MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 55/15 15/639 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 53/15 15/472 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER /15 15/233 FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL. 55/15 15/639 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER Alvdal, den Johnny Hagen /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: SP onsdag 9. des kl Kommunestyresalen V tirsdag 8. des kl Kammerset

2 AP Krf H tirsdag 8. des kl Kommunestyresalen onsdag 9. des kl Kammerset tirsdag 8. des kl Kammerset

3 Sak 53/15 Møtebok for Formannskapet Sak 53/15 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER 2015 Arkiv: 515 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: May Britt Sandli Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Protokoller fra lokale lønnsforhandlinger i kap av Melding om vedtak sendes til Erling Straalberg og Per Arne Aaen Saksopplysninger: Politisk forhandlingsutvalg skal i følge retningslinjene gjennomføre årlige lønnsforhandlinger med rådmann og ass.rådmann, jfr. HTA kap Saksvurdering: I sitt tilbud la forhandlingsutvalget vekt på lønnsnivå og lønnsfastsettelse i sammenlignbare stillinger i de andre kommunene i regionen, samt enhetslederes lønnsutvikling i egen kommune. God styring og måloppnåelse ble også tillagt vekt. Politisk forhandlingsutvalg valgte ut fra en samlet vurdering å tilby følgende: Erling Straalberg: En økning fra kr til kr per år. Per Arne Aaen : En økning fra kr til kr per år. Virkningsdato Forhandlingene ble gjennomført den Tilbudene ble akseptert og protokoller er underskrevet. Innstilling: Formannskapet godkjenner protokollene av 23/ i kap mellom politisk forhandlingsutvalg og Erling Straalberg, og mellom politisk forhandlingsutvalg og Per Arne Aaen. Protokollene gir følgende lønnsendringer med virkning fra Rådmann Erling Straalberg fra kr til kr Ass.rådmann Per Arne Aaen fra kr til kr Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 17

4 Møtebok for Formannskapet Sak 54/15 FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL. Arkiv: 614 A20 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 28/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Forprosjekt Ny Alvdal barneskole med kulturdel, flerbrukshall og svømmehall med tilhørende dokumenter Andre dokumenter i saken: KONTRAKT FORPROSJEKT - EGGEN ARKITEKTER FORSIKRINGSBEVIS -EGGEN ARKITEKTER RAPPORT - SVØMMEHALL ALVDAL BARNESKOLE - SKISSE-, FOR- OG DETALJPROSJEKTERING INVITASJON TIL INFORMASJONSMØTE ALVDAL BARNESKOLE - SKISSE-, FOR- OG DETALJPROSJEKTERING INVITASJON TIL MØTE MED ARBEIDS- OG BRUKERGRUPPER FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL. PRINSIPIELLE AVKLARINGER FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL. PRINSIPIELLE AVKLARINGER SAMLET SAKSFREMSTILLING - FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL. PRINSIPIELLE AVKLARINGER FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL. PRINSIPIELLE AVKLARINGER VEDR. SAK ALVDAL TANNKLINIKK KOPI AV BREV TIL FYLKESRÅDET I HEDMARK OVERSENDELSE AV DOKUMENTER SVAR - INNSPILL NYTT SKOLEBYGG MED FLERBRUKSHALL - FRISKLIV OG SVØMMEBASSENG ALVDAL BARNESKOLE - SKISSE-, FOR- OG DETALJPROSJEKTERING MØTE MED ALVDAL SKYTTERLAG ALVDAL BARNESKOLE - SKISSE-, FOR- OG DETALJPROSJEKTERING Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 17

