«NY SAMHANDLINGSTEORI» - Samhandling under risiko

Transkript

1 Prospekt: Forsknings- og bokprosjektet DU-SAM [Versjon , prospektet oppdateres regelmessig] «NY SAMHANDLINGSTEORI» - Samhandling under risiko Cappelen Damm Akademiske, OPEN ACCESS, vitenskapelig antologi, nivå 1 Planlegges lansert høst 2017 Red. Glenn-Egil Torgersen, Professor i pedagogikk, Forsvarets høgskole, Akershus festning, Oslo, mobil , e-post: ikt-pedagogikk@halden.net Bokens hovedbudskap/problemkjerne: Hva er grunnstrukturene i samhandlingsbegrepet under risiko og hvordan kan samhandling skapes når betingelsene er uforutsigbare? INNHOLD KJERNEDATA 2 Bokens kjernebudskap 2 Forfattere/kontaktdata 2 Forlag/kontaktperson 2 INTRODUKSJON 3 MÅL OG TEMA 4 Formålet med prosjektet DU-SAM 4 Bokens hovedmål og praksismål (nytte) 4 Målgrupper og formidling 5 Sentrale spørsmål og faglige tilnærminger 5 Fra bransje til tverrsektoriell relevans 5 Internasjonalisering av det norske samhandlingsbegrepet 6 ORGANISERING OG STRUKTUR 6 Forfatterne 6 Tre hoveddeler: Pedagogiske-, Organisatoriske- og Operative samhandlingsstrukturer 6 Review og forskningsprosessen 7 Lansering/tidsplan 7 Bokdata 7 FORELØPIG DISPOSISJON oversikt bidrag 8 FREMDRIFTSPLAN 10 FORELØPIGE KAPITTELBESKRIVELSER 12 Grunnforskning til samfunnets beste! 1

2 KJERNEDATA Bokens kjernebudskap Samhandling under risiko introduserer ny tenkning om samhandling for å møte uforutsette hendelser. Tradisjonelle oppfatninger om samhandlingsbegrepet utfordres og nye modeller introduseres med spørsmålene: Hva er grunnstrukturene i samhandlingsbegrepet under risiko og hvordan kan samhandling skapes når betingelsene er uforutsigbare? Boken treffer alle som jobber med faresignaler, håndtering og stabilisering av uforutsette hendelser innenfor de fleste profesjoner i samfunnet, samt studenter, lærere og forskere i pedagogikk og organisasjonsfag. Prof. Dr. Glenn-Egil Torgersen (Red.) ved Forsvarets høgskole, og de 30 øvrige forfatterne er de fremste innenfor fagfeltet knyttet til akademia og praksisfeltet. Boken blir på engelsk, ca 300s, i digitalt format (ebok), og gjøres gratis tilgjengelig for hele verden via Open Access, med lanseringsmål november forfattere pr siste prospektversjon Prof. Dr. Glenn-Egil Torgersen (Red.) (FHS), , ikt-pedagogikk@halden.net Prof. Dr. Herner Sæverot (HiB), , Herner.Severot@hvl.no Oblt. Dr. Tormod Heier (FHS), , theier@fhs.mil.no Forsker, Tone Cecilie Carlsten (NIFU), , tone.carlsten@nifu.no Kval.leder, Berit Kristin Haugdal (KS), , bhaugdal@krigsskolen.no 1.am. Brita Bjørkelo (PHS), , bribjo@phs.no Forsker/Førstelektor Trygve Steiro (NTNU), , tsteiro@hotmail.com 1.am. Dr. Ole Boe (FHS), , olboe@fhs.mil.no 1.am. Dr. Leif Inge Magnussen (HSN/KS), , Leif.Magnussen@usn.no Prof. Dr. Torbjørn Rundmo (NTNU), , torbjorn.rundmo@svt.ntnu.no 1.am. Dr. Irmelin Drake (HSN), , Irmelin.Drake@usn.no 1.am. Dr. Kjersti Halvorsen (HISF), , kjersti.halvorsen@hisf.no Psykiater, Ann Christin Rivenes (Haukland Unv-sykh) 1.am. Dr. Carl Cato Wadel (UiS), , carl.wadel@uis.no Prof. Dr. Marianne Storm (UiS), , marianne.storm@uis.no Prof. Dr. Siri Wiig (UiS), , siri.wiig@uis.no Prof. Dr. Raino Malnes (UiO/FHS), , r.s.malnes@stv.uio.no Kapt/jagerflyger Pål Fredriksen (LKSK), Pal.Fredriksen@lksk.mil.no 1.am. Dr. Tore Listou (FHS), , tlistou@fhs.mil.no Oblt. Mmgt, Bjørn Eidsvåg (FHS), , beidsvag@online.no Komkapt Johan Bergh (FHS), , jbergh61@gmail.com 1.am. Dr. Olav Kjellevold Olsen (UiB), , Olav.Olsen@uib.no Rådg/ped Ingrid Nyhus (FHS), ingridnyhus@hotmail.com Prof. Dr. Eric Carlström (UiGøteborg/HSN), eric.carlstrom@gu.se Hskl/Phd-kand Gila Hammer Furnes (NLA/HiB), , Gila.Hammer.Furnes@hvl.no Oblt/PhD-kand Marius Heiberg (FD/FHS), , marius_herberg@hotmail.com Prof. Dr. Tobias Werler (HiB), , Tobias.Christoph.Werler@hvl.no 1.am. Dr. Kristian Firing (LKSK), , Kristian.Firing@lksk.mil.no 1.am. Dr. Odin Fauskevåg (NTNU), , odin.fauskevag@ntnu.no Komkap. Dr. Tommy Krabberød (SKSK), Tommy.Krabberod@sksk.mil.no 1.am. Dr. Jan O. Jacobsen (SKSK), JanOtto.Jacobsen@sksk.mil.no Forlag Cappelen Damm Akademiske. Kontaktperson Cappelen: Dorte Østreng, Telefon: , Sentralbord: , E-post: dorte.ostreng@cappelendamm.no. Format: Open Access mer info om formatet: 2

