 Søndre Nordstrand 87 Alna 85 Nordstrand 69 Tabellkommentar: Tabellen er basert på tall fra fylkesmannen. Bydelene er rangert etter andelen overholdte frister fra høyest til lavest. Tabell 4 viser at det til dels er store forskjeller mellom bydelene når det gjelder andelen undersøkelser der fristen er overholdt i perioden Bydel Nordstrand har den laveste andelen undersøkelsessaker hvor fristene er overholdt, mens Bydel Bjerke har den høyeste De ansattes synspunkter på arbeidet med undersøkelsessaker Revisjonen har stilt spørsmål til de ansatte om egen barneverntjenestes arbeid med undersøkelsessaker, og i det følgende skal vi se på noen av resultatene. Alt i alt, arbeides det godt med undersøkelsessaker? Totalt oppgir 84 prosent av respondentene at det i stor arbeides godt med undersøkelser, 12 prosent oppgir at det i liten arbeides godt, mens 4 prosent ikke har besvart spørsmålet eller oppgir at de ikke vet dette. Alle barnevernlederne, dvs. 100 prosent, oppgir at det i stor arbeides godt med undersøkelsessaker. Undersøkes alle sakene grundig? Totalt er det 19 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i liten foretar grundig undersøkelser av alle sakene. I Bydel Grorud er det 58 prosent og i Bydel Søndre Nordstrand er det 50 prosent og i Bydel Vestre Aker er det 30 prosent av respondentene som oppgir at egen barneverntjeneste i liten undersøker alle sakene grundig. Henlegges undersøkelsessaker på grunn av manglende kapasitet? Totalt er det 14 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor henlegger undersøkelsessaker på grunn av manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene. I Bydel Grorud er det 42 prosent, i Bydel Vestre Aker er det 40 prosent og i Bydel Søndre Nordstrand er det 36 prosent av respondentene som oppgir at undersøkelsessaker henlegges i stor på grunn av manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene. Ingen barnevernledere oppgir at barneverntjenesten henlegger undersøkelsessaker på grunn av kapasitet. 32.Alle undersøkelser er inkludert, både de som har ordinær saksbehandlingsfrist på 3 måneder og de som har utvidet frist på 6 måneder. 28 Kommunerevisjonen

30 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Henlegges undersøkelsessaker på grunn av manglende kompetanse? Totalt er det 2 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenestene i stor henlegger undersøkelsessaker på grunn av manglende kompetanse. Henlegges undersøkelsessaker på grunn av økonomiske konsekvenser? Totalt er det 6 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenestene i stor henlegger undersøkelsessaker på grunn av de framtidige økonomiske konsekvensene ved å skulle iverksette tiltak. Det er en bydel som skiller seg markant ut. I Bydel Grorud er det 41 prosent av respondentene som oppgir at bydelen i stor henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltakene. Av barnevernlederne er det ingen som oppgir at barneverntjenesten i stor henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltakene. 4.3 Revisjonens oppsummering og vurderinger Arbeidet med meldinger Revisjonen konstaterer at det er stor variasjon i andelen henlagte meldinger i bydelene. Vi er kjent med at fylkesmannen har uttrykt bekymring knyttet til Oslo kommunes høye henleggelsesprosent av meldinger til barnevernet. I den forbindelse ser revisjonen det som positivt at Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester har tatt initiativ til en kartlegging som sikter mot å skaffe mer kunnskap om hvorfor meldinger henlegges. Vi presiserer imidlertid at vi ikke har foretatt en gjennomgang og vurdering av det undersøkelsesopplegget byrådsavdelingen har valgt. Revisjonen merker seg at en høy andel av de ansatte, 85 prosent, oppgir at det i stor arbeides godt med meldinger i egen barneverntjeneste. Revisjonen ser videre at en liten andel av de ansatte oppgir at meldinger henlegges på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser. Vi merker oss at for de fleste bydelers vedkommende er det ingen ansatte som oppgir at meldinger henlegges på grunn dette. En av fire ansatte i bydelsbarnevernet oppgir at egen barneverntjeneste i liten har tilstrekkelig kapasitet til å behandle meldinger godt nok. Revisjonen konstaterer med bekymring at en relativt høy andel i seks bydeler oppgir at egen barneverntjeneste ikke har kapasitet til å behandle meldinger godt nok. Vi kommer nærmere tilbake til hvilke bydeler dette gjelder i kapittel 6, og viser for øvrig til vår drøfting av kapasitet i kapittel 5. Arbeidet med undersøkelsessaker Det er stor variasjon i andelen henlagte undersøkelsessaker i bydelene. Hva disse forskjellene mellom bydelene er et uttrykk for, har vi ikke grunnlag for å uttale oss om. Etter revisjonens vurdering aktualiserer imidlertid denne variasjonen et behov for å undersøke nærmere hva disse forskjellene består i. Revisjonen vil også understreke betydningen av at den enkelte barneverntjeneste har gode rutiner for å registrere omstendighetene rundt at undersøkelser henlegges. I den forbindelse viser vi til årsmeldingen for 2004 for Bydel Bjerke: Barneverntjenesten er bekymret i forhold til at familievoldssaker ofte ender opp i henleggelse av undersøkelse uten tiltak. Dette da det ikke er grunnlag for tvang, og at foreldrene ikke samtykker til frivillige hjelpetiltak. Revisjonen har blitt informert om tilsvarende også fra andre barneverntjenester. Slik viktig informasjon om en årsak til henleggelse understreker betydningen av at rutinene for å registrere og kategorisere årsakene til henleggelser av undersøkelser, er på plass og praktiseres. Det er store forskjeller mellom bydelene hvorvidt meldinger fører til tiltak eller ei. Det er derfor viktig å ha god kunnskap om hvorfor så vel meldinger som undersøkelser henlegges, slik at det ikke reises spørsmål om barns og familiers muligheter for å få hjelp eller inngrep fra barneverntjenesten i stor er avhengig av hvilken bydel man bor i. Etter revisjonens vurdering bør det vurderes om ikke også håndteringen av undersøkelsessakene bør kartlegges i Oslo kommune. Revisjonen merker seg at en høy andel ansatte, 84 prosent, oppgir at det i stor arbeides godt med undersøkelsessaker i bydelenes barneverntjenester. Revisjonen ser videre at kun en svært liten andel av de ansatte i bydelsbarnevernet oppgir at det henlegges undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved å iverk- Kommunerevisjonen 29

31 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 sette tiltak. Revisjonen konstaterer imidlertid med bekymring at Bydel Grorud skiller seg ut ved at 41 prosent av de ansatte oppgir at de henlegger undersøkelsessaker på grunn av hensynet til økonomi. Den høye andelen av ansatte som sier dette er etter revisjonens vurdering særlig bekymringsfull sett opp mot det faktum at Bydel Grorud i perioden har den høyeste andelen henlagte undersøkelsessaker av alle bydelene. Revisjonen ser videre med en viss bekymring at tre bydeler har relativt høye andeler av de ansatte som oppgir at barneverntjenesten henlegger undersøkelsessaker på grunn av manglende kapasitet. Vi ser også med bekymring på at en høy andel av de ansatte i bydelene Grorud og Søndre Nordstrand oppgir at de ikke arbeider grundig nok med alle undersøkelsessakene. Vi viser for øvrig til en drøfting om kapasiteten i bydelsbarnevernet i kapittel 5.7.5, samt den bydelsvise gjennomgangen i kapittel 6. Sammenlikning med situasjonsbeskrivelsen for Trondheim kommune Mens bydelsbarnevernet i Oslo kommune henla 27,5 prosent av meldingene i 2005, ble det samme år henlagt 12 prosent av meldingene i Trondheim 33. Andelen fristoversettelser i undersøkelsessaker er på er 9 prosent i Trondheim, og ligger således på samme nivå som bydelsbarnevernet i Oslo i I rapporten fra Trondheim framkommer ikke tall for andel henlagte undersøkelsessaker. Det sies i rapporten at det er meget stor enighet blant de ansatte om at det ikke tas for store økonomiske hensyn når meldinger behandles og saker undersøkes. Imidlertid åpner de ansatte i Trondheim kommune i noe større for at kapasitet kan medføre at arbeidet med undersøkelser ikke gjøres grundig nok eller at det henlegges saker som burde ha vært undersøkt grundigere. I Trondheim er det 96 prosent av de ansatte som oppgir at det alt i alt arbeides godt med meldinger, mot 85 prosent i bydelsbarnevernet i Oslo kommune. Videre er det i Trondheim 92 prosent av de ansatte som oppgir at det alt i alt arbeides godt med undersøkelser, mot 84 prosent i Oslo kommune. 33.Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Årsrapport Her opplyses det videre om at andelen henlagte meldinger i Oslo kommune har gått ned, fra 31 prosent i 2004 til 27,5 prosent i Kommunerevisjonen

32 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 5. Tiltak etter lov om barneverntjenester Med utgangspunkt i svarene fra de ansatte er det altså få holdepunkter for å hevde at det tas utilbørlige hensyn til mulige, framtidig økonomiske konsekvenser i arbeidet med meldinger og undersøkelsessaker for langt de fleste bydelers vedkommende. Men vi har sett at en del ansatte i flere bydeler oppgir at manglende kapasitet har betydning for arbeidet med meldinger og undersøkelser. I dette kapitlet skal vi se hvorvidt de ansatte oppgir at det legges utilbørlig stor vekt på de økonomiske kostnadene i barneverntjenestens valg av tiltak. Vi skal presentere de ansattes synspunkter på dette i forhold til beslutninger om hjelpetiltak, omsorgsplasseringer og plasseringer av barn utenfor hjemmet, akuttplasseringer og i forhold til beslutninger om videreføring av tiltak for barn over 18 år. Etter presentasjonen av hvert enkelt tema, følger revisjonens oppsummering og vurdering av de mest sentrale funnene. I den siste delen av dette kapitlet drøfter revisjonen forhold som går på tvers av temaene; forhold som kompetanse, kapasitet, lokale tiltak, samarbeid og om det tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernets beslutninger. Avslutningsvis foretar vi blant annet en drøfting av om påstandene framsatt overfor helse- og sosialkomiteen hovedsakelig kan sies å være uttykk for faglig uenighet mellom ulike aktører på barnevernområdet. I eget vedlegg til dette kapitlet, vedlegg 5, ligger tallmaterialet som store deler av dette kapitlet bygger på. Dette er tabeller som viser svarene på spørreundersøkelsen for bydelsbarnevernet samlet. 5.1 Arbeidet med hjelpetiltak Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, f.eks. ved å oppnevne støttekontakt, ved å sørge for at barnet får plass i barnehage, ved avlastningstiltak i hjemmet, ved å stimulere til fritidsaktiviteter, bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid, eller anledning til å bo utenfor hjemmet. Barneverntjenesten kan også yte økonomisk stønad som hjelpetiltak for barnet. Barneverntjenesten skal vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak (Lov om barneverntjenester, 4 4) De ansattes syn på arbeidet med hjelpetiltak Revisjonen har stilt spørsmål om ulike sider av barneverntjenestenes arbeid med hjelpetiltak. I det følgende skal vi se på resultatene. Alt i alt, arbeides det godt med hjelpetiltak? Totalt oppgir 80 prosent av respondentene at det i stor arbeides godt med hjelpetiltak, 16 prosent oppgir at det i liten arbeides godt med hjelpetiltak, mens 4 prosent oppgir at de ikke vet dette, eller har ikke besvart spørsmålet. Av barnevernlederne er det totalt 96 prosent som oppgir at det i stor arbeides godt med hjelpetiltak, mens 4 prosent oppgir at dette i liten gjøres. Iverksettes det nødvendige hjelpetiltak i samsvar med behovene? Totalt oppgir 16 prosent av respondentene at barneverntjenesten i liten iverksetter nødvendige hjelpetiltak. To bydeler skiller seg markant ut. I Bydel Grorud oppgir 67 prosent av respondentene at deres barneverntjeneste i liten iverksetter nødvendige hjelpetiltak og i Bydel Østensjø er det 40 prosent som oppgir dette. Evalueres hjelpetiltakene? Totalt oppgir 31 prosent av respondentene at hjelpetiltakene i liten evalueres i løpet av tiltaksperioden. I Bydel St. Hanshaugen er det 72 prosent, i Bydel Grorud er det 62 prosent og i Bydel Østensjø er det 45 prosent av respondentene som oppgir at hjelpetiltakene i liten evalueres i løpet av tiltaksperioden. Kommunerevisjonen 31

33 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Unnlates det å iverksette hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? Totalt er det 22 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å iverksette hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet. I Bydel Grorud er det 75 prosent, i Bydel Østensjø er det 45 prosent og i Bydel Alna er det 28 prosent av respondentene som oppgir at deres barneverntjeneste i stor unnlater å iverksette hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet. Av barnevernlederne er det 4 prosent som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å iverksette hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet. Unnlates det å iverksette hjelpetiltak på grunn av manglende kompetanse? Totalt er det 4 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å iverksette hjelpetiltak på grunn av manglende kompetanse. Unnlates det å iverksette hjelpetiltak på grunn av økonomiske konsekvenser? Totalt er det 19 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å i verksette hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene. I Bydel Grorud er det 71 prosent, i Bydel Østensjø er det 50 prosent og i Bydel Gamle Oslo er det 25 prosent av respondentene som oppgir at deres barneverntjeneste i stor unnlater å iverksette hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene. Av barnevernlederne er det 4 prosent som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene. Styres valgene av hjelpetiltak for mye av økonomi? Totalt er det 34 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor styres for mye av hensynet til de økonomiske konsekvensene ved valg av hjelpetiltak. Fem bydeler skiller seg ut og trekker opp gjennomsnittssvarprosenten på dette spørsmålet. I Bydel Grorud er det 80 prosent, i Bydel Østensjø er det 75 prosent, i Bydel Nordstrand er det 50 prosent, i Bydel Alna er det 44 prosent og i Bydel Gamle Oslo er det 41 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor styres for mye av hensynet til økonomi ved valg av hjelpetiltak. Av barnevernlederne er det 7 prosent som oppgir at barneverntjenesten i stor styres for mye av hensynet til de økonomiske konsekvensene ved valg av hjelpetiltak Revisjonens oppsummering og vurdering av arbeidet med hjelpetiltak Revisjonen konstaterer at 80 prosent av de ansatte oppgir at det arbeides godt med hjelpetiltak i bydelsbarnevernet. Revisjonen merker seg videre at barnevernlederne som gruppe, svarer mer positivt enn alle ansatte som gruppe respondentene nesten uten unntak svarer at det ikke unnlates å iverksette hjelpetiltak på grunn av manglende kompetanse at mer enn hver femte respondent oppgir at det unnlates å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet at nesten hver femte respondent oppgir at det unnlates å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene at nesten hver tredje respondent oppgir at i valget mellom ulike hjelpetiltak, styres beslutningene for mye av økonomi Revisjonen finner det betryggende at det store flertall av ansatte i bydelsbarnevernet opplever at det arbeides godt med hjelpetiltak. Vi ser imidlertid på svarene knyttet til kapasitet og økonomi med en viss bekymring. Dette gjelder mer for enkelte bydeler enn for andre. Vi kommer nærmere tilbake til dette i kapittel Kommunerevisjonen

34 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Sammenlikning med resultatet av spørreundersøkelsen i Trondheim kommune I Trondheim er det 98 prosent av de ansatte som oppgir at det alt i alt arbeides godt med hjelpetiltak, mot 80 prosent i bydelsbarnevernet i Oslo kommune. 18 prosent av de ansatte i Trondheim oppgir at det unnlates å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet, mens tilsvarende tall for Oslo er 22 prosent. 12 prosent av de ansatte i Trondheim oppgir at det unnlates å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene, mens tilsvarende tall for de ansatte i Oslo kommune er 19 prosent. 5.2 Arbeidet med omsorgsovertakelsessaker Barneverntjenesten kan fremme sak til fylkesnemnda om overtakelse av omsorgen for et barn for eksempel på grunn av alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, fordi barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller fordi det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet (Lov om barneverntjenester, 4-12) De ansattes syn på arbeidet med omsorgsovertakelsessaker Revisjonen har stilt spørsmål til de aktuelle ansatte om egen barneverntjenestes arbeid med omsorgsovertakelsessaker. I det følgende skal vi se på resultatene. Alt i alt, arbeides det godt med omsorgsovertakelsessaker? Totalt oppgir 81 prosent av respondentene at det i stor arbeides godt med omsorgsovertakelsessaker, 15 prosent oppgir at det i liten arbeides godt med disse sakene, mens 5 prosent oppgir at de ikke vet dette. Av barnevernlederne er det totalt 85 prosent som oppgir at det i stor arbeides godt med omsorgsovertakelsessaker, 11 prosent oppgir at det i liten arbeides godt med disse sakene, mens 4 prosent oppgir at de ikke vet dette. Unnlates det å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda på grunn av manglende kapasitet? Totalt er det 16 prosent av respondentene som oppgir at deres barneverntjeneste i stor unnlater å fremme omsorgsovertakelsessaker på grunn av manglende kapasitet. I Bydel Grorud er det 71 prosent, i Bydel Østensjø er det 30 prosent og i Bydel Gamle Oslo er det 19 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å fremme omsorgsovertakelsessaker på grunn av manglende kapasitet. Av barnevernlederne er det 7 prosent som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å fremme omsorgsovertakelsessaker på grunn av manglende kapasitet. Unnlates det å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda på grunn av manglende kompetanse? Totalt er det 4 prosent av respondentene som oppgir at deres barneverntjeneste i stor unnlater å fremme omsorgsovertakelsessaker på grunn av manglende kompetanse. Unnlates det å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda på grunn av økonomiske konsekvenser? Totalt er det 13 prosent av respondentene som oppgir at deres barneverntjeneste i stor unnlater å fremme omsorgsovertakelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene. I Bydel Grorud er det 55 prosent, i Bydel Østensjø er det 35 prosent og i Bydel Gamle Oslo er det 22 prosent av respondentene som oppgir at deres barneverntjeneste i stor unnlater å fremme omsorgsovertakelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene. Av barnevernlederne er det 4 prosent som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å fremme omsorgsovertakelsessaker på grunn de økonomiske konsekvensene. Kommunerevisjonen 33

35 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Revisjonens oppsummering og vurdering av arbeidet med omsorgsovertakelsessaker Revisjonen konstaterer at 81 prosent av de ansatte svarer at de opplever at det arbeides godt med omsorgsovertakelsessaker. Revisjonen merker seg videre at barnevernlederne som gruppe svarer mer positivt enn alle ansatte som gruppe, men at 11 prosent av barnevernlederne likevel svarer at de opplever at det i liten jobbes godt med omsorgsovertakelsessaker at respondentene nesten uten unntak svarer at det ikke unnlates å fremme overtakelsessaker på grunn av manglende kompetanse at 16 prosent svarer at barneverntjenesten unnlater å fremme overtakelsessaker på grunn av manglende kapasitet at 13 prosent svarer at barneverntjenesten unnlater å fremme overtakelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene. Revisjonen finner det betryggende at det store flertall av ansatte i bydelsbarnevernet opplever at det arbeides godt med omsorgsovertakelsessaker. Vi ser imidlertid på svarene knyttet til kapasitet og økonomi med en viss bekymring. Dette gjelder mer for enkelte bydeler enn for andre. Vi kommer tilbake til dette for den enkelte bydels vedkommende i kapittel 6. Sammenlikning med resultatet av spørreundersøkelsen i Trondheim kommune I Trondheim er det 96 prosent av de ansatte som oppgir at det alt i alt arbeides godt med omsorgsovertakelsessaker, mot 81 prosent i bydelsbarnevernet i Oslo kommune. 14 prosent av de ansatte i Trondheim oppgir at det unnlates å fremme omsorgsovertakelsessaker på grunn av manglende kapasitet, mens i Oslo er tallet 16 prosent. Ingen i Trondheim oppgir at det unnlates å fremme omsorgsovertakelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene, mens tilsvarende for de ansatte i Oslo kommune er 13 prosent. 5.3 Arbeidet med plasseringer utenfor hjemmet Barn kan plasseres utenfor hjemmet både som hjelpetiltak, dvs. med samtykke, og under omsorg. Barneverntjenesten kan plassere barn utenfor hjemmet etter vedtak i fylkesnemnda (for eksempel etter Lov om barneverntjenester 4-12). Barneverntjenesten kan også som hjelpetiltak plassere barn utenfor hjemmet, for eksempel i fosterhjem eller i institusjon (se for eksempel Lov om barneverntjenester 4-4) De ansattes syn på arbeidet med plasseringer utenfor hjemmet Revisjonen har stilt spørsmål til de aktuelle ansatte om barneverntjenestenes arbeid med plasseringer utenfor hjemmet. Spørsmålene omhandler plasseringer utenfor hjemmet der barneverntjenesten har fått samtykke til frivillige plasseringer og der barn er plassert utenfor hjemmet under omsorg. I det følgende skal vi se på resultatene fra undersøkelsen. Alt i alt, arbeides det godt med plasseringer under omsorg/utenfor hjemmet? Totalt oppgir 79 prosent av respondentene at det i stor arbeides godt med plasseringer under omsorg/utenfor hjemmet, 16 prosent oppgir at det i liten arbeides godt med dette, mens 5 prosent oppgir at de ikke vet. Av barnevernlederne er det totalt 85 prosent som oppgir at det i stor arbeides godt med plasseringer av barn under omsorg/utenfor hjemmet, 11 prosent oppgir at det i liten arbeides godt med disse sakene, mens 4 prosent oppgir at de ikke vet dette. Unnlates det å plassere barn utenfor hjemmet der dette burde vært gjort? Totalt er det 20 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å plassere barn utenfor hjemmet i saker der respondentene mener dette burde vært gjort. I Bydel Grorud er det 71 prosent, i Bydel Gamle Oslo er det 34 prosent og i bydelene Vestre Aker og Østensjø er det 30 prosent av respondentene som mener at deres barneverntjeneste i stor unnlater å plassere barn utenfor hjemmet i saker der respondentene mener dette burde vært gjort. 34 Kommunerevisjonen

36 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Unnlates det å plassere barn utenfor hjemmet på grunn av manglende kapasitet? Totalt er det 11 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten på grunn av manglende kapasitet, i stor unnlater å plassere barn utenfor hjemmet i saker der ansatte mener dette burde vært gjort. Bydel Grorud skiller seg markant ut ved at 63 prosent av respondentene oppgir dette. Deretter kommer Bydel Østensjø med 20 prosent, og Bydel Søndre Nordstrand hvor 10 prosent av respondentene oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, på grunn av manglende kapasitet. Av barnevernlederne er det 4 prosent som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å plassere barn utenfor hjemmet på grunn av manglende kapasitet. Unnlates det å plassere barn utenfor hjemmet på grunn av manglende kompetanse? Totalt er det 3 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten på grunn av manglende kompetanse i stor unnlater å plassere barn utenfor hjemmet i saker der respondentene mener dette burde vært gjort. Unnlates det å plassere barn utenfor hjemmet på grunn av de økonomiske konsekvensene? Totalt er det 18 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten på grunn av de økonomiske konsekvensene i stor unnlater å plassere barn utenfor hjemmet der de mener dette burde vært gjort. I Bydel Grorud er det 67 prosent, i Bydel Østensjø er det 45 prosent og i Bydel Gamle Oslo er det 28 prosent av respondentene som oppgir at deres barneverntjeneste på grunn av de økonomiske konsekvensene i stor unnlater å plassere barn utenfor hjemmet i saker der respondentene mener dette burde vært gjort. Av barnevernlederne er det 4 prosent som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å plassere barn utenfor hjemmet på grunn av de økonomiske konsekvensene. Unnlates det å plassere barn i institusjon på grunn av de økonomiske konsekvensene? Totalt er det 29 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten på grunn av de økonomiske konsekvensene i stor unnlater å plassere barn i institusjoner i saker der de mener dette burde vært gjort. I Bydel Grorud er det 84 prosent, i Bydel Gamle Oslo er det 51 prosent og i Bydel Østensjø er det 45 prosent av respondentene som oppgir at deres barneverntjeneste på grunn av de økonomiske konsekvensene i stor unnlater å plassere barn i institusjon der de mener dette burde vært gjort. Av barnevernlederne er det 8 prosent som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å plassere barn i institusjon på grunn av de økonomiske konsekvensene Revisjonens oppsummering og vurdering av arbeid med plasseringer utenfor hjemmet Revisjonen konstaterer at 79 prosent av de ansatte svarer at de opplever at det arbeides godt med plassering under omsorg/utenfor hjemmet. Revisjonen merker seg videre at barnevernlederne som gruppe svarer mer positivt enn alle ansatte som gruppe at respondentene nesten uten unntak svarer at det ikke unnlates å plassere barn utenfor hjemmet på grunn av manglende kompetanse at 11 prosent av respondentene svarer at det unnlates å plassere barn utenfor hjemmet på grunn av manglende kapasitet at en av fem ansatte oppgir at det unnlates å plassere barn utenfor hjemmet på grunn av de økonomiske konsekvensene at nesten hver tredje respondent oppgir at det unnlates å plassere barn i institusjon når de mener det burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene. Revisjonen konstaterer at det store flertall ansatte i bydelsbarnevernet opplever at det arbeides godt med plasseringer utenfor hjemmet. Vi ser imidlertid på svarene knyttet til kapasitet og økonomi med en viss bekymring, særlig svarene knyttet til institusjonsplasseringer. Dette gjelder mer for enkelte bydeler enn for andre. Revisjonen merker seg at det er en høyere andel av de ansatte som mener at det tas hensyn til de økonomiske konsekvensene ved institusjonsplasseringer enn andre former for plasseringer utenfor hjemmet, slik som fosterhjemsplasseringer. Kommunerevisjonen 35

37 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Revisjonen har også stilt spørsmål om det er klare føringer på å redusere institusjonsplasseringer i egen barneverntjeneste. De ansattes svar viser store forskjeller mellom bydelene. Samtlige ansatte i Bydel Grorud og Bydel Østensjø oppgir at de har klare føringer på å redusere institusjonsplasseringer. I Bydel Ullern er det ingen av de ansatte som oppgir at de har slike føringer, mens i Bydel Søndre Nordstrand er det kun 13 prosent som oppgir dette. Det er også markante forskjeller i svarene mellom barnevernlederne på dette spørsmålet. Halvparten av barnevernlederne oppgir at egen barneverntjeneste har klare føringer på å redusere institusjonsplasseringer. Den andre halvparten oppgir at de i liten har dette. Revisjonen mener dette kan tyde på at de overordnede føringene om å redusere institusjonsplasseringer i barnevernet håndteres ulikt i de enkelte barneverntjenestene i Oslo kommune. Vi kommer tilbake til de bydelsvise resultatene med hensyn til økonomi og kapasitet i kapittel 6. For øvrig minner vi om at institusjonsplasseringer er viet bred oppmerksomhet i rapportene fra FAFO og Fürst og Høverstad. Sammenlikning med resultatet av spørreundersøkelsen i Trondheim kommune I Trondheim er det 100 prosent av de ansatte som oppgir at det alt i alt arbeides godt med plasseringer utenfor hjemmet, mot 79 prosent i bydelsbarnevernet i Oslo kommune. 12 prosent av de ansatte i Trondheim oppgir at det unnlates å plassere utenfor hjemmet på grunn av manglende kapasitet, mens i Oslo er tallet 11 prosent. Videre oppgir 8 prosent av de ansatte i Trondheim at det unnlates å plassere utenfor hjemmet på grunn av de økonomiske konsekvensene og 22 prosent at det unnlates å plassere i institusjon på grunn av økonomi. Tilsvarende tall for de ansatte i Oslo kommune er henholdsvis 18 prosent og 29 prosent. 5.4 Arbeidet med akuttplasseringer Barneverntjenesten skal sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje. Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet (Lov om barneverntjenester, 4 6) De ansattes syn på arbeidet med akuttplasseringer Revisjonen har stilt spørsmål til de ansatte om barneverntjenestenes arbeid med akuttplasseringer. I det følgende skal vi se på resultatene fra undersøkelsen: Alt i alt, arbeides det godt med akuttplasseringer? Totalt er det 83 prosent av respondentene som oppgir at det i stor arbeides godt med akuttplasseringer, 11 prosent oppgir at det i liten gjøres det, mens 6 prosent oppgir at de ikke vet dette. Av barnevernlederne er det totalt 97 prosent som oppgir at det i stor arbeides godt med akuttplasseringer, mens 4 prosent oppgir at det i liten arbeides godt med dette. Unnlates det å akuttplassere barn der dette burde vært gjort? Totalt er det 10 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å akuttplassere barn i situasjoner der de mener dette burde vært gjort. Bydel Grorud skiller seg ut ved at 46 prosent av respondentene oppgir at deres barneverntjeneste i stor unnlater å akuttplassere barn i situasjoner der de mener dette burde vært gjort. Unnlates det å akuttplassere barn på grunn av manglende kapasitet? Totalt er det 5 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der de ansette vurderer at dette burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet. Bydel Grorud skiller seg ut ved at 38 prosent av respondentene oppgir at deres barneverntjeneste i stor unnlater å akuttplassere barn på grunn av manglende kapasitet. Unnlates det å akuttplassere barn på grunn av manglende kompetanse? Totalt er det kun 3 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å akuttplassere barn på grunn av manglende kompetanse. 36 Kommunerevisjonen

38 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Unnlates det å akuttplassere barn på grunn av de økonomiske konsekvensene? Totalt er det 13 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å akuttplassere barn på grunn av de økonomiske konsekvensene. En bydel skiller seg ut ved at det i Bydel Grorud er 59 prosent av respondentene som oppgir at egen barneverntjeneste i stor unnlater å akuttplassere barn på grunn av de økonomiske konsekvensene. I Bydel Østensjø er det 25 prosent som oppgir dette og i Bydel Gamle Oslo er det 19 prosent av respondentene som oppgir at deres barneverntjeneste i stor unnlater å akuttplassere barn på grunn av de økonomiske konsekvensene. Av barnevernlederne er det 4 prosent som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å akuttplassere barn på grunn av de økonomiske konsekvensene. Settes det inn nødvendige tiltak for å sikre barn etter en akuttplassering? Totalt er det 20 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i liten setter inn nødvendige tiltak for å sikre barn etter en akuttplassering. I Bydel Grorud er det 63 prosent, i Bydel Østensjø er det 30 prosent, i Bydel St. Hanshaugen er det 29 prosent, i bydelene Frogner, Grünerløkka og Sagene er det 21 prosent av respondentene som oppgir at deres barneverntjeneste i liten setter inn nødvendige tiltak for å sikre barn etter en akuttplassering. Tilbakeføres barn for raskt til hjemmet etter akuttplasseringer? Totalt er det 18 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor tilbakefører barn for raskt til hjemmet etter akuttplasseringer. I Bydel Grorud er det 46 prosent, i Bydel Østensjø er det 40 prosent, i Bydel Vestre Aker er det 30 prosent og i Bydel Alna er det 28 prosent av respondentene som oppgir at deres barneverntjeneste i stor tilbakefører barn for raskt til hjemmet etter akuttplasseringer Revisjonens oppsummering og vurdering av arbeidet med akuttplasseringer Revisjonen konstaterer at 83 prosent av de ansatte svarer at de opplever at det arbeides godt med omsorgsovertakelsessaker. Revisjonen merker seg videre at barnevernlederne som gruppe svarer mer positivt enn alle ansatte som gruppe at de ansatte nesten uten unntak svarer at det ikke unnlates å akuttplassere barn på grunn av manglende kompetanse at 5 prosent av de ansatte oppgir at det unnlates å akuttplassere barn på grunn av manglende kapasitet at 13 prosent av de ansatte oppgir at det unnlates å akuttplassere barn på grunn av de økonomiske konsekvensene. Revisjonen finner det betryggende at det store flertall av ansatte i bydelsbarnevernet opplever at det arbeides godt med akuttplasseringer. Vi ser imidlertid på svarene knyttet til økonomi og kapasitet med en viss bekymring. Dette gjelder mer for enkelte bydeler enn for andre. Vi kommer tilbake til dette i kapittel 6. Revisjonen konstaterer med en stor av bekymring at langt over halvparten av de ansatte i Bydel Grorud oppgir at barneverntjenesten i liten setter inn nødvendige tiltak for å sikre barn etter en akuttplassering. Videre har vi en viss bekymring for at en relativt høy andel av de ansatte i bydelene Østensjø, St. Hanshaugen, Frogner, Grünerløkka og Sagene oppgir det samme. Det er bekymringsfullt at nær halvparten av de ansatte i Bydel Grorud oppgir at barn i stor tilbakeføres for raskt til hjemmet etter en akuttplassering. Det er videre en viss bekymring knyttet til at en relativt høy andel av de ansatte i bydelene Østensjø, Vestre Aker og Alna oppgir det samme. Sammenlikning med resultatet av spørreundersøkelsen i Trondheim kommune I Trondheim er det 100 prosent av de ansatte som oppgir at det alt i alt arbeides godt med akuttplasseringer, mot 83 prosent i bydelsbarnevernet i Oslo kommune. 2 prosent av de ansatte i Trondheim oppgir at det unnlates å Kommunerevisjonen 37

39 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 akuttplassere på grunn av manglende kapasitet, mens 0 prosent oppgir at det unnlates på grunn av de økonomiske konsekvensene. Tilsvarende tall for de ansatte i Oslo kommune er henholdsvis 5 prosent og 13 prosent. 5.5 Arbeidet med tiltak for barn over 18 år Barneverntjenesten kan, når barnet samtykker, opprettholde eller erstatte tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år og fram til barnet har fylt 23 år (Lov om barneverntjenester 1-3). Det stilles krav til at barneverntjenesten skal, i samarbeid med barnet, i god tid før det fyller 18 år, vurdere om plasseringen skal opprettholdes eller om barnet skal motta andre hjelpetiltak etter fylte 18 år. Dersom barnet samtykker, skal barneverntjenesten utarbeide en plan for slike framtidige tiltak (Lov om barneverntjenester, 4 15). Barne- og familiedepartementet har ytterligere presisert forståelsen av 1 3 i rundskriv av De ansattes syn på arbeidet med tiltak for barn over 18 år Revisjonen har stilt spørsmål til de ansatte om barneverntjenestenes arbeid med tiltak for barn over 18 år. Alle spørsmålene er stilt med den forutsetning at tiltak etter barnevernloven er, eller trolig ville være, ønsket av barna selv. I det følgende skal vi se på resultatene fra undersøkelsen. Alt i alt, arbeides det godt med tiltak for barn over 18 år? Totalt oppgir 59 prosent av respondentene at det i stor arbeides godt med tiltak for barn over 18 år, 33 prosent oppgir at det i liten gjøres, mens 8 prosent oppgir at de ikke vet dette. Av barnevernlederne er det totalt 93 prosent som oppgir at det i stor arbeides godt med tiltak for barn over 18 år, 4 prosent oppgir at det i liten arbeides godt med dette, mens 4 prosent oppgir at de ikke vet dette. Er det klare føringer på at barn over 18 år skal ut av barnevernet? Totalt er det 51 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor har klare føringer på at barn over 18 år skal ut av barnevernet. På dette spørsmålet er det markante forskjeller mellom bydelene. I den ene enden av skalaen finner vi barneverntjenester hvor en stor andel av respondentene oppgir at det i stor er klare føringer på at barn over 18 år skal ut av barnevernet. Dette gjelder: Bydel Grorud med 100 prosent Bydel Nordstrand med 82 prosent Bydel Sagene med 74 prosent Bydel Alna med 72 prosent Bydel Gamle Oslo med 63 prosent I den andre enden av skalaen finner vi barneverntjenester hvor en liten andel av respondentene oppgir at det i stor er klare føringer på at barn over 18 år skal ut av barnevernet: Bydel Ullern med 17 prosent Bydel Nordre Aker med 11 prosent Bydel Bjerke med 9 prosent Av barnevernlederne er det 18 prosent som oppgir at egen barneverntjeneste i stor har klare føringer på at barn over 18 år skal ut av barnevernet, 78 prosent som oppgir at man i liten har klare føringer på at barn over 18 år skal ut, mens 4 prosent oppgir vet ikke. Opprettholdes tiltak for barn over 18 år i fosterhjem når dette er tjenlig? Totalt er det 16 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i liten opprettholder tiltak for barn over 18 år i fosterhjem. To bydeler skiller seg ut. I Bydel Grorud er det 59 prosent og i Bydel Gamle Oslo er det 43 prosent av respondentene som oppgir at deres barneverntjeneste i liten opprettholder tiltak for barn over 18 år i fosterhjem. 38 Kommunerevisjonen

40 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Opprettholdes tiltak for barn over 18 år i institusjon når dette er tjenlig? Totalt er det 32 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i liten opprettholder tiltak for barn over 18 år i institusjon når dette ville være tjenelig for barnet. Fire bydeler skiller seg ut. I Bydel Grorud er det 79 prosent, i Bydel St. Hanshaugen er det 57 prosent, i Bydel Gamle Oslo er det 53 prosent og i Bydel Nordstrand er det 51 prosent som oppgir at deres barneverntjeneste i liten opprettholder tiltak for barn over 18 år i institusjon. Opprettholdes tiltak for barn over 18 år i hjemmet når dette er tjenlig? Totalt er det 38 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i liten opprettholder tiltak for barn over 18 år i hjemmet når dette ville være tjenlig for barnet. I Bydel Grorud er det 75 prosent, i Bydel Nordstrand er det 51 prosent og i Bydel Vestre Aker er det 50 prosent av respondentene som oppgir at deres barneverntjeneste i liten opprettholder tiltak for barn over 18 år i hjemmet. Unnlates det å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? Totalt er det 14 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet. I Bydel Grorud er det 59 prosent, i Bydel St. Hanshaugen er det 28 prosent og i Bydel Søndre Nordstrand er det 27 prosent av respondentene som oppgir at egen barneverntjeneste i stor unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet. Unnlates det å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kompetanse? Totalt er det kun 3 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år grunn av manglende kompetanse. Unnlates det å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Totalt er det 35 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene. I Bydel Grorud er det 92 prosent, i Bydel Gamle Oslo er det 54 prosent og i bydelene Østensjø og Vestre Aker er det 50 prosent av respondentene som oppgir at deres barneverntjeneste i stor unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene. Overføres saker til sosialtjenesten der barneverntjenesten fortsatt burde tatt et ansvar? Totalt er det 31 prosent av respondentene som oppgir at barneverntjenesten i stor overfører saker til sosialtjenesten i situasjoner der de selv fortsatt burde tatt et ansvar. Det er fem bydeler som skiller seg ut. I Bydel Grorud er det 88 prosent, i Bydel Nordstrand er det 56 prosent, i Bydel Gamle Oslo er det 50 prosent og i bydelene Alna og Vestre Aker er det 40 prosent av respondentene som oppgir at deres barneverntjeneste i stor overfører saker til sosialtjenesten i situasjoner der barneverntjenesten fortsatt burde tatt et ansvar Revisjonens oppsummering og vurdering av arbeid med tiltak for barn over 18 år Revisjonen konstaterer at 59 prosent av de ansatte svarer at de opplever at det i stor arbeides godt med tiltak til barn over 18 år, og registrerer dermed at det er på dette tiltaksområdet at de ansatte generelt sett er minst tilfredse med arbeidet i egen barneverntjeneste. Revisjonen merker seg videre at barnevernlederne som gruppe svarer mer positivt enn alle ansatte som gruppe at det er store bydelsvise forskjeller knyttet til hvorvidt det er føringer om at barn over 18 skal ut av barnevernet at respondentene nesten uten unntak svarer at det ikke unnlates å videreføre tiltak til barn over 18 år grunn av manglende kompetanse at 14 prosent av respondentene svarer at det unnlates å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet Kommunerevisjonen 39

41 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 at 35 prosent av de ansatte svarer at det unnlates å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene. Vi ser på svarene knyttet til kapasitet og økonomi med en bekymring. Dette gjelder mer for enkelte bydeler enn for andre. Vi kommer tilbake til dette i kapittel 6. Revisjonen konstaterer med en viss uro de markante forskjellene mellom bydelene når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det er klare føringer på at barn over 18 år skal ut av barnevernet. Blant annet i fellesskriv til bydelene (7-2003) stadfestes formålet om å harmonisere praksis bydelene imellom slik at [ ] ulike typer hjelpetiltak blir tilnærmet like innad i Oslo kommune uavhengig av bydel. Etter revisjonens vurdering kan det med basis i de ansattes svar på spørsmål om tiltak for barn over 18 år være grunn til å spørre seg om etterverntiltak i barnevernets regi i for stor er avhengig av hvilken bydel man bor i. Bydelene rapporterer antall barn i barnevernet over 18 og over 20 år til fylkesmannen. Basert på disse tallene er det imidlertid ikke mulig å si noe om hvor mange ungdommer som får tiltak i forhold til det faktiske behovet blant de over 18 som ønsker tiltak eller ville ha kunnet ønsket slike tiltak. Slik revisjonen ser det er det behov for mer faktisk kunnskap om situasjonen i den enkelte bydel på dette området. Sammenlikning med resultatet av spørreundersøkelsen i Trondheim kommune I Trondheim er det 64 prosent av de ansatte som oppgir at det alt i alt arbeides godt med tiltak for barn over 18 år mot 59 prosent i bydelsbarnevernet i Oslo kommune. 10 prosent av de ansatte i Trondheim oppgir at det unnlates å videreføre tiltak for barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet, mens i Oslo er tallet 14 prosent. Det er 32 prosent av de ansatte i Trondheim som oppgir at det unnlates å videreføre tiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene, mens tilsvarende tall for de ansatte i Oslo kommune er 35 prosent. 5.6 Utfordringer i bydelsbarnevernet I det følgende skal vi se på resultatene av undersøkelsen som omhandler de ansattes synspunkter på hva som er de største utfordringene i egen barneverntjeneste sett fra deres ståsted 34. Vi vil nedenfor oppsummere resultatet for bydelene samlet når det gjelder de utfordringene som er karakterisert som de viktigste av flest ansatte. Vi vil også oppsummere resultatet for barnevernlederne for seg. Det er verdt å notere at det er også her er markante bydelsvise forskjeller i svarene fra de ansatte. Svarene per bydel vil revisjonen redegjøre nærmere for i vår presentasjon og drøfting av situasjonen i den enkelte bydel i kapittel De ansattes syn på de største utfordringene Først presenteres resultatet fra alle respondentene, deretter barnevernlederens syn på de største utfordringene. Vi er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene Totalt er det 67 prosent av de ansatte som oppgir at den største utfordringen i deres barneverntjeneste er at de er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene. Dette er med andre ord, den utfordringen som desidert flest av de ansatte ser som den viktigste, og er også den utfordringen barnevernlederne ser som den viktigste. Det varierer mellom bydelene i hvor stor de ansatte oppgir dette som en utfordring, men det er minst 40 prosent av de ansatte i alle bydelene som oppgir dette som en stor utfordring. Vi har for få muligheter til opplæring/videreutdanning/kompetanseutvikling Totalt er det 38 prosent av de ansatte som oppgir at en av de største utfordringene i deres barneverntjeneste er at de er har få muligheter til slike utviklingstiltak. Vi mangler relevante lokale tiltak Totalt er det 33 prosent av de ansatte som oppgir at en stor utfordring i deres barneverntjeneste er mangelen på relevante lokale tiltak. Det er imidlertid store forskjeller mellom bydelene på dette området. 34.Som det framgår av punkt 6 i spørreskjemaet (se vedlegg 2), kunne den enkelte respondent sette inntil tre kryss ved det de vurderte å være største utfordringene for egen barneverntjeneste. 40 Kommunerevisjonen

42 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Vektleggingen på økonomi overskygger faglig utvikling og diskusjoner Totalt er det 19 prosent av de ansatte som oppgir at vektleggingen av økonomi overskygger faglig utvikling og diskusjoner i deres barnverntjeneste. Det er imidlertid store forskjeller mellom bydelene på dette området, og i fire bydeler er det ingen av de ansatte som oppgir dette som en utfordring. Det er videre kun 4 prosent av barnevernlederne som oppgir dette som en utfordring. Barnevernledernes syn på utfordringene avviker noe fra det totale bildet, slik at vi her gjengir hvilke utfordringer som barnevernlederne hyppigst har nevnt: Vi er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene (64 prosent) Vi mangler relevante lokale tiltak (32 prosent) Samarbeidet med øvrige tjenester i vår bydel er ikke godt nok (32 prosent) Vi har for få muligheter til opplæring/videreutdanning/kompetanseutvikling (29 prosent) Samarbeidet med Barne- og familieetaten fungerer ikke godt nok (29 prosent) Revisjonens oppsummering av utfordringene Revisjonen har merket seg følgende i forhold til de utfordringene som de ansatte har oppgitt for bydelsbarnevernet: to av tre av ansatte oppgir at egen barneverntjeneste har for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene det samme gjør seg gjeldende for barnevernlederne som gruppe en av tre ansatte oppgir at de har for få muligheter til opplæring, videreutdanning og kompetanseutvikling i underkant av hver tredje barnevernleder mener det samme hver tredje ansatt oppgir at bydelen mangler relevante lokale tiltak samme andel gjør seg gjeldende blant barnevernlederne som gruppe en av fem ansatte oppgir at vektleggingen av økonomi overskygger faglig utvikling og diskusjoner i deres barneverntjeneste en av tre barnevernlederne ser på samarbeidet henholdsvis med øvrige tjenestesteder i egen bydel og Barne- og familieetaten som utfordrende for egen barneverntjeneste. 5.7 Revisjonens drøfting og vurderinger Revisjonen konstaterer at en høy andel av de ansatte i bydelsbarnevernet i stor er tilfredse med egen barneverntjenestes arbeid både når det gjelder hjelpetiltak, akuttplasseringer, omsorgsovertakelser og plasseringer utenfor hjemmet. Andelen tilfredse respondenter synker vesentlig når det gjelder egen barneverntjenestes arbeid med tiltak for barn over 18 år. I det foregående i dette kapitlet har revisjonen etter hvert av temaområdene foretatt en oppsummering og vurdering. I det følgende vil vi imidlertid drøfte forhold som er gjennomgående og som sådan går på tvers av de temaene eller beslutningspunktene som det hittil er redegjort for i dette kapitlet Kompetanse i barneverntjenesten Revisjonen ser at i svært mange barneverntjenester og i mange sammenhenger gir uttrykk for både at antallet barnevernssaker er økende, og kompleksiteten og alvorlighetsen i sakene er økende. 35 Som vi har sett i det foregående, er det en svært liten andel av de ansatte som oppgir at det på grunn av manglende kompetanse unnlates å iverksette nødvendige tiltak etter lov om barneverntjenester. Samtidig oppgir over en tredjedel av de ansatte at en av de største utfordringene i barnverntjenesten er at de har for får muligheter til opplæring, videreutdanning og kompetanseutvikling. Revisjonen tolker disse tilsynelatende motstridende svarene som et uttrykk for at de ansatte har et ønske om, og kanskje opplever et behov for mer kompetanseutvikling. Samtidig opplever ikke de ansatte at kompetansegapet altså avstanden mellom den kompetanse de har og den de har behov for er av en slik karakter at det medfører at tiltak ikke iverksettes. Dette kan tolkes i retning av at de ansatte står overfor situasjoner de opplever at de ikke fullt ut mestrer. 35.Se for eksempel bydelenes årsmeldinger for 2004, og FAFOs rapport 483 (kap 4.3). Kommunerevisjonen 41

43 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Revisjonen har dessuten også bedt de ansatte om å ta stilling til følgende påstand: «Ved vårt kontor er det regelmessig saker som vi ikke har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere». Totalt oppgir 20 prosent av respondentene at de er enig i påstanden, og av barnevernlederne er det 14 prosent som er enig. I åtte bydeler er det en høyere andel enn en femtedel av respondentene som er enige i påstanden. 36 Revisjonen vil påpeke at det generelt er viktig å ha en faglig god barneverntjeneste. Vi vil tro at en omlegging av tiltaksbruken til økt vekt på forebyggende og lokale tiltak, aktualiserer behovet for kompetanseutvikling ytterligere. Revisjonen vil understreke betydningen av at førstelinjen har relevant kompetanse. Det er med en viss uro vi hører at det i budsjettene til flere barneverntjenester ikke skulle ha vært satt av midler til kompetanseutvikling i Selv om en alltid kan diskutere hva som er nødvendig opplæring, vil vi minne om at det i barnevernloven 2-1 presiseres at kommunen har ansvar for nødvendig opplæring av barnevernets personell. Vi har imidlertid ikke foretatt en gjennomgang av kompetansefeltet, og det har ligget utenfor denne undersøkelsen å følge opp slike problemstillinger nærmere Lokale tiltak Revisjonen ser at en tredjedel av de ansatte og barnevernlederne i bydelsbarnevernet oppgir at mangelen på relevante lokale tiltak er en viktig utfordring. Etter revisjonens oppfatning er det grunn til å stanse opp ved de ansattes svar, med tanke på at både lokale og nasjonale føringer vektlegger betydningen av å utvikle og å bruke ulike typer lokale tiltak. Det er et uttalt mål å forskyve tiltaksbruken i barnevernet i retning av lokale tiltak. Det er kjent at institusjonsplasseringene i Oslo kommune har blitt betydelig redusert de siste årene, jfr bl.a. Fürst og Høverstads utredning, og at dette på et generelt plan kan sies å være i tråd med føringene. Det er grunn til å spørre om bydelene har styrket de lokalbaserte tiltakene i tilstrekkelig omfang. I følge Fürst og Høverstad har andelen barn med hjelpetiltak i hjemmet vist en svak økning fra 2001 til 2004, mens bydelenes kostnader per barn med slike tiltak har vært sterkt økende 37. I FAFOs evaluering av finansieringsordningen påpekes det at det i dag finnes et bredere spekter av lokalbaserte tiltak i bydelene sammenliknet med hva som fantes for noen år siden. Det pekes videre på at bydelenes forutsetninger for slik tiltaksomlegging er forskjellig, og det vises til eksempler på enkelte lokale tiltak som er i gang og som er under utvikling 38. Flere bydelsdirektører har under intervjuene med revisjonen også lagt vekt på at det er et behov for fortsatt oppbygging og videreutvikling av lokale, nærmiljøbaserte tiltak Revisjonen har ikke kartlagt hvilke lokale tiltak som er etablert, og heller ikke FAFO foretok en slik systematisk kartlegging. Vi ser imidlertid i vår undersøkelse at en tredjedel av ansatt og ledere i bydelsbarnevernet gir uttrykk for de opplever at det mangler relevante, lokale tiltak. Etter revisjonens vurdering synes det å være behov for å foreta en mer systematisk og samlet gjennomgang i Oslo kommune av hvilke lokale tiltak som er utviklet, og hvilke behov bydelene og barneverntjenestene har for ytterligere lokal tiltaksutvikling. De ansatte i enkelte barneverntjenester har gitt uttrykk for at det er klare føringer på å redusere institusjonsplasseringer. Når ansatte i de samme bydelene oppgir at det er mangel på relevante lokale tiltak som kan erstatte slike plasseringer, er det etter revisjonens vurdering ikke overraskende om de ansatte opplever situasjonen som vanskelig å håndtere Samarbeid Revisjonen merker seg at nær en tredjedel av de ansatte og barnevernlederne i bydelsbarnevernet ser på samarbeidet med øvrige tjenestesteder i egen bydel som en viktig utfordring. I kapittel 6 vil vi også se at enkelte bydelsdirektører tar opp internt samarbeid som en utfordring. Vi konstaterer videre at nær en tredjedel av barnevernlederne ser samarbeidet med Barne- og familieetaten som en viktig utfordring for egen barneverntjeneste. Svært mange av bydelsdirektørene nevner også ulike sider ved forhol- 36.I følgende bydeler oppgir mer enn en femtedel at de er enige i påstanden: Sagene (37 prosent), Grorud (29 prosent), St. Hanshaugen (29 prosent), Bydel Frogner (28 prosent), Nordstrand (25 prosent), Østensjø (25 prosent), Stovner (24 prosent) og Nordre Aker (22 prosent). 37. Fürst og Høverstad: Utredning av alternative modeller for finansiering av barneverninstitusjoner. Sluttrapport FAFO rapport nr 483 (kap 2.2, og 5.3). 42 Kommunerevisjonen

44 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune det til og samarbeidet med etaten som den mest sentrale eksterne utfordring for egen bydels barneverntjeneste, (jf kap. 6). Etter revisjonens vurdering synes det å være viktig at både den enkelte bydel og Barne- og familieetaten forsøker å bedre samarbeidet ved å finne fram til hvilke eventuelle barrierer som eksisterer mot samarbeid, hvilke sider ved samarbeidet som oppfattes som kritiske i bydelsbarnevernet og finne fram til hvilke utviklingsmuligheter som finnes Tas det utilbørlige hensyn til økonomi i tiltaksarbeidet? Revisjonen har ovenfor oppsummert hvert tema som vi har rubrisert under overskriften tiltak. Revisjonen uttrykker en bekymring over at en relativt stor andel av de ansatte i ti bydeler har oppgitt at det unnlates å iverksette tiltak for barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene. Videre uttrykker revisjonen en bekymring for at en relativt stor andel av de ansatte i sju bydeler har oppgitt at det unnlates å plassere barn i institusjon på grunn av hensynet til de økonomiske konsekvensene. Vi kommer nærmere tilbake til hvilke bydeler dette gjelder i kapittel 6. Temamessig er det på disse to områdene, videreføring av tiltak for barn over 18 år og institusjonsplasseringer, at det er høye andeler av de ansatte i mange bydeler som gir uttrykk for at det tas utilbørlig hensyn til økonomi. I spørreundersøkelsen har vi også bedt de ansatte om å ta stilling til en rekke påstander 39. Slik revisjonen ser det kan resultatet av de ansattes svar på påstanden som er framstilt i figuren nedenfor, i en viss utstrekning være egnet til å gi et samlet bilde av det vi har sett i dette kapitlet. Figuren nedenfor viser andel ansatte per bydel som har svart at de er enige i påstanden: «Ved vårt kontor opplever vi et så sterkt press på å holde kostnadene nede, at barnevernloven ofte brytes.» Figur 9 Andelen respondenter som er enige i påstanden: «Ved vårt kontor opplever vi et så sterkt press på å holde kostnadene nede, at barnevernloven ofte brytes» 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St. Hanshaugen Frogner Ullern Veste Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Helt enig Delvis enig Figuren viser andelen som er enig i påstanden; det vil si, andelen helt enig og andelen delvis enig. Totalt oppgir 22 prosent av de ansatte at de er enige i påstanden. Bydel Grorud har den høyeste andel ansatte som er enige i påstanden med 75 prosent. I bydelene Østensjø og St. Hanshaugen som følger deretter har henholdsvis 50 og 43 prosent av de ansatte oppgitt at de er enige. 39.I vedlegg 6 presenteres resultater for flere utvalgte påstander. Kommunerevisjonen 43

45 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Det er ingen ansatte i bydelene Ullern, Nordre Aker, Bjerke eller Stovner oppgitt at de er enige i påstanden. Andelen ansatte som er enige er videre lav i bydelene Søndre Nordstrand og Bydel Vestre Aker. Det er 7 prosent av barnevernlederne som oppgir at de er enige i påstanden. Revisjonen ser det som bekymringsfullt at minst hver femte respondent i seks bydeler har svart at de opplever at barnevernloven ofte brytes fordi det er så sterkt press på å holde kostnadene nede. Sammenlikning med resultatet i Trondheim kommune 16 prosent av de ansatte i Trondheim er enig i påstanden om at «det er så sterkt press på å holde kostnadene nede at barnevernloven ofte brytes» mot 22 prosent i Oslo kommune Kapasitet i barneverntjenesten Revisjonen har merket seg at en høy andel av de ansatte og barnevernlederne oppgir som den viktigste utfordringen for barneverntjenesten at de har for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene. Vi har tidligere i dette kapitlet blant annet uttrykt bekymring over at en relativt stor andel av de ansatte i fem bydeler har oppgitt at det unnlates å i verksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet. Vi kommer også nærmere inn på dette i neste kapittel. Revisjonen har dessuten også bedt de ansatte ta stilling til følgende påstand: «Ved vårt kontor fører manglende kapasitet til at vi ikke kan gjøre tilfredsstillende arbeid.» I figur 10 viser vi andelen ansatte per bydel som har sagt seg enige i påstanden. Figur 10 Andelen respondenter som er enige i påstanden: «Ved vårt kontor fører manglende kapasitet til at vi ikke kan gjøre tilfredsstillende arbeid» 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St. Hanshaugen Frogner Ullern Veste Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Helt enig Delvis enig Figuren ovenfor viser andelen som er enig i påstanden; det vil si andelen helt enige og andelen delvis enige. Halvparten eller flere av respondentene i ti bydeler er enige i påstanden, mens en mindre andel er enige i de resterende fem bydelene. Totalt oppgir 62 prosent av respondentene at de er enige i påstanden. Det er 39 prosent av barnevernlederne som oppgir at de er enige i påstanden. 44 Kommunerevisjonen

46 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Revisjonen ser med stor av bekymring på at en høy andel av de ansatte i så vidt mange bydeler, samt den relativt høye andelen av barnevernledere oppgir at manglende kapasitet fører til at barneverntjenesten ikke kan gjøre et tilfredsstillende arbeid. Antall stillinger i barneverntjenesten bestemmes ikke av tjenesten selv. Hvilke virkemidler den enkelte barnevernleder har for å bøte på kapasitetsproblemer, har vi ikke oversikt over. Vi har forstått det slik at de fleste barneverntjenester i stor bestemmer sin egen organisering. Det er også vårt inntrykk at det er forskjeller i bydelene om for eksempel barnevernleder har adgang til å pålegge overtidsarbeid, eller om dette er beslutninger som tas høyere opp i bydelsadministrasjonshierarkiet. Vi har valgt ikke å vurdere respondentene svar på de ulike spørsmålene som dreier seg om kapasitet, opp mot faktisk informasjon om antallet ansatte i den enkelte barneverntjeneste. I kapittel 2.2 har vi redegjort for bemanningssituasjonen, og vi konkluderte med at det er sannsynlig at de ansatte i bydelsbarnevernet er mer belastet enn tidligere fordi saksmengden de siste årene har vært økende, mens antall ansatte har vært minkende. Revisjonen har imidlertid ikke informasjon om slike forhold som kan bidra til å redusere eller øke belastningen per bydel, slik at vi har ikke grunnlag for å foreta en slik analyse. Sammenlikning med resultatet i Trondheim kommune 80 prosent av de ansatte i Trondheim oppgir at de er enig i påstanden om at «ved vårt kontor fører manglende kapasitet til at vi ikke kan gjøre tilfredsstillende arbeid» mot 62 prosent i Oslo kommune Hjelp til rett tid? Revisjonen har også bedt de ansatte om å ta stilling til påstanden: «Flere barn som vår barneverntjeneste har kjennskap til, får ikke hjelp til rett tid». Totalt oppgir 41 prosent av respondentene at de er enige i påstanden. I Bydel Grorud oppgir 83 prosent, i Bydel St. Hanshaugen 72 prosent, i Bydel Søndre Nordstrand 63 prosent og i bydelene Vestre Aker og Østensjø oppgir 60 prosent av respondentene at de er enige i påstanden. I Bydel Ullern har ingen av respondentene svart at de er enige i påstanden. Det er 18 prosent av barnevernlederne oppgir at de er enige i påstanden. Revisjonen understreker at vi ikke vet hvorfor disse barna eventuelt ikke får den hjelpen de ansatte mener de har behov for, til rett tid. Årsaken kan ligge i tjenestens manglende kapasitet eller hensynet til økonomi. Men det kan også være at foreldre motsetter seg hjelp, og at det i den konkrete saken ikke er grunnlag for å f.eks. fremme sak for fylkesnemnda. Uansett hva årsakene måtte være, er revisjonen av den oppfatning at andelen respondenter som er enige i påstanden samlet sett er bekymringsfull høy, og særlig i de ovennevnte fem bydelene. Sammenlikning med resultatet i Trondheim kommune 60 prosent av de ansatte i Trondheim er enige i påstanden om at «flere barn som vår barneverntjeneste har kjennskap til, får ikke hjelp til rett tid» mot 41 prosent i Oslo Settes barnevernfaglige vurderinger til side? Revisjonen ba de ansatte ta stilling til tre påstander relatert til ulike nyanser av om barnevernfaglige vurderinger tilsidesettes. Det dreide seg om påstandene: «Jeg opplever ofte å måtte sette til side egne barnevernfaglige vurderinger på grunn av økonomi». «Jeg har fått beskjed om å endre saksfremstillinger og faglige vurderinger fordi de innebærer for kostbare tiltak.» «Jeg har blitt fratatt saksansvar fordi jeg har foreslått for kostbare tiltak.» Totalt oppgir 28 prosent av respondentene at de er enige i påstanden om at de ofte opplever å måtte sette til side egne barnevernfaglige vurderinger på grunn av økonomi. I Bydel Grorud oppgir 79 prosent, Bydel Østensjø 65 prosent og i Bydel Sagene 43 prosent av respondentene at de er enige i påstanden. I tillegg er det også en høy andel av respondentene i tre andre bydeler som er enige i påstanden, dette gjelder Bydel Nordstrand med 38 prosent, Bydel Gamle Oslo med 34 prosent og Bydel Alna med 32 prosent. Kommunerevisjonen 45

47 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Totalt oppgir 21 prosent av respondentene at de er enige i påstanden om at de har fått beskjed om å endre saksfremstillinger og faglige vurderinger fordi de innebærer for kostbare tiltak. I Bydel Grorud svarer 62 prosent, i Bydel Sagene 37 prosent og i Bydel Grünerløkka 35 prosent at de er enige i påstanden. I bydelene Bjerke, Nordre Aker, Søndre Nordstrand og Ullern er ingen av respondentene enige i de to ovennevnte påstandene. En svært liten andel av de ansatte var enige i den sistnevnte av de tre påstandene; Jeg har blitt fratatt saksansvar fordi jeg har foreslått for kostbare tiltak. Totalt oppgir kun 2 prosent av de ansatte at de er enige i påstanden 40. Revisjonen konstaterer at om lag en av fire respondenter oppfatter at deres vurderinger settes til side, og at de har fått beskjed om å endre saksframstillinger og faglige vurderinger. Vi mener at de bydelene som er trukket fram her og som har relativt sett høye andeler som er enige i disse to påstandene, både bør arbeide for å få til en større av felles forståelse blant de ansatte og dessuten også drøfte hvordan evt. interne, faglige uenigheter kan takles. Vi konstaterer dessuten at fratakelse av saksansvar av ovennevnte årsak, er det en svært liten andel, bare 2 prosent, som svarer at de har opplevd. Sammenlikning med resultatene i Trondheim kommune I Trondheim er 28 prosent av de ansatte enige i påstanden om at de «ofte opplever å måtte sette til side egne barnevernfaglige vurderinger på grunn av økonomi». Det samme er tilfelle for Oslo. Totalt oppgir 12 prosent av de ansatte i Trondheim at de er enige i påstanden om at de «har fått beskjed om å endre saksfremstillinger og faglige vurderinger fordi de innebærer for kostbare tiltak», mens tilsvarende tall for Oslo er 21 prosent En drøfting av «faglig uenighet» I revisjonens samtaler og møter i forbindelse med arbeidet med denne undersøkelsen, har vi fått flere synspunkter som trekker i ulike retninger. På den ene siden har vi fått muntlige synspunkter i retning av «det er opplest og vedtatt at økonomien styrer alt». Derfor er det å undersøke påstandene framsatt overfor helse- og sosialkomiteen på dette området egentlig helt overflødig. På den andre sider har vi støtt på synspunkter om at påstandene om at det tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet, utelukkende handler om faglig uenighet i «barnevernkretsene» i Oslo. Det er blitt formidlet til oss at påstandene i bunn og grunn er en faglig uenighet mellom grupperinger i institusjonsbarnevernet, dvs. Barne- og familieetaten, og bydelsbarnevernet. Det er også formidlet til oss det innen bydelsbarnevernet selv hersker ulike retninger og tradisjoner, hvor da enkelte ansatte er sterkt i mot den reduksjonen av institusjonsplasseringer som forventes og/eller har funnet sted. Som vi har påpekt tidligere er det ikke enkelt å undersøke om det tas utilbørlig hensyn til økonomi i barnevernet. I denne undersøkelsen har vi nærmet oss temaet ved å stille de ansatte en rekke spørsmål, bl.a. spørsmål direkte knyttet til betydningen av økonomi når beslutninger fattes i saksbehandlingskjeden. Det er imidlertid et faktum at det som for enkelte ansatte framstår som gode barnevernfaglige vurderinger, av andre ansatte vil bli oppfattet å være for mye styrt av økonomi. Vi kan ikke se bort fra at i en del av de tilfellene ansatte har svart at økonomi er for avgjørende i barnevernets beslutninger, så er det mer snakk om faglig uenighet enn om at hensynet til de økonomiske konsekvensene systematisk overstyrer de barnevernfaglige vurderingene. Én indikasjon på faglig uenighet kan være å se svarene fra barnevernlederne for seg og barnevernkonsulentene for seg. Gjennomgående har vi opplyst om hvor stor andel av barnevernlederne som har oppgitt at det unnlates å iverksette aktuelle tiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene. I vedlegg 5, tabell 14 og 15, presenterer revisjonen henholdsvis barnevernkonsulentenes og barnevernledernes samlede svar på spørsmålene om det tas hensyn til de økonomiske konsekvensene ved de ulike beslutningspunktene i barneverntjenestens arbeid. Vi har gjennomgående i dette kapitelet sett at det er betydelige forskjeller mellom kategorien barnevernleder og barnevernkonsulent. Andelen barnevernledere som oppgir at barneverntjenesten i stor unnlater å iverksette aktuelle tiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene, er svært lav. 40.I bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka oppgir 9 prosent og i bydelene Grorud og Alna oppgir 4 prosent at de er enige i påstanden. I de øvrige elleve bydelene er ingen av de ansatte enige, og heller ingen av barnevernlederne er enige i påstanden. 46 Kommunerevisjonen

48 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune En annen indikasjon på faglig uenighet kan være i de bydelene der svarene fra de ansatte fordeler seg på alle svarkategorier på det enkelte spørsmålet. Dette kan tyde på at de ansatte i disse bydelene opplever situasjonen i barneverntjenesten ulikt med hensyn til om det tas utilbørlig hensyn til økonomi ved beslutninger, og at dette igjen kan ha å gjøre med den enkeltes faglige ståsted. Samtidig som vi understreker dette, må vi også legge til at vi ikke har fått informasjon som kan tyde på at de ansatte har besvart spørsmålene på andre måter enn det som faktisk reflekterer deres opplevelser av situasjonen i egen barneverntjeneste. Det betyr ikke at de ansattes utsagn er «sannheten» om situasjonen, men vi ser synspunktene som svært viktige. Vi ser synspunktene som viktige for å belyse om det blir tatt utilbørlig hensyn til de økonomiske konsekvensene på beslutningspunktene i saksbehandlingskjeden, altså for det som er vårt primære fokus å belyse. Vi ser det dessuten som viktig i forhold til at den enkelte barneverntjeneste bør gjøre bruk av resultatene fra denne undersøkelsen til faglig utviklingsarbeid og diskusjoner. I den resultatene av spørreundersøkelsen avdekker og tydeliggjør eventuelle konfliktlinjer og faglige uenigheter som man kanskje ikke var i tilstrekkelig oppmerksom på, bør bydelene bruke resultatene som et innspill i en prosess for å skape større av enighet og felles forståelse. Kommunerevisjonen 47

49 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Situasjonen i den enkelte barneverntjeneste I dette kapitlet ser vi nærmere på noen utvalgte forhold i den enkelte barneverntjeneste. Dette gjør vi dels gjennom at vi presenterer informasjon som tidligere er behandlet tematisk nå behandles per bydel, dels gjennom presentasjon av ny informasjon. Dette kapitlet er bygget opp slik Etter en innledende presentasjon av noen nøkkeltall 41 for bydelenes barneverntjenester, presenterer vi bydelsdirektørens kommentarer til de framsatte påstandene. Bydelsdirektørene har under intervjuene med revisjonen blitt bedt om å kommentere påstandene slik de er oppsummert av helse- og sosialkomiteen: at flere barn i Oslo ikke har fått den hjelp de har krav på etter barnevernloven og til riktig tid at hjelpetiltak i barnevernet er blitt forsinket av økonomiske grunner at ansatte i barnevernet muntlig er blitt oppfordret til å sette barnevernfaglige hensyn til side på grunn av kostnadene Deretter redegjør vi for under overskriften situasjonsbeskrivelse bydelsdirektørens synspunkter med vekt på økonomien i barneverntjenesten, og hvordan økonomifokuset kommer til uttrykk overfor barneverntjenesten. Vi presenterer bydelsdirektørens syn på utfordringer for barneverntjenesten, og hvilke utfordringer bydelens ansatte har pekt på for tjenesten gjennom sine svar i spørreskjemaet. Datamaterialet her er altså hentet ved to ulike kilder. Mens bydelsdirektørene har uttalt seg muntlig i en intervjusituasjon hvor de kunne fritt framheve utfordringer de anså som viktige, så har de ansatte besvart et spørreskjema hvor de i all hovedsak har forholdt seg til definerte, gitte svarkategorier. De bydelsvise presentasjonene avsluttes med revisjonens oppsummering og vurdering som i vesentlig er en vurdering av de ansattes svar i spørreskjemaet, på utvalgte spørsmål om økonomi og kapasitet i barneverntjenesten. De utvalgte spørsmålene når det gjelder i hvor stor økonomiske vurderinger spiller en avgjørende rolle når beslutninger skal fattes er: Spm 1: Henlegges meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? Spm 2: Henlegges undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? Spm 3: Unnlates det å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? Spm 4: Unnlates det å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter respondentens vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? Spm 5: Unnlates det å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter respondentens vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? Spm 6: Unnlates det å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter respondentens vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? Spm 7: Unnlates det å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter respondentens vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? Spm 8: Unnlates det å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? De utvalgte spørsmålene når det gjelder i hvilken kapasiteten i barneverntjenesten er avgjørende for beslutninger som fattes, er: Spm 9: Har barneverntjenesten kapasitet til å vurdere meldinger godt nok? Spm 10: Henlegges undersøkelsessaker på grunn av manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? Spm 11: Unnlates det å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? Spm 12: Unnlates det å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter respondentens vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? 41.For hver bydel finnes det en faktarute. Nøkkeltallene for barn i tiltak i løpet av 2004 og andel 0-17 år med tiltak i 2004 er hentet fra SSBs KOSTRA-publisering. Antall ansatte er hentet fra Fylkesmannens oversikt over barnevernet 1. halvår Barnevernbudsjettet (2005) er hentet fra Agresso slik det lå inne ved rapporteringen til 2. tertial 2005, dette barnevernbudsjettet er sett som andel av rammen (2005) i følge dokument 3 for I stolpediagrammet er budsjett og regnskap 2004 hentet fra dokument 9 for 2004, mens budsjett 2005 også her er hentet fra Agresso som beskrevet ovenfor. Regnskap 2005 er hentet fra de regnskapene den enkelte bydelen har levert inn til revisjonen nå i januar 2006, mens budsjett 2006 er hentet fra dokument Kommunerevisjonen

50 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Spm 13: Spm 14: Spm 15: Unnlates det å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter respondentens vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? Unnlates det å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter respondentens vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? Unnlates det å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? Revisjonen mener at disse 15 spørsmålene omhandler forhold som er av svært alvorlig karakter. Svares det bekreftende på disse spørsmålene, er det etter revisjonens vurdering grunnlag for uttrykke en bekymring 42. Graden av bekymring vil avhenge av hvor stor andel av respondentene som har besvart spørsmålene på en bekreftende måte. Revisjonen gjør derfor sine vurderinger av svarene på disse spørsmålene ert, og våre formuleringer knyttet til av bekymring er standardisert etter følgende skala: Vi konstaterer forholdet med en viss bekymring, hvis en høyere andel enn en femtedel respondentene i bydelen har svart at de opplever at forholdet i stor er tilfelle. Intervallet er satt fra 21 til 40 prosent. Vi konstaterer forholdet med bekymring når prosent av respondentene i bydelen har svart at de opplever at forholdet i stor er tilfelle. Vi konstaterer forholdet med stor av bekymring når 61 prosent eller en høyere andel av respondentene i bydelen har svart at de opplever at forholdet i stor er tilfelle. 6.1 Bydel Gamle Oslo Nøkkeltall for barneverntjenesten Barn med tiltak i løpet av Andel 0-17 år med tiltak i ,3 % Antall ansatte 44 Barnevernbudsjett (2005) 98,7 mill (gjennomsnittet for bydelene) 49,2 mill Barnevernbudsjettets andel av rammen (2005) 14,3 % (gjennomsnittet for bydelene) 8,5 % Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Bydelsdirektørens kommentarer til framsatte påstander I intervjuet ba revisjonen om bydelsdirektørens vurdering av påstandene fremsatt overfor helse- og sosialkomiteen under høringen. Bydelsdirektøren mener at påstandene er alvorlige. Hun opplever ikke at noen av påstandene er beskrivende for situasjonen i bydelens barneverntjeneste, og i den det skulle være enkelte barn som ikke får den hjelpen de trenger på riktig tidspunkt, avviser hun at slike forhold i tilfelle er knyttet til økonomi. 42.Unntaket er spørsmål 9, der det vil være positivt med bekreftende svar. Kommunerevisjonen 49

51 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Bydelsdirektøren har ikke inntrykk av at barnevernadministrasjonens leder eller barnevernleder i bydelen synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen i bydelens barnevern. Hun har imidlertid inntrykk av at enkelte av de tillitsvalgte kan oppfatte påstandene som beskrivende for situasjonen i barneverntjenesten. Dette har også fremkommet i media. Situasjonsbeskrivelse Bydelsdirektøren gir uttrykk for at det er flere år siden barneverntjenesten hadde merforbruk. Hun understreker at det er viktig at barneverntjenesten beregner hva vedtak vil koste på årsbasis, og at barneverntjenesten selv har svært god oversikt over hva tiltakene koster. Etter bydelsdirektørens vurdering har barneverntjenesten et forbedringspotensial, men mer på det barnevernfaglige området enn på styrings- og økonomisiden. Hun uttaler: «Jeg har aldri sagt at barnevernet bør spare penger, selv om noen kanskje vil hevde det. Men jeg har lagt vekt på at barneverntjenesten må vite hva den bruker pengene sine til, at de må ha god oversikt, og at de alltid bør velge det rimeligste alternativet som kan dekke barnets behov for hjelp.» På spørsmål om utfordringer i og for bydelens barnevern, svarer bydelsdirektøren bl.a. at barneverntjenesten må bli bedre til å informere om sin virksomhet det har vært en utfordring å få gjennomført organisasjonsendringen i barneverntjenesten bydelen har et mangfold av lokale tiltak, men at en må fortsette å bygge opp lokale tiltak. Bydelen legger vekt på å utvikle forebyggende tiltak, tiltak som kan gi effekt på et tidligst mulig tidspunkt barneverntjenesten må utfordres i forhold til først å ta stilling til barn og familiers behov for hjelp/tiltak, for deretter å ta stilling til hvilke tiltak som eventuelt skal bestilles for å dekke det definerte behovet. «Vi må komme dit at barneverntjenesten først må finne ut hva barnets behov er, og på denne bakgrunn definere hvilke tiltak som skal skaffes tilveie. Etterpå vil behovet ha en prislapp, og da det er greit å betale prisen.» det er ingen reell forhandlingsmulighet på pris i forhold til kjøp av plasser av Barne- og familieetaten. Etter bydelsdirektørens vurdering burde en hatt muligheter for mer differensierte tilbud fra andrelinjen. I følge de ansatte som har besvart spørreskjemaet er de tre viktigste utfordringene for egen barneverntjeneste: Vi har for få muligheter til opplæring og videreutdanning (61 prosent) De interne samarbeidsforholdene er vanskelige ved vårt kontor (43 prosent) Vi er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene (35 prosent) Revisjonens oppsummering og vurdering Revisjonen ser at Bydel Gamle Oslo har små endringer i budsjett og utgiftsnivå fra 2004 til budsjettet for 2006, og at det er en høy av samsvar mellom budsjettene og resultatene. Revisjonen ser videre at bydelsdirektøren ser behovet for fortsatt å bygge opp lokale, og forebyggende tiltak, samt behovet for å utfordre barneverntjenesten til først å ta stilling til barns behov før en tar stilling til egnet tiltak. Revisjonen merker seg at manglende muligheter for kompetanseheving, oppgis av flest respondenter som en av de viktigste utfordringene i egen barneverntjeneste. I vedlegg 7, tabell 16 og 17, finnes en gjengivelse av respondentene i Bydel Gamle Oslos svar på spørsmål i spørreundersøkelsen relatert til økonomi og kapasitet. På basis av respondentenes svar på spørsmålet som mest direkte berører undersøkelsens fokus, nemlig om det tas utilbørlige hensyn til økonomi, har revisjonen ingen bemerkning til tre av de åtte spørsmålene/temaene. Revisjonen konstaterer imidlertid med en viss bekymring at ca en fjerdedel av respondentene i bydelen oppgir at det pga økonomiske hensyn i stor unnlates å iverksette nødvendige hjelpetiltak, å fremme overtakelsessaker å plassere barn utenfor hjemmet. med bekymring at over halvparten av respondentene oppgir at det pga økonomiske hensyn i stor unnlates å plassere barn i institusjoner å videreføre tiltak til barn over 18 år. 50 Kommunerevisjonen

52 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune De negative svarene fra respondentene i Bydel Gamle Oslo på alle disse fem temaene/spørsmålene ligger markant over gjennomsnittet for bydelsbarnevernet samlet. Samtidig ser vi at respondentenes svar fordeler seg på alle svarkategorier, hvilket kan tyde på at respondentene i Bydel Gamle Oslo opplever situasjonen i barneverntjenesten relativt ulikt på disse områdene. Basert på respondentenes svar på spørsmålene som er relatert til kapasitet, har revisjonen ingen bemerkninger til situasjonen i Bydel Gamle Oslo for de sju temaområdene som er vurdert her Bydel Grünerløkka Nøkkeltall for barneverntjenesten Barn med tiltak i løpet av Andel 0-17 år med tiltak i % Antall ansatte 30,5 Barnevernbudsjett (2005) 72,2 mill (gjennomsnittet for bydelene) 49,2 mill Barnevernbudsjettets andel av rammen (2005) 10,2 % (gjennomsnittet for bydelene) 8,5 % Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Fungerende bydelsdirektørs kommentarer til framsatte påstander I intervjuet ba revisjonen om fungerende bydelsdirektørs vurdering av påstandene fremsatt i helse- og sosialkomiteen. Han mener påstandene ikke er riktige for barneverntjenesten i Bydel Grünerløkkas vedkommende. Han har ikke inntrykk av at barnevernleder synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen i barneverntjenesten, og poengterer at barnevernlederen har vide fullmakter. Han har heller ikke inntrykk av at de tillitsvalgte synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen i barneverntjenesten, og sier at: «Det har ikke kommet signaler gjennom formelle kanaler.» På spørsmål om han har inntrykk av om de ansatte i barneverntjenesten synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen, uttaler han at han har hørt utsagn om at barneverntjenesten er opptatt av økonomi, men har også hørt utsagn om at faglige hensyn er utslagsgivende. Fung. bydelsdirektør presiserer at fokuset på økonomien i barnevernet kan være et skalkeskjul for faglige uenigheter. Alle ansatte i barneverntjenesten er ikke enig i de overordnede faglige føringene om å tilstrebe lokale løsninger, hevder han. 43.Svarprosenten for Bydel Gamle Oslo er på 80 prosent. Kommunerevisjonen 51

53 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Situasjonsbeskrivelse Bydelsdirektøren forteller at barneverntjenestens budsjett for 2005 var større enn det bydelen får tildelt til barnevern etter kriteriesystemet. Bydelen regner med et merforbruk på barnevernet i 2005 på ca 4 mill. kroner. Tiltak for enkeltbarn kan være svært kostnadskrevende, antall barn i tiltak varierer mye gjennom året, og det er derfor vanskelig å budsjettere riktig. Barnevernområdet har derfor budsjettmessig høy risiko, sier fungerende bydelsdirektør. På spørsmål om hvordan økonomifokuset kommer til uttrykk i kontakten med barnevernleder, tillitsvalgte og ansatte i barnevernet, uttaler han at det er et prinsipp i bydelen at økonomi er et tjenestelederansvar, og ikke et ansvar for den enkelte ansatte. Det anses som viktig at de ansatte i barneverntjenesten skal tenke gode løsninger for barna. På spørsmål om utfordringer i og for bydelens barnevern, svarer fungerende bydelsdirektør bl.a: Bemanningssituasjonen er utfordrende ved at mange ansatte er ute i svangerskapspermisjoner samtidig. Ellers er barneverntjenesten preget av stabil bemanning, med mye erfaring og kompetanse, og bemanningen vurderes som tilstrekkelig. Utvikling og drift av lokale tiltak som alternativ til institusjonsplasseringer, krever en tilstrekkelig og kompetent bemanning. Bydelsdirektøren har ønsket å skjerme stillingene i barneverntjenesten av hensyn til å ivareta kvalitet i arbeidet og fortsatt arbeid med lokalbaserte løsninger. I bydelsdirektørens forlag til budsjett 2006 ligger likevel forslag om å holde to stillinger vakante i svangerskapspermisjoner. Økning i antall meldinger til barnevernet, ved siden av endring i brukergruppen de siste årene. Særlig gjelder dette saker der foreldre har sammensatte rus-/psykiatriproblemer. Tilpassing i forhold til dette krever kontinuerlig kompetanseutvikling av barneverntjenestens ansatte. De siste årene er det satset mye på kompetanseutvikling for ansatte i barneverntjenesten. Bydelen er god på familieveiledning, og jobber også med metodikk som ligner PMT/MST-light selv. Det er mange eksterne utfordringer. Fung. bydelsdirektør peker bl.a. på endringer i kriteriefordelingen til barnevern som gir ca 7 mill kroner mindre til dette formålet i budsjettildelingen for Barne- og familieetatens arbeidsfelt skaper visse utfordringer for bydelen: Barnevernvakta foretar akuttplasseringer, og barneverntjenesten ser det tidvis som en utfordring å komme inn i etterkant av barnevernvaktas plasseringer. Barne- og familieetaten er både bestiller og utfører, noe som er en uryddig modell. I enkelte situasjoner har bydelen erfart at etaten har et ønske om å beholde barn i institusjon lenger enn det bydelen ser er hensiktsmessig. Også intensjonen om at Barne- og familieetatens egne institusjoner skal fylles først, er en kompliserende faktor i forhold til å finne det beste tilbudet for barnet. I følge de ansatte som har besvart spørreskjemaet, er de tre viktigste utfordringene for egen barneverntjeneste: Vi er ikke riktig organisert i forhold til oppgavene som skal løses (55 prosent) Vektleggingen på økonomi overskygger faglig utvikling og diskusjoner (40 prosent) Vi er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene (40 prosent) Revisjonens oppsummering og vurdering Revisjonen ser at Bydel Grünerløkka har små endringer i budsjett og utgiftsnivå fra 2004, men at det er et avvik mellom budsjettene og resultatene. Budsjettene for de tre årene er til dels satt betydelig under utgiftsnivå for 2004 og Merforbruket i 2004 var 6,2 mill. kroner, dette ble redusert til 3,6 mill. kroner i Revisjonen merker seg at fungerende bydelsdirektør trekker fram behovet for kontinuerlig kompetanseutvikling, relatert til flere saker, typer av saker og utvikling og drift av lokale tiltak, som en utfordring. Han nevner også utfordringer knyttet til Barne- og familieetatens rolle. Revisjonen merker seg dessuten at organiseringen av barneverntjenesten oppgis av flest respondenter som en av de viktigste utfordringene i egen barneverntjeneste. I vedlegg 7, tabell 18 og 19, finnes en gjengivelse av respondentene i Bydel Grünerløkkas svar på spørsmål i spørreundersøkelsen relatert til økonomi og kapasitet. På basis av respondentenes svar på spørsmålet som mest direkte berører undersøkelsens fokus, nemlig om det tas utilbørlig hensyn til økonomi, har revisjonen ingen bemerkning til seks av de åtte spørsmålene/temaene. Revisjonen konstaterer imidlertid 52 Kommunerevisjonen

54 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune med en viss bekymring at ca en tredjedel av respondentene i bydelen oppgir at det pga økonomiske hensyn i stor unnlates å plassere barn i institusjoner og videreføre tiltak til barn over 18 år. Basert på respondentenes svar på spørsmålene som er relatert til kapasitet, har revisjonen ingen bemerkninger til situasjonen i Bydel Grünerløkka for de sju temaområdene som er vurdert her Bydel Sagene Nøkkeltall for barneverntjenesten Barn med tiltak i løpet av Andel 0-17 år med tiltak i ,1 % Antall ansatte 28,5 Barnevernbudsjett (2005) 66 mill (gjennomsnittet for bydelene) 49,2 mill Barnevernbudsjettets andel av rammen (2005) 10,5 % (gjennomsnittet for bydelene) 8,5 % Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Bydelsdirektørens kommentarer til framsatte påstander I intervjuet ba revisjonen om bydelsdirektørens vurdering av påstandene fremsatt i helse- og sosialkomiteen. Bydelsdirektøren kjenner seg ikke igjen i disse påstandene. Han understreker at lokale tiltak ofte både er faglig sett riktige, og økonomisk sett gunstige. Han understreker dessuten at bydelens barneverntjeneste ikke utsetter tiltak på grunn av økonomi. Bydelsdirektøren opplever ikke noen av disse påstandene som beskrivende for situasjonen i bydelens barneverntjeneste. Han har verken inntrykk av at barnevernadministrasjonens leder/barnevernleder eller de tillitsvalgte synes noen av påstandene er beskrivende for situasjonen i bydelens barneverntjeneste. Han uttaler videre at han ikke kan se bort fra at enkelte ansatte synes at fokuset på økonomi er et dilemma. Situasjonsbeskrivelse I følge bydelsdirektøren har bydelen i mange år benyttet mer til barnevern og bydelsutvalget har bevilget mer til barneverntjenesten enn det som har blitt tildelt gjennom kriteriesystemet. Stort antall nye barnevernstilfeller medførte at bydelen i 2004 brukte ca. 12 mill. kroner mer enn avsatt. Det meste av dette ble tilleggsbevilget i løpet av året. 6 mill. ble videreført i budsjettet for 2005 idet det ble forutsatt at økt bruk av lokale tiltak ville bringe kostnadene ned. Dette har til dels lykkes. Barneverntjenesten har utarbeidet en oversikt som viser at ungdomsenhetens 44.Svarprosenten for Bydel Grünerløkka er lav, bare 66 prosent (jf vårt forbehold om representativitet i vedlegg om metode). Kommunerevisjonen 53

55 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 tilretteleggertjeneste har spart barnevernet for alternative klientutgifter på ca. 6 mill. kroner i Regnskapet for barneverntjenesten ligger imidlertid an til et merforbruk på ca. 2 mill. kroner i 2005, sier bydelsdirektøren. På spørsmål om hvordan økonomifokuset i bydelen kommer til uttrykk overfor barnevernadministrasjonens leder/ barnevernleder, uttaler bydelsdirektøren bl.a. at barnevernleder, avdelingssjef og bydelsdirektør møtes hver annen måned for å snakke om prognose, tiltak, om det finnes bedre løsninger for klienter og brukere. Bydelsdirektøren sier at han aldri overprøver barneverntjenestens endelige vurdering i den enkelte sak. Møtene gir imidlertid bydelsdirektøren god innsikt i situasjonen i barnevernet, og samtidig gir den barneverntjenestens ledelse en økt forståelse for økonomi. Bydelsdirektøren gir uttrykk for at det ikke er tvil om at fokuset på økonomi, og hva man får ut av pengene, økte ved innføring av den nye finansieringsordningen. Denne ordningen gir helt klart et større incitament til å etablere lokale tiltak, sier han. På spørsmål om hvilke konsekvenser økonomifokuset har på arbeidet i barneverntjenesten, svarer bydelsdirektøren at det gir et sterkere fokus på etablering av lokale tiltak og en utvikling av en økonomisk forståelse hos barneverntjenestens ansatte når de skal vurdere effekten av enkelt tiltak mot økonomien i tiltaket. På spørsmål om utfordringer i og for bydelens barnevern, svarer bydelsdirektøren bl.a. at Den største interne utfordring er å videreutbygge gode lokale tiltak Videreutvikle bydelens økonomiske styringssystemer knyttet til barneverntiltak slik at også den økonomiske konsekvensen av et vedtak fremkommer. Bydelsdirektør fremhever at barneverntjenesten har en god økonomisk forståelse, og har begynt å forhandle på pris ved bruk av institusjoner. Ettervernet der bydelen prøver å få til en god overgang til en mer selvstendig tilværelse. Bydelen prøver å få halvparten av barn over 18 år ut av barnevernet. Psykiatri/barnevern: særlig er problematikken rundt barn av psykisk syke foreldre en utfordring. Samspillet med Barne- og familieetaten Fylkesnemndas tidsbruk: fylkesnemnda bruker lang tid dette er en belastning for barna og det koster bydelen mye penger i midlertidige løsninger. Rekruttering av fosterhjem pekes på som en generell utfordring. I følge de ansatte som har besvart spørreskjemaet, er de tre viktigste utfordringene for egen barneverntjeneste: Vi er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene (84 prosent) Samarbeidet med Barne- og familieetaten fungerer ikke godt nok (47 prosent) Vi har ingen særskilte utfordringer, men kan generelt forbedre oss (32 prosent) Revisjonens oppsummering og vurdering Revisjon ser at Bydel Sagene har lavere budsjetter og utgifter år for år fra Budsjettet for 2006 ligger betydelig under resultatet for Revisjonen merker seg at bydelsdirektøren bl.a. framhever samspillet med Barne- og familieetaten som en utfordring noe som ser ut til å være støttet av en relativt høy andel av de ansatte i bydelens barneverntjeneste. Revisjonen merker seg videre at for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene oppgis av flest respondenter som en av de viktigste utfordringene i bydelens barneverntjeneste. I vedlegg 7, tabell 20 og 21, finnes en gjengivelse av respondentene i Bydel Sagenes svar på spørsmål i spørreundersøkelsen relatert til økonomi og kapasitet. På basis av de ansattes svar på spørsmålet som mest direkte berører undersøkelsens fokus, nemlig om det tas utilbørlig hensyn til økonomi, har revisjonen ingen bemerkning til seks av de åtte spørsmålene/temaene. Revisjonen konstaterer imidlertid: med en viss bekymring at ca en tredjedel av respondentene i bydelen oppgir at det pga økonomiske hensyn i stor unnlates å plassere barn i institusjoner og å videreføre tiltak til barn over 18 år. Basert på respondentenes svar på spørsmålene som er relatert til kapasitet, har revisjonen ingen bemerkninger til situasjonen i Bydel Sagene for de sju temaområdene som er vurdert her Svarprosenten fra Bydel Sagene er på 76 prosent. 54 Kommunerevisjonen

56 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 6.4 Bydel St. Hanshaugen Nøkkeltall for barneverntjenesten Barn med tiltak i løpet av Andel 0-17 år med tiltak i ,8 % Antall ansatte 10 Barnevernbudsjett (2005) 22,9 mill (gjennomsnittet for bydelene) 49,2 mill Barnevernbudsjettets andel av rammen (2005) 6,1 % (gjennomsnittet for bydelene) 8,5 % Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Bydelsdirektørens kommentarer til framsatte påstander I intervjuet ba revisjonen om bydelsdirektørens vurdering av påstandene fremsatt i helse- og sosialkomiteen. På spørsmål fra revisjonen om noen av påstandene er beskrivende for situasjonen i denne bydelen, sier bydelsdirektøren: «Barnevern vil alltid være et ressursspørsmål. Man må bruke veldig mange penger på barns behov. Allokering er et politisk spørsmål. Vi har sluttet å parkere barna i institusjon, men gjør noe langt bedre for dem. I Oslo bruker vi nå institusjoner i takt med landet for øvrig tidligere overforbrukte vi institusjoner grovt. Vi følger lovverket. Vi jobber bedre enn før.» Barn og familier får det de har krav på det er ingenting som tilsier at bydelens barneverntjeneste ikke følger barnevernloven, uttaler bydelsdirektøren. Men hun presiserer at tilbudet kunne vært «fetere», og at det har vært situasjoner der tiltak har blitt «forsinket» iverksatt på grunn av økonomi. Hun sier: «I enkelte tilfeller iverksetter bydelen barneverntiltak senere enn de ville ha gjort hvis fokuset på økonomi ikke var så sterkt». Bydelen vurderer behovet for institusjonsplasseringer, særlig når barn nærmer seg 18 år. Bydelsdirektøren uttaler videre at hun oppfatter noe av uroen rundt nedgang i institusjonsplasseringer og påstander om at nedgangen skyldes at bydelene tar utilbørlig økonomisk hensyn, som en fagforeningskamp i forhold til å redde arbeidsplasser. Bydelsdirektøren har ikke inntrykk av at barnevernadministrasjonens leder eller barnevernleder i bydelen oppfatter påstandene som beskrivende for situasjonen i barneverntjenesten. Videre har ikke bydelsdirektøren fått tilbakemelding om at påstandene er gyldige fra tillitsvalgte, heller ikke gjennom de formelle samarbeidskanalene. Bydelsdirektøren ser imidlertid ikke bort fra at barnevernansatte generelt ser annerledes på det. Hun legger ikke skjul på at det er et press i hele organisasjonen på økonomi, og budskapet er at budsjetter skal holdes. Situasjonsbeskrivelse Bydelsdirektøren sier at hun ikke følger opp barnevernområdet tettere enn andre områder. I bydelen prøver en å ha samme aktivitet på et område som kriterietildelingen tilsier, sier hun. Kommunerevisjonen 55

57 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Barneverntjenesten har vært god på å holde budsjettet de siste årene, sier bydelsdirektøren. Hun tror ikke dette har gått utover barna, men er bekymret for 2006 fordi de ligger an til å få 6 mill. kroner mer i utgifter neste år enn i Budsjettet for 2006 er imidlertid satt noe høyere enn budsjett og forbruksprognosen for På spørsmål om hvordan økonomifokuset kommer til uttrykk i bydelsdirektørens kontakt med barnevernadministrasjonens leder, uttaler bydelsdirektøren at barnevernadministrasjonens leder er en del av den sentrale ledergruppen i bydelen og således har god innsikt i hele bydelens økonomi. Overfor barnevernleder kommer økonomifokuset til uttrykk i et sterkt fokus på budsjettdisiplin. Barnevernleder kan ikke fatte vedtak når budsjettrammen er nådd før saken er diskutert med barnevernadministrasjonens leder. Når budsjettrammen nesten er nådd, deltar bydelsdirektøren i diskusjoner om enkeltsaker som kan komme til å koste bydelen mye. På spørsmål om utfordringer i og for bydelens barnevern svarer bydelsdirektøren bl.a. at Det at bydelen er presset på alle områder i forhold til økonomi er en utfordring for alle tjenester, også barneverntjenesten. Store, ikke-planlagte kostnader. Bemanningssituasjonen: Bydelen ligger lavt på bemanningen i barneverntjenesten. Satser på å opprette en ny stilling i 2006 som primært skal jobbe med å skaffe fosterhjem. Direktøren mener ikke at Barne- og familieetaten nødvendigvis gjør en dårlig jobb, men det er «en propp i systemet» som gjør at man ikke får skaffet tilstrekkelig antall fosterhjem. Barn som barneverntjenesten kommer i kontakt med er veldig skadet, og det reiser spørsmål om barneverntjenesten er tidlig nok ute. Bydelen har satset mye på forebyggende tiltak, og samarbeid mellom barneverntjenesten, skole, helsestasjon mv. Det er imidlertid utfordringer knyttet til samarbeid både internt og eksternt. I følge de ansatte som har besvart spørreskjemaet, er de tre viktigste utfordringene for egen barneverntjeneste: Vi er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene (83 prosent) Samarbeidet med Barne- og familieetaten fungerer ikke godt nok (67 prosent) Vi mangler relevante lokale tiltak (50 prosent) Revisjonens oppsummering og vurdering Revisjonen ser at budsjettet for både 2004 og 2005 ligger høyere enn utgiftsnivået for disse årene. Vi merker oss at det har vært budsjettert med en aktivitetsøkning i både 2005 og i budsjett Revisjonen merker seg at en svært høy andel av respondentene barneverntjenestens kapasitet som en utfordring, og bydelsdirektøren ser også lav bemanning som en utfordring for tjenesten. Vi ser videre at en høy andel peker på at samarbeidet med Barne- og familieetaten ikke fungerer godt nok. Bydelsdirektøren peker også på at det er knyttet utfordringer det interne og eksterne samarbeidet. I vedlegg 7, tabell 22 og 23, finnes en gjengivelse av respondentene i Bydel St. Hanshaugens svar på spørsmål i spørreundersøkelsen relatert til økonomi og kapasitet. På basis av respondentenes svar på spørsmålet som mest direkte berører undersøkelsens fokus, nemlig om det tas utilbørlig hensyn til økonomi, har revisjonen ingen bemerkninger til seks av åtte temaområder som er vurdert her. Revisjonen konstaterer imidlertid med en viss bekymring at nær en tredjedel av respondentene i bydelen oppgir at det pga økonomiske forhold i stor unnlates å plassere barn i institusjoner. med bekymring at nærmere halvparten av respondentene oppgir at det pga økonomiske forhold unnlates å videreføre tiltak til barn over 18 år. Basert på respondentenes svar på spørsmålene som er relatert til kapasitet, har revisjonen ingen bemerkninger til situasjonen i Bydel St. Hanshaugen for de sju temaområdene som er vurdert her Vi minner om at svarprosenten fra Bydel St. Hanshaugen er lav, bare på 58 prosent (jf forbehold knyttet til representativiteten i vedlegg 1). 56 Kommunerevisjonen

58 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 6.5 Bydel Frogner Nøkkeltall for barneverntjenesten Barn med tiltak i løpet av Andel 0-17 år med tiltak i ,9 % Antall ansatte 14 Barnevernbudsjett (2005) 24,9 mill (gjennomsnittet for bydelene) 49,2 mill Barnevernbudsjettets andel av rammen (2005) 4,4 % (gjennomsnittet for bydelene) 8,5 % Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Bydelsdirektørens kommentarer til framsatte påstander I intervjuet ba revisjonen om bydelsdirektørens vurdering av påstandene fremsatt i helse- og sosialkomiteen. Bydelsdirektøren opplever ikke påstandene som beskrivende for situasjonen i egen bydels barneverntjeneste. Hun har selv verken gitt muntlige eller skriftlige signaler om å sette barnevernfaglige hensyn til side på grunn av økonomi. Hun understreker at det er lovens bestemmelse om barnets beste som skal være styrende for barneverntjenestens beslutninger. Bydelsdirektøren stiller spørsmål ved om det bak de framsatte påstandene ligger et motiv om å redde institusjonen B. L. Mathisens barne- og ungdomshjem. Hvis så skulle være tilfellet, ønsker direktøren å formidle at når Bydel Frogner ikke har barn plassert i denne institusjonen, så er en slik beslutning basert på barnevernfaglige vurderinger. Bydelsdirektøren har ikke inntrykk av at barnevernadministrasjonens leder/barnevernleder eller de tillitsvalgte i barnevernet synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen i bydelens barnevern. Om de ansatte i barneverntjenesten generelt synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen, uttaler bydelsdirektøren at hun ikke har kontakt med de ansatte på en slik måte at hun har noen formening om det. Situasjonsbeskrivelse Barnevernbudsjettets andel av Bydel Frogners totale ramme er på vel 4 prosent, betydelig lavere enn gjennomsnittet for bydelene. Topplederne i bydelen har ukentlige møter (lederforummøter) hvor de har fokus på økonomi, og særlig på økonomi knyttet til sykehjem, sosialtjeneste og barnevern. Tjenestelederne, herunder barnevernlederen, er resultatansvarlige, og disse rapporterer nå månedlig internt. En konsekvens av fokuset på økonomi er at alle ledere er seg bevisst at bydelens merforbruk må dekkes inn neste år: «Folk skal få det de trenger i denne bydelen, men vi kjører ikke Mercedes», uttaler bydelsdirektøren i den forbindelse. På spørsmål om utfordringer i og for bydelens barnevern svarer bydelsdirektøren bl.a. at det er enighet blant de ansatte i bydelen om at man primært skal jobbe lokalt, ikke institusjonsbasert i barnevernarbeidet. bemanningssituasjonen i barneverntjenesten er ikke spesielt problematisk, men hun ser at tjenesten selv ønsker økt bemanning, særlig på den merkantile siden. Kommunerevisjonen 57

59 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 bydelen legger opp til samme budsjettramme for barnevernet i 2006 som i 2005, men at det er lagt føringer på at det skal skje en omdisponering fra tiltak utenfor hjemmet til tiltak i hjemmet. bydelen opplever særlige utfordringer knyttet til personer med psykiske lidelser, familier som er mye på flyttefot og flyktninger. Bydelsdirektøren stiller spørsmål ved om kapasiteten og organiseringen av barne- og ungdomspsykiatrien er hensiktsmessig. I følge de ansatte som har besvart spørreskjemaet, er de tre viktigste utfordringene for egen barneverntjeneste oppgitt til å være: Vi mangler relevante lokale tiltak (92 prosent) Vi har for få muligheter til opplæring og videreutdanning (77 prosent) Vi er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene (38 prosent) Revisjonens oppsummering og vurdering Revisjonen ser at Bydel Frogner har små endringer i budsjett og utgiftsnivå fra 2004 til budsjettet for 2006, og at det er en høy av samsvar mellom budsjettene og resultatene. En svært høy andel av respondentene i Bydel Frogner ser mangelen på relevante lokale tiltak som en utfordring. Bydelsdirektøren sier at det skal skje en omdisponering fra tiltak utenfor hjemmet, til tiltak i hjemmet i bydelen. Det blir derfor viktig for bydelen å finne fram til løsninger på dette området. Videre ser vi at en svært høy andel av respondentene peker på at de har for få muligheter til å være med på kompetansehevende tiltak. I vedlegg 7, tabell 24 og 25, finnes en gjengivelse av respondentene i Bydel Frogners svar på spørsmål i spørreundersøkelsen relatert til økonomi og kapasitet. På basis av respondentenes svar på spørsmål som mest direkte berører undersøkelsens fokus, nemlig om det tas utilbørlig hensyn til økonomi, har revisjonen ingen bemerkninger til seks av de åtte temaområdene. Revisjonen konstaterer imidlertid: med en viss bekymring at vel en femtedel av respondentene i bydelen oppgir at det pga økonomiske forhold i stor unnlates å iverksette nødvendige hjelpetiltak og å videreføre tiltak til barn over 18 år. Basert på respondentenes svar på spørsmålene som er relatert til kapasitet, har revisjonen bemerkning til situasjonen i Bydel Frogner for ett av de sju temaområdene som er vurdert her. Revisjonen konstaterer med en viss bekymring at vel en femtedel av respondentene oppgir at det pga manglende kapasitet i stor unnlates å iverksette nødvendige hjelpetiltak Svarprosenten for Bydel Frogner er på 88 prosent. 58 Kommunerevisjonen

60 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 6.6 Bydel Ullern Nøkkeltall for barneverntjenesten Barn med tiltak i løpet av Andel 0-17 år med tiltak i ,4 % Antall ansatte 8 Barnevernbudsjett (2005) 9,2 mill (gjennomsnittet for bydelene) 49,2 mill Barnevernbudsjettets andel av rammen (2005) 2,6 % (gjennomsnittet for bydelene) 8,5 % Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Bydelsdirektørens kommentarer til framsatte påstander I intervjuet ba revisjonen om bydelsdirektørens vurdering av påstandene fremsatt i helse- og sosialkomiteen. Bydelsdirektøren kjenner seg ikke igjen i påstandene. Han forventer at egen barneverntjeneste vurderer alternativer, gjør kostnadsvurderinger og iverksetter nødvendige tiltak for å ivareta brukernes behov. Bydelsdirektøren er opptatt av at barnevern er en lovpålagt oppgave, og at brukernes behov er utgangspunktet. Barnevernfaglige hensyn settes i høysetet i bydelen, samtidig sier bydelsdirektøren at det er det en utfordring å finne dekning i bydelen for de mange lovpålagte tjenestene. Men bydelen bryter ikke loven, sier bydelsdirektøren han presiserer at man gir barn og familier det de måtte trenge av råd, veiledning og tiltak. Det er ikke bydelsdirektørens inntrykk at barnevernadministrasjonens leder/barnevernleder eller de tillitsvalgte i barnevernet synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen i bydelens barnevern. Det er heller ikke bydelsdirektørens inntrykk at de barnevernansatte generelt synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen i bydelens barnevern, men han understreker at han ikke har førstehånds kjennskap til dette. Situasjonsbeskrivelse Bydelsdirektøren formidler at barneverntjenesten ligger an til et merforbruk i 2005 på kr Bydelsdirektøren liker ikke merforbruket i barneverntjenesten, men ser at det er utfordringer i forhold til en spesiell bruker som har medført store, uforutsette kostnader. Han forventer at barnevernlederen, som andre ledere i bydelen, ser om det er høvelige tiltak for brukerne som kan koste mindre (forsvarlig tilbud til en best mulig pris), samt at avdelingssjefen for barn og unge må se på om det kan gjøres omdisponeringer innenfor avdelingens budsjett når en av avdelingens underliggende tjenester har merforbruk. På spørsmål om utfordringer i og for bydelens barnevern, svarer bydelsdirektøren bl.a. at Saksmengden har økt (fra ca saker 2004 til ca 100 saker i 2005), og at dette innebærer et større arbeidspress for barneverntjenesten. Bydelens befolkningssammensetning innebærer at det er en stadig utfordring å ha en faglig sett oppdatert, profesjonelt barnevern med gode dokumentasjonsrutiner. Det har og vil fortsatt være fokus på kompetanseutvikling (bl.a. intern undervisning i barnevernet). Kommunerevisjonen 59

61 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Utvikling av brukerundersøkelser på barnevernområdet. Barneverntjenesten jobber med forebyggende tiltak i hjemmet, og bydelsdirektøren ønsker å få de ansatte med på en diskusjon av kvalitet i tjenesten, bl.a. med utgangspunkt i resultater fra brukerundersøkelser som en indikator. I følge de ansatte som har besvart spørreskjemaet, er de viktigste utfordringene for egen barneverntjeneste 48 : Vi er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene (83 prosent) Vi mangler relevante lokale tiltak (67 prosent) Revisjonens oppsummering og vurdering Revisjonen ser at budsjettet for 2004, regnskapet for 2005 og budsjettet for 2005 ligger omtrent på samme nivå. Bydelen har imidlertid et merforbruk på 2,2 mill. kroner på barnevernområdet i 2005, som det er tatt høyde for i budsjettet for Revisjonen merker seg at en svært høy andel av de ansatte i Bydel Ullern oppgir for få ansatte i forhold til oppgavene som en av de viktigste utfordringene for tjenesten i bydelen. Også bydelsdirektøren peker på at arbeidspresset i tjenesten har blitt større. Videre ser vi at en svært høy andel av de ansatte peker på at bydelen mangler relevante lokale tiltak. I vedlegg 7, tabell 26 og 27, finnes en gjengivelse av respondentene i Bydel Ullerns svar på spørsmål i spørreundersøkelsen relatert til økonomi og kapasitet. På basis av respondentenes svar på spørsmål som mest direkte berører undersøkelsens fokus, nemlig om det tas utilbørlig hensyn til økonomi, har revisjonen ingen bemerkninger til situasjonen i Bydel Ullern for de åtte temaområdene som er vurdert her. Basert på respondentenes svar på spørsmålene som er relatert til kapasitet, har revisjonen heller ingen bemerkninger til situasjonen i Bydel Ullern for de sju temaområdene som er vurdert her Fordi antall respondenter er få og respondentene i stor ser de samme utfordringene, nevnes ikke flere. Tre andre utfordringer har fått hver sin avkryssing fra kun en ansatt. 49.Svarprosenten for Bydel Ullern er på 86 prosent. 60 Kommunerevisjonen

62 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 6.7 Bydel Vestre Aker Nøkkeltall for barneverntjenesten Barn med tiltak i løpet av Andel 0-17 år med tiltak i ,2 % Antall ansatte 8 Barnevernbudsjett (2005) 15,9 mill (gjennomsnittet for bydelene) 49,2 mill Barnevernbudsjettets andel av rammen (2005) 3 % (gjennomsnittet for bydelene) 8,5 % Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Bydelsdirektørens kommentarer til framsatte påstander I intervjuet ba revisjonen om bydelsdirektørens vurdering av påstandene fremsatt i helse- og sosialkomiteen. Bydelsdirektøren opplever ikke påstandene som beskrivende for situasjonen i bydelens barneverntjeneste. Han sier: «Når bydelene jobber alternativt med lokalbaserte tiltak etter reformen av finansieringsordningen, reduseres naturlig behovet for institusjonsplasser. Dette samstemmer godt med faglige vurderinger i barnevernet. Med redusert behov for plasser følger en fare for at behovet for enkelte institusjoner forsvinner, med andre ord en fare for nedleggelse. Det kan være en fare for at man skyver barnets beste foran seg for «å redde sin egen arbeidsplass».» Det er ikke bydelsdirektørens inntrykk at barnevernadministrasjonens leder, barnevernleder, de tillitsvalgte i barnevernet eller de barnevernansatte generelt synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen i bydelens barneverntjeneste. Bydelsdirektøren gir uttrykk for at han aldri har fått slike signaler. Situasjonsbeskrivelse Barneverntjenesten ligger an til et merforbruk på ca 8 mill. kroner i 2005, av en ramme på snaut 16 mill. kroner, sier bydelsdirektøren. I 2004 hadde bydelen ingen barn plassert i institusjoner, mens antallet har vært høyt i hele 2005, høyest med 13 barn. Bydelsdirektøren peker på at for flere av sakene venter en på avgjørelse i fylkesnemnda, og at slike overgangsfaser er svært kostbare. Bydelsutvalget har vedtatt å øke barnevernets budsjett for 2006 i forhold til fjorårets budsjett. Bydelsdirektøren formidler at alle ledere av bydelenes tjenestesteder plikter å ha en kost-nytte vurdering. Barnevernleder må også tenke alternative løsninger. «Det forventes en god balanse mellom fag-kvalitet-økonomi», sier bydelsdirektøren. Bydelsdirektøren mener at økonomifokuset fører til at fag og økonomi tenkes mer i sammenheng: «Lavere kostnader basert på lokalbaserte tiltak går ofte sammen med god kvalitet i barnevernet». På spørsmål om utfordringer i og for bydelens barnevern, svarer bydelsdirektøren bl.a. at Det er langt flere meldinger nå enn tidligere, og disse må absorberes på en god måte. I budsjettforlaget for 2006 er det lagt opp til en styrking av barneverntjenesten med en stilling slik at ikke barnevernleder i like stor som nå må være saksbehandler. Å få til en god barnevernfaglig jobbing lokalt. Kommunerevisjonen 61

63 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 I følge de ansatte som har besvart spørreskjemaet, er de viktigste utfordringene for egen barneverntjeneste: Vi er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene (89 prosent) Vi mangler relevante lokale tiltak (44 prosent) Vi har for få muligheter til opplæring og videreutdanning (33 prosent) Vi er ikke riktig organisert i forhold til oppgavene som skal løses (33 prosent) Revisjonens oppsummering og vurdering Revisjonen ser at regnskapet for 2004 viste et merforbruk på 2,7 mill. kroner i forhold til budsjettet. Budsjettet for 2005 ble satt til om lag samme nivå som budsjettet for 2004, og at Bydel Vestre Aker hadde et betydelig merforbruk i 2005 på 10,8 mill. kroner. Merforbruket på barnevern utgjør mer enn halvparten av bydelens samlede merforbruk i 2005 på 19,7 mill. kroner. Budsjettet for 2006 er økt, men barnevernbudsjett er likevel ca. 6,8 mill. kroner lavere enn forbruket i Revisjonen merker seg at en svært høy andel av respondentene i Bydel Vestre Aker oppgir at kapasiteten i barneverntjenesten er en utfordring, og at bydelsdirektøren peker på at arbeidsmengden har økt slik at det er behov for å styrke bemanningen. Videre ser vi at en høy andel av respondentene mener på at bydelen mangler relevante lokale tiltak. I vedlegg 7, tabell 28 og 29, finnes en gjengivelse av respondentene i Bydel Vestre Akers svar på spørsmål i spørreundersøkelsen relatert til økonomi og kapasitet. På basis av respondentenes svar på spørsmål som mest direkte berører undersøkelsens fokus, nemlig om det tas utilbørlig hensyn til økonomi, har revisjonen ingen bemerkninger til sju av åtte temaområder som er vurdert her. Revisjonen konstaterer imidlertid med bekymring at halvparten av respondentene i bydelen oppgir at det i stor unnlates å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av økonomiske hensyn. Basert på respondentenes svar på spørsmålene som er relatert til kapasitet, har revisjonen bemerkning til situasjonen i Bydel Vestre Aker for to av de sju temaområdene som er vurdert her. Revisjonen konstaterer med en viss bekymring at henholdsvis nesten en tredjedel og drøyt en tredjedel av respondentene i bydelen oppgir at det ikke er kapasitet til å vurdere meldinger godt nok, og at undersøkelsessaker henlegges på grunn av manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene Svarprosenten for Bydel Vestre Aker er på 100 prosent. 62 Kommunerevisjonen

64 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 6.8 Bydel Nordre Aker Nøkkeltall for barneverntjenesten Barn med tiltak i løpet av Andel 0-17 år med tiltak i ,6 % Antall ansatte 8,9 Barnevernbudsjett (2005) 19 mill (gjennomsnittet for bydelene) 49,2 mill Barnevernbudsjettets andel av rammen (2005) 3,1 % (gjennomsnittet for bydelene) 8,5 % Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Bydelsdirektørens kommentarer til framsatte påstander I intervjuet ba revisjonen om bydelsdirektørens vurdering av påstandene fremsatt i helse- og sosialkomiteen. Bydelsdirektøren avviser at påstandene som er framsatt for egen bydels vedkommende. Bydelen lar ikke barnas behov komme bak hensynet til budsjettene. Hun sier: «Vi kunne for eksempel ha flyttet noen barn fra institusjoner og dermed spart noen millioner, men det har vi ikke gjort. Økonomien styrer ikke det faglige arbeidet i barnevernet i Nordre Aker!» Bydelsdirektøren har ikke inntrykk av at verken barnevernadministrasjonens leder, barnvernleder, tillitsvalgte eller ansatte i barneverntjenesten synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen i bydelens barneverntjeneste. Bydelsdirektøren sier videre at når helse- og sosialkomiteen stiller disse spørsmålene i all offentlighet, så er dette bekymringsfullt: «Folk må ha tillit til barnevernet og tillit til at barnevernet er der for å yte hjelp. Derfor blir disse påstandene svært uheldige for barnevernets omdømme. Barneverntjenesten er til for å hjelpe barn og familier, og det er viktig at befolkningen har tillitt til barnevernet og kan søke hjelp før bekymringsmeldingene kommer.» Situasjonsbeskrivelse Ifølge bydelsdirektøren vil bydelen ha et relativt stort merforbruk på barnevernområdet i 2005, og det meste av merforbruket er knyttet til hybelhusene i bydelen 51. Bydelsdirektøren understreker at merforbruket ikke går på bekostning av iverksetting og videreføring av barneverntiltak, hun understreker at: «Jeg kan ikke saldere et regnskap med barn og sosialklienter. Dette er lovpålagte tjenester, og vi gir den hjelp vi mener er nødvendig.» Bydelsdirektøren understreker videre at dersom bydelen hadde budsjettert med det som er tildelt barnevernet etter kriteriene, så ville barnevernbudsjettet vært på snaut halvparten av barnevernets faktiske ramme for Bydelen arbeider hele tiden med lokale løsninger som alternativ til dyre institusjonsplasseringer, men det er hensynet til barnets beste som er den avgjørende faktoren. Bydelsdirektøren understreker samtidig at barnevernet skal være opptatt av kostnader, og at de skal være bevisst på hvilke plasseringer de foretar. Hun understreker at bydelen ikke lar være å gjøre det som er nødvendig ut fra barnevernfaglige vurderinger, men prøver å jobbe godt forebyggende 51. Bydelen orienterer relativt inngående om dette i konsekvensanalysen, jfr. brev til helse- og sosialkomiteen av Kommunerevisjonen 63

65 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 og går tidlig inn i familier. Bydelen har funnet at slikt forbyggende arbeid også lønner seg økonomisk i lengden, sier bydelsdirektøren. På spørsmål om utfordringer i og for bydelens barnevern svarer bydelsdirektøren bl.a. at bydelens økonomiske situasjon er den største utfordringen for barneverntjenesten, så vel som for øvrige tjenester. det i kjølvannet av bydelsreformen har tatt tid å forene ansatte fra flere barnevernkontor til å bli en barneverntjeneste videre oppbygging av lokale tiltak på tvers av tjenestesteder. videre utvikling av internt og eksternt samarbeid, og god utnyttelse av bydelenes SLT-koordinator. «nye landsmenn» er en faglig utfordring for barnevernet i bydelen. I følge de ansatte som har besvart spørreskjemaet, er de viktigste utfordringene for egen barneverntjeneste: Vi er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene (100 prosent) Vi har for få muligheter til opplæring og videreutdanning (67 prosent) Vi mangler relevante lokale tiltak (33 prosent) Revisjonens oppsummering og vurdering Revisjonen ser at budsjettet 2004, regnskapet 2004 og budsjettet for 2005 ligger omtrent på samme nivå for Bydel Nordre Aker. Regnskapet for 2005 viser et merforbruk i forhold til budsjettet på 8 mill. kroner, noe som det til dels er tatt høyde for i budsjettet for Budsjett for 2006 ligger imidlertid på samme nivå som resultatet for 2004, men under resultatet for Revisjonen merker seg at alle respondentene svarer at en av de viktigste utfordringene er at de er for få ansatte. Vi merker oss videre bydelsdirektørens påpekning av utfordringen i forhold til flere hybelhus i bydelen. En relativt høy andel av de ansatte peker videre på at kompetanseutviklingsmulighetene er for få. I vedlegg 7, tabell 30 og 31, finnes en gjengivelse av respondentene i Bydel Nordre Akers svar på spørsmål i spørreundersøkelsen relatert til økonomi og kapasitet. På basis av respondentenes svar på spørsmål som mest direkte berører undersøkelsens fokus, nemlig om det tas utilbørlig hensyn til økonomi, har revisjonen ingen bemerkninger til situasjonen i Bydel Nordre Aker for de åtte temaområdene som er vurdert her. Basert på respondentenes svar på spørsmålene som er relatert til kapasitet, har revisjonen bemerkning til situasjonen i Bydel Nordre Aker for ett av de sju temaområdene som er vurdert her. Revisjonen konstaterer imidlertid med en viss bekymring at drøyt en femtedel av respondentene i bydelen oppgir at det i stor ikke er kapasitet til å vurdere meldinger godt nok Svarprosenten for Bydel Nordre Aker er på 90 prosent. 64 Kommunerevisjonen

66 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 6.9 Bydel Bjerke Nøkkeltall for barneverntjenesten Barn med tiltak i løpet av Andel 0-17 år med tiltak i ,4 % Antall ansatte 14 Barnevernbudsjett (2005) 29,1 mill (gjennomsnittet for bydelene) 49,2 mill Barnevernbudsjettets andel av rammen (2005) 6,4 % (gjennomsnittet for bydelene) 8,5 % Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Bydelsdirektørens kommentarer til framsatte påstander I intervjuet ba revisjonen om bydelsdirektørens vurdering av påstandene fremsatt i helse- og sosialkomiteen. Bydelsdirektøren sier at han avviser påstandene for Bydel Bjerkes barneverntjeneste. Han sier videre: «Alle som har sitt virke i dette, mener nok at det er mye partipolitikk ute og går i disse påstandene.» Bydelsdirektøren har ikke inntrykk av at barnevernadministrasjonens leder, barnvernleder eller tillitsvalgte i barnevernet synes påstandene er beskrivende for situasjonen. Han sier videre: «Jeg blir overrasket hvis de som arbeider i barneverntjenesten i Bydel Bjerke mener at faglige hensyn må legges til side på grunn av økonomi.» Situasjonsbeskrivelse Bydelsdirektøren sier at bydelen har et sterkt fokus på økonomi, og at det også er derfor den går i balanse. I 2005 ser det ut til å bli et mindreforbruk i barnevernet i bydelen. Han presiserer at bydelen har få institusjonsplasseringer og lite boligplasseringer, og at bydelen fokuserer på nærmiljørettede tiltak. Økonomifokuset har i følge bydelsdirektøren utelukkende positive konsekvenser. Han sier: «Greier ikke bydelen å styre økonomien, så taper man enormt i egen organisasjon. Det må være jevnlig fokus på og styring av økonomien, det er det som borger for stabilitet i tjenestene.» Han legger videre vekt på at barnevernet ikke er det området i bydelen hvor han må gå tungt inn i forhold til risikovurderinger. På spørsmål om utfordringer i og for bydelens barnevern, svarer bydelsdirektøren bl.a. at Terskelen for tiltak innenfor familien er en god del lavere i dag enn det den var i den gamle finansieringsordningen. Før brukte man nok institusjoner i for stor. Da den nye ordningen ble innført fikk barneverntjenesten større mulighet til å utarbeide og drifte nærbaserte lokaltiltak. Som en konsekvens har bydelen nå mulighet til å sette inn tyngre hjelpetiltak i hjemmet og i stor unngå institusjonsplasseringer, men dette gir også noen utfordringer. Ansatte i barneverntjenesten trolig vil gi at det ville være ønskelig med mer faglig påfyll. Ressursene til kompetanseutvikling brukes mye i lokalbaserte tiltak, og bydelen bruker mest egne interne ressurser. Mange ønsker nok mer faglig påfyll utenfor Bydel Bjerke. Kommunerevisjonen 65

67 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 I forholdet til Barne- og familieetaten er det noen utfordringer. Etaten er litt tungrodd, og bydelen opplever at det tapes en del tid i de enkelte sakene på grunn av de prosedyrene som skal følges. Tidstapet skjer ikke så mye i forhold til institusjonsplasseringer, men når det fordres deltagelse fra etatens side i lokalbaserte tiltak eksempelvis når det er behov for PMT og MST, erfarer bydelen at det kan gå ukevis før etaten er på banen. Det er noen utfordringer både i forhold til barne- og ungdomspsykiatrien og i forhold til voksenpsykiatrien. Bydelen er veldig bevisst på å ikke lage sosialkasus av de som har vært i barnevernet fram til de er 18 år. Derfor har bydelen ofte fosterhjemplasseringer helt opp til 23 år. Kostnadene på barnevernet kunne ha blitt flyttet over til sosialbudsjettet eller andre instanser, men bydelen mener det er svært viktig at barneverntjenesten fortsatt bidrar i forhold til barn som den har hatt et ansvar for. I følge de ansatte som har besvart spørreskjemaet, er de viktigste utfordringene for egen barneverntjeneste oppgitt til å være: Vi har for få muligheter til opplæring og videreutdanning (91 prosent) Samarbeidet med Barne- og familieetaten fungerer ikke godt nok (64 prosent) Vi er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene (55 prosent) Revisjonens oppsummering og vurdering Revisjonen ser at det er stor er samsvar mellom budsjetter og regnskapstall i Bydel Bjerke. Revisjonen merker seg at bydelsdirektøren påpeking av utfordringer og konstaterer sammenfall med de ansatte i synet på samarbeidet med Barne- og familieetaten samt i bydelsdirektørens antakelse om at de ansattes ønsker mer opplæring og videreutdanning. I vedlegg 7, tabell 32 og 33, finnes en gjengivelse av respondentene i Bydel Bjerkes svar på spørsmål i spørreundersøkelsen relatert til økonomi og kapasitet. På basis av respondentenes svar på spørsmål som mest direkte berører undersøkelsens fokus, nemlig om det tas utilbørlig hensyn til økonomi, har revisjonen ingen bemerkninger til situasjonen i Bydel Bjerke for de åtte temaområdene som er vurdert her. Basert på respondentenes svar på de sju spørsmålene som er relatert til kapasitet, har revisjonen ingen bemerkninger til situasjonen i Bydel Bjerke for de sju temaområdene som er vurdert her Svarprosenten for Bydel Bjerke er på 79 prosent. 66 Kommunerevisjonen

68 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 6.10 Bydel Grorud Nøkkeltall for barneverntjenesten Barn med tiltak i løpet av Andel 0-17 år med tiltak i ,4 % Antall ansatte 27,5 Barnevernbudsjett (2005) 60,3 mill (gjennomsnittet for bydelene) 49,2 mill Barnevernbudsjettets andel av rammen (2005) 12 % (gjennomsnittet for bydelene) 8,5 % Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Bydelsdirektørens kommentarer til framsatte påstander I intervjuet ba revisjonen om bydelsdirektørens vurdering av påstandene fremsatt i helse- og sosialkomiteen. Bydelsdirektøren uttaler at ingen av påstandene «er beskrivende for bydelens barnevern». Bydelsdirektøren tror ikke barnevernleder kjenner seg igjen i de framsatte påstandene, og uttaler at: «i så fall følger han ikke retningslinjene fra bydelsdirektør om at barn i nød skal ha hjelp.» Det er ikke bydelsdirektørens inntrykk at de tillitsvalgte i barnevernet synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen i denne bydelens barnevern. «Det uttrykkes bekymring fra enkelte tillitsvalgte pga barnevernets pengebruk», sier hun. På spørsmål om bydelsdirektøren har inntrykk av at de barnevernansatte generelt synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen i egen barneverntjeneste, understreker hun at barneverntjenesten blir berømmet for å få til en vri fra ungdomsvern til barnevern. Hun tror imidlertid at Kommunerevisjonen vil få alle slags svar på spørreundersøkelsen fra de ansatte i forhold til påstandene. Bydelsdirektøren oppfatter diskusjonen omkring påstandene som todelt. For det første er det bekymringen fra de som ser at bruken av institusjonsplasser går ned, og som er engstelige for om hvorvidt barn da blir ivaretatt slik de har krav på. Mange er tydeligvis skeptiske til tiltak i hjemmet, sier hun. For det andre, synes det som ansatte i barneverninstitusjoner er engstelige for nedleggelse av institusjoner fordi antall plasseringer går ned: «Da blir det sammensatt argumentasjon av uro for barn og engstelse for egen arbeidsplass», sier hun. Hun presiserer at vridningen fra institusjonsplasseringer og tiltak utenfor hjemmet til tiltak i hjem og nærmiljø, er en villet og vedtatt utvikling. Bydelsdirektøren har vært opptatt av å utfordre barneverntjenesten på om det virkelig bare finnes én løsning: «Er en sikre på at institusjon er riktig løsning?» Det er en omstilling for ansatte i barneverntjenesten å ha tiltro til at en gjennom prosesser og arbeid i hjemmet kan gjøre foreldre bedre. Bydelsdirektøren mener det kan ligge en skepsis blant de ansatte i forhold til om det virkelig har noe for seg å prøve tiltak i hjemmet og andre nærmiljøbaserte tiltak. Kommunerevisjonen 67

69 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Situasjonsbeskrivelse Bydelsdirektøren regner med et betydelig merforbruk på barnevernområdet i 2005, og understreker at det er et stort fokus på økonomi. Hun sier videre at bydelen har ligget høyt på enhetskostnader både på tiltak i og utenfor hjemmet sammenliknet med andre bydeler. Barneverntjenesten deltar i effektiviseringsnettverket, noe som også har gitt bydelsdirektøren informasjon som er egnet til å sammenlikne egen bydels barnevern med andre. Bydelsdirektøren er opptatt av å få mer bevissthet rundt pengebruken i barneverntjenesten, og understreker at bevissthet i pengebruk ikke er det samme som at penger ikke skal brukes. Men hun tror at noen ansatte i barneverntjenesten nok vil mene at presset er for stort. Etter det bydelsdirektøren karakteriserer som «en voldsom økning i barnevernets utgifter våren 2005», ba hun om «en timeout». I denne situasjonen var hun opptatt av at bydelen og barneverntjenesten måtte reflektere over hvor sannsynlig det var at verden er så mye verre i denne bydelen enn i andre? Det ble etablert arbeidsgrupper som så nærmere på ulike forhold (bl.a. «Gruppen 18+» og «Har vi mange midlertidige plasseringer som er veldig kostbare tiltak?«). Bydelsdirektøren har i den forbindelse vært opptatt av å ta diskusjoner med de ansatte i barneverntjenesten. Viktige spørsmål som bydelsdirektøren har villet få belyst, er: «Hva det kommer av at økonomien i barnevernet blir så voldsom i denne bydelen?», «Er det vår arbeidsform det er noe med?», «Eller er det arbeidsformen til de andre?». «Barn i nød skal ha hjelp, men vi må kunne tenke to ting samtidig ikke en gang barnevernet kan melde seg ut av den økonomiske virkeligheten», sier bydelsdirektøren. Hun legger til at du ikke nødvendigvis får bedre hjelp med slepphendt pengebruk. Bydelsdirektøren forventer at barnevernleder forhandler på pris på tiltak, og ikke blindt kjøper det dyreste. På spørsmål om hvilken konsekvens økonomifokuset har på arbeidet i barnevernet i bydelen, uttaler bydelsdirektøren at det muligens vil medføre større bevissthet på hva man setter inn av tiltak. Det er ikke spørsmål om barn skal ha hjelp eller ei, men innretningen på hjelpen. Det er ikke uten videre sånn at dyrt til enhver tid er best, sier hun. Også barneverntjenesten må tenke økonomi. Hun understreker at det er mulig å tenke på barn og deres behov og samtidig forholde seg til økonomi. Det gjøres på alle andre tjenesteområder, sier bydelsdirektøren. På spørsmål om utfordringer i og for bydelens barnevern, svarer bydelsdirektøren bl.a. at Det er veldig mange veldig tunge barnevernsaker i bydelen. Det å få vridd innsatsen fra de aller eldste barna til de yngre gruppene. Bydelen har mange saker på ungdom over 18. Dette utløser spørsmål hos bydelsdirektøren om små barn får den oppmerksomheten de bør få: «Jeg ønsker meg et barnevern som har hovedfokus på barn før de blir ungdommer». Det er en utfordring å få vridd «apparatet» mot mer forebyggende og veiledende arbeid, og at flere løsninger eller tiltak vurderes i enkeltsaker. Det er utfordringer knyttet til at bydelen bruker mye penger på institusjonsplasseringer, og at den i 2005 har hatt mange omsorgsovertakelser. Bemanningsutfordringer: Skulle gjerne hatt flere erfarne medarbeidere i barnevernet. De største eksterne utfordringene er å finne gode faglige plasseringsmuligheter for barn med store og sammensatte problemer. Særlig er det utfordringer i forhold til barne- og ungdomspsykiatrien. I følge de ansatte som har besvart spørreskjemaet, er de viktigste utfordringene for egen barneverntjeneste: Vi er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene (91 prosent) Økonomi vektlegges i uforsvarlig stor når beslutninger fattes i enkeltsaker (68 prosent) Vi har for få muligheter til opplæring og videreutdanning (55 prosent) Revisjonens oppsummering og vurdering Revisjonen ser at regnskapet for 2004 viste et betydelig merforbruk på 11 mill. kroner i forhold til budsjettet. Budsjettet for 2005 ble opprinnelig satt lavere enn budsjettet for 2004 og betydelig lavere enn regnskapet for Til tross for vesentlige budsjettøkninger for barnevernet i løpet av året, viser regnskapet for 2005 et merforbruk på 7,4 mill. kroner. Budsjett for 2006 er 71,7 mill. kroner, og det er ca. 7 mill. kroner under forbruket i Revisjonen merker seg særlig at bydelsdirektøren ønsker at innsatsen i bydelens barnevern skal vris mer over mot det forebyggende arbeidet, og de yngre barna, samt at hun mener det kan ligge en skepsis blant de ansatte i f.t. tiltak i hjemmet og nærmiljøet. Bydelsdirektøren formidler også et ønske om flere erfarne medarbeidere i bydelens barnevern. 68 Kommunerevisjonen

70 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Revisjonen konstaterer videre at det er svært stor enighet blant respondenten om at de er for få ansatte. Dette, samt at økonomi vektlegges i for stor, er altså de hyppigst oppgitte utfordringer fra de ansatte. I vedlegg 7, tabell 34 og 35, finnes en gjengivelse av respondentene i Bydel Groruds svar på spørsmål i spørreundersøkelsen relatert til økonomi og kapasitet. På basis av respondentenes svar på spørsmål som mest direkte berører undersøkelsens fokus, nemlig om det tas utilbørlig hensyn til økonomi, har revisjonen bemerkninger til alle åtte temaområder som er vurdert her. 54 Revisjonen konstaterer: med en viss bekymring at en tredjedel av respondentene i bydelen oppgir at meldinger i stor henlegges av økonomiske hensyn med bekymring at om lag halvparten av respondentene oppgir at det i stor pga økonomiske hensyn henlegges undersøkelsessaker unnlates å foreta akuttplasseringer unnlates å fremme overtakelsessaker. med stor av bekymring at fra nærmere sytti til nesten et hundre prosent av respondentene oppgir at det pga økonomiske hensyn unnlates å iverksette nødvendige hjelpetiltak plassere barn utenfor hjemmet plassere barn i institusjon videreføre tiltak for barn over 18 år Svarene fra respondentene i Bydel Grorud ligger på alle disse åtte områdene markant over svarene fra de respondentene i øvrige barneverntjenester. Basert på respondentenes svar spørsmålene som er relatert til kapasitet, har revisjonen også bemerkninger til situasjonen i Bydel Grorud for alle de sju temaområdene som er vurdert her. Revisjonen konstaterer: med en viss bekymring at en vel en tredjedel av respondentene i bydelen oppgir det unnlates å foreta akuttplasseringer på grunn av manglende kapasitet med bekymring at om lag halvparten av respondentene oppgir at det i stor pga manglende kapasitet meldinger ikke vurderes godt nok undersøkelser henlegges videreføring av tiltak for barn over 18 år unnlates med en stor av bekymring at en høy andel (fra 63 til 75 prosent) av respondentene oppgir at det pga manglende kapasitet unnlates å iverksette nødvendige hjelpetiltak fremme omsorgsovertakelsessaker plassere barn utenfor hjemmet På bakgrunn av de kraftige signalene de ansatte i Bydel Grorud gir i spørreundersøkelsen, finner revisjonen grunn til å peke på følgende: For eksempel oppgir så nær som alle de barnevernfaglige ansatte at barneverntjenesten i stor unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene. Dersom vi ser på tallene fra fylkesmannen for 1. halvår 2005, finner vi imidlertid at Bydel Grorud har 16 barn over 18 år som mottar tiltak etter lov om barneverntjenester. Dette er godt over gjennomsnittet for bydelene (13 barn over 18 år). Dersom vi ser på antall barn over 18 år i forhold til antall barn med tiltak, finner vi at Bydel Grorud er blant de bydelene med høyest andel barn over 18 år. I det foregående har vi imidlertid sett at bydelsdirektøren gir uttrykk for at egen barneverntjeneste har mange saker for barn over 18 år, og at hun ønsker å vri innsatsen fra de eldre aldersgruppene til de yngre. I andre øvrige deler av datamaterialet skiller også Bydel Grorud seg ut ved å ha den høyeste andelen henlagte undersøkelsessaker av alle bydelene i perioden (jf kap 4). Bydel Grorud er videre den bydelen som relativt sett brukte mest på tiltak utenfor hjemmet i Videre skiller Bydel Grorud seg ut ved relativt sett å bruke minst av alle på driften av barneverntjenesten (jf kap 2). Revisjonen finner det også betimelig å understreke at barnevernet i Bydel Grorud i 2005 hadde et opprinnelig budsjett langt unna resultatet for 2004 (cirka 14 mill. kroner lavere). Regnskapet for 2005 viser også et merforbruk på 54.Svarprosenten for Bydel Grorud er på 83 prosent. Kommunerevisjonen 69

71 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 vel 18 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett. Slik vi ser det, er det sannsynlig at denne situasjonen kan være en medvirkende årsak til det gjennomgående negative resultatet av spørreundersøkelsen rettet mot de ansatte for denne bydelens vedkommende. På bakgrunn av de sterke utslagene i spørreundersøkelsen for bydelen, er det derfor grunn til å spørre om også slike forhold vi har skissert over, og der altså bydelen skiller seg fra de andre bydelene, har spilt inn på respondentenes svar i spørreundersøkelsen. Revisjonen kan ikke se bort fra at dersom de høye andelene av de ansatte i Bydel Grorud har rett i sin oppfatning av situasjonen, kan det gi utslag både for økonomiske resultater og i annen rapportering i tiden framover Bydel Stovner Nøkkeltall for barneverntjenesten Barn med tiltak i løpet av Andel 0-17 år med tiltak i ,6 % Antall ansatte 23,6 Barnevernbudsjett (2005) 57,7 mill (gjennomsnittet for bydelene) 49,2 mill Barnevernbudsjettets andel av rammen (2005) 12 % (gjennomsnittet for bydelene) 8,5 % Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Bydelsdirektørens kommentarer til framsatte påstander I intervjuet ba revisjonen om bydelsdirektørens vurdering av påstandene fremsatt i helse- og sosialkomiteen. Bydelsdirektøren tar avstand fra påstandene, og sier: «Jeg kjenner meg ikke igjen i dette». Hun opplever ikke at noen av påstandene er beskrivende for situasjonen i bydelens barneverntjeneste. Etter hennes vurdering er de ansatte i barnevernet sterkt engasjerte, godt skolerte, og med god bredde i erfaringer: «Disse ville gått mot meg hvis ikke rammebetingelsene var gode nok eller de ble presset til å begå lovbrudd». Hun sier videre at de ansatte i barneverntjenesten i bydelen er nøkterne. Hun legger til at det kan være bydeler som erfarer noe støy fordi det etter hennes oppfatning er store forskjell på nyutdannede og de mer erfarne ansatte. Bydelsdirektøren sier at barneverntjenestens ansatte er svært erfarne og med lang fartstid i bydelen. Dette mener hun er årsaken til at tjenesten ikke opplever at det er en for vanskelig bemanningssituasjon. Bydelsdirektøren sier at hun aldri har oppfordret noen til å sette barnevernfaglige vurderinger til side, men at dette ikke er til hinder for at hun og andre i bydelens strategiske ledelse kan være med på diskusjoner både på mer generell basis, og drøftinger av aktuelle tiltak i enkeltsaker. Hun har ikke inntrykk av at verken barnevernadministrasjonens leder, tillitsvalgte eller ansatte i barnevernet synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen i denne bydelens barnevern. «Mitt inntrykk er at ingen vil kjenne seg igjen», uttaler hun. 70 Kommunerevisjonen

72 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Situasjonsbeskrivelse Samlet sett vurderer bydelsdirektøren økonomien som tilfredsstillende, og bydelen vil øke rammen til barnevernet (på kjøp av institusjoner/utenfor hjemmet) også i forslaget for Hun sier videre at barnevernet er styrket gjennom psykiatrimidlene. Barneverntjenesten hadde på intervjutidspunktet (november 2005) brukt opp sin ramme, budsjettet for I en slik situasjon skal særskilt kostbare tiltak konfereres med bydelsdirektør. Dette gjelder imidlertid ikke for akuttplasseringer. Det er ikke fastsatt noe beløpsgrense for når barnevernleder skal konferere med bydelsdirektøren. Bydelsdirektøren har ikke opplevd at bydelen har sagt nei til en plassering der et barn må plasseres utenfor hjemmet. Men når bydelsdirektøren får forelagt ulike alternativer, så er hun med på drøftinger av disse. Barnevernleder har også fast samarbeid med regnskapsdirektøren gjennom månedlige møter. Også det merkantile personalet i barneverntjenesten er gode, og gir barnevernleder støtte i økonomioppfølgingen, sier bydelsdirektøren. Bydelsdirektøren sier at: «Det er ikke galt at det er fokus på økonomi, men det skal ikke gå på bekostning av å dekke de hjelpebehovene som barn har». Bydelsdirektøren tror at tillitsvalgte og ansatte i barnevernet opplever fokuset på økonomi som sterkt, men bydelsdirektøren tror samtidig at de opplever at det er til å leve med. Men ansatte i barneverntjenesten føler seg forutrettet hvis politikerne tror at de ansatte ikke har barnets beste i tankene. Dette er å stigmatisere tjenesten, sier bydelsdirektøren. Økonomi er i større enn tidligere et element i drøftingen av effekten av barneverntiltakene. Bydelsdirektøren sier videre at fokus på god økonomistyring har vist at barneverntjenesten har et godt handlingsrom til å iverksette og utvikle lokale tiltak på grunn av dagens finansieringsordning. Hun sier at bydelen har mange lokale, nærmiljøbaserte tiltak og erfarer at de har mye samarbeid på tvers av tjenestestedene. Bydelsdirektøren informerer dessuten om en drøfting som har funnet sted mellom bydelsdirektør, barnevernleder og to sosialledere i forbindelse med «utskriving av barneverntjenesten» til sosialhjelp for enkelte barn over 18 år. Bydelen har nå innskjerpet at barnevernet fortsatt bør ha et overordnet ansvar dersom vedkommende skal få bistand fra bydelen. Det er videre utviklet interne avtalemaler i bydelen som gir tjenestestedene informasjon om hvordan oppfølgingen skal skje, og hvilket behov for koordinerte tjenester som forefinnes. På spørsmål om utfordringer i og for bydelens barnevern, svarer bydelsdirektøren bl.a. at De fleste ansatte i barneverntjenesten er etnisk norske, mens de fleste barn og familier med tiltak, er fremmedkulturelle. Det ville være ønskelig med ansatte med en bredere bakgrunn. Å finne tiltak/fosterhjem som passer for bydelens målgruppe/befolkning. Bydelen har hyrt inn minoritetsrådgivere på timebasis, og opplever stor kompleksitet i mange av disse barnevernsakene. Bydelen ser store utfordringer i samarbeidet med Barne- og familieetaten, med hensyn til hvordan annenlinjetjenesten skal makte å møte mangfoldet av tiltaksbehov som førstelinjen har. I følge de ansatte som har besvart spørreskjemaet, er de viktigste utfordringene for egen barneverntjeneste oppgitt til å være: Vi er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene (68 prosent) Vi mangler relevante lokale tiltak (44 prosent) Vi har ingen særskilte utfordringer, men kan generelt forbedre oss (32 prosent) Revisjonens oppsummering og vurdering Revisjonen ser at budsjettet for 2004, regnskapet for 2004 og budsjettet for 2005 ligger omtrent på samme nivå for Bydel Stovner. Til tross for vesentlige budsjettøkninger i løpet av året, viser regnskapet for 2005 et merforbruk på 5,3 mill. kroner. Budsjettet for 2006 gir en liten økning i forhold til budsjettet for 2005, men betydelig under resultatet for 2005 (8 mill. kroner lavere). Vi ser at en relativt høy andel av respondentene og bydelsdirektøren ikke er helt samstemte i sine vurderinger av dagens bemanningssituasjon, og kanskje heller ikke når det gjelder vurderingen av dagens lokale tiltak i forhold til behov. I vedlegg 7, tabell 36 og 37, finnes en gjengivelse av respondentene i Bydel Stovners svar på spørsmål i spørreundersøkelsen relatert til økonomi og kapasitet. På basis av respondentenes svar på spørsmål som mest direkte be- Kommunerevisjonen 71

73 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 rører undersøkelsens, nemlig om det tas utilbørlig hensyn til økonomi, har revisjonen ingen bemerkninger til situasjonen i Bydel Stovner for de åtte temaområdene som er vurdert her. Basert på respondentenes var på spørsmålene som er relatert til kapasitet, har revisjonen heller ikke her bemerkninger til situasjonen i Bydel Stovner for de sju temaområdene som er vurdert her Bydel Alna Nøkkeltall for barneverntjenesten Barn med tiltak i løpet av Andel 0-17 år med tiltak i ,7 % Antall ansatte 35 Barnevernbudsjett (2005) 94,6 mill (gjennomsnittet for bydelene) 49,2 mill Barnevernbudsjettets andel av rammen (2005) 11,3 % (gjennomsnittet for bydelene) 8,5 % Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Bydelsdirektørens kommentarer til framsatte påstander I intervjuet ba revisjonen om bydelsdirektørens vurdering av påstandene fremsatt i helse- og sosialkomiteen. Bydelsdirektøren opplever ikke at påstandene gjelder for barnevernet i Bydel Alna i de to årene han har vært bydelsdirektør. Han har ikke inntrykk av at barnevernadministrasjonens leder, barnevernleder eller tillitsvalgte i barnevernet synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen i bydelens barnevern. Han har heller ikke inntrykk av at de ansatte i barneverntjenesten opplever det slik, men legger til at «det vil vi få svar på når spørreundersøkelsen foreligger». Bydelsdirektøren sier videre: «Det kan finnes barn som vi ikke vet om, eller barn vi kunne gjort mer for det vil det alltid være meninger om. Vi kunne sikkert hatt mer kapasitet på undersøkelser. Jeg mener likevel at vi har et godt barnevern som er i ferd med organisere og utvikle en god tjeneste. Jeg har tillit til at vårt barnevern jobber så godt de kan med de ressursene de har. Men det er ikke alltid at eksterne vet dette her må vi vel bli bedre på informasjon til våre samarbeidspartnere. Meldingsinstanser kan tro at vi ikke gjør noe, men så er vi godt i gang med tiltak.» Bydelsdirektøren legger stor vekt på at det er nødvendig å ha realisme, nøkternhet og forståelse for kompleksiteten i barnevernet. I en del saker er det vanskelig å finne løsninger som kan bøte på de vanskene ungene har. Det hadde vært en stor fordel om diskusjonen om barnevernet hadde tatt mer hensyn til dette, sier han. 55.Svarprosenten for Bydel Stovner er på 84 prosent. 72 Kommunerevisjonen

74 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Situasjonsbeskrivelse Bydelsdirektøren sier at barneverntjenesten har brukt ca. 100 mill. kroner hvert år de siste årene: «Vi ser at vi må gi barneverntjenesten et budsjett basert på det forbruket som har vært foregående år, og dette gjøres fra Tidligere år har bydelen budsjettert mer optimistisk og dette har ført til merforbruk i forhold til det vedtatte budsjettet selv om utgiftene har vært konstante.» Bemanningssituasjonen er relativt god i barneverntjenesten, sier bydelsdirektøren. Han presiserer at bydelen ikke har kuttet i stillinger i tjenesten, men tvert imot styrket den med stillingsressurser i de lokale tiltakene (Gjestehuset og Ungdomsbasen). Økonomifunksjonen i barneverntjenesten er også styrket, for å få bedre oversikt over ressursbruken. Bydelsdirektøren understreker at det aldri har gått signaler fra ham om at barneverntjenesten må spare penger, men det er policy å prøve å finne lokale løsninger framfor å plassere barn i institusjon. Dette er i mange tilfeller også det beste for barna. Bydelsdirektøren forteller at han to ganger i året ønsker å være med på en gjennomgang av de mest kostnadskrevende plasseringene og sakene. Bydelsdirektøren understreker at slike gjennomganger er viktige for ham, fordi det til nå har vist seg at barna det dreier seg om har fått de nødvendige tiltakene, og at tiltakene må videreføres: «Da vet jeg hele tiden hvorfor vi bruker 100 av 900 mill. kroner på barnevernet», sier han. På spørsmål om utfordringer i og for bydelens barnevern svarer bydelsdirektøren bl.a. at Det har vært viktig å få på plass en samlet barneverntjeneste. Praksisen ved de fem tidligere barnevernkontorene har vært høyst ulik, og det er derfor en utfordring å utvikle felles faglige prinsipper og forståelse. Bemanningssituasjonen: Hvordan få til faglig kompetanse og klare å gjøre barneverntjenesten til en attraktiv arbeidsplass slik at man får beholde erfarne og trygge medarbeidere, er en utfordring. Bydelen må ikke få et «ekspedisjonsbarnevern»; det må jobbes lokalt med å utvikle egne tiltak. Dette er mer faglig utfordring og krevende enn å kjøpe eksterne tiltak. Enkelte av de tidligere barnevernkontorene hadde i for liten fokus på pengebruken. Det jobbes med å få de barnevernsansatte til å forstå bydelens ressurssituasjon og barneverntjenestens ressursbruk. Den største eksterne utfordringen er barnevernet og offentligheten; Folk flest vet for lite hva barnevernet arbeider med. Barnevernet må være mer åpne. Vi må skape et omdømme som handler om at vi er kompetente, at vi gjør det vi må, men heller ikke mer enn vi må. I følge de ansatte som har besvart spørreskjemaet, er de viktigste utfordringene for egen barneverntjeneste: Vi er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene (64 prosent) Vi har for få muligheter til opplæring og videreutdanning (48 prosent) Vektleggingen på økonomi overskygger faglig utvikling og diskusjoner (40 prosent) Revisjonens oppsummering og vurdering Revisjonen ser at regnskapet for 2004 viste et merforbruk på 16 mill. kroner i forhold til budsjettet. I forbindelse med bydelsreformen er det rimelig å anta at Bydel Alna var en av de bydelene det var svært vanskelig å utforme et treffsikkert budsjett for. Budsjettet for 2005 ble satt betydelig høyere enn budsjettet for 2004, men lavere enn regnskapet for I 2005 var Bydel Alna den eneste bydelen som har utgifter til barnevern på mer enn 100 mill. kroner. Regnskapet for 2005 viser merforbruk i forhold til justert budsjett på 8 mill. kroner. I budsjettet for 2006 økes budsjettet, men det ligger noe under det som har vært brukt på barnevernområdet både i 2004 og i Budsjettet ligger 4 mill. kroner under forbruket i Revisjonen merker seg at de utfordringene som blir trukket fram, og særlig bydelsdirektørens påpekning om at praksisen ved de tidligere barnevernkontorene som nå er slått sammen, har vært høyst ulik. Derfor er en sentral utfordring å videreutvikle felles faglige prinsipper og felles forståelse. Vi konstaterer for øvrig at bydelsdirektøren og de ansatte ikke her gir utrykk for helt det samme synet på om bemanningen i barneverntjenesten er tilstrekkelig. I vedlegg 7, tabell 38 og 39, finnes en gjengivelse av respondentene i Bydel Alnas svar på spørsmål i spørreundersøkelsen relatert til økonomi og kapasitet. På basis av respondentenes svar på spørsmål som mest direkte berører Kommunerevisjonen 73

75 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 undersøkelsens fokus, nemlig om det tas utilbørlig hensyn til økonomi, har revisjonen ingen bemerkninger til seks av åtte temaområder som er vurdert her. Revisjonen konstaterer imidlertid med en viss bekymring at ca en tredjedel av respondentene i bydelen oppgir at det pga økonomiske hensyn i stor unnlates å plassere barn i institusjoner å videreføre tiltak til barn over 18 år. Basert på respondentenes svar på spørsmålene som er relatert til kapasitet, har revisjonen bemerkning til situasjonen i Bydel Alna for ett av de sju temaområdene som er vurdert her. Revisjonen konstaterer med en viss bekymring at snaut en tredjedel av respondentene i bydelen oppgir at det i stor unnlates å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet Bydel Østensjø Nøkkeltall for barneverntjenesten Barn med tiltak i løpet av Andel 0-17 år med tiltak i ,1 % Antall ansatte 22 Barnevernbudsjett (2005) 42,8 mill (gjennomsnittet for bydelene) 49,2 mill Barnevernbudsjettets andel av rammen (2005) 6 % (gjennomsnittet for bydelene) 8,5 % Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Bydelsdirektørens kommentarer til framsatte påstander I intervjuet ba revisjonen om bydelsdirektørens vurdering av påstandene fremsatt i helse- og sosialkomiteen. Bydelsdirektøren opplever ikke at noen av påstandene er beskrivende for situasjonen i bydelens barneverntjeneste. Bydelsdirektøren tror ikke den nåværende lederen av barnevernadministrasjonen i bydelen mener påstandene er beskrivende for situasjonen, men «vil tro at den tidligere kanskje vil hevde det». Bydelsdirektøren tror heller ikke at den som fungerte som barnevernleder da revisjonen gjennomførte intervjuet, opplever at påstandene er beskrivende for situasjonen i bydelens barnevern. Men bydelsdirektøren uttaler at hun «vil tro at den tidligere kanskje vil hevde det». 57 På spørsmål om bydelsdirektøren har inntrykk av at de tillitsvalgte og ansatte i barnevernet synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen i bydelens barnevern, uttaler hun at hun ikke kan «se bort fra at de an- 56.Svarprosenten for Bydel Alna er på 89 prosent. 57. Revisjonen vil nedenfor redegjøre for den situasjonen bydelsdirektøren her peker på. 74 Kommunerevisjonen

76 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune satte deler seg i to leire i forhold til dette. Det kan hende at noen av de ansatte synes fokus på økonomi er for stort». Situasjonsbeskrivelse Bydelen har et sterkt fokus på økonomistyring, sier bydelsdirektøren. Hun mener at god økonomistyring gir bydelen det nødvendige handlingsrommet og at det gir tjenestestedene nødvendig forutsigbarhet. Bydelsdirektøren er opptatt av å prøve å gjøre de ansatte gode i økonomistyring. Minimum hver høst, i forbindelse med budsjettarbeidet og fastsetting av plantall, går avdelingssjefen gjennom hver eneste institusjonsplassering med barnevernleder. Økonomiavdelingen deltar også i dette arbeidet. Slike gjennomganger kan også skje på mer ad hoc basis gjennom året, ved behov. Bydelsdirektøren understreker at økonomien aldri overstyrer barnevernfaglige vurderinger, og mener at barneverntjenestens prognostiserte merforbruk på 9,1 mill. kroner i 2005 skulle være en god illustrasjon på dette. Hun sier videre at merforbruk på en tjeneste, ikke nødvendigvis er dramatisk. Årsakene til merforbruk er ofte svært sammensatt og kan være helt forklarlig. Merforbruk kan henge sammen med hvordan et område er budsjettert. Hun opplever det videre slik at barneverntjenesten tradisjonelt ikke måttet tenke så mye på økonomi. Det er imidlertid en klar forutsetning i bydelen om at alle må forholde seg til økonomi, og barneverntjenesten er ikke noe unntak i så henseende. Bydelsdirektøren sier videre at den nye finansieringsordningen i barnevernet har medført at man nå ser hva et tiltak reelt sett koster, og at det er positivt. Bydelen har fått et helt annet fokus på hva man får igjen for pengene, sier hun. Endring i myndighetsfordelingen i bydelen Som nevnt tidligere i rapporten ble myndighetsfordelingen på barnevernområdet endret i Bydel Østensjø i løpet av høsten Barnevernleder var tidligere barnevernadministrasjonens leder i bydelen. I medio august ble myndigheten som barnevernadministrasjonens leder inndratt. Senere samme måned ble barnevernleders myndighet som barnevernleder begrenset ved at hun ikke lenger kunne treffe vedtak om særlig kostnadskrevende tiltak etter barnevernloven 4-4 og plassering i institusjon etter 4-4 femte ledd. Barnevernleder er per primo februar 2006 sykemeldt. Arbeidsrettssak er berammet i uke 12, Når revisjonen velger å kommentere dette, er det fordi denne saken i Bydel Østensjø kan forstås som et resultat av forhold som er relevante i forhold til det oppdraget revisjonen har fått. På den annen side kan saken også forstås som en personalsak av en helt annen karakter. Utfordringer På spørsmål om utfordringer i og for bydelens barnevern, svarer bydelsdirektøren bl.a. at på bakgrunn av den ovennevnte saken i bydelen, er hovedutfordringen nå å få stabilisert situasjonen i barneverntjenesten barneverntjenesten har god bemanning og kompetanse, men bydelsdirektøren ser det som en utfordring at flere medarbeidere har sluttet som følge av uroen i barneverntjenesten bydelen hadde i forbindelse med budsjett 2005 satsing på å styrke lokalbaserte tiltak som et alternativ til institusjonsplasseringer. Lokalbaserte tiltak har i flere saker vært benyttet for å forebygge nye plasseringer på institusjon, men har hatt liten effekt med hensyn til å redusere allerede iverksatte tiltak. Det har vist seg vanskelig å få nyttiggjort seg potensialet i de tiltakene som finnes, og å få til et godt samarbeid mellom barneverntjenesten og bydelens øvrige tjenestetilbud. Dette blir en utfordring fremover. I følge de ansatte som har besvart spørreskjemaet, er de viktigste utfordringene for egen barneverntjeneste: Vi er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene (74 prosent) Samarbeidet med bydelens ledelse er vanskelig (58 prosent) Vi mangler relevante lokale tiltak (53 prosent) Revisjonens oppsummering og vurdering Revisjonen ser at det var samsvar mellom budsjettet og regnskapet for Budsjettet for 2005 var satt noe lavere enn budsjett og regnskap for Resultatet for 2005 viser et betydelig merforbruk på nær 8 mill. kroner. I budsjettet for 2006 økes budsjettet igjen, men det ligger ca 2 mill. kroner under forbruket på barnevernområdet i Kommunerevisjonen 75

77 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Vi merker oss at bydelsdirektøren opplever at saken som har involvert barnevernleder har vært en utfordring også for barneverntjenesten, og vi registrerer at over halvparten av respondentene oppgir et vanskelig samarbeid med bydelens ledelse som en av de viktigste utfordringene for barneverntjenesten i bydelen. Vi har videre merket oss at en svært høy andel av respondentene opplever at barneverntjenesten har utfordringer knyttet til kapasitet, dvs. at det er for få ansatte. Mens om lag halvparten av respondentene svarer at bydelen mangler relevante lokale tiltak, svarer bydelsdirektøren at utnyttelsen av eksisterende lokale tiltak er en utfordring. I vedlegg 7, tabell 40 og 41, finnes en gjengivelse av respondentene i Bydel Østensjøs svar på spørsmål i spørreundersøkelsen relatert til økonomi og kapasitet. På basis av respondentenes svar på spørsmål som mest direkte berører undersøkelsens fokus, nemlig om det tas utilbørlig hensyn til økonom, har revisjonen bemerkninger til seks av åtte temaområder som er vurdert her. Revisjonen konstaterer: med en viss bekymring at en fjerdedel av respondentene i bydelen oppgir at det pga økonomiske hensyn i stor unnlates å foreta akuttplasseringer å fremme overtakelsessaker med bekymring at omlag halvparten av respondentene oppgir at det pga økonomiske hensyn i stor unnlates å å iverksette nødvendige hjelpetiltak å plassere barn utenfor hjemmet å plassere barn i institusjon å videreføre tiltak for barn over 18 år. Revisjonen konstaterer at svarene fra respondentene i Bydel Østensjø ligger markant over gjennomsnittet for bydelsbarnevernet på alle disse seks spørsmålene. Samtidig ser vi at respondentenes svar fordeler seg på alle svarkategorier, hvilket kan tyde på at respondentene opplever situasjonen i egen barneverntjeneste relativt ulikt. Basert på respondentenes svar på spørsmålene som er relatert til kapasitet, har revisjonen bemerkninger til situasjonen i Bydel Østensjø for tre av de sju temaområdene som er vurdert her. Revisjonen konstaterer: med en viss bekymring at om lag en tredjedel av respondentene i bydelen oppgir at det i stor på grunn av manglende kapasitet ikke vurderer meldinger godt nok unnlater å fremme overtakelsessaker med bekymring at nesten halvparten av respondentene oppgir at det på grunn av manglende kapasitet i stor unnlates å iverksette nødvendige hjelpetiltak Svarprosenten for Bydel Østensjø er på 87 prosent. 76 Kommunerevisjonen

78 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 6.14 Bydel Nordstrand Nøkkeltall for barneverntjenesten Barn med tiltak i løpet av Andel 0-17 år med tiltak i ,4 % Antall ansatte 18 Barnevernbudsjett (2005) 49,5 mill (gjennomsnittet for bydelene) 49,2 mill Barnevernbudsjettets andel av rammen (2005) 7,5 % (gjennomsnittet for bydelene) 8,5 % Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Bydelsdirektørens kommentarer til framsatte påstander I intervjuet ba revisjonen om bydelsdirektørens vurdering av påstandene fremsatt i helse- og sosialkomiteen. Bydelsdirektøren uttaler at det er hennes «vurdering at påstandene ikke stemmer for Bydel Nordstrands vedkommende». Faglige vurderinger skal ligge til grunn. Bydelsdirektøren forventer imidlertid at barneverntjenesten velger det billigste alternativet hvis man antar at to eller flere alternative tiltak vil ha noenlunde den samme effekten. I tillegg er systematisk evaluering av tiltak nødvendig, først og fremst av hensyn til barnets beste. På spørsmål om bydelsdirektøren har inntrykk av at barnevernadministrasjonens leder/ barnevernleder synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen i bydelens barnevern, uttaler hun at hun «ikke har mottatt noen signaler om at dette er forhold som gjelder for vår bydel.» Bydelsdirektøren mener at hun kan oppfattes som en krevende leder, men bydelsdirektøren har også gitt beskjed om at økonomien ikke skal «overstyre» vurderingene av hva som vil være barnets beste. På spørsmål om det er bydelsdirektørens inntrykk at de tillitsvalgte i barnevernet synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen i denne bydelens barnevern, uttaler hun at det ikke er kommet til uttrykk etter at hun tiltrådte stillingen som bydelsdirektør. Bydelsdirektøren understreker for øvrig at hun ikke har førstehånds kjennskap til om de ansatte i barneverntjenesten generelt synes noen av disse påstandene er beskrivende for bydelens barnevern, men at hun ikke har inntrykk av at de synes det. Situasjonsbeskrivelse Bydelens økonomi er svært vanskelig, og det er et stort økonomifokus i bydelen. Samtidig sier bydelsdirektøren at det også er et stort fokus på organisasjonen, styring og ledelse. Dette arbeidet vil fortsette i Barneverntjenesten har et merforbruk i 2005 etter prognose på ca 9 mill. kroner. I nåværende organisering er barnevernstjenesten underlagt avdelingssjefen for barn, unge og nærmiljø. Bydelsdirektøren inngår lederkontrakter med avdelingssjefen hvor mål og krav både innen økonomistyring og tjenestepro- Kommunerevisjonen 77

79 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 duksjon blir fastsatt. For 2006 vil det bli inngått lederkontrakter mellom avdelingssjef og den enkelte tjenesteleder. Mål og krav som fastsettes for det enkelte område er samsvarende med mål og krav som er satt i budsjett for Hver enkelt leder vil bli evaluert i forhold de resultater som oppnås i forhold til dette. Etter bydelsdirektørens vurdering fatter barneverntjenesten de beslutningene som er nødvendige for å gi barn og familier nødvendig hjelp. Det er et mål å legge til rette for gode lokale tiltak som kan erstatte eksterne institusjonsplasseringer, noe som også vil bli billigere for bydelen. Fokuset på økonomi medfører et nødvendig og riktig fokus på utviklingsarbeidet for å utvikle tjenester med riktig kvalitet. I dette arbeidet er det også viktig å foreta systematiske evalueringer både av lokale og eksterne tiltak, slik at tiltaket bidrar til den ønskede utvikling hos det enkelte barn/den enkelte familie. På spørsmål om utfordringer i og for bydelens barnevern, svarer bydelsdirektøren bl.a. å bygge opp lokalbaserte tiltak vil være en hovedutfordring for bydelen i På dette området må også bydelen bygge opp kompetanse for å bygge gode tiltak. fristoverskridelsene i undersøkelsessakene forsterkning av brukerdialog systematiske evalueringer av tiltak. Bydelsdirektøren ønsker en barneverntjeneste som systematisk vurderer effekten av iverksatte tiltak; Har tiltakene ønsket effekt for barnet? Fungerer en institusjonsplassering etter intensjonen? Eksternt er utfordringen knyttet til at Barne- og familieetaten synes å ha manglende systematiske evalueringer av sine institusjoner, og evalueringer av om institusjonsplasseringer er gode for det enkelte barn. Bydelsdirektørens inntrykk er at etaten i liten evaluerer om institusjonsplasseringene har ønsket effekt i den enkelte plasseringssak. I følge de ansatte som har besvart spørreskjemaet, er de viktigste utfordringene for egen barneverntjeneste: Vi mangler relevante lokale tiltak (80 prosent) Vi er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene (47 prosent) Vi har for få muligheter til opplæring og videreutdanning (47 prosent) Revisjonens oppsummering og vurdering Revisjonen ser at regnskapet for 2004 viste et merforbruk på 18,2 mill. kroner i forhold til budsjettet. Budsjettet for 2005 ble satt noe høyere enn budsjettet for 2004, men 14,8 mill. kroner lavere enn regnskapet for Regnskapet for 2005 viser en liten nedgang i utgiftsnivået i forhold til regnskapet for 2004, men med et nytt merforbruk på 10 mill. kroner. I budsjettet for 2006 reduseres barnevernområdet til et nivå som ligger under budsjettene både for 2004 og Budsjett for 2006 ligger 14 mill. kroner under forbruket i Bydel Nordstrand har i 2004 og 2005 har hatt store merforbruk for bydelen som helhet. I Kommunerevisjonens rapport nr 15/2005 foretas en gjennomgang av bydelens økonomistyring og kontroll. Revisjonen merker seg at både bydelsdirektøren og en meget stor andel av respondentene mener at det å bygge opp lokale tiltak er en utfordring. For øvrig merker vi oss bydelsdirektørens vektlegging av nødvendigheten av god evaluering av barneverntiltaks effekt. Vi merker oss også at bydelsdirektøren ser fristoverskridelsene i undersøkelsene som en sentral utfordring. Revisjonens oppfatning i den forbindelse, er at Bydel Nordstrand har et stort forbedringspotensiale i så måte (jf. kapittel 4, tabell 4) 59. I vedlegg 7, tabell 42 og 43, finnes en gjengivelse av respondentene i Bydel Nordstrands svar på spørsmål i spørreundersøkelsen relatert til økonomi og kapasitet. På basis av respondentenes svar på spørsmål som mest direkte berører undersøkelsens fokus, nemlig om det tas utilbørlig hensyn til økonomi, har revisjonen ingen bemerkninger til sju av åtte temaområder som er vurdert her. Revisjonen konstaterer imidlertid med en viss bekymring at vel en tredjedel av respondentene i bydelen oppgir at det pga økonomiske hensyn i stor unnlates å videreføre tiltak til barn over 18 år. 59.Vi ser imidlertid en forbedring i den siste statusrapporten fra fylkesmannen. Samlet for 1. og 2. halvår 2004 og 1. halvår 2005 var fristen overholdt i 62 prosent av undersøkelsene. I 2. halvår 2005 var fristen overholdt i 84 prosent av undersøkelsessakene. 78 Kommunerevisjonen

80 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Basert på respondentenes svar på spørsmålene som er relatert til kapasitet, har revisjonen bemerkning til situasjonen i Bydel Nordstrand for ett av de sju temaområdene som er vurdert her. Revisjonen konstaterer med en stor bekymring at 82 prosent av respondentene i bydelen oppgir at barneverntjenesten i liten har kapasitet til å vurdere meldinger godt nok Bydel Søndre Nordstrand Nøkkeltall for barneverntjenesten Barn med tiltak i løpet av Andel 0-17 år med tiltak i ,3 % Antall ansatte 35 Barnevernbudsjett (2005) 75,2 mill (gjennomsnittet for bydelene) 49,2 mill Barnevernbudsjettets andel av rammen (2005) 14,3 % (gjennomsnittet for bydelene) 8,5 % Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Bydelsdirektørens kommentarer til framsatte påstander I intervjuet ba revisjonen om bydelsdirektørens vurdering av påstandene fremsatt i helse- og sosialkomiteen. Bydelsdirektøren sier: «Jeg synes det er trist at disse påstandene er framsatt og denne situasjonen er oppstått. Spørsmålene må besvares og påstandene må etterprøves når de nå er satt fram. Men barnevernet sliter med omdømmet, og jeg er redd at det i denne situasjonen ikke gjør det bedre. Det er framsatt så mange påstander jeg håper at det ikke er belegg for dem først og fremst for ungenes skyld, dernest for de som jobber i bydelsbarnevernet. Jeg kjenner meg ikke igjen i påstandene. Det skulle bare mangle at jeg ikke fokuserer på økonomi i barneverntjenesten som på alle andre områder. Men jeg understreker at barn som har behov for hjelp, skal få hjelp.» Bydelsdirektøren opplever ikke at noen av påstandene er beskrivende for situasjonen i bydelens barnevern. Bydelsdirektøren har ikke hørt noe som skulle tilsi at barnevernlederne, tillitsvalgte eller ansatte i barnevernet synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen heller. Men bydelsdirektøren uttaler at hun ikke kan se bort fra at noen oppfatter det slik, fordi det er et sterkt fokus på økonomi i bydelen. Situasjonsbeskrivelse Bydelsdirektøren tror at økonomifokuset bidrar til at barnevernlederne blir bevisste på økonomi, og ser det som viktig. Barneverntjenesten er klart en tjeneste hvor det faglige fokuset skal være veldig høyt, sier bydelsdirektøren, men derfor kan det skje at økonomi ikke får tilstrekkelig fokus. Derfor er der bra at barneverntjenesten bevisstgjøres på ressursbruk, og hun ser dette som positivt både faglig og økonomisk. 60.Svarprosenten for Bydel Nordstrand er på 94 prosent. Kommunerevisjonen 79

81 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Kostnadene rundt enkelte barn i barneverntjenesten er så formidable at det kan være vanskelig å forstå, sier bydelsdirektøren. I slike tilfeller har bydelsdirektøren gått gjennom listene med avdelingssjef og barnevernlederne for å se nærmere på bl.a. kostnadene ved tiltakene. Bydelsdirektørene har i noen tilfeller hatt direkte kontakt med Barne- og familieetaten rundt prisingen av enkelte institusjonsplasser. Det er et uttalt mål at bruken av institusjonsplasser skal ned. Institusjonsplassering er ikke alltid det beste for unger. Bydelsdirektøren understreker at det i stor skal jobbes lokalt i barnevernet. Hun sier videre at barneverntjenesten de siste årene har blitt styrket med et par årsverk, og er en av svært få tjenester i bydelen som er styrket. På spørsmål om utfordringer i og for bydelens barnevern, svarer bydelsdirektøren bl.a. at ressurssituasjonen på driftssiden representerer den største utfordringen. I følge bydelsdirektøren mener imidlertid barneverntjenesten at kapasitetsproblematikken ikke går ut over barn og familier med hjelpebehov. Bydelen har imidlertid mye kontakt med fylkesmannen, for eksempel i forhold til å holde frister. de ansatte i barneverntjenesten kjenner for lite til bydelens økonomi en sterk økning i antall meldinger, blant annet fordi politiet har blitt mer aktive med å melde fra. å gi alle barn nødvendig hjelp til rett tid er en utfordring så lenge vi vet at det «undermeldes» til barneverntjenesten det er en økning i barnevernssaker. Mange saker er tunge, alvorlige og komplekse. Flerkulturell problematikk krever en del ekstra av barnevernet. Dette er også utfordringer. Bestillerfunksjonen i forhold til Barne- og familieetaten er en utfordring: Det er en toleddet bestillingskjede, og det ses på som en utfordring i tilstrekkelig å vite hva slags tjenestetilbud som kjøpes. I følge de ansatte som har besvart spørreskjemaet, er de viktigste utfordringene for egen barneverntjeneste: Vi er for få ansatte i forhold til arbeidsoppgavene (89 prosent) Vi har for få muligheter til opplæring og videreutdanning (50 prosent) Vi mangler relevante lokale tiltak (32 prosent) Revisjonens oppsummering og vurdering Revisjonen ser at det var noenlunde samsvar mellom budsjettet og regnskapet for 2004, og at budsjettet for 2005 var satt om lag på samme nivå. Resultatet for 2005 viser et merforbruk på 9,7 mill. kroner i forhold til budsjettet. Budsjettet for 2006 økes til om lag det Bydel Søndre Nordstrand har brukt på barnevernområdet i Revisjonen merker seg bydelsdirektørens påpekning av utfordringer og konstaterer at bemanningssituasjonen er den hyppigst oppgitte utfordring fra de ansatte til tross for at den altså er tilført ekstra ressurs, ifølge bydelsdirektøren. I vedlegg 7, tabell 44 og 45, finnes en gjengivelse av respondentene i Bydel Søndre Nordstrands svar på spørsmål i spørreundersøkelsen relatert til økonomi og kapasitet. På basis av respondentenes svar på spørsmål som mest direkte berører undersøkelsens fokus, nemlig om det tas utilbørlig hensyn til økonomi, har revisjonen ingen bemerkninger til situasjonen i Bydel Søndre Nordstrand for de åtte temaområdene som er vurdert her. Basert på respondentenes svar på spørsmålene som er relatert til kapasitet, har revisjonen bemerkning til situasjonen i Bydel Søndre Nordstrand for fire av de sju temaområdene som er vurdert her. Revisjonen konstaterer: med en viss bekymring at om lag en tredjedel av respondentene i bydelen oppgir at det i stor på grunn av manglende kapasitet henlegges undersøkelsessaker unnlates å iverksette nødvendige hjelpetiltak unnlates å fremme overtakelsessaker med bekymring at drøyt halvparten av respondentene oppgir at barneverntjenesten i liten har kapasitet til å vurdere meldinger godt nok. 61 I forbindelse med at respondentene i Bydel Søndre Nordstrand opplever at barneverntjenesten har betydelige kapasitetsproblemer knyttet til ovennevnte områder, vil revisjonen minne om at bydelen har det desidert høyeste antallet meldinger og høyeste antallet undersøkelsessaker av samtlige bydeler (jf kap.4). Bydelen er blant de tre bydelene med høyest antall barn med tiltak i Svarprosenten for Bydel Søndre Nordstrand er på 91 prosent. 80 Kommunerevisjonen

82 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 6.16 Revisjonens samlede oppsummering og vurderinger Vi avslutter kapitlet med en oppsummering av bydelsdirektørenes synspunkter, hvor vi vektlegger fellesnevnere i det bydelsdirektørene har uttalt til revisjonen. Deretter følger en avsluttende oppsummering og vurdering av de ansattes svar på utvalgte spørsmål i spørreundersøkelsen. I dette kapitelet har vi sett at bydelsdirektørene i alt det vesentlige avviser at påstandene som er framsatt overfor helse- og sosialkomiteen, er beskrivende for egen bydels barneverntjeneste. Bydelsdirektørene understreker behovet for at barneverntjenesten har fokus på økonomi. Det blir samtidig understreket fra flere at det ikke er snakk om mer fokus på økonomi i barneverntjenesten enn innen bydelens eldreomsorg eller sosialtjeneste. Flere bydelsdirektører beskriver barneverntjenesten som en tjeneste som tradisjonelt har hatt mindre fokus på økonomi enn andre tjenesteområder. Dette ser en at det er behov for å endre på, og i flere bydeler jobbes det f.eks. nå med å lage egnede styringsverktøy på barnevernområdet, fordi en erfarer at det som er tilgjengelig ikke er godt nok. I flere bydeler bygges det nå opp økonomikompetanse i barneverntjenesten, og det jobbes for å øke økonomibevisstheten blant de barnevernansatte generelt. Samtidig som enkelte bydelsdirektører har formidlet at en alltid må være forberedt på uforutsigbare utgifter i barnevernet, understrekes også behovet for å bli bedre på å utarbeide prognoser. «Det som en kunne visst tidlig på året, skal ikke komme som en bombe i tredje tertial», som en bydelsdirektør uttrykte det. Behovet for å fokusere på økonomi er framhevet, samtidig som det er presisert fra bydelsdirektørenes side at barn og familier i utsatte situasjoner, har krav på, og skal få, hjelp fra barnevernet. Men det er også blant annet framhevet at: barneverntjenesten må tenke alternative tiltak barneverntjenesten må velge det rimeligste tiltaket på tilstrekkelig nivå Flere bydelsdirektører er opptatt av å kunne få større kunnskap om effekten av de ulike tiltakene som iverksettes, og at det er behov for å bedre evalueringspraksisen i barneverntjenesten. Flere bydelsdirektører vektlegger videre behovet for fortsatt oppbygging og videreutvikling av lokale, nærmiljøbaserte tiltak. 62 Flere bydelsdirektører tar opp temaer som barnevernets omdømme, behov for bedre informasjon om barneverntjenestens oppgaver, og lignende. Mange av bydelsdirektørene har tatt opp samarbeidet med Barne- og familieetaten som en sentral utfordring. Vi har tidligere i rapporten (kap 5.7.6) sett at også en relativt høy andel av de ansatte i bydelsbarnevernet trekker fram samarbeidet med etaten som en sentral utfordring for egen barneverntjeneste. Bydelsdirektørene trekker fram ulike aspekter ved samarbeidet med etaten, som etatens manglende evaluering av tiltak, manglende mulighet for å forhandle om pris på tiltak, at det går for lang tid fra bestilling av tiltak til etaten kan levere, m.v. Fra revisjonens ståsted synes det nødvendig at bydelene og etaten kommer i bedre dialog om disse, og andre forhold. I dette kapitlet har vi vurdert de ansattes svar på utvalgte spørsmål, og vi har presenteret dette per bydel. Revisjonen er åpen for at det kan reises spørsmål om vi har lagt kriteriet for å konstatere en viss bekymring for lavt. Vi er imidlertid av den oppfatning at spørsmålene er stilt på en svært kritisk måte gjennom hyppig bruk av begrepet «unnlater». Vi har derfor tenkt at det skal noe til for å gi uttrykk for at egen barneverntjeneste unnlater å gjennomføre nødvendige tiltak. Dessuten vil vi understreke at det ikke er tale om hvilke som helst tiltak, men tiltak etter barnevernloven for utsatte barn og familier. Det er derfor revisjonen er av den oppfatning at det er grunnlag for en viss bekymring når mer enn en femtedel av de ansatte som har besvart spørreskjemaet gir uttrykk for at egen barneverntjeneste unnlater å iverksette nødvendige tiltak. I tabellen nedenfor oppsummeres revisjonens vurderinger. Oppsummeringen er basert på respondentenes svar på femten spørsmål i spørreundersøkelsen som vi mener i særlig kan belyse om de ansatte oppfatter at det tas utilbørlig hensyn til økonomi når det fattes beslutninger i egen barneverntjeneste. Det er redegjort for disse spørsmålene innledningsvis i dette kapitlet, men la oss for letthets skyld kort gjenta: Spørsmål 1 og 2 dreier seg om hvorvidt meldinger og undersøkelsessaker henlegges på grunn av de framtidige økonomiske konsekvensene ved å skulle iverksette tiltak 62.Revisjonen viser også til kapittel der dette med lokale tiltak behandles nærmere. Kommunerevisjonen 81

83 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Spørsmål 3-8 dreier seg om hvorvidt det av hensyn til de økonomiske konsekvensene unnlates å iverksette nødvendige hjelpetiltak, unnlates å akuttplassere barn, unnlates å fremme overtakelsessaker, unnlates å plassere utenfor hjemmet, unnlates å plassere barn i institusjon og unnlates å videreføre tiltak til barn over 18 år. Spørsmål 9 dreier seg om hvorvidt barneverntjenesten har kapasitet til å behandle meldinger godt nok, og spørsmål 10 dreier seg om hvorvidt undersøkelsessaker henlegges på grunn av manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene. Tema dreier seg om hvorvidt det av på grunn av manglende kapasitet unnlates å iverksette nødvendige hjelpetiltak, unnlates å akuttplassere barn, unnlates å fremme overtakelsessaker, unnlates å plassere utenfor hjemmet og unnlates å videreføre tiltak til barn over 18 år. Tallene 1-3 er uttrykk for revisjonens vurdering på det enkelte temaområdet. Tallkodene reflekterer følgende vurderinger fra revisjonens side: tallkode 1 er identisk med en viss bekymring (21-40 prosent av respondentene), tallkode 2 er identisk med en bekymring (41-60 prosent) og tallkode 3 er identisk med en stor av bekymring (61 prosent eller høyere). Tabell 5: Revisjonens vurdering av respondentenes svar på økonomi- og kapasitetsspørsmålene Økonomi Kapasitet Spm 1 Spm 2 Spm 3 Spm 4 Spm 5 Spm 6 Spm 7 Spm 8 Spm 9 Spm 10 Spm 11 Spm 12 Spm 13 Spm 14 Spm 15 BYDEL: Meldinger Hjelpetiltak Undersøkelser Akuttplasseringer Overtakelser Tiltak utenfor hjemmet Gamle Oslo Grünerløkka 1 1 Sagene 1 1 St. Hanshaugen 1 2 Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker 1 Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand 1 3 Søndre Nordstrand Tabellkommentar: 1 = revisjonen konstaterer en viss bekymring for forholdet 2 = revisjonen konstaterer en bekymring for forholdet 3 = revisjonen konstaterer stor av bekymring for forholdet Blanke felter indikerer at revisjonen ikke har bemerkninger Tabell 5 viser at revisjonen basert på de ansattes svar på disse spørsmålene ikke har hatt bemerkninger til verken de økonomiske eller kapasitetsmessige forholdene i bydelene Ullern, Bjerke og Stovner til de økonomiske forholdene i bydelene Nordre Aker og Søndre Nordstrand til de kapasitetsmessige forholdene i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og St. Hanshaugen. Tabell 5 viser for øvrig at når det gjelder spørsmålene om økonomi, så er det i størst i forhold til spørsmålene om institusjonsplasseringer og videreføring av tiltak for barn over 18 år, at høye andeler av respondentene har svart slik at revisjonen mener det er grunnlag for bekymring. Tiltak for barn over 18 Meldinger Hjelpetiltak Institusjonsplasseringer Undersøkelser Akuttplasseringer Overtakelser Tiltak utenfor hjemmet Tiltak for barn over Kommunerevisjonen

84 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune når det gjelder spørsmålene om kapasitet, så er det i størst i forhold til spørsmålene om meldinger og hjelpetiltak, at en høye andeler av respondentene har svart slik at revisjonen mener det er grunnlag for bekymring. De bydelsvise variasjonene er åpenbare og framkommer i all sin tydelighet i tabellen. Forholdene den bygger på er etter vår oppfatning kommentert i tilstrekkelig tidligere i kapitlet. For øvrig, vises det til revisjonens drøftinger og vurderinger både i kapittel 4 og 5. Våre vurderinger er også i disse kapitlene i stor basert på resultatene av spørreundersøkelsen. Kommunerevisjonen 83

85 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Avsluttende betraktninger Den foreliggende undersøkelsen har sitt utgangspunkt i de fremsatte påstandene om at det tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet. Undersøkelsen har i vesentlig vært innrettet mot de mest sentrale beslutningspunktene i saksbehandlingskjeden; meldinger, undersøkelser og ulike former for tiltak etter barnevernloven. For å belyse temaet har revisjonen innhentet informasjon fra en rekke skriftlige kilder og har gjennomført samtaler med en rekke aktører. Mest sentralt har spørreundersøkelsen til de barnevernfaglige ansatte i bydelsbarnevernet og intervjuene med alle bydelsdirektørene vært. Det er to forhold som i stor har vært styrende for vårt arbeid med foreliggende undersøkelse. For det første har vi primært ønsket å høre stemmene til de ansvarlige i bydelene og de ansatte i bydelsbarnevernet selv. Det er de ansvarlige i bydelene og de som i det daglige faktisk gjør barnevernfaglige vurderinger og fatter beslutninger som, etter vår vurdering, må være de fremste til å belyse hvorvidt det tas utilbørlige hensyn til økonomi i det barnevernfaglige arbeidet. For det andre har det vært viktig for revisjonen å se nærmere på ulike sider ved den enkelte bydels arbeid og resultater på barnevernområdet. Med de store forskjellene det er mellom bydelenes barneverntjenester som i størrelse på budsjetter, regnskap, bemanning og antall barnevernssaker og med de markante forskjellene det har vist seg å være med hensyn til hvordan de barnevernfaglige ansatte oppfatter situasjonen i egen barneverntjeneste, mener vi at dette var et riktig valg. Revisjonen vil også understreke at vi i store deler av arbeidet med denne undersøkelsen har vært «negativt fokusert» i den forstand at vi gjennomgående har trukket fram informasjon og resultater som peker seg ut i negativ retning. Også deler av rapporten er preget av en slik tilnærmingsmåte. Vi har altså tydeliggjort forhold som skiller seg ut i negativ retning snarere enn å framheve alt det vi ser som mer positive tendenser i vårt rikholdige datamateriale. Et slikt fokus har sammenheng med at vi skal belyse alvorlige påstander som er framsatt om at hensynet til økonomi er mer styrende for beslutninger enn hensynet til barnets beste. Avslutningsvis vil vi påpeke at de fleste ansatte i bydelsbarnvernet opplever at det jobbes godt med meldinger, undersøkelser og ulike tiltak etter barnevernloven, og at det ikke at det tas utilbørlig hensyn til økonomi når beslutninger fattes. Samtidig er det grunn til å understreke det alvorlige budskapet som ligger i at en av fem ansatte mener egen barneverntjeneste ofte bryter barnevernloven fordi det er et sterkt press på å holde kostnadene nede. 84 Kommunerevisjonen

86 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 8. Høringsuttalelser revisjonens gjennomgang og vurdering I det følgende vil revisjonen oppsummere og vurdere de mottatte høringsuttalelsene til den foreløpige rapporten. I brev av 7. februar 2006 ba Kommunerevisjonen om høringsuttalelser fra samtlige bydeler og byråden for velferd og sosiale tjenester. I brev av samme dato ba vi videre om kommentarer fra bydelsutvalgene, byråden for barn og utdanning 63 og Barne- og familieetaten dersom disse instansene ønsket å avgi uttalelse. I brev av 13. februar 2006 til alle ovennevnte instanser ble det gjort oppmerksom på en forlengelse av høringsfristen 64. Mottatte høringsuttalelser følger rapporten som trykte vedlegg. Når revisjonen skriver bydelens uttalelse så viser dette til en uttalelse fra administrasjonen, mens en politisk vedtatt uttalelse er omtalt som bydelsutvalgets uttalelse. 8.1 Revisjonens gjennomgang av mottatte uttalelser Bydel Gamle Oslo Fra Bydel Gamle Oslo har revisjonen mottatt bydelsdirektørens høringsuttalelse av og sakspapirene fra bydelsutvalgets behandling I bydelens uttalelse reises det bl.a. flere kritiske innvendinger mot spørsmålene i og opplegget for spørreundersøkelsen. Det påpekes også at undersøkelsen ikke gir svar på helse- og sosialkomiteens spørsmål om hvorvidt barnevernloven brytes på bakgrunn av utilbørlige økonomiske hensyn. Samtidig understrekes det at innvendingene som tas opp i kommentarene ikke innebærer at svarene fra de ansatte ikke skal tas på alvor. Det vil bli engasjert et konsulentfirma for å spørre alle ansatte i barneverntjenesten om deres saker, og bydelen vil intensivere arbeidet med å etablere en felles faglig plattform. Bydelsutvalget i Bydel Gamle Oslo fattet i møte 28. mars 2006, BU-sak 48/2006, følgende enstemmige vedtak: BU tar bydelsdirektørens høringsuttalelse til orientering. BU har ingen synspunkter på undersøkelsesopplegget. BU mener rapporten er nyttig ettersom det får fram viktige problemstillinger om barnevernet i bydelen. Med henvisning til rapporten vil en be bydelsdirektøren legge fram plan for BU for hvordan de skisserte problemene skal løses. Revisjonens kommentarer Revisjonen har ingen særskilte kommentarer til bydelsdirektørens uttalelse og bydelsutvalgets vedtak. Vi viser til vår samlede vurdering og drøfting nedenfor når det gjelder forhold som angår revisjonens metodiske opplegg Bydel Grünerløkka Som bydelens høringsuttalelse har vi mottatt bydelsdirektørens saksframlegg til oppvekst- og kulturkomiteen og bydelsutvalget. Bydelsutvalget behandlet saken 16. mars 2006, sak 13/06, og vedtok å slutte seg til bydelsdirektørens redegjørelse. Hovedhensikten med undersøkelsesopplegget slik bydelen ser det, er å la de ansatte komme til orde, men det understrekes at en undersøkelse basert på subjektive oppfatninger også har svakheter. Det pekes på svakheter knyttet til ulike grensesnitt: grensesnittet mellom økonomiske begrensninger og faglig uenighet, mellom eventuell generell misnøye og økonomiske begrensninger og grensesnittet mellom barnevernets ansvar og andre fagområders ansvar. Det pekes videre på at et metodisk problem innen dette feltet, er å kunne måle resultat hvorvidt tiltak har virket eller ikke. Bydelen savner likevel større vekt på mer objektive kriterier i undersøkelsesopplegget. Påstandene og problemstillingene i undersøkelsen er etter bydelens oppfatning ubalansert og negativt fokusert. 63.Fra ble ansvaret for "fylkesbarnevernet", det vil si Barne- og familieetaten, flyttet fra byrådsområdet for velferd og sosiale tjenester til byrådsområdet for barn og utdanning (Justering av ansvarsområder i byrådet og organisatoriske tilpasninger i byrådsavdelingene - Barnevern, byrådssak 1289/05 av ). Det er grunnen til at denne byrådsavdelingen har blitt gitt mulighet til avgi høringsuttalelse. I møte med byrådsavdelingen og etaten den 1. mars 2006 ble revisjonen informert om at BOU ikke kom til å avgi høringsuttalelse. 64.De nye høringsfristene var satt til 22. mars 2006 for bydelene og etaten, mens byrådsavdelingene og bydelsutvalgene hadde 31. mars 2006 som frist. Kommunerevisjonen 85

87 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Bydelsdirektøren redegjør for de forhold som er i undersøkelsen framstår som spesielle for bydelen og gir sin vurdering av disse. I framlegget viser det også til en rekke igangsatte og planlagte forbedringstiltak på basis av forhold som tas opp i rapporten. Bydelen kommenterer og gir en redegjørelse for salderingskravet. Revisjonens kommentarer Revisjonen har en presisering til bydelsdirektørens uttalelse og bydelsutvalgets vedtak, nemlig at denne undersøkelsen overhodet ikke har bestrebet seg på å belyse effekter av igangsatte tiltak. Revisjonen er ikke uenig i bydelens påpekning av grensesnittene, og særlig det første forholdet bydelen nevner i sin uttalelse som er referert over, har vi også viet plass til å drøfte i kapittel 5. Vi viser for øvrig til vår samlede vurdering og drøfting nedenfor når det gjelder forhold som angår spørreundersøkelsen Bydel Sagene Revisjonen har mottatt et brev av fra bydelen som bl.a. inneholder bydelsutvalgets vedtak fattet i møte 2. mars 2006, BU-sak 06/16. Revisjonen forstår det slik at BU her slutter seg til det vi oppfatter er bydelens høringsuttalelse. I uttalelsen gis det uttrykk for at rapporten reiser interessante problemstillinger og at den gir mulighet for faglige og politiske drøftinger med utgangspunkt i konkrete områder som allerede er temaer i bydelen. I uttalelsen er det videre referert en flertallsmerknad fra barne og unge-komiteen som bl.a. tar opp at de begrensede økonomiske rammene som tilføres fra bystyret kan gjøre barnevernarbeidet vanskelig over tid. Revisjonens kommentarer Revisjonen har ingen kommentarer til bydelens uttalelse Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektørens kommentarer er gitt i brev av Det informeres i brevet om at bydelsutvalget ikke har påpekninger utover det som framkommer i uttalelsen fra direktøren. I forhold til spørreundersøkelsen, sier bydelsdirektøren: «Å satse på ansattes opplevelser av situasjoner/tilbud av tjenester er vel ikke den mest vitenskapelige eller pålitelige metode for en undersøkelse.» I uttalelsen tar bydelsdirektøren dessuten også opp revisjonens forståelse av vedtaksmyndighet i forhold til budsjettrammen, samt spørsmål vedrørende manglende barnevernfaglig kompetanse når det gjelder barnevernadministrasjonens leder. Bydelsdirektøren skriver at Kommunerevisjonen må ha misforstått hennes redegjørelse for myndigheten til barnevernadministrasjonens leder, og redegjør for ordningen. I uttalelsen redegjøres det videre for årsaken til at myndigheten som stedfortreder for barnevernadministrasjonens leder er lagt til bydelsdirektøren. Bydelsdirektøren gir videre uttrykk for at rapporten vil bli gjennomgått med barnevernet og at bydelen vil planlegge forbedringer på punkter der bydelen er trukket fram med forbedringspotensial. Revisjonens kommentarer Revisjonen kan ikke se at bydelsdirektørenes redegjørelse i høringsuttalelsen for myndigheten til barnevernadministrasjonens leder avviker fra den beskrivelse hun ga under intervjuet. Revisjonen forstår dette slik at når den tildelte budsjettramme er brukt, må barnevernadministrasjonens leder i bydelen ha en avklaring fra overordnet før vedtak som innebærer kostnader for bydelen kan fattes. Vi viser til forarbeidende til lov om barneverntjenester hvor det heter: Uansett organisering vil barneverntjenesten være underlagt kommunestyret og formannskapet, og det er disse organene som vil være ansvarlig for at lovens oppgaver blir utført, jf. 2-1 første ledd. Barneverntjenesten vil alltid måtte legge til grunn de vedtak som fattes av disse organene. Dette vil først og fremst gjelde budsjett, men gjelder også andre vedtak av politisk karakter som kan bli retningsgivende for barneverntjenestens oppgaver. Departementet vil imidlertid understreke at kommunestyret og formannskap ikke kan fatte vedtak som er i strid med loven eller som hindrer barneverntjenesten i å utføre sine oppgaver etter loven. 86 Kommunerevisjonen

88 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Manglende penger på budsjettet kan ikke hindre barnevernadministrasjonens leder i å fatte det vedkommende mener er nødvendige vedtak. En annen sak er at vedkommende så tidlig som mulig bør varsle overordnet hvis tildelt budsjett ikke er tilstrekkelig, og at i den et fattet vedtak innebærer et merforbruk, må dette varsles overordnet raskest mulig. Revisjonen merker seg for øvrig at bydelsdirektøren ikke ser behov for å endre plasseringen av stedfortreder for barnevernadministrasjonens leder. Det vises for øvrig til vår drøftingen under når det gjelder forhold som angår spørreundersøkelsen Bydel Frogner Vi har mottatt bydelsdirektørens saksframstilling til bydelsutvalget i brev av , og antar at denne framstillingen er å betrakte som bydelens høringsuttalelse. Bydelen har kommentert undersøkelsen med bl.a. statistiske data for 2004 og 2005 om befolkningssammensetning og sosioøkonomiske data, som etter bydelens oppfatning ikke gir grunnlag for å uttrykke at bydelen unnlater å sette inn nødvendige hjelpetiltak. I sitt møte 29. mars 2006, sak 60/06 tok bydelsutvalget enstemmig saken til etterretning. Revisjonens kommentarer Revisjonen kan vanskelig se at foreliggende statistisk materiale som bydelen viser til, uten videre kan tolkes en slik retning som bydelen her gjør (jfr. også vår drøfting under) Bydel Ullern Bydelens høringsuttalelse er gitt i brev av Bydel Ullern har intet spesielt å bemerke utover at bydelen, i likhet med andre bydeler, har en utfordring videre i å disponere ressursene i barneverntjenesten hensiktsmessig. Det informeres videre om at rapporten ble behandlet i bydelsutvalgets møte 2. mars 2006, og saken ble tatt til orientering. Revisjonens kommentarer Revisjonen har ingen kommentarer til bydelens uttalelse Bydel Vestre Aker Bydelens høringsuttalelse er gitt i brev av I brev av samme dato har revisjonen fått uttalelsen fra bydelsutvalget, behandlet i møte 16. mars 2006, BU-sak 34/06. Uttalelsene er identiske slik at den bare gjengis en gang i vedlegget. I uttalelsen gis det uttrykk for at kapittel 2 gir interessant informasjon. I uttalelsen reises det kritiske innvendinger mot spørsmålene i spørreundersøkelsen og bydelen imøtegår en rekke av resultatene av denne for egen bydel. Bydelen mener videre at det gis et helt feilaktig bilde av barnevernet i Oslo, på linje med det som blir fremstilt i media, og en beklager at Kommunerevisjonen ikke har laget en undersøkelse av barnevernet i Oslo kommune som gir et realistisk bilde av situasjonen. Revisjonens kommentarer Revisjonen har ingen særskilte kommentarer til uttalelsene fra bydelen, og viser til den samlede vurderingen og drøftingen nedenfor når det gjelder forhold som angår spørreundersøkelsen Bydel Nordre Aker Bydelens høringsuttalelse er gitt i brev av Bydelen gir uttrykk for at rapporten er svært interessant lesning og at den viser hvilke utfordringer barneverntjenesten i bydelene står overfor. Det sies at undersøkelsesopplegget var ryddig og greit. Spørsmålene i spørreskjemaet var relativt enkle å besvare. Bydelen sier at selv om skjematiske spørsmålsstillinger ikke alltid passer helt Kommunerevisjonen 87

89 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 med virkeligheten, så er det imidlertid slik at det er trolig den framgangsmåten som sikrere størst likhet i måten å besvare spørsmålene på. Bydelen reagerer negativt på at den foreløpige rapporten var offentlig uten at bydelene fikk uttale seg på forhånd. Bydelsutvalget behandlet rapporten i møte 6. april 2006, sak 22/06, og fattet følgende vedtak: BU tar foreløpig rapport om bydelsbarnevernet i Oslo til orientering, men vil påpeke følgende: BU er bekymret for de begrensede barnevernsmidlene som Bydel Nordre Aker er tildelt gjennom kriteriesystemet. BU er på tross av lite midler fornøyd med vår administrasjons faglige håndtering av barnevernssakene i bydelen. Revisjonens kommentarer Revisjonen viser til drøftingen nedenfor når det gjelder forhold som angår offentliggjøring av foreløpig rapport, og har ingen ytterligere kommentarer til tilbakemeldingen Bydel Bjerke Som bydelens høringsuttalelse har revisjonen mottatt saksframstillingen til bydelsutvalgets møte 2. mars Bydelsdirektøren gir uttrykk for at han, på tross av en positiv holdning til å få undersøkt de påståtte forholdene i bydelsbarnevernet, stiller seg kritisk til sider av hvordan undersøkelsen har blitt gjennomført. Det konstateres bl.a. at det ikke synes å være noen sammenheng mellom hvor stor del av bydelens budsjett som brukes til barneverntiltak og de ansattes vurdering av om det ytes tilstrekkelig hjelp. Etter bydelsdirektørens vurdering burde revisjonen, før offentliggjøring av rapporten, ha foretatt en nærmere undersøkelse av resultatene i bydeler der de ansatte hevder at det tas utilbørlige hensyn til økonomien, til tross for at bydelene har mange barn i tiltak og store kostnader knyttet til dette. Bydelsutvalget behandlet rapporten i møte 2. mars 2006, BU-sak 15/06, og fattet slikt vedtak: 1. Bydelsutvalget er meget godt tilfreds med rapportens konklusjoner/oppsummering av resultatet for barnevernstjenesten i Bydel Bjerke. 2. Bydelsutvalget finner det ikke nødvendig å iverksette ekstraordinære tiltak i egen barnevernstjeneste, og tar rapporten til etterretning. 3. Bydelsutvalget er kritisk til hvordan undersøkelsen ble gjennomført og håndtert fra kommunerevisjonens side. Bydelsutvalget registrerer at det for noen andre bydeler ikke synes å være noen sammenheng mellom hvor stor del av bydelens budsjett som brukes til barneverntiltak og de ansattes vurdering av om det ytes tilstrekkelig hjelp. Bydelsutvalget vurderer at revisjonen i disse tilfellene, og før offentliggjøring av rapporten, burde foretatt en nærmere undersøkelse av resultatene. Revisjonens kommentarer Revisjonen viser til den samlede vurderingen og drøftingen nedenfor når det gjelder forhold som angår offentliggjøring av foreløpig rapport og spørreundersøkelsen, herunder sammenhengen mellom hvor stor del av budsjettene som brukes til barneverntiltak og de ansattes vurdering av situasjonen Bydel Grorud Bydelens høringsuttalelse er gitt i brev av Bydelsutvalget sluttet seg til bydelsdirektørens uttalelse i møte 30. mars 2006, BU-sak 20/06. Bydelen sier at det er alvorlig at de ansattes svar på spørreundersøkelsen skiller seg ut. Samtidig har bydelen kritiske innspill til hvordan spørsmålene er stilt bl.a. ved at det kreves bare mistanke om at noen tar slike hensyn for at alle kan svare bekreftende. Det gir ikke nødvendigvis et korrekt bilde av hva som faktisk foregår. Bydelen gir uttrykk for at når en bydel svarer helt forskjellig fra alle andre, burde det vært foretatt nærmere undersøkelse av hva dette kan være. Bydel Grorud viser bl.a. til at den brukte ca 80 mill. i 2005 kroner på barnevern, og er således blant bydelene med størst forbruk. Det pekes på at revisjonen har sammenlignet faktisk ressursbruk, barnevernstatistikk og de ansattes svar, og finner det betimelig å spørre om det er riktig å konkludere med at en bydel med så høy aktivitet og med 88 Kommunerevisjonen

90 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune så stor ressursbruk i barnevernet tar utilbørlige økonomiske hensyn. Bydelen finner også grunn til å spørre om det er andre forhold i bydelens barnevern som har påvirket svarene. Det vises til at flere av de ansatte har gitt uttrykk for at de «brukte anledningen» til å si fra at noe er galt i barnevernet i møter med bydelsdirektøren. Det opplyses bl.a. om at bydelen har engasjert en ekstern konsulent som skal intervjue alle ansatte i barnevernet om arbeidssituasjonen. Bydelen viser også til at med en budsjettoverskridelse på 18 mill kroner i forhold til opprinnelig budsjett i 2005, skulle det være lite som tyder på at bydelsbarnevernet har vært hindret i å fatte nødvendige vedtak. I uttalelsen heter det at for en tjeneste som tidligere ikke i særlig vurderte økonomi, har dette vært en stor endring, og at det ikke er urimelig å tro at dette har vært vanskelig å håndtere for den enkelte saksbehandler. Videre hevdes det at revisjonen bemerker at bydelen ved å budsjettere barnevernet lavere enn forrige års budsjett, har skapt en negativ stemning i barnevernet som kan forklare noen av svarene. I uttalelsen sies det at det er en mulig effekt, men at bydelsutvalget vil peke på at prognosene for barnevernet hadde en bratt stigende kurve. Samtidig var det vanskelig å få etablert lokale tiltak. Barnevernets forbruk representerte et problem for bydelen ved at andre tjenester måtte kuttes tilsvarende. Når det gjelder anmerkning om kapasitet, så viser rapporten at bydelen har færrest saker per ansatt i Oslo. Det hører imidlertid med at barnevernet i siste havdel av 2005 hadde tre ubesatte stillinger og flere langtidssykemeldinger. Det førte til et stort press på de ansatte som måtte dekke opp for dette. Stillingene er nå besatt, sies det i uttalelsen. Revisjonens kommentarer Bydel Grorud sier i sin høringsuttalelse at «revisjonen konstaterer med en viss bekymring at meldinger i stor henlegges av økonomiske hensyn». Revisjonen vil presisere at undersøkelsen ikke gir grunnlag for den type konklusjoner, og er derfor heller ikke formulert slik fra revisjonens side. Det revisjonen har gjort er å uttrykke en bekymring knyttet til de høye andelene ansatte i Bydel Grorud som gir uttrykk for at de opplever det slik. For øvrig viser vi til den samlede vurderingen og drøftingen nedenfor når det gjelder forhold mellom ansattes svar og bydelenes bruk av penger til barnevern, samt til drøftingen av forhold som går på spørreundersøkelsen Bydel Stovner Som bydelens høringsuttalelse har revisjonen mottatt saksframstillingen til bydelsutvalgets møte 16. mars 2006, BU-sak 23/06. Et enstemmig bydelsutvalg sluttet seg til uttalelsen i saksframlegget. Det pekes bl.a. på at rapporten er nyttig for bydelsutvalget fordi den belyser sentrale problemstillinger i bydelsbarnevernet knyttet til ressurser, kvalitet og utfordringer. Det pekes også på at det er svært viktig at ansattes stemme høres når det gjelder å få en beskrivelse av situasjonen, men det kan være en svakhet at svarene lett kan tolkes som et uttrykk for hvordan situasjonen faktisk er. I tillegg har bydelen enkelte kommentarer som framkommer av oversendelsesbrevet av der det bl.a. stilles spørsmål ved om den metoden som ble benyttet var den best egnede til å få fram mangfoldet og kompleksiteten i barnevernarbeidet. Det pekes også på at bydelen har en vesentlig del av det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet knyttet til andre kostnadssteder enn barnevernet: «Hva en bydel bruker av økonomiske midler i forhold til bredden av barnevernstiltak, blir derfor misvisende når ikke andre faktorer trekkes inn». Revisjonens kommentarer Revisjonen vil presisere at vårt undersøkelsesopplegg ikke var ment å få fram mangfold og kompleksitet i barnevernarbeidet. For øvrig viser vi til den samlede vurderingen og drøftingen nedenfor både når det gjelder metodisk innretting og bruken av økonomiske størrelser Bydel Alna Bydelens høringsuttalelse er gitt i brev av og bydelsutvalgets behandling i brev av Bydelen finner det positivt at de ansatte har fått anledning til å uttale seg om sitt syn, men ser det som en svakhet ved opplegget at det ikke går klar fram om de ansatte vurderer ut fra sine egne eller andres erfaringer. Det pekes på Kommunerevisjonen 89

91 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 at resultatene fra spørreundersøkelsen lett kan framstå som de ansattes syn er en faktisk virkelighetsbeskrivelse. Det påpekes også at revisjonen kunne gått noe lenger i å vurdere forholdet mellom de syn som framkommer i spørreundersøkelsen med den dokumentasjonen som gis om regnskap og statistikk, samt bydelsdirektørens synspunkter. Rapporten ble behandlet i bydelsutvalget 30. mars Utvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Bydelsutvalget tar resultatene av Kommunerevisjonens undersøkelse og administrasjonens høringssvar til etterretning. Bydelsutvalget vil understreke at bydelen ikke har gitt signaler til barneverntjenesten om å la økonomiske hensyn gå foran nødvendige tiltak. Bydelsdirektøren har varslet en sak om barnevernet i bydelen, og bydelsutvalget forutsetter at det gis en bred vurdering av alle sider ved barnevernet herunder de forhold som Kommunerevisjonen har uttrykt bekymring for. Revisjonens kommentarer Revisjonen har ingen særskilte kommentarer, og viser til den samlede drøftingen nedenfor når det gjelder undersøkelsens metodiske innretning Bydel Østensjø Som bydelens høringsuttalelse har revisjonen mottatt saksframstillingen til bydelsutvalgets møte 20. mars 2006, sak 51/06. I bydelens saksframlegg reises det bl.a. spørsmål ved hvorvidt den valgte tilnærmingen med spørreskjemaundersøkelse til de ansatte i tilstrekkelig belyser de problemstillinger som søkes vurdert. I framlegget reises det bl.a. flere kritiske innvendinger mot spørsmålene i, og opplegget rundt, spørreundersøkelsen. Samtidig understrekes det at bydelen har valgt å ta ansattes synspunkter og opplevelse av situasjonen slik de framkommer i rapporten på alvor. Bydelen viser ellers til en rekke tiltak i et utviklingsarbeid med sikte på å etablere en enhetlig og helhetlig barnevernstjeneste i bydelen. Bydelsutvalget har også uttalt følgende: Østensjø bydelsutvalg er for øvrig noe forbauset over at Kommunerevisjonen velger å gå ut med informasjon om en personalsak/arbeidsrettsak i et offentlig dokument på en slik måte at enkeltpersoner kan identifiseres, og kan ikke se at dette kan tjene noen av partene i saken, men tar selvfølgelig Kommunerevisjonens disposisjoner til etterretning. Vedtaket i BU-sak 51/06 lyder: 1. Østensjø bydelsutvalg tar Kommunerevisjonens foreløpige rapport «Bydelsbarnevernet i Oslo kommune» til orientering med ovenstående merknader i saksframlegget. 2.Østensjø bydelsutvalg ber administrasjonen foreta en gjennomgang og kvalitetssikring av barnevernstjenesten, herunder gjennomgå organiseringen av barnevernstjensten i bydelen, og fremme forslag til endringer som kan legge bedre til rette for klargjøring av ulike roller i forbindelse med vurdering av behov for tjenester og utøvelse av forvaltningsmyndighet på den ene side, og drift av tiltak på den annen side. Revisjonens kommentarer Revisjonen valgte å nevne personal-/arbeidsrettsaken etter nøye vurdering. Ut over dette har vi ingen særskilte kommentarer til uttalelsen fra Bydel Østensjø, men viser til den samlede vurderingen og drøftingen nedenfor når det gjelder innretningen av spørreundersøkelsen Bydel Nordstrand Bydelsdirektørens høringsuttalelse framgår av brev av vedlagt saksframlegg til bydelsutvalgets arbeidsutvalg til møte 15. mars 2006 og protokollen fra arbeidsutvalgets behandling av sak 12/2006. Bydelen peker bl.a. på at de ansatte opplever det som positivt at de har hatt muligheten til å uttale seg, men bydelsdirektøren peker også på svakheter knyttet til spørsmålene i spørreskjemaet. Det vises videre til at bydelen har igangsatt et større prosjektarbeid med blant annet en ny organisering av barneverntjenesten 90 Kommunerevisjonen

92 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Bydelsutvalgets arbeidsutvalg har avgitt en enstemmig uttalelse. I denne heter det bl.a. at Bydel Nordstrand har sett på den foreløpige rapporten med stor interesse, og at rapporten er grundig. Det sies videre at bydelen anser at revisjonen har stilt et bredt utvalg personer spørsmål som er relevante for å kunne måle kvalitet. Det påpekes videre at bydelen har forståelse for at det ikke var mulig å undersøke kvaliteten ved å gå inn i enkeltsaker, men ser gjerne at det forsøkes å utvikle en metode slik at dette kan gjøres ved en senere anledning. Det vises videre til at bydelen vil følge opp de igangsatte tiltakene i barneverntjenesten nøye for å forsikre seg om at de har hatt den forventede effekt. Revisjonens kommentarer Vi har ingen særskilte kommentarer til uttalelsene, men viser til den samlede vurderingen og drøftingen nedenfor når det gjelder spørreundersøkelsen Bydel Søndre Nordstrand Bydelsdirektøren har avgitt høringsuttalelse i brev av I bydelsutvalgets møte 23. mars 2006, sluttet et enstemmig utvalg seg til direktørens uttalelse. Det påpekes bl.a. det kan være vanskelig å finne gode metoder som gir objektive svar, men at når intervjumetoden er valgt er det viktig å ha klart for seg begrensningene. Det pekes på at det kan være en svakhet at spørsmålene ikke er knyttet til egen utførelse av arbeidet. Det presiseres at det er viktig at ansatte blir hørt i en sak som dette, men at svakheten ved rapporten er at intervjuene ikke følges opp med andre typer kartlegginger. Det sies også at det gjennom intervjuene gis beskrivelse av sider ved barneverntjenesten i en del bydeler som må undersøkes nærmere og som må rettes opp dersom det skulle vise seg at beskrivelsen er riktig. Videre heter det i uttalelsen at revisjonen burde undersøkt situasjonen nærmere i enkelte bydeler før undersøkelsen ble offentliggjort. Høringsuttalelsen gjengir også en del av resultatene for denne bydelen. Resultatene kommenteres og tiltak beskrives. Revisjonens kommentarer Revisjonen har ingen særskilte kommentarer til bydelsdirektørens uttalelse. Vi viser til vår samlede vurdering og drøfting nedenfor når det gjelder forhold som angår spørreundersøkelsen og offentliggjøring av foreløpig rapport Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Byrådsavdelingen har avgitt sitt høringssvar i brev av Byrådsavdelingen ser alvorlig på påstandene om at det tas utilbørlig hensyn til økonomien i bydelsbarnevernet i valg av tiltak til utsatte barn og unge, og er derfor tilfreds med at dette undersøkes nærmere. I følge byrådsavdelingen får spørreskjemaundersøkelsen får karakter av en holdningsundersøkelse ved at den enkelte ansatt ikke er spurt om erfaring i egne saker, men om opplevelse av situasjonen i egen barneverntjeneste. Resultatene av spørreundersøkelsen viser betydelige ulikheter mellom bydelene som gir grunnlag for den enkelte bydel til å se nærmere på resultatet og vurdere tiltak for å forbedre situasjonen. Byrådsavdelingen har merket seg at mange ansatte opplever at saksbehandlingskapasiteten ikke er tilstrekkelig i forhold til saksmengde, og at dette påvirker kvaliteten på tjenesten. Videre har byrådsavdelingen merket seg at rapporten påpeker at det er en stor utfordring å bygge opp lokale tiltak og følge opp ungdom etter fylte 18 år. Byrådsavdelingen informerer om at det har gitt Helse- og velferdsetaten i oppdrag å etablere en enhet som skal ha som oppgave å følge opp byrådets føringer om et helhetlig og differensiert barnevern tilpasset brukernes behov. Det informeres også om at i tråd med revisjonens vurderinger i rapporten så er følgende oppgaver gitt prioritet i 2006: Kartlegging og kvalitetsvurdering av lokale tiltak Vurdere bydelenes bruk av hjelpetiltak til klienter etter fylte 18 år Vurdere bydelenes praksis/begrunnelse for henleggelse av undersøkelser Revisjonens kommentarer Revisjonen merker seg at byrådsavdelingen mener at ulikhetene mellom bydelene når det gjelder resultatet av spørreundersøkelsen gir bydelene en basis for å se nærmere på resultatene og vurdere eventuelle tiltak som bør iverksettes. Revisjonen merker seg videre at byrådsavdelingen inneværende år vil prioritere oppfølgingen av de ovennevnte forholdene som revisjonen gir innspill til i rapporten. Kommunerevisjonen 91

93 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Barne- og familieetaten Etatens høringsuttalelse er gitt i brev av Etaten gir uttrykk for at rapporten er nyttig både ved at den bidrar til større innsikt i bydelens utfordringer, samtidig som den peker på samarbeidsutfordringer mellom bydelene og etaten. Etaten viser til at den vil ta kontakt med aktuelle bydeler for å få klargjort hva som anses som problematisk ved samarbeidet. Revisjonens kommentarer Revisjonen ser positivt på at etaten vil ta kontakt med bydelene for å klargjøre hva i samarbeidsrelasjonen som oppleves problematisk, og har for øvrig ingen kommentarer til etatens uttalelse. 8.2 Revisjonens drøfting og vurdering av utvalgte temaer knyttet til høringsuttalelsene I det følgende vil vi drøfte enkelte temaer som tas opp i flere av høringsuttalelsene. Som vi har sett av den foregående oppsummeringen så er det ikke slik at uttalelsene er entydige eller går i samme retning. Flere gir uttrykk for ulike typer av innvendinger og frustrasjoner, mens andre igjen gir uttrykk for at undersøkelsen gir god og grundig informasjon om flere forhold i bydelsbarnevernet. Undersøkelsens innretning Innvendinger mot det valgte undersøkelsesopplegget dreier seg i all hovedsak om spørreundersøkelsen. I utformingen av undersøkelsesopplegget ble en rekke personer og instanser konsultert. Ingen hadde den gangen prinsipielle innvendinger mot opplegget som helhet eller spørreundersøkelsen som en sentral del av dette. Vi konstaterer at noen nå reiser slike prinsipielle innvendinger. Disse dreier seg i vesentlig om at det er begrenset hva en undersøkelse basert på ansattes vurderinger, gir svar på. Fra revisjonens side vil vi påpeke at det ikke er uvanlig å gjennomføre undersøkelser rettet mot ansatte for å få belyst deres opplevelse av ulike aspekter ved egen virksomhet, og at et hvert undersøkelsesopplegg har sine fordeler og ulemper. Revisjonens metodevalg må sees i lys av ambisjonen om å bidra til å belyse de påstandene som var framsatt om bydelsbarnevernet, ikke å gi det endelig svaret på om det tas utilbørlig hensyn til økonomi (jf. rapportens kapittel 1.2). Spørreskjemaet Flere bydeler har synspunkter på spørsmålsstillingene i spørreskjemaet. Det hevdes at det er en klar svakhet at den enkelte ansatt ikke blir bedt om å besvare spørsmålene med utgangspunkt i egne erfaringer med egne saker, men bedt om å svare med utgangspunkt i egne opplevelser med egen barneverntjeneste. Revisjonen merker seg dette. Med flere kontrollspørsmål knyttet til den enkelte ansattes opplevelse av behandlingen av egne saker ville vi kunnet si mer om i hvor stort omfang de ansatte eventuelt opplever at det tas utilbørlig hensyn til økonomi. Imidlertid ser vi at også dette alternativet byr på visse utfordringer. Vi tenker bl.a. på å få ansatte til å krysse av for at de eventuelt selv bryter loven. Videre tenker vi på respondentenes anonymitet hvis de ansatte skulle svare med utgangspunkt i egen arbeidssituasjon. Dette siste ville særlig kunne gjelde de mindre barneverntjenestene, og de tjenestene som har stor av spesialisering. Revisjonen deler altså oppfatningen til de som uttaler at ut fra resultatet av spørreundersøkelsen kan det ikke sies noe om omfanget av, for eksempel i form av antall saker, at de ansatte opplever at det tas utilbørlig hensyn til økonomi i den enkelte bydel. Undersøkelsen gir et overblikk over i hvilke bydeler høye andeler av de ansatte har oppgitt å oppleve at det tas utilbørlig hensyn til økonomi, og på hvilke temaer eller beslutningspunkter de ansatte opplever at slikt utilbørlig hensyn tas. På denne måten har vi avdekket at de fleste ansatte i bydelsbarnevernet ikke opplever at egen barneverntjeneste tar utilbørlig hensyn til økonomi når barnevernfaglige vurderinger gjøres og beslutninger fattes. Videre har det blitt identifisert i hvilke bydeler de ansatte svarer at de kjenner seg igjen i påstandene. Det sistnevnte var et anliggende vi oppfattet at både barnevernledere og plasstillitsvalgte var svært opptatt av under revisjonens møter med dem den 27. oktober Vurdering av de ansattes svar opp mot andre deler av datamaterialet I enkelte uttalelser sies det at revisjonen kunne gått noe lenger i å vurdere forholdet mellom de syn som framkommer i spørreundersøkelsen med den dokumentasjonen som gis om regnskap og statistikk, samt bydelsdirektørens 92 Kommunerevisjonen

94 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune synspunkter. Revisjonen ser ikke bort fra at vi på enkelte punkter kunne ha vurdert slike forhold mer i sammenheng, men generelt vil vi påpeke at verken resultatet av spørreundersøkelsen eller regnskapstall og statistisk materiale (eksempelvis antall barn med tiltak, befolkningsstatistikk og lignende) er egnet som bevis i forbindelse med å avkrefte eller bekrefte om det faktisk tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet. Et annet og kompliserende element er for eksempel, slik en av bydelsdirektørene tar opp i uttalelsen, at bydelene kan ha en vesentlig del av det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet knyttet til andre kostnadssteder enn barneverntjenesten. Hva en bydel bruker av økonomiske midler i forhold til bredden av barnevernstiltak, blir misvisende når ikke slike faktorer trekkes inn. I tillegg vil revisjonen anføre at vi ser at bydelene fra år til år bruker mer penger på barnvern og at merforbruket er stort. Samtidig kan heller ikke denne utviklingen brukes som et bevis som er egnet til endelig å avkrefte eller bekrefte de framsatte påstandene. Offentlighet I flere høringsuttalelser reises det kritikk mot at den foreløpige rapporten ble offentliggjort før bydelene fikk uttale seg. Revisjonen vurderte det slik at vilkårene i offentlighetsloven for å unnta dokumentet, ikke var oppfylt. Selv om vi har forståelse for at de undersøkte virksomhetene har et ønske om å uttale seg før rapporten offentliggjøres, oppfatter revisjonen det slik at dette ikke er noe revisjonen kunne velge å legge til rette for. Nytte De fleste bydeler viser til planlagte og igangsatte tiltak på bakgrunn av rapporten. Flere bydeler sier at de nøye vil følge med på utviklingen i barneverntjenesten, herunder kapasitetsproblematikk. Kommunerevisjonen ser dette som positivt, men har ikke grunnlag for å gi en nærmere vurdering av tiltak og utviklingsarbeider som bydelene melder i uttalelsene. Avsluttende kommentar Høringsuttalelsene har ikke gitt grunnlag for å endre revisjonens opprinnelige vurderinger og innspill til videreutvikling. Høringsuttalelse etter gjennomført undersøkelse i Trondheim kommune Siden vi har referert til undersøkelsen som er gjennomført av Trondheim kommunerevisjonen mange steder i den foreliggende rapporten, vil vi for ordens skyld også kort redegjøre for de kommentarene som Trondheim kommunerevisjonen har mottatt til sin foreløpige rapport. Rådmannen, som eneste høringsinstans, har avgitt en uttalelse. I denne blir verken undersøkelsens innretning eller spørreskjemaet kommentert. Konklusjonen i uttalelsen lyder: Rådmannen vil gi uttrykk for at revisjonsrapporten vil bli svært nyttig i det videre arbeidet med kvalitetssikring og internkontroll innen barnevernet i Trondheim. I tillegg til en høy faglig standard er god økonomistyring et viktig suksesskriterium for forsøket. Dette forutsetter at det gjøres både gode faglige vurderinger av barnets behov og økonomiske vurderinger i valget mellom aktuelle tiltak. Resultatene fra denne revisjonen viser at barnevernet i Trondheim har en høy bevissthet om denne vanskelige avveiningen. Ut fra rapporten vil rådmannen særlig se på oppfølging og kvalitetssikring av igangsatte tiltak forskjellene i bemanning og ressursinnsats mellom bydelene oppfølgingen av ungdom over 18 år. Kommunerevisjonen 93

95 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

96 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Referanser Her gjør vi rede for sentrale dokumenter m.v. som er vist til i rapporten. Dette er ikke en fullstendig oversikt over det kildematerialet vi har brukt. a) Referanser fra Oslo kommune Bydelenes årsmeldinger for 2004 Bydel Nordre Aker. Brev til helse- og sosialkomiteen av Budsjett 2006 Konsekvenser for Bydel Nordre Aker Byrådet forslag til budsjett for 2005 Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester: Organisering av barneverntjenesten i bydelene spesielt om leder av barnevernadministrasjonen. Notat fra Seksjon oppvekst og levekår i Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester datert 16. mars Distribuert til bydelene som vedlegg til brev fra byrådsavdelingen av Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester. Brev til bydelene av Oppfølging av bydelsbarnevernet Byrådssak 276/01 av Ny finansieringsordning for institusjonstiltak i barnevernet omlegging til bestiller og utførermodell, behandlet i bystyret , sak nr 564 Bystyret i møte , sak 355/05: Byrådets gjennomføring av pkt. 4 i bystyrets vedtak. Bystyret behandlet i møte sak 375: Mistillitsforslag mot byråd for velferd og sosiale tjenester, Margaret Eckbo (F), fremsatt i bystyrets møte 28. september Fellesskriv til bydelene 7/2003 Veiledende retningslinjer for bruk, administrasjon og godtgjøring av fosterforeldre og hjelpetiltak i barnevernet mv, Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Høring i regi av helse- og sosialkomiteen: Barnevernet i Oslo, sak nr 58/05 av , som ble fulgt opp i komiteens møte , sak nr 71. Instruks for økonomiforvaltningen Kommunerevisjonens rapporter: 29/2004 Barn i fosterhjem Bydelenes oppfølging og kontroll og 23/2004 Barn i fosterhjem Bydelenes tilsyn, behandlet i bystyret , sak nr 24 og sak nr 25 Reglement for bydelene vedtatt av bystyret 20. oktober 1999, endret 15. oktober 2003 sak nr 363 og 3. november 2004 sak nr 462. Situasjonen i barnevernet Forslag fra Knut Even Lindsjørn (SV), behandlet i bystyret , sak nr 258. b) Eksterne referanser Barne- og familiedepartementet Barnevernloven 1-3 Tiltak for ungdom over 18 år, rundskriv av FAFO: Evaluering av finansieringsordningen i barnevernet i Oslo kommune, rapport nr 483 Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Statusrapport for barneverntjenestene i Oslo og Akershus (halvårlige rapporter for 2003, 2004 og 2005) Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Årsrapport 2005 om tilsyn med barnevernet Forskrift om særskilte bestemmelser på barnevernområdet for Oslo kommune, Oslo, fastsatt av Barne- og familiedepartementet 24. november 2003, nr 1373 Fürst og Høverstad Utredning av alternative modeller for finansiering av barneverninstitusjoner i Oslo, sluttrapport Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992, nr 100 NOU 2000:12 Barnevernet i Norge. Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer Stortingsmelding nr. 40 ( ) Om barne- og ungdomsvernet Trondheim kommunerevisjonen Har kommuneøkonomien for stor innvirkning på barnevernets vurderinger? Rapport av 30. mars Kommunerevisjonen 95

97 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

98 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Tabelloversikt Tabell 1 Oversikt over antall utsendte og besvarte spørreskjema totalt og per bydel Tabell 2 Antall meldinger og andel henlagte meldinger i Tabell 3 Totalt antall avsluttede undersøkelsessaker, herav antall og andel henlagte undersøkelser Tabell 4 Andelen undersøkelsessaker der fristen er overholdt i I prosent Tabell 5 Revisjonens vurdering av respondentenes svar på økonomi- og kapasitetsspørsmålene Tabell 6 Bruttoutvalg, nettoutvalg, og netto-bruttoutvalg etter bydel. I prosent Tabell 7 Bydelsbarnevernets arbeid med meldinger. I prosent. (n=272) Tabell 8 Bydelsbarnevernets arbeid med undersøkelsessaker. I prosent. (n=272) Tabell 9 Bydelsbarnevernets arbeid med hjelpetiltak. I prosent. (n=272) Tabell 10 Bydelsbarnevernets arbeid med omsorgsovertakelsessaker. I prosent. (n=272) Tabell 11 Bydelsbarnevernets arbeid med plasseringer utenfor hjemmet (med samtykke og under omsorg). I prosent. (n=272) Tabell 12 Bydelsbarnevernets arbeid med akuttplasseringer. I prosent. (n=272) Tabell 13 Bydelsbarnevernets arbeid med tiltak for barn over 18 år. I prosent. (n=272) Tabell 14 Barnevernkonsulentenes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=244) Tabell 15 Barnevernledernes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=28) Tabell 16 Bydel Bydel Gamle Oslo Oslo: ansattes svar var på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=32) Tabell 17 Bydel Gamle Oslo: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=32) Tabell 18 Bydel Grünerløkka: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=23) Tabell 19 Bydel Grünerløkka: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=23) Tabell 20 Bydel Sagene: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=19) Tabell 21 Bydel Sagene: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=19) Tabell 22 Bydel St.Hanshaugen: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=7) Tabell 23 Bydel St.Hanshaugen: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=7) Tabell 24 Bydel Frogner: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=14) Tabell 25 Bydel Frogner: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=14) Tabell 26 Bydel Ullern: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=6) Tabell 27 Bydel Ullern: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=6) Tabell 28 Bydel Vestre Aker: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=10) Tabell 29 Bydel Vestre Aker: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=10) Tabell 30 Bydel Nordre Aker: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=9) Tabell 31 Bydel Nordre Aker: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=9) Tabell 32 Bydel Bjerke: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=11) Tabell 33 Bydel Bjerke: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=11) Tabell 34 Bydel Grorud: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=24) Tabell 35 Bydel Grorud: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=24) Tabell 36 Bydel Stovner: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=26) Tabell 37 Bydel Stovner: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=26) Tabell 38 Bydel Alna: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=25) Tabell 39 Bydel Alna: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=25) Tabell 40 Bydel Østensjø: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=20) Tabell 41 Bydel Østensjø: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=20) Tabell 42 Bydel Nordstrand: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=16) Tabell 43 Bydel Nordstrand: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=16) Tabell 44 Bydel Søndre Nordstrand: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=30) Tabell 45 Bydel Søndre Nordstrand: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=30) Kommunerevisjonen 97

99 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

100 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Figuroversikt Figur 1 Barnevernbudsjettet som andel av bydelenes totale budsjett Figur 2 Bydelenes forbruk og budsjetter for barnevern (i mill. kroner) Figur 3 Merforbruket i forhold til opprinnelig budsjett i barnevernet i 2003, 2004 og (I mill. kroner) Figur 4 Forholdet mellom barneverntjenestenes budsjetter og regnskaper for årene Figur 5 Fordeling mellom drift barneverntjenesten, tiltak i / utenfor barnets opprinnelig hjem (i mill. kroner) 19 Figur 6 Nettokostnad per barn i tiltak utenfor opprinnelig familie (i kroner)...20 Figur 7 Nettokostnad per barn i tiltak i sin opprinnelige familie (i kroner)...20 Figur 8 Antall barn i barnevernet i forhold til ansatte i barneverntjenesten 2004 og Figur 9 Figur 10 Andelen respondenter som er enige i påstanden: «Ved vårt kontor opplever vi et så sterkt press på å holde kostnadene nede, at barnevernloven ofte brytes»...43 Andelen respondenter som er enige i påstanden: «Ved vårt kontor fører manglende kapasitet til at vi ikke kan gjøre tilfredsstillende arbeid»...44 Kommunerevisjonen 99

101 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

102 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Vedlegg 1: Metode I det følgende gjør vi rede for framgangsmåten i undersøkelsen, og våre vurderinger av datamaterialets gyldighet og pålitelighet. Fremgangsmåte Undersøkelsen startet formelt med utsending av oppstartsbrev til alle bydeler, byråden for velferd og sosiale tjenester og Barne- og familieetaten av Hovedtyngden av datainnsamlingen er gjennomført i perioden oktober-november Følgende undersøkelsesmetoder har vært benyttet: Dokumentstudier Revisjonen har blant annet gått gjennom bydelenes årsmeldinger for 2004, tertialrapporter for 2005, regnskapstall for bydelene for 2003, 2004 og 2005, bydelens budsjetter for 2004, 2005 og 2006, bydelenes konsekvensanalyser av byrådets forslag til budsjett for 2006 oversendt helse- og sosialkomiteen, aktuelt statistisk materiale for eksempel fra Fylkesmannen, Kostra og årsstatistikk fra Oslo kommune. Vi har videre gjennomgått bydelenes svar til helseog sosialkomiteen om konsekvensene for bydelene av byrådets forslag til budsjett for Revisjonen har videre satt seg inn i myndighetsstrukturen på barnevernområdet i hver bydel. I tillegg har vi gått gjennom en rekke byrådssaker og notater fra byråder, utskrift fra høringen , samt aktuelle forskningsrapporter og utredninger m.v. De mest sentrale dokumentene som det refereres til i rapporten, er samlet i referanseoversikten. Intervjuer med bydelsdirektørene I perioden , gjennomførte revisjonen intervjuer med alle 15 bydelsdirektørene enkeltvis. Vi benyttet en felles intervjuguide. Hovedpunktene i guiden ble sendt bydelsdirektørene til orientering på forhånd. Bydelsdirektørene fikk også anledning til selv å ta opp temaer som de anså som viktige for undersøkelsen. Intervjuene var altså semistrukturerte. I ti av intervjuene har to forvaltningsrevisorer fra prosjektteamet deltatt. I de resterende fem intervjuene deltok en forvaltningsrevisor. Referatene fra alle intervjuene er verifisert av de aktuelle bydelsdirektørene. Samtaler og møter I forbindelse med å skaffe oss en oversikt over bydelsbarnevernet og dets utfordringer gjennomførte vi sonderende samtaler med følgende aktører: Bydel Alna: Barnevernadministrasjonens leder og en tillitsvalgt, Bydel Frogner: Barnevernlederen og -nestlederen, Bydel Søndre Nordstrand: To av barnevernlederne, Barne- og familieetaten: Direktøren, avdelingssjefen utfører og lederen av Barnevernvakta, Fylkesmann i Oslo og Akershus: En seksjonsleder og en rådgiver i barne- og familieseksjonen, Helse- og velferdsetaten: To spesialkonsulenter i Fagsystemseksjonen for barnevernsystemet Familia Revisjonen deltok også under en barnevernhøring i regi av Landsforeningen for barnevernsbarn, Kirkens Bymisjon, Røde Kors og Barneombudet med temaet Hvor skal barnevernet i Oslo være om fem år, den Kommunerevisjonen inviterte videre alle bydelene til et gjensidig informasjonsutvekslingsmøte Bydelene var representert med barnevernleder(e), stedfortredere og/eller barnevernadministrasjonens leder. Til sammen deltok 19 personer, samtlige bydeler var representert. Den samme dagen, , gjennomførte revisjonen et tilsvarende møte med plasstillitsvalgte eller annen representant utpekt av de ansatte. Til sammen deltok 18 personer fra alle bydelene, med ett unntak. Kommunerevisjonen 101

103 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Kommunerevisjonen har også gjennomført et møte med Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester, representert ved oppvekstsjefen og en spesialrådgiver (byrådsavdelingens oppnevnte kontaktperson for revisjonen i forbindelse med denne undersøkelsen), Vi har også hatt annen informasjonsutveksling med kontaktpersonen. Vi har oppfordret følgende instanser til å ta kontakt med revisjonen dersom de hadde informasjon som de anså som vesentlig for å belyse situasjonen i bydelsbarnevernet: Telefonsamtale med organisasjonssekretæren for Landsforeningen for barnevernsbarn, Utdrag av samtalen er verifisert. Møte med Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO-Oslo) representert ved lederen, den hovedtillitsvalgte for FO i Oslo kommune og lederen for yrkesfaglig utvalg for barnevernpedagoger i FO Oslo, Møte med lederen av FO-klubben, lederen av Fagforbundet 707 og hovedvernombudet i Barne- og familieetaten, Møte med lederen av juridisk avdeling, samt to representanter for Juristforbundet i Barne- og familieetaten, Ved utsendelse av spørreskjemaet oppfordret vi alle til å ta kontakt med revisjonen hvis det var noe de mente ville ha stor informasjonsverdi for denne undersøkelsen og som ikke ble ivaretatt av svarene på spørreskjemaet. Det er 10 personer som har tatt kontakt og som vi har snakket med på telefonen Vi hadde også sendt slik oppfordring til Fagforbundet i Oslo, men har ikke hatt videre kontakt om temaet for denne undersøkelsen med denne organisasjonen. Vi har hatt kontakt med Barne- og familiedepartementet for å avklare spørsmål knyttet til forståelse av lovverket på myndighetsområdet. Spørreskjema til barnevernfaglige ansatte i Oslo kommune Medio november 2005 ble det sendt ut et spørreskjema til alle de barnevernfaglig ansatte i Oslo kommune, dvs. ansatte som foretar barnevernfaglige vurderinger og/eller fatter beslutninger i enkeltsaker, i alt 330 personer. I denne undersøkelsen mente revisjonen at det var mest aktuelt å samle inn data fra ansatte som foretar barnevernfaglige vurderinger og beslutninger. Vi har altså ikke innhentet informasjon fra merkantilt ansatte eller for eksempel personer som har oppdrag fra barneverntjenesten. Med det utgangspunktet ble de aktuelle respondentene valgt ut av barnevernleder/barnevernadministrasjonens leder i den enkelte bydel. Vi fikk tilsendt lister med navn og adresser til de aktuelle ansatte, inklusivt barnevernfaglige ansatte som hadde permisjoner og sykdomsfravær på inntil ett år av de enkelte barnevernadministrasjonens leder/barnevernleder i bydelen. Vi har forutsatt at vi har fått korrekt informasjon fra bydelene, og har ikke selv foretatt noen kontroll. På bakgrunn av oppdrag fra Kommunerevisjonen har Norfakta Markedsanalyse A/S gjennomført spørreundersøkelsen. Spørreskjemaene ble sendt privat til de aktuelle respondentene. Denne beslutningen vakte negative reaksjoner fra enkelte hold. Revisjonen begrunnelse var at ved å sende spørreskjemaene til de aktuelle privat, unngikk en at den enkelte barneverntjeneste skulle få for mye arbeid med administrasjon og oppfølging i forbindelse med utdelingen av skjemaene. Vi fikk dessuten sikret oss at vi like nådde aktuelle ansatte i sykemelding og i permisjoner som de øvrige. Svarfristen, opprinnelig på en uke, var kort. Dette var også et argument for å sende skjemaene privat. Vi har hatt noen utfordringer knyttet til utsendelsen av spørreskjemaene som blant annet handlet om at navnelistene vi hadde fått fra bydelene ikke var komplette for alle bydelene, og fordi vi noen dager etter fristen så problemer med lav svarprosent fra enkelte bydeler. Dette ordnet seg altså underveis, blant annet ved at svarfristen ble betydelig utvidet i forhold til opprinnelig plan og ved at Norfakta foresto en ekstra purring i enkelte bydeler, slik at alle som ønsket det, skulle ha fått god mulighet til å besvare skjemaet. Det ble altså foretatt en ekstra purrerunde for å øke svarprosenten, noe den også gjorde. I spørreskjemaet har vi kun bedt respondentene oppgi hvorvidt de arbeider som barnevernkonsulenter eller som barnevernadministrasjonens leder/barnevernleder, samt hvilken bydel de arbeider i. Vi valgte å ikke å operere med flere bakgrunnsopplysninger av hensyn til respondentenes anonymitet. Svarene fra barnevernadministrasjonens ledere/barnevernledere er inkludert i tallmaterialet fra den enkelte bydel, i tilfeller der vi spesielt benytter deres svar vil det kun presenteres for bydelsbarnevernet samlet av hensynet til deres anonymitet. Revisjonen valgte å utforme spørreskjemaet på en slik måte at det følger saksbehandlingskjeden i barnevernet; Meldinger, undersøkelser, tiltak og tiltak for barn etter fylte 18 år. Saksbehandlingskjeden representerer beslutningspunkter i det barnevernfaglige arbeidet. Ved å knytte spørsmålene til disse beslutningspunktene er det mulig 102 Kommunerevisjonen

104 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune å få et grunnlag for å vurdere blant annet om de ansatte opplever at det tas utilbørlige hensyn til økonomi i de ulike fasene. I tillegg spørres de ansatte om en rekke andre forhold; hvorvidt de opplever at det er tilstrekkelige kapasitet og kompetanse i egen barneverntjeneste etc. Vi har også bedt de ansatte peke på de største utfordringene i egen barneverntjeneste. Spørreskjemaet er også i sin helhet vedlagt rapporten. Det opereres i all hovedsak med fem svarkategorier i spørreskjemaet; meget liten /ganske liten /ganske stor / meget stor. Det er ingen midtkategori, og dette er bevisst valg fra revisjonens side for å sikre at respondentene faktisk tok stilling til spørsmålene, sett i lys av de alvorlige påstandene som er framsatt. En eventuell midtkategori kunne resultert i en mengde svar som ikke var egnet til å belyse det som er undersøkelsens fokus. Vi hadde imidlertid også en «vet ikke»-kategori. Vi har totalt mottatt skjemaer fra 28 personer som har krysset av for barnevernadministrasjonens leder/barnevernleder. Her ligger det en mulig feilkilde ved at vi ikke har koplet disse navnene og adressene til faktisk funksjon i barneverntjenesten. Det kan derfor være en viss risiko for at andre ansatte enn barnevernlederne har krysset av i denne kategorien. De ferdig utfylte spørreskjemaene er punchet manuelt av Norfakta. Revisjonen har ikke hatt tilgang til selve spørreskjemaene, men har mottatt oversikter og filer fra Norfakta i henhold til avtale. Det ikke alltid at svarprosenten kommer ut i 100 prosent, enkelte ganger er den 99 eller 101. Dette har å gjøre med at det er benyttet vanlige avrundingsregler. Vi anser ikke dette problematisk, og har derfor valgt å presentere materialet slik det har kommet til oss. I enhver undersøkelse vil det imidlertid kunne forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med at respondentene har besvart spørreskjemaet og under bearbeidingen. Alle respondenter skulle svare på alle spørsmål i undersøkelsen ved hjelp av selvutfyllingsskjemaet. Deretter ble det utfylte skjemaet sendt i en frankert konvolutt til Norfakta for videre bearbeiding. Norfakta har registert svarene manuelt, og det kan kan således ha oppstått feil under punchingen. Svarprosenten på spørreundersøkelsen er 82 prosent totalt sett, det vil si at av 330 utsendte skjemaer har vi mottatt svar fra 272. Opplysninger om antallet utsendte skjema, besvarte skjemaer og svarprosent, finnes i kapittel 1.3. Av denne oversikten i innledningskapittelet (kap 1.3) ser vi at det stor forskjell på antallet aktuelle ansatte i bydelenes barneverntjenester. Bydel Gamle Oslo oppga å ha 40 aktuelle ansatte, mens Bydel Ullern oppga 7. Det er også bydelsvise forskjeller med hensyn til svarprosenten. Ytterpunktene er Bydel Vestre Aker med en svarprosent på 100 og Bydel St. Hanshaugen med en svarprosent på bare 58. Samlet sett er revisjonen rimelig tilfredse med svarprosenten. I vår vurdering tar vi hensyn til at vi også har sendt spørreskjema til ansatte i permisjon og i sykefravær. Dette er gjort fordi vi mente at det kunne være viktig at alle aktuelle ansatte skulle få mulighet til å besvare spørsmålene. Vi er ikke tilfreds med svarprosenten for Bydel St. Hanshaugens del (58 prosent). Vi har også foretatt en særskilt purring rettet mot de ansatte i denne bydelen, og har dessuten blitt informert om at også bydelsdirektøren har oppfordret de ansatte til å besvare skjemaet. Den lave svarprosenten fra denne bydelens side, medfører at svarene må behandles med større av forsiktighet enn de øvrige. Vi har heller ikke tilfredse med svarprosenten fra Bydel Grünerløkka (66 prosent), men her er antallet som har besvart skjemaet betydelig høyere enn i Bydel St. Hanshaugen og dessuten svarprosenten også høyere. Bruttoutvalget i denne undersøkelsen var barnevernfaglige ansatte i bydelsbarnevernet i Oslo kommune. Tabellen nedenfor viser hvordan andelen barnevernfaglig ansatte fordeler seg på bydeler i brutto- og i nettoutvalget. Skjevheter som overstiger en prosentdifferanse på +- 1 er uthevet i tabellen. Kommunerevisjonen 103

105 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Tabell 6: Bruttoutvalg, nettoutvalg, og netto-bruttoutvalg etter bydel. I prosent Bydel Bruttoutvalg Nettoutvalg Netto-brutto 01 Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St. Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Totalt For bydelsbarnevernet under ett, kontrollert for antall barnevernfaglige ansatte oppgitt av bydelene, er Bydel Grünerløkka noe underrepresentert i undersøkelsen totalt sett. Avvikene totalt sett er imidlertid små, og vil derfor ha liten betydning når bydelsbarnevernet under ett vurderes i denne undersøkelsen. Det kan fremdeles være store skjevheter innen spesielt bydelene St. Hanshaugen og Grünerløkka når de bydelsvise svarfordelingene vurderes. Årsaken til dette er den lave svarprosenten, og at de respondentene som ikke har svart kan ha andre meninger enn det som kommer til uttrykk i denne undersøkelsen. Kommunerevisjonen konkluderer med at svarprosenten fra Bydel St. Hanshaugen og til dels også for Bydel Grünerløkka er såpass lav at resultatene fra undersøkelsen ikke kan sies å betraktes som representativ for bydelene (med en noe svakere understrekning av dette poenget for Bydel Grünerløkkas vedkommende). Samlet vurdering av undersøkelsesopplegget Samlet sett mener revisjonen at det undersøkelsesopplegget som vi her har valgt skissert, blant annet ved at vi bruker flere datakilder, er egnet til å belyse det vi fokuserer på i denne undersøkelsen. 104 Kommunerevisjonen

106 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Vedlegg 2: Spørreskjema til ledere og barnevernkonsulenter i bydelene Kommunerevisjonen 105

107 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

108 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 107

109 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

110 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 109

111 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

112 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 111

113 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

114 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Vedlegg 3: Intervjuguide bydelsdirektørene Dette er kortversjonen av intervjuguiden som ble benyttet i forbindelse med våre intervjuer med bydelsdirektørene, og oversendt i forkant av intervjuet. 1. Kort orientering fra KRV om undersøkelsen 2. Hvordan er barnevernet i bydelen organisert a ett eller flere kontor? b barnevernadministrasjonens leder har hvilken bakgrunn, sitter fysisk hvor, har hvilke oppgaver og hvilken beslutningsmyndighet i barnevernssaker? c Seksjonsleder har hvilken bakgrunn, sitter fysisk hvor, har hvilke oppgaver og hvilken beslutningsmyndighet i barnevernssaker? d Barnevernleder(ne) har hvilken bakgrunn, sitter fysisk hvor, har hvilke oppgaver og hvilken beslutningsmyndighet i barnevernssaker? e Er organisasjons- eller myndighetsstrukturen på barnevernområdet i bydelen endret siste år? i så fall hvordan og hvorfor? 3. Barnevernets utfordringer a interne utfordringer b eksterne utfordringer 4. Påstandene a Hvilke tanker gjør du deg om påstandene som er fremsatt om barnevernet det siste halve året? b Opplever du at noen av påstandene er beskrivende for situasjonen i denne bydelens barnevern? c Er det ditt inntrykk at andre ledere eller ansatte i bydelen synes noen av disse påstandene er beskrivende for situasjonen i denne bydelens barnevern? 5. Fokus på økonomi a Hvordan er økonomien i bydelen evnt merforbruk på barnevern, forsterket oppfølging, mv.? b Hvordan kommer økonomifokuset til uttrykk i bydelsdirektørens kontakt med barnevernadministrasjonens leder, barnevernleder, tillitsvalgte og ansatte i barnevernet? c Hvilke konsekvenser hvis noen mener du økonomifokuset har på arbeidet i barnevernet i din bydel? Kommunerevisjonen 113

115 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Vedlegg 4: Tabeller til kapittel 4 Tabell 7: Bydelsbarnevernets arbeid med meldinger. I prosent. (n=272) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ Ubesvart - vurderer meldinger godt nok? oppretter undersøkelsessak når meldingen tilsier det? - har kapasitet til å behandle meldinger godt nok? har kompetanse til å behandle meldinger godt nok henlegger meldinger på grunn av mulige framtidig økonomiske konsekvenser? Alt i alt, i hvilken opplever du at din barneverntjeneste arbeider godt med meldinger? Tabell 8: Bydelsbarnevernets arbeid med undersøkelsessaker. I prosent. (n=272) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ Ubesvart - undersøker alle saker grundig? henlegger saker på grunn av manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? - henlegger saker på grunn av manglende kompetanse til å gjennomføre undersøkelsene? - henlegger saker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - henlegger saker i tilfeller det det ikke er tvil om at barnevernet skulle ha iverksatt tiltak? Alt i alt, i hvilken opplever du at din barneverntjeneste arbeider godt med undersøkelsessaker? Kommunerevisjonen

116 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Vedlegg 5: Tabeller til kapittel 5 Tabell 9: Bydelsbarnevernets arbeid med hjelpetiltak. I prosent. (n=272) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - iverksetter nødvendige hjelpetiltak i samsvar med behovene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ Ubesvart evaluerer hjelpetiltakene i løpet av tiltaksperioden? unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kompetanse? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - styres for mye av hensynet til de økonomiske konsekvensene ved valg av hjelpetiltak?? Alt i alt, i hvilken opplever du at din barneverntjeneste arbeider godt med hjelpetiltak? Tabell 10: Bydelsbarnevernets arbeid med omsorgsovertakelsessaker. I prosent. (n=272) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda i saker der du mener dette burde vært gjort? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der du mener dette burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der du mener dette burde vært gjort, på grunn av manglende kompetanse? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der du mener dette burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? Alt i alt, i hvilken opplever du at din barneverntjeneste arbeider godt med omsorgsovertakelser? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ Ubesvart Kommunerevisjonen 115

117 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Tabell 11: Bydelsbarnevernets arbeid med plasseringer utenfor hjemmet (med samtykke og under omsorg). I prosent. (n=272) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der du mener dette burde vært gjort? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der du mener dette burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der du mener dette burde vært gjort, på grunn av manglende kompetanse? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der du mener dette burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der du mener dette burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? Alt i alt, i hvilken opplever du at din barneverntjeneste arbeider godt med plasseringer under omsorg/utenfor hjemmet? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ Ubesvart Tabell 12: Bydelsbarnevernets arbeid med akuttplasseringer. I prosent. (n=272) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - unnlater å akuttplassere barn i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kompetanse? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - setter inn nødvendige tiltak for å sikre barn etter en akuttplassering? - tilbakefører barn til hjemmet for raskt etter en akuttplassering? Alt i alt, i hvilken opplever du at din barneverntjeneste arbeider godt med akuttplasseringer? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ Ubesvart Kommunerevisjonen

118 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Tabell 13: Bydelsbarnevernets arbeid med tiltak for barn over 18 år. I prosent. (n=272) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - har klare føringer på at barn over 18 år skal ut av barnevernet? - opprettholder tiltak for barn over 18 år i fosterhjem når dette er tjenelig? - opprettholder tiltak for barn over 18 år i institusjon når dette er tjenelig? - opprettholder tiltak for barn over 18 år i hjemmet når dette er tjenelig? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kompetanse? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? - overfører saker til sosialtjenesten i situasjoner der du mener at barneverntjenesten fortsatt burde tatt et ansvar? Alt i alt, i hvilken opplever du at din barneverntjeneste arbeider godt med tiltak for barn over 18 år? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ Ubesvart Tabell 14: Barnevernkonsulentenes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=244) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - henlegger meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? - henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart Kommunerevisjonen 117

119 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Tabell 15: Barnevernledernes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=28) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - henlegger meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? - henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart Kommunerevisjonen

120 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Vedlegg 6: Resultater av spørreundersøkelsen for flere påstander I det følgende viser vi flere resultatet for utvalgte påstander som vi ikke har funnet plass til i hoveddelen av rapporten, men som vi mener likevel kan være av interesse. Den første påstanden skiller seg fra de øvrige som presenteres ved at det vil være positivt å være enig. For de øvrige påstandenes vedkommende er det motsatt, dvs. positivt å være uenig i påstandene. Her følger respondentenes synspunkter på utvalgte påstander om barnevernet 65 : Det barnevernfaglige arbeidet ved vårt kontor er tilfredsstillende Totalt oppgir 20 prosent av de ansatte at de er uenige i påstanden. I Bydel Grorud oppgir 75 prosent, i Bydel Søndre Nordstrand 33 prosent, i Bydel Gamle Oslo 25 prosent og i Bydel Alna oppgir 24 prosent av de ansatte at de er uenige i påstanden. I Bydel Bjerke, Bydel Nordre Aker og Bydel Ullern er det ingen av de ansatte som oppgir at de er uenige i påstanden. Det er 4 prosent av barnevernlederne som oppgir at de er uenige i påstanden. Terskelen for å iverksette hjelpetiltak i dag er for høy i forhold til barn og familiers behov for hjelp Totalt oppgir 37 prosent av de ansatte at de er enige i påstanden. I Bydel Grorud oppgir 87 prosent, i Bydel Vestre Aker 70 prosent, i Bydel Østensjø 60 prosent og i Bydel Nordstrand oppgir 57 prosent av de ansatte at de er enige i påstanden. I Bydel Bjerke er det ingen av de ansatte som oppgir at de er enige i påstanden. Det er 4 prosent av barnevernlederne som oppgir at de er enige i påstanden. Terskelen for å plassere barn utenfor hjemmet i dag er for høy i forhold til de forholdene som utsatte barn lever under Totalt oppgir 45 prosent av de ansatte at de er enige i påstanden. I Bydel Østensjø oppgir 80 prosent, i Bydel Grorud 79 prosent og i Bydel Vestre Aker 60 prosent av de ansatte at de er enige i påstanden. I bydelene Bjerke, Nordre Aker og Ullern er det ingen av de ansatte som oppgir at de er enige i påstanden. Det er 4 prosent av barnevernlederne som oppgir at de er enige i påstanden. Flere barn i vår bydel får tiltak for en kortere periode enn det jeg mener er faglig forsvarlig Totalt oppgir 33 prosent av de ansatte at de er enige i påstanden. I Bydel Grorud oppgir 84 prosent, i Bydel Østensjø er det 45 prosent og i bydelene Alna og Vestre Aker er det 40 prosent av de ansatte at de er enige i påstanden. I Bydel Bjerke er det ingen av de ansatte som oppgir at de er enige i påstanden. Det er 8 prosent av barnevernlederne som oppgir at de er enige i påstanden. Jeg har blitt fratatt saksansvar fordi jeg har foreslått for kostbare tiltak Totalt oppgir kun 2 prosent av de ansatte at de er enige i påstanden. I Bydel Gamle Oslo og i Bydel Grünerløkka oppgir 9 prosent av de ansatte at de er enige i påstanden. I Bydel Grorud og i Bydel Alna er det 4 prosent som oppgir dette. I de øvrige elleve bydelene er ingen av de ansatte som oppgir at de er enige i påstanden. Ingen av barnevernlederne oppgir at de er enige i påstanden. 65. Svarkategoriene i spørreskjemaet var helt enig/delvis enig og delvis uenig/helt uenig. Disse fire kategoriene presenteres i teksten hovedsaklig som "enig" eller "uenig". I tillegg var det en vet ikke-kategori. Kommunerevisjonen 119

121 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Ved vårt kontor tar vi så mye hensyn til økonomi, at hensynet til barnets beste ofte tilsidesettes Totalt oppgir 22 prosent av de ansatte at de er enige i påstanden. I Bydel Grorud oppgir 79 prosent, i Bydel Østensjø 45 prosent og i Bydel Gamle Oslo 34 prosent av de ansatte at de er enige i påstanden. I bydelene Bjerke, Nordre Aker, St. Hanshaugen, Stovner og Ullern er det ingen av de ansatte som oppgir at de er enige i påstanden. Det er 4 prosent av barnevernlederne som oppgir at de er enige i påstanden. Jeg opplever ofte å måtte sette til side egne barnevernfaglige vurderinger på grunn av økonomi Totalt oppgir 28 prosent av respondentene at de er enige i påstanden. I Bydel Grorud oppgir 79 prosent, Bydel Østensjø 65 prosent, og i Bydel Sagene 43 prosent av respondentene at de er enige i påstanden. I tillegg er det også en høy andel av respondentene i tre andre bydeler som er enige i påstanden, dette gjelder Bydel Nordstrand med 38 prosent, Bydel Gamle Oslo med 34 prosent og Bydel Alna med 32 prosent. I bydelene Bjerke, Nordre Aker, Stovner, Søndre Nordstrand og Ullern er det ingen av respondentene som oppgir at de er enige i påstanden. Det er 4 prosent av barnevernlederne oppgir at de er enige i påstanden. Jeg har fått beskjed om å endre saksfremstillinger og faglige vurderinger fordi de innebærer for kostbare tiltak Totalt oppgir 21 prosent av respondentene at de er enige i påstanden. I Bydel Grorud oppgir 62 prosent, i Bydel Sagene 37 prosent og i Bydel Grünerløkka 35 prosent som oppgir at de er enige i påstanden. I bydelene Bjerke, Frogner, Nordre Aker, Søndre Nordstrand og Ullern er det ingen av de ansatte som oppgir at de er enige i påstanden. Det er 4 prosent av barnevernlederne oppgir at de er enige i påstanden. 120 Kommunerevisjonen

122 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Vedlegg 7: Tabeller til kapittel 6 01 BYDEL GAMLE OSLO Tabell 16: Bydel Bydel Gamle Oslo Oslo: ansattes svar var på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=32) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - henlegger meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? - henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart Tabell 17: Bydel Gamle Oslo: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=32) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart - har kapasitet til å vurdere meldinger godt nok? henlegger undersøkelser på grunn manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av manglende kapasitet? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? Kommunerevisjonen 121

123 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ BYDEL GRÜNERLØKKA Tabell 18: Bydel Grünerløkka: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=23) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - henlegger meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? - henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart Tabell 19: Bydel Grünerløkka: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=23) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart - har kapasitet til å vurdere meldinger godt nok? henlegger saker på grunn manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av manglende kapasitet? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? Kommunerevisjonen

124 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 03 BYDEL SAGENE Tabell 20:Bydel Sagene: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=19) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - henlegger meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? - henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart Tabell 21: Bydel Sagene: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=19) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart - har kapasitet til å vurdere meldinger godt nok? henlegger saker på grunn manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av manglende kapasitet? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? Kommunerevisjonen 123

125 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ BYDEL ST. HANSHAUGEN Tabell 22:Bydel St.Hanshaugen: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=7) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - henlegger meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? - henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, der dette burde vært gjort grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart Tabell 23: Bydel St.Hanshaugen: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=7) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart - har kapasitet til å vurdere meldinger godt nok? henlegger undersøkelser på grunn manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av manglende kapasitet? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? Kommunerevisjonen

126 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 05 BYDEL FROGNER Tabell 24:Bydel Frogner: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=14) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - henlegger meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? - henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart Tabell 25: Bydel Frogner: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=14) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart - har kapasitet til å vurdere meldinger godt nok? henlegger undersøkelser på grunn manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av manglende kapasitet? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? Kommunerevisjonen 125

127 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ BYDEL ULLERN Tabell 26:Bydel Ullern: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=6) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - henlegger meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? - henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart Tabell 27: Bydel Ullern: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=6) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart - har kapasitet til å vurdere meldinger godt nok? henlegger undersøkelser på grunn manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av manglende kapasitet? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? Kommunerevisjonen

128 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 07 BYDEL VESTRE AKER Tabell 28:Bydel Vestre Aker: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=10) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - henlegger meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? - henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart Tabell 29: Bydel Vestre Aker: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=10) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart - har kapasitet til å vurdere meldinger godt nok? henlegger undersøkelser på grunn manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av manglende kapasitet? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? Kommunerevisjonen 127

129 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ BYDEL NORDRE AKER Tabell 30:Bydel Nordre Aker: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=9) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - henlegger meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? - henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart Tabell 31: Bydel Nordre Aker: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=9) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart - har kapasitet til å vurdere meldinger godt nok? henlegger undersøkelser på grunn manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av manglende kapasitet? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? Kommunerevisjonen

130 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 09 BYDEL BJERKE Tabell 32: Bydel Bjerke: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=11) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - henlegger meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? - henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart Tabell 33: Bydel Bjerke: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=11) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart - har kapasitet til å vurdere meldinger godt nok? henlegger undersøkelser på grunn manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av manglende kapasitet? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? Kommunerevisjonen 129

131 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ BYDEL GRORUD Tabell 34: Bydel Grorud: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=24) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - henlegger meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? - henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart Tabell 35: Bydel Grorud: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=24) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart - har kapasitet til å vurdere meldinger godt nok? henlegger undersøkelser på grunn manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av manglende kapasitet? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? Kommunerevisjonen

132 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 11 BYDEL STOVNER Tabell 36:Bydel Stovner: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=26) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - henlegger meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? - henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart Tabell 37: Bydel Stovner: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=26) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart - har kapasitet til å vurdere meldinger godt nok? henlegger undersøkelser på grunn manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av manglende kapasitet? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? Kommunerevisjonen 131

133 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ BYDEL ALNA Tabell 38:Bydel Alna: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=25) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - henlegger meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? - henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart Tabell 39: Bydel Alna: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=25) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart - har kapasitet til å vurdere meldinger godt nok? henlegger undersøkelser på grunn manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av manglende kapasitet? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? Kommunerevisjonen

134 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 13 BYDEL ØSTENSJØ Tabell 40:Bydel Østensjø: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=20) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - henlegger meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? - henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart Tabell 41: Bydel Østensjø: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=20) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart - har kapasitet til å vurdere meldinger godt nok? henlegger undersøkelser på grunn manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av manglende kapasitet? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? Kommunerevisjonen 133

135 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ BYDEL NORDSTRAND Tabell 42:Bydel Nordstrand: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=16) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - henlegger meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? - henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart Tabell 43: Bydel Nordstrand: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=16) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart - har kapasitet til å vurdere meldinger godt nok? henlegger undersøkelser på grunn manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av manglende kapasitet? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? Kommunerevisjonen

136 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 15 BYDEL SØNDRE NORDSTRAND Tabell 44:Bydel Søndre Nordstrand: ansattes svar på spørsmål om økonomiske konsekvenser. I prosent. (n=30) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste - henlegger meldinger på grunn av mulige framtidige økonomiske konsekvenser? - henlegger undersøkelsessaker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å plassere barn i institusjoner, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av de økonomiske konsekvensene? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av de økonomiske konsekvensene? Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart Tabell 45: Bydel Søndre Nordstrand: ansattes svar på spørsmål om kapasitet. I prosent. (n=30) I hvilken opplever du at din barneverntjeneste Meget liten Ganske liten Ganske stor Meget stor Vet ikke/ ubesvart - har kapasitet til å vurdere meldinger godt nok? henlegger undersøkelser på grunn manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å akuttplassere barn, i situasjoner der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å fremme overtakelsessaker til fylkesnemnda, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å plassere barn utenfor hjemmet, i saker der det etter din vurdering burde vært gjort, grunn av manglende kapasitet? - unnlater å videreføre tiltak til barn over 18 år på grunn av manglende kapasitet? Kommunerevisjonen 135

137 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Vedlegg 8 Høringsuttalelse fra Bydel Gamle Oslo 136 Kommunerevisjonen

138 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 137

139 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

140 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 139

141 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

142 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 141

143 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

144 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Vedlegg 9: Høringsuttalelse fra Bydel Grünerløkka Kommunerevisjonen 143

145 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

146 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 145

147 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

148 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 147

149 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Vedlegg 10: Høringsuttalelse fra Bydel Sagene 148 Kommunerevisjonen

150 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 149

151 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

152 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Vedlegg 11: Høringsuttalelse fra Bydel St. Hanshaugen Kommunerevisjonen 151

153 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

154 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Vedlegg 12: Høringsuttalelse fra Bydel Frogner Kommunerevisjonen 153

155 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

156 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 155

157 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

158 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 157

159 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

160 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 159

161 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

162 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Vedlegg 13 Høringsuttalelse fra Bydel Ullern Kommunerevisjonen 161

163 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Vedlegg 14: Høringsuttalelse fra Bydel Vestre Aker 162 Kommunerevisjonen

164 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 163

165 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

166 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Vedlegg 15: Høringsuttalelse fra Bydel Nordre Aker Kommunerevisjonen 165

167 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

168 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Vedlegg 16: Høringsuttalelse fra Bydel Bjerke Kommunerevisjonen 167

169 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

170 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 169

171 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

172 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Vedlegg 17: Høringsuttalelse fra Bydel Grorud Kommunerevisjonen 171

173 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

174 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 173

175 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

176 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Vedlegg 18: Høringsuttalelse fra Bydel Stovner Kommunerevisjonen 175

177 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

178 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 177

179 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

180 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Vedlegg 19: Høringsuttalelse fra Bydel Alna Kommunerevisjonen 179

181 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

182 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 181

183 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 Vedlegg 20: Høringsuttalelse fra Bydel Østensjø 182 Kommunerevisjonen

184 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 183

185 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

186 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 185

187 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

188 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 187

189 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

190 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Vedlegg 21 Høringsuttalelse fra Bydel Nordstrand Kommunerevisjonen 189

191 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

192 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 191

193 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

194 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 193

195 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/ Kommunerevisjonen

196 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 195