5 ALVDAL BARNESKOLE PROSJEKTERING REFERAT ETTER MØTE 10/ TILBUDSBREV RIG ALVDAL SKOLE REFERAT FRA MØTE P MØTEREFERAT PROSJEKTGRUPPA REFERAT FRA MØTE P03, INNSPILL NYTT SKOLEBYGG MED FLERBRUKSHALL - FRISKLIV OG SVØMMEBASSENG REFERAT FRA MØTE P02, REFERAT FRA MØTE P04, FORPROSJEKT NY BARNESKOLE MED KULTURDEL, FLERBRUKSHALL OG SVØMMEHALL ALVDAL BARNESKOLE PROSJEKTERING REFERAT ETTER MØTE 20/ REFERAT FRA SÆRMØTE RIG ALVDAL BARNESKOLE PROSJEKTERING REFERAT FRA OPPSTARTMØTE MED ARKITEKTER 24/ ALVDAL BARNESKOLE PROSJEKTERING NOTAT ETTER MØTE 7/ ALVDAL BARNESKOLE PROSJEKTERING REFERAT ETTER MØTE 26/ ALVDAL BARNESKOLE PROSJEKTERING REFERAT ETTER MØTE MED NABOER 28/ ALVDAL BARNESKOLE PROSJEKTERING REFERAT ETTER MØTE 9/ ALVDAL BARNESKOLE PROSJEKTERING REFERAT ETTER SKISSEMØTE MED ARKITEKTER 16/6-15 Melding om vedtak sendes til Sverre Andreassen. Eggen arkitekter. Saksopplysninger: Alvdal kommune planlegger å bygge ny barneskole med kulturdel, flerbrukshall og svømmehall på Sørhusjordet rett sør for kommunesenteret i Alvdal. Prosjektet skal oppfylle dagens krav til arealbruk og funksjonalitet, basert på Alvdal kommunes funksjonsprogram for prosjektet. Bygningen skal legge til rette for nye og fleksible bruksmuligheter og være robust nok til å takle framtidige endringer. Konseptet er utviklet i samarbeid med prosjektgruppen i Alvdal kommune. Byggherren har lagt føringer for kostnader, funksjonelle løsninger og kvalitet for de enkelte bygningsdeler. Samlet bruttoareal skoledel: 3139 m2 (ekskl. kjeller) Samlet bruttoareal kulturdel: 448 m2 (ekskl. kjeller) Samlet bruttoareal flerbrukshall/ Alvdal friskliv: 2300 m2. Samlet bruttoareal svømmehall: 572 m2 (ekskl. kjeller) Overordnede forutsetninger for prosjektet Nye Alvdal barneskole skal ha kapasitet for 250 elever Kulturdelen skal romme en kultursal med 180 sitteplasser i amfi og tilliggende rom for kulturskolen og øvrig kulturlivs behov for øvingslokaler og lokaler for div. arrangement. Side 5 av 17

6 Flerbrukshallen skal dimensjoneres for håndballhall med spilleflate 25x45 meter. I tilknytning til flerbrukshallen skal det legges til rette for treningslokaler for Alvdal Friskliv. Svømmehallen skal ha et opplæringsbasseng på 12,5x8,5 meter. Målsettinger for prosjektet Som svar på funksjonsprogrammets krav viser forprosjektet hvordan: anlegget kan danne et nytt samlingssted for skole, idrett og kulturliv i Alvdal kommune elevkantina og atriet danner et samlingspunkt for skole, kultur og idrett fleksible og robuste romløsninger gir fleksible og likeverdige elevarealer med gode dagslysforhold for alle årstrinn. arbeidsplasser for lærer og administrasjon samles nært personalrom, fellesområder og undervisningsarealer. anlegget sonedeles for fleksibel kveldsbruk uteoppholdsarealene sonedeles for ulike aktiviteter og aldersgrupper Oppsummering skisse- og forprosjektfasen. Grunnlaget for å sette i gang jobbing med forprosjekt av skole med kulturdel, flerbrukshall og svømmehall på Sørhusjordet, var forankret i vedtak av kommunestyret i sak 29/14. Rådmannen var gitt i oppdrag å innhente anbud på prosjektering. Det ble gjort en grundig jobb med funksjonsprogram for skole med kultur og flerbrukshall med svømmehall. Dokumentene ble utarbeidet i nært samarbeid med brukerne. Det vil si de ansatte ved skolene, kulturskolen og det frivillige kulturliv for skole og kulturdel og Alvdal idrettslag sammen med Alvdal Friskliv for flerbrukshall med svømmehall og frisklivsavdeling. De to skolenes ansatte var samlet som ett kollegium i dette arbeidet. Dokumentene dannet grunnlaget for et anlegg i samsvar med Alvdalskolens pedagogiske tenkning og befolkningens behov innenfor frivillige kultur- og idrettsaktiviteter. Sammen med et mer detaljert romprogram for byggets inndeling og organisering, ble de viktige arbeidsdokumenter i samhandlingen med arkitektene. Et par avklaringer ble gjort i denne fasen. Biblioteket ønsket å fortsette der de er i dag, og Alvdal Tannklinikk, som har ytret ønske om utvidelser, ønsket ikke å være med inn i det nye anlegget. Dette ble avklart med Fylkestannlegen. På et senere tidspunkt har Alvdal Friskliv gjort endelig vedtak på at de ønsker å være en del av flerbrukshallen. Dette ble behandlet i ekstraordinært årsmøte. Prosjektets organisering hadde stor betydning for metodikken i det videre arbeidet: Styringsgruppe: Formannskapet Prosjektgruppe Enhetsleder Plassen skole, leder Janne Midttun Side 6 av 17