3 INTRODUKSJON Samhandlingsbegrepet (SAM) er mye brukt, både av politikere og forskere, deriblant i forbindelse med samfunnssikkerhet, ulike reformer og sektorovergripende virksomheter som i beredskap, helse og utdanning. Tilsvarende strukturer finner vi også i overnasjonale nettverk, eksempelvis FN. Samtidig benyttes samhandlingsbegrepet både på organisasjons-, gruppe- og individnivå i forbindelse med strategisk ledelse, kompetansestyring, opplæring og trening, hvor også teknologistrukturer inngår. Samhandling griper således inn i alle sektorer og på alle nivå i forhold til hvordan organisasjoner kan forberede seg på og håndtere uforutsette hendelser. Sentrale grunntanker i slike prosesser kan blant annet identifiseres gjennom Immanuel Kants kosmopolitiske ideal og verdensborgerskap. Samtidig utfordres både idealet og praksis av kulturelle, politiske og systemorienterte rammer, ikke minst når uforutsette hendelser inntreffer, som krever beslutnings- og handlingsmønster utover inngåtte og på forhånd definerte retningslinjer. En metaanalyse, rapportert i «Ledelse, samhandling og opplæring i fleksible organisasjoner» (Torgersen & Steiro, 2009) 1, viste at begrepet har mange nyanser og teoretiske innfallsporter samt praktiske vinklinger, og som kan skille fenomenet «samhandling» fra begrepsslektninger som blant annet «samarbeid», «samvirke», «samordning», «samspill», «koordinering» og «teamarbeid». Tilsvarende nyanser finner vi mellom de engelske uttrykkene «interaction», «collaboration», «cooperation» og «joint force with». En definisjon på samhandling er «Samhandling er en åpen og likeverdig kommunikasjons- og utviklingsprosess mellom aktører som kompetansemessig utfyller hverandre og utveksler kompetanse, direkte ansikt-til-ansikt eller mediert via teknologi eller med håndkraft, som arbeider mot felles mål og hvor forholdet mellom aktørene til enhver tid hviler på tillit, involvering, rasjonalitet og bransjekunnskap.» (ibid.: 130). Samhandlingsbegrepet ble videre relatert til og utviklet videre i lys av kompetanseledelse og læringsprosesser under uforutsette hendelser i boken Pedagogikk for det uforutsette (Torgersen, 2015, red.) 2. Begrepet «det uforutsette» (DU), innlemmer risiko- og samhandlingsbegrepene på ulike måter. DU defineres som «... noe som opptrer relativt uventet og med relativt lav sannsynlighet eller forutsigbarhet for dem som opplever og må håndtere det.» (ibid.:30). Begrepet innbyr blant annet til forståelse av læring og innovasjon på nye måter, under uforutsette og risikobaserte betingelser, omgivelser og markeder. Et av hovedfunnene i DU-prosjektet var at samhandling er sentralt både i forebygging, planlegging, håndtering og evaluering av uforutsette hendelser, men samhandlingsfaktorene kan ha ulik betydning ved ulike faser og betingelser, også i forhold til der betingelsene er uforutsigbare sammenliknet med situasjoner med lav eller uten risiko. Ny samhandlingsteori - samhandling under risiko er derfor en videreføring og forskningsbasert fordypning av utvalgte hovedfunn rapportert i «Pedagogikk for det uforutsette» (2015) og «Ledelse, samhandling og opplæring i fleksible organisasjoner» (2009), samt flere vitenskapelige artikler/delrapporter publisert i forbindelse med forskningsarbeidet (i perioden ). Prosjektene er knyttet til forskningsprogrammet og forskningsgruppen «Pedagogisk grunnforskning på det uforutsette» (ved Forsvarets høgskole, ledet av prof. Glenn-Egil Torgersen) 3. Det finnes en rekke definisjoner på risiko, relatert til ulike kontekster. Risikobegrepet tolkes, som utgangspunkt, bredt i dette prosjektet. Med «risiko» menes at en hendelse utvikles under uforutsigbare betingelser, som kan bidra til at et utfall av en prosess blir usikker. Som konsekvens kan utfallet være uønsket eller negativt, med potensielt fare for tap av liv, verdier eller annet som defineres som verdifullt, nødvending og viktig, generelt eller i en gitt kontekst. Men, et usikkert utfall kan også innlemme positive og ønskede konsekvenser, eksempelvis i forhold til læringsprosesser i en opplæringssammenheng, og som ikke er planlagt på forhånd. Det er således visse koblinger mellom begrepene «det uforutsette» og «samhandling». Eksempelvis er tillit, gjensidighet, læring og involvering noen identifiserte forutsetninger for samhandling. Imidlertid bygger mye av den tradisjonelle samhandlingsforskningen på forutsigbare betingelser, ofte med idealisering av fremtidsbildet for aktuelle samhandlingsarena og aktørene som inngår eller også ser bort i fra dynamikken i forutsetningene for samhandlingsprosessen. Tradisjonelt

4 oppfattes også «tillit» som et fenomen som må bygges opp over tid, men hvordan oppfører tillt seg under uforutsette hendelser: Kan tillit oppstå spontant i situasjonen? I lys av en DU-orientert «Bow tie»-modell som fokuserer tre hovedfaser knyttet til utviklingen av en alvorlig hendelse; Forberedelse/identifisering av faresignaler og utvikling av barrierer (fase 1), inntrefning av en uforutsett hendelse/ulykke (fase 2) og tiltak/stabilisering (fase 3), ble det i Torgersen, 2015 vist at disse ulike fasene krever ulike typer kompetanser, og dermed også behov for forskjellig pedagogisk tilretteleggingen ved trening og øvelse for de tre fasene. Denne modellen kan også anvendes mer generelt, til også å beskrive et forløp for hendelser som ikke nødvendigvis innebærer risiko for farlige, skadelige eller uønskede utfall. Således vil en modifisert DU- og SAM-orientert Bow tie-modell danne en felles referansemodell i dette prosjektet (figur 1). Modellbruken er likevel tilpasset faglig/fagdisiplinær relevans, slik at ikke alle bidrag i boken knytter inn denne. Figur 1: Modifisert, DU-SAM-orientert Bow tie-modell, videreutviklet fra Torgersen, 2015, som antyder fokusområder for «Samhandling under risiko», gitt i tre hovedfaser knyttet til situasjoner som «samhandlingsbegrepet» er sentralt; fase 1 (Samhandling knyttet til identifisering av faresignaler og utvikling av barrierer som har til hensikt å hindre videre utvikling av en hendelse), fase 2 (samhandling under inntrefning under en hendelse, og fase 3 (samhandling under håndtering og oppretting etter en hendelse). Fasene kan også knyttets til ønskede og ikke-farlige hendelser (eksempelvis læringssituasjoner). MÅL OG TEMA Formålet med prosjektet DU-SAM Dette er et kombinert forsknings- og bokprosjekt. Alle forfatterne har lang erfaring med forskning/fouarbeid innen samhandlingsrelaterte problemområder knyttet til sine bransjeområder. Med utgangspunkt i dette prosjektets kjernefokus, samhandling under risiko, baserer forfatterne sine manus på en videreutvikling av deres tidligere empiri og forskningsstudier, eller gjennomført nye, direkte relatert til bokens kjernefokus. Således rapporterer boken forskningsperspektiv og funn fra ny forskning. Boken utgjør en samlende og delvis aggregert rapportering av denne forskningen. Samlet sett er formålet med dette prosjektet å undersøke samhandling, som begrep og fenomen under risiko, og hvordan samhandlingsfaktorer oppfører seg under slike betingelser: Er det slik at de faktorer som har størst betydning under forutsigbare betingelser oppfører seg annerledes? Er det andre faktorer som blir mer betydningsfulle? Hvordan oppfører samhandlingsfaktorene seg ved de tre fasene gitt i «Bow tie»-modellen? Videre: Hvilken betydning kan dette få for pedagogiske modeller knyttet til opplæring og trening samt kompetanseflyten i en kompleks og samhandlende organisasjon? Med andre ord er det behov for en grundigere analyse og diskusjon av selve begrepet og modeller for samhandlingsprosesser i lys av praksis ved ulike virksomheter med sin egenart under risiko og uforutsigbare betingelser. Ikke minst er dette aktuelt under beslutningsprosesser og mestring av ulike typer kriser, for nødetater og i operative militære sammenhenger, samt som forebyggende tiltak ved utvikling av beredskapsplaner og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Dessuten kan denne tenkningen være relevant i alle typer organisasjoner, både i forhold til strategisk ledelse, alternative ledelsesformer, kommunikasjonsstrategier, internasjonal kommunikasjons- og relasjonsanalyser, toleransestudier, 4

