Kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper i Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner i 2009 og 2010

Transkript

1 Kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper i Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner i 2009 og 2010 Larsen, B.H., Fjeldstad, H. & Gaarder, G Kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper i Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør- Fron og Nord-Fron kommuner i 2009 og Miljøfaglig Utredning Rapport 2011:24. ISBN

2 Kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper i Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner i 2009 og 2010 Forsidebilde: Tørreng med flere tusen individer av smaltimotei på Nordre Berge i Sør- Fron kanskje en av landets største forekomster av denne sterkt truete arten. Foto: Bjørn Harald Larsen.

3 Rapport 2011:24 Utførende institusjon: Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelinga Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad og Geir Gaarder Kontaktperson hos oppdragsgiver: Svein Gausemel Referanse: Larsen, B. H., Fjeldstad, H. & Gaarder, G Kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper i Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner i 2009 og Miljøfaglig Utredning Rapport : ISBN Referat: Det er gjennomført en kvalitetssikring av tidligere registreringer og nykartlegging av naturtyper i Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland. Kvalitetssjekkede og nye lokaliteter er lagt inn i databasen Natur2000. Til sammen 78 kvalitetssikrede lokaliteter har fått ny og oppdatert beskrivelse samt at 4 lokaliteter foreslås tatt ut av datasettene etter kvalitetssjekk. I alt 28 lokalitetsbeskrivelser er basert på feltsjekk i 2009 og 2010, mens 54 er basert på diverse litteraturkilder. Etter kvalitetskontrollen fordeler de seg på 26 A-lokaliteter, 36 B-lokaliteter og 16 C-lokaliteter. Samlet ble det etter nykartlegging og gjennomgang av egne publikasjoner i perioden beskrevet og lagt inn 83 nye lokaliteter i Nord-Fron, 41 nye lokaliteter i Sør-Fron, 44 nye lokaliteter i Ringebu, 15 nye lokaliteter i Øyer og 54 nye lokaliteter i Gausdal kommune. Dette utgjør til sammen 238 nye/nybeskrevne lokaliteter i de fem kommunene, fordelt på 36 svært viktige, 127 viktige og 75 lokalt viktige lokaliteter. En lokalitet i Øyer som ble kartlagt i 2009 (Tautrom vest), må allerede nå tas ut av datasettet, da hele denne lokaliteten ble utradert i forbindelse med bygging av ny E6 mellom Øyer og Tretten. Dette gir totalt 316 kvalitetsikrede/nye/nybeskrevne lokaliteter i de 5 kommunene gjennom prosjektet (62 A-lokaliteter, 163 B-lokaliteter og 91 C-lokaliteter). Av artsregistreringer ble det gjort i alt 240 rødlistefunn av totalt 85 arter under arbeidet med kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper i de fem kommunene i 2009 og Dette fordelte seg på 26 karplanter (3 EN, 8 VU, 15 NT), 2 moser (1 EN, 1 VU), 13 lavarter (3 EN, 5 VU, 5 NT) og 44 sopparter (4 EN, 16 VU, 21 NT, 3 DD). Flest rødlistefunn ble gjort i Nord-Fron (125), fulgt av Gausdal med 60 funn. Det er en overvekt av kulturlandskapslokaliteter (særlig naturbeitemark og hagemark) og flommarkslokaliteter som har blitt kvalitetskontrollert og nykartlagt gjennom prosjektet. Dette skyldes dels hva som har vært fokus i tidligere registreringer som er gjennomgått, dels lokaliseringen av pressområdene og konsekvensutredningene (særlig Gudbrandsdalskommunene). Også en del sørvendte berg og rasmarker har blitt sjekket, samt en del gammel barskog, bekkekløfter og gråorheggeskogslokaliteter. Ved siden av vårt arbeid har Fylkesmannens miljøvernavdeling arbeidet parallelt med kvalitetssikring av naturtypelokaliteter i disse fem kommunene i samme periode. Når dette arbeidet er sluttført, vil alle A- og B-lokaliteter i kommunene være gjennomgått på nytt, og datasettene vil være av forholdsvis høy kvalitet. Det som da gjenstår er ytterligere nykartlegging av naturtyper og områder med særlig behov for kartlegging. 4 emneord: Biologisk mangfold Gudbrandsdalen Naturtyper Kvalitetssikring

4 Forord har utført en kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper i Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland. Prosjektansvarlig har vært Bjørn Harald Larsen, mens Geir Gaarder og Helge Fjeldstad deltok under feltarbeidet i henholdsvis Gausdal, Øyer og Nord-Fron og i Øyer. Sistnevnte har også digitalisert lokalitetene og utarbeidet kartene i rapporten. Arbeidet er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland, der Svein Gausemel har vært kontaktperson og hovedansvarlig. Han takkes for hjelp for framskaffing av bakgrunnsdata, primært resultater fra tidligere utført kartlegging. Eina / Tingvoll / Oslo, 5. mai 2011 Bjørn Harald Larsen Geir Gaarder Helge Fjeldstad

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD INNLEDNING METODE GENERELT VERDSETTING INNSAMLING AV INFORMASJON PRESENTASJON ORDFORKLARINGER NATURFORHOLD VURDERING AV GAMLE LOKALITETER NYE LOKALITETER FUNN AV RØDLISTEARTER KVALITETSVURDERING OG OPPFØLGING KILDER GENERELLE KILDER LITTERATUR OM BIOLOGISK MANGFOLD I KOMMUNENE BENYTTET UNDER ARBEIDET... 34

6 1 Innledning I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) bestemte Stortinget at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). I kommunene Gausdal, Øyer, Sør-Fron og Nord-Fron ble konsulentfirmaet Naturtjenester AS innleid for å utføre denne kartleggingen i I Ringebu ble den utført av egne ressurser i kommunen. Jon Bekken hos Fylkesmannen i Oppland er i ferd med å gjennomføre en kvalitetssikring av A- og B-lokaliteter som framkom under disse registreringene i alle fem kommunene. Til å gjennomføre en supplerende nykartlegging i kommunene ble Miljøfaglig Utredning AS engasjert. Arbeidet har gått over to feltsesonger, der Gausdal, Øyer og Nord- Fron ble prioritert i 2009, og Ringebu og Sør-Fron i Kartleggingen er utført med fokus på pressområder som kommunene kartfestet under et møte med Fylkesmannens miljøvernavdeling våren I den grad eksisterende lokaliteter befant seg innenfor disse pressområder, har vi også kvalitetssjekket disse i tillegg til å nykartlegge lokaliteter innenfor områdene. Målsettingen med denne rapporten er å gi en kortfattet oversikt over resultatene fra dette prosjektet, samt enkelte råd om hvordan en videre skal gå fram i arbeidet med å få en fullgod naturtypekartlegging for kommunene. Resultatene fra undersøkte lokaliteter er samtidig lagt inn i databasesystemet Natur2000, slik at de skal være enkelt overførbare til Naturbase. Alle disse kommunene har stort innslag av kalkrik berggrunn, og dermed stort potensial for verdifulle naturtypelokaliteter. Med fokus på pressområder, gjerne i tilknytning til bebyggelse eller kulturlandskap og flommarksområder langs hovedvassdragene, vil det gjenstå mye kartlegging innenfor særlig hovednaturtypene fjell, skog og myr og kilde i alle fem kommuner. Rapport 2011:24 6

7 2 Metode 2.1 Generelt Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært en sentral rettesnor for hvordan arbeidet har blitt lagt opp. Håndbokas metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres har vært styrende. Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 57 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres ved kartleggingen. Den samme hovedinndelingen og de samme prioriteringene av naturtyper er brukt i dette prosjektet. Også håndbokas verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 versjon 4.0 benyttet (denne baserer seg på programmet FileMaker Pro). Lokalitetene avgrenset på manuskart og siden blitt digitalisert i kartprogrammet ArcView. Som grunnlag for prosjektet ble eksisterende naturtypelokaliteter lagt ut på Naturbase gått gjennom på forhånd. I tillegg ble det skaffet noe sentral litteratur, bl.a. Fremstad (1985). Pressområdene som kommunene ønsket kartlegging i var i hovedsak tettstedsnære og vassdragsnære arealer som kunne være aktuelle for utbygging, men også områder som kunne være aktuelle for hyttebygging, bl.a. ved Skeikampen, i Hafjellområdet og ved Gålå/Fefor. Under feltarbeidet har det blitt samlet inn belegg av rødlistearter og andre regionalt sjeldne arter. Disse vil bli oversendt Botanisk Museum i Oslo. I tillegg vil alle artsdataene fra prosjektet (alle arter som er lagt inn i Natur2000-basen) bli overført til Artsdatabanken for import i Artsomtaler er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. Stedsnavn benyttet i rapporten og databasen følger i utgangspunktet vanlig norsk rettskriving, basert på det som står oppført på kart vi har hatt til rådighet. 2.2 Verdsetting Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sitt system, som deler inn lokalitetene i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Ny norsk rødliste for 2010 ble offentliggjort 9. november 2010, og denne inneholder en del vesentlig endringer for mange organismegrupper i forhold til rødlista for 2006, bl.a. pga. høyere kunnskapsnivå (dels gjennom økt innsats for å innhente informasjon), ny tolkning av tidligere Rapport 2011:24 7

