Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m."

Transkript

1 Saksbehandler: Ingrid Stark Husby Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2013/4032 Deres referanse: Jf. liste over høringsinstanser Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. 1. Innledning Vi sender med dette på høring et forslag om revidering av kapittel 14 i forskrift til opplæringsloven. Stortinget har allerede vedtatt en lovbestemmelse med krav om at den som skal undervise, må ha relevant kompetanse i undervisningsfaget. Lovbestemmelsen trer i kraft Her foreslår vi blant annet flere presiseringer av kravet. Av de allerede vedtatte endringene i opplæringsloven, fremgår det at kravet til kompetanse i undervisningsfaget ikke skal gjelde de som før oppfyller kravene for å bli tilsatt i undervisningsstilling. Kravet skal heller ikke gjelde de som etter fullfører allmennlærerutdanningen. Disse gruppene vil derfor ikke berøres av de forskriftsendringene vi her foreslår. Vi tar sikte på at forskriftsendringen skal tre i kraft Vi anmoder om at høringsuttalelser leveres elektronisk på dette skjemaet. Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er 14. september Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det kan sende inn uttalelser til oss. 2. Bakgrunn for forslaget Kunnskapsdepartementet har i oppdragsbrev bedt Utdanningsdirektoratet om å utarbeide et forslag til revidert kapittel 14 i forskrift til opplæringsloven. I St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen går det frem at den kompetansen lærerne har, er den enkeltfaktoren i skolen som er viktigst for elevenes læring. Det ble i St.meld. nr. 11 ( ) Læreren Rollen og utdanningen varslet at regjeringen ville sende på høring et forslag om å knytte kompetansekrav til det å undervise, og at kravene til faglig kompetanse skulle skjerpes. Her ble det blant annet vist til at solid faglig kompetanse er nødvendig for å differensiere opplæringen på en god måte. Videre ble det vist til den positive sammenhengen mellom den faglige og didaktiske kompetansen hos læreren og elevenes læringsutbytte. I St.meld. nr. 11 ( ) ble det også foreslått to nye differensierte grunnskolelærerutdanninger for henholdsvis årstrinn og årstrinn. Bakgrunnen var blant annet at den faglige og den pedagogiske kompetansen skulle tilpasses årstrinnene lærerne skulle undervise på. Grunnskolelærerutdanningene ble innført høsten 2010, og skal gi studentene spesialisert kompetanse i å lede læringsprosesser tilpasset elevene på enten årstrinn eller årstrinn. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

2 Side 2 av 13 I Prop. 84 L ( ) la Kunnskapsdepartementet frem forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven, deriblant endringer i opplæringsloven kapittel 10 Personalet i skolen m.m.. Proposisjonen legger føringer for store deler av de endringer i kapittel 14 i forskrift til opplæringsloven som sendes på høring her. Av proposisjonen går det frem at det i kapittel 14 skal tas inn nærmere bestemmelser om hva kravet til relevant kompetanse i undervisningsfag skal bestå av. Ifølge oppdraget skal forskriften også tilpasses de øvrige endringene i opplæringsloven kapittel 10 som er vedtatt og trer i kraft Videre skal de nye grunnskolelærerutdanningene tas inn som et alternativt kompetansekrav for tilsetting på de aktuelle årstrinn. 3. Gjeldende rett og vedtatte endringer 3.1 Gjeldende rett Opplæringsloven kapittel 10 og forskrift til opplæringsloven kapittel 14 inneholder i dag kompetansekrav for tilsetting i undervisningsstilling i grunnskolen og den videregående skolen. Regelverket regulerer derfor ikke direkte hvem som kan undervise i ulike fag på ulike årstrinn. I dag er det opp til skoleeier ved rektor å avgjøre hvem som kan gi forsvarlig undervisning i de ulike fagene når tilsetting først har skjedd. Dagens regelverk inneholder med andre ord ikke noen direkte krav om kompetanse i det faget en underviser i. I 2008 ble kravene for tilsetting i enkelte fag på ungdomstrinnet innskjerpet. Endringen innebar at undervisningspersonale, i tillegg til de generelle kravene for tilsetting, måtte ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning i tilsettingsfaget dersom vedkommende skulle tilsettes for å undervise i norsk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet. Innskjerpingen gjaldt imidlertid bare tilsetting, og også lærere som har blitt ferdigutdannet etter 2008 og tilsatt for å undervise i andre fag, kan undervise i fagene norsk, matematikk eller engelsk, dersom skoleeier anser det som forsvarlig. Lærere med utdannelse fra utlandet må få sin utdannelse godkjent av Utdanningsdirektoratet for at skoleeier skal kunne tilsette vedkommende. En godkjenning innebærer at læreren oppfyller kravene til å bli tilsatt i undervisningsstilling på minst ett årstrinn i grunnopplæringen. Hvorvidt læreren kan gi forsvarlig undervisning i det enkelte fag på det enkelte årstrinn må imidlertid skoleeier ved rektor selv vurdere. Opplæringsloven 4A-5 omhandler kompetansekrav for undervisningspersonale i opplæring spesielt organisert for voksne, og slår fast at opplæringsloven 10-1 med tilhørende forskrift gjelder tilsvarende, med noen unntak, jf. opplæringsloven 4A-5 andre ledd og forskrift til opplæringsloven 14-1 andre ledd. 3.2 Vedtatte lovendringer Forslag til endringer i opplæringsloven kapittel 10 ble av Kunnskapsdepartementet sendt på høring Kunnskapsdepartementet kom etter høringen med en tilrådning om endringer i Prop. 84 L ( ), og disse ble vedtatt av Stortinget. Lovendringene vil tre i kraft Lov om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven av nr. 53 inneholder ny 10-2 og ny 10-6a, i tillegg til at flere bestemmelser er endret for å understreke at de kun gjelder kravet til tilsetting, slik det også er per i dag. Den nye 10-2 i opplæringsloven slår i første ledd fast at ansatte som skal undervise, må ha relevant kompetanse i fagene de skal undervise i. Bestemmelsens andre ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere forskrifter om krav til relevant kompetanse for de som skal undervise på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. Departementet kan i forskrift også fastsette at det ikke skal stilles krav om relevant kompetanse i enkelte fag.