7 Enhetsleder Steigen skole Unni Bjørkedal Enhetsleder kultur Henny O. Kveen Brustad Enhetsleder kommunalteknikk Ola Sørhus Representant fra Utdanningsforbundet Monica Bjørge Representasjon fra skolefaglig ledelse - TATO. o Jan Inge Grøndalen, rådgiver idrett o Valborg Ligård, skole Rådet for likestilling og funksjonshemmede har fast plass i styringsgruppa, men deltar etter behov Janne Lunaas Representant for vaktmester/renhold- Halvard Skogli (Prosjektgruppa skal etter behov invitere inn nødvendig kompetanse. Eksempler vil være enhetsleder ungdomsskolen, ansattrepresentant og tillitsvalgte for fagområdene undervisning, vaktmester og renhold. Rådmannen har ikke vært medlem av prosjektgruppa, men har deltatt i hele eller deler av møter både i prosjektgruppa og i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppe Forprosjekt Leder prosjektgruppe Enhetsleder kultur Rådmannen med stab. TATO (Arbeidsgruppa vil ha funksjon som prosjektleders interne arbeidsgruppe, møteforberedelse med mer) Arbeidsgruppe flerbrukshall Representant kommunen / TATO - leder. Representant fra idrettslaget Representant Alvdal friskliv Arbeidsgruppe Kultur Enhetsleder kultur - leder Side 7 av 17

8 Kulturskolerektor Leder bibliotek Representant for frivillig sang og musikk Representant for teater. Referansegrupper (formelle høringsinstanser) Ansattes representanter ( Pedagogisk personell, vaktmester, renhold) FAU Rådet for likestilling og funksjonshemmede Barne og ungdomsråd Idrettslaget Friskliv Frivillig sang musikk og teater I desember 2014 startet arbeidet med å utforme anbudsdokumenter for å finne prosjekteringsledelse, det vil si arkitektfirma. ABUKUS bisto i det arbeidet. Det skulle ikke lyses ut som en arkitektkonkurranse, men på grunnlag av kriterier som ble satt med utgangspunkt i økonomi, funksjons- og romprogram og gjennomføringsmetodikk. Midt i januar var det anbudskonferanse og i slutten av februar ble det avklart hvilket arkitektfirma som skulle bli tilbudt oppdraget. Tjuefire firma hadde meldt interesse. Eggen Arkitekter ble valgt. Det er et velrenommert arkitektfirma som har mange nye skolebygg med flerbrukshall av ulik størrelse på sin CV. Deres representanter i Alvdal er: Jon Morten Breidablikk, ARK, prosjekteringsgruppeleder Sverre Andreassen, ARK, saksansvarlig Mette Resell Nolte, ARK Asberg Sigurdeirsson, Løvetanna Landskap I henhold til anbudsdokument ble denne tentative framdriftsplan lagt til grunn: Anbudsutlysning prosjekterende: Primo januar 2015 Anbudsfrist prosjekterende: 17.februar 2015 kl Oppstart prosjektering: 1.mars 2015 Skisseprosjekt: 20.august 2015 Forprosjekt legges fram: 1.oktober 2015 Side 8 av 17

9 Kommunestyrebehandling på grunnlag av forprosjekt: Desember 2015 Anbud generalentreprise legges ut: 1.juni 2016 Anbudsfrist entreprise: 10.juli 2016 Endelig politisk vedtak: September 2016 Byggestart: 1.oktober 2016 Ferdigstillelse byggearbeider: 1.juni 2018 Oppstartmøte med Eggen Arkitekter var 24.mars. Ved det påfølgende møte i Trondheim hadde arkitekter og prosjektgruppa ekskursjon til ett par skoler i Trondheimsområdet der Eggen nylig hadde avsluttet prosjektering, Lundamo og Åsveien skoler, I forbindelse med møte på et senere tidspunkt i Trondheim, ble det omvisning på Børsa skole med flerbrukshall, ett par måneder før den skulle åpnes. På disse ekskursjonene var det særskilt fokus på amfiløsninger med tanke på kulturdelen. Tidsramma fram til skisser skulle være ferdige, ble stram på grunn av både påske- og sommerferie. Det var et ufravikelig prinsipp for prosjektgruppa at alle brukergruppene skulle være med i betydelig grad. En godt strukturert organisering var i så måte verdifullt. Etter alle møter prosjektgruppa eller arbeidsgruppa hadde med arkitektene, fulgte møte med brukergruppenes representanter. Da kom mange verdifulle innspill som har vært med å sette sine «fotavtrykk» i bygget. Det var viktig å løfte «fanen» sambruk høyt på alle slike møter. Brukernes signaler ble videresendt til Eggen Arkitekter. Ved ett par anledninger møtte arkitektene brukerne her i Alvdal. Det er avholdt møter med foreldrene, naboer og skolehelsetjenesten. Styringsgruppa (formannskapet) ble holdt løpende orientert. På ett av deres møter med arkitektene ble det lagt opp til idemyldring. Det resulterte i forslaget om å flytte gamle Barkald skole til det nye skoleanlegget. Arkitektene likte ideen og har tatt dette med i den prosjekteringen. På samme møtet ble politikerne utfordret på materialvalg og energiløsninger. Det ble ingen konklusjon på energivalg, men det var ønske om å bruke tre og stein som utvendig kledning da dette er materialer som passer naturlig inn i Alvdal. Ferdig skisseprosjekt ble lagt fram for formannskapet 17.september. Denne presentasjonen har de siste ukene vært utstilt i kommunehuset og ligger på kommunens hjemmesider. Arkitekter og prosjektgruppa ble utfordret av Formannskapet til å redusere arealet. Det var for stort til at det var økonomisk forsvarlig. Det medførte en reduksjon på ca ni prosent areal uten at det gikk ut over funksjonaliteten. Bygget framstår nå som svært kompakt med minimalt unyttig gangareal. Til tross for en liten forskyvning i framdriftsplanen, foreligger det nå et forprosjekt som skal gi et godt grunnlag for en politisk beslutning før jul Med avsluttet skissefase, ble brukermedvirkningen tonet ned. Arkitektene har jobbet med forprosjektet sammen med Sweco som de har engasjert innenfor de tekniske fagene. Forprosjekt ble lagt fram for formannskapet 20.november. Dette ble andre gang det nye formannskapet fikk en gjennomgang. Prosjektgruppa la fram skisseprosjektet for både formannskap og kommunestyre på et tidligere tidspunkt. Side 9 av 17

10 Prosjektgruppa har hatt besøk fra administrasjonen i Gausdal kommune som orienterte om regler for momskompensasjon. Det er gjort en grundig jobb for å skaffe oversikt over hvilke spillemidler det kan søkes om for hele anlegget, både ute- og innendørs. Det er avholdt møte med leder i Alvdal Skytterlag Hans Sollid. På agendaen sto deres bekymring knyttet til at rivning av Alvdal samfunnshus. Dette nevnes i forbindelse med at svømmehall kan bli bygd på Sørhusjordet. De har et godt fungerende minityrskyteanlegg der. Derfor ber de om at Alvdal kommune forplikter seg til å støtte Skytterlaget økonomisk for å finne andre tilsvarende lokaler hvis Samfunnshuset rives. Kommunens hjemmeside og lokale medier har vært viktige informasjonskanaler. Saksvurdering: Forprosjektet som presenteres for formannskapet og kommunestyret, fremmes på bakgrunn av en lang men grundig prosess. Arbeidet som er lagt ned, er helt avgjørende for et eventuelt sluttresultat. Det synes jevnt over å være god tilfredshet med medvirkningen for de involverte. Resultatet av forprosjektet i form av planløsning, har blitt godt mottatt av både prosjekt og styringsgruppe. Den framlagte planløsningen viser et bygg med en svært god utnyttelse og hvor det legges opp til utbredt sambruk av arealene. Økonomi Foreløpig prognose fra Eggen arkitekter, datert , viser en investeringskostnad på 182,5 mill. kr inkl mva, for ny barneskole med kulturdel og flerbrukshall med friskliv. Svømmehallen er beregnet til å koste 18,8 mill.kroner inkl mva. Inn i dette ligger en usikkerhetsmargin på 10 %. Dette tallet inneholder alle kostnader, inklusive inventar og utomhusanlegg, men er eks kostnader til grunnerverv. I prosjektet beregnes også en ytterligere 10 % sikkerhetsmargin. I tråd med tidligere presentasjon ovenfor styringsgruppa for forprosjektet, er de framlagte tallene noe i overkant av hva det er tatt høyde for i tidligere økonomiplan og tidligere beregninger. Det legges til grunn en investeringsramme i økonomiplanen på 186 mill. Rådmannen mener imidlertid at man gjennom prosjektet bør tilstrebe seg på å senke investeringskostnaden. Muligheter for dette vil etter rådmannens mening ligge på faktorer som materialvalg, og utomhusarbeider. Sikkerhetsmarginen på 10 % bør imidlertid brukes. Til tross for at hele prosjektet planlegges i 3D, vil det likevel være stor sannsynlighet for uforutsette hendelser i et så stort prosjekt. Samtidig må man ta hensyn til en beregnet usikkerhetsmargin på ytterligere 10 %. Totalt 20 % usikkerhetsmargin er for så vidt ikke noe som legges til grunn for det videre arbeidet med kalkyler, men det er viktig at økonomiplanen faktisk kan ta høyde for det. En kostnadsøkning på ytterligere 10 %, ( 18,3 mill kr for skole og hall) vil gi en årlig kostnadsvekst på om lag kr v / 2,5 % rente og 33 års nedbetalingstid. På den annen side er det mange andre faktorer som påvirker det økonomiske utfallet av prosjektet. Disse faktorene vil bli gjennomgått i det følgende. LCC (Life Cycle Cost) Side 10 av 17