8 data eller endring i bruken av retningslinjene for kategorien DD (Kålås m.fl. 2010). IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) blir benyttet i det norske rødlistearbeidet, i likhet med i de aller fleste andre europeiske land. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i samt de viktige trusselsfaktorer. 2.3 Innsamling av informasjon I tillegg til eget feltarbeid ble følgende kilder benyttet i arbeidet: Litteratur Databaser (i all hovedsak Artsdatabankens karttjeneste Artskart) Naturbase Av litteratur var særlig Eli Fremstads kartlegginger av flommarksvegetasjon en viktig kilde for å supplere beskrivelser og artsmangfold i nykartlagte og kvalitetssikrede lokaliteter langs Lågen i Øyer, Ringebu og Fronskommunene. I tillegg ble flere konsekvensutredninger utført av Miljøfaglig Utredning de siste årene gjennomgått, og lokalitetene herfra ble lagt inn i Natur2000-basene for de respektive kommunene med beskrivelse, arter, kart og bilder. Dette gjaldt konsekvensutredningene for ny E6-trase i Ringebu (Larsen & Fjeldstad 2009), Sør- Fron (Larsen & Fjeldstad 2010a) og Nord-Fron (Larsen & Fjeldstad 2008, 2010b) samt konsekvensutredningen for Frya kraftverk (Gaarder & Larsen 2009) og Kåja kraftverk (Larsen 2011). I Sør-Fron ble mange lokaliteter fra Larsen & Haugans (2007) kartlegging av naturverdier i det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet på solsida i kommunen reinventert eller lagt inn i kommunens Natur2000-base på grunnlag av informasjonen i rapporten. Frydalen landskapsvernområde ble kartlagt i tilknytning til utarbeidelse av forvaltningsplan for området i 2009 (Larsen 2010), og dette resulterte i flere både kvalitetssjekkede og nykartlagte lokaliteter i Sør-Fron og Nord-Fron. For øvrig har det blitt lagt inn lokaliteter fra vår kartlegging langs Øla i tilknytning til konsesjonssøknad om minikraftverk her (Gaarder 2007), fra konsekvensutredningen for reiselivsutbygging omkring Hafjell i Øyer (Larsen & Gaarder 2004) og fra en kartlegging av kulturlandskap i Øyer og Gausdal i 2006 i forbindelse med tilskuddsordningen for å holde biologisk verdifull innmark i tradisjonell hevd (Larsen 2006). I 2009 ble det utført feltarbeid i Gausdal 5.7., 11.8., 24.8., 2.9., 7.9. og , i Øyer 9.9., 11.9., 15.9., og 2.10., i Sør-Fron og og i Nord-Fron 10.6., 29.6., 31.8., 9.9., 11.9., 14.9., 18.9., og samt i Ringebu i forbindelse med KU for Frya kraftverk. I 2010 ble feltarbeid gjennomført i Ringebu og og i Sør-Fron og Rapport 2011:24 8

9 7.10. samt i Nord-Fron kommune 7.6. og 8.8. i tilknytning til arbeid med Kåja kraftverk. Denne spredningen i tid gjorde at vi både fikk forholdsvis gode data på forekomster av både karplanter og sopp. 2.4 Presentasjon Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter: Denne rapporten Database oppbygd i Natur2000 (versjon 4.0) med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder Digitale kart med innlagte lokaliteter, med egenskapstabell som bygger på databasen, i programmet ArcView Rapporten oppsummer kort resultatene av feltarbeidet i 2009 og 2010, herunder hvilke eldre lokaliteter som ble sjekket og hvordan de anbefales behandlet videre dessuten en oversikt over nye, kartlagte lokaliteter og funn av rødlistearter. Natur2000 er bygd opp av moduler der den grunnleggende enheten er lokalitetstabellen som fastlegger ID-nummer, lokalitetsnavn koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt andre geografisk relaterte opplysninger som grunneierforhold, kartblad mm.. Til dette lokalitetsregisteret er det koblet informasjon om naturmiljø og artsmangfold. Denne informasjonen ligger lagret i separate tabeller. Naturtypene er lagret i én til én relasjon mens f.eks. artsdata er lagret i én til mange relasjoner. Ved innlegging av naturtypedata brukes DNs retningslinjer for inndeling av naturtypebeskrivelsen i innledning, beliggenhet og naturgrunnlag, naturtyper/utforminger/vegetasjonstyper, artsmangfold, tilstand/bruk/inngrep, verdisetting, forslag til skjøtsel og hensyn mm. De digitale kartene er produsert i ArcView og overleveres Fylkesmannen i SOSI-format. I felt ble for det meste M711-kart i målestokk 1:50000 benyttet. Lokalitetene ble umiddelbart (normalt samme kveld) i etterkant tegnet inn på nettbaserte kart (ved bruk av GisLink), dels med økonomiske eller topografiske kart som bakgrunn og dels ortofoto. Inntegningsnøyaktigheten vil variere etter topografi, områdestørrelse, områdetype og mulighetene for detaljerte reinventeringer. Mens f.eks. mange lokaliteter langs vassdrag har grenser med en nøyaktighet på +/ meter, vil nøyaktigheten for fjell- og myrområder i flere tilfeller være en god del dårligere. 2.5 Ordforklaringer Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som er brukt. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Biologisk mangfold: Dette er mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt Rapport 2011:24 9

10 på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødslet og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Naturtype: Naturtyper er en praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensing og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.2. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Rapport 2011:24 10

11 3 Naturforhold Når det gjelder de generelle naturforholdene i kommunene; topografi, berggrunnsgeologi, kvartærgeologi, klima, vegetasjon og flora, vises det til tidligere rapporter som har omtalt dette grundig, og da særlig Fremstad (1985). Helt kort og generelt kan det allikevel oppsummeres at disse kommunene i midtre og søndre del av Gudbrandsdalen er skog- og fjellkommuner med forholdsvis store arealer med kulturlandskap langs større vassdrag (Lågen og Gausa/Jora hovedsakelig) og i solsida, dels også i bakliene hvor det er mange bureisningsbruk. Landskapet er preget av markerte U-daler med til dels svært bratte lier med en del sør- og vestvendte berg og rasmarker. I forfjellsregionen veksler store og vidstrakte myrområder med slake bjørkeskogslier og fjellhei. Noen kommuner har mange aktive setrer, for eksempel Nord-Fron og Ringebu, mens det særlig i Gausdal er betydelig gjengroingstendenser i seterregionen. Vassdragsnaturen i kommunene er generelt rik og variert, og særlig langs Lågen er det mange svært verdifulle flommarksområder med store elveører med pile- og klåved-kratt, evjer, flomdammer og gråorheggeskog. Berggrunnen i området er gjennomgående rik, kanskje spesielt på solsida i Sør- og Nord- Fron. Sedimentære bergarter fra Kambrium og Ordovicium dominerer, og innslag av fyllitt og glimmerskifer er markert og av stor betydning for floraen. I dalsidene er det morenemasser av vekslende mektighet samt en del bresjøsedimenter, mens det i dalbunnen er djupe og for det meste finkornede elveavsetninger. Noen steder, som på moene ved Vinstras utløp, er det store breelvdeltaer med mektige, mer grovkornede løsmasser. Naturgeografisk befinner dalbunnen og solsida av dalene seg i sørboreal vegetasjonssone, med gradvis overgang mot mellomboreal i Gausdal og sidedalene i Fron. Oppe i liene overtar mellomboreal mens nordboreal dekker store arealer i forfjellsregionen, før alpin sone overtar lenger opp. De fire Gudbrandsdalskommunene har store arealer i dalbunnen og på solsida som befinner seg i svakt kontinental vegetasjonsseksjon og er således av de mest kontinentale områdene i Norge. Gausdal og de andre kommunens øvrige areal ligger i overgangsseksjonen mellom kontinental og oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Rapport 2011:24 11

12 Figur 1. Store deler av Fronbygdene har særlig rik berggrunn, og her ved Bergom på baksida sør for Kvam blottlegges høye bergvegger med glimmerskifer og fyllitt. Foto: Bjørn Harald Larsen. Rapport 2011:24 12

13 4 Vurdering av gamle lokaliteter I forbindelse med kartlegging av utvalgte pressområder ble det utført kvalitetssikring av en del eksisterende naturtypelokaliteter i kommunene. Det har også gjennom andre registreringer utført av Miljøfaglig Utredning i perioden blitt kvalitetssjekket en rekke naturtypelokaliteter i de fem kommunene. Disse har blitt beskrevet i egne rapporter og utredninger, men på noe ulik form avhengig av formålet med arbeidet. Gjennom dette prosjektet har disse lokalitetene fått en oppdatert og enhetlig beskrivelse og blitt lagt inn i Natur2000 etter den nye malen for eksport til Naturbase. Generelt fikk alle lokalitetene ny avgrensing, og i de aller fleste tilfeller manglet den opprinnelige lokaliteten avgrensing (kartlagt som punktforekomst). Det ble også mange lokaliteter som fikk økt verdi pga. nye artsfunn eller bedre undersøkelser av naturverdiene for øvrig, men for et lite antall ble verdien satt ned. Svært få tidligere kartlagte lokaliteter viste seg å være uten spesielle naturverdier. Til sammen har 20 Naturbaseobjekter blitt kontrollert i Nord-Fron, og dette førte til 25 oppdaterte og nybeskrevne lokaliteter (en lokalitet ble splittet i 6 nye lokaliteter med ulike naturtyper og ulik verdi). De fordelte seg på 8 A-lokaliteter, 14 B-lokaliteter og 3 C-lokaliteter. Ingen kvalitetssikrede lokaliteter var uten spesielle naturverdier. I alt 13 av lokalitetene ble sjekket i felt i 2009, mens 7 ble sjekket i forbindelse med E6-utredningene i kommunen (Larsen & Fjeldstad 2008, 2010b), 3 i tilknytning til arbeidet med skjøtselsplanen for Frydalen landskapsvernområde (Larsen 2010), en i forbindelse med KU for Øla kraftverk (Gaarder 2007) og en lokalitet ble sjekket under kartlegging av beitemarkssopp i flere Gudbrandsdalskommuner i 2004 (Larsen 2004). I Sør-Fron har 29 lokaliteter blitt kvalitetssjekket og oppdatert. Av disse var 6 lokaliteter svært viktige (A), 10 viktige (B) og 4 lokalt viktig (C). Ingen sjekkede lokaliteter var uten spesielle naturverdier. I alt 6 lokaliteter ble sjekket i felt i 2009 og 2010, mens 9 ble hentet fra E6-utredningen i kommunen (Larsen & Fjeldstad 2009, 2010a) og 4 fra kulturlandskapskartleggingen i det nasjonalt verdifulle området på solsida i hoveddalføret (Larsen & Haugan 2007). Kun 4 lokaliteter ble kvalitetskontrollert i Ringebu kommune; 1 A-lokalitet, 1 C-lokalitet og 2 lokaliteter som viste seg å være uten spesielle naturverdier. En av lokalitetene ble sjekket i felt i 2009, mens 2 ble sjekket i forbindelse med E6-utredningen i kommunen (Larsen & Fjeldstad 2009) og en under arbeidet med KU for planlagte Frya kraftverk (Gaarder & Larsen 2009). I Øyer kommune har til sammen 29 lokaliteter blitt sjekket og oppdatert. Disse fordelte seg på 8 A-lokaliteter, 11 B-lokaliteter og 8 C-lokaliteter samt 2 lokaliteter som foreslås tatt ut av datasettet. I alt 4 lokaliteter ble kvalitetssjekket i felt i 2009, mens 18 lokaliteter har fått oppdatert beskrivelse etter at de ble kartlagt i forbindelse med Hafjell-utredningen i 2004 (Larsen & Gaarder 2004) og tilsvarende 7 lokaliteter som ble registrert i forbindelse med kartlegging av beitemarkssopp i Gudbrandsdalen i 2004 (Larsen 2004). Rapport 2011:24 13