5 markedsanalyser, proaktive situasjonsvurderinger og praktisk håndtering av dette. Denne boken er et bidrag til disse problemområdene. Bokens hovedmål og praksismål (nytte) Boken, med arbeidstittel «Ny samhandlingsteori samhandling under risiko», er en vitenskapelig antologi om samhandlingsbegrepet, både i teori og praksis der betingelsene er uforutsigbare. Hovedmålet med boken er at den skal gi et kunnskapsbidrag til forskningsfronten med vekt på det norske samhandlingsbegrepets teori, innhold, funksjon og bruk under ulike former for risiko. Boken skal således være et bidrag til utviklingen av en dypere innsikt i samhandling som begrep og fenomen. Praksismålet (nytte) er at ulike organisasjoner skal bli mer bevisst på samhandling som begrep og fenomen. De skal kunne overføre og tilpasse bokens tema, eksempler og funn til egne praksisfelt, slik at de kan bli bedre til å samhandle - det vil si: Tilrettelegge for mer effektive og adekvate samhandlingsprosesser relatert til egne arbeidsoppgaver, strategier, relasjoner og utfordringer. Formidlingsmålet er fri tilgjengelighet for alle. For maksimal spredning og tilgjengelighet er bokformatet digitalt (digital bok/e-bok) og formidles som Open Access. Boken gjøres gratis tilgjengelig for hele verden, via digitale nettverkssystemer i regi av Cappelen Damm Akademiske. En domenelink til boken kan festes til både eposter, hjemmesider, sosiale medier og intranettsystemer. Målgrupper og formidling Boken retter seg mot ledere, HR-personell, pedagoger, logistikkmiljøer, opplæringsspesialister, næringslivsledere og forskere som jobber samhandlingsrelaterte tema, nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder både politiske tenkere, grunnlagsforskere innen humaniora, samt mer praktiske og yrkesrettede funksjoner, eksempelvis innen beredskap, forsvar, politi, helse og utdanning. Boken vil være aktuell på utdanninger knyttet til disse sektorene nasjonalt og internasjonalt, samt i pedagogikk og organisasjonsog ledelsesfag, først og fremst på senere bachelornivå og master/doktorgradsnivå. Boken rapporterer både teoretisk og empirisk grunnforskning, og således er målgruppen bred mht metodiske fagfelt, og de enkelte kapitler kan være pensumrelevant på flere typer studier, kurs og kompetanseutviklingstiltak. Samtidig er fremstillingen konsentrert, og er derfor ingen klassisk lærebok som lanserer ferdige skjema og fremgangsmåter. Imidlertid viser den eksempler, tankemåter og modeller, både bransjenære og generelle (aggregerte), som gjør at hver enkelt organisasjon kan overføre, videreutvikle, tilpasse, kvalitetssikre og skreddersy egne strategiske planer, opplæring, kurs, øvelser, scenarier og annen virksomhet med hensyn til samhandling på nye og bedre måter. Boken vil således være en fleksibel og omfattende ressursbank for de som ønsker videreutvikling og fornying innen samhandlingsrelaterte tema. Open Access gir også muligheter for en slik fleksibel bruk. Det kan også bli aktuelt å utvikle en kortere, mer praksis- og guidelines-orientert veileder, basert på bokens hovedfunn. Sentrale spørsmål og faglige tilnærminger Denne boken skal således være et bidrag til disse diskusjonene i lys av grunnforskning innen fag- og problemområdet. Faglig hovedinnretning vil være innenfor pedagogikk, psykologi og organisasjons- og ledelsesfag, samt med vitenskapsteoretiske og forskningskritiske tilnærminger. Forslag til tilnærming for analysene kan i hovedsak følge denne tematiske formen (fremstillingen ved de enkelte kapitlene): SAM-begrepet i bransjen/problemfeltet (aktualisering, bransjerelatert definisjon, kompleksitet og eksempel) hvilket uttrykk brukes (samhandling vs samvirke/andre), og har det betydning hvilket begrep som brukes sett i forhold til begrepsinnhold og relevans)? Forholdet mellom DU/risiko og SAM i bransjen, hva kjennetegner DU og risiko i bransjen/problemområdet Kobling/relatering til DU-Bow tie-modellens faser (hvis mulig/aktuelt) Kjennetegn på, og grunnlaget for, både utfordringer og «effektiv» samhandling Identifisering av grunnstrukturer og indikatorer på samhandlingsbegrepet (knyttet til bransjen) gjennom diskusjon og analyse i lys av aktuell teori Tydeliggjøring/oppsummering av samhandlingsbegrepets grunnstrukturer og indikatorer knyttet til bransjen/eksemplet, slik det brukes i kapitlet, visualisert via en spesifikk modell 5