11 Ved beregning av forvaltning, drift og vedlikeholdskostnader, brukes erfaringstall fra Norsk prisbank (Norconsult) til grunn. Tallene er basert på Tek 10 standard. For bygningstypen undervisningsbygg 2 etg, viser denne en gjennomsnittlig livsløpskostnad på kr 520 pr m2. Samme beregning for flerbrukshall er kr 538 pr m2. Tallene hensyntar 60% oppvarming fra grunnvarmepumpe med virkningsgrad på 1:3. Bruk av frigjort bygningsmasse Ved vurdering omkring bruk av frigjort bygningsmasse, legges rapporten fra «gjenbrukskomiteen» i utredningsprosjektet til grunn. I denne rapporten gjennomgås eventuell gjenbruk av Plassen og Steigen skole. Gjenbruk av disse byggene, må også sees i sammenheng med reguleringsplanen for Steia, samt den oppståtte situasjonen med kapasitetsutfordringer innen barnehage. Rådmannen velger derfor å foreslå en løsning der deler av Plassen skole vil brukes til lokaler for barnehagedrift fra og med Dette betyr igjen at driften i dagens lokaler ved Plassen barnehage foreslås opphørt i 2018, og at disse lokalene legges ut for salg. På Steigen skole foreslås det at den eldste skoledelen rives høsten 2018 og at den nyeste delen som ligger nærmest jernbanen beholdes til for eksempel dagsenter, samt at tomten erververes og legges ut for privat etablering i tråd med formålet i gjeldende forslag til reguleringsplan. (Formål: Bolig / næring). Mva kompensasjon I økonomiplanen legges det til grunn full mva kompensasjon for hele prosjektet med unntak av frisklivsdelen på om lag 300 m2. Dette vil bety at det legges føringer for graden av kommersiell aktivitet (utleie). Anlegget må i stedet lånes ut. Bakgrunnen for denne tilnærmingen er at tilbakeføring av mva er av en så stor betydning, og etter all sannsynlighet vil overstige potensialet for inntjening de 10 første årene som det vil påligge restriksjoner fra skattemyndighetene i forhold til utleie. Dette vil likevel ikke være til hinder for at kommunen kan kreve noe refusjon av direkte kostnader knyttet til utlånet, som for eksempel renhold. Det vil også fortsatt være rom for noe utleie til tross for full mva kompensasjon, men dette er forhold som må avklares med skattemyndighetene. Reduksjonen i mva kompensasjon for frisklivsavdelingen utgjør ca 2 mill. kr. Driftsreduksjon skoledrift Det er gjort en beregning vedrørende driftsreduksjon som følge av sammenslåing av barneskolene. Reduksjonene baseres i hovedsak på effekten av større grupper (redusert lærertetthet) og redusert administrasjon. Det er verdt å merke seg at den planlagte skolen fysisk tilrettelegger for en fleksibel løsning mht lærertettheten. Potensialet for innsparing kan muligens være større, men dette blir igjen et skolepolitisk spørsmål om hvor mye ressurser man ønsker å sette inn i undervisningen. I rådmannens forslag til økonomiplan , legges det til grunn en reduksjon av skoledriften på 2,1 mill. kroner fra foreslått driftsnivå i Driftsinntekter Jamfør signaler fra Alvdal friskliv er det beregnet en årlig leie for frisklivsavdelingen på kr I tillegg beregnes det refusjoner / inntekter for medgåtte kostnader som følge av utlån på kr årlig. Valg av løsning vedrørende svømmehall I prosjektet er det beregnet kostnader for en ny svømmehall. Ettersom svømmehallen ikke er detaljplanlagt, legges det til grunn standard enhetskostnader basert på Holte prosjektering, Side 11 av 17

12 erfaringstall fra tilsvarende prosjekter, samt at dette tilpasse eksisterende tomt. For et standard bygg som tilsvarer Alvdal kommunes behov, vil dette innebære et bygg på 750 m2, med en totalkostnad på 18,8 mill. kroner inklusive mva og 10 % usikkerhetsmargin. Erfaringsmessig vet man at en svømmehall kan utløse spillemidler opp til 3,5 mill. kr, dog maksimalt inntil 1/3 av totalkostnad eks mva. Legger man imidlertid dette til grunn, vil en netto kostnad for ny svømmehall beløpe seg til ca 11,5 mill. kroner. Å bygge ny svømmehall kan være et alternativ. Å videreføre driften ved dagens svømmebasseng vil være et annet alternativ. Da har man 3 muligheter. I følge tilstandsrapport utarbeidet av Norconsult, vil en full rehabilitering av eksisterende svømmebasseng der Tek 10 forskrift og krav om universell utforming ivaretas, ha en kostnad på om lag 12 mill. kroner, eks mva og spillemidler. Med en slik rehabilitering vil svømmeanlegget ha en levetid tilsvarende nybygg. Et annet alternativ vil være å rehabilitere selve bassengkassa, samt gjøre noe arbeid med gulvet. Dette er beregnet å ha en kostnad på 2,7 mill kroner inkl mva. Tiltaket vil ikke utløse krav i henhold til Tek 10 forskrift, men vil heller ikke gi en løsning med universell utforming. Et tredje alternativ vil være å ikke gjøre noen bygningsmessige tiltak i det hele tatt, men i stedet slite nåværende anlegg helt ned. Det er antatt at anlegget vil kunne ha en varighet opp til ti år med denne tilnærmingen. Men på grunn av lekkasjer og korrosjon vil man da etter ti år ikke ha muligheten til å gjøre en mindre rehabilitering av bassengkassa. Da vil neste steg være full renovering eller nybygg. Ser man isolert på tematikken svømmehall, så ser en at en investering i ny svømmehall i 2018, kombinert med bygging av ny skole og flerbrukshall, vil være en framtidsrettet løsning. Dette vil gi en god brukskombinasjon. Samtidig vil dette gi mulighet til for eksempel sanering av dagens samfunnshus, hvorpå kommunen kan fjerne bygningsmasse som krever vedlikehold. Utfordringen med denne løsningen er imidlertid at kommunen ikke har råd til å investere ytterligere 11,5 mill. kr. I rådmannens forslag til økonomiplan , viser bunnlinjen et negativt resultat for kommende år til tross for at investering i ny svømmehall ikke er tatt med. Med andre ord har ikke kommunen råd til dette alternativet med mindre man velger å ta bort / utsette andre investeringstiltak. Rådmannen vil samtidig være tydelig på at en full renovering av dagens svømmeanlegg er en uaktuell løsning den gang kostnadene knyttet til dette er i samme størrelsesorden som kostnadene ved et nytt anlegg. Dette alternativet bør således avskrives. Da gjenstår alternativene med rehabilitering av bassengkassa eller alternativet med å ikke gjøre noen tiltak, dvs kun nedslitning av dagens anlegg. Rådmannen er noe i tvil om valget mellom disse to løsningene, men har valgt å tilrå sistnevnte løsning, dvs ingen tiltak og kun nedslitning. Dette begrunnes i at alternativet med rehabilitering av bassengkassa ikke løser utfordringene med universell utforming. Samtidig vil man ved å unngå midlertidige investeringer nå, tilrettelegge for en investering i nytt svømmeanlegg om 10 år. Ved å velge løsningen om fortsatt drift i om lag 10 år uten at det gjøres tiltak, vil også samfunnshuset måtte bestå i denne perioden. Dette løser for så vidt en annen utfordring som vedrører rom og fasiliteter for skytterlagets miniatyrskytterbane i kjelleren på samfunnshuset. Dette er lokaler som brukes hyppig av ungdom. Imidlertid vil kommunen i denne perioden sitte med drifts og vedlikeholdskostnader for samfunnshuset. Kostnadene knyttet til dette Side 12 av 17

13 bør derfor i den kommende perioden reduseres til et minimum. En annen løsning kan imidlertid være alternativ bruk av samfunnhuset. Det foreligger imidlertid ingen forslag på dette pr dags dato. Med disse forutsetningene, vil man med bakgrunn i de tall og beregninger som foreligger, samt de forutsetninger som er lagt til grunn ovenfor, kunne beregne årlige økte kostnader knyttet til ny skole med kulturdel og flerbrukshall med frisklivsdel. Beregning: Brutto kostnad ny barneskole, kulturdel og idrettshall: Finansiering: Momsrefusjon: Spillemidler: Salg av eiendommer: Fondsmidler: Lån: Andre forutsetninger: 2,5 % rente Gjennomsnittlig avdragstid 33,5 år Økninger: Årlig kostnad renter og avdrag LCC kostnad FDV Skole 3591m2*520kr/m2 LCC kostnad FDV Hall og friskliv 2304m2*538 kr/m2 Sum årlig kostnadsøkning Reduksjoner Steigen skolen redusert FDV Plassen Barnehage redusert FDV Plassen skole redusert FDV Samfunnshuset redusert FDV Leieinntekter- utlån økning Reduksjon drift skole Sum reduksjoner / økning inntekter Netto endring årlig kostnad kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Tall og vurderinger som her er beskrevet, og de samme tall som er lagt til grunn i rådmannens forslag i økonomiplanens skjema 1A og 1 B Formannskapets vedtak Under formannskapets behandling av budsjett 2016 og økonomiplan , ble det fattet vedtak om at det også skal bygges ny svømmehall. Dette har blitt drøftet med Eggen arkitekter i møte 04/ Ettersom en svømmehall pt ikke er prosjektert og planlagt på samme detaljeringsgrad som skole og flerbrukshall, vil dette medføre en ekstra prosess før eventuell detaljprosjektering kan starte. Det arbeides derfor med en rask prosess vedrørende svømmehall, som vil innbefatte mer detaljert plantegning, brukermedvirkning for aktuelle Side 13 av 17