3 Side 3 av 13 Kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget gjelder som hovedregel også når opplæringen gis som spesialundervisning, jf. ny I opplæringsloven 5-5, nytt tredje ledd, er det imidlertid hjemlet adgang til unntak fra kravet dersom en konkret vurdering av eleven og den spesialundervisningen som skal bli gitt, tilsier det. Tredje ledd i ny 10-2 slår fast at kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget ikke gjelder for den som er midlertidig tilsatt etter 10-6 eller etter arbeidsmiljøloven (vikarer). Kravet skal heller ikke gjelde den som er tilsatt på vilkår i henhold til ny 10-6a. Det er også viktig å merke seg at kravet verken vil omfatte de som før hadde kompetanse for tilsetting i undervisningsstilling, eller de som fullfører allmennlærerutdanning etter Skoleeier kan, så langt det er nødvendig, fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget i tilfeller der skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget, jf. fjerde ledd i ny Dette er noe som skal tas stilling til hvert skoleår. Det fremgår av Prop. 84 L ( ) at hensikten er at skoleeier skal kunne bestemme at lærere kan undervise selv om de ikke oppfyller kravet til relevant kompetanse i undervisningsfaget. Forutsetningen er at virksomheten ikke har nok kvalifiserte lærere i faget, og at fagene er fordelt mellom lærerne slik at kravene blir oppfylt i størst mulig grad. Skoler som på ungdomstrinnet har færre enn 60 elever og færre enn fem lærerårsverk, kan om nødvendig fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget for ungdomstrinnet, jf. femte ledd i ny Forskjellen fra fjerde ledd ligger i at det ikke må vurderes hvert år og for hver enkelt lærer om det er nødvendig å fravike kompetansekravene. Det vil etter 10-6 fremdeles være mulig å tilsette undervisningspersonale midlertidig dersom det ikke er søkere som fyller kompetansekravene for tilsetting. Etter ny 10-6a kan en søker som er i gang med relevant utdanning tilsettes på vilkår om at utdanningen blir fullført, dersom det ikke er søkere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting. De ovennevnte kompetansekravene vil også gjelde for private skoler som er godkjent etter privatskoleloven 2-1 eller opplæringsloven Ettersom det ikke er vedtatt endringer i opplæringsloven 4A-5 om kompetansekrav for undervisningspersonale ved opplæringstilbud spesielt organisert for voksne, gjelder ikke de ovennevnte endringene for de som underviser i opplæring spesielt organisert for voksne. Forskriftsendringene som foreslås her, vil derfor heller ikke omfatte undervisningspersonale i slike tilbud. Hvem som er unntatt tilsettingskravene, skal fremdeles fremgå av forskriften Utdanningsdirektoratets vurderinger For at kapittel 14 i forskriften skal bli mer oversiktlig, foreslår Utdanningsdirektoratet å regulere kravene for hvert enkelt skoleslag i hver sin bestemmelse. Det foreslås derfor at kravene for tilsetting og undervisning - på barnetrinnet reguleres i på ungdomstrinnet reguleres i i videregående opplæring reguleres i som morsmålslærer reguleres i 14-5.

4 Side 4 av 13 Gjeldende bestemmelse i 14-5 om tilsetting på vilkår foreslås ikke videreført, ettersom tilsetting på vilkår vil bli regulert i 10-6a i opplæringsloven fra Videre foreslår vi at godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og overgangsordninger mv. fortsatt reguleres i henholdsvis 14-6 til 14-8, og Paragraf om stillingstitler foreslås ikke videreført. 4.1 Krav til undervisningskompetanse på ulike trinn og i ulike fag Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget vil som hovedregel gjelde de som er ferdig utdannet etter , jf. ny 10-2 i opplæringsloven, som er omtalt under punkt 3.2. Det går frem av Prop. 84 L ( ) at det i denne omgang foreslås at kravet til relevant kompetanse innebærer et krav om 30 eller 60 relevante studiepoeng for å undervise i det enkelte fag, avhengig av fag og årstrinn, og at dette skal fremgå av forskriften. Det vil være opp til skoleeier å vurdere hvilke studiepoeng som er relevante for å undervise i det aktuelle faget på det aktuelle trinnet. Særlig om norsk og samisk Når det i forslagene nedenfor kreves enten 30 eller 60 studiepoeng relevant utdanning i norsk, vil kravet omfatte alle former for norskopplæring i grunnopplæringen, herunder særskilt norskopplæring, norsk for elever med samisk som førstespråk og norsk for døve og sterkt tunghørte. For å sikre likebehandling av norsk og samisk, vil kravet om relevant kompetanse for å undervise i faget samisk gjelde uavhengig av om elevens opplæringsspråk er samisk eller ikke, uavhengig av om samisk er elevens førstespråk eller andrespråk og uavhengig av hvilket nivå i læreplanen eleven følger. Særlig om norsk tegnspråk Kunnskapsdepartementet uttaler i Prop. 84 L ( ) at kravet til relevant fagkompetanse knytter seg til faget det blir gitt undervisning i, og ikke språket eller kommunikasjonsformen opplæringen blir gitt ved hjelp av. Departementet uttaler videre at det derfor ikke er naturlig i denne sammenhengen å innføre særlige krav om kompetanse i tegnspråk, punktskrift eller alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Annerledes er det der opplæringen i språket/kommunikasjonsformen utgjør en sentral del av selve skolefaget. Ved å stille krav om 30 og 60 studiepoeng relevant utdanning på henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet sidestilles norsk tegnspråk med opplæringsspråkene norsk og samisk. Dersom læreren, i tillegg til å oppfylle tilsettingskravene ved f.eks. en grunnskolelærerutdanning, måtte hatt mer enn 30/60 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i norsk tegnspråk, antar Utdanningsdirektoratet at det ville blitt vanskelig å rekruttere tilstrekkelig antall lærere i norsk tegnspråk. Skoleeier skal i alle tilfelle sikre at elevene får forsvarlig opplæring også i norsk tegnspråk, og har ansvar for å arbeide for best mulig tilpasset opplæring. Skoleeier har i henhold til opplæringsloven også ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Vi viser videre til Utdanningsdirektoratets Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming, der det fremgår at tegnspråkkunnskaper tilsvarende 30 studiepoeng per i dag anses som normen for kompetanse hos lærere som skal undervise elever i og på tegnspråk. Etter en samlet vurdering foreslår vi å kreve relevant kompetanse i form av 30 studiepoeng for å undervise i faget norsk tegnspråk på barnetrinnet, og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet.

