Cecilie Dale deltar i Sentralt fagråd i og med at jeg har en annen rolle der. Det er selvsagt godt å ha henne med..

Transkript

1 Norsk Sykepleierforbunds forum for IKT og dokumentasjon (NSFID) Nyhetsbrev Januar årgang Godt Nytt År alle sammen. Som de fleste sikkert har fått med seg er IT-konferansen i Tromsø avlyst. I stedet skal IT-konferansen bli en del av NSF- kongressen den september Programkomiteen lover at programmet i september blir overfylt med IKTpresentasjoner og diskusjoner.! Jeg håper også at NSFID kan rekruttere mange nye medlemmer på denne konferansen. Følg med på nettsidene til NSF: NSFID s Generalforsamling (GF) må også utsettes til dette tidspunkt. Det ser ut som vår GF blir om kvelden den 14. september, og jeg håper at alle medlemmene i området deltar. Vi skal ha en sammenkomst etterpå med litt av hvert, så bli med! I tillegg til å lede NSFID har jeg også blitt valgt som leder av Sentralt fagråd som består av alle faggruppene. Dette innebærer at jeg er medlem i forbundsstyret. Jeg skal love dere at dette gi meg mange utfordringer, men også mer innflytelse i politiske avgjørelser. Dette vervet har jeg tatt på meg frem til 1.april, da er det et nytt valg i SF. Vi får seg hva som skjer. Cecilie Dale deltar i Sentralt fagråd i og med at jeg har en annen rolle der. Det er selvsagt godt å ha henne med.. Tilslutt vil jeg gjerne oppfordre medlemmene å skrive innlegg til nyhetsbrevene om opplevelser, situasjoner og konkrete problemstillinger som de eventuelt ønsker å belyse. I dette nyhetsbrevet finner dere to slike innlegg, fra Sykehuset Østfold og Rikshospitalet. Vi ønsker aktive medlemmer og dette vil bidra til det. Dette er et langt nyhetsbrev, men hold ut, du kommer til å lære masse. Takk Kathy Mølstad Leder av NSFID 1

2 NSF landsmøte november 2004 Av Cecilie Dale, nestleder NSFID var representert på NSF landsmøte med Kathy Mølstad som leder av Sentralt Fagråd og dermed medlem av Forbundsstyret, og Cecilie Dale som er NSFID medlem i Sentralt Fagråd. I forkant av Landsmøtet hadde Sentralt Fagråd brukt mye tid på å sette seg inn i sakene og fordele disse mellom seg. Vi jobbet med sakene i grupper. NSFID var mest opptatt av å håndtere sak 4 (NSFs helsepolitikk) som handlet om politikken NSF skal følge fremover. Saken omfattet områder som Helsetjenesten, Utdanningen, og Arbeidslivet. Inkorporert handler det bl.a. om IKT og Dokumentasjon og hvordan NSF skal arbeide med dette fremover. Forbundsstyrets forberedelser sier bl.a. at IKT må utvikles og brukes for å understøtte helsetjenesten på en god måte for pasienter og ansatte (Sak4 s17). Bakgrunnsmaterialet tar her for seg elektronisk samhandling i helsesektoren og peker på at både korrekt bruk, utstyr og våre lederes ansvar er forutsetninger for det gode pasientforløp med riktig informasjon til rett tid. Andre saker som var oppe til behandling var selvfølgelig valget av ny forbundsledelse. Sentralt fagråd har ikke stemmerett på Landsmøtet, så her var Kathy (Kathy har uttale rett i forbundsstyret) og Cecilie observatører, men selvfølgelig kunne vi snakke med folk om hvem de ville velge og våre tanker om det. Resultatet kjenner dere sikkert til. Kathy er fremdeles leder av Sentralt Fagråd og derfor også medlem av det nye Forbundsstyret. Ellers var det oppe viktige saker som Valg av Leder til Faglig Etisk råd og rådets funksjon. Marie Åkre ble valgt til leder i Faglig Etisk Råd. Vider ble saker som Likestillingsplattform i NSF, Helsetjenesten til de sykeste eldre og Arbeidslivslovsutvalgets innstilling (NOU 2004: 5) oppe til behandling og vakte naturlig nok mye debatt og engasjement. Likeså var det med Pensjonskomiteens forslag til modernisert folketrygd (NOU 2004:1) Til dette vedtok Landsmøtet en resolusjon. Landsmøtet ønsker at forslaget til Pensjonsreform avvises. For øvrig kan referater fra Landsmøtet finnes på NSF sine sider og i Sykepleien. Diskusjonene på landsmøtet viste at delegatene var opptatt av IKT, elektronisk samhandling og hvordan dette bør arbeides med, utvikles og styrkes for å understøtte en god pasientbehandling. Både Kathy og Cecilie var aktivt med i denne diskusjonen og fikk god kontakt med mange delegasjoner fra ulike steder i landet. 2

3 Stipend fra medlemsfond - kr Det utlyses kr i reisestipend fra NSFID sitt medlemsfond. Kriterier for tildeling fra medlemsfondet er følgende: Søker må ha vært medlem i NSFID de siste 12 mnd. Program for kurs / seminar vedlegges søknaden Ved studiereise må opplegget presenteres grundig og begrunnes Søknadene behandles 1 gang årlig med søknadsfrist 1. mars Utbetaling skjer etter at kasserer har mottatt originalbilag for faktiske utgifter i forbindelse med kurset / studiereisen De som tildeles midler kan bli forespurt om å presentere stoff fra kurset/studiereisen ved et av NSFID sine arrangementer. Det skal utarbeides en rapport fra kurset/studiereisen. Rapporten kan bli publisert for medlemmene gjennom nyhetsbrev/nettsted Husk: søknadsfrist 1. mars Send søknad til: Sykepleiernes forum for IKT og Dokumentasjon v/leder Kathy Mølstad St. Jørgensgate Hamar En utfordring fra Anne Moen! Det er komen invitasjon frå Korea v. Dr. Hyeoun-Ae Park, til NI websida deira er Temaet for denne verdenskongressen om sjukepleie og IKT er Consumer-centered, Computer-supported Care for Healthy People. Tida er no inne for å vurdera og bestemma seg for å bidra til denne konferansen, - det er mykje som skjer i Norge innan tematikken dokumentasjons, kode- og klassifikasjonssystem, web-baserte tenester og sist, men ikkje minst erfaringar med innføring og bruk av IKT i sjukepleie. Ein kan senda inn bidrag i perioden 1. januar - 31.august Ved NI 2003 i Rio de Janeiro, var det fleire norske bidrag enn nokon gong, og no er det berre å fortsetja sterk norsk markering med fleire bidrag i 2006! så eg utfordrar alle til å tenka på kva ein kan senda inn; for eksempel utviklingsprosjekt på arbeidsplassen, masteroppgaver og så vidare. Bidraget ein kort artikkel - skal skrivast på engelsk og følgje visse formkrav, - men med dei ressursane NSFID er det meir ei utfordring enn eit stort problem! DERFOR, har du ein ide eller eit prosjekt du vil presentera, men er litt i tvil eller synest 3

4 det å skriva på engelsk er ei for stor utfordring, - ta kontakt med underteikna (anne.moen@intermedia.uio.no) eller ein a styremedlemmene i NSFID. Vi sjåast i Seoul i juni 2006! Anne Moen Kronikk fra et styremedlem Vedrørende innføring av elektronisk pasientjournal. Av Lena Enander Larsson. Prosjektleder skanning. IT-avdelingen, Rikshospitalet På alle sykehus i landet pågår en enorm moderniseringsprosess i forbindelse med overgangen til en fullstendig elektronisk pasientjournal. Dette er en stor omveltning i norsk helsevesen, da dette krever en betydelig endring av eksisterende etablerte administrative rutiner og prosedyrer. Et meget viktig dokument som alle profesjoner innen helsesektoren må forholde seg til er: S@mspill 2007 Elektronisk samarbeide i helse og sosialsektoren. For sykepleietjenesten har NSFID i tillegg utarbeidet et viktig strategidokument: NSFs strategi for IKT i sykepleien og helsetjenesten En hovedutfordring er at papirjournalen blir elektronisk, hvilket medfører en kraftig reduksjon i papirflyt et papirfattig sykehus. Overgang til elektronisk pasientjournal krever også en vesentlig omlegging av arbeidsprosedyrer og rutiner. I denne sammenheng er det avgjørende at man kartlegger hvordan kommunikasjonen mellom de ansatte foregår, samt analyserer de eksisterende arbeidsrutinene. Ved å foreta arbeidsprosessanalyser, kan følgende oppnås: Effektiviseringsgevinster, Kvalitets- og resultatforbedringer, Optimert bruk av eksisterende IT-systemer med henblikk på å understøtte den daglige arbeidsprosessen best mulig. Optimert registreringspraksis. I denne anledning er det meget viktig at det settes av tid til undervisning av personalet for en øket forståelse av analyseproblematikken, inklusive praktisk veiledning og presentasjon av teknikker for selv å kunne foreta egne arbeidsprosessanalyser. En slik analyse kan defineres som en nedbryting av en arbeidsprosess i dens enkelte deler, inkludert relasjonene mellom disse. Delene i denne forbindelse er f. eks.: 4

5 Hvilke oppgaver utføres? Hvem gjør hva? Hva er formålet med arbeidsprosessen? Med arbeidsprosessanalyser tas det utgangspunkt i den eksisterende arbeidsrutinen, samtidig som man får et helikopterperspektiv på avdelingenes samtlige tverrfaglige arbeidsrutiner. Rikshospitalet har nå som overordnet mål at alle relevante pasientrelaterte informasjonsressurser skal være elektroniske og samlet i en enhetlig klinisk portal innen Dette er i tråd med satsingen mot en fullelektronisk journal. Samtidig iverksettes skanning av ekstern pasientdokumentasjon, men også dokumenter som blir til under pasientens opphold (som ikke er reg. i annet system på RH), samt eldre dokumenter/journaler på elektive pasienter (egen vedtatt strategi). På Rikshospitalet har vi valgt å identifisere eksisterende arbeidsprosesser, samt arbeide i tverrfaglige grupper for å sikre alle arbeidsprosessene, slik at alle profesjoner skal kunne ta i bruk en fullelektronisk journal. Det legges stor vekt på analyser av eksisterende arbeidsrutiner, identifikasjon av dokumenter, kommunikasjonsflyt, samt å forstå de prosesser som ligger til grunn for hvordan arbeidet i dag utføres. Lokale tverrfaglig grupper per avdeling vil derfor være sentralt i denne omleggingsprosessen. Hensikt er å beskrive den arbeidsflyt som man skal følge etter innføringen av digital pasientjournal. Arbeidsflyten beskrives på en helhetlig måte, slik at hver yrkesgruppe kan se hvilke typer av arbeidsoppgaver som blir aktuelle for de respektive gruppene. Man kommer også til å kunne se tydelig hvilke sammenhenger som finnes mellom de ulike yrkesgruppenes arbeidsoppgaver. Sykepleierne må derfor påvirke og bidra til utvikling av et helhetlig pasientforløp ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette, blant annet, for å kunne utnytte det potentsialet som ligger i anvendelsen av en fullelektronisk pasientjournal. For å få den ønskede effekten av prosessanalysen, må det utarbeides Nivå 2 - prosedyrer av de enkelte avdelingers tverrfaglige grupper. Disse må støtte seg til Nivå 1 - prosedyrer. Rikshospitalets kvalitetssystem og styrende dokumentasjon, er systematisert og bygget opp i tre nivåer: Nivå 0: Overordnet nivå, slik som lover, forskrifter og retningslinjer fra myndighetene. Nivå 1: Virksomhetsnivå, som omfatter hele sykehuset, med gyldighet for alle, og hvor direktøren er godkjennende myndighet. Nivå 2: Avdeling/klinikk nivå, som bare angår den enkelte avdeling / enhet, og som har gyldighet der. Disse godkjennes av avdelingsledelsen. 5

6 Oppsummering For å kunne lykkes med innføringen av elektronisk pasientjournal på Rikshospitalet, har vi kommet frem til at ovennevnte prinsipper må legges til grunn. Det er viktig å ha klart for seg at vi, som prosjektansvarlige, hovedsaklig er med i startfasen, men at det er hver enkelt avdelings ansvar å sørge for nødvendige, egne analyser samt gjennomføring av hele prosessen. Et viktig poeng i denne sammenheng, er å identifisere, samt inkludere, allerede suksessfulle rutiner på avdelingen. Kronikk fra et medlem Elektronisk dokumentasjon av sykepleie ved Sykehuset Østfold Av Bjørn Christian Hauge Sykehuset Østfold skal våren 2005 innføre DIPS som pasientadministrativt system og EPJ. Som en del av dette er det vedtatt å innføre og ta i bruk modulen Behandlingplansykepleierutiner, i tillegg til kontinuerlig sykepleiejournal. Det er planlagt å kjøre pilotposter våren 2005 for å kunne danne seg et bilde og trekke erfaringer for hvordan DIPS ESD (Elektronisk sykepleiedokumentasjon) bør innføres i hele sykehuset. Det er nedsatt en ressursgruppe for dette som er bredt sammensatt fra hele SØ (Sykehuset Østfold).. Til sammen er det ti personer i gruppa som har ukentlige møter fra september 2004 tom. juni I tillegg har man en tett dialog med representant fra sykehusets forsknings- og utviklingsenhet. Utgangspunktet for dette arbeidet er bl.a. å tilpasse og utvikle både den kontinuerlige sykepleiedokumentasjonen og Behandlingsplan-modulen til SØ. For å komme i gang med dette arbeidet var det nødvendig for ressursgruppa å knytte kontakter med andre sykehus og organer som kunne ha erfaring eller synspunkter på dette. Innføring av DIPS får konsekvenser for alle ansatte og på de fleste områder. Dessuten vil innføringen av modulen Behandlingsplan-rutiner føre til en radikal endring av dokumentasjon av sykepleie sett i forhold til hvordan det er i SØ i dag. Ressursgruppa kontaktet NSF s faggruppe for IKT og dokumentasjon for å få en dialog og mulige føringer ift. hvordan ESD bør implementeres i SØ. Et møte ble avholdt i begynnelsen av november. Fra NSFID stilte Kathy Mølstad og Cecilie Dale og fra SØ var vi seks representanter. Det ble diskutert mange aktuelle og viktige problemstilinger. Bl.a. ble klassifikasjonssystemer, lovverk, pleieplaner/ veiledende pleieplaner, eventuelle føringer fra NSF, dokumenttyper med innhold og sykepleiedokumentasjon generelt. Det utviklet seg til mange interessante diskusjoner rundt disse temaene som vi i SØ har tatt med oss inn i det arbeidet vi nå gjør. I tillegg fikk vi mange tips om personer eller organer som kunne være av interesse for oss å kontakte, noe som vi har gjort. 6

7 Vi diskuterte også NSF s veileder for dokumentasjon av sykepleie, et viktig grunnlagsdokument for de fleste som skal i gang med ESD eller har spørsmål ift. dokumentasjon av sykepleie. Dette dokumentet er aktivt brukt av ressursgruppa i SØ og kan anbefales for andre i tilsvarende situasjon. Det er et gjennomarbeidet og godt dokument som bør være utgangspunkt og referanse for alle sykehus som skal innføre ESD. Vi mener det var viktig for oss å knytte kontakt mot NSF og faggruppa for IKT og dokumentasjon. De emnene som ble diskutert og de kontaktene vi har knyttet danner mye av grunnlaget for strategiplanen for innføring av ESD i SØ som vi arbeider med i disse dager. Ressursgruppa for innføring av DIPS ESD i SØ håper på et fortsatt godt samarbeid med NSF og andre aktører som har erfaring eller synspunkter på innføring av ESD. For de fleste er dette upløyd mark som krever samarbeid og utvikling på tvers av institusjoner og organer for et best mulig resultat. Særlig er diskusjonen knyttet til klassifikasjonssystemer og funksjonsområder viktig for utviklingen av sykepleiedokumentasjonen i årene framover Det bør etterspørres et sentralt initiativ innenfor Helse Øst for et organ/forum som skal være pådriver/koordinator for å initiere og administrere et samarbeid mellom alle aktører som har eller skal innføre ESD. Dette for å sikre en bredest mulig diskusjon og erfaringsdeling rundt det utviklingsarbeidet som må gjøres innen de ulike institusjoner. Fyrtårnkommuner i Kommuneprogrammet til S@mspill 2007 Sosial- og helsedirektoratet utlyste i høst 2. mill. kr. til etablering av fem kommunale fyrtårn som vil satse på elektronisk samarbeide i helse- og sosialsektoren. Formålet er å oppnå målene i S@mspill 2007 helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samarbeid. De fem fyrtårnkommuneprosjektene i tillegg til Ses@mprosjektet i Tromsø kommune er: Trondheim Stavanger Kongsberg og Eidskog (samarbeid mellom to kommuner) Sandefjord Nord-Gudbrandsdalen med Sel som vertskommune (samarbeidsprosjekt mellom kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå og Sel) 7

8 Indvidbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS) Opplysningene er hentet fra IPLOS-prosjektets hjemmesider. IPLOS er systematisert standardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester. Det er et obligatorisk verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og sentrale myndigheter. IPLOS-opplysningerne består av 52 variabler fordelt på; - Person og bolig - Funksjonsevne - Relevant diagnose - Vurdert av helsepersonell - Vedtak om tjenester, type og omfang Registreringen av IPLOS-opplysningene skal foretas av saksbehandlere og tjenesteutøvere som har dokumentasjonsplikt etter helse- og sosiallovgivningen. IPLOS skal benyttes av alle landets kommuner og inngår som kartleggingsverktøy i saksbehandling og dokumentasjon. I tillegg vil endringer i variabler og historikk for den enkelte tjenestemottaker bli bevart. IPLOS er en del av KOSTRA som er kommunestat rapportering. Et sentralt register skal opprettes ved egen forskrift med hjemmel i helseregisterloven. Opplysningene behandles av Statistisk sentralbyrå (SSB). Registeret inneholder ikke opplysninger om registrertes identitet. Det er nødvendig med endringer i helseregisterloven for å sikre hjemmelsgrunnlag for registeret. Pr. dags dato er heller ikke forskriften for IPLOS-registeret ferdigstilt, disse tingene jobbes det med å få ferdig til Inntil dette er på plass må det innhentes samtykke til registrering av IPLOS-variablene fra hver enkelt tjenesetemottaker. Opplæringen av IPLOS-instruktører og implementering forestås av Sosial- og helsedirektoratet ved IPLOS-prosjektet og er hittil gjennomført i 10 fylker. For mer informasjon se følgende linker; Veileder for IPLOS-registrering Veileder i bruk av IPLOS-rapporter ELIN pleie og omsorg prosjekt Norsk Sykepleierforbund har tatt initiativ til oppstart av et *ELIN-pleie- og omsorg prosjekt som en del av gjennomføringsplanen for Kommuneprogrammet i S@mspill 2007, Nasjonal strategi for elektronisk samarbeid i helse- og sosialsektoren. ( *ELIN (Elektronisk Informasjonsflyt). NSF har avsatt midler til frikjøp av prosjektleder tilsvarende 50 % stilling. Det planlegges gjennomført et forprosjekt i 2005 og med muligheter for videreføring ut 8

9 perioden. Prosjektet er forankret og støttet av Sosial- og helsedirektoratet (SHdir). Legeforeningen har gjennomført et lignende ELIN-prosjekt for praktiserende leger. Målsettingen med et ELIN-pleie og omsorg prosjekt er å få realisert løsninger for elektronisk kommunikasjon i pleie- og omsorgstjenesten. Prosjektet omfatter samordning av nasjonale brukerbehov for elektronisk kommunikasjon med sykehus, fastleger og andre aktuelle aktører i den enkelte kommune. Dette er tenkt munne ut i nasjonale standard krav til leverandører av IKT løsninger for sektoren. NSF bidrag vil være å kartlegge og definere brukerkravene (sykepleiefaglige krav) til elektronisk kommunikasjon i pleie- og omsorgstjenesten. Konkret vil dette innebære å avklare hvilke meldingstyper det er behov for, innholdet i disse og bidra til utvikling av nye nasjonale meldingsstandarder. Arbeidet skal skje i tett samarbeid med fyrtårnkommunene, KITH og bør baseres på praktiske erfaringer fra Stavanger kommune og eksisterende forskning på området. Det vektlegges også en bredere forankring i kommunehelsetjenesten utover de 5 fyrtårnkommunene. Merete Lyngstad har sagt seg villig til å være prosjektleder. Hun er styremedlem i NSFID, har hovedfag helsefag fra Universitetet i Bergen ved institutt for samfunnsmedisinske fag. Tittelen på hennes hovedoppgave er: Sykepleiedokumentasjon og informasjonsteknologi i sykehjem. Endres struktur og innhold sykepleiedokumentasjon i sykehjem ved innføring av et nytt IKT system? I tillegg har hun mange års praktisk erfaring fra ulike stillinger i pleie- og omsorgstjenesten og som systemkoordinator for IKT-systemer i pleie- og omsorgstjenesten i Bergen kommune. ICF og Sykepleie. Ved Cecilie Dale Cecilie Dale har jobbet en del dette året med å sette seg inn i og undervise rundt dette tema. Hun deltok bl.a. på en regionkonferanse om ICF i Skien i høst. Klassifikasjonen ICF (International Classification of Functions) er utviklet for først og fremst fysioterapeuter, ergoterapeuter, medisinere, Aetat og andre som har sitt hovedfokus på funksjonstilstander hos mennesket, og skal dekke to hovedområder. Del 1: Funksjon og Funksjonshemming og Del 2: Kontekstuelle faktorer. Del 1 inneholder klassifisering av kroppsfunksjoner og kroppsstrukturer i del - klassifikasjon og aktivitet og deltakelse i en del - klassifikasjon. Del 2 inneholder en del klassifikasjon over miljøfaktorer, mens klassifikasjon over personlige faktorer mangler. Klassifikasjonen ligger ute på nett for den som er nysgjerrig. For oss sykepleiere er det spesielt habiliteringssykepleiere og rehabiliteringssykepleiere som møter denne i sin praksis. Den er ment å være tverrfaglig og spørsmålet for oss er på hvilken måte den evt. er anvendelig for å beskrive og begrunne sykepleie. Et litt overflatisk og kjapt svar på dette fra Cecilie er at den er dekkende for deler av sykepleiefaget, men absolutt ikke alt. Vi får et paradigmeproblem når vi skal bruke den. 9

10 Dette og en del andre spørsmål skal Cecilie undervise om på et par konferanser Habiliteringssykepleieres konferanse og til Sykepleiekongressen i september. Hvis det er interesse for å høre mer om ICF kan dere melde fra om dette til oss i styret. Oversettelse av NOC NSF har fått kr ,- i økonomisk støtte fra Sosial- og helsedirektoratet til å oversette NOC (Nursing Outcome Classification) til norsk. Publikasjoner ICN(International Council of Nurses) informerer om at følgende publikasjon: Nursing Informatics: Technology for caring vil bli utgitt i løpet av Dette er resultatet av et felles initiativ fra ICN, IMIA NI-SIG (The International Medical Informatics Association Nursing Informatics Special Interest Group) og Institute for John Hopkins Nursing. IMIA NI-SIG. En ny rapport er skrevet om Veiledende sykepleieplaner. Margrete Hestetun og Kathy Mølstad har skrevet: Veiledende sykepleieplaner, Et verktøy for å kvalitetssikre dokumentasjonen av sykepleie i sykehjem. Rapporten er gitt ut av Nasjonalt formidlingssenter i geriatri. Den koster 100 kroner og kan bestilles på følgende e post: nfg@uib.no Konferanser Nasjonal konferanse om samhandling - Distriktsmedisinske sentra og kommunale fyrtårn - arenaer for elektronisk samspill Sted og tid: Otta - "Byen ved Rondane", 8-9 mars Informasjon og påmelding via nettsiden ( eller ved å sende e-post til nyhetsbrev@telemed.no. 10

11 ACENDIO 2005 Den femte ACENDIO (Association for Common European Nursing Diagnoses, Interventions and Outcomes) konferansen i Bled, Slovenia 7.-9 april c/o Oud Consultancy & Conference Management Hakfort LA Amsterdam The Netherlands Tel: (0) Fax: (0) Mob: (0) conference.management@freeler.nl EUs minister konferanse om e-helse i 2005 Norge er vertskap for EUs årlige ministerkonferanse innen e-helse Den Norske Regjering med helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen i spissen har fått ansvaret for å gjennomføre EUs minister konferanse om e-helse i Konferansen har aldri tidligere vært arrangert utenfor EU. Konferansen avholdes i Tromsø 23 og 24 mai