6 Fra bransje til tverrsektoriell relevans Den tematiske tilnærmingen er såldes både sektor- og bransjeorientert, og tverrsektoriell. De fleste kapitlene har vekt på samhandlingsbegrepets bruk, problemområder og eksempler innenfor egne bransjer og etat/sektor, men trekker også linjer til overordnede og tverrsektorielle tilnærminger. Andre kapitler har i utgangspunktet et aggregert og tverrsektorielt, dels også overnasjonale perspektiv på samhandlingsbegrepet relatert til risiko og det uforutsette. Spesielt siste kapittel forsøker aggregere enkeltresultatene fra de ulike kapitlene til mer generiske og prinsipielle tilnærminger av samhandlingsbegrepet, og som dermed gjør et forsøk på å danne en overordnet og tverrsektor-relevant forståelse av samhandling under risiko. Internasjonalisering av det norske samhandlingsbegrepet og forskningsformidling Det norske samhandlingsbegrepet har trolig et unikt innhold, sett i lys av internasjonale tilsvarende begrepsstrukturer. Det ble også fremhevet av det europeiske forskningsmiljøet i Society of Risk Analysis (SRA-Europe) på konferansen i Bath (England) i juni 2016, hvor dette antologiprosjektet ble presentert og kvalitetssikret. Det ble her oppfordret til at boken skulle skrives på engelsk slik at internasjonale miljøer kunne få vite mer om det norske samhandlingsbegrepet og ikke minst våre forskningsperspektiv og funn knyttet til risiko i ulike bransjer og sektorer. Målet er derfor å formidle dette budskapet til flest mulig nasjonalt og internasjonalt, noe som støtter formatet Open Access (OA) for antologien. Status i prosjektet vil også bli presentert på SRA-E-konferansen i Lisboa, juni Bokens resultater og funn vil bli presentert på en rekke konferanser og utdanningsinstitusjoner, både i Norge og internasjonalt. De enkelte forfatterne bidrar i denne sammenhengen. ORGANISERING OG STRUKTUR Forfatterne Forfattergruppen er sammensatt av 31 forskere, som har jobbet med grunnforskning på tematikken i flere år, de fleste har kompetanse på første- eller professornivå, har lang erfaring både med effektforskning og praktisk anvendelse av samhandlingsprosesser, og sitter i posisjoner med forsknings- /fag-/pensumansvar ved ulike høgskoler og forskningsinstitusjoner. Boken vil således formidle forskningsbasert og dagsaktuell kunnskap på meget høyt nivå, med vekt på grunnforskning, men med tilsnitt av generiske antydninger om praktisk anvendelse. Tre hoveddeler: Pedagogiske-, Organisatoriske- og Operative samhandlingsstrukturer Alle kapitler skal ha et norsk og engelsk sammendrag (ca 150 ord) (ikke til review), øvrige kapitler ca 4000 ord (+ kildeliste/annet), konsentrert tekst/fremstilling, i hovedsak strukturert etter IMRAD (Introduction, Problem-Theory, Method, Results, Discussion and Conclusion), og kan være både teoretisk og empirisk baserte. Alle hovedtekster skal være på engelsk. Kapitlene bindes sammen, både via tilnærmingene i de enkelte kapitler som nevnt, bruk internhenvisninger, og ved at de samles under tre eller fire hoveddeler, med hver sin korte innledende tekst. Den faglige innretning på studiene og kapittelbidragene kan foreløpig fordeles i tre tilnærminger på samhandlingsstrukturer: Pedagogiske, organisatoriske og operative. Kjernen er at inndelingen innebærer en tematisk og gjennomgående spissing og fordypning på begrepet «samhandling under risiko», og ikke en bredde som ellers ofte er vanlig ved behandling av dette problemområdet. Den pedagogiske tilnærmingen fokuserer selve begrepene og utfordringer knyttet til å beramme samhandling som et eget fenomen, generelt, og spesielt i lys av kompetanse, og under uforutsigbare betingelser. Dette har betydning for læring, forbedringsprosesser, inkludert trening og opplæringsmodeller av «samhandling under risiko». Dette tas videre i organisatoriske perspektiv, hvor ulike sider ved ledelse, innovasjon og organisering gitt i aktuelle bransjer/etater, belyses med utgangspunkt i forskjellige sider ved samhandlingsbegrepet under risiko. Dernest konkretiseres flere utfordringer med samhandlingsbegrepet med operative (praksisnære) eksempler fra ulike bransjer og funksjoner i samfunnet. Grunnrammen er likevel teoretiske tilnærminger gitt i bokens innledning og under pedagogiske samhandlingsstrukturer, med en modifisert Bow tie-modell som hovedramme. Inndelingen vil likevel bli løpende vurdert i dialog med forfatterne underveis. Det vil bli organisert egne forfatterseminarer mht samordning og avklaringer. For noen innledningskapitler (del I) vil tilnærmingen primært være begrepsstudier av «samhandling» og «det uforutsette/risiko». 6

7 Alle kapitler/bidrag oppfordres til å aggregere og oppsummere hovedfunn knyttet til samhandlingsbegrepet innenfor kapitlets problemområde i en skjematisk modell (visuell eller tekst). Bokens overordnede modellbaserte tilnærming knyttet til DU og risiko er den modifiserte DU-orienterte Bow tie-modellen (se Pedagogikk for det uforutsette). Hvis mulig, og faglig relevant, oppfordres det til hvert enkelt bidrag relaterer eget problemområde til hele eller deler av denne modellen. Denne modellen blir oppført i bokens innledning, slik at det ikke er nødvendig å legge inn modellen i sin helhet i de øvrige kapitlene, kun henvise til den (kap 1), hvis ikke modellen brukes eksplisitt og gjennomgående eller videreutvikles i eget kapittel. Det er også mulig direkte å koble inn egne funn som visuelt tegnes inn i modellen, da bør modellen føres opp i sin helhet i eget kapittel. Siste kapittel i boka vil trekke sammen de ulike kapitlene i en samlende teoretisk skjematisk modell, basert på prinsippet om semantisk teorikonstruksjon. Modellen kan danne grunnlaget for en verbal modell (definisjon), som kan vise ansatsen til et revidert samhandlingsbegrep tilpasset utfordringene knyttet til innovasjon, det uforutsette og risiko. Review og forskningsprosess Boken vil være en fagbok, vitenskapelig antologi på nivå 1. De enkelte manus vil underveis i skriveprosessen underkastes fagfellevurdering iht gjeldende krav for vitenskapelig publisering på nivå 1 og etter forlagets kvalitetskrav for dette. Det vil også underveis gjennomføres forsknings- /forfatterseminarer for å diskutere foreløpige resultater og samordning av manus. Samlet sett vil arbeidet være et kombinert grunnforsknings- og bokprosjekt, hvor resultatene publiseres i boken, som en vitenskapelig antologi. Forfatterne inngår i et forskningsnettverk med felles utveksling, diskusjon og kvalitetssikring underveis i forsknings- og skrivearbeidet. Underveis i arbeidet vil også enkelte resultater og manusfragmenter danne grunnlaget for presentasjoner på vitenskapelige konferanser, som en del av kvalitetssikringen og forslag til justeringer. Lansering/Foreløpig tidsplan Prosessmålene er: Manus ferdig reviewet og oversetting/språkvasket 10. september 2017 og lansering høst 2017 med første mål på World Philosophy & Tolerance Day (UNESCO), torsdag 16 november Ferdigstillelse avgjøres av manusenes kvalitet og etter forlagets vurdering og kvalitetskrav. Prosessmålene kan bli justert underveis. Formatet Open Access muliggjør digital formidling world wide, kostnadsfritt for alle parter. Spredningseffekten for boken/budskapet forventes å bli meget stor nasjonalt og internasjonalt. Bokdata Vitenskapelig antologi, nivå 1. Ca 300 sider, faglige meget konsentrerte kapitler hver på ca ord, fordelt under 3-4 deler avhengig av tema/faglig tilnærming. 1-2 modell/figur pr kapittel og 1 tabell pr kapittel. Gjennomgående 22 farger, omslag 44. Format Open Access (OA). Det utbetales ikke royalties ved OA-format. Forlagspublisering finansieres av Forsvarets høgskole/forsvarets stabsskole iht egen avtale/kontrakt med forlaget. 7