5 Side 5 av 13 Støtter dere forslaget om å kreve 30 relevante studiepoeng for å kunne undervise i norsk tegnspråk på barnetrinnet, og 60 relevante studiepoeng for å kunne undervise i norsk tegnspråk på ungdomstrinnet og i videregående opplæring? Barnetrinnet Det foreslås at kravet til relevant kompetanse skal gjelde for undervisning i norsk/samisk, norsk tegnspråk og matematikk på årstrinn. Kravet om relevant kompetanse i disse fagene på barnetrinnet foreslås å være 30 relevante studiepoeng. Norsk/samisk og matematikk er grunnleggende fag for disse årstrinnene, og alle lærere som fullfører grunnskolelærerutdanningen for årstrinn vil oppfylle dette kravet i matematikk og norsk. Alle lærere som fullfører den samiske grunnskolelærerutdanningen vil oppfylle dette kravet i norsk, samisk og matematikk. Støtter dere at de som skal undervise i norsk/samisk og matematikk på barnetrinnet må ha minst 30 studiepoeng som er relevante for vedkommende fag? Ungdomstrinnet Vi foreslår at kravet til relevant kompetanse i undervisningsfaget skal være 60 relevante studiepoeng i fagene norsk, samisk, matematikk, engelsk og norsk tegnspråk. Med engelsk menes opplæring i ordinær engelsk, opplæring i fordypning i engelsk og opplæring i engelsk for døve og sterkt tunghørte. For å undervise i øvrige fag vil det være krav om 30 relevante studiepoeng. Vi foreslår imidlertid at valgfagene, arbeidslivsfag og faget utdanningsvalg unntas fra de nye kravene om relevant kompetanse i undervisningsfaget. Nedenfor begrunner vi nærmere hvorfor vi foreslår at disse fagene unntas. Selv om det foreslås at fagene unntas fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget, understreker vi at opplæringen også i disse fagene, som i dag, må være forsvarlig. Hva mener dere om forslaget om å kreve at de som skal undervise i norsk/samisk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet må ha 60 relevante studiepoeng for å undervise i vedkommende fag, og 30 relevante studiepoeng for å undervise i de fleste øvrige fag på ungdomstrinnet? Valgfagene Ingen av valgfagene tilbys som fag ved lærerutdanningene, eller ved høgskoler/universiteter for øvrig. De ulike valgfagene inneholder elementer fra kompetansemål i inntil åtte andre fag i grunnopplæringen, noe som kan gjøre det vanskelig å definere relevant kompetanse i fagene. Det er lagt opp til at skoleeier skal kunne velge å tilby ulike valgfag fra år til år, blant annet på bakgrunn av hvilke fag elevene ønsker. Et krav om 30 relevante studiepoeng kan gjøre det vanskelig å tilby ulike valgfag fra år til år, ettersom sammensetningen av undervisningspersonalet kan være den samme. Det er også mulig å argumentere for at minimum 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i valgfagene vil være hensiktsmessig. Valgfag er et ordinært skolefag og elevene mottar vurdering med karakter i faget. Dersom det oppstilles et krav om 30 relevante studiepoeng også i valgfagene, ser vi for oss at den som skal undervise må ha minimum 30 studiepoeng totalt i de fagene som er relevante for vedkommende valgfag. I for eksempel valgfaget forskning i praksis er det hentet hovedelementer fra fagene naturfag, matematikk og samfunnsfag. For å oppfylle kravet om 30 studiepoeng relevant kompetanse i forskning i praksis, må læreren ha minimum 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i skolefagene naturfag, matematikk og samfunnsfag til sammen. Kravet vil således være oppfylt dersom læreren har 30 studiepoeng relevant kompetanse i ett av fagene eller dersom lærerens studiepoeng i to eller flere av fagene utgjør minimum 30 studiepoeng. Etter en samlet vurdering foreslår Utdanningsdirektoratet at det ikke oppstilles et krav om 30 studiepoeng relevant kompetanse for å kunne undervise i valgfagene.

6 Side 6 av 13 På bakgrunn av at det foreslås å oppstille krav om 30 eller 60 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i de fleste fag på ungdomstrinnet; bør det oppstilles krav til 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i valgfag? Utdanningsvalg Vi foreslår at det ikke stilles et spesifikt kompetansekrav for å undervise i faget utdanningsvalg, blant annet fordi faget ikke tilbys som fag ved lærerutdanningene, eller ved høgskoler/universiteter for øvrig, og det finnes få videreutdanningsmuligheter. Den største delen av faget er hovedområdet utprøving av utdanningsprogram i videregående opplæring, som kan foregå i både skole og arbeidsliv. Kompetansen det er behov for i faget er sammensatt, og det kan derfor være lite egnet med et sentralt fastsatt krav om relevant kompetanse. Bør det stilles krav om 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i faget utdanningsvalg? Arbeidslivsfag Vi foreslår at det heller ikke stilles spesifikt kompetansekrav for å undervise i arbeidslivsfag. Arbeidslivsfag tilbys i dag som forsøk ved flere skoler, i tillegg til at skolene på bakgrunn av en tidsavgrenset hjemmel i forskrift til opplæringsloven 1-8 femte ledd, kan tilby arbeidslivsfag til elever som begynte på 8. trinn skoleåret 2012/2013 og 2013/14. Skoler som velger å tilby faget, må tilby faget for disse elevene gjennom alle de tre årene på ungdomstrinnet. I arbeidslivsfag velger skolene innholdet i faget ved at kompetansemålene i læreplanen knyttes til praktiske oppgaver som inneholder elementer fra ett eller flere yrkesfag, tilpasset ungdomstrinnet. Dersom man stiller krav om 30 studiepoeng relevant kompetanse i de ulike yrkesfagene, antar vi at antallet fag skolen kan hente elementer fra begrenses. Videre er det selve arbeidsmetoden med utvikling av produkter og tjenester som er sentral i faget. Kunnskap om slik metode vil alle som oppfyller kravet om pedagogisk kompetanse etter 14-1 første ledd ha. På denne bakgrunn mener Utdanningsdirektoratet at et spesifikt kompetansekrav ikke vil være et hensiktsmessig krav for å kunne undervise i arbeidslivsfag. Bør det stilles krav om 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i arbeidslivsfag? Opplæring i videregående skole Studieforberedende fag Med betegnelsen studieforberedende fag, mener Utdanningsdirektoratet alle fag på de studieforberedende utdanningsprogrammene og fellesfagene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Betegnelsen er benyttet i dagens 14-3, og videreføres i forslaget til ny Vi foreslår at det kreves 60 studiepoeng relevant kompetanse i det enkelte fag for å undervise i et studieforberedende fag på videregående skole. I dag kreves det blant annet 60 studiepoeng relevant utdanning for å bli tilsatt for å undervise i studieforberedende fag. Endringen vil føre til at en lærer utdannet etter bare kan undervise i de fagene vedkommende har relevant kompetanse i, og den relevante kompetansen må bestå av minimum 60 relevante studiepoeng. Yrkesfag Vi foreslår at det som hovedregel kreves 60 studiepoeng relevant kompetanse i det enkelte fag for å undervise i yrkesfag. Det innebærer at de gruppene som det i dag kreves 60 studiepoeng relevant utdanning for å tilsette, kun kan undervise i de fagene vedkommende har 60 studiepoeng relevant kompetanse i, dersom de er ferdig utdannet etter