14 Til slutt ble det kvalitetssjekket 4 lokaliteter i Gausdal kommune; 3 svært viktige (A) og 1 viktig (B) lokalitet. Alle ble kontrollert i felt i Dette gir til sammen 78 kvalitetssjekkede lokaliteter som har fått ny og oppdatert beskrivelse samt 4 lokaliteter som foreslås tatt ut av datasettene. I alt 28 lokalitetsbeskrivelser er basert på feltsjekk i 2009 og 2010, mens 54 er basert på diverse litteraturkilder. Etter kvalitetskontrollen fordeler de seg på 26 A-lokaliteter, 36 B-lokaliteter og 16 C-lokaliteter. Det er en overvekt av kulturlandskapslokaliteter (særlig naturbeitemark og hagemark) og flommarkslokaliteter som har blitt kvalitetskontrollert gjennom prosjektet. Dette skyldes dels hva som har vært fokus i tidligere registreringer som er benyttet, dels lokaliseringen av pressområdene og konsekvensutredningene (E6 og elvekraftverk) i særlig Gudbrandsdalskommunene. Også en del sørvendte berg og rasmarker har blitt sjekket, samt en del gammel barskog og gråorheggeskogslokaliteter. Figur 1. Røssem (Naturbasenr. BN ) var en av lokalitetene i Nord-Fron som ble kvalitetssjekket. Lokaliteten ble splittet i to lokaliteter; Jostugu (naturbeitemark med verdi C, utenfor bildet til venstre) og Systugu Røssum (naturbeitemark verdi B, hele lokaliteten ses på bildet). Foto: Bjørn Harald Larsen. Rapport 2011:24 14

15 Tabell 1. Vurdering av tidligere registrerte naturtyper i Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron og Nord- Fron kommuner, basert på feltsjekk i 2009 og 2010 og gjennomgang av litteratur og databaser på Internett. Lokalitetsnummer viser til lokalt ID-nummer i Natur2000-basen. Lok. nr. Lokalitetsnavn Status Kommentar/kilde Naturbasenr. Gausdal kommune Sjøsætermyra/ Langmyra Håmårsberget- Tobrukampen Beholdes Beholdes Opprinnelig lokalitet omfattet også Stormyra, som er tatt ut etter befaring. Verdi satt opp fra C til B pga bedre undersøkelser. Feltsjekk 2009 (BHL). Avgrensing endret, naturtype endret fra sørvendte berg og rasmarker til rik blandingsskog i lavlandet. Verdi A beholdt. Feltsjekk 2009 (GGa) Kråbølsmoen Beholdes Avgrensing endret, naturtype endret fra sørvendte berg og rasmarker til gammel barskog. Verdi satt opp fra C til A pga nye artsfunn og bedre undersøkelser. Feltsjekk 2009 (GGa) Skeikampen Beholdes Avgrensing endret, naturtype endret fra sørvendte berg og rasmarker til kalkrike områder i fjellet. Verdi satt opp fra B til A pga nye artsfunn og bedre undersøkelser. Feltsjekk 2009 (BHL). BN BN BN BN Øyer kommune Killiknappen Beholdes Avgrensing endret, naturtype endret fra sørvendte berg og rasmarker til kalkrike områder i fjellet. Verdi satt ned fra A til B pga bedre undersøkelser. Feltsjekk 2009 (GGa) Bjørge Beholdes Avgrensing endret, verdi A beholdt. Naturtype naturbeitemark beholdt. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen & Gaarder 2004) Mo Beholdes Avgrensing endret, verdi C beholdt. Naturtype naturbeitemark beholdt. Navn endret fra Mo øst. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen 2004) Slåsætra Beholdes Avgrensing endret, verdi B beholdt. Naturtype naturbeitemark beholdt. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen & Gaarder 2004) Nysætra Beholdes Avgrensing endret, verdi B beholdt. Naturtype naturbeitemark beholdt. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen & Gaarder 2004) Lisætra Beholdes Avgrensing endret, verdi A beholdt. Naturtype naturbeitemark beholdt. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen & Gaarder 2004) Rybakkøya Beholdes Avgrensing endret, verdi C beholdt. Naturtype naturbeitemark beholdt. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen 2004) Nestinghagan Beholdes Avgrensing endret, verdi satt opp fra C til B. Naturtype slåttemark beholdt. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen 2004) Solli Beholdes Avgrensing endret, verdi C beholdt. Naturtype hagemark beholdt. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen & Gaarder 2004) Vedem Beholdes Avgrensing endret, verdi B beholdt. Naturtype naturbeitemark beholdt. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen 2004) Veslehågån Beholdes Avgrensing endret, verdi B beholdt. Naturtype naturbeitemark beholdt. Navn endret fra Hågån. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN Rapport 2011:24 15

16 Lok. nr. Lokalitetsnavn Status Kommentar/kilde Naturbasenr. (Larsen 2004) Prestgarden Beholdes Avgrensing endret, verdi satt ned fra A til B etter samlet vurdering. Naturtype naturbeitemark beholdt. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen 2004) Vikmoen Beholdes Avgrensing endret, verdi B beholdt. Naturtype naturbeitemark beholdt. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen 2004) Nordre Båtstøtjønnet Søndre Båtstøtjønnet Beholdes Beholdes Avgrensing endret, verdi B beholdt. Naturtype endret fra dam til flomdam. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal. Feltsjekk 2009 (BHL). Avgrensing endret, verdi A beholdt. Naturtype endret fra fossesprøytsone til bekkekløft/bergvegg. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal. Feltsjekk 2009 (BHL) Sagåa Beholdes Avgrensing endret, verdi C beholdt. Naturtype endret fra dam til flomdam. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen & Gaarder 2004) Slåsæterlia Beholdes Slått sammen to opprinnelige lokaliteter (Slåsætra vest og Slåsætra øst). Verdi A for ny lokalitet, som er vernet som naturreservat (Larsen & Gaarder 2004) Bakstad sør Beholdes Avgrensing og verdi uendret (A), gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen & Gaarder 2004) Ensbybergan Beholdes Avgrensing endret, verdi A uendret. Naturtype endret fra gammel barskog til bekkekløft og bergvegg. Navn endret fra Lågen ved Ensby. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen & Gaarder 2004) Hunderfossen sør Aronsvekjølla nord Beholdes Beholdes Avgrensing endret, verdi C uendret. Naturtype endret fra gammel barskog til bekkekløft og bergvegg. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen & Gaarder 2004). Avgrensing endret, verdi B uendret. Naturtype endret fra dam til kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti. Navn endret fra Granrudmoen, dam ved Lågen. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen & Gaarder 2004, feltsjekk BHL 2009) Mo sør Beholdes Avgrensing endret, verdi C og naturtype gråorheggeskog uendret. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen & Gaarder 2004) Joenget Utgår Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen & Gaarder 2004), men verdi satt ned til uprioritert pga nye inngrep i området (hytteområde) Grimsrud Beholdes Avgrensing endret, verdi B beholdt. Naturtype endret fra gråorheggeskog til høstingsskog. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen & Gaarder 2004) Merradalen Beholdes Avgrensing endret, verdi C beholdt. Naturtype gråorheggeskog beholdt. Navn endret fra Ile NV. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen & Gaarder 2004). BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN Svebakken Beholdes Avgrensing endret, verdi C beholdt. Naturtype gammelt ospeholt beholdt. Navn endret fra Ensby. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny BN Rapport 2011:24 16

