ebrustad 2007

Transkript

1 ebrustad Status for Regjeringens arbeid med elektronisk samarbeid i helse - og sosialsektoren - desember Abelia - Kunnskaps- og teknologibedriftene i NHO,

2 Forord Regjeringen har i sin strategi for fornying av offentlig sektor pekt på informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) som et viktig virkemiddel for å redusere kostnadene og øke effektiviteten og kvaliteten i offentlig sektor. På helse- og sosialsektoren er «S@mspill 2007» den nasjonale strategien for it-utviklingen i perioden Gitt utsiktene til store utgifter til helse og omsorg over statsbudsjettene i tiden fremover, vil en effektivisering av denne sektoren være av stor betydning for norsk økonomi. Abelia har foretatt en evaluering av hovedsatsingene i «S@mspill 2007» når perioden nå går mot slutten. Abelia har hovedsakelig holdt seg til de samme områdene og indikatorene som i regjeringens egen rapport fra desember 2006, kalt «S@mspill Elektronisk samarbeid i helse- og sosialsektoren. Gjennomføringsplan 2007». Abelia har i sin rapport gjort bruk av fargene grønn, gul og rød for å indikere rask fremdrift, liten fremdrift og stillstand. Abelia har kalt sin rapport for «S@mspill ebrustad 2007» i og med at det er helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad som har vært hovedansvarlig for å få strategien satt ut i livet. Evalueringen er således et mål på om Sylvia Brustad og den rød-grønne regjeringen, ved bruk av IKT, har evnet å fornye den største utgiftsposten på statsbudsjettet, nemlig helse- og sosialsektoren. Hovedkonklusjonen i Abelias «S@mspill ebrustad 2007» er at regjeringen ikke har lykkes med å fornye og effektivisere helse- og sosialsektoren ved bruk av IKT. På 16 av de indikatorene Abelia har målt har det vært liten fremdrift eller stillstand på hele 13 områder. I tillegg viser tall fra OECD og Health Consumer Powerhouse at kvaliteten på helsetjenester i Norge ikke står i forhold til de utgiften vi bruker på helse per innbygger. Oslo, desember 2007 Paul Chaffey Administrerende direktør i Abelia

3 ebrustad 2007 Område Måldokument / kilder Statusbeskrivelse og vurdering 1. INFORMASJONSGRUNNLAG Informasjons- og samhandlingsarkitektur 2. NORSK HELSENETT Når det gjelder samhandling går utviklingen tregere enn forventet, selv om en samhandlingsarkitektur er på plass. Årsaken er trolig et mangfold av ulike typer virksomheter, med ulike formål, oppgaver og behov, ulike styringsformer, og ulik finansiering. Økt sentralt grep må trolig til for å få fremdrift. Oppkobling av fastlegekontorer Oppkobling av kommuner Oversikt over trafikk og tjenester 3. INFORMASJONSSIKKERHET Norm for informasjonssikkerhet PKI Ca 60 % av alle fastlegekontor er koplet opp mot Norsk Helsenett (okt 2007). Dette er under målsettingen på 75 %, men oppslutningen øker og målsettingen vil trolig nås innen utgangen av året. Kun ca 15 % av kommunene har knyttet seg til Norsk Helsenett (juni 2007). Mangel på prismodeller for oppkobling og støtte, få tjenester og mangel på implementerte standarder er viktige årsaker. Tjenestetilbudet i helsenettet øker, men for basistjenester som henvisning og epikrise har det vært tilnærmet stillstand. Det er utarbeidet en norm - og ulike faktaark - for informasjonssikkerhet mhp elektronisk behandling av helse- og personopplysninger. Kun ca 20 % av legekontorene benytter PKIløsninger for sending av sykmeldinger. Mangel på sikkerhetsløsninger fører også til at pasientene ikke får innsyn i sin pasientjournal via elektroniske kanaler. 4. ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL (EPJ) EPJ i helseforetak EPJ i kommunene Nesten alle fastleger og over 90 % (per 2005) av sykehusene har anskaffet EPJ, men systemene er for dårlig utnyttet og har for dårlig kvalitet eller brukes av for få helsepersonellgrupper. Ca 75 % hadde anskaffet EPJ per 2005, men systemene har for dårlig kvalitet og ble kun brukt i varierende grad til helsehjelp. Utviklingen av standarder, nøkler og funksjonalitet er startet opp for å bedre systemene (Fyrtårnprosjektet og ELIN-kommune-prosjektet).

4 5. ELEKTRONISK MELDINGSUTVEKSLING Elektronisk epikrise og elektronisk henvisning Bruk av sykmelding, legeerklæring mellom NAV og legekontorer Administrativ samhandling Innføring av standarder for meldingsutveksling Lover og forskrifter ifm pasientinformasjon, no/nb/dep/hod/dok/ hoeringer.html?id=1904 Elektroniske henvisninger utgjør kun 8 % av antall totale henvisninger, ca 42 % av epikrisene sendes elektronisk. Ca 35 % av legekontorene har PKI-løsninger som gjør at de kan sende sykmeldinger elektronisk, men det er kun ca 20 % av legekontorene som benytter muligheten og den andelen har vært stabil i ca to år. Forskrift som pålegger elektronisk kommunikasjon er mellom leger og NAV sendt på høring. Det er liten grad av helhetlig systematikk og standardisering på dette området. CD-plater og disketter er fortsatt i utstrakt bruk. Mange standarder er utarbeidet, men de er for dårlig kjent, det tar tid å ta dem i bruk og de implementeres ikke. Bl.a. mangler bruk av ebxml-rammeverket, applikasjonskvittering, overgang fra Edifact til XML og overgang fra x 400 på trygd/helsepostkassen til SMTP over Norsk Helsenett. Helsepersonelloven er under behandling. Lovendringer som fremmer informasjonsdeling og tilgjengeliggjøring er foreslått utredet. 6. FAGSTØTTE OG KUNNSKAPSKILDER Tilgang til kunnskapsbasert helseog sosialfaglig informasjon, og felles nasjonal elæringsportal Helsebiblioteket ble åpnet juni 2006, men har utfordringer ift gode søkemuligheter og ift integrering med Norsk Helsenett. Nettstedet er etablert. Nettstedet formidler nettbaserte kurs for helsepersonell personer deltok på kursene i 2006.

5 7. eresept eresept Formidling av reseptinformasjon baseres i dag på papir. Arbeidet med eresept startet opp i 2005, og et program for innføring av elektroniske resepter er under gjennomføring. 8. ELEKTRONISK SAMARBEID MED KOMMUNAL HELSE- OG SOSIALTJENESTER - KOMMUNEPROG. KS strategiplaner og IKT i kommuner 9. ANDRE FORHOLD Helse per krone og kvalitet på helsetjenester Elin-K-Prosjektet, Status og utfordringer i Kommuneprogrammet - S@mspill 2007, Nasjonal helseplan ( ), statsbudsjettet 2008 Health at a Glance OECD Indicators, Euro Health Consumer Index 2007 Et tre-årig kommuneprogram skal bedre det elektroniske samarbeidet (Fyrtårnprosjekt og Elin-K-Prosjektet). Så langt er imidlertid elektronisk meldingsutveksling i liten grad tatt i bruk og oppkoblingen til helsenettet er liten og langt under målsettingen. Det er store utfordringer i kommunene knyttet til å få på plass infrastruktur og sikkerhet som tilfredsstiller helsenettet. Norge er blant de fire landene i OECDområdet som bruker mest til helse per innbygger og Norge bruker mest i Norden per innbygger. Dette gir seg ikke utslag i at Norge scorer tilsvarende høyt på sammenligninger av kvaliteten på helsetjenestene.