MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 1/16 15/1023 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - A. KVEBERG

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: (Møtet starter rett etter FUP) Orienteringer: Informasjon om div. PRO Solsida. Presentasjon av årshjul. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 15/1023 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - A. KVEBERG 2/16 15/233 ORGANISERING AV ARBEIDET MED DETALJPROSJEKTERING - NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG FRISKLIVSAVDELING Alvdal, den Johnny Hagen /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: SP V AP Krf H onsdag 20. januar kl Kommunestyresalen tirsdag 19. januar kl Kammerset tirsdag 19. januar kl Kommunestyresalen onsdag 20. januar kl Kammerset tirsdag 19. januar kl Kammerset

2 Sak 1/16 Møtebok for Formannskapet Sak 1/16 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - A. KVEBERG Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 1/16 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Melding om vedtak sendes til Aina Kveberg Saksopplysninger Aina Kveberg søker i brev datert om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Søknaden gjelder tilsyn av seterhus på Kvislåsetra, samt transport av ved. Setra blir brukt til fritidsformål, men leies ut iblant. Kjøreruta går langs vintermerka trasé fra Dølbekken retning Kvislåtjønna, men tar av og følger Kjelkedalen og sommervei til Kvislå. Det søkes om tillatelse til å kjøre fem turer med snøskuter hver vinter. Førere av snøskuter er Aina Kveberg, Agnar Kveberg og Ole-Martin Håtveit. Saksvurdering Søknaden må vurderes etter lov om motorferdsel i utmark, nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter motorferdsellovverket Formålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 sier følgende om vurdering av «særlige behov»: Forhold som må tas med i vurderinga er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må også sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 11

3 Sak 1/16 Ved vurderinga om det foreligger et «særlig behov», vil det være av betydning om kjøringa er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Søker er eier av setereiendom på Kvislåsetra, og i den forbindelse er det ønske om tilsyn av seteranlegget, samt behov for transport av ved i sekk. Det er sommervei inn til setra noe som tilsier at ved og annet tyngre utstyr kan fraktes sommerstid. Tilsyn med seterhus eller hytte er ikke å anse som et særlig behov, da dette kan utføres av leiekjører. Vurdering etter naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven 7 skal videre saken vurderes etter 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: En mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i dette området. Området hvor transporten skal foregå ligger innafor leveområde og helårsbeite til villreinen i Sølnkletten. Utover dette er det ikke registrert arter eller naturtyper som vil ta skade av transporten. 9 Føre-var-prinsippet: Ikke relevant da en mener at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Vurdert og funnet ikke relevant 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Vurdert og funnet ikke relevant 12 Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Vurdert og funnet ikke relevant Villrein på vinterbeite i nærheten av kjøretraseen vil kunne bli forstyrres av transporten. Likevel er transporten av såpass beskjedent omfang og dersom det tas hensyn til rein som skulle oppholde seg i området, virker transporten å være uproblematisk. Ved at transporten foregår på frossen og snødekket mark eller etter etablert kjørespor, vil ikke vegetasjon eller terreng bli skada. Utover dette er det ikke registrert andre arter som vil kunne ta skade av transporten. Rådmannens vurdering Transport med snøskuter for å holde tilsyn med seterhus er en typisk oppgave for leiekjører. Alvdal kommune har innført leiekjøringsordning og dermed gitt signal om at lovverket vil bli tolka strengt og restriktivt. Søker ønsker å holde tilsyn med eiendommen vinterstid, men dette er ikke å anse som et særlig behov. Det opplyses i søknaden om at setra leies ut, men etter samtale med søker er dette svært sporadisk utleie. Det kan derfor ikke regnes som utmarksnæring for fastboende etter 5 bokstav d, som krever at utleien er av en viss næringsmessig betydning. Rådmannen mener derfor at denne transporten kan dekkes av eksisterende leiekjøringsordning. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø Vedtaket har ingen konsekvenser for klima og miljø Side 3 av 11

4 Sak 1/16 Innstilling: 1. Alvdal kommune, rådmannen, avslår søknad fra Aina Kveberg om dispensasjon fra forbudet om motorferdsel i utmark fra Dølbekken til Kvislå. Formålet med transporten er tilsyn med seterhus samt transport av ved til seter der det er adkomstvei sommerstid. 2. Vedtaket er fatta med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6. Vedtaket begrunnes med at søker ikke påviser et særlig behov, og henvises derfor til leiekjører. Side 4 av 11