8 Kap/ Del FORELØPIG DISPOSISJON med arbeidstitler (antall bidrag kan bli justert) Forside Omslag Tittelsider Kolofonside Innholdsfortegnelse Redaktørens forord v/ Glenn-Egil Torgersen Tabell- og figurliste Preliminære tema, som etter hvert vil bli delt inn under tre el fire deler avhengig av tema/bransje/faglig tilnæming (NB! Foreløpig kun arbeidstitler og antall og ennå ikke sortert under delene eller reviewet). Endringer/bortfall kan skje etter review. FLO/grafisk 500 ord Ca 4000 ord pr bidrag (ca 7 sider/pkt 12 + kildeliste/sammendrag) Inndelingen innebærer en tematisk og gjennomgående spissing og fordypning på begrepet «samhandling under risiko», og ikke en bredde som ellers ofte er vanlig ved behandling av dette problemområdet. Bokens overordnede modellbaserte tilnærming knyttet til DU og risiko er den modifiserte DU-orienterte Bow tie-modellen. Del I: Pedagogiske samhandlingsstrukturer Fokuserer selve begrepene og utfordringer knyttet til å beramme samhandling som et eget fenomen, generelt, og spesielt i lys av kompetanse og under uforutsigbare betingelser. Dette har betydning for læring, forbedringsprosesser, inkludert trening og opplæringsmodeller av «samhandling under risiko». 1 Samhandlingsbegrepets historie og bruk Prof Glenn-Egil Torgersen & 1.lekt Trygve Steiro (LKSK) 2 Samhandling og Det uforutsette - Målet Prof Glenn-Egil Torgersen, Prof Herner Sæverot (HiB) 3 Is it possible to prevent unforeseen events? Prof Torbjørn Rundmo (NTNU) 4 Interaction vs. Collaboration Relevance in Risk-Oriented Higher Education Sr forsk Tone Cecilie Carlsten (NIFU), Prof Glenn-Egil Torgersen (FHS) og kval.leder, Berit Kristin Haugdal (KS) 5 Cooperation - didactic aims and means? Prof Tobias Werler (HiB) 6 Human Interaction: A Mood-Based Perspective (Heidegger) 1.am Kristian Firing (LKSK) & 1. am Odin Fauskevåg (NTNU) 7 Gruppeveiledning som verktøy for å bedre evnen til å møte det uforutsette 8 Digital samhandling i skole og utdanning i det uforutsettes tidsalder (studie i PhD-prosjekt, UiB) 9 Å lede samhandling under risiko i politiet: Hvilke underliggende betingelser for å lede læring av erfaring krever det? Rådg/ped Ingrid Nyhus (FSTS) Gila Hammer Furnes (HiB), Prof Herner Sæverot (HiB) & Prof Glenn- Egil Torgersen (FHS) 1.am Brita Bjørkelo (PHS) Del II: Organisatoriske samhandlingsstrukturer Fokuserer ulike sider ved ledelse, innovasjon, læring og organisering gitt i aktuelle bransjer/etater, belyset med utgangspunkt i forskjellige sider og nyanser ved samhandlingsbegrepet og uforutsigbare betingelser 10 Weltbürger Perspectives and Samhandling [«Interaction»] Prof Glenn-Egil Torgersen, 1.lekt Trygve Steiro 1.am Irmelin Drake (HBV) 11 Social innovation and stakeholder collaboration: Identifying and engaging stakeholders with power, passion and presence 12 The triad of uncertainty and the interaction between scientists and Prof Raino Malnes (UiO/FSTS) the public 13 Organizational Didactics for the Unforeseen: Social Innovation As a 1.am Leif Inge Magnussen (HBV/KS) Factor in Collaboration Training Practice Preparation 14 Concurrent Learning and Samhandling [«Interaction»] under Risk 1.lekt Trygve Steiro (LKSK) & Prof Glenn-Egil Torgersen 15 Interaction and risk management in shared leadership 1.am Carl Cato Wadel (UiS) 16 DU, samhandling og kompetanseledelse i forsvarssektoren (studie 1 i PhD-prosjekt), PhD Oblt/PhD-stud Marius Heiberg (FD/FSTS), Prof Glenn-Egil Torgersen & Prof Torbjørn Rundmo 17 Military Interaction Formal and Informal Behaviour in Norway s Oblt, Dr. Tormod Heier (FSTS) Armed Forces 18 Samhandling and trust in military leadership structures Komkapt Johan Bergh (FSTS) & Ole Boe (FHS) 8

9 Del III: Operative samhandlingsstrukturer Fokuserer funn og konkretisering av utfordringer med samhandlingsbegrepet i operative (praksisnære) sammenhenger fra ulike bransjer og funksjoner i samfunnet. 19 Collaboration during crisis work a three level model Prof Eric Carlström (UiGøteborg) 20 Samhandling, beredskap og forsyningskjeder 1.am Tore Listou (FSTS) & Oblt Bjørn Eidsvåg (FSTS) 21 Effective cooperation between strangers in unepected and dangerous situations a matter of swift trust 1.am Olav Kjellevold Olsen (SKSK/UiB) 22 The relationship between stress and Interaction [Samhandling]: 1. am Ole Boe FHS) Some challenges for leaders in high-risk organizations 23 Recovery from an unepected suicide leaders coordinating and clinicians in search for a safe haven of cooperation 1.am Kjersti Halvorsen (HISF) og psykiater Ann Christin Rivenes (Haukland Unv-sykh) 24 Care coordination and Patient Safety Prof Marianne Storm & Prof Siri Wiig (UiS) 25 Interaction in Aerial Warfare. The role of the Mission Commander in Kapt Pål Fredriksen (LKSK) Composite Air Operations (COMAO) 26 Samhandling og Det Uforusette - et militærhistorisk perspektiv Tommy Krabberød & Jan O. Jacobsen (SKSK) 27/Siste kap Grunnstrukturer i ny samhandlingsteori (samhandlingsmodell) Etterord.. Forslag til forfatter? Samme som skriver innledning til delene? Forfatterpresentasjoner Stikkordssregister Omslag Baksidetekst Ryggtekst Prof Glenn-Egil Torgersen (FSTS) & Prof Herner Sæverot (HiB) 1000 ord Bilde + maks 100 ord Torgersen/andre 9

10 FREMDRIFTSPLAN (foreløpig og prosessorientert arbeidsplan, vil bli oppdatert underveis) Aktivitet Tidsrom/frist Info Utført 2015 Avslutning av DU-bok (publ. Sept 2015). Identifisering og videreføring av hovedfunn fra DUprosjektet. Oppstart prosjekt: Formulering av del-prosjekt: «Samhandling under risiko», prospektstart Forberedelse: Basisplanlegging + feltstudier, avklaringer internt, budsjettvurderinger, bokplan m/budsjettforslag til ledelsen (nov), kontakt med fagmiljøer/nettverk/forfattere 2016 Forskningsplan/tilknytning, interne avklaringer, kostnads- og budsjettvurderinger, kompetansetilknytninger, prospektutvikling. Godkjent prosjekt (jan) Beramning/forfattere/tema, invitasjoner, fremdriftplan, 10 Høst 2015 Basert på DU-bok (2015) og prosjekt samhandling ( ), og div publ. vit. artikler/ rapporter ( ). Iht ind. Forskningsplan Høst 2015 Jan-mars Feb-mars Utsendelse foreløpig prospekt Møter/avtaler/kontrakt forlag Mars-april Oslo Forfatterseminar internt ved FHS/FSTS/KS ene Tors 31 mars FSTS, Akershus festning, (alle «interne» bidragsytere fra F (FHS/FSTS, KS, (kl 10-14) Mehre SKSK, LKSK) deltar Temabeskrivelse: Alle forfattere sender førsteutkast på foreløpig tema- og problembeskrivelse for sitt kapittel (ma 300 ord) Forskningsformidling: Felles deltagelse SRA-E 2016, Bath, England / Tema: Understanding Risk: From Theory to Application in Policy and Practice Fragmentutkast: Korte avsnitt og foreløpige tekstfragmenter, skal sendes til redaktør for oversikt, men også for kommentarer hvis ønskelig. Grunnforskning- og forfatterseminar I (kl ) på Akershus festning/fhs. Presentasjoner, samordninger, status, avklaringer, diskusjoner, som grunnlag for videre manusarbeid, deriblant innspill/spørsmål fra noen inviterte gjester (kl 10-13), bla fra Forsvarsdepartementet, div forskningsmiljøer. Referat sendt ut til alle (10/ ) 1. utkast/draft: Delvis strukturert tekst og avsnitt kan sendes til redaktør for oversikt, men også for kommentarer hvis ønskelig). 2. utkast: Utdypende foreløpig tekst (skal sendes til redaktør for oversikt, men også for kommentarer hvis ønskelig). 3. utkast: Samlet og foreløpig ferdig tekst til redaksjonell behandling hvis mulig: Oppstart oversetting for enkelte manus. Reviewoversikt/forlaget. 10 juni Sendes redaktør, prospektrevisjon 20-22/6 SRA-E: Society of Risk Analysis - Europe Presentasjon SAMprosjektet og foreløpige funn, for kvalitetssikring/ tilbakemelding fra miljøet. 5-6 fra FHS, flere fra HSN, HiB, NTNU + Gøteborg 10 sept Sendes redaktør. (Planlegger 12 mnd fra fragment til ferdig manus/bokgrunnlag) Tors 29 sept Forsvarets høgskole, Akershus festning Invitasjoner vil bli sendt ut i august. Alle forfattere forbereder en ma 5min presentasjon over sitt kapittel/tema. Ev plansjer (ma 3), sendes til redaktør innen tirs 27 sept) 10 okt Sendes redaktør 10 nov Sendes redaktør 10 des Kapittelmanus på (ma 4000 ord + formalia). Innlevering til forlaget. Prosedyrer for innsending blir informert.

11 2017 Div videre arbeid manus etter kommentarer/analyser Jan-april Frister 10 jan og 10 feb og tilbakmeldinger fra redaktør, medforfattere Enkelte (ferdige) manus sendes til grov-oversettelse Jan-feb Etter avtale Skriveseminar Trondheim Samordning, videreutvikling og skriving med deltakere fra Trondheimsområdet samt FHS. Oppstart reviewplanlegging, oversendelse reviewtabell forlaget Videre arbeid manus, dialog med forlaget, forlaget utvikler en datoplan for videre arbeid. 4. Hovedfrist manusgrunnlag Oppstart grunnreview for innleverte manus 10 april, og vil fortløpende bli sendt for fagfellereview etterhvert som manus ferdigstilles. Oppstart review: Review + bearbeidelse + oversetting. Individuelle frister Grunnforskning- og forfatterseminar II (oppfølging av 29/9-seminaret) Videre review + bearbeidelse + oversettelse. Språkvask for ferdigevurdert manus. Forskningsformidling: Felles deltagelse SRA-E 2017, Lisboa, Portugal Tema: New challenges, new threats: resilience and adaptation in a risky world Tekstbidrag ingresser/innledninger/abstrakt no/eng/ etterord/forfatterinfo/forfatterbilde Oppstart bred orientering om prosjektet/boken til flest mulig. 5. Frist manus-/bokgrunnlag (etter review og oversetting) Uke 9 Mars April Deltakere, FHS, HSN, LKSK, NTNU. Eget program Mulig tre manusgrupper og 3 reviewere (faglig relevante). Oppnevning av reviwere 10 april 2017 Både engelske og norske manus April-mai Ons 1 juni? (mulig i aug) Mai-august De enkelte forfattere i dialog med reviewere og individuell oversetting Akershus festning/fhs. Dato og invitasjon kommer Etter nærmere informasjon, og korrespondanse med reviewere/redaktør 19-21/6 Presentasjon av egne kapitler for kvalitetssikring/ tilbakemelding fra miljøet. 5-6 fra FHS, flere fra HSN, HiB, NTNU + Gøteborg 10 august Alle 10 august Alle bidrar med orientering til sine nettverk! 10 september Siste innsending/ opprettinger til redaktør Bok-produksjonsprosess Sept-okt-nov Forlaget/redaktør/design (2-3 mnd) Videre markedsføringstiltak og planlegging Sept-nov Redaktør/forlag/alle. implementering, pensum, kurs, forelesninger, nett Foldere, nett, orienteringer, osv. pensum, netteverk Planlagt lansering World Philosophy Day (WPD) & International Day for Tolerance (IDT) "Philosophy is more than an academic subject; it is a daily practice that helps people to live in a better, more humane way." (Irina Bokova, Dir-Gen of UNESCO) Høst 2017 Torsdag 16. november (uke 46) Forskningsformidling: DU-SAM sesjon på NEON Bodø (Nettverk for Organisasjonsforskning i Norge) nov Grunnforskning til samfunnets beste! Litteraturhuset + Cappelens hus + distribuert ifb WPD&IDT? Presentasjon og diskusjon om boka. Mer info kommer 11

12 FORELØPIGE KAPITTELBESKRIVELSER (pr ) «NY SAMHANDLINGSTEORI» - Samhandling under risiko Info: I denne oversikten er bidragene ikke satt opp i en bestemt rekkefølge eller plassert under bokens eventuelle tematiske deler. Det vil bli gjort i felleskap senere når flere resultater foreligger. Beskrivelsene gir i stikkordsform en foreløpig antydning over tema og tilnærming til de ulike kapitlene - i denne fasen av prosjektet. Dette til felles orientering underveis i arbeidet. Det oppfordres til å ta kontakt med hverandre, ved tematiske tangeringspunkter. Beskrivelsene vil bli løpende oppdatert underveis i prosjektet. Det kan bli endringer underveis ifb review og andre forhold. Glenn-Egil Torgersen (FHS) Forord «Ny samhandlingsteori» Bokens hovedbudskap/problemkjerne er: Hva er grunnstrukturene i samhandlingsbegrepet under risiko og hvordan kan samhandling skapes når betingelsene er uforutsigbare? Denne boken forsøker på den ene siden å belyse hvordan samhandlingsbegrepet forstås og anvendes i ulike sektorer og bransjer under slike forutsetninger, og på den andre siden diskutere, sammenstille og aggregere erfaringene og modellene fra ulike bransjer til mer generiske og overordnede tankestrukturer og modeller knyttet til «Samhandling under risiko». Faglig hovedinnretning vil være innenfor pedagogikk, psykologi og organisasjons- og ledelsesfag, samt med vitenskapsteoretiske og forskningskritiske tilnærminger. Boken retter seg mot ledere, pedagoger, HR- personell, logistikk- og risikostyringsmiljøer, opplæringsspesialister, næringslivsledere og forskere som jobber samhandlingsrelaterte tema, nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder både politiske tenkere, grunnlagsforskere innen humaniora, samt mer praktiske og yrkesrettede funksjoner, eksempelvis innen utdanning, nødetater, helse-, energi-, forsvars- og transportsektoren. Boken vil være aktuell på utdanninger knyttet til disse sektorene, samt i pedagogikk og organisasjons- og ledelsesfag, først og fremst på senere bachelornivå og master/doktorgradsnivå. Den rapporterer grunnforskning, og således er målgruppen bred med hensyn tilt fagfelt og dermed er både boken som helhet og de enkelte kapitler pensumrelevant på flere typer studier. Samtidig er fremstillingen konsentrert, og er derfor ingen klassisk lærebok som lanserer ferdige skjema og fremgangsmåter. Imidlertid viser den tankemåter som gjør at hver enkelt organisasjon kan tilpasse, kvalitetssikre og skreddersy egne strategiske planer, opplæring og praksis på nye og bedre måter. I grunnforskning skjer utviklingen med svært små steg, men selv nyanserte og detaljorienterte fremskritt i grunnlagsmodeller, begreper og metoder kan likevel få store praktiske konsekvenser. Vi legger derfor spesiell vekt på sammenhengen mellom teoriutvikling og praksis i vårt arbeid med problemområdet. Når vi bruker ordet «Ny», dreier det seg da om mulig nye eller endrede vitenskapelige tilnærminger, metodesammensetninger, teori- og modelljusteringer, basert både på erfaring, casestudier, empiriske studier og teoretiske slutninger, som igjen kan få betydning for praksis, både innenfor den operative håndteringen, treningsstrategier og konkrete treningsopplegg. Også her dreier det seg om små nyanserte justeringer, men som i praksis kan få stor betydning og med formål om ytterligere bevisstgjøring av begrepet, og som kan bidra til forbedring. Funnene må også kvalitetssikres både vitenskapelig og i praksis. Publisering i vitenskapelige organer og formidling på faglige konferanser og seminarer er et ledd i dette. For at resultatene skal få reell betydning for praksisfeltet, må også operative avdelinger og utdanningssystemene blir kjent med, og ta i bruk de «nye» tilnærmingene og resultatene av disse. Denne boken kan bidra til dette. Glenn-Egil Torgersen (FHS) Innledende grunnlags- og problemorientering: SUUR-begrepene Samhandlingsbegrepet (SAM) er mye brukt, både av politikere og forskere, deriblant i forbindelse med ulike reformer og sektorovergripende virksomheter som i beredskap, krisehåndtering, helse og utdanning. Tilsvarende strukturer finner vi også i overnasjonale nettverk, eksempelvis FN. Samtidig benyttes samhandlingsbegrepet både på organisasjon, gruppe og individnivå i forbindelse med strategisk ledelse, kommunikasjons- og beslutningsstrategier, kompetansestyring, prosjektstyring, opplæring og trening, hvor også teknologistrukturer inngår. Interaksjonen mellom menneske, organisasjon og teknologi utgjør en overordnet tilnærming på dette. Samhandling griper således inn i alle sektorer og på alle nivå i forhold til hvordan organisasjoner kan forebrede seg på og håndtere uforutsette hendelser, og samhandlingsbegrepet har både affektive, kognitive og sosiale sider. I den mer bedriftsorienterte og tekniske forståelse og bruk av risiko-, usikkerhet- og uforutsette-begrepene benyttes gjerne «Resilience engineering» (feiltoleranse, motstand og utholdenhet). Kjernen i denne tenkemåten er at en baserer risikoanalysene på proaktivitet, det vil si bygge barrierer i forkant for å sperre for alle tenkelige trusler, og evne for tilpasning underveis istedenfor bare å bygge på erfaring og hyppigheten av historiske faktiske hendelser. Dersom noe uforutsette skjer, skyldes dette svikt i forberedelsene eller barrierene som skal hindre at dette skjer. I resiliens-tenkningen er det sentralt at et system 12

13 raskt kan hente seg inn etter at det har blitt utsatt for noe som de forberedte barrierene ikke klarer å stoppe, altså en form for motstandskraft. Sentralt er således evne til å lære, respondere, monitorere (overvåke) og forutse. Samtidig viser historien at dette ikke er nok: Både tilsiktede og utilsiktede uforutsette hendelser skjer likevel. Det er derfor spørsmål om hva som egentlig mangler i modellene, og om det er mulig å komme bedre til rette med uforutsette hendelser. I denne boken legges det vekt på samhandlingsprosesser som mulig bidrag til å styrke forbyggende tiltak, og ikke minst som kompetanse til å mestre situasjoner underveis hvis de oppstår. En slik tenkning krever en mer nyansert og dypere boring i disse begrepenes innhold og forutsetninger, enn det den tradisjonelle og mer tekniske resiliens-tenkningen legger til grunn. Kjernen kan ligge i begrepene samhandling, det uforutsette, usikkerhet og risiko (SUUR-begrepene). Disse begrepene danner således rammen om denne boken. Sentrale grunntanker i samhandlingsprosesser kan blant annet identifiseres gjennom Immanuel Kants kosmopolitiske ideal og verdensborgerskap. Samtidig utfordres både idealet og praksis av kulturelle, politiske og systemorienterte rammer, ikke minst når uforutsette hendelser inntreffer, som krever beslutnings- og handlingsmønster utover inngåtte og på forhånd definerte retningslinjer. En metaanalyse, fremstilt i Torgersen & Steiro (2009) 4, viste at begrepet har mange nyanser og teoretiske innfalsporter samt praktiske vinklinger, som skiller fenomenet «samhandling» fra begrepsslektninger som blant annet «samarbeid», «samvirke», «samordning», «samspill», «koordinering» og «teamarbeid». Tilsvarende nyanser finner vi mellom de engelske uttrykkene «interaction», «collaboration» og «co-operation». En oppsamlende definisjon på samhandling er «Samhandling er en åpen og likeverdig kommunikasjons- og utviklingsprosess mellom aktører som kompetansemessig utfyller hverandre og utveksler kompetanse, direkte ansikt-til-ansikt eller mediert via teknologi eller med håndkraft, som arbeider mot felles mål og hvor forholdet mellom aktørene til enhver tid hviler på tillit, involvering, rasjonalitet og bransjekunnskap.» (ibid.: 130). Noen tilnærminger er sosiale interaksjonsteori og intersubjektivtet (deriblant Mead, Blumer, Schütz, Berger og Luckmann (Mar, Durkheim og Weber), Garfinkel, Goffman osv.) Samhandlingsbegrepet ble videre relatert til og utviklet videre i lys av kompetanseledelse og læringsprosesser under uforutsette hendelser i boken Pedagogikk for det uforutsette (Torgersen, 2015, red.) 5. Begrepet «det uforutsette» (DU), innlemmer risiko- og samhandlingsbegrepene på ulike måter. DU defineres som «... noe som opptrer relativt uventet og med relativt lav sannsynlighet eller forutsigbarhet for dem som opplever og må håndtere det.» (ibid.:30). Begrepet innbyr blant annet til forståelse av læring og innovasjon på nye måter, under uforutsette og risikobaserte betingelser, omgivelser og markeder. Samhandling er sentralt både i forebygging, planlegging, håndtering og evaluering av uforutsette hendelser. Det er således visse koblinger mellom begrepene «det uforutsette» og «samhandling». Eksempelvis er tillit, gjensidighet, læring og involvering noen identifiserte forutsetninger for samhandling. Imidlertid bygger mye av den tradisjonelle samhandlingsforskningen på forutsigbare betingelser, ofte med idealisering av fremtidsbildet for aktuelle samhandlingsarena og aktørene som inngår eller også ser bort i fra dynamikken i forutsetningene for samhandlingsprosessen. Tradisjonelt oppfattes også «tillit» som et fenomen som må bygges opp over tid, men hvordan oppfører tillit seg under uforutsette hendelser: Kan tillit oppstå spontant i situasjonen? I lys av en DU-orientert «Bow tie»-modell som fokuserer tre hovedfaser knyttet til utviklingen av en alvorlig hendelse; Forberedelse/identifisering av faresignaler og utvikling av barrierer (fase 1), inntrefning av en uforutsett hendelse/ulykke (fase 2) og tiltak/stabilisering (fase 3), ble det i Torgersen, 2015 vist at disse ulike fasene krever ulike typer kompetanser, og dermed også behov for forskjellig pedagogisk tilretteleggingen ved trening og øvelse for de tre fasene. Formålet med dette prosjektet er derfor å undersøke samhandling, som begrep og fenomen under uforutsigbare betingelser, og hvordan samhandlingsfaktorer oppfører seg under slike betingelser: Er det slik at de faktorer som har størst betydning under forutsigbare betingelser oppfører seg annerledes? Er det andre faktorer som blir mer betydningsfulle? Hvordan oppfører samhandlingsfaktorene seg ved de tre fasene gitt i «Bow tie»-modellen? Videre: Hvilken betydning kan dette få for pedagogiske modeller knyttet til opplæring og trening samt kompetanseflyten i en kompleks og samhandlende organisasjon? Imidlertid er det også nødvendig å stille kritiske spørsmål til selve samhandlingsbegrepet, hva det egentlig er ment å dekke, i ulike sammenhenger og situasjoner. Eksempelvis kan en tilnærming være å skille mellom selve handlingene under en prosess og, splitte de opp i relasjonelle delprosesser, og dernest skille selve prosessene fra konsekvensene av handlingene: Hvor går i så fall skillet for hva som er «samhandling» og andre relasjonelle prosesser? Og, er det slik at samhandling kun er «samhandling» hvis utfallet oppnår bestemte og definerte mål? Eller eksisterer «samhandling» uavhengig av prosessens utfall? Dette er grunnleggende spørsmål som vil bli diskutert i flere av bokens kapitler. Med andre ord er det behov for en grundigere analyse og diskusjon av selve begrepet og modeller for samhandlingsprosesser i lys av praksis ved ulike virksomheter med sin egenart under risiko og uforutsigbare