17 Lok. nr. Lokalitetsnavn Status Kommentar/kilde Naturbasenr. mal (Larsen & Gaarder 2004) Bottrud Beholdes Avgrensing endret, verdi A beholdt. Naturtype rik edellauvskog beholdt. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen & Gaarder 2004) Trælvika Beholdes Avgrensing endret, verdi satt opp fra B til A pga nye artsfunn. Naturtype gråorheggeskog beholdt. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (feltsjekk BHL 2009). Ikke i Natur 2000 Vike Utgår Registrert av Larsen (2004), men uten spesielle naturverdier (noe gjødslet, liten artsdiversitet. Ringebu kommune BN BN BN Langøya øst Beholdes Avgrensing endret, verdi C beholdt. Naturtype endret fra andre viktige forekomster til gråorheggeskog. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal (Larsen & Fjeldstad 2009). 40 Trøstakervollene sør Ikke i Natur 2000 Ikke i Natur 2000 Beholdes Avgrensing endret, verdi A beholdt. Naturtype endret fra gråorheggeskog til evjer, bukter og viker. Gitt utfyllende beskrivelse i samsvar med ny mal. Feltsjekk 2010 (BHL). U-skole Utgår Innlemmet i lokaliteten Vålas utløp øst (lok. nr 15, A-verdi) (Larsen & Fjeldstad 2009). Liten flomdam som inngår som et lite element i gråorheggeskogen her. Frya-elvevinkel Utgår Sjekket under befaring i tilknytning til foreslåtte Frya kraftverk (Gaarder & Larsen 2009) og foreslått fjernet fra Naturbase (uten spesielle verdier). BN BN000377xx BN BN Sør-Fron kommune 1 Storteigen Beholdes Fire opprinnelige lokaliteter er slått sammen til denne (Forr NV, Forr NØ, Forr SØ og Forr SV vatningsdammer). Verdi C beholdt (Larsen & Fjeldstad 2009). 2 Forråbakkan Beholdes Opprinnelig lokalitet (Forr) splittet i to lokaliteter (hagemark; denne og naturbeitemark; Øvre Søre Forr lok.nr 93). Verdi A beholdt på hagemarka (Larsen & Haugan 2007). 3 Rudland Beholdes Oppdatert med beskrivelse etter ny mal. Verdi C beholdt. Avgrensing endret (Larsen & Haugan 2007). 7 Gardlausbakken Beholdes Avgrensing endret, verdi B beholdt (Larsen & Haugan 2007). 9 Ommundgardshågån Beholdes Avgrensing endret, verdi A beholdt (Larsen & Haugan 2007). 19 Isum Beholdes Avgrensing endret, verdi B beholdt. Feltsjekk 2010 (BHL). 21 Svanvollan Beholdes Avgrensing endret, verdi A beholdt. Feltsjekk 2009 (BHL). 44 Håkåsætrin nordøst Beholdes Avgrensing endret, verdi satt opp fra C til B pga bedre undersøkelser. Navn endret fra Håkåsæter (feltsjekk BHL 2009). 46 Stebergsberget Beholdes Avgrensing endret, verdi A beholdt (Larsen & Haugan 2007, Larsen & Fjeldstad 2010a). 56 Sygard Forr Beholdes Avgrensing endret, og naturtype endret fra dam til gråorheggeskog. Navn endret fra Forr vest. Verdi C beholdt (Larsen & Fjeldstad 2009). 63 Sør-Fron kirke Beholdes Oppdatert med beskrivelse etter ny mal. Avgrensing endret. Verdi B beholdt (Larsen & Haugan 2007). BN , , og BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN Rapport 2011:24 17

18 Lok. nr. Lokalitetsnavn Status Kommentar/kilde Naturbasenr. 83 Gulltjønn Beholdes Avgrensing endret, og naturtype endret fra dam til evje. Verdi satt ned fra A til B pga bl.a. endringer i rødlista (Larsen & Fjeldstad 2010a). 84 Allemannsvollen Beholdes Avgrensing endret, og naturtype endret fra dam til flomdam. Navn endret fra Evje vest for Grafferdammen. Verdi satt opp fra C til B pga nye artsfunn. Feltsjekk 2010 (BHL). 86 Storteigen sør Beholdes Tre opprinnelige lokaliteter er slått sammen til denne (Frya, gråorheggeskog øst, Frya gråorheggeskog vest og Frya, evje ved Lågen). Gråorheggeskog beholdt og verdi C beholdt (Larsen & Fjeldstad 2009). 90 Rykkhustjønna- Svarttjønna Beholdes Opprinnelig lokalitet (Rykkhustjønna-Hovevika, gråorheggeskog) splittet i to lokaliteter (denne; flomdammer og Hovevika; stor elveør lok.nr 97). Verdi A beholdt på denne (Larsen & Fjeldstad 2010a). Restareal på sørsida av Lågen har er trolig gråorheggeskog med høy verdi (ikke undersøkt). 91 Øvre Vollberg Beholdes Avgrensing endret, og naturtype endret fra dam til evje. Verdi satt ned fra A til B pga bl.a. endringer i rødlista (Larsen & Fjeldstad 2009). 93 Øvre Søre Forr Beholdes Opprinnelig lokalitet (Forr) splittet i to lokaliteter (hagemark; Forråbakkan lok.nr 2 og naturbeitemark; denne). Verdi B på naturbeitemarka. Feltsjekk 2010 (BHL). 97 Hovevika Beholdes Opprinnelig lokalitet (Rykkhustjønna-Hovevika, gråorheggeskog) splittet i to lokaliteter (denne; stor elveør og Rykkhustjønna-Svarttjønna; flomdammer lok.nr 90). Verdi B på denne (Larsen & Fjeldstad 2010a). 108 Renshusgropa Beholdes Avgrensing endret, naturtype endret fra dam til evje og verdi satt ned fra A til B pga bl.a. endringer i rødlista (Larsen & Fjeldstad 2010a). 120 Vievollen Beholdes Avgrensing endret, verdi B beholdt. Feltsjekk 2010 (BHL). Nord-Fron kommune BN BN BN , og BN BN BN BN BN BN Bustugu Beholdes Avgrensing endret og verdi satt opp fra C til B. Naturtype endret fra naturbeitemark til hagemark. Feltsjekk BHL Nigard Hågå Beholdes Avgrensing endret og verdi satt opp til A pga nye artsfunn. Feltsjekk BHL Svae Beholdes Avgrensing endret, verdi beholdt (C). Navn endret fra Skoe. Feltsjekk BHL Tokse Beholdes Avgrensing endret, verdi beholdt (A). Feltsjekk BHL Teige Beholdes Avgrensing endret, verdi beholdt (A). Feltsjekk BHL Systugu Røssum Beholdes Avgrensing endret, verdi beholdt (B). Navn endret fra Røssem. Feltsjekk BHL Kjørem Beholdes Avgrensing endret, verdi satt opp fra C til B pga nye artsfunn (Larsen & Fjeldstad 2008) Engom Beholdes Avgrensing endret, verdi beholdt (B). Feltsjekk BHL Klefstadbakken Beholdes Avgrensing endret, verdi satt opp fra C til A pga nye artsfunn og bedre undersøkelser (Larsen & Fjeldstad 2008) Syltbakkin Beholdes Avgrensing endret, verdi beholdt (A) (Larsen 2004). BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN Rapport 2011:24 18

19 Lok. nr. Lokalitetsnavn Status Kommentar/kilde Naturbasenr Øyasætra Beholdes Avgrensing endret, verdi satt opp fra B til A pga nye artsfunn (Larsen 2010) Byrsætra Beholdes Avgrensing endret, verdi satt opp fra C til B pga nye artsfunn. Naturtype endret fra naturbeitemark til hagemark. Navn endret fra Fryvollan (Larsen 2010) Kjæstadsætra, Kvamsnysætrin Beholdes Avgrensing endret, verdi satt opp fra C til B pga nye artsfunn. Navn endret fra Kvamsnysætrin (Larsen 2010) Rudland nordvest Beholdes Avgrensing endret, verdi beholdt (C). Feltsjekk BHL Jora Beholdes Avgrensing endret, verdi satt opp fra B til A pga bedre undersøkelser og nye artsfunn. Feltsjekk GGa Øla Beholdes Avgrensing endret, verdi satt ned fra A til B etter bedre undersøkelser (og en splitting av den tidligere lokaliteten i tre nye lokaliteter (Øla, Øla nedre og Einstapplykkja)). Naturtype endret fra gråorheggeskog til bekkekløft og bergvegg (Gaarder 2007) Storøya Beholdes Tidligere lokalitet Storøya-Rudlandsøya (gråorheggeskog) splittet i 6 lokaliteter. Verdi på denne satt til B (stor elveør) (Larsen & Fjeldstad 2008) Tårudøya- Beholdes Mindre endring i avgrensing. Verdi B beholdt Bukkeholmen (Larsen & Fjeldstad 2008) Engom nordvest Beholdes Avgrensing endret, verdi beholdt (A). Feltsjekk BHL Sula v/brustugu Beholdes Avgrensing endret, verdi beholdt (B). Feltsjekk BHL Litlgardsvika Beholdes Tidligere lokalitet Storøya-Rudlandsøya (gråorheggeskog) splittet i 6 lokaliteter. Verdi på denne satt til B (gråorheggeskog). Feltsjekk BHL Lysåker sørøst Beholdes Tidligere lokalitet Storøya-Rudlandsøya (gråorheggeskog) splittet i 6 lokaliteter. Verdi på denne satt til B (stor elveør). Feltsjekk BHL Jota Beholdes Tidligere lokalitet Storøya-Rudlandsøya (gråorheggeskog) splittet i 6 lokaliteter. Verdi på denne satt til B (gråorheggeskog) (Larsen & Fjeldstad 2008) Nermoen Beholdes Tidligere lokalitet Storøya-Rudlandsøya (gråorheggeskog) splittet i 6 lokaliteter. Verdi på denne satt til C (beiteskog) (Larsen & Fjeldstad 2008) Rudlandsøya Beholdes Tidligere lokalitet Storøya-Rudlandsøya (gråorheggeskog) splittet i 6 lokaliteter. Verdi på denne satt til B (stor elveør) (Larsen & Fjeldstad 2008). BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN Rapport 2011:24 19

