Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGSFORSLAG OM RÅDGIVING I GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGSFORSLAG OM RÅDGIVING I GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:"

Transkript

1 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGSFORSLAG OM RÅDGIVING I GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/26211 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet støtter Utdanningsdirektoratets forslag til endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 22 og forskrift til privatskoleloven kapittel 7 retten til nødvendig rådgiving. 2. Formannskapet støtter Utdanningsdirektoratets anbefalte forslag til kompetanse og de anbefalte kompetansekriteriene for rådgivere. 3. Formannskapet understreker viktigheten av at det følger tilstrekkelig statlige kompetansemidler med når det stilles skjerpede krav til kommunene. Saksfremlegg - arkivsak 08/

2 Saksutredning: Saken gjelder: Utdanningsdirektoratet har ved brev av sendt ut forslag om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven på høring. Høringsfristen er satt til Forslagene fra Utdanningsdirektoratet omfatter endringer på følgende punkter: A) Retten til nødvendig rådgiving behov for å tydeliggjøre elevens rett til nødvendig rådgiving og styrke den rådgivingen som eleven faktisk får Presisering og tydeliggjøring av innholdet i elevenes rettigheter og skoleeiernes plikter B) Anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere Bakgrunn Rådgiving ble innført i grunnskolen i 1959 og i videregående opplæring i I hele den påløpte perioden har innholdet i og omfanget av rådgivingen vært et diskusjonstema. I en OECD-rapport fra 2002 om rådgiving i Norge skriver OECD at uttrykket nødvendig rådgiving er en vag og uklar formulering som har medført ulikheter i hva elevene får mellom skoler og mellom kommuner. Nødvendighetsbegrepet må tydeliggjøres. I Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring, under overskriften Bedre rådgiving, fremgår det at rådgivingen ikke er godt nok tilpasset den enkelte, at rådgiveren opplever et tidspress og at rådgiverkompetansen er svak. Mange elever får ikke nødvendig tilpasset rådgiving, og de vet derfor ikke nok om valgmulighetene. I Stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring, under punktet Bedre gjennomføring i videregående opplæring, påpekes det at dagens system ved en del skoler er basert på at den enkelte elev selv søker råd. Dette kan resultere i at mange nødvendigvis ikke fanges opp av tilbudet. Konsekvensen kan bli at elevene ikke får den nødvendige rådgivingen de både har behov for og krav på. Det skrives at det er viktig å forankre i regelverket at elevene fra og med ungdomstrinnet skal få systematisk rådgiving og veiledning knyttet til valg av utdanning og yrke. Slik rådgiving og veiledning må blant annet skje i samarbeid med andre utdanningsnivåer og lokalt næringsliv. Retten etter 9-2 er en individuell rett for eleven og gir eleven krav på individuell rådgiving. Rådgivingen skal tilpasses den enkelte elevs behov. Kun gruppevis rådgiving eller skriftlig informasjon er ikke tilstrekkelig lovoppfyllelse. Skoleeier må vurdere den enkelte elevs behov og tilby dette. 8-2 sier at kontaktlæreren har ansvar for oppfølgingen av elevene når det gjelder sosialpedagogisk rådgiving og rådgiving om utdannings- og yrkesvalg bortsett fra de områder som er definert som rådgivers ansvar. Saksfremlegg - arkivsak 08/

3 Ad. pkt. A) Gjeldende rett m.h.t. retten til nødvendig rådgiving Opplæringsloven 9-2. Rådgiving og skolebibliotek Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Departementet gir nærmare forskrifter. Opplæringsloven 8-2. Organisering av elevane i grupper Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen. Forskrift til opplæringsloven 22: Kapittel 22. Retten til nødvendig rådgiving (Opplæringslova 9-2 første ledd) Sosialpedagogisk rådgiving Den enkelte eleven har rett til å få nødvendig rådgiving, oppfølging og hjelp med å finne seg til rette under opplæringa, ved spesielle faglege vanskar under opplæringa, og ved personlege og sosiale vanskar som har noko å seie for opplæringa Utdannings- og yrkesrådgiving Den enkelte eleven har rett til å få rådgiving om utdannings- og yrkesval. Ved overgangen frå grunnskole til vidaregåande opplæring skal det leggjast særleg vekt på rådgiving om kva dei ulike studieretningane fører fram til. Den enkelte eleven skal få informasjon om utdanning, yrke og arbeidsmarknad. Dette omfattar mellom anna informasjon om - grunntrekka ved utdanningsvegane i Noreg og andre land - yrke og arbeidsmarknad lokalt, nasjonalt og internasjonalt - ulike inntaksvilkår, søknadsfristar, lånevilkår, finansieringsordningar. Informasjonen og rådgivinga må leggjast opp slik at eleven gradvis kan utvikle kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om vidare utdanning og framtidig yrke, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller Ansvar Skoleeigaren er ansvarleg for å oppfylle rettane etter 22-1 og Saksfremlegg - arkivsak 08/