7 Side 7 av 13 Dette vil være i tråd med intensjonen om at undervisningspersonale skal undervise i fag de har relevant kompetanse i. For én gruppe lærere i yrkesfag foreslår vi imidlertid at kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget ikke knyttes til studiepoeng. I dag kreves følgende for tilsetting etter 14-3 andre ledd fjerde strekpunkt: fagbrev, svennebrev eller fullført og bestått annen yrkesfaglig utdanning i videregående opplæring, to års yrkesteoretisk utdanning utover videregående skolenivå og fire års yrkespraksis etter fullført videregående opplæring, for undervisning i fag/på fagområde som utdanningen/bakgrunnen er relevant for. I tillegg kreves pedagogisk kompetanse etter For denne gruppen er det per i dag ikke krav om 60 studiepoeng relevant utdanning. Utdanningsdirektoratet ønsker ikke at færre personer med den nevnte, mer praktiske bakgrunn, gis mulighet til å undervise i yrkesfag. Hvis man innfører et krav om at også denne gruppen må ha 60 studiepoeng relevant utdanning for å undervise, antar vi at det vil bli vanskeligere å skaffe kvalifisert undervisningspersonale for yrkesfag. Vi foreslår derfor at denne gruppen, for å undervise i et fag, ikke må oppfylle et krav om 60 studiepoeng relevant utdanning, men at minst ett av de to årene med yrkesteorietisk utdanning utover videregående skolenivå må være relevant for faget en skal undervise i. Vi minner om at dette nye kravet om relevant kompetanse for å undervise kun gjelder de som ikke oppfyller kravene for å bli tilsatt før , jf. ny 10-2 i opplæringsloven, som trer i kraft Bør det oppstilles et krav om 60 studiepoeng relevant utdanning for de fleste som skal undervise i det enkelte fag i den videregående skolen? Unntaket er de som skal undervise i yrkesfag og som omfattes av 14-3 andre ledd fjerde strekpunkt, som må ha minimum ett år relevant yrkesteorietisk utdanning utover videregående skole, se punkt i høringsbrevet. Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning kan bestå av hele fellesfag eller programfag hentet fra studieforberedende utdanningsprogram. Prosjekt til fordypning kan også brukes til opplæring i kompetansemål hentet fra læreplaner for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole (der det ikke er opplæring i bedrift). Vi foreslår at det ikke gjøres unntak fra undervisningskravene for å kunne undervise i prosjekt til fordypning. Det medfører at undervisningspersonale som er ferdig utdannet etter kun kan undervise i prosjekt til fordypning dersom vedkommende oppfyller kompetansekravene. Utdanningsdirektoratet antar at dette ikke vil medføre problemer for skoleeier/skoler, ettersom skolene trolig ikke tilbyr prosjekt til fordypning i form av hele eller deler av fag der de ikke allerede har lærere som oppfyller kravet om relevant kompetanse i faget. Støtter dere at de som skal undervise i prosjekt til fordypning må oppfylle et krav om 60 studiepoeng relevant kompetanse i faget? 4.2 Særlig om private skoler Departementet uttaler i Prop. 84 L ( ) at de ikke ser grunn til å gjøre unntak for private skoler fra kravet om at lærerne må ha relevant kompetanse i undervisningsfaget. Dette innebærer at de vedtatte kravene om relevant kompetanse for undervisning i opplæringsloven 10-2 i utgangspunktet også vil gjelde for private skoler. Utdanningsdirektoratet har vurdert om private skoler som er godkjent på bakgrunn av en anerkjent pedagogisk retning, helt eller delvis bør unntas fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget gjennom regulering i forskrift. Skoler som er godkjent på

8 Side 8 av 13 bakgrunn av en anerkjent pedagogisk retning, er godkjent på bakgrunn av sin egenart. Slike skoler har fått godkjent egne læreplaner og kan ha en annen struktur enn skolene som følger læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanene er godkjent etter privatskoleloven 2-3 som jevngode med læreplanverket for Kunnskapsløftet. At lærerne har relevant kompetanse i undervisningsfaget vil være viktig for elever også ved denne type skoler, og vi foreslår derfor at også lærere ved private skoler godkjent etter en anerkjent pedagogisk retning i utgangspunktet må oppfylle kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget. Utdanningsdirektoratet foreslår at kravet til relevant kompetanse i undervisningsfaget, i form av studiepoeng, i utgangspunktet også skal gjelde for alle private skoler. Vi ber om at høringsinstansene gir konkrete tilbakemeldinger på dette punktet. Vi ber også om innspill på hvorvidt det er enkeltfag som kun tilbys ved private skoler, som bør unntas. Vi ser imidlertid at det i noen tilfeller kan være behov for å godkjenne alternative kompetansekrav for undervisning til de kravene som følger av opplæringsloven 10-2 med tilhørende forskrift, ved skoler som er godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning. Privatskoleloven åpner for at det kan godkjennes alternative kompetansekrav for tilsetting i 4-2 tredje ledd. Lærere som er utdannet fra Rudolf Steinerhøyskolen kan tilsettes på lik linje med allmennlærere i steinerskoler, jf. godkjenning fra departementet i brev datert En lærer fra Rudolf Steinerhøyskolen oppnår ved endt utdanning i dag 180 studiepoeng. Videre er det slik at dagens utdanning ved Rudolf Steinerhøyskolen ikke gir studiepoeng i enkeltfag, men i et fagområde som helhet. Lærere som blir utdannet ved Rudolf Steinerhøyskolen etter vil dermed tilfredsstille kravene for tilsetting i grunnskolen, men ikke for undervisning i enkeltfag der det stilles krav til studiepoeng. Utdanningsdirektoratet er kjent med at Rudolf Steinerhøyskolen arbeider med å endre sin lærerutdanning, og antar at den nye utdanningen vil kunne redusere behovet for alternative kompetansekrav for undervisning. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at det er adgang til å fastsette en bestemmelse om alternative kompetansekrav for undervisning i forskrift til privatskoleloven, med hjemmel i opplæringsloven 10-2 andre ledd. Vi foreslår at en slik bestemmelse plasseres i et nytt kapittel 8A i forskrift til privatskoleloven, og utgjør ny 8A-1. Denne bestemmelsen vil også kunne brukes dersom vi etter høringen konkluderer med at det er behov for unntak for enkeltfag. Er det behov for at undervisningspersonale ved grunnskoler godkjent på bakgrunn av en anerkjent pedagogisk retning kan få godkjent alternative kompetansekrav for undervisning til de kravene som følger av opplæringsloven 10-2 med tilhørende forskrift? Er det fag som tilbys på ungdomstrinnet ved grunnskoler eller videregående skoler godkjent på bakgrunn av en anerkjent pedagogisk retning som bør unntas fra kravet om 30/60 studiepoeng relevant kompetanse i undervisningsfaget? 4.3 Lærere med utdanning fra utlandet Utdanningsdirektoratet godkjenner lærere med utdanning fra utlandet for tilsetting, jf til 14-8, og en godkjenning innebærer at læreren oppfyller tilsettingskravene på minimum ett av årstrinnene i grunnopplæringen. Det foreslås at Utdanningsdirektoratet fortsetter med å godkjenne kun for tilsetting, og ikke vurderer undervisningskompetanse i de enkelte fag. Dette er etter vår oppfatning en oppgave som bør ligge hos skoleeier, slik den vil gjøre for lærere utdannet i Norge.

9 Side 9 av 13 Vi mener at det i 14-6 og 14-7 fremkommer tydelig at Utdanningsdirektoratets godkjenning kun angår tilsettingen, og ikke hvilke fag vedkommende kan undervise i. Det foreslås derfor ingen endringer i disse bestemmelsene. I forslaget til ny 14-8 i forskrift til opplæringsloven ønsker vi imidlertid å tydeliggjøre at godkjenningen kun gjelder tilsetting. Det foreslås at lærere med utdannelse fra utlandet underlegges de samme kravene som lærere utdannet i Norge hva gjelder kompetanse i undervisningsfaget. Hvis en lærer er ferdig utdannet fra utlandet før , vil ikke de nye kravene til relevant kompetanse i undervisningsfaget gjelde vedkommende. Dette gjelder uavhengig av når Utdanningsdirektoratet godkjenner læreren for tilsetting. Vi foreslår med andre ord at det ikke gis noen særregler for lærere utdannet i utlandet hva gjelder kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget. Bør skjæringspunktet for hvem forskriftsendringene skal gjelde for, dvs. hvorvidt vedkommende er ferdig utdannet før eller ikke, også være det avgjørende for hvilke lærere med utdanning fra utlandet som må oppfylle kravet til relevant kompetanse i undervisningsfaget? 4.4 Morsmålslærere Ved en inkurie ble ikke den nåværende 14-4 i forskriften endret da opplæringsloven 3-12 ble vedtatt. Utdanningsdirektoratet mener at de samme kravene for å bli tilsatt som morsmålslærer i grunnskolen bør gjelde for å bli tilsatt som morsmålslærer i videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet foreslår derfor at de samme kravene som per i dag gjelder for tilsetting av morsmålslærere i grunnskolen, bør gjelde for tilsetting i morsmål både i grunnskolen og i videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet har vurdert hvorvidt det bør fastsettes et krav om relevant kompetanse for å undervise i morsmål, i form av 60 studiepoeng i vedkommende språk. Ett argument mot å fastsette et slikt krav er at i flere av språkene vil kunne være utfordrende å skaffe seg tilstrekkelig antall studiepoeng, selv utenfor Norge. Ettersom lærerens kompetanse i språket vil være av stor betydning også når det er morsmål det gis opplæring i, foreslår vi imidlertid at kravet til relevant kompetanse for å undervise i morsmål skal bestå i ett års utdanning på nivå over videregående skole i det aktuelle språk. Et slikt krav er en innskjerping i forhold til dagens tilsettingskrav. Morsmålsopplæringen skal, uavhengig av hvilket trinn eleven går på, styrke elevens forutsetninger for å lære seg norsk, og bidra til at eleven oppnår tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Vi mener derfor at et krav om relevant kompetanse i det aktuelle språket bør gjelde uavhengig av om vedkommende underviser i morsmål på barnetrinnet, ungdomstrinnet eller i den videregående skolen. Krav til relevant kompetanse for å undervise i morsmål ble ikke omtalt spesielt i Prop. 84 L ( ). Utdanningsdirektoratet ber derfor særlig om høringsinstansenes syn på forslaget om å innføre krav til relevant kompetanse, i form av ett års varighet på utdanning over videregående skolenivå, i det morsmålet det gis opplæring i. Bør det innføres krav til relevant kompetanse i form av studiepoeng/varighet på utdanning som er relevant for det morsmålet det gis opplæring i? Hva bør i så fall dette kravet bestå av i de ulike skoleslagene?

10 Side 10 av Grunnskolelærerutdanningene inntas som et alternativt tilsettingskrav Vi foreslår å stryke den nylig vedtatte bestemmelsen i 14-9 fjerde ledd om at grunnskolelærere kan tilsettes, samtidig som grunnskolelærerutdanningene inntas som et alternativt krav for tilsetting i 14-2 og ny 14-3, under de relevante trinn i grunnskolen Om årstrinn Grunnskolelærerutdanningen for årstrinn tas inn som et alternativt krav for tilsetting i undervisningsstilling på årstrinn. Grunnskolelærerutdanningen for årstrinn vil ikke kvalifisere for å bli tilsatt på årstrinn, ettersom grunnskolelærerutdanningen for årstrinn gir spesialisert kompetanse i å lede læringsprosesser tilpasset årstrinn, og ikke på årstrinn Om årstrinn Grunnskolelærerutdanning for årstrinn og grunnskolelærerutdanning for årstrinn tas begge inn som alternative kompetansekrav for å bli tilsatt på årstrinn, ettersom begge utdanningene skal gi spesialisert kompetanse i å lede læringsprosesser på årstrinn Om årstrinn For ungdomstrinnet tas grunnskolelærerutdanningen for trinn inn som et alternativt kompetansekrav for tilsetting. Vi foreslår ikke å innføre krav om et bestemt antall relevante studiepoeng for tilsetting av grunnskolelærere på ungdomstrinnet. Grunnskolelærere utdannet etter må oppfylle krav om 60 relevante studiepoeng for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet. Videre må de ha minimum 30 studiepoeng relevant utdanning for å undervise i de fleste andre fag på ungdomstrinnet. Et eventuelt krav om et bestemt antall relevante studiepoeng for tilsetting av disse lærerne vil derfor være overflødig. Det første ordinære kullet med grunnskolelærere vil ikke være utdannet før i 2014, men enkelte kan ha fått godskrevet fag, og vil derfor kunne være utdannet grunnskolelærer tidligere enn Ettersom disse ikke er underlagt kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget, vil kravet om 60 relevante studiepoeng for å bli tilsatt for undervisning i fagene norsk, matematikk eller engelsk fremdeles gjelde for dem, og det foreslås at dette fremgår av Dette medfører ingen realitetsendring i forhold til dagens regelverk, ettersom grunnskolelærere etter dagens regelverk kan tilsettes på samme måte som allmennlærere, jf. gjeldende 14-9 fjerde ledd. Etter gjeldende regler kan man tilsettes på ungdomstrinnet dersom man oppfyller kravet om universitets- og/eller høgskoleutdanning som samlet utgjør minst 240 studiepoeng inkludert pedagogisk utdanning etter 14-1 og har 30/60 studiepoeng relevant utdanning i faget, jf. gjeldende 14-2 bokstav b fjerde strekpunkt. Dette foreslås ikke endret. Grunnskolelærerutdanningen for årstrinn kan falle inn under det alternative kravet om universitets- og/eller høgskoleutdanning for tilsetting, dersom vedkommende har 30/60 studiepoeng relevant utdanning i faget. Det betyr at en som er utdannet fra grunnskolelærerutdanningen for årstrinn, i utgangspunktet vil kunne tilsettes på ungdomstrinnet fordi han/hun har tilstrekkelig antall studiepoeng fra universitet/høgskole. Det vil være opp til skoleeier å vurdere om det er ønskelig å ansette en lærer med grunnskolelærerutdanning for årstrinn på ungdomstrinnet, på samme måte som skoleeier også ellers må vurdere studiebakgrunnen til de som ansettes på bakgrunn av 240 studiepoeng fra universitet og/eller høgskole.

11 Side 11 av Allmennlærere Allmennlærere foreslås strøket som et alternativt tilsettingskrav i 14-2 og ny 14-3, ettersom utdanningen i utgangspunktet ikke vil tilbys etter , når endringen trer i kraft. Siste mulighet for å fullføre en påbegynt allmennlærerutdanning vil være i Det vil imidlertid fremgå av 14-9, som blant annet omhandler tidligere godkjent utdanning, at allmennlærere fremdeles vil ha gyldig kompetanse for å bli tilsatt i undervisningsstilling. Kravet om minimum 60 studiepoeng relevant utdanning ved tilsetting for undervisning i fagene norsk, matematikk eller engelsk vil fremdeles gjelde alle allmennlærere som startet utdanningen senere enn høsten For mer informasjon om hva som foreslås regulert i 14-9, se punkt 4.9 under. 4.7 Barnehagelærerutdanningen Barnehagelærerutdanningen vil fra og med studieåret 2013/2014 erstatte førskolelærerutdanningen. Studenter ved førskolelærerutdanningen kan avlegge eksamen ved førskolelærerutdanningen frem til 31. desember I en overgangsperiode vil det derfor bli utdannet både førskolelærere og barnehagelærere.dersom man både er utdannet førskolelærer og har 60 studiepoeng videreutdanning innrettet for undervisning på barnetrinnet, kan man i dag tilsettes i undervisningsstilling på årstrinn. De som er utdannet førskolelærer med spesialpedagogisk utdanning tilsvarende minst 60 studiepoeng, kan i dag bli tilsatt i undervisningsstilling på barne- og ungdomstrinnet, forutsatt at hovedoppgaven er spesialundervisning eller at behovene til elevene gjør en slik utdanning ønskelig. Vi foreslår at barnehagelærerutdanningen tas inn som et alternativ til førskolelærerutdanningen i kapittel 14 i forskriften, slik at barnehagelærere får de samme mulighetene for tilsetting i grunnskolen som førskolelærere har i dag. 4.8 Tilsetting på vilkår og stillingstitler Forskrift til opplæringsloven 14-5 regulerer tilsetting på vilkår. Adgangen til å tilsette på vilkår vil bli regulert i ny 10-6a i opplæringsloven fra Denne bestemmelsen foreslås derfor ikke videreført. Paragraf regulerer stillingstitler. Det er her fastsatt at stillingstitlene i grunnskolen og videregående opplæring normalt skal være lærer, adjunkt eller lektor. Formuleringen «normalt», uten at det er satt noen vilkår, innebærer at bestemmelsen kan fravikes. Adjunkt med tilleggsutdanning og lektor med tilleggsutdanning er titler som blir brukt i forbindelse med lønnsplassering og som ikke er regulert i forskriften. Det er per i dag i praksis opp til avtalepartene å avgjøre hvilken stillingstittel undervisningspersonale skal ha. Utdanningsdirektoratet mener at det fortsatt bør være slik, og vi foreslår derfor at oppheves. 4.9 Tidligere godkjent utdanning og overgangsordninger Etter 14-9 første ledd har alle som har utdanning som lærer etter tidligere regler, eller som har fått dispensasjon fra tidligere lærerutdanningskrav, fremdeles gyldig kompetanse for å bli tilsatt i undervisningsstilling. Ordlyden i forskriften 14-9 første ledd foreslås endret til å gjelde de som etter tidligere regler har vært kvalifisert for tilsetting, samt de som tidligere har fått dispensasjon fra tidligere utdanningskrav. Dette vil ikke innebære en realitetsendring, men det vil tydeliggjøre at alle de som har oppfylt tilsettingskravene, også de som har gjort dette uten en lærerutdanning, er omfattet av unntaket.

12 Side 12 av 13 Vi foreslår også at det tas inn en presisering om at de som tidligere har vært kvalifisert eller har fått dispensasjon fra tidligere utdanningskrav, er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da vedkommende ble ferdig utdannet eller fikk dispensasjon fra utdanningskrav. Andre ledd foreslår vi at endres for å forenkle bestemmelsen, og for at systematikken skal bli den samme som den vi foreslår i nytt tredje og fjerde ledd. Vi foreslår at det i dette leddet fremgår at førskolelærere som startet førskolelærerutdanningen senest høsten 2007 kan tilsettes på 1. årstrinn uten å ha minst 60 studiepoeng videreutdanning innrettet på undervisning på barnetrinnet. Endringen medfører ingen realitetsendring. Videre foreslår vi at det i tredje ledd tas inn hvilke allmennlærere som fremdeles må oppfylle kravet om 60 studiepoeng relevant utdanning for å bli tilsatt i norsk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet. Dette tilsettingskravet vil gjelde alle allmennlærere som startet sin utdanning senere enn høsten 2006, samt alle grunnskolelærere utdannet før Endringen medfører ingen realitetsendring sammenlignet med dagens krav for de omtalte lærerne. Vi foreslår at det i fjerde ledd hjemles at også allmennlærere utdannet etter kan tilsettes, ettersom dette verken vil fremgå av forslaget til ny 14-2 og 14-3 eller av 14-9 første ledd. De som utdannes etter vil som hovedregel være grunnskolelærere, men siste mulighet til å avslutte allmennlærerutdanningen vil være i Vi foreslår at de kan tilsettes på samme måten som allmennlærere som er ferdig utdannet før Spørsmål til høringsinstansene Utdanningsdirektoratet minner om at kravet til relevant kompetanse som hovedregel gjelder undervisningspersonale som er ferdig utdannet etter Spørsmålene i høringen angår derfor i hovedsak undervisningspersonale som er ferdig utdannet etter , selv om dette ikke fremgår av hvert spørsmål. Vi ber om høringsinstansenes syn på følgende: - Støtter dere forslaget om å kreve 30 relevante studiepoeng for å kunne undervise i norsk tegnspråk på barnetrinnet, og 60 relevante studiepoeng for å kunne undervise i norsk tegnspråk på ungdomstrinnet og i videregående opplæring? - Støtter dere at de som skal undervise i norsk/samisk og matematikk på barnetrinnet må ha minst 30 studiepoeng som er relevante for vedkommende fag? - Hva mener dere om forslaget om å kreve at de som skal undervise i norsk/samisk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet må ha 60 relevante studiepoeng for å undervise i vedkommende fag, og må ha 30 relevante studiepoeng for å undervise i de fleste øvrige fag på ungdomstrinnet? - På bakgrunn av at det foreslås å oppstille krav om 30 eller 60 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i de fleste fag på ungdomstrinnet; bør det oppstilles krav til 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i valgfag? - Bør det stilles krav om 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i faget utdanningsvalg? - Bør det stilles krav om 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i arbeidslivsfag?

