Forum for IKT og dokumentasjon Nyhetsbrev, desember 2005

Transkript

1 Nyheter i desemberutgaven: Reisestipend til Nursing Informatics, Seoul Korea i juni Til debatt! Tema: Signaturark Sykepleiefaget og enorge 2009 Det digitale spranget Elektronisk sykepleiedokumentasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Ny veileder prosjekt: Kartlegging av IKT og dokumentasjonsprosjekter Nettverksmøte om Veiledende sykepleieplaner Årets julegave! Reisestipend til Nursing Informatics, Seoul Korea i juni Vi har den glede å lyse ut et reisestipend til Nursing Informatics i Seoul, Korea i juni Stipendet er på kroner.. Nursing Informatics er hvert 3. år, og styret mener at dette er en viktig kilde til kunnskap, inspirasjon og nettverksbygging. Søkerne skal gjøre rede for eventuelle bidrag til konferansen, finansieringsplan og kilder samt begrunnelse for hvorfor man bør få stipendet. Kriterier for tildeling fra medlemsfondet er følgende: Søker må ha vært medlem i NSFID de siste 12 mnd. Program for kurs / seminar vedlegges søknaden Ved studiereise må opplegget presenteres grundig og begrunnes Utbetaling skjer etter at kasserer har mottatt originalbilag for faktiske utgifter i forbindelse med kurset / studiereisen De som tildeles midler kan bli forespurt om å presentere stoff fra kurset/studiereisen ved et av NSFID sine arrangementer. Det skal utarbeides en rapport fra kurset/studiereisen. Rapporten kan bli publisert for medlemmene gjennom nyhetsbrev/nettsted i samarbeid med Det skal skrives resymé fra konferansen som publiseres i NSFIDs medlemsblad. Styret vurderer søknadene. Søknadsfristen: innen 1. februar 2006 Send søknad til: Sykepleiernes forum for IKT og Dokumentasjon v/leder Kathy Mølstad St. Jørgensgate Hamar Den 30. november ble et felles meldingshode lansert fra KITH. Dette skal brukes for elektroniske meldinger i helsesektoren. 1

2 Til debatt! Tema: Signaturark Forum for IKT og dokumentasjon En diskusjon mellom Lillanna Engzelius på Diakonhjemmet og Kristin Bang i NSF Lillanna Engzelius spør: På Diakonhjemmet er det nå innført elektronisk sykepleierdokumentasjon på alle enheter. En av postene har hatt elektronisk sykepleierdokumentasjon i flere år da dette ble innført i forbindelse med et pilot samarbeidsprosjekt mellom Førde, Diakonhjemmet og Dips. Tema signatur - dobbeltsignatur har i disse årene ikke vært problematisert og sykepleierledelsen på post viser til bruk av dokumentasjonsrutiner basert på Paragraf 39 i lov om helsepersonell. Det elektroniske verktøyet gir oss ikke mulighet for dobbeltsignatur og nå etterspør organisasjonen retningslinjer når studenter, hjelpepleiere med flere skal skrive rapport. I pilot prosjektet skrev alle rapport. Delegerte oppgaver eller "sykepleieroppgaver " må sykepleier dokumentere. Ekstravakter og hjelpepleier dokumenterer den helsehjelp de har utført. Sykepleier må da opprette et eget dokument for å dokumentere sykepleieroppgavene. Jeg har et dilemma fordi jeg ikke fult ut kan forstå at overnevnte praksis er god nok. Henvender meg derfor for å høre om andre har problematisert tema og eller om dere har formeninger om dette i praksis. Uansett mener jeg det er vesentlig å vurdere hvorvidt den praksis vi har er god nok og hvis ikke bevisstgjøre og etablere standard rutine som dokumenteres og brukes av alle. P.t. brukes ulik praksis og noen har innført signaturskjema. Dette mener jeg er å bevege seg i feil retning i en verden hvor vi digitaliseres. Praktisk uholdbart og dårlig kvalitetssikring med løs ark systemer. Sykepleiertjenesten på Diakonhjemmet er redde for følgende senaria: Pasient stelles og følges opp av hjelpepleier. Hjelpepleier registrerer ikke essensiell informasjon. Det oppstår et problem. Det er ikke identifisert hvem som har det sykepleierfaglige ansvaret for pasienten. Fra Kristin Bang: I lovverket står det at enhver som utfører selvstendig helsehjelp skal dokumentere denne og at hovedintensjonen med journalen og dokumentasjonsplikten er at den skal understøtte kontinuitet i pasientbehandlingen og ikke hvem som dokumenterer. Men det står også at medhjelper eller assistent ikke har dokumentasjonsplikt - så kan man diskutere hva som er selvstendig helsehjelp. Det står også i Lov om helsepersonell at alt autorisert helsepersonell har dokumentasjonsplikt og det innbefatter også hjelpepleiere. Det er også mulighet for å delegere bort skrivingen, men man kan ikke delegere bort ansvaret for innholdet. Jeg er enig med deg at å nyttiggjøre signatur ark ikke er riktig vei å gå. Ut fra hva som står i lovverket kan man ikke gi noen fasit på hvordan dette skal løses i praksis. Hvordan dette skal løses er avhengig av muligheter i det elektroniske verktøyet og hvilke nedfelte rutiner man har på hvordan dette skal løses - og det er viktig som du skisserer for å få ens rutiner i organisasjonen(virksomheten)- og dette er et lederansvar å påse ateksisterer, jf. lov om helsepersonell - jf. systemansvaret. 2

3 Etter min mening må da sykepleiere legge til informasjonen som er av betydning for pasientens helsehjelp hvis det ikke er dokumentert av hjelpepleier. Fra styret: Det hadde vært interessant å få en tilbakemelding på hvordan andre har løst den problemstillingen du skisserer - og vi kunne kanskje nyttiggjøre NSF faggruppe for IKT og dokumentasjon (NSFID) til dette. Styret ønsker å utfordre medlemmene til å være mer deltagende i nyhetsbrevene våre. Vi har derfor utfordret noen av medlemmene om å skrive. Ulf Rønneberg som er styremedlem og Ann Britt Nilsen som jobber på UNN har tatt denne utfordringer. De utfordrer andre medlemmer til neste nyhetsbrev som kommer i mars. 3

4 Sykepleiefaget og enorge 2009 Det digitale spranget Ved Ulf Rønneberg Moderniseringsminister Morten Andreas Meyer la i juni i år fram regjeringens plan for en målrettet IT-politikk i "enorge Det digitale spranget". enorge 2009 handler om å utnytte og realisere teknologiens muligheter. Tiltak og prosjekter skal bidra til å utløse samfunnsmessige gevinster av IT. Norge står nå overfor en krevende og spennende arbeidsøkt. Dette dreier seg ikke bare om teknologi, men om måten vi kommuniserer, arbeider, lærer, og innretter offentlig sektor på og om hvordan verdiskaping fremmes og formes i det norske samfunnet. Regjeringen ønsker et samfunn der alle kan delta. Alle skal, om de selv ønsker det, kunne være fullverdige digitale borgere. Har du ikke datakunnskap skal du få. Og har du ikke datamaskin skal du i nærmiljø få gratis tilgang til dette. Ingen skal holdes utenfor, uttalte moderniseringsminister Morten Andreas Meyer. I løpet av 2007 skal blant annet 80 prosent av offentlige nettsteder oppfylle Norge.no s kvalitetskriterier for tilgjengelighet. Når Norge.no's krav til tilgjengelighet oppfylles innebærer det at sentrale deler av WAIretningslinjene (Web Accessibility Initiative) blir gjennomført. I 2004 oppfylte 7 prosent av offentlige nettsteder Norge.no-kriteriene for tilgjengelighet. Regjeringen vil også at det gjennom offentlige anskaffelser skal stilles krav til produsenter og leverandører om universell utforming av IT-verktøy. Planen har tre målområder: Enkeltmennesket og det digitale Norge Innovasjon og vekst i næringslivet En samordnet og brukertilpasset offentlig sektor' I planen er det satt opp en rekke mål og tiltak som vil berøre helse- og omsorgssektoren. Dette er på områder som tverrfaglig e-samhandling innen sektoren, tilrettelagte e-kommunikasjons-muligheter mellom innbygger 4

5 og offentlig tjenesteutøver, tilgjengelighet og kvalitet på informasjon via internett, og lignende. Konkret kan vi tenke oss utvikling av nye og bedre muligheter for å bruke elektroniske søknader på tjenester fra helse og omsorg, e-kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell, muligheter for innsyn i egen journal via internett, tilrettelegging for telemedisinske tjenester, sømløs integrasjon av administrative systemer mot fagsystemer, som f.eks mellom barnehagesystem og økonomisystem. Utviklingen og tilretteleggingen av muligheter på disse og andre områder vil få direkte eller indirekte innvirkning på sykepleiernes rolle og arbeidssituasjon. Av den grunn er det viktig for oss som faggruppe å kjenne til innholdet i denne planen, kjenne til de steder hvor tiltak initieres og utformes, og melde oss på i arbeidet med å finne de beste løsningene. Valg av løsninger får både samfunnsmessige og arbeidsmiljømessige konsekvenser. Hva som er hensiktsmessig må derfor ses ut fra flere perspektiver, som den enkelte innbygger, de ansatte, samfunnsetikk og samfunnsøkonomi. Vi må fra vår side forsøke å fange opp utviklingstrekk som truer sykepleierfagets integritet, reduserer vår faglige status, endrer oppgavefordeling i vår disfavør, og lignende. Dette er ikke fordi vi skal motsette oss endring og dyrke oss selv, men fordi sykepleiere og vårt fagområde har en lang historie som aktiv bidragsyter i helsepolitisk og helsefaglig utviklingsarbeid. Det som er nytt er at de nye mulighetene som nå er tilstede i form av IKT-verktøy, er nye og ukjente for alle. Det er de faggrupper som først skaffer seg kunnskap, og som er aktive deltakere der hvor utvikling skjer, som blir bærere av nye utviklingstrender. Det er det vi i NSFID skal være bidragsytere til for vårt fagområde. HVA BLIR DITT OPPDRAG I DENNE SAMMENHENG? Kjenne til innholdet i denne enorgeplanen og andre planer som er koblet opp mot denne. (De viktigste for oss er 2007 og ekommune 2009) Reflektere over på hvilke områder, og hvordan vi som faggruppe, skal møte og delta i utviklingen av en digital framtid Holde deg oppdatert på de utviklingsprosjekter som igangsettes innen de fagområder du arbeider på eller har spesiell inntresse av, for å fange opp nye ideer om muligheter for IKT-løsninger der du jobber Oppsøke ditt lokallag eller fylkeskontor i NSF, fortelle om det du vet og hva du tenker sykepleiergruppa lokalt bør bidra med i forhold til disse planene. Sette i gang sykepleiefaglige debatter på arbeidsplassene og bidra med din kunnskap om IKT inn i disse debattene. Som grunnlag for debatten er det viktig å synliggjøre de muligheter IKT-løsninger gir ved bruk av konkrete eksempler Skrive om tanker og refleksjoner til styremedlemmene i NSFID slik at de kan formidle dette videre til aktuelle personer og fora. Alternativt kan du skrive innlegg i nyhetsbrevet. (Det jobbes også med å opprette debattsider på nettet) Oppsøke din arbeidsgiver eller andre overordnede organer for å: Få informasjon om hvilke lokale utviklingstiltak relatert til enorge-planen som er påtenkt eller igangsatt Melde din interesse for å delta i slike utviklingstiltak, og presentere din kompetanse og interesse innen IKT-faglige spørsmål. (Det er viktig å tenke på at ingen spør deg hvis de ikke vet at du fins!) Ikke legg ambisjonsnivået høyt. Begynn i det små. Husk at ethvert initiativ fra oss er av stor fagpolitisk betydning i en tid da utviklingen skjer raskt og ofte innenfor miljøer hvor motivet ikke alltid er av helsefaglig karakter. Litt fra hver av oss kan bidra til å sikre et sterkt sykepleiefaglig fundament i morgendagens digitale helsevesen. Men husk å forankre det vi bidrar med i NSF sine faglige mål og etiske retningslinjer. 5

6 Elektronisk sykepleiedokumentasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Ved Ann Brit Nilsen I løpet av 6 hektiske uker vår-2005 og 12 uker i høst, er så godt som hele sykepleietjenesten ved UNN implementert i sykehusets elektroniske journal, DIPS. Totalt sett har sykehuset 30 avdelinger og det som gjenstår til etter nyttår er følgende: Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering (venter på modul for tverrfaglig behandlingsplan, som kommer i neste versjon av DIPS) samt to distriktpsykiatriske sentre. I tillegg avventer Føde-barselposten ved Kvinneklinikken implementering, inntil integrasjon mellom DIPS og Partus er etablert. De fleste sykepleierne ved UNN har hatt tilgang til DIPS (lesetilgang journaldata og tilgang til blodprøvebestilling) fra sommer 2004, da vi konverterte fra Doculive til DIPS. Opplæring foran total implementering har i store trekk derfor vært begrenset til å ta sykepleiemodulen med behandlingsplan i bruk, samt å lære hensiktsmessig bruk av programmet som erstatning for kardex. Vi har også fokusert mye på sikkerhet i opplæringen. Svært mange av postene betrakter seg allerede som bortimot papirfri hva gjelder dokumentasjon og administrasjon av sykepleie. Vi venter i spenning på den elektroniske kurven. Videre kan det nevnes at UNN har fått etablert et trådløst nettverk i somatikken, og at vi i stor grad baserer oss på bærbare maskiner. Dette er nok en veldig viktig greie for å kunne jobbe uten papirer i sykepleietjenesten. Psykiatrien (Åsgård) får etter planen trådløsnett i Før implementeringsprosessen startet, ble det tatt en beslutning om at endring av dokumentasjonskulturen i de enkelte avdelinger ikke skulle være fokus, utover det som det elektroniske verktøyet tvinger oss til. Dette innebærer for eksempel at vi ikke pålegger de virksomheter som ikke tidligere har skrevet pleieplaner, å skulle gjøre det i tråd med DIPS intensjoner. De avdelingene som fra tidligere har brukt pleieplan som et innarbeidet verktøy, tar imidlertid behandlingsplanen i bruk på måter som passer inn i avdelingenes etablerte dokumentasjonspraksis. Etter et 2-dagers seminar på våren for sykepleieledelsen, der Kathy Mølstad presenterte NIC og NANDA, ble det tatt en beslutning om at disse klassifikasjonssystemene ikke ønskes brukt i utformingen av behandlingsplaner på nåværende tidspunkt. Begrunnelsen for dette er bla at denne form for preformulert tekst, løsrevet fra kontekst/kultur, ikke virker tiltalende i avdelingenes sykepleietenkning. Man anser heller ikke umiddelbart systemet som egnet til innsamling av valide data for forskning og evaluering. Derfor formuleres behandlingsplaner (også veiledende) kun i fritekst. Ett unntak er Spesialpsykiatrisk avdeling som bruker klassifikasjonssystemene i utprøving. Vi avventer evaluering fra denne avdelingen. Så langt har implementeringen gått veldig bra og de aller fleste i sykepleietjenesten er svært fornøyde med å være med i det gode selskap. Ann Britt utfordrer: Gunn Elin Blakkisrud ved A-hus Ny veileder-prosjekt: NSF har delt IKT og dokumentasjonsgruppen kroner for å utvikle en ny versjon av "Veileder for dokumentasjon av sykepleie i pasientjournalen". På neste styremøte i januar vil det bli etablert en arbeidsgruppe. To medlemmer har vist interesse for dette arbeid. Plannen er at den nye versjon skal foreligge til jul

7 Kartlegging av IKT og dokumentasjonsprosjekter NSFID fikk høsten 2003 midler av NSF til å sette i gang en kartlegging av IKT- og dokumentasjonsprosjekter i sykepleietjenesten. Hensikten med kartleggingen var å få en oversikt over IKT- og dokumentasjonsprosjekter i sykepleietjenesten i Norge slik at dette bidra til deling av informasjons- og erfaringsutveksling. Kartleggingsarbeidet har foregått i to trinn. I november 2004 ble det rettet en forespørsel til alle medlemmer hvor vi spurte om hvilke prosjekt de hadde kjennskap til. I den anledning ba vi om kontaktpersoner og mailadresse, 32 responderte på denne henvendelsen. I mars 2005 sendte vi ut et kartleggingsskjema hvor vi spurte etter prosjektets tittel, hvilken type prosjekter dette var, en kort beskrivelse og hvilke deler av sykepleietjenesten det omfattet. Vi spurte også etter evt samarbeidspartnere og (forventet) start og (forventet) sluttidspunkt samt kontaktpersoner. Ettersom kontaktpersonen skal være tilgjengelig på NSFIDs websider ønsket vi dessuten samtykke. Skjemaet ble sendt via mail til alle medlemmer og til de oppgitte kontaktpersoner. Det har blitt sendt en ekstra forespørsel til de som svarte positivt på første henvendelse, dersom de ikke sendte tilbakemelding på andre del. Svarene har kommet inn til og med 29. september Vi har kontaktet personer som vi visste jobbet med prosjekt, men som ikke hadde svart. Resultatet av dette arbeidet er at det er registrert 43 prosjekt. Opplysningene vi har viser at det er ca 25 prosjekt som pågår og ca 18 som er avsluttet. Arbeidet med denne kartleggingen har dessverre tatt lang tid og av den grunn kan det være noe usikkerhet rundt de enkelte prosjektene i forhold til om de er avsluttet eller om prosjektperioden er forlenget. Svarene er organisert med tittel, type prosjekt, kontaktperson (mailadresse og telefonnummer) Det fremgår om prosjektet pågår eller er avsluttet, hvilket område av sykepleietjenesten det gjelder og evt samarbeidspartnere. I tillegg er det en kort beskrivelse av prosjektet. Resultatet blir publisert på NSFID sine nettsider over nyttår. En superbruker sin hverdag - Situasjonsrapport i fra hjemmesykepleieren! 7

8 Nettverksmøte om Veiledende sykepleieplaner Sted: Tollbugate 22, Sykepleiernes Hus i Oslo Tid: kl Dato: 12. januar Programmet kommer vil bli tilsendt påmeldte innen 2. januar 06. Dagen er selvsagt gratis, men du må betale for lunsj. Vi håper at det er interesse for dette. Kontakt Kathy Mølstad for påmelding og presentasjon: k-moels@online.no. Påmelding innen 23.desember 05. Som tidligere meldt har Torunn Wibe, Ragnhild Hellesø og Kathy Mølstad planlagt et nettverksmøte for sykepleiere som utvikler og bruker veiledende sykepleieplaner. Det er nå påmeldt 19 personer de alle fleste fra sykehusene, men det er fortsatt plass til flere. Men ikke minst vi mener at dette er like viktig for sykepleiere i kommunehelsetjenesten. Noen spørsmål vi ønsker å belyse: Hva mener vi med veiledende sykepleieplaner? Hva kjennetegner en god veiledende sykepleieplan som bidrar til god praksis? Vi ønsker at flere presentere arbeid og ønsker blant annet svar på følgende: Hvilke rammer er planene arbeidet ut ifra (sykepleieteori, lokale systemer, Henderson, VIPS etc.) Hvem har deltatt i utviklingen? Er klassifikasjonssystemer brukt og på hvilke måte? Hvordan har arbeidsprosessen foregått? Hvordan er de kvalitetssikret? Hvordan er godkjenningsordninger (dvs. hvem godkjenner planene) Kan vi komme fram til en felles forståelse for hva veiledende sykepleieplaner er og rammeverk/forslag for hvordan å utvikle de? Styret I NSFID ønsker alle sine medlemmer, en riktig god julehøytid! 8