5 Møtebok for Formannskapet Sak 2/16 ORGANISERING AV ARBEIDET MED DETALJPROSJEKTERING - NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG FRISKLIVSAVDELING Arkiv: 614 A20 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 28/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /16 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Andre dokumenter i saken: KONTRAKT FORPROSJEKT - EGGEN ARKITEKTER FORSIKRINGSBEVIS -EGGEN ARKITEKTER RAPPORT - SVØMMEHALL ALVDAL BARNESKOLE - SKISSE-, FOR- OG DETALJPROSJEKTERING INVITASJON TIL INFORMASJONSMØTE ALVDAL BARNESKOLE - SKISSE-, FOR- OG DETALJPROSJEKTERING INVITASJON TIL MØTE MED ARBEIDS- OG BRUKERGRUPPER FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL. PRINSIPIELLE AVKLARINGER FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL. PRINSIPIELLE AVKLARINGER SAMLET SAKSFREMSTILLING - FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL. PRINSIPIELLE AVKLARINGER FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL. PRINSIPIELLE AVKLARINGER VEDR. SAK ALVDAL TANNKLINIKK KOPI AV BREV TIL FYLKESRÅDET I HEDMARK OVERSENDELSE AV DOKUMENTER SVAR - INNSPILL NYTT SKOLEBYGG MED FLERBRUKSHALL - FRISKLIV OG SVØMMEBASSENG ALVDAL BARNESKOLE - SKISSE-, FOR- OG DETALJPROSJEKTERING MØTE MED ALVDAL SKYTTERLAG ALVDAL BARNESKOLE - SKISSE-, FOR- OG DETALJPROSJEKTERING ALVDAL BARNESKOLE PROSJEKTERING REFERAT ETTER MØTE 10/8-15 Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 11

6 TILBUDSBREV RIG ALVDAL SKOLE FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL REFERAT FRA MØTE P MØTEREFERAT PROSJEKTGRUPPA REFERAT FRA MØTE P03, REFERAT FRA MØTE MED TEKNISKE INNSPILL NYTT SKOLEBYGG MED FLERBRUKSHALL - FRISKLIV OG SVØMMEBASSENG FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL SAMLET SAKSFREMSTILLING - FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL ØKONOMIPLAN LÆRERTETTHET I BARNESKOLEN REFERAT FRA MØTE P02, REFERAT FRA MØTE P04, FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL ALVDAL BARNESKOLE PROSJEKTERING REFERAT ETTER MØTE 20/ ORGANISERING AV ARBEIDET MED DETALJPROSJEKTERING - NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG FRISKLIVSAVDELING REFERAT FRA SÆRMØTE RIG ALVDAL BARNESKOLE PROSJEKTERING REFERAT FRA OPPSTARTMØTE MED ARKITEKTER 24/ ALVDAL BARNESKOLE PROSJEKTERING NOTAT ETTER MØTE 7/ ALVDAL BARNESKOLE PROSJEKTERING REFERAT ETTER MØTE 26/ ALVDAL BARNESKOLE PROSJEKTERING REFERAT ETTER MØTE MED NABOER 28/ ALVDAL BARNESKOLE PROSJEKTERING REFERAT ETTER MØTE 9/ ALVDAL BARNESKOLE PROSJEKTERING REFERAT ETTER SKISSEMØTE MED ARKITEKTER 16/6-15 Melding om vedtak sendes til Eggen arkitekter Saksopplysninger: I kommunestyrets behandling av sak 90/15, - «Forprosjekt ny barneskole med kulturdel, flerbrukshall og svømmehall», ble det fattet følgende vedtak: Kommunestyret tar forprosjekt «Ny barneskole med kulturdel, flerbrukshall og svømmehall» til orientering, og vedtar at rapporten legges til grunn for den videre prosessen. Side 6 av 11

7 Kommunestyret vedtar at detaljprosjektering for det samlede prosjektet «barneskole med kulturdel og flerbrukshall inkludert utomhusanlegg», igangsettes februar Detaljprosjekteringen gjennomføres med mål om utsending av anbud på generalentreprise 1.juni Totalt investeringsbehov på kr 186 mill. kroner, legges inn i budsjett 2016 og økonomiplanen Valg av energikilde utredes nærmere, der bioenergi vurderes som et reelt alternativ, og vedtak fattes i senere møte. Arbeidet med detaljprosjektering starter opp i februar Med dette arbeidet går nå hele skole og hall prosjektet over i en ny fase. Det ferdig utarbeidede og vedtatte forprosjektet vil være grunnlaget for detaljprosjekteringen. Gjennom detaljprosjekteringen, som er den vesentligste delen av prosjekteringen mht tidsbruk og omfang, har kommunen gjennom inngått kontrakt med arkitektfirmaet Eggen, kontraktsfestet bestilling av rådgivende tjenester innen de ulike fagene. Resultatet av detaljprosjektet, danner beskrivelsen og grunnlaget for anbud. Brukermedvirkningen i detaljprosjekteringen er svært viktig. Det er i denne fasen det gjøres valg mht bruk av materialer, overflater, tekniske løsninger, med mer. Dette er valg som sterkt influerer på den daglige bruk i ettertid. Derfor er medvirkning fra brukersiden, herunder driftspersonell avgjørende for den totale brukertilfredsheten når anlegges er ferdigstilt. I perioden med detaljprosjektering, anbud og utførelsesfase, vil det være viktig at kommunen knytter til seg den kompetansen som skal forestå byggeledelsen. Dette er et arbeid som kommunen selv ikke besitter nødvendig kompetanse eller kapasitet til å kunne gjennomføre. Dette arbeidet er og av et slikt omfang at det må lyses ut i konkurranse. Kommunen vil imidlertid, gjennom hele prosjektet delta som byggherre med teknisk personell. Arbeidet med detaljprosjekteringen har som mål å tilpasses følgende framdriftsplan for prosjektet: Anbud entreprise legges ut: Juni 2016 Anbudsfrist entreprise: Juli / August 2016 Endelig politisk vedtak: September 2016 Byggestart: 1.oktober 2016 Ferdigstillelse byggearbeider: 1.juni 2018 Gjennom behandlingen av denne saken, legges det opp til at kommunestyret fatter vedtak om organiseringen under fasen for detaljprosjektering. Side 7 av 11

8 Saksvurdering: Gjennom organiseringen av og arbeidet med forprosjektet, har kommunen gjort seg nyttige erfaringer. Rådmannens vurdering er at organiseringen opp mot forprosjektet var god. Dette med bakgrunn i framdrift og tilbakemeldinger fra involverte. Med dette som bakgrunn, vil rådmannen tilrå en prosjektorganisering under detaljprosjekteringsfasen som ligger nær opp til den organiseringen som var under forprosjektet. Nedenfor gjengis organiseringen gjaldt for forprosjektet: Styringsgruppe: Formannskapet Prosjektgruppe Enhetsleder Plassen skole, leder Janne Midttun Enhetsleder Steigen skole Unni Bjørkedal Enhetsleder kultur Henny O. Kveen Brustad Enhetsleder kommunalteknikk Ola Sørhus Representant fra Utdanningsforbundet Monica Bjørge Representasjon fra skolefaglig ledelse - TATO. o Jan Inge Grøndalen, rådgiver idrett o Valborg Ligård, skole Rådet for likestilling og funksjonshemmede har fast plass i styringsgruppa, men deltar etter behov Janne Lunaas Representant for vaktmester/renhold- Halvard Skogli (Prosjektgruppa skal etter behov invitere inn nødvendig kompetanse. Eksempler vil være enhetsleder ungdomsskolen, ansattrepresentant og tillitsvalgte for fagområdene undervisning, vaktmester og renhold. Rådmannen har ikke vært medlem av prosjektgruppa, men har deltatt i hele eller deler av møter både i prosjektgruppa og i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppe Forprosjekt Leder prosjektgruppe Enhetsleder kultur Side 8 av 11

9 Rådmannen med stab. TATO (Arbeidsgruppa vil ha funksjon som prosjektleders interne arbeidsgruppe, møteforberedelse med mer) Arbeidsgruppe flerbrukshall Representant kommunen / TATO - leder. Representant fra idrettslaget Representant Alvdal friskliv Arbeidsgruppe Kultur Enhetsleder kultur - leder Kulturskolerektor Leder bibliotek Representant for frivillig sang og musikk Representant for teater. Referansegrupper (formelle høringsinstanser) Ansattes representanter ( Pedagogisk personell, vaktmester, renhold) FAU Rådet for likestilling og funksjonshemmede Barne og ungdomsråd Idrettslaget Friskliv Frivillig sang musikk og teater Rådmannen anbefaler imidlertid, jf dialog med berørte parter at det gjøres følgende endringer i organiseringen knyttet mot detaljeringsprosjektet. 1. På grunn av større vekt på teknisk/faglige spørsmål i detaljprosjekteringen enn hva som var tilfellet i forprosjektet, anbefales det at prosjektgruppa ledes av person med teknisk kompetanse. Bård Kjønsberg foreslås. Side 9 av 11

10 2. Fra utdanningsforbundet selv, påpekes det at deres deltakelse ikke vil være nødvendig i prosjektgruppa under detaljprosjekteringen, den gang dette vil omhandle diskusjoner og avgjørelser som ikke ansees som relevant for utdanningsforbundets virksomhetsområde. Rådmannen samtykker i denne vurderingen. 3. Enhetslederne for barneskolene og representant for Tato vil inneha en koordinerende rolle i prosjektgruppa. 4. Kommunens ergoterapeut trer inn i prosjektgruppa. Ergoterapeuten besitter viktig og relevant kompetanse i forhold til universell utforming. Ergoterapeuten vil ha en viktig koordineringsoppgave opp imot rådet for funksjonshemmede. 5. Når byggeleder er valgt, vil det være naturlig at denne trer inn i prosjektgruppa. Dette vil sikre god samhandling mellom brukerens ønsker og den faktiske utførelsen av bygget. Ettersom arbeid med detaljer blir en vesentlig og for så vidt møysommelig del av detaljprosjekteringen, vil undergruppene (faggruppene) inneha en meget viktig rolle. Erfaringer hentet inn fra andre tilsvarende prosjekter, påpeker betydningen av god involvering fra teknisk / renholdspersonell i denne fasen. Rådmannen foreslår følgende undergrupper i detaljprosjekteringsfasen: Teknisk / renhold Skole Kultur Økonomi (Sikre at det gjøres riktige grep ifht spillemidler, mva kompensasjon med mer). Denne undergruppa vil arbeide i tett dialog mot for eksempel fylkeskommunen. Undergruppe dugnad. Det vil være naturlig at organiseringsmodellen for detaljprosjekteringen vil ha en varighet fram til detaljprosjekteringen avsluttes. Da bør denne organiseringen avløses av en annen modell tilpasset oppfølging og kontroll i en byggefase. For å sikre kontinuitet i prosjektet vil det da være naturlig at sentrale aktører fra detaljprosjekteringen følger over i den nye organiseringen. I fasen under bygging vil også være naturlig at det trer inn større grad av politisk medvirkning på et operativt nivå, jf tidligere praktisert byggekomitemodell. Dette er imidlertid avgjørelser som må avgjøres som egen politisk sak utpå vårparten. Da anbudet på prosjekteringen ble lagt ut på starten av 2015, var bestillingen at rådgivende arkitekter skulle følge prosjektet fra planlegging til ferdigstillelse. Dette er også innlagt i kontrakten inngått med Eggen arkitekter. Dette er et svært viktig grep for å sikre at kontinuitet i hele prosessen. Rådgivende arkitekt vil også ha et koordinerende ansvar mot rådgivende ingeniører under detaljprosjekteringen. Eggen arkitekter vil i detaljprosjekteringsfasen jobbe tett opp imot prosjektgruppa, på samme måte som under forprosjekt. Erfaringen med dette samarbeidet hittil, er svært godt. Rådmannen anbefaler at formannskapet fortsetter som styringsgruppe under detaljprosjekteringsfasen. Det vil også i denne fasen være behov for politisk styring og forankring. Selv om det er detaljene som står i hovedfokus i denne fasen, vil det likevel være behov for prinsipielle avklaringer på materialvalg, systemvalg etc. Side 10 av 11

11 Innstilling: Kommunestyret vedtar følgende organisering for arbeidet med detaljprosjektering av «Ny barneskole med kulturdel, flerbrukshall med frisklivsavdeling»: Styringsgruppe: Formannskapet Prosjektgruppe: Bård Kjønsberg leder Enhetsleder Plassen skole Enhetsleder Steigen skole Enhetsleder kultur Representant teknisk (representert ved leder for teknisk undergruppe). Representant for rådet for likestilling og funksjonshemmede. Ergoterapeut. Representant Tato Byggledelse Undergrupper / arbeidsgrupper: Teknisk / renholdsgruppe. Skole Kultur Økonomi Utendørsgruppe (Dugnadsgruppe) Rådmannen delegeres oppgaven med bemanning av undergrupper. Side 11 av 11