4 Utdanningsdirektoratets forslag til endring av Opplæringsloven med forskrift Den sosialpedagogiske rådgivingen er knyttet til vansker som kan ha betydning for opplæringen. Dette betyr at eleven ikke har rett til rådgiving i forhold til spesielle faglige vansker eller personlige og sosiale problemer som ikke har betydning for opplæringen. Dette blir da eventuelt en oppgave for kontaktlæreren. Det er viktig at skoleeier og rådgivere går sammen om å definere hvilke behov for hjelp og informasjon eleven har utover det som fremgår av selve ordlyden. Nødvendig rådgiving kan være både individuell og gruppevis, men det er et ønske om å påpeke at det er elevens behov og ønske som er avgjørende. Med innføringen av kontaktlærerordningen og faget Utdanningsvalg understrekes det at rådgiving anses å være en oppgave for hele skolen, der flere enn rådgiveren bidrar. Forskrift til opplæringsloven 22: Retten til nødvendig rådgiving 22-1 Generelt om retten til rådgiving Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen. Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk. Rådgivinga skal medvirke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng. Eleven skal få den hjelpa han/ ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller Sosialpedagogisk rådgiving Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen. Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å: - klarleggje problem og omfanget av desse - kartleggje kva skolen kan bidra med, og om det er behov for hjelpeinstansar utanom skolen - finne dei rette hjelpeinstansane og formidle kontakt med desse. Eleven skal bli møtt med respekt av skolen sitt personale i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem. Det bør vere tett kontakt mellom skolens personale og hjelpeinstansar utanfor skolen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven Utdannings- og yrkesrådgiving Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle den enkeltes kompetanse til sjølv å planleggje utdanning og yrke Saksfremlegg - arkivsak 08/

5 i eit langsiktig læringsperspektiv. Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til: - rådgiving og rettleiing som er knytt til val av yrke og utdanning - oppdatert informasjon om utdanningsmoglegheiter i Noreg og andre land - oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden lokalt, nasjonalt og internasjonalt - opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av rettleiingsverktøy - informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar - opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar. Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. Frå årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess. Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen bør så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv og partnarskap for karriereveiledning Ansvar Skoleeigar er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter 22-1 til 22-3, jf. opplæringslova Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda. Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande. Rådmannens vurdering Med den økende kjennskapen til frafallet i videregående opplæring, der særlig frafallet blant elever som velger yrkesfaglige studieretninger, er veldig høyt, er det nødvendig med en tydeliggjøring av skoleeiers plikt til å gi elevene best mulig yrkes- og utdanningsrådgiving. Det er likevel viktig å slå fast at slik rådgiving ikke er rådgivernes ansvar ene og alene, men at dette må være hele skolens oppgave, der både rådgivere, kontaktlærere og faglærere bidrar. Rådgivingen må heller ikke bare begrenses til 10. trinn, men må ses på som en prosess som begynner allerede i barneskolen, og det er viktig å differensiere rådgivingen, slik at den er generell og tas i større grupper når det er mulig, men at man også må gi elevene den nødvendige individuelle rådgivingen når det er påkrevet. Den generelle retten til rådgiving gjelder hele skoleløpet, slik at 22-1 og 22-2 også omfatter elever på trinn. Det er først når man begynner med den konkrete forberedelsen av elevene i forhold til deres yrkes- og utdanningsvalg, omtalt i 22-3, at denne formen for rådgiving er knyttet til elever fra 8. trinn. Stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring presiserer at den sosialpedagogiske rådgivingen og utdannings- og yrkesrådgivingen som hovedregel skal være delt. Forskning viser at mange i praksis opplever at den sosialpedagogiske rådgivingen har fått for stor plass i forhold til utdannings- og yrkesutdanningen. Den sosialpedagogiske delen av rådgivingen er ofte ad hocpreget og da gjerne meget tidkrevende, mens den utdannings- og yrkesrettede rådgivingen krever et kontinuerlig og planmessig arbeid. Alle skoler må passe på at begge deler av rådgivingsarbeidet får den plass og oppmerksomhet det trenger for at opplæringslovens krav skal oppfylles. Saksfremlegg - arkivsak 08/