13 Side 13 av 13 - Bør det oppstilles et krav om 60 studiepoeng relevant utdanning for de fleste som skal undervise i det enkelte fag i den videregående skolen? Unntaket er de som skal undervise i yrkesfag og som omfattes av 14-3 andre ledd fjerde strekpunkt, som må ha minimum ett år relevant yrkesteorietisk utdanning utover videregående skole, se punkt i høringsbrevet. - Støtter dere at de som skal undervise i prosjekt til fordypning må oppfylle et krav om 60 studiepoeng relevant kompetanse i faget? - Er det behov for at undervisningspersonale ved grunnskoler godkjent på bakgrunn av en anerkjent pedagogisk retning kan få godkjent alternative kompetansekrav for undervisning til de kravene som følger av opplæringsloven 10-2 med tilhørende forskrift? - Er det fag som tilbys på ungdomstrinnet ved grunnskoler eller videregående skoler godkjent på bakgrunn av en anerkjent pedagogisk retning som bør unntas fra kravet om 30/60 studiepoeng relevant kompetanse i undervisningsfaget? - Bør skjæringspunktet for hvem forskriftsendringene skal gjelde for, dvs. hvorvidt vedkommende er ferdig utdannet før eller ikke, også være avgjørende for hvilke lærere med utdanning fra utlandet som må oppfylle kravet til relevant kompetanse i undervisningsfaget? - Bør det innføres krav til relevant kompetanse i form av studiepoeng/varighet på utdanning som er relevant for det morsmålet det gis opplæring i? Hva bør i så fall dette kravet bestå av i de ulike skoleslagene? - Har dere andre innspill til høringsforslaget? Vennlig hilsen Annemarie Bechmann Hansen divisjonsdirektør Cathrine Børnes avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg - Liste over høringsinstanser - Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven med merknader

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 «God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven med merknader

Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven med merknader Saksbehandler: Ingrid Stark Husby Vår dato: 14.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/4032 Deres referanse: Vedlegg 2 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven

Detaljer

Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer - Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.

Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer - Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m. Saksbehandler: Hild Stokke Vår dato: 13.04.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1350 Deres referanse: Høringsinstansene Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer - Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering av undervisningspersonalet Kjersti Myklebust, KS Forhandling HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen HTA kap. 1 1: Begrepet undervisningspersonalet

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10666-4 Dato: 26.11.2014

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10666-4 Dato: 26.11.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10666-4 Dato: 26.11.2014 HØRING - FORSLAG OM Å ENDRE REGLENE OM KRAV OM RELEVANT KOMPETANSE I UNDERVISNINGEN â INNSTILLING

Detaljer

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner:

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner: Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 01.11.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6107 Deres referanse: Høringsinstansene Høring om forslag til endringer i læreplan for elektrikerfaget, matrosfaget og motormannfaget

Detaljer

Høring - endringer i forskrift til privatskolelova

Høring - endringer i forskrift til privatskolelova Side 1 av 12 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Juridisk avdeling 2 26.06.2015 15.05.2015 2015/3340 Høring - endringer i forskrift til privatskolelova INGEN MERKNADER TIL

Detaljer

Tilsetting og kompetansekrav

Tilsetting og kompetansekrav Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last

Detaljer

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Tlf: 23 30 27 12 E-post: postmottak@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 04.01.2011 Deres dato: Vår referanse: 2010/3590 Deres referanse: Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Statlige

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring Vår saksbehandler: Anita Solheim og Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 27.02.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever

Detaljer

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom Våre saksbehandlere: Hilde Austad og Kristin Holma Andersen RUNDSKRIV - UDIR 7-2009 DATO: 29.06.2009 Kommuner Fylkeskommuner Statlige skoler Fylkesmenn Erstatter rundskriv Udir-6-2008 Rett til videregående

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det:

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det: Saksbehandler: Åge Hanssen Vår dato: 07.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/5733 Deres referanse: Fylkeskommunene Godkjenning av praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget Utdanningsdirektoratet har

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

VEILEDNINGSHEFTE. Lønnsfastsetting og ansiennitetsberegning

VEILEDNINGSHEFTE. Lønnsfastsetting og ansiennitetsberegning VEILEDNINGSHEFTE Lønnsfastsetting og ansiennitetsberegning HR-enheten 2013 Foto: Mette Fagerli, Bernt M. Tordhol 2 Innhold 04 04 05 06 09 09 09 10 11 12 12 13 13 Lønnsfastsetting og ansiennitetsberegning

Detaljer

Rundskriv Udir Krav til læreplaner for private skoler

Rundskriv Udir Krav til læreplaner for private skoler Side 1 av 8 Private skoler med rett til statstilskudd Privatskoleorganisasjonene Fylkesmennene Rundskriv Udir-02-2011 - Krav til læreplaner for private skoler Dette rundskrivet omhandler regelverket for

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

Utvidet timetall på barnetrinnet 2008 Invitasjon til høring

Utvidet timetall på barnetrinnet 2008 Invitasjon til høring ^NPVHERRED SAMKOMMUNE ^^ 7 FE^, 2ØQi DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT immenemenr- Iflg adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200800684-Ø 04.02.2008 Utvidet timetall på barnetrinnet 2008 Invitasjon til

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Utdanningsdirektoratets anbefalinger til endringer i læreplaner for gjennomgående fag oppdrag 42-10

Utdanningsdirektoratets anbefalinger til endringer i læreplaner for gjennomgående fag oppdrag 42-10 Våre saksbehandlere: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 10.04.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/2762 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Utdanningsdirektoratets anbefalinger

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser KS krav/tilbud nr. 3 av 28. april 2010 kl. 16.00 Vedlegg 3 KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 3 Generelle lønns- og

Detaljer

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet Fylkesmennene Fylkeskommuner Videregående skoler Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet 1. Innledning I dette rundskrivet informerer vi om forskriftsendringer