14 betingelser. Ikke minst er dette aktuelt under beslutningsprosesser og mestring av ulike typer kriser, for nødetater og i operative militære sammenhenger, samt som forebyggende tiltak ved utvikling av beredskapsplaner og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Dessuten kan denne tenkningen være relevant i alle typer organisasjoner, både i forhold til strategisk ledelse, alternative ledelsesformer, kommunikasjonsstrategier og situasjonsvurderinger. Glenn-Egil Torgersen (FHS) & Herner Sæverot (HiB) Samhandling, risiko og det uforutsette Målet I nær sagt alle definisjoner og beskrivelser av samhandlingsbegrepet, inngår troen på, og ønsket om som en forutsetning for effektiv samhandling, at aktørene arbeider mot et felles mål, som da forutsettes som kjent for de involverte. Men, det er bare teoretisk mulig, knapt nok da, hvis alle øvrige betingelser er kjente og forutsigbare, og uten risiko i forhold til trusler, utfall og konsekvenser. Men, slik er ikke virkeligheten, og mye tyder på at risikobegrepet kan ha berammet seg selv, og således stenger for samhandlingsbegrepet under «risiko». I teksten Enquiry Concerning Human Understanding (1748:55), hevder David Hume at Though there be no such thing as Chance in the world; our ignorance of the real cause of any event has the same influence on the understanding, and begets a like species of belief or opinion. Basert på en slik tilnærming utleder økonomen Glyn Holton (2004:19) at «Propability does not eist». Det provoserer naturligvis tradisjonell risikoforskning basert på sannynlighetberegninger og historiske studier av tidligere hendelser. Imidlertid viser virkeligheten at uforutsette hendelser likevel kan inntreffe, til tross for alle analyser og helhetlige barrieresystemer. En slik uviss faktisk virkelighet tvinger både pedagogene og samhandlingsteoretikerne til å tenke nytt, og utover det kvantitative og umiddelbart rasjonelle. Pedagogen Gert Bista tar dette et steg videre i boken «The Beautiful Risk of Education» (2014), hvor han blant annet argumenterer for at læring og erfaringsinnhenting er, og bør kanskje helst være en emansipasjonsprosess (risiko-endring), fra muligheten til ikke å nå målene og andre gitte rammer, for å fange nye muligheter og ny kunnskap som ellers ikke ville ha blitt unnfanget. I en slik kontekst mister risiko-begrepet noe av sin funksjon. Det dreier seg om å frigjøre seg fra rammer, og gripe mulighetene som oppstår under spontane hendelser, til læring og erkjennelse. Samtidig vil en form for felles bevissthet om måloppnåelse kunne være til stede. Et slikt mål-begrep, basert på et mer fleksibelt risiko-begrep, som også innehar uforutsigbare perspektiver, kan være en vei å gå, i forhold til samhandlingsbegrepets målforståelse, under uforutsigbare betingelser. Torbjørn Rundmo (NTNU) Is it possible to prevent unforeseen events? This chapter aims to discuss if it is possible to prevent unforeseen events. The major focus is on analysis and prevention of unforeseen events with negative consequences, such as accidents, catastrophes and acts of terror. Such events often take place in comple systems and failures of appropriate organisational interaction and communication among members with complementary competence in such systems, may contribute to unforeseen events. Risk analysis methods and tools based on energy-barrier models, causal sequence and process models, as well as information processing models are presented and their applicability in prevention of unforeseen events is discussed. It is concluded that unforeseen events can be prevented. However, it is not possible in the aftermath of the implementation of safety and security measures neither to know which events they prevented, nor to obtain knowledge about their efficiency. An additional strategy for prevention of unforeseen events with negative consequences is proposed. Tobias Werler (HiB) Cooperation - didactic aims and means? Risks (social, economic, environmental, etc.) are intrinsic in modern society and they are unpredictable and uncontrollable as the future is unknown (Beck, 1992). Such contingency-based compleity is according to Luhmann (1987: 148) inherent in modern society. This causes that society s developments are unpredictable and uncontrollable. Today knowledge and societies problems become so comple that solutions of many problems, regardless of a learner s performance, can only be solved interdisciplinary in cooperation with other people who have different knowledge, different skills and abilities. Insofar, heterogeneity of learners appears as basic condition for all processes of education. Meaning that, heterogeneity of both people as well as content to be learned is always present in teaching. Yet, teachers have to teach despite of students and contents heterogeneity (where, what, who) towards the goal that all are becoming enabled to cooperate. Cooperation occurs in the light of a common challenge when everyone contributes to the solution with she or he is capable to. In order to achieve these objectives learners have to get known to a societies culture, its literacies in order to develop abilities to solve problems. Systematically speaking, teaching cooperation occurs as an ill-defined problem (Hopmann 2003, Werler 2015). Such problems are stamped by a highly difficult structure as well as the problem is not solvable by obvious means or methods. Since teachers are always forced to act they cannot look for commonly agreed answers, they have to come up with immediate decisions. Their decision will usually be temporarily and preliminarily 14