20 5 Nye lokaliteter Hovedformålet for vår kartlegging var å registrere nye verdifulle lokaliteter, og særlig da knyttet til utvalgte pressområder i kommunene. Kartleggingen i så måte resulterte i 139 lokaliteter, fordelt på 51 lokaliteter i Gausdal, 14 lokaliteter i Øyer, 13 lokaliteter i Ringebu, 16 lokaliteter i Sør-Fron og 45 lokaliteter i Nord-Fron. Figur 3. Storevja på Skarvvollene ble kartlagt i 2008 i forbindelse med konsekvensutredningen for ny E6-trase fra Elstad til Frya i Ringebu kommune. Nær utløpet i Lågen er det her masseforekomst av kranstusenblad (NT). Foto: Bjørn Harald Larsen. Ut over dette ble også en god del lokaliteter registrert ved gjennomgang av nyere konsekvensutredninger og en rapport om naturverdier i det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet på solsida i Sør-Fron samt enkelte andre, egne publikasjoner. I Gausdal ble 3 lokaliteter lagt inn på bakgrunn av en kartlegging av biologisk verdifull innmark (Larsen 2006), mens en lokalitet ble lagt inn fra denne publikasjonen i Øyer kommune sammen med 2 lokaliteter fra Hafjell-utredningen (Larsen & Gaarder 2004). I Ringebu kommune ble det hentet ut i alt 28 lokaliteter fra E6-utredningen (Larsen & Fjeldstad 2009) og 3 lokaliteter fra kartlegginger langs Frya knyttet til planene for Frya kraftverk (Gaarder & Larsen 2009). Gjennomgang av E6-utredningene innenfor Sør-Fron kommune ga til sammen 16 lokaliteter (Larsen & Fjeldstad 2009, 2010a), mens 2 lokaliteter ble hentet fra KU for Frya kraftverk (Gaarder & Larsen 2009), 4 lokaliteter fra kartleggingen i det nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområdet i kommunen (Larsen & Haugan 2007) og 3 lokaliteter fra skjøtselsplanen for Frydalen land- Rapport 2011:24 20

21 skapsvernområde (Larsen 2010). Til slutt ble det i Nord-Fron lagt inn 28 lokaliteter fra E6- utredningene i kommunen (Larsen & Fjeldstad 2008, 2010b), 4 lokaliteter fra KU for planlagt minikraftverk i Øla (Gaarder 2007) og 6 lokaliteter fra KU for Kåja kraftverk ved Vinstra (Larsen 2011). Samlet ble det etter litteraturgjennomgangen beskrevet og lagt inn 83 nye lokaliteter i Nord- Fron (9 A-lok., 53 B-lok. og 21 C-lok.), 41 nye lokaliteter i Sør-Fron (6 A, 19 B og 16 C), 44 nye lokaliteter i Ringebu (14 A, 19 B og 11 C), 15 nye lokaliteter i Øyer (1 A, 8 B og 6 C) og til slutt 54 nye lokaliteter i Gausdal kommune (6 A, 28 B og 20 C-lokaliteter). Dette utgjør til sammen 238 nye/nybeskrevne lokaliteter i de fem kommunene, fordelt på 36 svært viktige, 127 viktige og 75 lokalt viktige lokaliteter. En lokalitet i Øyer som ble kartlagt i 2009 (Tautrom vest), må allerede nå tas ut av datasettet, da hele denne lokaliteten ble utradert i forbindelse med bygging av ny E6 mellom Øyer og Tretten. Tabell 2. Nye naturtypelokaliteter kartlagt i Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner i 2009 og 2010, samt lokaliteter lagt inn i Natur2000-basene etter gjennomgang av konsekvensutredninger og andre kartlegginger utført av Miljøfaglig Utredning i de fem kommunene i perioden Lokalitetsnummer viser til lokalt ID-nummer i Natur2000-basen. Lok. nr. Lokalitetsnavn Naturtype Verdi Kommentar/kilder Gausdal kommune Sjøsætra Naturbeitemark C Feltsjekk 2009 (BHL) Frøysehagen sæter, Kidlia Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Bauker sæter, Kidlia Naturbeitemark A Feltsjekk 2009 (BHL) Vesle Jønnbu Naturbeitemark C Feltsjekk 2009 (BHL) Klåpe Naturbeitemark A Feltsjekk 2009 (BHL) Svarttjørnet sør Rikmyr B Feltsjekk 2009 (BHL) Revhaugen Rikmyr B Feltsjekk 2009 (BHL) Ekromslykkja Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Holsætra, innmark Slåttemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Holsætra, utmark Naturbeitemark C Feltsjekk 2009 (BHL) Nygårdslien, Nysætra Naturbeitemark A Feltsjekk 2009 (BHL) Nysætra, utmark Naturbeitemark C Feltsjekk 2009 (BHL) Lonhaugen vest Rikmyr C Feltsjekk 2009 (BHL) Lonhaugen sørvest Naturbeitemark C Feltsjekk 2009 (BHL) Lonhaugen øst Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Surnfløt Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Tjyruverket Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Brattland Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Nordeng Slåttemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Nergården, Kalvhågån Naturbeitemark B Larsen Nergården, Nigardshågån Naturbeitemark B Larsen Bjørge Naturbeitemark C Larsen Nysætra sørøst Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Flågåslettet øst Slåtte- og beitemyr B Feltsjekk 2009 (BHL) Liadalen Slåtte- og beitemyr B Feltsjekk 2009 (BHL) Skålenget nord Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Høgberget Sørvendt berg og rasmark B Feltsjekk 2009 (BHL) Skeikampen sørøst Slåtte- og beitemyr A Feltsjekk 2009 (BHL) Skeikampen øst Slåtte- og beitemyr B Feltsjekk 2009 (BHL) Sønstevoll sæter øst Slåtte- og beitemyr B Feltsjekk 2009 (BHL) Tofte sæter Rikmyr C Feltsjekk 2009 (BHL) Rapport 2011:24 21

22 Lok. nr. Lokalitetsnavn Naturtype Verdi Kommentar/kilder Enge sæter Naturbeitemark C Feltsjekk 2009 (BHL) Skeisleitet sør Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Bruvang sæter øst, Rikmyr B Feltsjekk 2009 (BHL) Frøyseætra Bruvang sæter vest, Rikmyr C Feltsjekk 2009 (BHL) Frøyseætra Frøyse nedre sæter, Frøysesætra Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Holen sæter, Frøysesætra Slåtte- og beitemyr C Feltsjekk 2009 (BHL) Skeisleitet Rikmyr B Feltsjekk 2009 (BHL) Einstadsætra sørøst Rikmyr B Feltsjekk 2009 (BHL) Einstadsætra Slåtte- og beitemyr C Feltsjekk 2009 (BHL) Brannåsmyra Rikmyr B Feltsjekk 2009 (BHL) Kveinesætra, Veslesætra Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Erlandhusum Slåttemark A Feltsjekk 2009 (BHL) Lauvålia Slåttemark C Feltsjekk 2009 (BHL) Gammelsætra Naturbeitemark C Feltsjekk 2009 (BHL) Snurruhaugen Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Skoroa-Matholet Sørvendt berg og rasmark C Feltsjekk 2009 (BHL) Godalsætra Naturbeitemark C Feltsjekk 2009 (BHL) Håmmårsberget vest Gammel barskog C Feltsjekk 2009 (GGa) Vigga Bekkekløft og bergvegg C Feltsjekk 2009 (GGa) Lien søndre Naturbeitemark A Feltsjekk 2009 (GGa) Finnsrudbekken Bekkekløft og bergvegg B Feltsjekk 2009 (GGa) Finnsrud Rik edellauvskog C Feltsjekk 2009 (GGa) Melbø Slåttemark C Feltsjekk 2009 (GGa) Øyer kommune Lågåton Hagemark C Larsen & Gaarder Lisætra nordøst Naturbeitemark C Larsen & Gaarder Strømshuguet Gråorheggeskog B Feltsjekk 2009 (BHL) Odden camping sørøst Rik sumpskog A Feltsjekk 2009 (BHL) Tautrom vest Gråorheggeskog U Feltsjekk 2009 (BHL) Roåker vest Kilde og kildebekk B Feltsjekk 2009 (GGa) Veslefjellet Sørvendt berg og rasmark B Feltsjekk 2009 (GGa) Roåkerbekken Rikmyr B Feltsjekk 2009 (GGa) Botterudhaugen, Naturbeitemark C Feltsjekk 2009 (GGa) Roåker Botterudhaugen vest, Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (GGa) Roåker Åbortjern Kilde og kildebekk B Feltsjekk 2009 (GGa) Nørdre Veslesætra SV Rikmyr B Feltsjekk 2009 (HFj) Nørdre Veslesætra V Rikmyr C Feltsjekk 2009 (HFj) Nørdre Veslesætra NV Rikmyr B Feltsjekk 2009 (HFj) Haugan Gammel barskog C Feltsjekk 2009 (HFj) Rusta øst Naturbeitemark C Feltsjekk 2009 (HFj) Indre Reina Naturbeitemark B Larsen 2006 Ringebu kommune 1 Elstad Camping sør Stor elveør B Larsen & Fjeldstad Elstad Camping nord Evjer, bukter og viker A Larsen & Fjeldstad Elstadevja Evjer, bukter og viker A Larsen & Fjeldstad Olstadøya Stor elveør B Larsen & Fjeldstad Grovbakken Naturbeitemark C Larsen & Fjeldstad Vestad Hagemark B Larsen & Fjeldstad 2009 Rapport 2011:24 22

23 Lok. nr. Lokalitetsnavn Naturtype Verdi Kommentar/kilder 7 Vestadvollen sør Gråorheggeskog A Larsen & Fjeldstad Vestadvollen sørøst Evjer, bukter og viker A Larsen & Fjeldstad Vestadvollen nord Kroksjøer, flomdammer og meandrende A Larsen & Fjeldstad 2009 elveparti 10 Skjeggestadvollen sør Evjer, bukter og viker A Larsen & Fjeldstad Børkevjua Kroksjøer, flomdammer og meandrende B Larsen & Fjeldstad 2009 elveparti 12 Gåsøya Stor elveør B Larsen & Fjeldstad Simenvollen Gråorheggeskog C Larsen & Fjeldstad Vålas utløp øst Gråorheggeskog B Larsen & Fjeldstad Vålas utløp vest Gråorheggeskog A Larsen & Fjeldstad Skarvvollene nord Rikmyr A Larsen & Fjeldstad Storevja Evjer, bukter og viker B Larsen & Fjeldstad Vollevja Evjer, bukter og viker B Larsen & Fjeldstad Vollevja nord Kroksjøer, flomdammer og meandrende C Larsen & Fjeldstad 2009 elveparti 20 Skarvvollene sør Stor elveør B Larsen & Fjeldstad Risøya Stor elveør B Larsen & Fjeldstad Storhåmmåren Naturbeitemark B Larsen & Fjeldstad Øy mellom Langøya og Gråorheggeskog A Larsen & Fjeldstad 2009 Risøya 25 Vesleøya Evjer, bukter og viker C Larsen & Fjeldstad Rudivollen Gråorheggeskog A Larsen & Fjeldstad Fryas utløp Stor elveør C Larsen & Fjeldstad Nilsvollen Gråorheggeskog A Larsen & Fjeldstad Storvollen sør Evjer, bukter og viker B Feltsjekk 2010 (BHL) 30 Storvollen Kroksjøer, flomdammer og meandrende B Feltsjekk 2010 (BHL) elveparti 31 Storvollen nord Gråorheggeskog B Feltsjekk 2010 (BHL) 32 Dalen øst Gråorheggeskog C Feltsjekk 2010 (BHL) 33 Mælum Evjer, bukter og viker C Feltsjekk 2010 (BHL) 34 Elstadvollen Gråorheggeskog B Feltsjekk 2010 (BHL) 35 Nygård nordøst Gråorheggeskog B Feltsjekk 2010 (BHL) 36 Strande Gråorheggeskog A Feltsjekk 2010 (BHL) 37 Berge Evjer, bukter og viker A Feltsjekk 2010 (BHL) 38 Elstadvollen øst Gråorheggeskog B Feltsjekk 2010 (BHL) 39 Strande, tjern nord for Kroksjøer, flomdammer og meandrende B Feltsjekk 2010 (BHL) elveparti 41 Trøstakervollene nord Gråorheggeskog A Feltsjekk 2010 (BHL) 42 Trøstakervollene SØ Evjer, bukter og viker B Feltsjekk 2010 (BHL) 43 Kvernflaten vest Bekkekløft og bergvegg C Gaarder & Larsen Bergsveinhølen Sørvendt berg og rasmark C Gaarder & Larsen Rudidalen Sørvendt berg og rasmark C Gaarder & Larsen 2009 Sør-Fron kommune 62 Håkåsæterdalen nord Slåtte- og beitemyr B Feltsjekk 2009 (BHL) 72 Sygardsøya Kroksjøer, flomdammer og meandrerende C Larsen & Fjeldstad 2010a elveparti 82 Jetlundfetten Hagemark A Larsen & Haugan Steberg-Jetlund Artsrik vegkant C Larsen & Fjeldstad 2010a 89 Kvernes Gråorheggeskog C Feltsjekk 2010 (BHL) 92 Øvre Forr Naturbeitemark B Larsen & Haugan Nyheim Naturbeitemark B Larsen & Fjeldstad Olavshaugen Slåttemark B Larsen & Fjeldstad 2010a 96 Rykkhus Naturbeitemark C Larsen & Fjeldstad 2010a Rapport 2011:24 23

24 Lok. nr. Lokalitetsnavn Naturtype Verdi Kommentar/kilder 98 Hovevollene sør Gråorheggeskog A Fremstad 1985, Larsen & Fjeldstad 2010a 99 Nedre Prestmoen Hagemark B Larsen & Fjeldstad 2010a 100 Moen Beiteskog B Larsen & Fjeldstad 2010a 101 Odenrud Naturbeitemark B Larsen & Fjeldstad 2010a 102 Oden vest Naturbeitemark B Larsen & Fjeldstad 2010a 103 Listadvollen Skrotemark B Larsen & Fjeldstad 2010a 104 Augla v/øvre Breivegen Gråorheggeskog B Larsen & Fjeldstad 2010a 105 Slettvollen Gråorheggeskog C Larsen & Fjeldstad 2010a 106 Strand Gråorheggeskog C Larsen & Fjeldstad 2010a 107 Klokkarstranda vest Slåttemark B Larsen & Fjeldstad 2010a 109 Nordre Berge Hagemark A Feltsjekk 2010 (BHL) 110 Berghaugen Naturbeitemark A Feltsjekk 2010 (BHL) 111 Nordre Berge (ovenfor Naturbeitemark B Feltsjekk 2010 (BHL) tunet) 112 Nordre Berge (vest for Naturbeitemark A Feltsjekk 2010 (BHL) tunet) 113 Nigard Alme Naturbeitemark B Feltsjekk 2010 (BHL) 114 Nigard Alme sørøst Hagemark B Feltsjekk 2010 (BHL) 115 Skåra Bekkekløft og bergvegg C Feltsjekk 2010 (BHL) 116 Sveipe Bekkekløft og bergvegg B Feltsjekk 2010 (BHL) 117 Grafferdammen Kroksjøer, flomdammer og meandrende B Feltsjekk 2010 (BHL) elveparti 118 Hundorpvollen øst Hagemark C Feltsjekk 2010 (BHL) 119 Hundorpvollen Evjer, bukter og viker C Feltsjekk 2010 (BHL) 121 Håkåsætervatnet N Rikmyr B Feltsjekk 2009 (BHL) 122 Nigard Rolstadsætra, Gjelsetsætrin Naturbeitemark C Feltsjekk 2009 (BHL) 123 Tåkåstadsæter Naturbeitemark A Feltsjekk 2009 (BHL) 124 Sygard Dalseggsætra, Naturbeitemark C Larsen 2010 Eldåsæter 125 Jetlund Naturbeitemark C Larsen & Fjeldstad 2010a 126 Kverndalen øst Sørvendt berg og rasmark C Gaarder & Larsen Kverndalen nordvest Gråorheggeskog C Gaarder & Larsen Gammelsteig Naturbeitemark C Larsen Nysteig Naturbeitemark C Larsen 2010 Nord-Fron kommune Fefor alpinanlegg Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Feforkampen sør Rikmyr B Feltsjekk 2009 (BHL) Gålålona Slåtte- og beitemyr A Feltsjekk 2009 (BHL) Faskedalsklovo Sørvendt berg og rasmark B Feltsjekk 2009 (BHL) Kvernhuslykkja Naturbeitemark C Feltsjekk 2009 (BHL) Søre Hågåstugu Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Heggstad Naturbeitemark C Feltsjekk 2009 (BHL) Solbjør øst Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Nigard Brandvold Hagemark C Feltsjekk 2009 (BHL) Sula ved Lysåker Gråorheggeskog B Feltsjekk 2009 (BHL) Sula ved Sulvoll Gråorheggeskog B Feltsjekk 2009 (BHL) Sula øst for Sulvoll Gråorheggeskog C Feltsjekk 2009 (BHL) Hestlykkja Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Solbjør Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Systugu Kjæstad Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Nedre Bakken Naturbeitemark A Feltsjekk 2009 (BHL) Nordistugu Uppigard Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Rapport 2011:24 24

25 Lok. Lokalitetsnavn Naturtype Verdi Kommentar/kilder nr. Klomstad Jostugu Naturbeitemark C Feltsjekk 2009 (BHL) Øvre Bergum Naturbeitemark C Feltsjekk 2009 (BHL) Lundelia-gråorskog Gråorheggeskog A Larsen & Fjeldstad Lundelia-granskog Kalkskog A Larsen & Fjeldstad Lia Kalkskog B Larsen & Fjeldstad Bergom Sørvendt berg og rasmark B Feltsjekk 2009 (BHL) Øyomssand Stor elvør B Feltsjekk 2009 (BHL), Larsen Vinstersletta Gråorheggeskog C Feltsjekk 2009 (BHL), Larsen Øvre Vika Naturbeitemark C Feltsjekk 2009 (BHL) Ellingsvika Stor elvør B Feltsjekk 2009 (BHL), Larsen Storodden Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Giverhaugen Hagemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Giverhaugen vest Rik edellauvskog B Feltsjekk 2009 (BHL) Eidesand Stor elvør B Feltsjekk 2009 (BHL), Larsen Eide sør Gråorheggeskog B Feltsjekk 2009 (BHL) Tårud øst Gråorheggeskog C Feltsjekk 2009 (BHL) Røssumlia øst Gråorheggeskog B Feltsjekk 2009 (BHL) Nedre Stø Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Rusten Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Brennhaugslåa vest Beiteskog B Feltsjekk 2009 (BHL) Brennhaugslåa Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Holslåsætrin sør Rikmyr B Feltsjekk 2009 (BHL) Sylthågåsætra, Holslåsætrin Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Holslåsætrin vest Rikmyr B Feltsjekk 2009 (BHL) Slåsætra nord, Holslåsætrin Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Slåsætra, Holslåsætrin Slåttemark A Feltsjekk 2009 (BHL) Skogli Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Åsvang Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Stormyrbakken Slåttemark B Larsen & Fjeldstad Tårud sørvest Gråorheggeskog B Larsen & Fjeldstad Tårud Naturbeitemark B Larsen & Fjeldstad Tårud sør Naturbeitemark C Larsen & Fjeldstad Ølas utløp Beiteskog B Larsen & Fjeldstad Einstapplykkja Rik blandingsskog i lavlandet A Larsen & Fjeldstad Kjelda sørvest Artsrik vegkant B Larsen & Fjeldstad Kongsli-Engum Naturbeitemark B Larsen & Fjeldstad Steinseng Hagemark B Larsen & Fjeldstad Kjørem nord Beiteskog A Larsen & Fjeldstad Kjøremshaugen Hagemark B Larsen & Fjeldstad Kjøremslykkja Gråorheggeskog B Larsen & Fjeldstad Kolobekken Viktig bekkedrag C Larsen & Fjeldstad Furuøya Stor elveør C Larsen & Fjeldstad Kjøremsøya Gråorheggeskog B Larsen & Fjeldstad Tangan Stor elveør B Larsen & Fjeldstad Buøya Stor elveør B Larsen & Fjeldstad Moen Naturbeitemark C Larsen & Fjeldstad Kjelda Hagemark B Larsen & Fjeldstad Øybrekka Hagemark C Larsen & Fjeldstad 2008 Rapport 2011:24 25

26 Lok. nr. Lokalitetsnavn Naturtype Verdi Kommentar/kilder Urda Gammel barskog A Larsen & Fjeldstad Jora sør for Slåa Gammel lauvskog B Feltsjekk 2009 (GGa) Stigen Naturbeitemark B Gaarder 2007, Larsen & Fjeldstad Øla-bekkekløft Bekkekløft og bergvegg A Gaarder Øla vest for Roa Rasmark, berg og kantkratt C Gaarder 2007 (annen viktig forekomst) Øla nedre Gråorheggeskog B Larsen & Fjeldstad Lågen sør for Øya Stor elveør C Feltsjekk 2009 (BHL) Heggrusta Gråorheggeskog B Larsen & Fjeldstad Svartholtjønna Gråorheggeskog B Larsen Øyom Naturbeitemark B Feltsjekk 2009 (BHL) Søre Gransmorka Naturbeitemark C Larsen Vinstras utløp Stor elveør C Larsen Odden øst Gråorheggeskog C Larsen Kåja Stor elveør C Larsen Haugagruva Erstatningsbiotoper B Larsen Steinseng vest Naturbeitemark B Larsen & Fjeldstad Engjomslykkja Gråorheggeskog C Larsen & Fjeldstad 2010 Rapport 2011:24 26

27 6 Funn av rødlistearter Av artsregistreringer ble det gjort i alt 240 rødlistefunn av totalt 85 arter under arbeidet med kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper i de fem kommunene i 2009 og Dette fordelte seg på 26 karplanter (3 EN, 8 VU, 15 NT), 2 moser (1 EN, 1 VU), 13 lavarter (3 EN, 5 VU, 5 NT) og 44 sopparter (4 EN, 16 VU, 21 NT, 3 DD). Flest rødlistefunn ble gjort i Nord-Fron (125), fulgt av Gausdal med 60 funn. Tabell 3 gir en oversikt over funnene. Tabellen gjenspeiler de gode forholdene for beitemarkssopp under registreringene i Nord-Fron og til dels også Gausdal i 2009, og tilsvarende dårlige forhold for denne artsgruppa under kartlegging i andre kommuner. Dels skyldes dette også at kulturlandskapslokaliteter ble lavt prioritert i Sør-Fron, Ringebu og Øyer. Videre ble gjort mange interessante lavfunn langs Jora i Nord-Fron hvor det også ble funnet flere sjeldne og rødlistede, vedboende sopp. Figur 4. Høstvasshår (VU) var lokalt dominerende art i Grafferdammen (flomdam) i Sør-Fron. Foto: Bjørn Harald Larsen. Ellers er det verdt å merke seg i alt 5 lokalitetsfunn av smaltimotei i hagemarker og naturbeitemarker omkring Nordre Berge i Sør-Fron. Innenfor disse lokalitetene ble det gjort en lang rekke funn av delpopulasjoner, deriblant en med flere tusen individer noe som kanskje er landets beste forekomst av denne sterkt truet kulturmarksarten. Ellers ble myrstjerneblom (EN) registrert på flere nye lokaliteter i både Ringebu og Øyer. Skjeggklokke (VU) ble fun- Rapport 2011:24 27

28 net på ny lokalitet ved Nysætra sør for Verskei, mens det ble gjort to funn av enghaukeskjegg (VU) over kjent høydegrense i lia øst for Skeikampen. For øvrig er det verdt å merke seg mange nye lokaliteter med skogsøtgras (VU) og huldregras (NT) i Øyer, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron. Russeburkne (NT) ble funnet på tre lokaliteter i Fronskommunene like inntil kjente lokaliteter. Figur 5. En liten forekomst av huldregras (NT) ble funnet på Vievollen i 2010, og dette er en ny lokalitet for arten. Foto: Bjørn Harald Larsen. Tabell 3. Funn av rødlistede karplanter og sopp under feltarbeidet i Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner i 2009 og Art Vitenskapelig navn Rødlistestatus KARPLANTER Antall lokalitetsfunn G Ø R SF NF Svartkurle Nigratella nigra EN 1 Smaltimotei Phleum phleoides EN 5 Myrstjerneblom Stellaria palustris EN 2 3 Høstmarinøkkel Botrychium multifidum VU 1 Høstvasshår Callitriche hermaphroditica VU 1 2 Skjeggklokke Campanula barbata VU 1 Enghaukeskjegg Crepis praemorsa VU 2 Skogsøtgras Glyceria lithuanica VU Doggpil Salix daphnoides VU 1 4 Mandelpil Salix triandra VU Rapport 2011:24 28

29 Art Vitenskapelig navn Rødlistestatus Antall lokalitetsfunn G Ø R SF NF Vårveronika Veronica verna VU 1 Smånøkkel Androsace septentrionalis NT 1 1 Huldregras Cinna latifolia NT Kåltistel Cirsium oleraceum NT 1 Småsøte Comastoma tenellum NT 1 Russeburkne Diplazium sibiricum NT 1 2 Bakkesøte Gentianella campestris NT 12 Hengepiggfrø Lappula deflexa NT Legesteinfrø Lithosperum officinale NT 1 Klåved Myricaria germanica NT 9 Kranstusenblad Myriophyllum verticillatum NT 1 Fjellnøkleblom Primula scandinavica NT 2 1 Mogop Pulsatilla vernalis NT 1 3 Smalfrøstjerne Thalictrum simplex NT Alm Ulmus glabra NT Dalfiol Viola selkirkii NT 1 MOSER - Scapania carinthiaca EN 1 Fakkeltvebladmose Scapania apiculata VU 1 LAV Huldrenål Chaenotheca cinerea EN 1 - Chaenotheca hispidula EN 1 Elfenbenslav Heteroderma speciosa EN 1 Langt trollskjegg Bryoria tenuis VU 1 Praktlav Cetrelia olivetorum VU 1 Taiganål Chaenotecha laevigata VU 1 Mjuktjafs Evernia divaricata VU 1 - Shismatomma perikleum VU 1 Kort trollskjegg Bryoria bicolor NT 1 Sprikeskjegg Bryoria nadvornikiana NT 1 Hvithodenål Chaenotheca gracilenta NT 1 Olivenlav Fuscopannaria mediterranea NT 2 Flatragg Ramalina sinensis NT 1 SOPP - Ceriporiopsis pannocincta EN 1 Hyasintvokssopp Hygrophorus hyacinthinus EN 1 Sjokoladekjuke Junghuhnia collabens EN 1 Grå narremusserong Porpoloma metapodium EN 1 Vridd køllesopp Clavaria amoenoides VU 1 Halmgul køllesopp Clavaria flavipes VU 3 Sprekk-kjuke Diplomitoporus cristulinus Lillagrå rødskivesopp Entoloma griseocyaneum VU 4 4 Lillabrun rødskivesopp Entoloma porphyrapheum VU 1 Rapport 2011:24 29

30 Art Vitenskapelig navn Rødlistestatus Antall lokalitetsfunn G Ø R SF NF - Entoloma pratulense VU 1 1 Melrødskivesopp Entoloma prunuloides VU 2 2 Rombesporet rødskivesopp Entoloma rhombisporum VU 2 2 Nordlig aniskjuke Haploporus odorus VU 1 Brun engvokssopp Hygrocybe colemanniana VU 1 1 Rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrata VU 1 6 Flammevokssopp Hygrocybe intermedia VU 1 Sauevokssopp Hygrocybe ovina VU 1 Mørkskjellet vokssopp Hygrocybe turunda VU 1 1 Vrangstorpigg Sarcodon lundellii VU 1 Vrangjordtunge Thuemenidium atropurpureum Vranglodnetunge Trichoglossum walteri VU 1 VU 3 - Antrodia macra NT 1 Gulbrun narrevokssopp Camarophyllopsis schulzeri NT 1 1 Røykkøllesopp Clavaria fumosa NT 2 Kopperrød slørsopp Cortinarius cupreorufus NT 1 - Entoloma atrocoeruleum NT 1 Svartblå rødskivesopp Entoloma chalybaeum NT 2 Ravnerødskivesopp Entoloma corvinum NT 2 1 Semsket rødskivesopp Entoloma jubatum NT 1 Fiolett rødskivesopp Entoloma mougeotii NT 1 - Entoloma turci NT 1 1 Rosenkjuke Fomitopsis rosea NT 3 Dynejordtunge Geoglossum cookaneum NT 1 Korallpiggsopp Hericeum coralloides NT 1 Gyllen vokssopp Hygrocybe aurantiosplendens NT 1 Musserongvokssopp Hygrocybe fornicata NT 1 1 Lutvokssopp Hygrocybe nitrata NT Rødskivevokssopp Hygrocybe quieta NT 3 2 Russelærvokssopp Hygrocybe russocoriacea NT 1 Vedkorallsopp Lentaria byssiseda NT 1 Rynkeskinn Phlebia centrifuga NT 1 Hvit småfingersopp Ramariopsis kunzei NT Entoloma caeruleum DD 1 - Entoloma pseudoturci DD 1 Ametystkremle Russula amethystina DD 1 SUM 85 arter Rapport 2011:24 30

31 7 Kvalitetsvurdering og oppfølging Ved siden av vårt arbeid har Jon Bekken ved Fylkesmannens miljøvernavdeling arbeidet parallelt med kvalitetssikring av naturtypelokaliteter i disse fem kommunene i samme periode. Når dette arbeidet er sluttført, vil alle A- og B-lokaliteter i kommunene være gjennomgått på nytt, og datasettene vil være av forholdsvis høy kvalitet. Det som da gjenstår er ytterligere nykartlegging av naturtyper og områder med særlig behov for kartlegging i de enkelte kommunene. Dette er gjennomgått raskt nedenfor. De nye datasettene for Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner består nå av til sammen 316 nye/nybeskrevne lokaliteter (62 A-lokaliteter, 163 B-lokaliteter og 91 C- lokaliteter). Fordelingen mellom naturtyper varierer en del fra kommunen til kommune, men gjennomgående er det mange naturbeitemarker, hagemarker, gråorheggeskoger, store elveører (med unntak av i Øyer og Gausdal), evjer, bukter og viker (unntatt i Gausdal), sørvendte berg og rasmarker samt rikmyrer i datasettene. Gausdal kommune: Gausdal kommune har etter denne nykartleggingen fått middels god dekning i enkelte områder, slik som rundt Skei og i noen områder i Vestre Gausdal (både nede i kulturlandskapet og i seterregionen vest for dalføret. Størst mangler er nå knyttet til barskogsmiljøer og mindre bekkekløfter, kulturlandskap i dalførene og flommarksmiljøer langs Gausa og Jora. Også rikmyr og kalkrike områder i fjellet er mangelfullt kartlagt. Sørvendte berg og rasmarker er godt fanget opp etter kvalitetssjekk og nykartlegging de siste årene, samt dragehodekartlegging i Øyer kommune: Flest lokaliteter ble kartlagt langs Lågen og i kulturlandskapet på solsida, samt enkelte barskogsområder sørøst i kommunen. De største manglene er trolig kulturlandskap både i hoveddalføret og i seterregionen, samt barskogsmiljøer på baksida. Også rikmyr og kalkrike områder i fjellet er mangelfullt kartlagt. Flommarksområdene langs Lågen er godt kartlagt. Ringebu kommune: Kommunen har fortsatt store mangler etter at kvalitetssjekk og nykartlegging er utført. Dette gjelder særlig kulturlandskap i seterregionen, men i noe mindre grad også i hoveddalføret. Noen svært viktige bekkekløfter er kartlagt, mens mange med noe mindre naturverdier fortsatt ikke er kartlagt. Det samme gjelder barskogsmiljøer og lauvskogsområder på solsida. Også i Ringebu er det forventet at mange lokaliteter med rikmyr og kalkrike områder i fjellet fortsatt ikke er kartlagt. Flommarksområdene langs Lågen er noe meget godt dekt, og trolig finnes svært få lokaliteter igjen å kartlegge i så måte (utenom i Fåvang naturreservat). Også sørvendte berg og rasmarker er trolig godt dekt etter kvalitetssikringen og kartleggingen av dragehode i Rapport 2011:24 31

32 Figur 6. Flommarkene langs Lågen i Ringebu er godt kartlagt, og det kan ikke forventes at det blir registrert flere nye A- og B-områder utenom Fåvang naturreservat. Bildet er fra evja nedenfor Berge på østsida av elva, som bl.a. er voksested for kranstusenblad (NT) og evjeslirekne (EN). Foto: Bjørn Harald Larsen. Sør-Fron kommune: Datasettet for Sør-Fron har etter denne gjennomgangen fortsatt mange naturtypelokaliteter med mangelfull beskrivelse som opplagt er verdifulle områder og skal videreføres. Bare flommarksområdene langs Lågen er godt kartlagt, med unntak av områdene langs vestsida av Lågen mellom Hundorp bru og Breivegen bru, inkludert Kviksøya og Langøya, og øyene vest for Breivegen bru. Også kulturlandskapsområdene i solsida mellom Forr og Harpefoss er forholdsvis godt kartlagt, men fortsatt gjenstår en del kartlegging her for å oppnå god dekning. Det samme kan generelt sies om sørvendte berg og rasmarker i hoveddalføret, der manglene er få etter kartleggingen av dragehode i 2010, E6-utredningen og kartlegginger på solsida i tilknytning til det nasjonalt viktige kulturlandskapsområde her. Lite er ennå kartlagt av rikmyrer og kalkrike fjellområder, som kommunen trolig har mange av. Også kulturlandskapene i seterregionen er dårlig dekket opp, og særlig gjelder dette i Frydalen og omkring Gålå. Mange av de viktigste bekkekløftene er fanget opp av tidligere kartlegginger, men flere har behov for reinventering for å vurdere avgrensing og verdisetting. Generelt er få skoglokaliteter registrert, og dette bør prioriteres ved nye kartlegginger. Nord-Fron I Nord-Fron gjenstår også mye å kartlegge, og dette gjelder ikke minst kulturlandskapslokaliteter i seterregionen, men også i hoveddalføret og i Kvikne/Skåbu. Kommunen har også tro- Rapport 2011:24 32

33 lig mye rikmyr som ennå ikke er kartlagt, foruten kalkrike fjellområder. Fortsatt er det nok også flere lokaliteter med sørvendte berg og rasmarker som bør undersøkes, bl.a. nordvest for Kvam. Mange av de viktigste bekkekløftene er fanget opp av tidligere kartlegginger, men flere har behov for reinventering for å vurdere avgrensing og verdisetting. Flommarksområdene langs Lågen er det elementet som er best kartlagt i kommunen, og her gjenstår bare bedre avgrensing av viktige lokaliteter øst for Kvam og langs sørsida av Lågen vest for Kvam. Også kulturlandskapet i solsida i Sødorp, Vinstra og Kvam er ganske godt kartlagt, men her finnes opplagt mange verdifulle områder som ikke er registrert ennå. Parallelt med vårt arbeid har Jon Bekken ved Fylkesmannens miljøvernavdeling arbeidet med kvalitetssikring av naturtypelokaliteter i disse fem kommunene. Når dette arbeidet er sluttført, vil alle A- og B-lokaliteter i kommunene være gjennomgått på nytt, og datasettene vil være av forholdsvis høy kvalitet. Det som da gjenstår er ytterligere nykartlegging av naturtyper og områder med særlig behov for kartlegging i de enkelte kommunene. Dette er kort gjennomgått ovenfor. Vi ser det ikke som hensiktsmessig å presentere dekningskart for kommunene før Bekkens arbeid er avsluttet, der også kartleggingen av dragehode i de samme kommunene i 2010 er innarbeidet. Figur 7. Vedkorallsopp (NT) fra en lokalitet med gammel granskog i Gausdal kommune (Kråbølsmoen). I Gausdal er det forventet at det fortsatt skal være mulig å finne mange verdifulle lokaliteter med gammel barskog. Foto: Geir Gaarder. Rapport 2011:24 33

34 8 Kilder 8.1 Generelle kilder Artsdatabanken Tjenesten Artskart: Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2006 (oppdatert 2007): vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet. Internett: Fremstad E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s. IUCN (World Conservation Union) IUCN Red List Categories and Criteria: Version 3.1. IUCN Species Survival Commission, Gland, Switzerland, and Cambrigde, United Kingdom. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norway. Lid J. & Lid D. T Norsk flora. 7. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo s. Moen A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Norges geologiske undersøkelse N250 Berggrunn - vektor. St.meld. nr. 42 ( ) om Biologisk mangfold. 8.2 Litteratur om biologisk mangfold i kommunene benyttet under arbeidet Gaarder, G Småkraftverk i Øla, Nord-Fron kommune. Supplerende undersøkelser av biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning Rapport : Gaarder, G. & Larsen, B. H Småkraftverk i Frya i Ringebu og Sør-Fron kommuner. Virkninger på biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning rapport ISBN Larsen, B. H Kartlegging av beitemarkssopp i Gausdal, Øyer, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner i 2003 og Miljøfaglig Utredning Rapport : Larsen, B. H Kartlegging av biologisk mangfold på arealer hvor det er søkt om regionale miljøtilskudd til biologisk verdifull innmark i 2006 i Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner, Oppland. Miljøfaglig Utredning Rapport : Larsen, B. H Forslag til skjøtselsplan for Frydalen landskapsvernområde i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel kommuner. Miljøfaglig Utredning rapport : vedlegg. ISBN: Larsen, B. H Kåja kraftverk i Nord-Fron kommune, Oppland. Konsekvenser for flora og vegetasjon, fugl og pattedyr. Miljøfaglig Utredning Rapport 2011: 10. xx s. ISBN Rapport 2011:24 34

35 Larsen, B. H. & Fjeldstad, H Ny E6 på strekningen Ringebu sør til Frya i Ringebu og Sør-Fron kommuner, Oppland. Konsekvensutredning på tema naturmiljø. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. ISBN: Larsen, B. H. & Fjeldstad, H. 2010a. E6 på strekningen Frya til Nord-Fron grense i Sør-Fron kommune, Oppland. Konsekvensutredning på tema naturmiljø med ny tunnelløsning under Hundorp. Miljøfaglig Utredning Rapport : ISBN: Larsen, B. H. & Fjeldstad, H. 2010b. Ny E6 i Nord-Fron kommune. Grunnlagsregistreringer for konsekvensutredning på tema naturmiljø. Miljøfaglig Utredning Rapport : ISBN: Larsen, B. H. & Haugan, R Naturverdier i nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Frya- Harpefoss i Sør-Fron kommune, Oppland fylke. Miljøfaglig Utredning Rapport : s. vedlegg. Rapport 2011:24 35

36 ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeideiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll Telefon: Se hjemmeside Org.nr.: MVA Hjemmeside: ing AS 36