Kartlegging av naturtyper i utvalgte områder av Sørum kommune i 2009

Transkript

1 Kartlegging av naturtyper i utvalgte områder av Sørum kommune i 2009 Larsen, B.H. & Fjeldstad, H Kartlegging av naturtyper i utvalgte områder av Sørum kommune i Miljøfaglig Utredning rapport , ISBN

2 Kartlegging av naturtyper i utvalgte områder av Sørum kommune i 2009 Forsidebilde: Strutseving i gråorheggeskog ved Hekseberg en representativ art for en viktig naturtype i kommunen. Foto: Bjørn Harald Larsen.

3 Rapport 2010:34 Prosjektansvarlig: Utførende institusjon: Oppdragsgiver: Sørum kommune Bjørn Harald Larsen Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad Kontaktperson hos oppdragsgiver: Harald Egner Referanse: Larsen, B.H. & Fjeldstad, H Kartlegging av naturtyper i utvalgte områder av Sørum kommune i Miljøfaglig Utredning rapport , ISBN Referat: Det er gjennomført en kvalitetssikring av tidligere registreringer og nykartlegging av naturtyper innenfor fire utvalgte områder i Sørum kommune, Oslo og Akershus, på oppdrag fra kommunen. Oppdraget har i hovedsak bestått i kartlegging av nye lokaliteter, men har også innbefattet sjekk av enkelte tidligere kartlagte lokaliteter samt en gjennomgang av alle lokalitetsbeskrivelsene for alle tidligere kartlagte lokaliteter i kommune. Disse har blitt oppdatert i henhold til de siste kravene fra DN. Kvalitetssjekkede og nye lokaliteter er lagt inn i databasen Natur2000. De fire utvalgte områdene var Frogner med Leira, Sørumsand, Rømua med Lørenfallet og Åa i Blaker. I Frogner ble 8 lokaliteter kartlagt, mest gråorheggeskoger og naturbeitemarker. Langs Rømua ble 3 gråorheggeskoger med B-verdi kartlagt, mens i Sørumsand ble det registrert 3 evjer, bukter og viker, en mudderbank og en naturbeitemark langs Glomma. Langs Åa ble det funnet et lokalt viktig område med kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti. Disse 17 lokalitetene fordelte seg samlet med 3 A-lokaliteter, 7 B- lokaliteter og 7 C-lokaliteter. Av artsregistreringer ble det gjort 13 lokalitetsfunn av rødlistearter. Flest funn ble gjort av mandelpil (VU), som er ganske vanlig langs vassdrag i Sørum. Av størst interesse var funn av grønngul vokssopp (EN) i naturbeitemark på Lunder og flere sannsynlige funn av broddglattkrans (VU) langs Glomma ved Sørumsand. Men det mest spesielle funnet var en annen kransalge i Nitella-familien. Dette var trolig hodeglattkrans Nitella wahlbergiana, som ikke er funnet i Norge M. N. Blytt fant den i Drammensfjorden omkring midten av 1800-tallet, og følgelig ikke på den norske rødlista. Innenfor de fire utvalgte områdene som ble kartlagt i 2009 forventer vi nå at det gjenstår svært få A- og B-lokaliteter å kartlegge. Kommunen for øvrig må også kunne betegnes som godt kartlagt, men det vil opplagt gjenstå en del verdifulle områder som ennå ikke er kartlagt, bl.a. av gråorheggeskoger, gammel barskog og våtmarksmiljer langs Glomma nord for Sørumsand. 4 emneord: Biologisk mangfold Sørum Naturtyper Kvalitetssikring

4 Forord har utført kartlegging av naturtyper i utvalgte områder av Sørum kommune, Akershus, i I tillegg har vi gjennomgått eksisterende naturtypelokaliteter og gitt disse en oppdatert beskrivelse og verdisetting i henhold til nye kriterier fra DN og ny rødliste (som kom ut etter at kartleggingen i Sørum ble avsluttet). Prosjektansvarlig har vært Bjørn Harald Larsen, mens Helge Fjeldstad har deltatt i arbeidet, både i felt, med innlegging av data, rapportskriving og utarbeidelse av kart. Arbeidet er utført på oppdrag fra Sørum kommune, der skogbrukssjef Harald Egner har vært kontaktperson og prosjektleder. Han takkes for hjelp for framskaffing av bakgrunnsdata, primært resultatene fra tidligere utført kartlegging. Raufoss / Oslo, 25. mai 2010 Bjørn Harald Larsen Helge Fjeldstad

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD INNLEDNING METODE GENERELT VERDSETTING INNSAMLING AV INFORMASJON PRESENTASJON ORDFORKLARINGER NATURFORHOLD KARTLAGTE OMRÅDER I FROGNER MED LEIRA SØRUMSAND RØMUA M/LØRENFALLET ÅA I BLAKER SAMLET KVALITETSVURDERING LITTERATUR... 22

6 1 Innledning I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) bestemte Stortinget at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 2007). I Sørum ble denne kartleggingen utført av Miljøfaglig Utredning i 2003 og 2004 (Larsen 2004). Ressursene som var tilgjengelige for prosjektet gjorde at det måtte foretas en prioritering av hvilke naturtyper og områder som ble kartlagt. Konklusjonen etter kartleggingen var at det fortsatt fantes en del viktige naturtypelokaliteter som ennå ikke hadde blitt kartlagt i kommunen, bl.a. langs de større vassdragene. Dammer var imidlertid et eksempel på en naturtype som ble vurdert som svært godt kartlagt i Sørum etter kartleggingen i 2003/2004. Kommunen ønsket nå å fylle inn noen av hullene i kartleggingen, og særlig da i pressutsatte områder. Det ble søkt Fylkesmannen i Oslo og Akershus om midler til å gjennomføre kartleggingen, og det ble innvilget kr til arbeidet. I tillegg stilte kommunen med kr til prosjektet. Fire områder skulle prioriteres; 1) Frogner m/leira, 2) Sørumsand, 3) Rømua m/lørenfallet og 4) Åa i Blaker. Områdene er også satt opp i prioritert rekkefølge. Miljøfaglig Utredning ble tildelt oppdraget med å utføre kartleggingen i Målsettingen med denne rapporten er å gi en kortfattet oversikt over resultatene fra dette prosjektet. Undersøkte lokaliteter er lagt inn i databasesystemet Natur2000, slik at de skal være enkelt overførbare til bl.a. Naturbasen. Samtidig har gamle lokaliteter i kommunen blitt lagt over i ny versjon av Natur2000 (ver. 4.0), og alle lokalitetene har blitt gjennomgått og gitt ny beskrivelse i henhold til nye kriterier for beskrivelse av lokaliteter som skal legges ut på Naturbase. Rapport 2010:34 6

7 2 Metode 2.1 Generelt Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært en sentral rettesnor for hvordan arbeidet har blitt lagt opp. Håndboka sine metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 57 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres ved kartleggingen. Den samme hovedinndelingen og de samme prioriteringene av naturtyper er brukt i dette prosjektet. Også håndboka sitt verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 versjon 4.0 benyttet (denne baserer seg på programmet FileMaker Pro). I tillegg er lokalitetene avgrenset på manuskart og siden blitt digitalisert i kartprogrammet ArcView. Når det gjelder vår praktiske gjennomføring av feltarbeidet, ble arealene langs vassdragene innenfor de fire utvalgte områdene prioritert høyest. Men i utgangspunktet ble alt av potensielle naturtypelokaliteter oppsøkt innenfor områdene. Under feltarbeidet har det blitt samlet inn belegg av rødlistearter og andre regionalt sjeldne arter. Disse vil bli oversendt Botanisk Museum i Oslo. I tillegg vil alle artsdataene fra prosjektet (alle arter som er lagt inn i Natur2000-basen) bli overført til Artsdatabanken for import i Artsomtaler er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. 2.2 Verdsetting Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sitt system, som deler inn lokalitetene i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Siste norske rødliste ble offentliggjort i desember 2006 (Kålås m.fl. 2006), og denne innebærer en del viktige endringer i forhold til tidligere rødlister. IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) ble da for først gang benyttet i rødlistearbeidet i Norge, og dette førte bl.a. til at en del arter med store bestander, men som er i dokumentert tilbakegang, har blitt inkludert på rødlista. Retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning tilsier at en lokalitet med forekomst av en nær truet art skal minst ha lokal verdi (C), mens lokaliteter med en sårbar art Rapport 2010:34 7

8 og/eller flere nær truete arter skal ha minst verdi viktig (B), mens forekomst av en sterkt truet eller kritisk truet art gir grunnlag for verdi svært viktig (A). De nye rødlistekategoriene rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes): RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2006) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. 2.3 Innsamling av informasjon I tillegg til eget feltarbeid ble Artsdatabankens karttjeneste Artskart sjekket for å vurdere om det var spesielle områder som måtte oppsøkes i felt. Det var imidlertid svært lite informasjon om rødlistearter eller andre viktige signalarter fra disse områdene, utenom fra allerede kartlagte lokaliteter som for eksempel Glomma ved Sørumsand. Det ble ikke funnet litteratur med informasjon om naturtyper i de utvalgte områdene. Feltarbeidet i 2009 ble utført 2.7. (BHL), (BHL), (BHL), (HFJ) (BHL), (HFJ) og (BHL). Denne spredningen gjorde at både karplanteflora og soppfunga ble fanget opp på flere lokaliteter, samtidig som pusleplantesamfunn og kransalger kunne studeres langs Glomma under de siste feltturene. 2.4 Presentasjon Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter: Denne rapporten Database oppbygd i Natur2000 (versjon 4.0) med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder Digitale kart med innlagte lokaliteter, med egenskapstabell som bygger på databasen, i programmet ArcView Rapporten oppsummer kort resultatene av feltarbeidet i 2009 og gir en oversikt over nye, kartlagte lokaliteter og funn av rødlistearter. Natur2000 er bygd opp av moduler der den grunnleggende enheten er lokalitetstabellen som fastlegger ID-nummer, lokalitetsnavn koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt andre geografisk relaterte opplysninger som grunneierforhold, kartblad mm.. Til dette lokalitetsregisteret er det koblet informasjon om naturmiljø og artsmangfold. Denne informasjonen ligger lagret i separate tabeller. Naturtypene er lagret i én til én relasjon mens f.eks. artsdata er lagret i én til mange relasjoner. Ved innlegging av naturtypedata brukes DN s retningslinjer Rapport 2010:34 8

9 for inndeling av naturtypebeskrivelsen i innledning, beliggenhet/avgrensning/naturgrunnlag, naturtyper/ vegetasjonstyper, artsmangfold, tilstand/bruk/inngrep, verdisetting, forslag til skjøtsel og hensyn mm. De digitale kartene er produsert i ArcView og overleveres kommunen og Fylkesmannen i SOSI-format. I felt ble for det meste M711-kart i målestokk 1: benyttet. Lokalitetene ble umiddelbart (normalt samme kveld) i etterkant tegnet inn på nettbaserte kart (ved bruk av GisLink), dels med økonomiske eller topografiske kart som bakgrunn og dels ortofoto. Inntegningsnøyaktigheten vil variere etter topografi, områdestørrelse og områdetype. 2.5 Ordforklaringer Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som er brukt. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Biologisk mangfold: Dette er mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødslet og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Naturtype: Naturtyper er en praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.2. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. Rapport 2010:34 9

10 Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Kvass-starrsump ved Tangen langs Glomma sør for Sørumsand. Slike evjer med rik vannvegetasjon er viktige både som landskapselementer, naturtype og som levesteder for insekter, amfibier og fugler. Foto: Bjørn Harald Larsen. Rapport 2010:34 10

11 3 Naturforhold Sørum dekker totalt 206 km 2 land og ferskvann. Kommunen ligger langs Glomma nord for Øyeren og er preget av rolige landskapsformer og små høydeforskjeller. Glomma deler kommunen i to (tidligere Sørum og Blaker kommuner), og ned mot Glomma skjærer ravinedaler seg ned i leirmassene. Vest for Glomma har også Leira og Rømua gravd seg ned i leirsletta, mens Åa meandrerer i ravinelandskapet øst for Glomma. Berggrunnen er dominert av harde og næringsfattige grunnfjellsarter, for det meste gneiser. Marin grense ligger på ca. 215 moh, og opptil dette høydelaget dominerer mektige leireavsteninger. Klimaet er svakt kontinentalt til svakt oseanisk med varme somrer, moderat nedbør og forholdsvis kalde vintrer. Naturforholdene i kommunen er sterkt preget av tidligere og eksisterende kulturpåvirkning. I skogsmiljøene er det nesten ikke biologisk gamle trær og læger, mens spor etter beite, slått, hogst og andre indikasjoner på menneskelig aktivitet finnes over hele kommunen. Det er ikke urskog eller urskogsnære miljøer i kommunen.. Når det gjelder mer detaljer om naturforhold, topografi, berggrunnsgeologi, kvartærgeologi, klima, vegetasjon og flora i Sørum kommune, vises det til den tidligere rapporten om biologisk mangfold i kommunen fra 2004 (Larsen 2004). Rapport 2010:34 11

12 Figur 1. Kartlagte naturtypelokaliteter i Sørum kommune i Rapport 2010:34 12

13 4 Kartlagte områder i Frogner med Leira Frogner er et lite tettsted i vestre del av Sørum kommune. Leira renner rolige gjennom leirslettelandskapet inntil tettstedet. Fra både øst og vest kommer det små og enkelte større ravinedaler ned mot Leira omkring Frogner. De mest markerte ravinedalene kommer fra Hekseberg og Heksebergfjellet øst for elva. Langs Leira er det en smal brem med gråorskog, stedvis godt utviklet og eldre gråorheggeskog med en del innslag av mandelpil (VU) og andre pilearter. For det meste er det bare svakt utviklet sumpvegetasjon og lite eller ingen vannvegetasjon i Leira på strekningen gjennom kommunen. Det går rett over fra gråorskog/pilekratt til leirstrender/steril leirbunn. I ravinedalene er det veksling mellom hardt utnyttet granskog (mest i øst- og nordhellinger og på platåer) og gråorheggeskog av varierende alder og utviklethet. Edellauvtrær som ask og alm opptrer spredt på klimatisk gunstige arealer, men edellauvskog (gråor-almeskog, ask-oreskog) ble ikke registrert. Et lite bestand av gråoralmeskog ble imidlertid funnet rett over grensa til Skedsmo kommune ved Sorknes. Det er få tidligere registrerte naturtypelokaliteter omkring Frogner og langs Leira i Sørum kommune. De nærmeste lokalitetene er Leirud sør for Frogner (gråorheggeskog - A), Tangeelva nord for Hekseberg øvre (gråorheggeskog - B) og Yssi øst for Frogner (dam A). Ingen lokaliteter er kartlagt langs Leira. Tabell 1 gir en oversikt over lokaliteter som ble kartlagt innenfor dette delområdet i Som oversikten viser er det en stor overvekt av gråorheggeskogslokaliteter, som befinner seg både langs Leira og i ravinedalene vest for Leira. Lokaliteten Steinerud er en sesongfuktig furuskog på mineralrikt jordsmonn, og ingen egentlig kalkfuruskog. Lokaliteten skiller seg imidlertid positivt ut fra fattige furuskogsmiljøer ellers i området, og denne typen er det nærmeste man kommer i naturtypesystemet. I det nye NiN-systemet vil trolig denne typen bli bedre fanget opp. Tabell 1. Nye lokaliteter kartlagt i 2009 innenfor området Frogner m/leira. Lokalitetsnummer viser til lokalt ID-nummer i Natur2000-basen. Lok. nr. Navn Naturtype Hovedutforming Verdi 89 Hekseberg vest Gråorheggeskog Liskog/ravine C 157 Leira Gråorheggeskog Flommarksskog A 158 Svennerud Gråorheggeskog Liskog/ravine B 159 Heimen Gammel barskog Gammel granskog C 160 Steinerud Kalkskog Frisk kalkfuruskog C 161 Tømmereggen Gråorheggeskog Liskog/ravine C 162 Lunder Naturbeitemark Frisk/tørr, middels baserik eng A 163 Sulerud Naturbeitemark Frisk fattigeng B Rapport 2010:34 13

14 Figur 2. Kartlagte naturtypelokaliteter langs Leira og omkring Frogner i Beitemarka på Lunder ble kartlagt etter ønske fra oppdragsgiver selv om denne ligger et stykke unna Frogner, med bakgrunn i søknad om kulturlandskapsmidler. Dette viste seg å være ei svært verdifull beitemark, kanskje den viktigste i kommunen med bl.a. forekomst av de høyt rødlistede beitemarkssoppene grønngul vokssopp Hygrocybe citrinovirens (EN) Rapport 2010:34 14

15 og flammevokssopp Hygrocybe intermedia (VU). På Sulerud et stykke nord for Vilberg og utenfor det prioriterte området, ble det også kartlagt et storfebeite med forholdsvis stort artsmangfold til å være i denne regionen. Lokaliteten ble oppdaget i forbindelse med supplerende kartlegging på lokaliteten Gjester (naturbeitemark A). Funn av rødlistearter på disse lokalitetene er summert i Tabell 2. Mandelpil ble funnet spredt langs hele Leira, men innenfor samme lokalitet. Hvitpil var langt sjeldnere og ble kun funnet i nedre del av lokaliteten. Tabell 2. Funn av rødlistearter på lokaliteter innenfor området Frogner m/leira i Art Vitenskapelig navn Rødlistestatus Antall funn Lokaliteter Grønngul vokssopp Hygrocybe citrinovirens EN 1 Lunder (162) Flammevokssopp Hygrocybe intermedia VU 1 Lunder (162) Mandelpil Salix triandra VU 1 Leira (157) Hvitpil Salix alba VU 1 Leira (157) Fra lokaliteten Svennerud, hvor det lå en del døde gråor over bekken i bunnen av ravinen. Foto: Bjørn Harald Larsen. Rapport 2010:34 15

16 4.2 Sørumsand Området omfatter tettstedet Sørumsand med de nærmeste omgivelsene (som kan være aktuelle utbyggingsområder) og arealene langs Glomma mellom Bingsfoss og kommunegrensa mot Fet. Sørumsand ligger i et småkupert leirlandskap langs østsida av Glomma sør i kommunen. Glomma har skjært seg gjennom leirmassene og langs elva er det en bratt kant på opptil meters høyde. Denne har gjerne granskog som går over i gråorskog med mandelpilkratt helt ned mot elva. Langs elvebreddene er det på flere strekninger godt utviklet kortskuddsstrand med tjønnaksutforming av langskuddsvegetasjon og kransalgebunn med Nitella-arter lenger ut. Små ravinedaler finnes på begge sider av elva. Disse er eller har tidligere blitt beitet. I gjengroingsområdene dominerer gråorskog og mange steder også granskog. På vestdida av elva holdes forholdsvis store ravineområder i hevd med storfebeite. Disse har for det meste nitrofil vegetasjon, men nedenfor Bingen er det større arealer også med svakt gjødslet naturbeitemark med noe baserike tørrenger. Dette området ble kartlagt i 2002, mens det ble utført supplerende kartlegging her i 2009 (verdi B). Det foreligger også flere tidligere registrerte naturtypelokaliteter langs Glomma ved Sørumsand. Dette gjelder Fynsand (mudderbank A), Østbytangen (evje C), Lystadtangen (evje B), Elverhøy vest (reinventert i 2009; endret naturtype til evje, verdi C beholdt) og Bingen lense (mudderbank A). Tabell 3 gir en oversikt over lokaliteter som ble kartlagt innenfor dette delområdet i Som oversikten viser er det først og fremst evjer, bukter og viker med tilhørende mudderbanker langs Glomma som ble registrert. Disse hadde til dels høy verdi, med innslag v noen svært sjeldne kransalger i Nitella-familien. Naturbeitemarka sør for Vestby var noe preget av gjødsling, slik de aller fleste ravinebeitene i kommunen er. Tabell 3. Nye lokaliteter kartlagt i 2009 innenfor området Frogner m/leira. Lokalitetsnummer viser til lokalt ID-nummer i Natur2000-basen. Lok. nr. Navn Naturtype Hovedutforming Verdi 155 Tangen Evjer, bukter og viker Evje B 156 Vestby sør Naturbeitemark Tørr, meget baserik eng i lavlandet C 164 Bingsfoss nordvest Evjer, bukter og viker Bukter og viker B 165 Kruskerudnebben Evjer, bukter og viker Bukter og viker A 166 Vestby Mudderbank Rik utforming C Det ble gjort få rødlistefunn på disse fem lokalitetene. Broddglattkrans (VU) ble imidlertid trolig funnet innenfor tre av lokalitetene langs Glomma. Kransalgene ble bestemt av Anders Langangen, som ikke kunne si med 100 % sikkerhet at det dreide seg om broddglattkrans, men med stor sannsynlighet. I tillegg ble en annen Nitella-art registrert på lokaliteten Kruskerudnebben. Dette var trolig hodeglattkrans Nitella wahlbergiana, som ikke er funnet i Norge M. N. Blytt fant den i Drammensfjorden omkring midten av 1800-tallet, og følgelig ikke på den norske rødlista. For øvrig var mandelpil (VU) vanlig på lokalitetene langs Glomma nedenfor Bingsfoss. Rapport 2010:34 16

17 Tabell 4. Funn av rødlistearter på lokaliteter innenfor området Frogner m/leira i Art Vitenskapelig navn Rødlistestatus Antall funn Lokaliteter Broddglattkrans Nitella mucronata VU 3 Bingsfoss NV (164), Kruskerudnebben (165) og Vestby (166) Mandelpil Salix triandra VU 3 Tangen (155), Bingsfoss NV (164), Kruskerudnebben (165) Figur 3. Kartlagte naturtypelokaliteter langs Rømua og ved Sørumsand i Rapport 2010:34 17

18 4.3 Rømua m/lørenfallet Området omfatter et småkupert ravineområde på strekningen av Rømua fra Ullensaker grense og ned til Glomma der den munner ut like vest for Sørumsand. Lørenfallet ligger midtveis på strekningen. Flere markerte ravinedaler grener seg fra Rømua bl.a. fra øst kommer Vølnerbekken og Holsbekken, og fra vest Asakbekken. Langs de mest markerte ravinedalene vokser det for en stor del granskog i øvre deler med flommarkskog, ofte med mandelpilkratt (VU) nede langs bekken. Generelt er granskogene av en rikere type, men for det meste er det snakk om ung- eller middelaldrende skog, preget av bestandsskogbruk og disse har i hovedsak små biologiske verdier knyttet til seg. I flommarka derimot har lauvskogen fått utvikle seg ganske fritt de senere årene og selv om det er snakk om et forholdsvis smalt belte er det funnet grunn til å avgrense enkelte områder. Bortsett fra langs de mest markerte ravinedalene der det fremdeles er en del skog, er arealbruken i området preget av jordbruk og da i all hovedsak kornproduksjon. Det foreligger flere tidligere registrerte naturtypelokaliteter langs Rømua i Sørum. Dette gjelder Mjølnerudfossen (viktig bekkedrag A), Sørum mølle (gråor-heggeskog C), Løren (rik sumpskog C), Løren (kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti B), Smedsrud (kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti - C), Rømuas utløp (naturbeitemark B), og Rømua ved Hammaren (gammel granskog B). Tabell 5 gir en oversikt over lokaliteter som ble kartlagt innenfor dette delområdet i Tabell 5. Nye lokaliteter kartlagt i 2009 innenfor området Rømua m/lørenfallet. Lokalitetsnummer viser til lokalt ID-nummer i Natur2000-basen. Lok. nr. Navn Naturtype Hovedutforming Verdi 167 Asakbekken Gråor-heggeskog Flommarksskog B 168 Rømuas utløp sørvest Gråor-heggeskog Flommarksskog B 169 Bæregg øst Gråor-heggeskog Flommarksskog B Mandelpil (VU) var vanlig på lokalitetene langs Rømua både nord og sør for Lørenfallet.. Tabell 6. Funn av rødlistearter på lokaliteter innenfor området Rømua m/lørenfallet i Art Vitenskapelig navn Rødlistestatus Antall funn Lokaliteter Mandelpil Salix triandra VU 3 Asakbekken (167), Rømuas utløp SV (168), Bæregg øst (169) 4.4 Åa i Blaker Området omfatter et ravineområde omkring Åa mellom Glomma og Bruvollen og et mer ordinært jordbrukslandskap med mindre mektige marine avsetninger oppstrøms Bruvollen langs Sloråa. Åa går i de nedre deler gjennom et åkerlandskap med lite eller ingen kantvegetasjon. Bare ved utløpet er det et større område med flommarksskog. Oppstrøms Bruvollen finnes enkelte skogsområder, men også her går den for en stor del i åkerlandskap, likevel er denne delen mer gunnlendt og fattigere enn nedre deler av Åa. Et meandrerende parti av Rapport 2010:34 18

19 vassdraget oppstrøms Slora ble vurdert som potensiell naturtype, men skogen var i området hardt påvirket og vurdert til ikke å kvalifisere som naturtype. Det samme var tilfellet langs vassdraget nedstrøms Slora der smal kantsone og for det meste ordinær granskog ble registrert. Figur 4. Kartlagte naturtypelokaliteter langs Åa i Blaker i Rapport 2010:34 19

20 Det er tidligere registrert naturtypelokaliteter langs Åa i Blaker. Dette gjelder Åmot (kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti B), Åa sør for Bruvollen (Gråor-heggeskog B) (mudderbank A), og Åas utløp (kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti B). Tabell 7 gir en oversikt over lokaliteter som ble kartlagt innenfor dette delområdet i Tabell 7. Nye lokaliteter kartlagt i 2009 innenfor området Åa i Blaker.. Lokalitetsnummer viser til lokalt ID-nummer i Natur2000-basen. Lok. nr. Navn Naturtype Hovedutforming Verdi 170 Åa ved Staurhaugen Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elvepartier Kompleks med meandrerende elveparti, kroksjøer og dammer C Det ble ikke gjort funn av rødlistede arter innenfor delområdet i Rapport 2010:34 20

21 5 Samlet kvalitetsvurdering Det nye datasettet for Sørum kommune består nå av til sammen av 112 naturtypelokaliteter og 58 viltlokaliteter. Noen av naturtypelokalitetene har i tillegg også viktige viltfunksjoner. Det er en kraftig overvekt av dammer og andre ferskvannslokaliteter i datasettet, noe som både reelt gjenspeiler de viktigste naturverdiene i kommunen men som også reflekterer fokuset i registreringer som er foretatt i kommunen. Tabell 3. Prioriterte naturtyper i det nye datasettet for Sørum kommune fordelt på naturtyper og verdi. A: svært viktig, B: viktig, C: lokalt viktig. Verdi Naturtype A B C Myr og kilde Intakt lavlandsmyr i innlandet 2 Rasmark, berg og kantkratt Sørvendte berg og rasmarker 1 Kulturlandskap Erstatningsbiotoper 1 Hagemark 1 Naturbeitemark Parklandskap 1 1 Slåttemark 1 Småbiotoper 1 1 Store, gamle trær 2 Ferskvann/ våtmark Dam Evjer, bukter og viker Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 4 2 Naturlige fisketomme innsjøer og tjern 1 Rik kulturlandskapssjø 1 Stor elveør 1 Mudderbank Viktige bekkedrag 1 Viktige bestander av ferskvannsorganismer 1 Skog Annen viktig forekomst 1 Gammel barskog 4 6 Gammel lauvskog 1 Kalkskog 1 1 Gråor heggeskog Rik edellauvskog 1 Rik sumpskog 2 2 Bekkekløft og bergvegg 2 Sum Innenfor de fire områdene som ble prioritert for kartlegging i 2009, vurderer vi nå dekningen til å være meget god, og at mulighetene for å finne nye A- og B-lokaliteter er små. Rapport 2010:34 21

22 6 Litteratur Artsdatabanken Tjenesten Artskart: Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok s. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2006 (oppdatert 2007): vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet. Internett: Fremstad E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s. IUCN (World Conservation Union) IUCN Red List Categories and Criteria: Version 3.1. IUCN Species Survival Commission, Gland, Switzerland, and Cambrigde, United Kingdom. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Lid J. & Lid D. T Norsk flora. 7. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo s. Moen A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Norges geologiske undersøkelse N250 Berggrunn - vektor. St.meld. nr. 42 ( ) om Biologisk mangfold. Rapport 2010:34 22

23 ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeideiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Bekkjen, 6630 Tingvoll Telefon: Telefax: Org.nr.: MVA Hjemmeside: ning AS 23