6 Forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven kapittel 7 Da det i stor grad er sammenfallende tekst i privatskoleloven og opplæringsloven og forskrifter til disse, ses disse under ett i dette høringssvaret. Ad. punkt B Anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere Målet med dette forslaget er å heve kompetansen hos rådgiverne i skolen slik at elevene får oppfylt sin individuelle rett til en best mulig rådgiving. I dag finnes det ingen formelle kompetansekrav for rådgivere. Det er dermed opp til skoleeier å avgjøre hvilke krav som bør stilles. Siden rådgiving ble innført i norsk skole i 1959, har det vært uttrykt et ønske om spesialistutdanning. Noen høyskoler og universitet har hatt tilbud om egen rådgiverutdanning. I en undersøkelse fra fremgikk det at alle rådgivere i skolen hadde utdanning som lærer/adjunkt/lektor, og ca. halvparten av disse hadde i tillegg minst 10 vekttall (30 studiepoeng) i fag med en viss relevans for rådgiverstillingen. De aller fleste hadde betydelig erfaring fra arbeid i skolen. I 1991 og 1995 ble det godkjent rammeplaner for første og andre halvårsenhet for etter- og videreutdanning i rådgiving/sosialpedagogisk arbeid i grunnskolen og den videregående skolen, en utdanning som ble tilbudt ved noen høyskoler. Nødvendigheten av kompetanseheving av rådgivere er også blitt drøftet i NOU 2003: 16 I første rekke og i Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring. I Stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen sto igjen understrekes betydningen av høy kvalitet på rådgivingen, bl.a. for å redusere frafallet i videregående skole. Internasjonalt har det vært økende fokus på nødvendigheten av å ha faglig kompetanse innen fagfeltet, noe som har ført til at flere land har innført sertifisering eller kompetansekrav til rådgivere. I Norge har det vært vanlig at rådgivere er tilsatt i undervisningsstilling, hvor rådgiving er en funksjon i tillegg til å være lærer. På denne måten har kompetansekravet for undervisningspersonale fått indirekte virkning også for rådgivere. Det er imidlertid ikke nødvendig med en slik kobling av funksjoner. Skoleeier kan tilsette rådgivere som kun skal fungere som rådgivere. Det er opp til skoleeier å avgjøre hvilken kompetanse de mener er nødvendig for at rådgivingen er forsvarlig, noe som igjen kan føre til at ulike skoleeiere har ulike krav. Dersom en skole i kommunen har en rådgiver som ikke er i stand til å gi eleven nødvendig rådgiving på grunn av manglende kompetanse, har skoleeier ikke oppfylt sin plikt til å innfri elevens rett. Gjeldende rett Det finnes i dag ingen krav til rådgivere ut over det som kreves for tilsetting som lærer. I Opplæringsloven 10-1 står det: Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Saksfremlegg - arkivsak 08/

