Har kommuneøkonomien for stor innvirkning på barnevernets vurderinger?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Har kommuneøkonomien for stor innvirkning på barnevernets vurderinger?"

Transkript

1 Har kommuneøkonomien for stor innvirkning på barnevernets vurderinger? Trondheim kommunerevisjon Mars 2006

2 Forord I denne rapporten oppsummerer Trondheim kommunerevisjon rapporten Har kommuneøkonomien for stor innvirkning. Arbeidet med rapporten har foregått i perioden desember 2005 til mars Rådmannen har hatt rapporten til høring i perioden til Arbeidet er utført av Kari Wuttudal og Thomas Furunes (prosjektleder). Trondheim, 30. mars 2006 Per Olav Nilsen Revisjonsdirektør Thomas Furunes Revisor Økonomisk sosialhjelp 1 Februar 2006

3 Innholdsfortegnelse Forord... 1 Sammendrag Innledning Trondheim kommunes organisering Økonomiske og andre ressursmessige forhold i barnevernet Problemstilling og kriterier Metode Resultater Det tas i for stor grad økonomiske hensyn ved behandlingen av bekymringsmeldinger? Det tas i for stor grad økonomiske hensyn under arbeidet med en undersøkelsessak?. 17 Oslo Det tas i for stor grad økonomiske hensyn ved vurderingen av hjelpetiltak, akuttplasseringer, omsorgsovertakelse og plassering av barn utenfor hjemmet? Hjelpetiltak Akuttplasseringer Omsorgsovertagelse Vurdering Barn under omsorg og barn plassert utenfor hjemmet Oppsummering kriterie Det tas i for stor grad økonomiske hensyn i forhold til videreføringen av tiltak for ungdom over 18 år Generelle påstander knyttet til fag, kapasitet og økonomi i barnevernet Konklusjon Rådmannens svar Revisjonens kommentarer til rådmannens svar Vedlegg 1: resultater fra Trondheim kommune fordelt på forvaltningsenheter Vedlegg 2: resultater fra undersøkelsen til Oslo kommunerevisjon Vedlegg 3: relevante bestemmelser i lov om barnevernstjenester

4 Sammendrag I løpet av 2005 ble det rettet stor oppmerksomhet mot ulike sider ved barnevernet i Oslo kommune. En av påstandene var at det ble tatt utilbørlige hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet. Oslo kommunerevisjon fikk i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse på dette området. Det har ikke fremkommet lignende påstander i Trondheim som i Oslo, men på bakgrunn av at det i de siste årene har vært stort fokus på økonomien innen barnevernet i Trondheim, ønsket kontrollkomiteen å se på området. Trondheim kommunerevisjon har bygd sin undersøkelse på undersøkelsen som er gjennomført i Oslo. Problemstillingen som undersøkelsen skal besvare er : Har kommuneøkonomien for stor innvirkning? Økonomiske hensyn kan tas ved flere stadier i en barnevernssak. Disse stadiene er når man mottar en bekymringsmelding, når man har en undersøkelsessak, ved vurderingen av tiltak som skal igangsettes, og i vurderingen om videreføring av tiltak for ungdom over 18 år. Med utgangspunkt i disse stadiene er følgende revisjonskriterier valgt for å besvare problemstillingen: 1. Det tas i for stor grad økonomiske hensyn ved behandlingen av bekymringsmeldinger. 2. Det tas i for stor grad økonomiske hensyn under arbeidet med en undersøkelsessak. 3. Det tas i for stor grad økonomiske hensyn ved vurderingen av hjelpetiltak, akuttplasseringer, omsorgsovertakelse og plassering av barn utenfor hjemmet. 4. Det tas i for stor grad økonomiske hensyn i forhold til videreføringen av tiltak for ungdom over 18 år. Fokuset for undersøkelsen er om de vurderinger som gjøres i for stor grad tar hensyn til økonomi. Det er de barnevernfaglige ansatte i forvaltningsenhetene som vurderer og fatter beslutninger etter barnevernloven, og som har svart på spørreskjemaet. I tillegg har vi intervjuet enhetslederne på de fire forvaltningsenhetene i kommunen,,, og. Vi har også intervjuet enhetslederen for Omsorgsenheten. I alt 50 av 59 ansatte har svart på spørreskjemaet, en svarprosent på 85 %. 1. Det tas i for stor grad økonomiske hensyn ved behandlingen av bekymringsmeldinger. De ansatte vurderer det slik at det ikke i for stor grad tas økonomiske hensyn i behandlingen av bekymringsmeldinger. Revisjonen merker seg at meldingene behandles godt nok, men kapasiteten i noen tilfeller er for liten slik at meldingene tar lengre tid enn ønskelig. Andelen meldinger som henlegges er ikke høy i Trondheim, 12 %. I Oslo varier andelen henleggelser mellom bydelene, fra 20 % til 40 %. I forhold til ressursinnsatsen som settes inn i behandlingen av bekymringsmeldinger, vurderer revisjonen på bakgrunn av ansattes svar på området, denne som hensiktsmessig. De ansatte mener at det alt i alt jobbes godt med bekymringsmeldinger. Det er kun noen ansatte som mener at ressursbruken er for liten. 2. Det tas i for stor grad økonomiske hensyn under arbeidet med en undersøkelsessak. I Trondheim er det meget stor enighet om at det ikke tas for store økonomiske hensyn når saker undersøkes og vurderes. Imidlertid åpnes det i noe større grad for at kapasitet kan 3

5 medføre at arbeidet med undersøkelser ikke er bra nok, enten fordi man ikke undersøker saker grundig nok eller henlegger saker som burde vært undersøkt grundigere. Dette fremgår også av de åpne kommentarene som de ansatte har kommet med. 3. Det tas i for stor grad økonomiske hensyn ved vurderingen av hjelpetiltak, akuttplasseringer, omsorgsovertakelse og plassering av barn utenfor hjemmet. Revisjonen merker seg at de aller fleste mener at det stort sett igangsettes hjelpetiltak i samsvar med behovene, og at ansatte opplever at det arbeides ganske godt med hjelpetiltak. Revisjonen vurderer det imidlertid slik at det er en viss fare for at det i for stor grad tas økonomiske hensyn ved valg av hjelpetiltak. En fjerdedel av de ansatte mener at valgene styres for mye av økonomiske hensyn, spesielt bekymringsfullt er det at så mange som 44% på mener dette. Det er også med en viss bekymring at revisjonen registrerer at forholdsvis mange på mener at økonomiske hensyn fører til manglende iverksettelse av tiltak. Revisjonen merker seg at de ansatte på forvaltningsenhetene er delt i synet på om man evaluerer hjelpetiltakene som er igangsatt. Revisjonen konstaterer at ingen ansatte mener at man unnlater å akuttplassere barn dersom det er behov for det, og at alle ansatte mener at man i stor grad sikrer barn etter en akuttplassering. De aller fleste opplever ikke at forvaltningsenheten fører barn for rask tilbake til hjemmet etter en akuttplassering. Revisjonen vurderer det slik at det er svært lite sannsynlig at forvaltningsenhetene tar økonomiske hensyn ved vurderingen om et barn skal akuttplasseres. Revisjonen vurderer det slik at det ikke tas for stor grad hensyn til økonomi ved vurderingen av omsorgsovertagelse. Revisjonen merker seg imidlertid at en noen ansatte mener at forvaltningsenhetene unnlater å fremme overtagelsessaker til fylkesnemnda der de mener dette burde vært gjort, enten på grunn av manglende kapasitet, 14%, eller på grunn av at barnevernet får i stand en frivillig ordning, 18%. Vår generelle vurdering er at barnevernet jobber godt med omsorgsovertakelser. Revisjonen vurderer det slik at det ikke tas økonomiske hensyn i for stor grad når det gjelder plassering utenom hjemmet, med unntak av der en fjerdedel av de ansatte mener økonomien medførte at man unnlater plassering utenom hjemmet. Revisjonen ser imidlertid med en viss bekymring at 22% mener at økonomiske hensyn medfører at man unnlater å plassere barn i institusjoner. Spesielt bekymringsfullt er det at nærmere halvparten av ansatte på forvaltningskontor mener at enheten unnlater institusjonsplassering på grunn av økonomiske hensyn. 4. Det tas i for stor grad økonomiske hensyn i forhold til videreføringen av tiltak for ungdom over 18 år. Revisjonen konstaterer at en tredjedel av de ansatte opplever i liten grad at det arbeides godt med tiltak til ungdom over 18 år, og registrerer at det er på dette tiltaksområdet at de ansatte generelt sett er minst tilfredse med arbeidet i egen barneverntjeneste. Det er også på dette området at flere ansatte mener økonomiske hensyn går foran barnevernfaglige vurderinger, spesielt gjelder dette forvaltningsenhetene og. Revisjonen ser med bekymring på omfanget av økonomiske hensyn som tas i forhold til videreføringen av tiltak for ungdom over 18 år, og vurderer det slik at det i for stor grad tas økonomiske hensyn i forhold til videreføring av tiltak for ungdom over 18 år. 4

6 Påstander knyttet til fag, kapasitet og økonomi. Respondentene skulle på slutten av spørreskjemaet si seg enig eller uenig i påstander om kapasitet, fag og økonomi. De aller fleste er helt eller delvis uenige i at barnevernloven brytes på grunn av press for å holde kostnadene nede, 16% er enige i påstanden. De ansatte ved forvaltningsenhet er mest tilbøyelige til å være enige i påstanden, 33%, mens ingen på var enig i påstanden. Langt flere sier seg imidlertid enig i at manglende kapasitet fører til at arbeidet ikke gjøres tilfredsstilende, 80%. Også her er ansatte på noe mindre enige enn på de andre bydelene, 50%. Kapasitetsproblemer kan medføre at barn ikke får den hjelpen de trenger til rett tid. Vi har spurt om de ansatte om de har kjennskap til at så skjer. Flertallet av de ansatte, 60%, sier de har kjennskap til at barn ikke får hjelp til rett tid. Ansatte på forvaltningskontor sier de har kjennskap til dette i større grad enn andre ansatte, 84%. På har færre opplevd at barn ikke får hjelp til rett tid, 41%. 28% av de ansatte opplever ofte å måtte sette til side egne barnevernfaglige vurderinger på grunn av økonomi. Ansatte på og i opplever dette i større grad enn andre, henholdsvis 38% og 40%, mens ingen på var enig i denne påstanden. Enhetslederne mener at balansen mellom økonomiske vurderinger og faglige hensyn er bra, selv om de mener at økonomisk styring har mer fokus nå enn tidligere. Omtrent halvparten av respondentene mener at terskelen for å iverksette hjelpetiltak er for høy i forhold til behovene, mens omtrent en tredjedel er enig i at terskelen for plassere barn utenfor hjemmet for høy i dag. Vårt inntrykk er at ansatte er mer tilbøyelig til å mene at økonomiske hensyn har fått for stor betydning, enn hva ledere har uttrykt i intervjuene. Konklusjon t sett har kommuneøkonomien ikke for stor innvirkning, selv om mange opplever et større press i forhold til økonomi nå enn tidligere. Ansatte på og opplever i noen større grad enn andre at økonomien har innvirkning på de vurderinger som gjøres. Problemet som mange påpeker i Trondheim handler i stor grad om kapasitet og at tid er et større problem enn at økonomi påvirker de vurderinger som gjøres. Kapasitet handler om de økonomiske rammene barnevernet har. Mange opplever det som frustrerende at de er for få ansatte i forhold til oppgavene som man har, spesielt at barn ikke får hjelp til rett tid, eller at ungdom over 18 år ikke får tilfredstillende oppfølging. Kapasitetsproblemer medfører at mange opplever at de ikke utfører faglig tilfredsstillende arbeid. 5

7 1. Innledning I forbindelse med arbeidet med overordnet plan for forvaltningsrevisjon for Trondheim kommune, ble barnevernet og kommuneøkonomiens innvirkning på dets vurderinger trukket frem. I løpet av 2005 ble det rettet stor oppmerksomhet mot ulike sider ved barnevernet i Oslo kommune. En av påstandene var at det ble tatt utilbørlige hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet. Oslo kommunerevisjon fikk på bakgrunn av dette i oppdrag fra kontrollutvalget i Oslo å gjennomføre et undersøkelse på dette området. Selv om det ikke hadde fremkommet lignende påstander som de som har kommet frem i Oslo, så ønsket kontrollkomiteen på bakgrunn av at det i de siste årene hadde vært større fokus på økonomien innen barnevernet i Trondheim å se på området. Kontrollkomiteen i Trondheim kommune bestemte derfor i møte at kommunerevisjonen skulle gjøre en undersøkelse på dette området i samarbeid med Oslo kommunerevisjon. Trondheim kommunerevisjon har bygd sin undersøkelse på den undersøkelse som er gjennomført i Oslo. 2. Trondheim kommunes organisering Barnevernstjenesten er i Trondheim kommune organisert under kommunaldirektør for oppvekst og utdanning. Barne- og familietjenesten er etablert som en samlet tjeneste for barn og unge og deres familier fra 1. januar Barne- og familietjenesten har ansvar for barneverntjenester, pedagogisk/psykologiske tjenester, helsestasjon 0-20 år og sosiale tjenester for barn og unge og deres familier. Barnevernsforsøket ble igangsatt 1. januar 2004 og innebærer at Trondheim kommune overtok ansvaret for fylkeskommunale oppgaver etter barnevernloven. Dette betyr at kommunen fikk ansvaret for å rekruttere fosterhjem og skaffe institusjonsplasser i tilstrekkelig omfang. Forsøksperioden varer i fire år med mulighet for forlengelse i to år til. I barne- og familietjenesten er det gjennomført en bestiller/utfører-organisering. Bestillerdelen av barne- og familietjenesten, forvaltningskontorene, er organisert i 4 bydelsvise kontor. Disse er,, og. Forvaltningskontorene fatter vedtak og bestiller tjenester fra tiltaksenhetene i kommunen. Også tiltaksenhetene er inndelt i tilsvarende bydelsvise kontor som forvaltningsenhetene. Forvaltningskontoret har ansvar for: - å gi råd og veiledning - å vurdere søknader, henvendelser og henvisninger gjennom kartlegging av ressurser og behov - å gjennomgå meldinger i henhold til lov om barnevernstjenester - å gjennomføre undersøkelse i henhold til lov om barnevernstjenester - å fatte enkeltvedtak etter lov om kommunale helsetjenester, lov om sosiale tjenester og lov om barnevernstjenester 6

8 - å forberede saker for behandling i Fylkesnemnda for sosiale saker og oppfølging av saker som går til rettssystemet etter behandling i Fylkesnemnda - å sørge for at tiltak iversettes i tråd med vedtakene etter ulike lovverk - å vurdere resultat av iverksatte tiltak - å koordinere ressursinnsatsen i sammensatte saker - at det utarbeides individuell plan der loven krever det - sakkyndig vurdering for barn og unge der loven krever det etter opplæringsloven - å koordinere det forebyggende arbeidet for å bedre oppvekstvilkårene for særlig utsatte grupper I tillegg kommer tre byomfattende enheter som er forvaltningskontorenes kompetansesenter i forhold til krisetiltak, familietiltak og omsorgstiltak utenfor hjemmet. Disse enhetene er Ressurssenteret for barn og unge, Viktoria familiesenter og Omsorgsenheten. De byovergripende enhetene skal gå inn med nødvendig kompetanse når forvaltningsenhetene spør om bistand. Omsorgsenheten for barn og unge Omsorgsenheten for barn og unge har ansvaret for oppfølging av barn og unge som har sin daglige omsorg utenfor foreldrehjemmet. Dette medfører oppfølging av barn både i fosterhjem og institusjoner. Omsorgsenheten skal også bistå forvaltningskontoret ved valg av plassering utenfor hjemmet. Omsorgsenheten skal rekruttere, veilede og følge opp beredskapshjem og fosterhjem. Hjemmene rekrutteres både i barnas familie og nettverk, og via andre ulike rekrutteringstiltak. Behovet for plasser i barnevernsinstitusjoner dekkes på følgende måter: - Drift av egne institusjoner; Gartnerhaugen, Ranheim Vestre, Sørlia Gård - Avtaler om faste plasser i private institusjoner - Avtaler om enkeltplasser i private institusjoner Omsorgsenheten for barn og unge ivaretar også kommunens oppgaver når det gjelder utredning av par og enslige som søker adopsjon. Beslutningsmyndigheten i barnevernet i Trondheim kommune Det er forvaltningskontorene som har beslutningsmyndigheten til å fatte enkeltvedtak i enkeltsaker. Fullmakten til å fatte vedtak ligger hos lederen for de enkelte forvaltningskontor. Dersom man velger en ekstern institusjonsplassering som koster mer enn 4500,- pr døgn (årskostnad ,- kroner), skal saken legges frem for formannskapet. Formannskapet eller rådmannen har imidlertid ikke anledning til å overprøve enhetsleders vedtak i den enkelte sak. Når det gjelder tvangsplassering av barn utenfor hjemmet i henhold til barnevernloven, ligger beslutningsmyndigheten hos Fylkesnemnda for sosiale saker. I slike tilfeller er det forvaltningskontorene som forbereder og tar avgjørelsen om at en sak skal reises for Fylkesnemnda. 7

9 3. Økonomiske og andre ressursmessige forhold i barnevernet I det følgende skal vi se kort på økonomien og ressurssituasjonen i barnevernet. Utviklingen i antall barnevernssaker I de siste årene har det vært en vekst i antall barnevernsaker. Fra rådmannen forslag til økonomiplan hentes følgende: Aktiviteten innenfor barnevernet følger samme utvikling som i Midt-Norge og i sammenlignbare kommuner. Antallet bekymringsmeldinger gikk noe ned i 2004, men færre saker ble henlagt etter gjennomgang og undersøkelse. Antall barn med hjelpetiltak i hjemmet øker mest, men barn plassert utenfor hjemmet viser også vekst. Relativt mange eldre ungdommer (18+) har behov for ettervernstiltak fra barnevernet, derav en stor gruppe med status som enslige mindreårige flyktninger. Figur 1: Utviklingen i antall barn med behov for bistand fra barnevernet i perioden 2001 til 2005 (Kilde: Trondheim kommunes rapportering til fylkesmannen om aktivitet i barnevernet 2001 til 2005) Tabellen viser utviklingen i antall barn som har behov for bistand fra barnevernet. Som man kan se er det en jevn økning fra 2001 til I 2001 er det 922 barn som hadde behov for tiltak, men tallet for 2005 er 1324, en økning på 402 barn. Dette gir en prosentvis økning på 44 %. Ved utgangen av 2005 var 332 barn plassert i fosterhjem. Dette omfatter både ordinære og forsterkede fosterhjem, familiehjem/ungdomsfamilier og beredsskapshjem. t 72 barn var plassert i institusjon ved årsskiftet. I tillegg kommer seks plasseringer på Victoria familiesenter (tiltak for foreldre og barn) og 34 barn/unge ved Rabita bofellesskap og oppfølging (tiltak for enslige mindreårige flyktninger). 8

10 Bemanningen i barnevernet Økningen i antall barn har også medført at det enkelte årsverk i barnevernstjenesten har fått ansvaret for flere barn. Figur 2: Utviklingen i antall barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk i perioden 2002 til 2005, i forhold til Trondheim, Oslo og gjennomsnitt kommunegruppe 14 (Kilde: KOSTRA) ,5 13,9 16, ,2 15,2 14,5 12, Trondheim Oslo Gj. Snitt kommunegruppe Tabellen viser utviklingen i antall barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk i perioden 2002 til 2005 for Trondheim og Oslo. I tillegg vises gjennomsnittstallene for kommunegruppe 14. Kommunegruppe 14 består av kommunene Stavanger, Bergen og Trondheim. Utviklingen viser at antall barn pr årsverk har steget i Trondheim i den aktuelle perioden. Nivået i Trondheim for 2005 ligger litt over nivået for Oslo og gjennomsnittet for kommunegruppe 14. 9

11 Figur 3: Oversikt over antall barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak pr fagstilling fordelt på forvaltningsenhetene pr (Kilde: tall fra rådmannen i Trondheim kommune) Antall barn ,9 25,1 19,3 16,6 14,6 13,4 11,6 5,1 5,6 5,7 5, Hjelpetiltak Omsorgstiltak t Tabellen viser en oversikt over antall barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak pr fagstilling fordelt på forvaltningskontorene. Som man kan se av tabellen, er det store forskjeller mellom forvaltningskontorene når det gjelder antall barn fordelt på den enkelte ansatte. En ansatt i fagstilling ved forvaltningskontor har ansvaret for totalt 19,3 barn, mens en tilsvarende ansatt ved har ansvaret for 26,9 barn. Størstedelen av denne forskjellen utgjør barn med hjelpetiltak. Når det gjelder barn med omsorgstiltak er det ikke noen vesentlig forskjell mellom forvaltningskontorene. 10

12 Økonomien i barnevernstjenesten Figur 4: Oversikt over budsjett og regnskapstall for forvaltningsenhetene 2004 til 2006 i antall millioner kroner (Kilde: Kommuneregnskapet i Trondheim kommune) 90 83, ,6 66, , ,1 40,439,5 57, ,3 45,8 44, ,152,4 48, , Budsjett 2004 Regnskap 2004 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Fra 2005 ble budsjettmidler for kjøp av plasser i kommunens egne tiltak og private institusjoner med driftsavtale overført fra Omsorgsenheten til forvaltningsenhetene. Som det fremgår av tabellen, er det i 2005 store overskridelser i forhold til budsjett for forvaltningsenhetene. Samlet overskridelse i forhold til budsjett på forvaltningsenhetene var 35,2 mill kroner. Dette må ses i sammenheng med ufordelte reserver til aktivitetsvekst og mindreforbruk på fellesformål forvaltning på samlet 19,2 mill kroner og mindreforbruk ved Omsorgsenheten på 10,5 mill kroner. Det samlede merforbruket for barne- og familietjenestene i 2005 er på 2,6 millioner kroner, dvs 0,8 prosent av netto budsjettramme Veksten i barnevernet og Trondheim kommunes forsøk med overtakelse av de statlige barnevernsoppgavene har medført et økt fokus på økonomistyringen innen barnevernet. Som det fremgår av rådmannens forslag til økonomiplan : Barne- og familietjenesten har sterk fokus på styring av aktivitet og økonomi. I er det gjort utredninger av kriterier for budsjettfordeling, av pengestrømmer mellom forvaltning og tiltak, metoder for anbud/forhandlinger, styringsverktøy for forvaltningenes vedtak og rammene for ulike typer tiltak. I tråd med anbefalinger fra revisjonen er det videre satset på bedre oppfølging av enhetene og av regnskapsrapporteringen. 11

13 4. Problemstilling og kriterier Problemstillingen som undersøkelsen skal besvare er : Har kommuneøkonomien for stor innvirkning? Økonomiske hensyn kan tas ved flere stadier i en barnevernssak. Disse stadiene er når man mottar en bekymringsmelding, når man har en undersøkelsessak, ved vurderingen av tiltak som skal igangsettes, og i vurderingen om videreføring av tiltak for ungdom over 18 år. Med utgangspunkt i disse stadiene er følgende revisjonskriterier lagt til grunn for undersøkelsen: 1. Det tas i for stor grad økonomiske hensyn ved behandlingen av bekymringsmeldinger. 2. Det tas i for stor grad økonomiske hensyn under arbeidet med en undersøkelsessak. 3. Det tas i for stor grad økonomiske hensyn ved vurderingen av hjelpetiltak, akuttplasseringer, omsorgsovertakelse og plassering av barn utenfor hjemmet. 4. Det tas i for stor grad økonomiske hensyn i forhold til videreføringen av tiltak for ungdom over 18 år. I tillegg vil revisjonen gjøre en vurdering under kriterie 1 om ressursbruken ved behandlingen av bekymringsmeldingene er hensiktsmessig. Hovedfokuset for revisjonens undersøkelse har vært økonomi, ikke kvaliteten av barnevernets vurderinger. Respondentene har tatt stilling til om de opplever at det tas i for stor grad økonomiske hensyn og om kapasitetsproblemer i for stor grad innvirker på arbeidet som gjøres. Kapasitet forstås som antall ansatte sett i forhold til saksmengde. Kapasitet har med forvaltningsenhetenes økonomiske rammer å gjøre. 5. Metode Spørreskjemaet som brukes i undersøkelsen er utarbeidet av Oslo kommunerevisjon. Undersøkelsen har sitt utgangspunkt i fremsatte påstander om at det tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet. For å belyse dette har Oslo kommunerevisjon innrettet store deler av undersøkelsen etter beslutningspunktene i saksbehandlingskjeden i barnevernet. Denne kjeden består av meldinger, undersøkelser og flere ulike former for tiltak etter barnevernloven. Som vist i kapittel 4 følger våre vurderingskriterier strukturen i denne beslutningskjeden. Alle henvisninger til Oslo er basert på revisjonsrapporten Bydelsbarnevernet i Oslo. En undersøkelse av påstandene om at det tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet. Tallene det vises til ligger i tabellvedlegg 2. Vi har vært i dialog med kommunerevisjonen i Oslo og på bakgrunn av det, har vi endret noe på spørreskjemaet, da problematikken var noe annerledes i Oslo enn i Trondheim. Endringene består stort sett i at noen spørsmål og påstander er utelatt. Spørsmål som er brukt er identiske med spørsmålene i Oslo-undersøkelsen. Utvalg Fokuset for undersøkelsen er om de vurderinger som gjøres i for stor grad tar hensyn til økonomi. Det er de barnevernfaglige ansatte i forvaltningsenhetene som vurderer og fatter beslutninger etter barnevernloven, og som har svart på spørreskjemaet. I tillegg har vi intervjuet enhetslederne på de fire forvaltningsenhetene i kommunen,,, 12

14 og. Vi har også intervjuet enhetslederen for Omsorgsenheten. Omsorgsenheten har blant annet som oppgave å vurdere riktige tiltak dersom barnet skal plasseres utenom hjemmet. Intervjuene er verifisert. I tillegg har vi gjennomgått en rekke skriftlige kilder som årsmeldinger, rapporteringer til rådmannen, risikoanalyser, revisjonsrapporter, økonomiplaner, og statistisk materiale som barnevernsstatistikk, kostratall og budsjett- og regnskapstall. I alt 50 av 59 ansatte har svart på spørreskjemaet, en svarprosent på 85%. Respondentene fordeler seg mellom bydelene slik: 16 ansatte, svarprosent på 80 %, 12 ansatte, 86 %, 10 ansatte, 83 % og 12 ansatte, en svarprosent på 92 %. t sett består utvalget av 55 personer, medregnet enhetslederne som er intervjuet. Vi gjør oppmerksom på at ved inndeling på bydelsnivå vil det være forholdsvis få respondenter i hver svarkategori. Stor sett vil vi analysere svarene for hele utvalget under ett, og tabellene som brukes i resultatkapitlet gjelder totalen. Tabeller inndelt bydelsvis finnes i vedlegg 1. Når enkelte bydeler skiller seg ut i valg av svaralternativ, går i en annen retning enn flertallet, vil vi kommentere dette i teksten. Omtaler vi ikke hvordan de ulike bydelene har svart, er det ingen markante forskjeller mellom bydelene. Valg av metode. Hovedmengden av dataene er innhentet gjennom bruk av spørreskjema. Beslutningene foretatt av barnevernet er basert på skjønnsutøvelse og barnevernfaglige vurderinger. Eventuelle økonomiske drøftinger som har foregått i prosessen følger ikke som dokumentasjon til sakene, og heller ikke som i skriftlig form når beslutninger fattes. Det å gå inn i enkeltsaker for å undersøke om det eventuelt i for stor grad er tatt økonomisk hensyn når vedtak er fattet, er derfor ikke en egnet framgangsmåte. Vi er helt enig med Oslo kommunerevisjon når de vurderer det slik at å foreta en stikkprøvekontroll av et utvalg enkeltsaker for å vurdere om vedtakene er rimelige og i tråd med barnevernloven og dens intensjoner, vanskelig lar seg gjøre. For å vurdere en sak på nytt måtte en i tillegg å gå gjennom sakens dokumentasjon også ha bestrebet seg på å framskaffe og gjenskape øvrig informasjon som har ligget til grunn for de barnevernfaglige vurderingene og beslutningene. Oslo kommunerevisjon påpeker også at stikkprøvekontroller av denne typen ville i tillegg gitt et svakt grunnlag for å foreta generaliseringer ut over de enkeltsakene som ble vurdert på nytt. Det ville også vært problemer med å vurdere om de enkeltsakene man vurderte var representativ for flere, eller når omfanget av stikkprøvene var tilstrekkelig. Trondheim kommunerevisjon mener at bruk av spørreskjema, intervju og dokumenter, er en hensiktsmessig metode for å innhente den type data som problemstillingen krever. Svarkategoriene. Alle spørsmålene er innledet slik at respondentene skal angi i hvilken grad de opplever at noe gjøres eller skjer, for eksempel : I hvilken grad opplever du at din forvaltningsenhet henlegger saker på grunn av økonomiske konsekvenser ved tiltak. Svarkategoriene er meget liten grad / ganske liten grad, meget stor grad / ganske stor grad. I Oslo-undersøkelsen er meget/ganske slått sammen slik at de operer med to svaralternativ, i liten grad eller i stor grad. I Oslo viser respondentene større spredning i oppfattelsen av tilstanden i barnevernet, enn i Trondheim. Oslo har 15 bydeler (totalt 272 respondenter), og enkelte bydeler skiller seg ut i svaralternativene grunnet de spesielle problemer som eksisterer i bydelen. Dette bidrar til 13

15 spredning i tallmaterialet sett under ett. I Trondheim er det på flere spørsmål ingen som har svart den eller andre kategorien, alle er til en viss grad enten enig eller uenig. Nyansene handler ofte om styrken i svarene, altså mellom ganske og meget. Dersom mange har svart ganske tolker vi at det slik at det det spørres om gjøres/skjer i noen tilfeller. Vi vil derfor kommentere styrken i svarene der vi finner det relevant. Dette betyr at vi i tabellene ikke slår sammen svarkategoriene til enten enig eller uenig. Der vi sammenligner Trondheim med Oslo vil vi gjøre kategoriene sammenlignbare. 6. Resultater Resultatkapittelet er inndelt etter revisjonskriteriene, og problemstillingen besvares til slutt etter at kriteriene er belyst Det tas i for stor grad økonomiske hensyn ved behandlingen av bekymringsmeldinger? Her ser vi nærmere på barnevernets arbeid med innkomne meldinger. Kapitlet er hovedsakelig basert på spørreundersøkelsen rettet mot de barnevernfaglig ansatte og noe statistikk. Dersom kommunen tar for mye hensyn til økonomiske konsekvenser i sine beslutninger, er det rimelig å forsøke å bringe på det rene om det etter de ansattes oppfatning allerede skjer i forbindelse med beslutningen om en melding skal følges opp med undersøkelse. En melding til forvaltningskontoret, ofte omtalt som en bekymringsmelding, er en skriftlig eller muntlig henvendelse fra noen om et konkret barn hvor det er rimelig å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter lov om barneverntjenester. Etter loven skal barneverntjenesten snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser. Meldinger skal registreres. Forvaltningsenhetene har alle enten et eget mottak som ansatte roterer på å være i eller faste personer som tar imot meldinger. Dette er et område hvor enhetslederne påpeker at man prioriterer ressurser. Antallet som jobber med mottak av meldinger varierer mellom to og tre personer. Enhetslederne påpeker i intervjuene viktigheten av at bekymringsmeldinger håndteres av folk som har spesiell og lang erfaring slik at de kan gjøre gode vurderinger. De må kjenne til hva forvaltningsenhetene har rundt seg av alternative muligheter. Tiltak bydel har mange andre tiltak enn de som trenger vedtak etter barnevernsloven fra forvaltningsenheten. Den vanligste grunnen til at meldinger henlegges er at man finner andre løsninger, eks innen Barne- og ungdomspsykiatrien, familievernkontoret, Tiltak bydel, miljøarbeidere etc. I følge enhetslederne henlegger man ikke saker på grunnlag av økonomi. Det er kommet påstander om at barnevernet ofte får bekymringsmeldinger som er basert på gale premisser. I følge enhetslederne er det svært sjeldent at man får inn slike meldinger. Her fremhever enhetslederne at det er viktig at det er erfarne folk som jobber med meldingene, da erfarne ansatte har størst mulighet til å avsløre disse. Det skal avklares i løpet av en uke om en melding skal henlegges eller videreføres i en undersøkelse. Dersom meldingen skal videreføres i en undersøkelse får en egen saksbehandler saken, og en har da tre måneder før vedtak og tilbud skal være gjort. Enhetslederne påpeker at det er viktig å etablere et tillitsforhold i begynnelsen og alle forvaltningsenhetene starter med 14

16 et oppstartsmøte for å samle partene. Parter i saken er familien selv, det kan være private nettverk, offentlige instanser og melder. Her diskuteres hvorfor meldingen kom, og hva partene kan bidra med. I tillegg kan offentlige instanser bidra med for eksempel tilpassinger, miljøarbeider etc. Det er sjeldent at man foretar en svært grundig undersøkelse i forbindelse med arbeidet med meldingen. Enhetslederne vektlegger at det er viktig å etablere en felles oppfatning og en trygg tillit, før man går videre med en grundig kartlegging. Figur 5: Utviklingen i antall nye bekymringsmeldinger pr år som barnevernet har fått inn i perioden 2001 til 2005 (Kilde: Trondheim kommunes rapportering til fylkesmannen om aktiviteten i barnevernet 2001 til 2005) Tabellen viser utviklingen i antall nye meldinger som er kommet inn til barnevernet i Trondheim kommune i løpet av et år. Fra 2001 til 2005 har man hatt en økning på 128 meldinger, noe som innebærer en prosentvis økning på 22 %. Det største antallet meldinger kom i 2003, hvor det kom inn 758 nye meldinger, en økning fra 635 meldinger året før. Etter 2003 er det en liten nedgang i 2004 og 2005, men en økning på 19 meldinger fra 2004 til Av 722 innkomne meldinger i 2005, ble 84 (12 %) henlagt. I følge barnevernlovens 4-2 skal meldinger behandles innen en uke. I følge halvårsrapporteringen til fylkesmannen i 2005 ble to saker ikke behandlet innen fristen på en uke. Behandlingen av bekymringsmeldinger. For å belyse dette kriteriet har vi spurt om respondenten mener at forvaltningsenheten vurderer meldingene godt nok, om enheten foretar undersøkelser når meldingen tilsier det, om enheten har god nok kapasitet til å behandle meldinger, og om meldinger henlegges pga økonomiske konsekvenser. 15

17 Tabell 1: Barnevernets arbeid med meldinger. I prosent. (n=50) I hvilken grad opplever du at din forvaltningsenhet: - vurderer meldinger godt nok - oppretter undersøkelsessak når meldingen etter din mening tilsier det? - har kapasitet til å behandle meldinger godt nok? - henlegger meldinger på grunn av fremtidige økonomiske konsekvenser? Alt i alt, i hvilken grad opplever du at din forvaltningsenhet arbeider godt med meldinger Meget liten grad Ganske liten grad Ganske stor grad Meget stor grad Vet ikke Sum Nesten alle respondentene, 94 %, mente at meldingene vurderes godt nok på enhetene. 72 % av disse mente at det gjelder i meget stor grad. Noen færre, 66 %, mente at det i meget stor grad opprettes undersøkelsessak når meldingen tilsier det, mens 30 % mente at dette ble gjort i ganske stor grad. t sett mener altså 96 % at saker undersøkes etter behov. Enigheten er stor i at meldinger ikke henlegges på grunn av fremtidige økonomiske konsekvenser. Hele 88 % mente at henleggelser av meldinger ble gjort i meget liten grad av økonomiske grunner, mens 10 % mente dette skjedde i ganske liten grad. Mer spreding i svarene ser vi i forhold til spørsmålet om enheten har kapasitet til å behandle meldinger godt nok. Her svarer 14 % at enheten i liten grad har kapasitet til gode behandlinger av meldingene. 28 % mente at de i meget stor grad har god kapasitet til å behandle meldinger. Flertallet mener altså at det i noen tilfeller kan skje at behandlingen av meldingene ikke er gode nok, dvs at de har svart i ganske stor grad på spørsmålet. Kapasiteten går gjerne ut over tiden som er til disposisjon slik at meldingene ikke behandles i rett tid. En ansatt sa det slik: Det er stadig jevn tilstrømming av meldinger uten at vi får flere saksbehandlere. Ergo må vi prioritere de verste sakene først. Mens de som er nest verst, men som absolutt burde vært grepet fatt i må vente. Slik det er i dag klarer vi ikke å gjøre det loven pålegger oss. Selv om flere ønsket å øke kapasiteten på å behandle bekymringsmeldingene, mener de ansatte at innkomne meldinger behandles godt nok i de aller fleste tilfeller, og det er stor enighet om at det ikke tas økonomiske hensyn til hvordan meldingene behandles Oslo I Oslo mener også en høy andel av de ansatte at det arbeides godt med meldinger i egen barneverntjeneste. Kommunerevisjonen i Oslo påpeker imidlertid at det er grunnlag for bekymring i seks bydeler der en forholdsvis høy andel av de ansatte, ca en tredjedel, oppgir at de ikke har kapasitet til å behandle meldinger godt nok. Andel henleggelser varier mellom bydelene, fra 20 % til 40 %. Fylkesmannen i Oslo og Akershus er bekymret for den høye 16

18 andelen henleggelser og at man vet for lite om hva som er årsaken til at meldingene ikke følges opp med en undersøkelse. 1 Vurdering Kriteriet til vurdering er: Det tas i for stor grad økonomiske hensyn ved behandlingen av bekymringsmeldinger. De ansatte vurderer det slik at det ikke i for stor grad tas økonomiske hensyn i behandlingen av bekymringsmeldinger. Revisjonen merker seg at meldingene behandles godt nok, men kapasiteten er i noen tilfeller for liten slik at meldingene tar lengre tid enn ønskelig. Andelen meldinger som henlegges er ikke høy i Trondheim, 12 %. I forhold til ressursinnsatsen som settes inn i behandlingen av bekymringsmeldinger, vurderer revisjonen på bakgrunn av ansattes svar på området, denne som hensiktsmessig. De ansatte mener at det alt i alt jobbes godt med bekymringsmeldinger. Det er kun noen ansatte som mener at ressursbruken er for liten Det tas i for stor grad økonomiske hensyn under arbeidet med en undersøkelsessak? Barneverntjenesten har rett og plikt til å foreta undersøkelser dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven, jfr 4-3. Barneverntjenesten skal snarest undersøke forholdet, og loven sier senest innen tre måneder (i særskilte tilfelle 6 måneder). Undersøkelsen skal munne ut i tiltak eller henleggelse av saken. Det er flere grunner til at en sak henlegges. Saken kan for eksempel være av en slik karakter at det ikke er nødvendig med tiltak etter barnevernloven, eller det er andre etater i kommunen som overtar saken. Det er forvaltningsenhetene som kartlegger og utreder en sak. Enhetslederne tar imidlertid tidlig kontakt med Omsorgsenheten dersom de ser at det er behov for dette. Forvaltningsenhetene undersøker en sak og fatter vedtak med tiltaksplan og er koordinator for en sak. Enhetslederne mener at økonomien ikke har for stor innvirkning på undersøkelsessaken. Imidlertid kan det være behov for at ansatte må prioritere mellom forskjellige saker etter alvorlighetsgrad. 1 Se vedlegg 2, tabell 1 17

19 Figur 6: Utviklingen i antall nye undersøkelsessaker som er opprettet av barnevernet i Trondheim kommune i perioden 2001 til 2005 (Kilde: Trondheim kommunes rapportering til fylkesmannen om aktiviteten i barnevernet 2001 til 2005) Tabellen viser utviklingen i antall nye undersøkelsessaker som er åpnet av barnevernet i løpet av et år. Fra 2001 til 2005 har det vært en økning på 113 nye undersøkelsessaker, noe som gir en prosentvis økning på 22 %. På lik linje med antallet meldinger, skjedde det en stor økning i 2003 i forhold til året før. Økningen var på 111 undersøkelsessaker, fra 553 til 664. I 2004 og 2005 var antallet nye undersøkelsessaker relativt jevnt. Figur 7: Oversikt over fristoverskridelser i undersøkelsessaker (Kilde: Trondheim kommunes rapportering til fylkesmannen om aktiviteten i barnevernet 2001 til 2005) halvår halvår halvår halvår 2005 Fristoverskridelser innebærer at forvaltningskontorene har opplysninger om barn som tilsier at det kan være grunnlag for særlige tiltak, men at dette ikke er undersøkt innen lovens tidsfrist på tre måneder og i særlige tilfeller seks måneder. Som man kan se skjedde det en betydelig vekst i antall fristoverskridelser i barnevernet fra 2. halvår 2004 til 1. halvår I alt ble 56 18

20 saker ikke behandlet innenfor tidsfristen i 2005, det utgjør 9 % av alle sakene som var til undersøkelse. Arbeidet med undersøkelsessaker Hvorvidt det tas for stor grad av økonomiske hensyn i undersøkelsessaker er belyst ved at respondenten angir i hvilken grad hun/han opplever at egen forvaltningsenhet undersøker alle saker grundig, henlegger saker som burde vært undersøkt grundigere, henlegger saker som burde resultert i tiltak, henlegger saker på grunn av manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene, eller på grunn av manglende kapasitet til å følge opp tiltak. Videre spørres det om respondenten opplever at forvaltningsenheten henlegger saker på grunn av økonomiske konsekvenser ved tiltak og om saker henlegges i tilfeller der det ikke er tvil om at barnevernet skulle ha iverksatt tiltak. Tabell 2: Barnevernets arbeid med undersøkelsessaker. I prosent. (n=50) I hvilken grad opplever du at din forvaltningsenhet: - undersøker alle saker grundig? - henlegger saker som burde vært undersøkt grundigere? - henlegger saker som burde resultert i tiltak? - henlegger saker på grunn av manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene? - henlegger saker på grunn av manglende kapasitet til å følge opp tiltak? - henlegger saker på grunn av de økonomiske konsekvensene ved tiltak? - henlegger saker i tilfeller der det ikke er tvil om at barnevernet skulle ha iverksatt tiltak? Alt i alt, i hvilken grad opplever du at din forvaltningsenhet arbeider godt med undersøkelsessaker? Meget liten grad Ganske liten grad Ganske stor grad Meget stor grad Vet ikke Sum De aller fleste av de ansatte, 90 %, mener at sakene i stor grad undersøkes grundig, og 88% mener at det i liten grad henlegges saker som burde vært undersøkt bedre. Samme andel ansatte mener at det i liten grad henlegges saker som burde resultert i tiltak, eller at saker henlegges på grunn av manglende kapasitet til å gjennomføre undersøkelsene eller til å følge opp tiltak. Hele 96 % mente at saker i liten grad henlegges på grunn av økonomiske konsekvenser av tiltak. Over 90 % mente også saker i liten grad henlegges der det ikke er tvil om at barnevernet skulle ha iverksatt tiltak. Nyansene ser vi i styrken i svarene, altså mellom de som har svart meget eller ganske. 19

21 Over halvparten av respondentene har svart at enheten i ganske liten grad henlegger saker som burde resultert i tiltak eller burde vært undersøkt grundigere. Det åpnes altså for at det skjer i noen tilfeller. t sett mener ansatte at forvaltningsenheten de arbeider på i stor grad arbeider godt med undersøkelsessaker, henholdsvis 62 % i ganske stor grad, 30 % i meget stor grad. er den bydelen som har størst andel som har svart i meget stor grad 2. Flere ansatte har påpekt at i de tilfeller det ikke gjøres godt nok arbeid, er årsaken oftest manglende kapasitet eller tid. Dette uttrykkes slik: Når det er besluttet å foreta en undersøkelse tar det for lang tid til saksbehandler får saken slik at den tiden man faktisk får brukt på undersøkelsen blir kortere enn tre mnd, noe som i enkelte tilfeller går utover kvaliteten på undersøkelsen. En annen sier: Hver enkelt saksbehandler har så mange saker at vi blir nødt til å prioritere hvilke saker vi må jobbe med. Man får ikke jobbet godt nok med alle sakene man har, noe som kan få alvorlige konsekvenser for sakene man da må prioritere ned. En tredje sier det slik: Jeg opplever en arbeidshverdag som er mye mer presset enn tidligere. Vi har et arbeidspress som er på kanten i forhold til å gjøre helt godt nok barnevernfaglig arbeid. Dette går hovedsaklig ut over undersøkelser hvor det er bekymring, men ikke av de alvorligste, og i saker hvor vi burde vært tettere på for å avdekke/finne riktigere tiltak. Dette gjør arbeidshverdagen på mange måter utilfredstillende. Jeg opplever selv, og har kolleger som ønsker å gjøre grundigere og bedre barnevernsfaglig arbeid. Med den situasjonen vi har i dag, er ikke det mulig! Oslo Et stort flertall i Oslo, 84 %, oppgir at det arbeides godt med undersøkelsessaker, og kun en liten del oppgir at saker henlegges på grunn av økonomiske konsekvenser. Revisjonen i Oslo er i imidlertid bekymret for situasjonen i Bydel Grorud der 41 % oppgir at de henlegger saker pga økonomi, spesielt fordi denne bydelen har den høyeste andelen med henlagte saker av alle bydelene. Det er også et problem i Oslo at det i tre bydeler er høye andeler av ansatte som oppgir at saker henlegges på grunn av manglende kapasitet, og i to bydeler oppgir flere at de ikke arbeider grundig nok med alle sakene. 3 Vurdering Kriteriet som vurderes her er: Det tas i for stor grad økonomiske hensyn under arbeidet med en undersøkelsessak. Som det fremgår av figur 6 har antallet undersøkelsessaker steget de siste år. I følge undersøkelsen som revisjonen har gjennomført, er det i Trondheim meget stor enighet om at det ikke tas for store økonomiske hensyn når saker undersøkes. Imidlertid åpnes det i noe større grad for at kapasitet kan medføre at arbeidet med undersøkelser ikke er bra nok, enten fordi man ikke undersøker saker grundig nok eller henlegger saker som burde vært undersøkt grundigere. Dette fremgår også av de åpne kommentarene som de ansatte har kommet med. I tillegg viser halvårsrapporteringen til fylkesmannen at antallet fristoverskridelser knyttet til undersøkelsessaker i 2005 ligger på 9 %. 3 Se vedlegg 2, tabell 2 20

22 6.3. Det tas i for stor grad økonomiske hensyn ved vurderingen av hjelpetiltak, akuttplasseringer, omsorgsovertakelse og plassering av barn utenfor hjemmet? Med utgangspunkt i svarene fra de ansatte er det altså ikke holdepunkter for å hevde at det tas utilbørlige hensyn til økonomiske konsekvenser i arbeidet med meldinger og undersøkelsessaker. Men vi har sett at en del ansatte mener at manglende kapasitet har betydning for arbeidet med meldinger og undersøkelser. I dette kapitlet skal vi se hvorvidt de ansatte oppgir at det legges for stor vekt på de økonomiske kostnadene i barneverntjenestens valg av tiltak. Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, f.eks. ved å oppnevne støttekontakt, ved å sørge for at barnet får plass i barnehage, ved avlastningstiltak i hjemmet, ved å stimulere til fritidsaktiviteter, bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid, eller anledning til å bo utenfor hjemmet. Tilbud utenfor hjemmet kan være fosterhjem eller institusjonsplass. Barneverntjenesten kan også yte økonomisk stønad som hjelpetiltak for barnet. Barneverntjenesten skal vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak, jfr lov om barneverntjenester 4-4. Alle hjelpetiltak er frivillige, mens omsorgsovertakelsessaker kan være frivillige eller iverksatt ved tvang Hjelpetiltak. Figur 8: Oversikt over utviklingen i antall barn som får hjelpetiltak fra barnevernet i Trondheim kommune i perioden 2001 til 2005 (Kilde: Trondheim kommunes rapportering til fylkesmannen om aktiviteten i barnevernet 2001 til 2005) Det har i de siste årene vært en sterk økning i antall barn som mottar hjelp. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall barn som ved årets utgang får hjelpetiltak fra barnevernet. Fra 2001 til 2005 har det vært en økning i antallet barn med hjelpetiltak på nesten 300 barn, fra 517 i 21

23 2001 til 800 i Dette innebærer en prosentvis økning på 55 %. Økningen fra 2004 til 2005 er på 174 barn. Vi har spurt ansatte om i hvilken grad de opplever at deres forvaltningsenhet iverksetter nødvendige hjelpetiltak i samsvar med behovene, evaluerer hjelpetiltakene, unnlater å sette i gang nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet eller økonomiske konsekvenser, og om enheten styres for mye av hensynet til de økonomiske konsekvensene ved valg av hjelpetiltak. Tabell 3: Barnevernets arbeid med hjelpetiltak. I prosent. (n=50) I hvilken grad opplever du at din forvaltningsenhet: - iverksetter nødvendige hjelpetiltak i samsvar med behovene? - evaluerer hjelpetiltakene i løpet av tiltaksperioden? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet? - unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene? - styres for mye av hensynet til de økonomiske konsekvensene ved valg av hjelpetiltak? Alt i alt, i hvilken grad opplever du at din forvaltningsenhet arbeider godt med hjelpetiltak? Meget liten grad Ganske liten grad Ganske stor grad Meget stor grad Vet ikke Sum % av ansatte mener i stor grad, 18 % meget stor grad, at nødvendige hjelpetiltak iverksettes i samsvar med behovene. er mest fornøyd ved at 42 % mener dette i meget stor grad, mens ingen på. 4 Opplevelsen av at enheten evaluerer hjelpetiltakene i løpet av tiltaksperioden er noe mer delt blant de ansatte. 40 % av alle mener at tiltakene evalueres i ganske liten grad, mens halvparten mente i ganske stor grad, mens 8 % meget stor grad. mener i størst grad at de evaluerer tiltakene. 5 Ansatte opplever i liten grad, 82 %, at forvaltningsenhetene unnlater å iverksette nødvendige tiltak på grunn av manglende kapasitet. 18 % mener at kapasitetsmangel i ganske stor grad fører til manglende tiltak. På spørsmålet om de ansatte opplever at forvaltningsenhetene unnlater å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av de økonomiske konsekvensene, svarer 12 % av de ansatte at de opplever dette i ganske stor grad, mens resten svarer at dette 4 Se vedlegg 1, tabell til spørsmål Se vedlegg 1, tabell til spørsmål

24 skjer i meget liten eller ganske liten grad. De ansatte på mener i større grad, 19 %, enn andre at økonomiske hensyn fører til manglende iverksettelse av tiltak. 6 Et annet spørsmål som angår økonomi er om respondenten opplever at forvaltningsenheten styres for mye av hensynet til de økonomiske konsekvensene ved valg av hjelpetiltak. Her mener 24 % at økonomiske hensyn tas i ganske stor grad. 60 % mener at det gjøres i ganske liten grad, og 16 % i meget liten grad. Her skiller seg ut ved at 44 % mener at enheten i ganske stor grad styres for mye av hensynet til økonomien, mens 8 % av de ansatte på mener dette. 7 Generelt sett opplever ansatte at forvaltningsenhetene arbeider ganske godt med hjelpetiltak, 84%. Oslo Det er forholdsvis flere ansatte i Oslo enn i Trondheim som oppgir at det unnlates å iverksette nødvendige hjelpetiltak på grunn av manglende kapasitet og økonomiske hensyn, mer enn hver femte ansatt. I enkelte bydeler enda flere noe som revisjonen i Oslo mener er bekymringsfullt. En tredjedel av de ansatte i Oslo mener at valget av hjelpetiltak styres for mye av hensynet til økonomiske konsekvenser, mens en fjerdedel i Trondheim mener det samme. 8 Vurdering Revisjonen merker seg at de aller fleste mener at det stort sett igangsettes hjelpetiltak i samsvar med behovene, og at ansatte opplever at det arbeides ganske godt med hjelpetiltak. Revisjonen vurderer det imidlertid slik at det er en viss fare for at det i for stor grad tas økonomiske hensyn ved valg av hjelpetiltak. En fjerdedel av de ansatte mener at valgene styres for mye av økonomiske hensyn, spesielt bekymringsfullt er det at så mange som 44 % på mener dette. Det er også med en viss bekymring at revisjonen registrerer at forholdsvis mange på mener at økonomiske hensyn fører til manglende iverksettelse av tiltak. Revisjonen merker seg at de ansatte på forvaltningsenhetene er delt i synet på om man evaluerer hjelpetiltakene som er igangsatt Akuttplasseringer Barneverntjenesten skal sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje. Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet, jfr lov om barneverntjenester Se vedlegg 1, tabell til spørsmål 3,4 7 Se vedlegg 1 tabell til spørsmål Se vedlegg 2 tabell 3 23

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEØKONOMIENS INNVIRKNING PÅ BARNEVERNETS VURDERINGER Arkivsaksnr.: 05/39804

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEØKONOMIENS INNVIRKNING PÅ BARNEVERNETS VURDERINGER Arkivsaksnr.: 05/39804 Saksframlegg KOMMUNEØKONOMIENS INNVIRKNING PÅ BARNEVERNETS VURDERINGER Arkivsaksnr.: 05/39804 Forslag til innstilling: 1. Bystyret er tilfreds med revisjonsrapportens hovedkonklusjon om at økonomien ikke

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 200500772 Arkivkode: 042.1 Saksbeh: Borgny Arthur Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 06.03.2006 Oppvekstkomite 13.03.2006 Bydelsutvalget

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F40 2016/835-3 03.03.2017 Thea Dahlqvist Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 15.03.2017 Utsendte

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for helse og omsorg Intern korrespondanse Saksnr.: 201300045-50 Saksbehandler: JPST Emnekode: ESARK-4530 Til: Fra: Bystyrets kontor Byråd for helse og omsorg Dato: 8. november

Detaljer

Tabellen under gir nærmere informasjon om stillinger i det kommunale barnevernet

Tabellen under gir nærmere informasjon om stillinger i det kommunale barnevernet Kommunenes rapportering på barnevernfeltet, per 30. juni 2013 Her gis det nærmere informasjon om resultatet av kommunenes rapporteringer for første halvår 2013. Tabellene gir informasjon om situasjonen

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

Saksframlegg. ØKONOMISTYRING VED BARNE- OG FAMILIETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880

Saksframlegg. ØKONOMISTYRING VED BARNE- OG FAMILIETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880 Saksframlegg ØKONOMISTYRING VED BARNE- OG FAMILIETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880 Saksutredning: Bakgrunn og problemstilling Bakgrunnen for undersøkelsen er at det over en periode

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200044-5 Hanne Sophie Hem 126.6 Revisjonsref: Tlf.: 23 48 68 18 BARNEVERNTJENESTENES

Detaljer

ISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18)

ISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18) ISK/: 15 årsverk ( 8620 b 0-18) 102 barn under omsorg (fosterhjem/institusjon) 169 barn har hjelpetiltak mens de bor hjemme. X/barn er under utredning. Mange saker per saksbehandler! PRIS: 26 500 000 Omorganisering

Detaljer

Saksframlegg. OPPFØLGING AV FORVALTNINGSREVISJON: ØKONOMISTYRING INNENFOR BARNE- OG FAMILETJENESTENE Arkivsaksnr.: 04/22880

Saksframlegg. OPPFØLGING AV FORVALTNINGSREVISJON: ØKONOMISTYRING INNENFOR BARNE- OG FAMILETJENESTENE Arkivsaksnr.: 04/22880 Saksframlegg OPPFØLGING AV FORVALTNINGSREVISJON: ØKONOMISTYRING INNENFOR BARNE- OG FAMILETJENESTENE Arkivsaksnr.: 04/22880 Forslag til vedtak: Kontrollkomiteen tar rådmannens redegjørelse om gjennomførte

Detaljer

Vedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018

Vedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018 Vedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018 Vedlagt følger rapporter fra kommunenes halvårsrapportering for første halvår 2018. 1. Multirapport 2. Fylkesoppstilling 3.

Detaljer

Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal

Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal Gausdal kommunes barneverntjeneste Seks ansatte: 5.2 fagstillinger, 0.2 merkantil stilling Tre barnevernpedagoger og to sosionomer, Unni Giljarhus,

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2010

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800207 : E: F40 &14 : Lilly Anne Håversen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS

Detaljer

Saksframlegg. INSTITUSJONSPLAN FOR BARNE- OG FAMILIETJENESTEN Arkivsaksnr.: 04/26744

Saksframlegg. INSTITUSJONSPLAN FOR BARNE- OG FAMILIETJENESTEN Arkivsaksnr.: 04/26744 Saksframlegg INSTITUSJONSPLAN FOR BARNE- OG FAMILIETJENESTEN Arkivsaksnr.: 04/26744 Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens forslag til dimensjonering og forvaltning av institusjonsplasser

Detaljer

Barneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere

Barneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere Barneverntjenesten i Bærum Informasjon til samarbeidspartnere Temaer Informasjon om barneverntjenesten i Bærum Hva gjør du om du uroer deg for et barn Barneverntjenesten Slik melder du bekymring til barneverntjenesten

Detaljer

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk

Detaljer

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport "Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten".

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten. Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport "Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten". 1. Innledning En vedtaksoppfølging følger opp enkelte av bystyrets vedtak

Detaljer

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Inngrepsterskler i barnevernet Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen «Inngrep» Hva er inngrepsterskler? Tiltak, pålegg, tvang «Terskel» Rettslige terskler Vilkår i lov/forskrifter

Detaljer

Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune

Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Vedtatt av x kommunestyre den x 2015 med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26.06.1992

Detaljer

Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010

Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010 Vedlegg til pressemelding Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010 Her presenteres hovedpunktene i halvårsrapporteringer for 2010. Tallene som oppgis er basert på kommunenes rapporteringer

Detaljer

HVEM KAN HJELPE JESPER?

HVEM KAN HJELPE JESPER? HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

Land Barnevern- tjenesten som sviktet på alle områder. v/ Seniorrådgiver Jorunn Ødegårdstuen

Land Barnevern- tjenesten som sviktet på alle områder. v/ Seniorrådgiver Jorunn Ødegårdstuen Land Barnevern- tjenesten som sviktet på alle områder v/ Seniorrådgiver Jorunn Ødegårdstuen Noen ganger går det galt Barnevernets organisering og oppgaver Barne- og likestillingsdepartementet Statlig barnevern

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 03/2008 R. Omsorgslønn

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 03/2008 R. Omsorgslønn Rapport 03/2008 R Omsorgslønn Januar 2008 PUBLIKASJONER FRA TRONDHEIM KOMMUNEREVISJON: F = Forvaltningsrevisjon R=Regnskapsrevisjon 01/2007 - F Offentlige anskaffelser i Trondheim kommune 02/2007 - R Sosiale

Detaljer

Bydelsbarnevernet i Oslo kommune

Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 13/2006 2006 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune En undersøkelse av påstandene om at det tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet Kommunerevisjonen integritet

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. Tilsyn med fosterhjem

TRONDHEIM KOMMUNE. Tilsyn med fosterhjem TRONDHEIM KOMMUNE Tilsyn med fosterhjem Januar 2004 Forord Denne rapporten oppsummerer resultatet av undersøkelsen Tilsyn med fosterhjem. Undersøkelsen ble foretatt i desember 2003. Rådmannen har hatt

Detaljer

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten, Nøsted skole, Habilitering og Enslige mindreårige flyktninger. Vi er nå samlet under samme

Detaljer

Barneverntjenesten i Bærum

Barneverntjenesten i Bærum Barneverntjenesten i Bærum Frokostseminar Hvordan skrive en god bekymringsmelding til barneverntjenesten? Stina G Austefjord og Kristine Berbom Temaer Informasjon om barneverntjenesten i Bærum Hva gjør

Detaljer

Fagmøte for ledere/nesteledere i barneverntjenesten Informasjon om vedtatte, ikrafttrådte og foreslåtte lovendringer

Fagmøte for ledere/nesteledere i barneverntjenesten Informasjon om vedtatte, ikrafttrådte og foreslåtte lovendringer Fagmøte for ledere/nesteledere i barneverntjenesten 6.12.12 Informasjon om vedtatte, ikrafttrådte og foreslåtte lovendringer Nye bestemmelser i barnevernloven om midlertidig plassering i institusjon av

Detaljer

P D F Rapporteringsskjema for kommune pr

P D F Rapporteringsskjema for kommune pr P F Rapporteringsskjema for kommune pr. 30.0.201 3 Les dette før du begynner: ette skjema skal fylles ut og sendes inn elektronisk til fylkesmannen innen tidsfristen nevnt nedenfor. u kan skrive ut hele

Detaljer

Hvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder

Hvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder Barneverntjenesten i Bærum Hvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder Temaer Informasjon om barneverntjenesten i Bærum Hva gjør du om

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

ASSS Styringsgruppe Bergen 25.9.2015

ASSS Styringsgruppe Bergen 25.9.2015 ASSS Styringsgruppe Bergen 25.9.2015 ARBEID MED HJELPETILTAK FOR Å FOREBYGGE INSTITUSJONSOPPHOLD I TRONDHEIM KOMMUNE Lars Mostad, seniorrådgiver Barne- og familietjenesten Bydel Byomfattende HEIMDAL ØSTBYEN

Detaljer

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2014/164 Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan

Forvaltningsrevisjonsplan Forvaltningsrevisjonsplan 2016-2017 Halden kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.3 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Byrådssak 181/16. Melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2015 ESARK

Byrådssak 181/16. Melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2015 ESARK Byrådssak 181/16 Melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2015 MADH ESARK-0221-201609442-6 Hva saken gjelder: Byrådet legger frem melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2015.

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BARNEVERN ORIENTERING OM INNRETNING OG FRAMDRIFT I FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BYGGESAK

RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BARNEVERN ORIENTERING OM INNRETNING OG FRAMDRIFT I FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BYGGESAK MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtedato: 07.09.2009 kl. 17.00 Møtested: Møterom Eindride, Rådhuset Arkivsak: 260-2009 Sakliste: SAK 21/2009 SAK 22/2009 SAK 23/2009 SAK 24/2009 SAK 25/2009 SAK

Detaljer

BARNEVERNET I FROSTATING

BARNEVERNET I FROSTATING SITUASJONEN FOR BARNEVERNET I FROSTATING Frostating 16. juni 2010 Kirsti Myrvang Rådgiver Fylkesmannen I Nord-Trøndelag Barnevernets 4 føtter Kommunal barneverntjeneste Bufetat (statlig barnevern) Fylkesmannen

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 2/14

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 2/14 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Møteinnkalling 2/14 Møte: Oppvekst- kultur- og frivillighetskomiteen Møtested: Lille Bislett, Akersbakken 27 Møtetid: Onsdag 19. mars 2014 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47

Detaljer

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær Rutiner ved elevfravær For å sikre oppfyllelse av 2-1 i Opplæringsloven, Rett og plikt til skolegang har Frosta skole disse rutinene ved elevfravær: ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! FORMÅL

Detaljer

Forslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune

Forslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Forslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Vedtatt av x kommunestyre den x 2015 med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av

Detaljer

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom.

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Høstkonferansen i KS Møre og Romsdal, 31.okt. 2013 Sylvi Hjelle,seniorrådgiver KS Nord-Norge Vi har et bra barnevern i Norge!

Detaljer

Det kommunale barnevernets oppgave: Gi barn og deres familier rett hjelp til rett tid

Det kommunale barnevernets oppgave: Gi barn og deres familier rett hjelp til rett tid Barneverntjenesten Det kommunale barnevernets oppgave: Gi barn og deres familier rett hjelp til rett tid Det statlige barnevernets oppgave (bufetat, bufdir): Bistandsplikt overfor kommunene ved behov for

Detaljer

Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven

Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven Barne- og likestillingsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven Kommunens ansvar for barn som oppholder seg i utlandet men har vanlig bosted i Norge samt kommunens betalingsansvar

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

Kartleggingsrapport 2017/2018 Barneverntjenestens akuttarbeid

Kartleggingsrapport 2017/2018 Barneverntjenestens akuttarbeid Kartleggingsrapport 2017/2018 Barneverntjenestens akuttarbeid Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innhold 1. Bakgrunn og formål med dialogmøtene... 1 2. Utvelgelse av kommuner og bydeler... 2 3. Oppsummering

Detaljer

Status i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset

Status i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset Status i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset 14.Desember 2017 Mari Trommald Direktør, Bufdir Hvorfor en kommunemonitor for barnevernet? Kommunens øverste politiske og administrative ledelse

Detaljer

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald 0-visjon utenforskap Direktør Mari Trommald 132 133 Risiko for utenforskap Foreldres kapasitet, utdanningsbakgrunn og arbeidstilknytning Økonomi påvirker mulighet for deltakelse og inkludering Boforhold

Detaljer

Oppsummering av intervju desember 2011

Oppsummering av intervju desember 2011 Presentasjon for formannskapet Status barnevern og oppfølging av Oxford-rapporten Oppsummering av intervju desember 2011 v/tore Isaksen 7. februar 2012 Utdrag fra Fylkesmannsrapporten 2011 2008 2009 2010

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Helseavdelingen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Rapport 2015 Forord Denne rapporten

Detaljer

SØKE SOM FORSØKSKOMMUNE I BARNEVERNET

SØKE SOM FORSØKSKOMMUNE I BARNEVERNET SØKE SOM FORSØKSKOMMUNE I BARNEVERNET Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 30.09.2015 Formannskapet 08.09.2015 Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.: 2015/4575-1 RÅDMANNENS

Detaljer

PDF Rapporteringsskjema for kommunene pr

PDF Rapporteringsskjema for kommunene pr Utvalg for kultur og oppvekst 1.1.9 sak 6/9 vedlegg 1 PF Rapporteringsskjema for kommunene pr. 3.6.9 Les dette før du begynner: ette skjema skal fylles ut og sendes inn elektronisk til fylkesmannen innen

Detaljer

OSO barnevern Hva er det?

OSO barnevern Hva er det? OSO barnevern Hva er det? 1 Formål «Et samlet barnevern skal tilby barn og unge og deres familier rett hjelp til rett tid.» Sikre barn og unge i de nordnorske kommunene gode, trygge oppvekstsvilkår gjennom

Detaljer

Inngår kommunen i et interkommunalt samarbeid, jf. kommuneloven 28 a (vertskommunemodellen)? Nei

Inngår kommunen i et interkommunalt samarbeid, jf. kommuneloven 28 a (vertskommunemodellen)? Nei #5736 Barnevern halvårsrapport SØKNADSINFORMASJON Søknadsid 5736 Innsendt av MONICA SPYDEVOLD Sist oppdatert 4.1.218 Søker Ukjent Utlysning Kommunenes halvårsrapportering 2.halvår 217 OM KOMMUNEN Rapporteringsenhet

Detaljer

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Situasjonen i barnevernet Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Hva er fortellingen om barnevernet? Paradokset: Aldri har vi sett så mye omsorgssvikt Aldri har vi hatt et

Detaljer

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste Oslostandard for Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste Innhold Forord... 3 Om Oslostandarden... 4 Samarbeid og taushetsplikt... 5 Hva skal medarbeidere gjøre ved bekymring for barnet?...

Detaljer

Barneverntjenesten i Asker. Rapportering til Komité for oppvekst, januar 2014

Barneverntjenesten i Asker. Rapportering til Komité for oppvekst, januar 2014 Barneverntjenesten i Asker Rapportering til Komité for oppvekst, januar 2014 Innholdsfortegnelse Meldinger, hvem melder, henleggelser Færre barn med tiltak i barnevernet Statistikk fristoversittelser Prosjekt

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/16373-3 Dato: 25.11.2008 HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN INNSTILLING TIL: Bystyret Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Inngår kommunen i et interkommunalt samarbeid, jf. kommuneloven 28 a (vertskommunemodellen)? Nei

Inngår kommunen i et interkommunalt samarbeid, jf. kommuneloven 28 a (vertskommunemodellen)? Nei #12461 Barnevern halvårsrapport SØKNADSINFORMASJON Søknadsid 12461 Innsendt av MONICA SPYDEVOLD Sist oppdatert 8.8.219 Søker Ukjent Utlysning Kommunenes halvårsrapportering 1.halvår 219 OM KOMMUNEN Rapporteringsenhet

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring NAV

Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring NAV Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.03.2015 19594/2015 2015/456 033 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret 26.03.2015 Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Rapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018

Rapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Rapport om status i barnevernstjenesten Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Nøkkeltall -meldinger > Nøkkeltallene viser at det er små endringer når det gjelder meldinger > Som i 2015 og 2016

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Melding til barneverntjenesten

Melding til barneverntjenesten BARNEVERN Omsorg for barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, f.eks. på grunn av en vanskelig livssituasjon. Barneverntjenesten

Detaljer

Tolkningsuttalelse - Henleggelse av undersøkelse etter barnevernloven 4-3

Tolkningsuttalelse - Henleggelse av undersøkelse etter barnevernloven 4-3 Alle landets fylkesmannsembeter Deres ref: Vår ref: 2017/58669-1 Arkivkode: 30 Dato: 08.01.2017 Tolkningsuttalelse - Henleggelse av undersøkelse etter barnevernloven 4-3 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

(tall i hele tusen) Avvik forbruk institusjonsplasser

(tall i hele tusen) Avvik forbruk institusjonsplasser Økonomirapportering pr. 31.12 2013 regnskap pr. 31.12 budsjett pr. 31.12 (tall i hele tusen) Avvik Samlet Bydel Ullern 826 759 840 163 13 403 Årsregnskap for 2013 er avsluttet og gjort opp med et regnskapsmessig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer

BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2008

BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2008 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800207 : E: F40 &14 : Margrethe Sele Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 16.03.2009 18/09 BARNEVERNETS

Detaljer

Forholdet mellom barnevernloven og barneloven. Fylkesmannens fagsamling, Statens Hus

Forholdet mellom barnevernloven og barneloven. Fylkesmannens fagsamling, Statens Hus Forholdet mellom barnevernloven og barneloven Fylkesmannens fagsamling, Statens Hus 30.01.14 Jeg har selv vokst opp med omsorgssvikt fra far, og det har vært helt forferdelig. Når jeg var liten ble jeg

Detaljer

Barne- og familietjenesten. Fosterhjemsundersøkelsen 2014

Barne- og familietjenesten. Fosterhjemsundersøkelsen 2014 Barne- og familietjenesten Fosterhjemsundersøkelsen 214 Innhold 1. Innledning... 5 1.1. Om Fosterhjemsundersøkelsen 214...5 1.2. Datagrunnlag, svarprosent og avgrensninger...5 1.3. Hvordan lese og tolke

Detaljer

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Støtte i hverdagen Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten,

Detaljer

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode

Detaljer

Tilsyn med Tromsø kommune v/ barneverntjenesten. Sluttmøte 11. mars 2016

Tilsyn med Tromsø kommune v/ barneverntjenesten. Sluttmøte 11. mars 2016 Tilsyn med Tromsø kommune v/ barneverntjenesten Sluttmøte 11. mars 2016 Fristoversittelser i Tromsø 50 45,20% 45 40 35 20,20% 30 25 22,10% 20 15 10 5 3,30% 0 0,90% 0,90% 3. kvartal 2014 4. kvartal 2014

Detaljer

BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN 31.1.17 Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Om struktur, ansvarsfordeling og juridisk grunnlag i den kommunale

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Byrådssak 258/14. Statusrapport for barnevernet 2013 ESARK-4530-201400149-35

Byrådssak 258/14. Statusrapport for barnevernet 2013 ESARK-4530-201400149-35 Byrådssak 258/14 Statusrapport for barnevernet 2013 MARO ESARK-4530-201400149-35 Hva saken gjelder: Det legges med dette frem en kortfattet orientering om status i barnevernet for 2013. Byrådet vil i løpet

Detaljer

Høringsnotat notat av 20.oktober 2014,

Høringsnotat notat av 20.oktober 2014, Oslo Barnevernssamband Liv H Wiborg Thunes vei 5 0274 Oslo liv@tussilago.org 22 44 29 69/ 92 48 20 96 Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no PB 8036 Dep 0030 Oslo Høringsnotat

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNTJENESTE. Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommune vedtar å delta i interkommunal barneverntjeneste

Detaljer

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013 Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved

Detaljer

Trondheim kommune. s Saksframlegg. EVALUERING AV KLIENTUTVALGET Arkivsaksnr.: 09/ ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Trondheim kommune. s Saksframlegg. EVALUERING AV KLIENTUTVALGET Arkivsaksnr.: 09/ ::: Sett inn innstillingen under denne linja s Saksframlegg EVALUERING AV KLIENTUTVALGET Arkivsaksnr.: 09/18212 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til bystyrets vedtak: 1. Klientutvalget som klageorgan avvikles. 2. Klager etter

Detaljer

Tolkningsuttalelse Innholdet i bistandsplikten og ansvaret til stat og kommune

Tolkningsuttalelse Innholdet i bistandsplikten og ansvaret til stat og kommune Regionene i Bufetat Landets kommuner Landets fylkesmannsembeter Deres ref: Vår ref: 2017/53879-4 Arkivkode: 36 Dato: 23.03.2018 Tolkningsuttalelse Innholdet i bistandsplikten og ansvaret til stat og kommune

Detaljer

Saksframlegg. MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2005, enhetsledere og fagstab Arkivsaksnr.: 06/11315

Saksframlegg. MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2005, enhetsledere og fagstab Arkivsaksnr.: 06/11315 Saksframlegg MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2005, enhetsledere og fagstab Arkivsaksnr.: 06/11315 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar saken om medarbeiderundersøkelsen 2005 til orientering. Saksfremlegg -

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2016

BRUKERUNDERSØKELSE 2016 BRUKERUNDERSØKELSE 2016 Innhold 1 Oppsummering... 3 2 Innledning... 3 1 Opplegg og metode... 3 2 Utvalg... 4 3 Svarprosent/respondentene... 4 Kommentarer til resultatene... 5 1 Kjennskap og erfaring om

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS VEILEDNINGSSKRIV NR 3-2001 Utfylling av kontrollskjemaer jf. Lov om barneverntjenester 6-9 Revidert mars 2010 1 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS VEILEDNINGSSKRIV NR 3-2001

Detaljer

Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse

Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref: Vår ref: 2017/60881-2 Arkivkode: 30 Dato: 30.04.2018 Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse

Detaljer

Tilsyn i helsestasjon og skolehelsetjenesten - helsepersonellets meldeplikt til barnevernet Hva har vi sett? v/jorunn Lervik

Tilsyn i helsestasjon og skolehelsetjenesten - helsepersonellets meldeplikt til barnevernet Hva har vi sett? v/jorunn Lervik Tilsyn i helsestasjon og skolehelsetjenesten - helsepersonellets meldeplikt til barnevernet Hva har vi sett? v/jorunn Lervik 23.11.2016 Statens helsetilsyn har gitt fylkesmannen i oppdrag (Landsomfattende

Detaljer

Saksbehandling i barnevernet

Saksbehandling i barnevernet Fosen Kommunerevisjon Saksbehandling i barnevernet Osen kommune Forvaltningsrevisjon 2008 Fosen Kommunerevisjon Hovedkontor Bjugn Avd.kontor Åfjord Avd. kontor Rissa 7160 BJUGN 7170 ÅFJORD 7100 RISSA Telefon:

Detaljer