14 brukergrupper og beregning ifht tekniske anlegg. Det vil eventuelt bli utarbeidet en ny kalkyle på kostnad og FDV, basert på de resultater som kommer fram Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket vil være av stor betydning på følgende områder: Plasseringen av en skole lokalisert til stedet med størst befolkningstetthet, vil redusere framtidig behov for skoleskyss og transport til og fra treningsaktivitet i bygget. Et nytt bygg vil redusere framtidig energibehov. Et nytt bygg vil ta i bruk oppvarming basert på fornybar energi. Oppvarming basert på fossilt brensel fases ut. Innstilling: Kommunestyret tar forprosjekt «Ny barneskole med kulturdel, flerbrukshall og svømmehall» til orientering, og vedtar at rapporten legges til grunn for den videre prosessen. Kommunestyret vedtar at ny svømmehall utredes og planlegges på linje med skole og flerbrukshall innen 1 februar Det forutsettes god brukermedvirkning. Kommunestyret vedtar at detaljprosjektering for det samlede prosjektet «barneskole med kulturdel, flerbrukshall og svømmehall inkludert utomhusanlegg», igangsettes februar Detaljprosjekteringen gjennomføres med mål om utsending av anbud på generalentreprise 1.juni Totalt investeringsbehov på kr 205 mill. kroner, legges inn i budsjett 2016 og økonomiplanen Side 14 av 17

15 Sak 55/15 Møtebok for Formannskapet Sak 55/15 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 55/15 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Anmodning fra IMDI om bosetting av nyankomne i årene Tilleggsanmodning fra IMDI om bosetting av nyankomne i årene Andre dokumenter i saken: Kommunalt vedtak om bosetting av flyktninger i Kommunalt vedtak om ytterligere bosetting av flyktninger i Brev fra IMDI om kapasitetsutnytting Melding om vedtak sendes til IMDI, gen@imdi.no og post@imdi.no med kopi til KS v/nina Gran, nina.gran@ks.no Saksopplysninger: Alvdal kommune mottok en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDI, om bosetting til sammen 76 flyktninger fordelt på følgende måte: 20 i 2016, 20 i i 2018 og 18 i IMDI ønsker også at familiegjenforening kommer i tillegg. Tilleggsanmodning datert har samme antall flyktninger, men det er forespurt om fem mindreårige flyktninger både i 2016 og For 2016 og 2017 regner IMDI med at det skal bosettes til sammen flyktninger i landet. Dette er en vesentlig økning fra tallene i sommer, da man regnet med årlig. I den store økningen av flyktninger er det også en markant økning av enslige mindreårige flyktninger, og derfor er deler av den kommunale anmodningen rettet mot denne målgruppen. IMDI presiserer også at de ønsker kommunale vedtak uten forutsetninger, for eksempel i forhold til familiegjenforening.. Saksvurdering: Status nå Inneværende år har tjenesten jobbet med mål om å klare å bosette 20 flyktninger etter at kommunestyret gjorde vedtak om ytterligere bosetting den Nå ser det ut til at vi vil klare å bosette 19 personer i 2015, hvorav fire er familigjenforente. Vi har også startet prosess i forhold til tre eritreere som bosettes i januar, der den ene vil telle på kvoten for IMDI ønsker at kommunen ikke skal ta med familiegjenforening i sitt vedtak, men vi har så langt gjort det med begrunnelse i at det for en liten kommune kan bli et betydelig merarbeid om det blir mange som får innvilget familiegjenforening. Med tanke på at det i tiden fremover trolig vil bli flere Syrere som kommer hit, kan denne problemstillingen bli mer aktuell enn Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 17

16 Sak 55/15 den har vært så langt. For nå er det slik at staten ikke lenger betaler for reisa for de som for godkjent gjenforening, og flere syriske flyktningene kan ha tilstrekkelig med økonomiske midler til å finansiere reise selv. Derfor ønsker tjenesten at familiegjenforening fortsatt skal telles i vedtaket for å gjøre jobben noe mer forutsigbar. Siden 2010 har kommunen bosatt/planlagt bosatt til sammen 8 på familiegjenforening. Staten har så langt ikke gitt lovnad om økte tilskudd i forbindelse med bosetting av flyktninger til tross for at KS på vegne av kommunene har påpekt at det ikke er fullfinansiering med dagens ordning. Kommunen må derfor regne med økte utgifter i forbindelse med et større vedtak. Et vedtak på 76 over fire år medfører også en stor økning i arbeidsmengde på flyktningtjenesten, slik at organiseringa av enheten igjen må vurderes. I forhold til å bosette enslige mindreårige flyktninger er det noe kommunen ikke har forutsetninger for å kunne gjennomføre nå. For å kunne bosette denne målgruppa må vi ha en enhet som er bemannet døgnet rundt, og vi bør også ha ansatte med en annen kompetanse enn det vi innehar nå. Det vil også kreve mye samhandling og samarbeid med barnevernet. Vurderingen til enheten er at dette er en for krevende oppgave både med tanke på kompetanse men også i forhold til boliger til at vi kan klare det nå. Samtidig må det påpekes at den statlige finansieringen av arbeidet med bosetting av enslige mindreårige ikke er tilfredsstillende for kommunene. Kun 80% av faktiske kostnader dekkes av staten. Dette er også erfaringene meddelt fra Tynset kommune. Integreringsarbeidet I løpet av den tiden flyktningene skal delta i introduksjonsordningen kan/skal de også få tilbud om språktrening gjennom praksis ved deltagelse i det ordinære arbeidslivet. For å skape et større tilbud bør kommunen forplikte seg til å legge til rette for flere plasser. Det foreslås derfor at de ulike enhetene melder inn forslag på hvor mange plasser de kan stille med, og at alle kommunale enheter med unntak av NAV (har kun konfidensiell saksbehandling) stiller minimum en plass. Kommunalteknikk stiller med fire plasser, to innen renhold og to på uteseksjonen. Barnehage stiller to plasser. Vi mener fortsatt at det er en svært nøktern daglig drift med fokus på det lovpålagte, og ser utfordringer i det å jobbe med integrering og arbeid mot det private. Noe av dette har det vært fokusert på blant annet gjennom et åpent folkemøte arrangert den 28. september, men så langt er det ingen ting som «går av seg selv» og det innebærer at tjenesten fortsatt må jobbe ytterligere med dette. For å styrke det kommunale integreringsarbeidet bør det derfor opprettes et kommunalt flyktningråd. Rådet skal være bindeledd mellom de kommunale tjenester og de personene som er bosatt i kommunen. Boligsituasjonen: Flyktningetjenesten har jobbet mye med boliger, og opplever dette fortsatt som en utfordring. Tjenesten anser fortsatt bosetting sentralt som en suksessfaktor og det er noe vi har lykkes med inneværende år. Det viktigste argumentet vårt for å bosette i gangavstand fra Steia er at det gir flyktningene en reell sjanse til å være selvstendige i hverdagen. De har muligheter til å komme seg til og fra ulike aktiviteter, tjenester og reisemål på egen hånd. Skal tjenesten gå vekk fra dette kriteriet og bruke boliger spredt i bygda vil det melde seg et behov for skyss i forbindelse med skolegang og også til aktiviteter på ettermiddag og kveld. Det vil også gjøre tjenesten mindre effektiv i blant annet forbindelse med boveiledning, og også føre til at vi må bruke budsjettmidler på egen transport. Tjenesten ønsker derfor at det startes opp et utredningsprosjekt for å se på muligheter for å etablere nye boliger i kommunal regi eller i et samarbeid med private aktører. Side 16 av 17

17 Sak 55/15 Oppsummering Enheten må dimensjoneres og organiseres slik at den kan svare på anmodningen til IMDI, og for å gjøre arbeidet mer forutsigbart inkluderer vedtaket familiegjenforening. For å kunne opprettholde en sentrumsnær bosetting startes det opp et prosjekt for å utrede muligheten for etablering av nye boliger. I etterkant av dette er det også mulig å se på ytterligere mottak av flyktninger. Kommunen forplikter alle kommunale enheter å stille med språktreningsplasser. Det anbefales å opprette et kommunalt råd for flyktninger. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket har få konsekvenser for klima og miljøet dersom vi lykkes med å bosette sentrumsnært slik at det er gangavstand til kommunale tjenester og slik at de kan benytte kollektiv trafikk. Utover dette er det innkjøp av interiør og hvitevarer som gir noe konsekvenser gjennom økt bruk av energi. Innstilling: 1. Kommunen etterkommer måltallet i IMDI sitt forslag om bosetting i årene 16-19, med henholdsvis 20 i 2016, 20 i i 2018 og 18 i I disse tallene inngår familiegjenforening. 3. Kommunen bosetter ikke enslige mindreårige flyktninger. 4. Kommunen iverksetter et prosjekt for å etablere nye boliger til flyktninger. 5. Kommunen vedtar å stille med språktreningsplasser som foreslått i saksutredninga. 6. Det opprettes et kommunalt råd for flyktninger. Side 17 av 17