7 Opplæringsloven 10-8 sier: Skoleeiar har ansvar for nødvendig kompetanseutvikling og skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orientert om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Forslag til anbefalt formell kompetanse og kompetansekriterier for rådgivere i skolen Anbefalt formell kompetanse: - Alle som tilsettes som rådgiver i skolen, bør ha en utdanning på minst bachelornivå. - Utdanningen bør inneholde en rådgiverrelevant utdanning på minst 60 studiepoeng. 30 studiepoeng eller mer av den rådgiverrelevante utdanningen bør dekke hovedoppgavene innen sosialpedagogisk rådgiving og/eller utdannings- og yrkesrådgiving som rådgiveren skal ha særlig ansvar for. Dette innebærer at det kan være ulikt innhold i rådgiverrelevant utdanning for en sosialpedagogisk rådgiverog en utdannings- og yrkesrådgiver. - I tillegg bør den som ansettes som rådgiver ha yrkeserfaring og kjennskap til skolen. Utdanningsdirektorates vurdering Anbefalingen om formell kompetanse skal bidra til at personer som ansettes som rådgivere, skal ha gode grunnleggende kvalifikasjoner for sitt arbeid. Mange ulike fag og fagsammensetninger kan være relevante. Utdanningen kan for eksempel inneholde fag innen humaniora, samfunnsvitenskap eller utdanningsvitenskap. Allmennlærerutdanning, faglærerutdanning eller utdanninger innenfor helse- og sosialfag er andre eksempler på relevant utdanning. Relevansen må vurderes i det enkelte konkrete tilfelle. Det kreves ikke undervisningskompetanse for tilsetting som rådgiver. For personer uten undervisningskompetanse er det viktig at vedkommende på annen måte har god kjennskap til skolen. Anbefalte kompetansekriterier: Den anbefalte formelle kompetanse og kompetansekriteriene er utarbeidet med utgangspunkt i elevens rettigheter i opplæringsloven og privatskoleloven med forskrifter. De skal bidra til å sikre elevens individuelle rett til nødvendig rådgivning. Det er utarbeidet særskilte kompetansekriterier for sosialpedagogiske rådgivere og for utdannings- og yrkesrådgivere, basert på de to ulike funksjonenes særlige oppgaver slik de fremgår i forskrift til opplæringsloven kapittel 22 og forskrift til privatskoleloven kapittel 7 Fordi det er noen fellestrekk ved de oppgavene sosialpedagogiske rådgivere og utdannings- og yrkesrådgivere skal ivareta, er det også utarbeidet felles kompetansekriterier for rådgivere. De felles kompetansekriteriene er basert på internasjonale grunnleggende kompetansekriterier Saksfremlegg - arkivsak 08/

8 som er utarbeidet av European Centre for the Development of Vocational Training. Her er alle EU-land, samt Norge, medlem. Disse kompetansekriteriene er basert på hva det innebærer og opptre profesjonelt og etisk. Skoleeier har ansvar for å organisere rådgivningen. Opplæringsloven krever at nødvendig rådgivning skal være tilgjengelig for elevene. Det er viktig at de to rådgivningsfunksjonene, den sosialpedagogiske og utdannings- og yrkesrådgivningen, ivaretas av personer med god relevant kompetanse. Anbefalte kompetansekriterier for sosialpedagogisk rådgiver: Kompetansekriteriene for sosialpedagogiske rådgivere er utarbeidet på bakgrunn av forslag til endringer i forskriftene, jf. forslag til ny 22-2 i forskrift til opplæringsloven og ny 7-2 i forskrift til privatskoleloven. Sosialpedagogiske rådgivere skal: (felles kompetansekriterier) - kunne planlegge, gjennomføre og evaluere rådgivningen - kunne gi elever veiledning individuelt og i grupper - kunne bidra til å utvikle elevenes selvtillit og evne til å hjelpe seg selv - kunne kommunisere med elever, foreldre og kolleger og møte dem med respekt på et relevant nivå - være bevisst egen kompetanse og rolle som rådgiver - være bevisst egne verdier, holdninger og egen atferd og betydningen av dette for rådgivningen - kunne anvende kunnskap, teori og forskning i arbeidet. - kunne koordinere rådgivningen - beherske veiledningsmetoder og kunne anvende IKT og andre hjelpemidler - kjenne til barn- og ungdomskulturen i det norske samfunnet og være bevisst sosiale og kulturelle forskjeller. (særskilte kompetansekriterier) - kunne formidle informasjon om elevens rett til sosialpedagogisk rådgivning og innholdet i denne typen rådgivning - ha ferdigheter og kunnskaper som gjør vedkommende i stand til å bistå og gi råd til elever som har personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha betydning for opplæringen - kunne veilede individuelt og i grupper om ulike tema i det sosialpedagogiske fagfeltet, for eksempel rusproblemer, dødsfall, og andre sosiale og personlige problemer - kunne klarlegge den enkelte elevs behov for hjelp og vurdere alternativer for oppfølgning - ha kjennskap til regelverk med relevans for sosialpedagogisk rådgivning - kjenne til aktuelle hjelpeinstanser og kunne samarbeide med disse slik at det blir sammenheng i tiltakene for eleven. Anbefalte kompetansekriterier for utdannings- og yrkesrådgivere: Saksfremlegg - arkivsak 08/

9 Kompetansekriteriene for utdannings- og yrkesrådgivere er basert på forslag til endringer i forskriftene, jf. forslag til ny 22-3 i forskrift til opplæringsloven og ny 7-3 i forskrift til privatskoleloven. Utdannings- og yrkesrådgivere skal: (felles kompetansekriterier) - kunne planlegge, gjennomføre og evaluere rådgivningen - kunne gi elever veiledning individuelt og i grupper - kunne bidra til å utvikle elevenes selvtillit og evne til å hjelpe seg selv - kunne kommunisere med elever, foreldre og kolleger og møte dem med respekt på et relevant nivå - være bevisst egen kompetanse og rolle som rådgiver - være bevisst egne verdier, holdninger og egen atferd og betydningen av dette for rådgivningen - kunne anvende kunnskap, teori og forskning i arbeidet - kunne koordinere rådgivningen - beherske veiledningsmetoder og kunne anvende IKT og andre hjelpemidler - kjenne til barn- og ungdomskulturen i det norske samfunnet og være bevisst sosiale og kulturelle forskjeller. (særskilte kompetansekriterier) - gi informasjon om elevers rettigheter til utdanning - og yrkesrådgiving - gi eleven tilpasset og realistisk utdannings- og yrkesrådgivning basert på elevens ønsker, forutsetninger og muligheter, for å bidra til et reflektert og bevisst utdannings- og yrkesvalg - gi eleven opplæring og veiledning ved yrke og utdanningsvalg og ved jobbsøking og andre søknadsprosedyrer - formidle hvor eleven kan få nyttig og korrekt informasjon om utdanninger og/eller yrker og arbeidsmarked - ha god kunnskap om det norske utdanningssystemet og kjennskap til utdanningssystemet i andre land - ha god kunnskap om utdanningsmulighetene i Norge og andre land, herunder søknadsfrister, inntaksvilkår, finansieringsmåter og påkrevde fagkombinasjoner - ha god kunnskap om arbeidslivet og arbeidsmarkedet nasjonalt og i utlandet - kunne relatere karriereveiledningsarbeidet til den øvrige undervisningen, særlig til programfag til valg og prosjekt til fordypning - koordinere utdannings - og yrkesrådgivingen internt og i forhold til skolens eksterne samarbeidspartnere, som bl.a. lokale skoler og arbeidsliv - kunne samarbeide med den sosialpedagogisk rådgivingsfunksjonen og henvise til den ved behov. Rådmannens vurdering Elevundersøkelsen gir tydelig tilbakemelding om at rådgivertjenesten er for svak. Elevene opplever å få både for lite og for dårlig rådgiving. Når dette sammenholdes med det store frafallet i videregående opplæring, der rådgiveren dog bare er én av mange som utøver rådgiving overfor elevene, synes det klart at kompetansekravet til rådgivere må styrkes. Når Utdanningsdirektoratet likevel ikke går lenger enn at rådgivere bør ha i stedet for skal ha 60 studiepoeng rådgiverrelatert utdanning, kan rådmannen forstå dette, da det ikke er foreslått økt Saksfremlegg - arkivsak 08/

10 ressurstilgang. En klarere skjerping av kravene, med tilhørende etter- og videreutdanning av de rådgiverne som allerede er ansatt og som ikke oppfyller kravene, ville ha medført en utgift som kommunene p.t. ikke har råd til. Det tydelige skillet mellom sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving må ikke nødvendigvis løses gjennom å ha to rådgivere med hvert sitt hovedarbeidsområde. Den sosialpedagogiske rådgivingen kan, og må, i høy grad gjennomføres av kontaktlærerne. Rådmannen støtter kravet om at den som ansettes som rådgiver, må ha god kjennskap til skolen. Ut fra de opplistede kompetansekriteriene synes det som en klar fordel om den som tilsettes, har lærerutdanning, da mange av kriteriene er synonyme med kravene som stilles til lærere og pedagogisk kunnskap. Økonomi rådmannens vurdering Utdanningsdirektoratet mener at kravet om en mer individrettet rådgiving og høyere kompetanse hos dem som skal stå for denne, ikke vil medføre økte kostnader for kommunene. Kommunen må sjekke sine rådgivere og deres kompetanse og eventuelt sørge for nødvendig etterutdanning. Hvert år bør rådgiverne skoleres i nytt fra videregående opplæring og utdanningsmulighetene etter endt skolegang. Hele eller deler av denne skoleringen bør skje sammen med rådgiverne i videregående opplæring. Trondheim kommune har opprettet rådgivernettverk for kompetanseheving og erfaringsspredning. Disse møtes 3-4 ganger i året. I større kommuner kan dette være et godt supplement som etter- og videreutdanning. I det store og hele vil Utdanningsdirektoratets anbefalte forslag til rådgiverkompetanse ikke medføre store ekstrakostnader for kommunene. Konklusjon Rådmannen vil under henvisning til ovenstående slutte seg til Utdanningsdirektoratets ønske om en mer individrettet og nødvendig rådgiving. Rådmannen støtter også forslaget til kompetansekriterier og det noe forsiktige kravet om kompetanse for rådgivere. Her står uansett den enkelte kommune fritt til å skjerpe de formelle utdanningskravene. Rådmannen vil senere legge frem en bystyresak om rådgiving, som vil ta for seg rådgiving i et bredere perspektiv. Rådmannen i Trondheim, Saksfremlegg - arkivsak 08/

11 Jorid Midtlyng kommunaldirektør Gunnar Wibe rådgiver Vedlegg: Utrykt høringsbrev med vedlegg Saksfremlegg - arkivsak 08/

Informasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22. - konsekvenser for rådgiverne. Kjersti Botnan Larsen

Informasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22. - konsekvenser for rådgiverne. Kjersti Botnan Larsen Informasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22 - konsekvenser for rådgiverne Kjersti Botnan Larsen På høring høst 2009 Endring av forskriften Anbefalt formell kompetanse Anbefalte kompetansekriterier

Detaljer

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND KRISTNE FRISKOLERS FORBUND Storgt. 10 B, 0155 Oslo Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 31.10.2008 Høring om retten til nødvendig rådgiving og kompetanse for rådgivere Kristne Friskolers

Detaljer

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen?

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hurtigruta 9. november 2010 Guri Adelsten Iversen utdanningsdirektør I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Røyken videregående skole Skoleåret 2015/16

Røyken videregående skole Skoleåret 2015/16 Plan for karriereveiledning på Røyken videregående skole Skoleåret 2015/16 Vi gjør oppmerksom på at begrepet karriereveiledning brukes i tilnærmet lik betydning som yrkes og utdanningsrådgiving. Mål: Gjennom

Detaljer

SKEDSMO KOMMUNE Utdanningssektoren. Lokal læreplan for Utdanningsvalg

SKEDSMO KOMMUNE Utdanningssektoren. Lokal læreplan for Utdanningsvalg Utdanningssektoren Lokal læreplan for Utdanningsvalg FORORD Kommunaldirektøren for undervisning nedsatte høsten 2008 en arbeidsgruppe bestående av rådgiverne ved ungdomsskolene. Arbeidsgruppen fikk følgende

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Endring av kapittel 22 i forskrift til opplæringslova om retten til nødvendig rådgiving

Endring av kapittel 22 i forskrift til opplæringslova om retten til nødvendig rådgiving BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200807521-11 Saksbehandlar: OLHG Emnekode: SARK-2000 Til: Frå: Skulane Fagavdeling barnehage og skole Dato: 22. januar 2009 Endring av

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!

Detaljer

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 «God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201432944-11 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-022 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 28. august 2015 Svar på

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING En fylkesdialog om rådgivning mellom Ny GIVprosjektledere i Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland og Sør- Trøndelag

Detaljer

Høgskolen i Nesna sin nye utdanningsmodell for rådgivning

Høgskolen i Nesna sin nye utdanningsmodell for rådgivning Høgskolen i Nesna sin nye utdanningsmodell for rådgivning Hvordan forholder høgskolen seg til de nasjonale føringene? Barbro Fossland Høgskolelektor i pedagogikk HiNe Tidligere studietilbud ved HiNe med

Detaljer

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen.