Detaljer

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 22.02.2011 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Vurdering i innføringstilbud, retningslinjer

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for

Detaljer

Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk

Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: 15.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk

Detaljer

Forslag til endringer i opplæringslova og privatskolelova HØRING

Forslag til endringer i opplæringslova og privatskolelova HØRING Postboks 8783 Youngstorget 0028 OSLO Besøksadresse: Møllergt. 20 Tlf: 23 06 13 62, Fax: 23 06 13 83 E-post: firmapost.sl@loit.no Org.nr.970 533 362 Bankgiro: 9001 06 00119 Til Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting av timer... 2 1.2 Omdisponering av inntil 25 prosent

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Renate Grytnes Vår dato: Vår referanse: 07.09.2015 2015/3152 Deres dato: Deres referanse: Lisleherad Montessoriskole Sa ved styrets leder Bjarne Hansens Vei 22 3680 NOTODDEN TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Porsanger kommune - Lakselv skole Postadresse: Telefon:

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Vedlegg 1 til rundskriv F-012-06 Rev. 07.08.2007 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet

Detaljer

Vedtak om avslag - Midtpunktet Montessoriskole SA 999632491- Søknad etter privatskoleloven

Vedtak om avslag - Midtpunktet Montessoriskole SA 999632491- Søknad etter privatskoleloven Saksbehandler: Magne Hopland Engebretsen Vår dato: 18.03.2014 Deres dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2013/2609 Deres referanse: Midtpunktet Montessoriskole SA v/styrets leder Kjesbu 7718 Steinkjer Vedtak

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Oslo Dep 0032 Oslo St Germain en Laye, 14/1 2015 Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven 1. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet legger i dette høringsnotatet frem forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til

Detaljer

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre Byrådssak 1390 /14 Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre LIGA ESARK-03-201300286-125 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet har den 08.07.2014 sendt

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Tilskuddsportalen Veiledning for rapportering av elevtall og prognoser - våren 2012

Tilskuddsportalen Veiledning for rapportering av elevtall og prognoser - våren 2012 Saksbehandler: Kari Anne Sørvik E-post: tilskuddsportalen@udir.no Vår dato: 23.03.2012 Vår referanse: 2012/976 Tilskuddsportalen Veiledning for rapportering av elevtall og prognoser - våren 2012 Vi viser

Detaljer

Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel

Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel Vår dato: 10.08.2011 Vår referanse: 2011/84 Deres dato: Deres referanse: Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel Dato: 25.08.11 Tid: 11:00 15:00 Sted: Rica Oslo Hotell, Europarådetsplass

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: ELEVENS HELSE OG SIKKERHET. Ryenberget skole ved styrets leder Enebakkveien 152 0680 OSLO

TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: ELEVENS HELSE OG SIKKERHET. Ryenberget skole ved styrets leder Enebakkveien 152 0680 OSLO Saksbehandler: Birgitte Pettersen Vår dato: 21.08.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/1634 Deres referanse: Ryenberget skole ved styrets leder Enebakkveien 152 0680 OSLO TILSYNSRAPPORT Ryenberget skole

Detaljer

TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: ELEVENS HELSE OG SIKKERHET. Hamar Montessoriskole ved styrets leder Granvegen 6 2322 RIDABU

TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: ELEVENS HELSE OG SIKKERHET. Hamar Montessoriskole ved styrets leder Granvegen 6 2322 RIDABU Saksbehandler: Linn Kvinge Hamar Montessoriskole ved styrets leder Granvegen 6 2322 RIDABU Vår dato: 04.10.2012 Deres dato: 30.08.2012 Vår referanse: 2012/1645 Deres referanse: TILSYNSRAPPORT Hamar Montessoriskole

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter

Felles studieadministrativt tjenestesenter Felles studieadministrativt tjenestesenter Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 13.11.2015 Deres ref.: 15/129 Vår ref.: 2015/13545 Høringsuttalelse - forslag til endringer i forskrift

Detaljer

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01. Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.2014) Det er gjort noen få små språklige endringer som ikke er tatt

Detaljer

Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger. Avdelingsdirektør Hege Johansen

Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger. Avdelingsdirektør Hege Johansen Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger Avdelingsdirektør Hege Johansen Juridiske rammer Handlingsrommet i gjeldende regelverk - Tilpasset opplæring - 8-2 - Bruk av 25 % - Læreplanverket Forholdet

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

Yrkesgodkjenninger ved Utdanningsdirektoratet: Godkjenning av lærere i grunnopplæringen og styrere / pedagogiske ledere i barnehagen i Norge

Yrkesgodkjenninger ved Utdanningsdirektoratet: Godkjenning av lærere i grunnopplæringen og styrere / pedagogiske ledere i barnehagen i Norge Yrkesgodkjenninger ved Utdanningsdirektoratet: Godkjenning av lærere i grunnopplæringen og styrere / pedagogiske ledere i barnehagen i Norge NOKUTs fagkonferanse om utenlandsk utdanning 28. november 2011

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål I'09 Grunnskole (Gr) skjema bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 12 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I09, Grunnskoleskjema Generelt Enhetens navn Postadresse Postnummer/sted Besøksadresse Postnummer/sted

Detaljer

Høringssvar - Rapport fra ekspertgruppe - Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste

Høringssvar - Rapport fra ekspertgruppe - Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste Saksbehandler: Sigurd Holen/tilsynsavdelingen Vår dato: 28.05.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1393 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høringssvar - Rapport fra ekspertgruppe

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering I Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Saksfremlegg Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Rundskriv HORDALAND FYLKESKOMMUNE kxi&iii 1. Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Private skoler med godkjenning etter privatskoleloven 1 p^ Private grunnskoler med

Detaljer

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 3.2 Lokal lønnspolitikk siste setning endres slik: Arbeidstakere i foreldrepermisjoner og andre lønnede permisjoner skal gis muligheter for lønnsutvikling

Detaljer

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Camilla Nereid Dato: 23.11.2011 A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 I studieåret 2012/13 skal siste kull med ALU-studenter gå ut fra ALT. Samtidig

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med rådmannens innstilling.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med rådmannens innstilling. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BRB-14/19899-2 106085/14 30.11.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 10.12.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Høringsnotat om øvrige forslag til endringer i kapitlene om vurdering

Høringsnotat om øvrige forslag til endringer i kapitlene om vurdering Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 1 av 3 FRIST FOR UTTALELSE 27.0.2015 PUBLISERT DATO 25.02.2015 VÅR REFERANSE 2015/1395 Høringsnotat om øvrige

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som andrespråk

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som andrespråk Notáhta Notat Min čuj./vår ref: 12/4173-19 Beaivi/Dato: 29.01.2013 Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som andrespråk Innledning Sametinget sender med dette på høring forslag til endringer i

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer