Kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper i Lesja kommune

Transkript

1 Kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper i Lesja kommune Figur 1 Larsen, B.H Kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper i Lesja kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2010:32. ISBN

2 Kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper i Lesja kommune Forsidebilde: Tørrbakker ovenfor E6 ved Kårbø. I dette området finnes de største og fineste naturbeitemarkene som er kartlagt i kommunen. Foto: Bjørn Harald Larsen.

3 Rapport 2010:32 Utførende institusjon: Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelinga Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad Geir Gaarder Kontaktperson hos oppdragsgiver: Svein Gausemel Referanse: Larsen, B. H Kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper i Lesja kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport : ISBN Referat: Det er gjennomført en kvalitetssikring av tidligere registreringer og nykartlegging av naturtyper i Lesja kommune, Oppland, på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland. Oppdraget har både omfattet en sjekk av kvaliteten på allerede registrerte lokaliteter, og kartlegging av nye lokaliteter. Kvalitetssjekkede og nye lokaliteter er lagt inn i databasen Natur2000 og faktaarkene for hver lokalitet er lagt som vedlegg til denne rapporten. I tillegg er noen tidigere registrerte lokaliteter kortfattet evaluert og kommentert, samt at det er gjort en mer oppsummerende vurdering av kartleggingsinnsatsen og forslag til framtidige prioriteringer. I alt 23 av ca 200 tidligere registrerte lokaliteter i kommunen ble sjekket i felt og anbefalt beholdt i datasettet Ytterligere 31 lokaliteter ble gitt utfyllende beskrivelser og verdisatt med bakgrunn i eksisterende informasjon (litteratur og artsdatakilder). Av kvalitetsvurderte lokaliteter anbefales 28 fjernet som naturtyper fra det gamle datasettet, basert enten på feltsjekk eller litteraturkilder. Ut over dette ble 16 lokaliteter nykartlagt i 2009, mens samme antall nye lokaliteter ble lagt inn i databasen på bakgrunn av eksisterende informasjon. Datasettet for Lesja kommune inneholder etter denne gjennomgangen 197 lokaliteter, hvorav en stor andel er lokaliteter kartlagt i forbindelse med MiS-registreringer. Av artsregistreringer ble det gjort 26 lokalitetsfunn av rødlistede karplanter og 5 funn av rødlistede beitemarkssopper i Dette er et forholdsvis beskjedent antall tatt i betraktning de ressurser som ble benyttet til kartlegging. Lesja har mindre kalkrik berggrunn enn nabokommunene både mot sør, øst og nord, og derfor var dette allikevel forventet. Flest funn ble gjort av de kravfulle kulturmarksartene marinøkkel og bakkesøte, samt tørrbakkearten smalfrøstjerne. Fortsatt gjenstår det en del naturtypelokaliteter i Lesja kommune som må kvalitetssjekkes, samtidig som det må forventes å være et stort antall A- og B-lokaliteter som ennå ikke er kartlagt ikke minst i kulturlandskapet og i forfjellsregionen (særlig rikmyr og setervoller). 4 emneord: Biologisk mangfold Lesja Naturtyper Kvalitetssikring

4 Forord har utført en kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper i Lesja kommune, Oppland. Prosjektansvarlig har vært Bjørn Harald Larsen, mens Geir Gaarder har bidratt med innlegging av data fra tidligere prosjekter i kommunen. Helge Fjeldstad har digitalisert lokalitetene og framstilt kartene i rapporten. Arbeidet er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland, der Svein Gausemel har vært kontaktperson og hovedansvarlig. Han takkes for hjelp for framskaffing av bakgrunnsdata, primært resultatene fra tidligere utført kartlegging. Raufoss, 25. mai 2010 Bjørn Harald Larsen

5 Innhold FORORD... 4! INNHOLD... 5! 1! INNLEDNING... 6! 2! METODE... 8! 2.1! GENERELT... 8! 2.2! VERDSETTING... 8! 2.3! INNSAMLING AV INFORMASJON... 9! 2.4! PRESENTASJON... 10! 2.5! ORDFORKLARINGER... 10! 3! NATURFORHOLD... 12! 4! VURDERING AV GAMLE LOKALITETER... 13! 5! NYE LOKALITETER... 17! 6! FUNN AV RØDLISTEARTER... 22! 7! SAMLET KVALITETSVURDERING... 23! 8! OPPFØLGENDE ARBEID... 27! 9! KILDER... 28! 9.1! GENERELLE KILDER... 28! 9.2! LITTERATUR OM BIOLOGISK MANGFOLD I LESJA... 28! 9.3! MUNTLIGE KILDER... 29!!

6 1 Innledning I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) bestemte Stortinget at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). I Lesja ble denne kartleggingen utført av egne ressurser i kommunen. I likhet med øvrige kommuner som har gjennomført prosjektet og levert resultatene til Fylkesmannen, har resultatene i etterkant blitt gjenstand for en kvalitetssjekk. I første omgang har Fylkesmannen sjekket enkelte sider ved produktet, bl.a. en del datatekniske punkt, og i neste omgang har Direktoratet for naturforvaltning (DN) gått gjennom dem, der ikke minst den naturfaglige kvaliteten er evaluert. I begge tilfeller har dette skjedd som en kontorjobb, uten feltkontroller. Det har vist seg at en stor del av materialet som DN har mottatt ikke har tilfredsstilt de minimumskrav som er stilt til kvaliteten, og for en del kommuner har dette medført at enten hele eller det aller meste av datasettene er avvist. DN har sett det som viktig å få hevet kvaliteten på arbeidet og har derfor blant annet prioritert nærmere undersøkelser av utvalgte kommuner der dataene har vært for dårlig, både for å klarlegge nærmere hva som er for dårlig, årsaker til det, og få hevet kvaliteten. Oversendte data fra Lesja har vært blant dem som ikke har blitt vurdert som tilstrekkelige. Begrunnelsen har spesielt vært svært mangelfulle beskrivelser av de naturfaglige kvalitetene for kartlagte naturtyper. Fylkesmannen i Oppland mottok i 2009 støtte fra DN for kvalitetssjekk av naturtypekartleggingen, og valgte da bl.a. å prioritere en gjennomgang av dataene for Lesja kommune. Til å gjennomføre prosjektet ble konsulentfirmaet engasjert. Arbeidet ble gjort i forbindelse med et omfattende prosjekt som i tillegg omfattet Nord-Fron, Sør- Fron, Ringebu, Øyer og Gausdal kommuner. Midlene ble fordelt mellom disse kommunene, og i utgangspunktet ble kr avsatt til å utføre registreringer i Lesja kommune. Arbeidet i felt ble utført i juli og august Rapport 2010:32 6

7 Målsettingen med denne rapporten er å gi en kortfattet oversikt over resultatene fra dette prosjektet, samt enkelte råd om hvordan en videre skal gå fram i arbeidet med å få en fullgod naturtypekartlegging for kommunen. Resultatene fra undersøkte lokaliteter og fra gjennomgang av litteratur og andre kilder er samtidig lagt inn i databasesystemet Natur2000, slik at de skal være enkelt overførbare til bl.a. Naturbase. I Naturbase lå det inne et stort antall lokaliteter i Lesja, hvorav mange var tatt fra MiS-registreringer. Det var ikke mulig å komme over alle lokalitetene i dette prosjektet, og det ble derfor foretatt en prioritering av antatte pressområder i samråd med kommunen. Områder langs Lågen og i dalbunnen (i og omkring jordbruksarealer og boligområder) ble prioritert, særlig arealer langs mulige, framtidige traseer for E136 gjennom kommunen vest/sør for Lågen. Fra Lågen på Lesjaleirene; ett område som ble prioritert for kartlegging i 2009 pga planene om å legge E136 på sørsida/vestsida av Lågen forbi Lesja sentrum. Rapport 2010:32 7

8 2 Metode 2.1 Generelt Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært en sentral rettesnor for hvordan arbeidet har blitt lagt opp. Håndboka sine metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 57 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres ved kartleggingen. Den samme hovedinndelingen og de samme prioriteringene av naturtyper er brukt i dette prosjektet. Også håndboka sitt verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 versjon 4.0 benyttet (denne baserer seg på programmet FileMaker Pro). I tillegg er lokalitetene avgrenset på manuskart og siden blitt digitalisert i kartprogrammet ArcView. Som grunnlag for prosjektet ble eksisterende naturtypelokaliteter lagt ut på Naturbase gått gjennom på forhånd. I tillegg ble noen sentrale kilder gjennomgått, bl.a. registreringene i forbindelse med avvikling av Hjerkinn skytefelt (Reitan 2003), vern av Reinheimen (Gaarder m.fl. 2001) og landskapsvern i Dalsida (Gaarder & Jordal 1996) samt områder registrert i Biofokus sin database for skogområder (frivillig vern, vern på Statskog sine eiendommer, kartlagte bekkekløfter mv.) (Andersson 2006a,b, Hofton & Reiso (2008), Reiso & Hofton 2008). Når det gjelder vår praktiske gjennomføring av feltarbeidet, ble det etter ønske fra oppdragsgiver prioritert å sjekke pressområder og de antatt mest verdifulle lokalitetene, dvs. A- og B- lokaliteter, mens C-lokalitetene hadde lav prioritet. Lokaliteter i fjellet ble nedprioritert, da disse ofte er relativt arbeidskrevende, samtidig som de er forholdsvis lite truet av fysiske inngrep. Nye lokaliteter ble delvis kartlagt som en følge av kvalitetssjekking av gamle lokaliteter (lokaliteter inntil eller oppslitting av den originale lokaliteten), dels gjennom at lokaliteter ble oppsøkt på bakgrunn av tidligere artsfunn eller antatte naturverdier basert på avstandsvurdering. Under feltarbeidet har det blitt samlet inn belegg av rødlistearter og andre regionalt sjeldne arter. Disse vil bli oversendt Botanisk Museum i Oslo. I tillegg vil alle artsdataene fra prosjektet (alle arter som er lagt inn i Natur2000-basen) bli overført til Artsdatabanken for import i Artsomtaler er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. Stedsnavn benyttet i rapporten og databasen følger i utgangspunktet vanlig norsk rettskriving, basert på det som står oppført på kart vi har hatt til rådighet. 2.2 Verdsetting Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sitt system, som deler inn lokalitetene i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder. Rapport 2010:32 8

9 Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Siste norske rødliste ble offentliggjort i desember 2006 (Kålås m.fl. 2006), og denne innebærer en del viktige endringer i forhold til tidligere rødlister. IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) ble da for først gang benyttet i rødlistearbeidet i Norge, og dette førte bl.a. til at en del arter med store bestander, men som er i dokumentert tilbakegang, har blitt inkludert på rødlista. Retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning tilsier at en lokalitet med forekomst av en nær truet art skal minst ha lokal verdi (C), mens lokaliteter med en sårbar art og/eller flere nær truete arter skal ha minst verdi viktig (B), mens forekomst av en sterkt truet eller kritisk truet art gir grunnlag for verdi svært viktig (A). De nye rødlistekategoriene rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes): RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2006) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. 2.3 Innsamling av informasjon I tillegg til eget feltarbeid ble følgende kilder benyttet i arbeidet: Litteratur Databaser (i all hovedsak Artsdatabankens karttjeneste Artskart) Krysslister, dagboksnotater/feltnotater Av litteratur var registreringene som ble gjort i tilknytning til verneplanprosessen for Reinheimen (Gaarder m.fl. 2001) den viktigste for å identifisere nye naturtypelokaliteter i kommunen. Andre viktige kilder var kartlegginger i forbindelse med frivillig vern på Statskogs eiendommer og registreringer av bekkekløfter i kommunen (Andersson 2006a,b, Hofton & Reiso 2008, Reiso & Hofton 2008) samt kulturlandskapsregistreringer på Dalsida (Gaarder & Jordal 1996) og kartlegginger på Dovrefjell i forbindelse med avvikling av Hjerkinn skytefelt (Reitan 2003). Feltarbeidet i 2009 ble utført av Bjørn Harald Larsen juli xx. Dette gjorde at vi samlet sett traff blomstringen både for de tidlige orkideene og de noe seinere artene som for eksem- Rapport 2010:32 9

10 pel bakkesøte, samtidig som det også ble gjort noe registreringer av sopp på den siste feltturen. 2.4 Presentasjon Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter: Denne rapporten Database oppbygd i Natur2000 (versjon 4.0) med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder Digitale kart med innlagte lokaliteter, med egenskapstabell som bygger på databasen, i programmet ArcView Rapporten oppsummer kort resultatene av feltarbeidet i 2009, herunder hvilke eldre lokaliteter som ble sjekket og hvordan de anbefales behandlet videre dessuten en oversikt over nye, kartlagte lokaliteter og funn av rødlistearter. Natur2000 er bygd opp av moduler der den grunnleggende enheten er lokalitetstabellen som fastlegger ID-nummer, lokalitetsnavn koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt andre geografisk relaterte opplysninger som grunneierforhold, kartblad mm.. Til dette lokalitetsregisteret er det koblet informasjon om naturmiljø og artsmangfold. Denne informasjonen ligger lagret i separate tabeller. Naturtypene er lagret i én til én relasjon mens f.eks. artsdata er lagret i én til mange relasjoner. Ved innlegging av naturtypedata brukes DN s retningslinjer for inndeling av naturtypebeskrivelsen i innledning, beliggenhet/avgrensning/naturgrunnlag, naturtyper/ vegetasjonstyper, artsmangfold, tilstand/bruk/inngrep, verdisetting, forslag til skjøtsel og hensyn mm. De digitale kartene er produsert i ArcView og overleveres Fylkesmannen i SOSI-format. I felt ble for det meste M711-kart i målestokk 1:50000 benyttet. Lokalitetene ble umiddelbart (normalt samme kveld) i etterkant tegnet inn på nettbaserte kart (ved bruk av GisLink), dels med økonomiske eller topografiske kart som bakgrunn og dels ortofoto. Inntegningsnøyaktigheten vil variere etter topografi, områdestørrelse, områdetype og mulighetene for detaljerte reinventeringer. Mens f.eks. mange lokaliteter langs vassdrag har grenser med en nøyaktighet på +/ meter, vil nøyaktigheten for fjell- og myrområder i flere tilfeller være en god del dårligere. 2.5 Ordforklaringer Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som er brukt. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Biologisk mangfold: Dette er mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjo- Rapport 2010:32 10

11 nen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødslet og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Naturtype: Naturtyper er en praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.2. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Rapport 2010:32 11

12 3 Naturforhold Når det gjelder generelle naturforhold, topografi, berggrunnsgeologi, kvartærgeologi, klima, vegetasjon og flora i Lesja kommune, vises det til tidligere rapporter som har omtalt dette grundig, bl.a. Gaarder m.fl. (2001) og Reitan (2003). Helt kort og generelt kan det allikevel oppsummeres at Lesja er en av Sør-Norges største fjellkommuner (1xxx km2), med laveste punkt Lågen ved Joredeltaet (518 moh) og høyeste punkt Storstyggesvånåtinden (2209 moh). Landskapet er preget av vide udaler, slake skogslier og rolige fjellformer i søndre og vestre del av kommunen, mens det er noe mer dramatiske fjellformasjoner i nordøstre del av kommunen. Jordbruket er konsentrert langs Lågen og Rauma, hvor det er store elvesletter og oppdyrkede våtmarksområder med husdyrhold og grasproduksjon som viktigste jordvei. Det går et markert berggrunnsskille vest for Dombås, med rik berggrunn i Dovre og fattigere, grunnfjellsarter når man kommer vest for Kjøremsgrenda/Dalsida i Lesja. I grunnfjellområdet er det hovedsakelig snakk om gneiser fra jordas urtid, mest kvartsdiorittisk til granittisk, noen steder migmatittisk. Langs Jora er det hovedsakelig dypbergarter som trondhjemitt, granitt og monzonitt, også de mineralfattige. Løsmassedekket er i hovedsak sparsomt i dalsider og fjellområder, mens det er mektige breelv-, bresjø- og elveavsetninger i dalbunnen i hoveddalføret. Naturgeografisk befinner de lavereliggende delene av kommunen seg mellomboreal og nordboreal sone, overgangsseksjon mellom oseanisk og kontinental seksjon (Mb-OC, Nb-OC), mens fjellområdene ligger i alpin vegetasjonssone, overgangsseksjon og svakt oseanisk seksjon (A-OC, A-O1) (Moen 1998). Helt i sørøst er det også innslag av svakt kontinental vegetasjonsseksjon. Dalbunnen langs Lågen og Rauma er preget av store, sammenhengende jordbruksarealer med en karakteristisk oppstykking dannet av smale åkerreiner som fører ned mot vassdraget. I dalsidene tar furuskog og lauvskog dominert av bjørk og osp over. Granskog forekommer på djupere og rikere jordsmonn. I sidedalene er det gjerne reine furuskoger, slik som i Lordalen. I seterregionen er det en god del myrarealer, og her tar fjellbjørkeskogen gradvis over. Men det er ikke uvanlig at furuskogen går helt opp til snaufjellet i Lesja. Over tregrensa er det mest rabbevegetasjon og lesidevegetasjon, foruten myrområder og snøleier der det ligger til rette for det. Rike rabber med bl.a. reinrose er ikke vanlig, men finnes spredt i det meste av kommunen. Rapport 2010:32 12

13 4 Vurdering av gamle lokaliteter I Naturbase ligger det pr i underkant av 200 lokaliteter i Lesja kommune, som alle er vurdert å ha mangelfull beskrivelse og grunnlag for verdisetting. Under vårt feltarbeid i 2009 ble 23 av disse lokalitetene reinventert og kvalitetssjekket. Dette ble gjort ut fra en prioritering av de lettest tilgjengelige og mest pressutsatte områdene. Mange av de kvalitetssjekkede lokalitetene var større, mosaikkpregede områder som viste seg å inneholde flere naturtypelokaliteter av ulike typer og med forskjellig verdi. I tillegg var det mange mindre områder langs Lågen som ofte viste seg å være områder med noe viltverdi, men uten naturtypekvaliteter. Tabell 1 gir en oversikt over de kvalitetssjekkede naturtypelokalitetene i kommunen. I tillegg er det her vist hva som er gjort med lokaliteter som ikke er oppsøkt i felt, men enten vurdert på bakgrunn av litteraturopplysninger eller artsregistreringer (Artskart). Mange lokaliteter har fortsatt fått status må oppdateres, og disse bør sjekkes i felt før de fjernes fra datasettet. Lokaliteter med status utgår har blitt fjernet fra kommunens Natur2000 base og bør også tas ut av Naturbase. Kommunens Natur2000-base inneholder i tillegg en rekke rene viltlokaliteter. Disse er det ikke gjort noe med i dette prosjektet, bortsett fra at noen få ble sjekket og utelukket som naturtype. Tabell 1. Vurdering av tidligere registrerte naturtyper i Lesja kommune, basert på feltsjekk i 2009 og gjennomgang av litteratur og databaser på Internett. Lokalitetsnummer viser til lokalt ID-nummer i Natur2000-basen. Lok. nr. Navn Status Kommentar Naturbasenr 3 Kvannbekkmyre Beholdes Reinheimenutredningen BN Storsætre Må oppdateres Reinheimenutredningen BN Storholen Beholdes Mangler opplysninger om naturtype, vegetasjon, BN flora mv. Kun funn av liten salamander kjent. 6 Nysætre Beholdes Reinheimenutredningen BN Kampen Beholdes Reinheimenutredningen, bør sjekkes bedre for BN mer nøyaktig avgrensning 8 Svartdalen Beholdes Reinheimenutredningen. Grov avgrensning er nå BN utarbeidet, samt omtalen justert. 9 Storhøe Beholdes Reinheimenutredningen. Grov avgrensning er nå BN utarbeidet, samt omtalen justert. 10 Trihøene Utgår Reinheimenutredningen. Omtalen vurdert som for spinkel/dårlig til at det er grunnlag for noen lokalitet BN her. 11 Tatterhøe Utgår Innlemmes i en stor lokalitet som omfatter Tatterhøe, BN Grønhøe og Nonshøe 12 Doseth vest Utgår Gammelt rødlistefunn Ikke i naturbase 13 Fiskedammene Utgår Gammelt rødlistefunn Ikke i naturbase Ikke i naturbase 14 Lesjaskog stasjon Utgår Reg. av rødlistet sommerfugl udatert Rapport 2010:32 13

14 Lok. nr. Navn Status Kommentar Naturbasenr 15 Grøna NØ for Skredalægret Beholdes Avgrensning endret iht orginalkilde (Reitan 2003) BN Vetahaugan Beholdes MiS-område. Oppdatert naturtype ihht siste versjon BN av håndboka. 17 Drugshø Beholdes Uendret BN Fiskedammene Utgår Mulig viltlokalitet Viltlokalitet 19 Lomtjønne v/tunga Beholdes Viltlokalitet Viltlokalitet 20 Fillingstyggeberget Beholdes Viltlokalitet Viltlokalitet Beholdes Viltlokaliteter Viltlokaliteter 30 Stortjønne Beholdes Viltlokalitet, sjekket i felt i 2009 (fattig / intermediær Viltlokalitet myr og sumpskog) 31 Svarttjønne Beholdes Fisketomt tjern/dam BN Tuvmyra Beholdes Viltlokalitet Viltlokalitet 33 Kråtjønne Må oppdateres Mulig fisketomt tjern/dam BN Joredeltaet Beholdes Verdi økt til A, samme lok. som i Dovre. BN Hattremsåe Beholdes Avgrensning endret betydelig. Verdi satt ned til C BN etter feltbefaring. 36 Rauma v/bjorli Beholdes De gamle lok. 36, 38, 39 og 40 slått sammen til BN denne lokaliteten etter feltbefaring. Verdi B. 37 Hellsbybekken Utgår Sjekket i felt 2009, ikke naturtypelokalitet BN Golfbana Utgår Innlemmet i lok. 36 BN Snipen Utgår Innlemmet i lok. 36 BN Kringelløken Utgår Innlemmet i lok. 36 BN Tjuruskjellflate Beholdes Sjekket i felt i 2009, endret avgrensning og verdi. BN Rånåkollen nord Utgår Ikke belegg eller annet som tilsier lokalitet her. BN Lordalsmunningen Utgår Evt. MiS-område men ikke registrert i den forbindelse. BN Grisungvatni Beholdes Viltlokalitet Viltlokalitet 46 Lesjaleirene Beholdes Endret naturtype (fra fukteng til stor elveør), avgrensning og verdi etter befaring. Navn endret til BN v/tynnøl Holnes Ø 47 Bøvervatnet Ø Beholdes Verdi satt ned til C BN Leirsjøen N Beholdes Viltlokalitet Viltlokalitet Beholdes MiS-områder. Oppdatert naturtyper ihht siste MiS-områder versjon av håndboka. 69 Byggjordet Må oppdateres Ospeholt BN Vetle Tande Må oppdateres Gamle trær (osp) BN Beholdes MiS-områder. Oppdatert naturtyper ihht siste MiS-områder versjon av håndboka. 80 Kvennåe 2 Utgår Viltlokalitet, innlemmet i lok. 78 Kvennåe Viltlokalitet Beholdes MiS-områder. Oppdatert naturtyper ihht siste versjon av håndboka. MiS-områder 129 Sandåa Beholdes Viltlokalitet, mulig naturtype (deltaområde) Viltlokalitet 130 Storranden Beholdes Uendret BN Langvassdalen Beholdes Uendret BN Langvassbekken SØ Beholdes Uendret BN Telranden Beholdes Uendret BN Telranden N Beholdes Uendret BN Lågen mellom Lesjaskogsvatnet og Utgår Ikke naturtype, sjekket i felt 2009 BN Lora 136 Einbu søndre Beholdes Avgrensning endret noe etter feltbefaring Verdi uendret (A). BN Rapport 2010:32 14

15 Lok. nr. Navn Status Kommentar Naturbasenr 137 Stuguflotten Må oppdateres Trolig riktig, men må sjekkes i felt. BN Grønhøi Beholdes De gamle lokalitetene Tatterhøe (11) og Nonshøe BN (139) er innlemmet i lokaliteten. 139 Nonshøe Utgår Innlemmes i en stor lokalitet som omfatter Tatterhøe, BN Grønhøe og Nonshøe 140 Grønhøekomplekset Utgår Tilsvarer lokalitet 138 BN Skie Utgår Sjekket i felt 2009, ikke naturtype (derimot langs BN Hattremsåe lenger opp) 142 Lyftingsåe Utgår Sjekket i felt 2009, ikke naturtypekvaliteter BN Rabbin Må oppdateres Mulig evje eller viktig bekkedrag, sjekket overflatisk i 2009 uten at spesielle kvaliteter ble registrert. BN Djuptjønnet Beholdes Sjekket i felt Neppe fisketom pga tidligere BN flomtilførsel fra Lågen, men må sjekkes opp. 145 Bråtåløken Beholdes Endret naturtype (fra viktig bekkedrag til evje), ny avgrensning og satt ned verdi til B pga mange BN inngrep mv. 146 Bekk SV Bråtåløken Må oppdateres Mulig evje eller viktig bekkedrag, sjekket overflatisk i 2009 uten at spesielle kvaliteter ble registrert. BN Varpe Utgår Den mest verdifulle delen er innlemmet i lok. 145 BN Bråtåløken. 148 Kråkholen Utgår Størsteparten av kroksjøen er helt gjenfylt og BN dyrket opp. 149 Krekan Beholdes Naturtype endret til evje etter feltbefaring. BN Krekan 2 Utgår For sterkt preget av inngrep (veg/forbygning). BN Nordsand Beholdes Naturtype endret til evje etter feltbefaring. BN Høghaugen Må oppdateres Mulig fisketomt tjern, men ikke sjekket i felt. Naturtype endret fra dam til naturlig fisketomt tjern. BN Verdi satt ned til C. 153 Vitlsæteren Må oppdateres Mulig fisketomt tjern, men ikke sjekket i felt. Naturtype endret fra dam til naturlig fisketomt tjern. BN Verdi satt ned til C. 154 Stavem nordre mellom Må oppdateres Mulig dam med amfibier, men ikke sjekket i felt. BN Verdi satt ned til C. 155 Andtjønnet Må oppdateres Mulig fisketomt tjern, men ikke sjekket i felt. Verdi BN satt ned til C. 156 Mytjønnet Må oppdateres Mulig fisketomt tjern, men ikke sjekket i felt. Verdi BN satt ned til C. 157 Sandbrue Utgår Sjekket i felt 2009, ikke kroksjø eller annen naturtype BN (stilleflytende bekk i myr). 158 Skåpårtjønn Beholdes Fisketomt tjern uten drenering. BN Dam S Morken Utgår Ikke noe som tyder på at dette er en naturtype. BN Karusstjønn Utgår Sjekket i felt 2009, ikke naturtype. BN Dam SV Nygarden Utgår Ikke noe som tyder på at dette er en naturtype. BN Røkkstjønna Utgår Sjekket i felt Ikke kulturlandskapssjø, og heller ikke fisketom. Mulig viltlokalitet, men ingen BN data. 163 Lesjaskogsvatnet Utgår Deler av vatnet, kanskje hele, er nok viltlokalitet, men tatt ut av datasettet pga manglende opplysninger om dette. Ikke i Naturbase Beholdes MiS-områder. Oppdatert naturtyper ihht siste versjon av håndboka. MiS-områder Rapport 2010:32 15

16 Lok. nr. Navn Status Kommentar Naturbasenr 204 Raudbekken Beholdes 205 Veslhorrungen- Rengla Beholdes 206 Fillingi Beholdes 207 Storhorrungen SØ Beholdes Kalkrikt område i fjellet tatt fra vegetasjonskart, kun generell beskrivelse. Lagt inn på dette grunnlaget, men bør sjekkes for artsinventar. Verdi satt ned til C. Kalkrikt område i fjellet tatt fra vegetasjonskart, kun generell beskrivelse. Lagt inn på dette grunnlaget, men bør sjekkes for artsinventar. Verdi satt ned til C. Kalkrikt område i fjellet tatt fra vegetasjonskart, kun generell beskrivelse. Lagt inn på dette grunnlaget, men bør sjekkes for artsinventar. Verdi satt ned til C. Kalkrikt område i fjellet tatt fra vegetasjonskart, kun generell beskrivelse. Lagt inn på dette grunnlaget, men bør sjekkes for artsinventar. Verdi satt ned til C. BN BN BN BN Sjongsnobben Beholdes Kalkrikt område i fjellet tatt fra vegetasjonskart, BN kun generell beskrivelse. Lagt inn på dette grunnlaget, men bør sjekkes for artsinventar. 209 Sjongsnobben NV Beholdes Kalkrikt område i fjellet tatt fra vegetasjonskart, kun generell beskrivelse. Lagt inn på dette grunnlaget, BN men bør sjekkes for artsinventar. Verdi satt ned til C. 210 Storgrovi øvre del Beholdes Kalkrikt område i fjellet tatt fra vegetasjonskart, kun generell beskrivelse. Lagt inn på dette grunnlaget, BN men bør sjekkes for artsinventar. Verdi satt ned til C. 211 Bottberget sør Beholdes Sjekket i felt 2009, verdi satt ned til C, endret BN avgrensning. 212 Kårbø nord Beholdes Sjekket i felt 2009, verdi satt opp til A, endret avgrensning. Delt i 3 lokaliteter etter eiendomsforhold BN og bruk. 213 Jore S Beholdes Tatt fra Hofton & Reiso Verdi satt ned til B. Grøna S innlemmet (lok. 214) innlemmet i lokaliteten BN med bakgrunn i samme kilde. 214 Grøna S Utgår Innlemmet i lokalitet 213, se over. BN Grøna v/lesjaskog Beholdes Oppdatert. Tatt fra Reiso & Hofton (2008). Ny avgrensning. BN Nysætre- Fillingstyggeberget Beholdes 217 Galåe-Bekken Beholdes Erstattet av en lokalitet kartlagt av FORAN Sverige i 2005 ifbm frivillg vern (Andersson 2005). Endret navn, grense og verdi. Erstattet av en lokalitet kartlagt av FORAN Sverige i 2005 ifbm frivillg vern (Andersson 2005). Endret grense og verdi. 218 Storsætre NØ Beholdes Oppdatert. Tatt fra Andersson (2006) (Bjøknessætre). Verdi økt til A. Ny avgrensning BN BN BN Beholdes Viltlokaliteter Viltlokaliteter Rapport 2010:32 16

17 5 Nye lokaliteter I forbindelse med kvalitetssjekk av gamle lokaliteter ble det gjennom splitting av disse kartlagt flere nye naturtypelokaliteter i Lesja. I tillegg ble det også kartlagt en del nye lokaliteter ellers ut fra tidligere registreringer, avstandsvurderinger og studie av topografisk kart og berggrunnskart. Ut over dette ble også en del lokaliteter registrert ved gjennomgang av litteratur, hvor av de fleste ble tatt fra registreringene som ble gjort i tilknytning til verneplanprosessen for Reinheimen (Gaarder m.fl. 2001) den viktigste for å identifisere nye naturtypelokaliteter i kommunen. Andre viktige kilder var kartlegginger i forbindelse med frivillig vern på Statskogs eiendommer og registreringer av bekkekløfter i kommunen (Andersson 2006a,b, Hofton & Reiso 2008, Reiso & Hofton 2008) samt kulturlandskapsregistreringer på Dalsida (Gaarder & Jordal 1996) og kartlegginger på Dovrefjell i forbindelse med avvikling av Hjerkinn skytefelt (Reitan 2003). Til sammen ble det på denne måten registrert 32 nye naturtypelokaliteter i kommunen. En stor overvekt av disse var naturbeitemarker og gammel barskog (utforming gammel furuskog). Førstnevnte særlig på Dalsida fra Gaarder & Jordal (1996) og fra feltsesongen 2009, mens mange lokaliteter med gammel furuskog ble tatt fra bekkekløftundersøkelser og kartlegging på Statskogs eiendommer. Samlet ble det registrert 1 A-lokalitet, 17 B-lokaliteter og 14 C-lokaliteter (Tabell 2). Tabell 2. Nye naturtypelokaliteter kartlagt i Lesja kommune feltsesongen 2009, samt nye lokaliteter tatt fra litteratur eller andre kilder. Lokalitetsnummer viser til lokalt ID-nummer i Natur2000-basen. Lok. nr. Navn Naturtype Verdi Kommentar 1 Einøvlingseggen-Buahøin Kalkrike områder i fjellet A Fra Reitan (2003) 2 Skredahøin Ø Kalkrike områder i fjellet B Fra Reitan (2003) Kroksjøer, flomdammer og B 45 Brustugu meandrerende elveparti Felt Hundsjøfjellet V Gammel barskog C Tatt fra Andersson (2006) (Jora) 220 Krokutbekken Gammel barskog C Tatt fra Andersson (2006) (Jora) 221 Reindølsætrin V Gammel barskog C Tatt fra Andersson (2006) (Jora) 222 Skrubekken Gammel barskog C Tatt fra Andersson (2006) (Jora) 223 Holnes vest Stor elvør C Felt Hovdan nord Stor elveør C Felt Svartdalsætrin Naturbeitemark B Felt 2009, samt Gaarder & Jordal (1996) 226 Svartdalsætrin nord Kilde og kildebekk C Felt Reindølsætrin NV Rikmyr C Felt Reindølsætrin sør Rikmyr B Felt Nysætre Naturbeitemark B Tatt fra Gaarder & Jordal (1996) 230 Filling N Hagemark B Tatt fra Gaarder & Jordal (1996) 231 Sjongsætre NØ Naturbeitemark B Tatt fra Gaarder & Jordal (1996) 232 Sjongsætre NV Naturbeitemark B Tatt fra Gaarder & Jordal (1996) 233 Kvita Naturbeitemark B Tatt fra Gaarder & Jordal (1996) Rapport 2010:32 17

18 Lok. nr Naturtype Naturbeitemark Rikmyr Naturbeitemark Naturbeitemark Naturbeitemark Sørvendt berg og rasmark Naturbeitemark Naturbeitemark 242 Navn Kvita V Myrin Rise nord for Raumabanen Kårbø NV Voll Rånåkollen sør Rånå østre Sandan Kårbø nedenfor Raumabanen Naturbeitemark B Felt Bjøknesætre vest Gammel barskog C Tatt fra Andersson (2006) (Bjøknessætre) Bjøknesætre nord Svartdalen Gammel barskog Gammel barskog C C Tatt fra Andersson (2006) (Bjøknessætre) Tatt fra Hofton & Reiso C C Tatt fra Hofton & Reiso Det aller meste av lok. i Dovre kommune. Feltnotat GGa Grønbogen Bjøknesætre Gammel barskog Naturbeitemark Verdi B C B B B B B B Kommentar Tatt fra Gaarder & Jordal (1996) Felt 2009 Felt 2009 Felt 2009 Felt 2009 Felt 2009 Felt 2009 Felt 2009 Fra lokaliteten Rise nord for Raumabanen, med noe svakt hevdet tørreng i Bottbergets sørskråning. Foto: Bjørn Harald Larsen Rapport 2010:32 18

19 Figur 1. Nye naturtypelokaliteter i vestre del av Lesja kommune. Rapport 2010:32 19

20 Figur 2. Nye naturtypelokaliteter i sørøstre del av Lesja kommune. Rapport 2010:32 20

21 Figur 3. Nye naturtypelokaliteter i nordøstre del av Lesja kommune. Rapport 2010:32 21

22 6 Funn av rødlistearter Av artsregistreringer ble det gjort 26 lokalitetsfunn av rødlistede karplanter og 5 funn av rødlistede beitemarkssopper i Dette er et forholdsvis beskjedent antall tatt i betraktning de ressurser som ble benyttet til kartlegging. Lesja har mindre kalkrik berggrunn enn nabokommunene både mot sør, øst og nord, og derfor var dette allikevel forventet. Flest funn ble gjort av de kravfulle kulturmarksartene marinøkkel og bakkesøte, samt tørrbakkearten smalfrøstjerne. Tabell 3 gir en oversikt over funnene av rødlistearter gjort under feltregistreringene i Tabell 3. Funn av rødlistede karplanter og sopp under feltarbeidet i Lesja kommune i Art Vitenskapelig navn Rødlistestatus KARPLANTER Antall funn Mandelpil Salix triandra VU 1 45 Lokaliteter Smalfrøstjerne Thalictrum simplex VU 5 136, 212, 236, 238, 242 Smånøkkel Androsace septentrionalis NT Fjellmarinøkkel Botrychium boreale NT Marinøkkel Botrychium lunaria NT 6 34, 136, 212, 225, 240, 241 Engmarihand Dactylorhiza incarnata NT 2 228, 235 Bittersøte Gentianella amarella NT Bakkesøte Gentianella campestris NT 7 136, 212, 237, 238, 239, 241, 242 Brudespore Gymnadinia conopsea NT 2 136, 240 SOPP Ravnerødskivesopp Entoloma corvinum NT Lillagrå rødskivesopp Entoloma griseocyaneum NT 2 136, 241 Melrødskivesopp Entoloma prunuloides NT Entoloma turci NT SUM 31 Rapport 2010:32 22

23 Engmarihand på rikmyr sør for Svartdalssætrin Foto: Bjørn Harald Larsen. Rapport 2010:32 23

24 7 Samlet kvalitetsvurdering Det nye datasettet for Lesja kommune består nå av til sammen av 197 lokaliteter (se Vedlegg 1). En stor andel av dette er skoglokaliteter kartlagt i forbindelse med MiS-registreringer i kommunen. Det er valgt å videreføre disse som naturtyper uten feltsjekk. På sikt bør imidlertid også disse lokalitetene kvalitetssjekkes som naturtyper. Dette ble ikke prioritert i 2009 pga at de i all hovedsak lå utenfor det som ble definert som pressområde av kommunen (dalbunnen og aktuelle traseer for ny E136. Tabell 4. Prioriterte naturtyper i det nye datasettet for Lesja kommune fordelt på naturtyper og verdi. A: svært viktig, B: viktig, C: lokalt viktig. Verdi Naturtype A B C Myr og kilde Kilde og kildebekk 1 Rikmyr 1 2 Rasmark, berg og kantkratt Sørvendt berg og rasmark 2 Fjell Kalkrike områder i fjellet Kulturlandskap Hagemark 1 Naturbeitemark Store, gamle trær 1 Ferskvann/ våtmark Annen viktig forekomst 2 Dam 1 2 Delta 1 1 Evjer, bukter og viker 2 Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 3 1 Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 2 3 Stor elveør 1 2 Viktig bekkedrag 3 1 Skog Annen viktig forekomst 1 9 Bekkekløft/bergvegg Bjørkeskog med høgstauder 2 3 Gammel barskog Gammel lauvskog Gråorheggeskog 3 Rik sumpskog 3 1 Sum Kulturlandskap ble ikke prioritert under nykartleggingen i 2010, men en del lokaliteter ble oppsøkt for kvalitetssjekk samtidig som noen områder ble kartlagt fordi de etter en avstandvurdering opplagt hadde store naturverdier. En mer systematisk kartlegging av naturbei- Rapport 2010:32 24

25 temarker og hagemarker i kommunen vil opplagt føre til mange nye lokaliteter, men kanskje flest B- og C-lokaliteter. Fjellområdene ble heller ikke prioritert i 2010, og det er forventet at Lesja fortsatt har mange kalkrike områder i fjellet og rikmyrer som ennå ikke er kartlagt, spesielt i Dovrefjellområdet. Også en del verdifulle lokaliteter med høgstaudebjørkeskog må forventes å kunne dukke opp i dette området. Det er ikke kjent ultrabasiske områder verken i fjellet eller nedenfor skoggrensa i kommunen, og berggrunnskartet gir heller ikke grunn til å anta at det finnes. MiS-registreringer har gitt en rekke mindre figurer med gammel ospeskog i Lesja. Trolig finnes flere gamle ospeholt og ospeskoger med betydelige verdier som ennå ikke er kartlagt i kommunen, særlig i tilknytning til kulturlandskapet (tidligere hagemark/beiteskog). Også ospehager i hevd vil det nok være noen av fortsatt, og disse kan ha høy verdi. MiSregistreringene ga i tillegg mange gamle furuskogsområder, som er videreført sopm naturtyper etter at de ble lagt inn i Natur2000-basen til Lesja i Fortsatt må det påregnes at flere gamle furuskoger i Lesja som ennå ikke er kartlagt kan ha viktige naturverdier. Av de litt i underkant av 200 gamle lokalitetene ble 25 reinventert i felt. Vurderinger i felt og vurderinger basert på andre kilder førte til at 28 lokaliteter ble fjernet fra datasettet, mens 12 lokaliteter ble beholdt med koden Må oppdateres (dvs sjekkes i felt). De øvrige eldre lokalitetene ble beholdt og gitt ny beskrivelse i hht nye kriterier fra DN. Bare for enkelte av disse lokalitetene var det mulig å gi supplerende beskrivelser basert på skriftlige kilder eller funn i Artskart. Med nye lokaliteter kartlagt i 2009, inneholder altså det nye datasettet for kommunen 197 naturtypelokaliteter. I hovedsak ble lett tilgjengelige arealer dekt under kartleggingen i 2009, samt enkelte utvalgte seterområder (med gamle lokaliteter). Figur 4 viser et dekningskart for kommunen, der de ulike sonene DN opererer med en angitt. Pga den rike berggrunnen og et stort innslag av myr og rike bjørkeskoger, er det trolig at det selv innenfor de best dekte områdene fortsatt finnes lokaliteter, men da helst av lavere verdi. Vår anbefaling er at lokaliteter som ikke ble sjekket i felt i 2009 og ikke har blitt vurdert i denne gjennomgangen (i all hovedsak MiS-figurer, samt lokaliteter med status Må oppdateres i Tabell 1) beholdes i Naturbase med et forbehold om at verdisetting og beskrivelse er svakt fundert. Disse lokalitetene bør på sikt oppsøkes for kvalitetssjekk på linje med det som ble gjort i Rapport 2010:32 25

26 Figur 4. Dekningskart for Lesja kommune etter registreringene i Se for forklaring av dekningsgrad. Rapport 2010:32 26

27 8 Oppfølgende arbeid Etter ønske fra oppdragsgiver ble pressområder prioritert både når det gjaldt nykartlegging og kvalitetssjekking i Dette var de lettest tilgjengelige områdene, som samtidig lå mest utsatt til bl.a. nye samferdselskorridorer og annet utbyggingspress. Behovet for ytterligere kvalitetssjekk av de gjenværende naturtypelokalitetene innenfor Lesja kommune er etter vårt syn er så absolutt til stede selv om disse gjennomgående befinner seg i områder med lite utbyggingspress. Samtidig er det forholdsvis store arealer med rik berggrunn i kommunen som fortsatt ikke er kartlagt. Vi vil foreslå følgende arbeidsoppgaver i prioritert rekkefølge for på sikt å oppnå en fullgod kartlegging av hele kommunen: 1. Kvalitetssikre lokalitetene som i denne rapporten har fått status Må oppdateres. 2. Foreta en kvalitetssjekk av MiS-lokaliteter som i dag ligger i Naturbase. 3. Systematisk feltgjennomgang av resterende, aktuelt areal i kommunene for å få en heldekkende kartlegging. Fortsatt er det mange verdifulle naturområder som ikke er kartlagt i Lesja kommune, kanskje først og fremst kulturlandskapslokaliteter. Lesja har mange middels baserike tørrbakker som beites av sau eller storfe; slik som her nord for Kårbø. Rapport 2010:32 27

28 9 Kilder 9.1 Generelle kilder Artsdatabanken Tjenesten Artskart: Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok s. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2006 (oppdatert 2007): vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet. Internett: Fremstad E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s. IUCN (World Conservation Union) IUCN Red List Categories and Criteria: Version 3.1. IUCN Species Survival Commission, Gland, Switzerland, and Cambrigde, United Kingdom. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Lid J. & Lid D. T Norsk flora. 7. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo s. Moen A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Norges geologiske undersøkelse N250 Berggrunn - vektor. St.meld. nr. 42 ( ) om Biologisk mangfold. 9.2 Litteratur om biologisk mangfold i Lesja Andersson, M. 2006a. Naturverdier for lokalitet Bjørknesætre, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2005, DP1 - FORAN. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Andersson, M. 2006b. Naturverdier for lokalitet Jora, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2005, DP1 - FORAN. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Elven, R. (red.) Botaniske verdier i Dovrefjellområdet. K. Norske Vidensk. Mus. Rapport Bot. Ser x. Gaarder, G., Grimstad, K.J., Haugan, R. & Holtan, D Botaniske tilleggsundersøkelser i Reinheimen, Oppland fylke. Miljøfaglig Utredning 2001:12 Gaarder, G. & Jordal, J.B Botaniske undersøkelser av kulturlandskap i Grimsdalen i Dovre, Dalsida i Lesja, Fryadalen i Nord-Fron, og av barskog i Formolia og Uladalen i Sel, Oppland fylke. Miljøfaglig Utredning Rapport 1996: s. Hofton, T.H. & Reiso, S Naturverdier for lokalitet Jore-Grøna, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2007, Oppland. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig Utredning. Melby, M. W. & Larsen, B.H Supplering av verneplanen for vassdrag i Oppland fylke. Sammenstilling av grunndata. Miljøfaglig Utredning Rapport : Rapport 2010:32 28

29 Reiso S. & Hofton T. H Naturverdier for lokalitet Grøna, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2007, Oppland. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Reitan, O. (red.) Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formåle - temautredning Økosystem. Norsk institutt for naturforskning, Rapport til Forsvarsbygg. 9.3 Muntlige kilder Rolf Sørumgård, plansjef, Lesja kommune Rapport 2010:32 29

30 ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars Veg 10, 6630 Tingvoll Telefon: Se hjemmeside Org.nr.: MVA Hjemmeside: ning AS 30