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Utdannings- og yrkesrådgivning Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Oddmar N. Sjåvik, Karriereveileder ved Karrieresenteret i Rana,

Detaljer

Plan for karriereveiledning i grunnopplæringa i Telemark

Plan for karriereveiledning i grunnopplæringa i Telemark Telemark fylkeskommune Hovedutvalg for kompetanse Vedlegg til sak 10/3982 Plan for karriereveiledning i grunnopplæringa i Telemark Oktober 2010 Saksbehandler: Hans Magnus Johansen Innhold: 1.0 INNLEDNING

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering av undervisningspersonalet Kjersti Myklebust, KS Forhandling HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen HTA kap. 1 1: Begrepet undervisningspersonalet

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&&

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&& Saksframlegg Arkivsak: 04/02068 Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN K-kode: A20 &13 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Driftstyret ved

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

MOR, FAR OG SKOLEN. Rådgivning og foreldresamarbeid

MOR, FAR OG SKOLEN. Rådgivning og foreldresamarbeid MOR, FAR OG SKOLEN Rådgivning og foreldresamarbeid Av Svein Amlie Læreplanverket for Kunnskapsløftet vektlegger sterkt foreldrenes ansvar og rolle i den norske skolen, og den plikt skolen har til å drive

Detaljer

Veivisere til utdanning og arbeidsliv

Veivisere til utdanning og arbeidsliv Velkommen! Sarpsborgnettverket Veivisere til utdanning og arbeidsliv Om organisering og samarbeid om karriereveiledning i Sarpsborg side 1 Den norske modellen Fra barnehage til arbeidsliv Barnehage Grunnskole

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven med merknader

Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven med merknader Saksbehandler: Ingrid Stark Husby Vår dato: 14.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/4032 Deres referanse: Vedlegg 2 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven

Detaljer

Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Saksbehandler: Ingrid Stark Husby Vår dato: 14.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/4032 Deres referanse: Jf. liste over høringsinstanser Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10666-4 Dato: 26.11.2014

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10666-4 Dato: 26.11.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10666-4 Dato: 26.11.2014 HØRING - FORSLAG OM Å ENDRE REGLENE OM KRAV OM RELEVANT KOMPETANSE I UNDERVISNINGEN â INNSTILLING

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

SOSIALPEDAGOGISK ARBEID RØYKEN Videregående skole

SOSIALPEDAGOGISK ARBEID RØYKEN Videregående skole SOSIALPEDAGOGISK ARBEID RØYKEN Videregående skole Årshjul «Den enkelte elev har rett til å få nødvendig rådgivning, oppfølging og hjelp med å finne seg til rette under opplæringen, ved spesielle faglige

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Vestfoldmodellen 2010-2011

Vestfoldmodellen 2010-2011 Vestfoldmodellen 2010-2011 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen: fra 8.trinn til Vg3 Innledning Vestfoldmodellen skal: Bidra til en helhet og sammenheng

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret 11.02.2010

Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret 11.02.2010 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.01.2010 157/2010 2010/158 026 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret

Detaljer

VEILEDNINGSHEFTE. Lønnsfastsetting og ansiennitetsberegning

VEILEDNINGSHEFTE. Lønnsfastsetting og ansiennitetsberegning VEILEDNINGSHEFTE Lønnsfastsetting og ansiennitetsberegning HR-enheten 2013 Foto: Mette Fagerli, Bernt M. Tordhol 2 Innhold 04 04 05 06 09 09 09 10 11 12 12 13 13 Lønnsfastsetting og ansiennitetsberegning

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Forslag til endringer i opplæringslova og privatskolelova HØRING

Forslag til endringer i opplæringslova og privatskolelova HØRING Postboks 8783 Youngstorget 0028 OSLO Besøksadresse: Møllergt. 20 Tlf: 23 06 13 62, Fax: 23 06 13 83 E-post: firmapost.sl@loit.no Org.nr.970 533 362 Bankgiro: 9001 06 00119 Til Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Mål: Elevane skal bli medvitne mulegheitene og bli kompetente til å ta eigne val i forhold til utdanning og yrkeskarriere.

Mål: Elevane skal bli medvitne mulegheitene og bli kompetente til å ta eigne val i forhold til utdanning og yrkeskarriere. Plan for karriererettleiinga ved Forsand ungdomsskole Rutinar, innhald, aktivitetar og ansvarsfordeling Mål: Elevane skal bli medvitne mulegheitene og bli kompetente til å ta eigne val i forhold til utdanning

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer - Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.

Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer - Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m. Saksbehandler: Hild Stokke Vår dato: 13.04.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1350 Deres referanse: Høringsinstansene Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer - Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapport. rådgivning i skolen

Forvaltningsrevisjonsrapport. rådgivning i skolen Forvaltningsrevisjonsrapport Fylkesrevisjonen rådgivning i skolen Januar 2010 Foto: Crestock.com Tidligere undersøkelser fra Fylkesrevisjonen i Nordland Ambulansetjenesten Lønn overordnede leger Budsjettgjennomføringen

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Skolens rådgivning på vei mot framtida? Skolens rådgivning på vei mot framtida? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning Lillehammer 16.11.2010 Teknologi og samfunn 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE 2013-2015 VEDTATT AV VARDØ BYSTYRE 23.05.13 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE Grunnskolen i Vardø har siden 2008 hatt sin egen kvalitetsplan for

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med rådmannens innstilling.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med rådmannens innstilling. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BRB-14/19899-2 106085/14 30.11.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 10.12.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE

UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra Skolenes Landsforbund på vegne av deres medlem A av 24. september 2007. Skolenes

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter

Felles studieadministrativt tjenestesenter Felles studieadministrativt tjenestesenter Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 13.11.2015 Deres ref.: 15/129 Vår ref.: 2015/13545 Høringsuttalelse - forslag til endringer i forskrift

Detaljer

Høringsuttalelse til høring om skolens adgang til å regulere sykling på skoleveien m.m.

Høringsuttalelse til høring om skolens adgang til å regulere sykling på skoleveien m.m. Byrådssak 1200 /15 Høringsuttalelse til høring om skolens adgang til å regulere sykling på skoleveien m.m. LIGA ESARK-03-201500012-26 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte 6.5.2015 på høring

Detaljer

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009 MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009 Utdanningsavdelinga -utviklingsområde og utviklingsmål 1.Elev- og lærlingedeltaking sikre elevane deltaking i: Skulestartpakke m/oppfølging: styrking

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet Fylkesmennene Fylkeskommuner Videregående skoler Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet 1. Innledning I dette rundskrivet informerer vi om forskriftsendringer

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo

Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Vår dato 22/12/2009 Vår referanse 08/656-1 Ingebjørg Johannessen Deres dato 27.10.08 Deres referanse 200806239 Høring

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Nasjonal enhet for karriereveiledning

Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning Bodø, 5. oktober 2011 avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt oppdrag fra

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET

RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Presentasjon Utdanningsforbundet 16.01.2015 Siri Mordal SINTEF Trond Buland - NTNU PROSJEKTET - PROBLEMSTILLINGER «Belyse rådgivernes rolle og oppfatninger

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring?

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Nasjonal konferanse Ny Giv Overgangsprosjektet 12.-13. september Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox Livslangt perspektiv

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 6/11 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 6/11 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE Sak 6/11 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 6/11 Sakstittel: Arkivsaknr: 11/1267 Saksbehandler: K-kode: 144 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Saksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008

Saksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008 Saksframlegg Program for kvalitetsutvikling i trondheimsskolen 2008 Arkivsaksnr.: 08/17305 Forslag til vedtak: 1.Formannskapet støtter de prioriteringer som er gjort i Program for Kvalitetsutvikling i

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens

Detaljer

OPPLEGG FOR DIALOGMØTE MED ØSTSAMUNG Onsdag 9. mars kl. 12:30-13:30

OPPLEGG FOR DIALOGMØTE MED ØSTSAMUNG Onsdag 9. mars kl. 12:30-13:30 OPPLEGG FOR DIALOGMØTE MED ØSTSAMUNG Onsdag 9. mars kl. 12:30-13:30 Kontaktutvalget møter ungdommene fra ØstsamUng. I en tid der ungdomsledigheten er høy - har ungdommene denne gangen valgt å sette yrkesliv/karriere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer