Høring om retten til nødvendig rådgivning samt anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere

Transkript

1 Til Landsstyret Kopi til Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Fra Sentralstyremedlem Pål Thygesen Dato 8. september 2008 Saksnr. LS041-08/09 Høring om retten til nødvendig rådgivning samt anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere Bakgrunn Elevorganisasjonen har mottatt en høring fra Utdanningsdirektoratet om forslag til endringer av forskrift til Opplæringslova kapittel 22 og forskrift til Privatskoleloven kapittel 7. Disse kapitlene omtaler retten til rådgivning. Direktoratet kommer også med forslag til anbefalte kompetansekriterier for rådgivere. Høringen er todelt, slik at endringene i forskriftene utgjør del I og anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier utgjør del II. Del I Forslag til endringer av forskrift til Opplæringsloven kapittel 22 og forskrift til Privatskoleloven kapittel 7 Utdanningsdirektoratet ønsker å erstatte dagens forskrift med en helt ny, og mye mer utfyllende forskrift. Dette for å tydeliggjøre elevens rett til nødvendig rådgivning og å styrke den rådgivningen eleven faktisk får. Bakgrunn Elevens rett til individuell rådgivning fastsettes i Opplæringslova Rådgiving og skolebibliotek Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Departementet gir nærmare forskrifter. Denne formuleringen er vag og uklar og lar det i stor grad være opp til den enkelte skole å avgjøre hva som er nødvendig rådgivning. Dette fører til store ulikheter i tilbudet elevene faktisk får. I Stortingsmelding 16 (06-07) og ingen sto igjen skriver regjeringen at den vil styrke rådgivningstjenesten og antyder at de ønsker å dele rådgivningstjenesten i en sosialpedagogisk rådgivning og en utdanningsog yrkesrådgivning. Disse forskriftsendringene er det konkrete tiltaket. I Norge har vi to typer skoler som reguleres av lovverket. Den offentlige skolen og private skoler som er godkjent etter Opplæringslova 2-12 med rett til statstilskudd. Disse reguleres etter ostadresse: Besøksadresse: ostboks 8964 Youngstorget Møllergata Oslo 5. etasje Postadresse: Besøksadresse: Postboks 8964 Youngstorget 0028 Oslo Møllergata etasje Telefon: Telefaks: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: elev@elev.no E-post: Internett: elev@elev.no Org.nr.: Bankgiro: Org.nr.: Bankgiro:

2 forskjellige lover og forskrifter og derfor må både forskrift til Opplæringslova og forskrift til Privatskoleloven endres for at alle elever skal få samme rettigheter. Del Ia - Endringer av forskrift til Opplæringslova kapittel 22 Gjeldende rett Kapittel 22. Retten til nødvendig rådgiving (Opplæringslova 9-2 første ledd) Sosialpedagogisk rådgiving Den enkelte eleven har rett til å få nødvendig rådgiving, oppfølging og hjelp med å finne seg til rette under opplæringa, ved spesielle faglege vanskar under opplæringa, og ved personlege og sosiale vanskar som har noko å seie for opplæringa Utdannings- og yrkesrådgiving Den enkelte eleven har rett til å få rådgiving om utdanningsog yrkesval. Ved overgangen frå grunnskole til vidaregåande opplæring skal det leggjast særleg vekt på rådgiving om kva dei ulike studieretningane fører fram til. Den enkelte eleven skal få informasjon om utdanning, yrke og arbeidsmarknad. Dette omfattar mellom anna informasjon om - grunntrekka ved utdanningsvegane i Noreg og andre land - yrke og arbeidsmarknad lokalt, nasjonalt og internasjonalt - ulike inntaksvilkår, søknadsfristar, lånevilkår, finansieringsordningar. Informasjonen og rådgivinga må leggjast opp slik at eleven gradvis kan utvikle kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om vidare utdanning og framtidig yrke, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller Ansvar Skoleeigaren er ansvarleg for å oppfylle rettane etter 22-1 og Dagens forskrift gir alle elever rett til å få individuell rådgivning tilpasset den enkelte elevs behov. Det betyr at rådgivning i grupper ikke er tilstrekkelig. Det kan benyttes, men alle elever skal få snakke med rådgiver på tomannshånd dersom eleven ønsker dette. Dagens forskrift dekker det meste. Men den er liten, og det er god plass for skoleeier til å tolke den slik det passer. For å sikre alle elever den rådgivningen de har krav på, er det et behov for en mer utfyllende og konkret forskrift. Forslaget fra Utdanningsdirektoratet Kapittel 22 Retten til nødvendig rådgiving 22-1 Generelt om retten til rådgiving 2

3 Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdanningsog yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen. Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk. Rådgivinga skal medvirke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdanningsog yrkesrådgivinga i samanheng. Eleven skal få den hjelpa han/ ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller Sosialpedagogisk rådgiving Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen. Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å: - klarleggje problem og omfanget av desse - kartleggje kva skolen kan bidra med, og om det er behov for hjelpeinstansar utanom skolen - finne dei rette hjelpeinstansane og formidle kontakt med desse. Eleven skal bli møtt med respekt av skolen sitt personale i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem. Det bør vere tett kontakt mellom skolens personale og hjelpeinstansar utanfor skolen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven Utdannings- og yrkesrådgiving Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle den enkeltes kompetanse til sjølv å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv. Retten til nødvendig utdanningsog yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til: - rådgiving og rettleiing som er knytt til val av yrke og utdanning - oppdatert informasjon om utdanningsmoglegheiter i Noreg og andre land - oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden lokalt, nasjonalt og internasjonalt - opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av rettleiingsverktøy - informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar - opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar. Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. Frå årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess. Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen bør så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv og partnarskap for karriereveiledning. 3

4 22-4 Ansvar Skoleeigar er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter 22-1 til 22-3, jf. opplæringslova Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda. Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande. Saksbehandlers vurdering Å utdype forskriften om rådgivning er utelukkende positivt. Elevorganisasjonen har i lang tid kjempet for en bedre rådgivingstjeneste, og dette tiltaket gjør mye med saken. Mens den gjeldende forskriften fastslår at elevene skal få den rådgivningen han/hun har behov for, presiserer det nye forslaget at det er eleven selv som bestemmer hvor mye rådgivning han har behov for, og ikke skolen. I den gjeldende forskriften kan det slås tvil om hvilke problemer som dekkes av den sosialpedagogiske rådgivningen. I forslaget til ny forskrift presiseres det at alle hendelser i elevens liv som får betydning for elevens opplæringssituasjon skal dekkes av rådgivningstjenesten. (Det innebærer ting som samlivsbrudd mellom foreldrene, dødsfall i familien og lignende.) I forslaget til ny forskrift konkretiseres kravene til rådgivningen, men skolen ilegges ingen nye plikter. Derfor mener direktoratet at forskriftsendringen ikke fører til økte utgifter for skolen. Ettersom det er et problem at elevene ikke får skikkelig rådgivning i dag, og at denne forskriften skal sikre nettopp det, mener saksbehandler at det er urealistisk å tro at skolene ikke må bruke flere resurser på rådgivning med den nye forskriften. For å få en bedre rådgivningstjeneste enn den vi har i dag, trengs det flere resurser. Gjeldende forskrift og forslag til ny innebærer at rådgivningen består av en sosialpedagogisk del og en utdanningsog yrkesdel. Politisk måldokument går lenger enn dette og krever at det skal være to forskjellige personer. Det skal være en sosialpedagogisk rådgiver og en yrkes- og utdanningsrådgiver i skolen. Politisk måldokument krever videre at tidsresursen per rådgiver må økes til minimum en 100 % -stilling per 200 elever. Forslaget til ny forskrift sier ingen ting om resursbruk til rådgivningstjenesten. Med alle oppgavene rådgivningen innebærer, vil det trengs noen årsverk, men så lenge forskriften ikke setter krav til dette, kan skolene enkelt nedprioritere det. Del Ib forslag til endringer av forskrift til Privatskoleloven kapittel 7 I forslaget til nytt kapittel 7 i forskrift til Privatskoleloven er intensjonene fra forslaget til kapittel 22 i forskrift til Opplæringslova ivaretatt. Forskjellene begrenser seg til henvisninger til skolens styre i stedet for skoleeier. Saksbehandlers vurdering Den samme applaus og den samme kritikk gjelder for del Ib, som for del Ia. Derfor foreslår saksbehandler at vedtakene fra del Ia videreføres i sin intensjon. 4

5 Del II anbefalt kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere I dag finnes det ingen kompetansekrav for rådgivere. Det har ført til at tverrsnittet av rådgivere stort sett ikke har mer enn 10 vekttalls utdanning i tillegg til lærer/adjunkt/lektor utdanning. (HiO 98-99) I høringens del II kommer Utdanningsdirektoratet med forslag til anbefalt formell kompetanse for rådgivere. Disse skal være anbefalinger til skoleeier i forhold til hvilken utdannelse rådgivere bør ha. Så kommer direktoratet med anbefalte kompetansekriterier for rådgivere. De anbefalte kompetansekriteriene viser de samlede kunnskaper, ferdigheter og holdninger en rådgiver etter direktoratets vurdering bør ha for å kunne utføre oppgavene som rådgiver skikkelig. Til slutt kommer de med anbefalte kompetansekriterier som er felles for sosialpedagogiske rådgivere og utdanningsog yrkesrådgivere, i tillegg til særskilte kompetansekriterier for disse. Disse kriteriene skal kunne brukes av skolen for å vurdere hvilke søkere som egner seg best som rådgivere. Forslag fra Utdanningsdirektoratet Forslag til anbefalt formell kompetanse og kompetansekriterier for rådgivere i skolen 4.1 Anbefalt formell kompetanse: - Alle som tilsettes som rådgiver i skolen, bør ha en utdanning på minst bachelornivå. - Utdanningen bør inneholde en rådgiverrelevant utdanning på minst 60 studiepoeng. 30 studiepoeng eller mer av den rådgiverrelevante utdanningen bør dekke hovedoppgavene innen sosialpedagogisk rådgiving og/eller utdanningsog yrkesrådgiving som rådgiveren skal ha særlig ansvar for. Dette innebærer at det kan være ulikt innhold i rådgiverrelevant utdanning for en sosialpedagogisk rådgiver og en utdanningsog yrkesrådgiver. - I tillegg bør den som ansettes som rådgiver ha yrkeserfaring og kjennskap til skolen. Anbefalingen om formell kompetanse skal bidra til at personer som ansettes som rådgivere skal ha gode grunnleggende kvalifikasjoner for sitt arbeid. Mange ulike fag og fagsammensetninger kan være relevante. Utdanningen kan for eksempel inneholde fag innen humaniora, samfunnsvitenskap eller utdanningsvitenskap. Allmennlærerutdanning, faglærerutdanning eller utdanninger innenfor helse- og sosialfag er andre eksempler på relevant utdanning. Relevansen må vurderes i det enkelte konkrete tilfelle. Det kreves ikke undervisningskompetanse for tilsetting som rådgiver. For personer uten undervisningskompetanse er det viktig at vedkommende på annen måte har god kjennskap til skolen. 4.2 Anbefalte kompetansekriterier 5

6 Den anbefalte formelle kompetanse og kompetansekriteriene er utarbeidet med utgangspunkt i elevens rettigheter i opplæringsloven og privatskoleloven med forskrifter. De skal bidra til å sikre elevens individuelle rett til nødvendig rådgivning. Det er utarbeidet særskilte kompetansekriterier for sosialpedagogiske rådgivere og for utdanningsog yrkesrådgivere, basert på de to ulike funksjonenes særlige oppgaver slik de fremgår i forskrift til opplæringsloven kapittel 22 og forskrift til privatskoleloven kapittel 7 Fordi det er noen fellestrekk ved de oppgavene sosialpedagogiske rådgivere og utdanningsog yrkesrådgivere skal ivareta, er det også utarbeidet felles kompetansekriterier for rådgivere. De felles kompetansekriteriene er basert på internasjonale grunnleggende kompetansekriterier som er utarbeidet av European Centre for the Development of Vocational Training. Her er alle EU-land, samt Norge, medlem. Disse kompetansekriteriene er basert på hva det innebærer og opptre profesjonelt og etisk. Skoleeier har ansvar for å organisere rådgivningen. Opplæringsloven krever at nødvendig rådgivning skal være tilgjengelig for elevene. Det er viktig at de to rådgivningsfunksjonene, den sosialpedagogiske og utdanningsog yrkesrådgivningen ivaretas av personer med god relevant kompetanse Anbefalte kompetansekriterier sosialpedagogisk rådgiver. Kompetansekriteriene for sosialpedagogiske rådgivere er utarbeidet på bakgrunn av forslag til endringer i forskriftene, jf. forslag til ny 22-2 i forskrift til opplæringsloven og ny 7-2 i forskrift til privatskoleloven. Sosialpedagogiske rådgivere skal: (felles kompetansekriterier) - kunne planlegge, gjennomføre og evaluere rådgivningen - kunne gi elever veiledning individuelt og i grupper - kunne bidra til å utvikle elevenes selvtillit og evne til å hjelpe seg selv - kunne kommunisere med elever, foreldre og kolleger og møte dem med respekt på et relevant nivå - være bevisst egen kompetanse og rolle som rådgiver - være bevisst egne verdier, holdninger og egen atferd og betydningen av dette for rådgivningen - kunne anvende kunnskap, teori og forskning i arbeidet. - kunne koordinere rådgivningen - beherske veiledningsmetoder og kunne anvende IKT og andre hjelpemidler - kjenne til barn- og ungdomskulturen i det norske samfunnet og være bevisst sosiale og kulturelle forskjeller. (særskilte kompetansekriterier) - kunne formidle informasjon om elevens rett til sosialpedagogisk rådgivning og innholdet i denne typen rådgivning - ha ferdigheter og kunnskaper som gjør vedkommende i stand til å bistå og gi råd til elever som har personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha betydning for opplæringen - kunne veilede individuelt og i grupper om ulike tema i det sosialpedagogiske fagfeltet, for eksempel rusproblemer, dødsfall, og andre sosiale og personlige problemer - kunne klarlegge den enkelte elevs behov for hjelp og vurdere alternativer for 6

7 oppfølgning - ha kjennskap til regelverk med relevans for sosialpedagogisk rådgivning - kjenne til aktuelle hjelpeinstanser og kunne samarbeide med disse slik at det blir sammenheng i tiltakene for eleven Anbefalte kompetansekriterier utdanningsog yrkesrådgivere. Kompetansekriteriene for utdanningsog yrkesrådgivere er basert på forslag til endringer i forskriftene, jf. forslag til ny 22-3 i forskrift til opplæringsloven og ny 7-3 i forskrift til privatskoleloven. Utdannings- og yrkesrådgivere skal: (felles kompetansekriterier) - kunne planlegge, gjennomføre og evaluere rådgivningen - kunne gi elever veiledning individuelt og i grupper - kunne bidra til å utvikle elevenes selvtillit og evne til å hjelpe seg selv - kunne kommunisere med elever, foreldre og kolleger og møte dem med respekt på et relevant nivå - være bevisst egen kompetanse og rolle som rådgiver - være bevisst egne verdier, holdninger og egen atferd og betydningen av dette for rådgivningen - kunne anvende kunnskap, teori og forskning i arbeidet - kunne koordinere rådgivningen - beherske veiledningsmetoder og kunne anvende IKT og andre hjelpemidler - kjenne til barn- og ungdomskulturen i det norske samfunnet og være bevisst sosiale og kulturelle forskjeller. Saksbehandlers vurdering (særskilte kompetansekriterier) - gi informasjon om elevers rettigheter til utdanning - og yrkesrådgiving - gi eleven tilpasset og realistisk utdanningsog yrkesrådgivning basert på elevens ønsker, forutsetninger og muligheter, for å bidra til et reflektert og bevisst utdanningsog yrkesvalg - gi eleven opplæring og veiledning ved yrke og utdanningsvalg og ved jobbsøking og andre søknadsprosedyrer - formidle hvor eleven kan få nyttig og korrekt informasjon om utdanninger og/eller yrker og arbeidsmarked - ha god kunnskap om det norske utdanningssystemet og kjennskap til utdanningssystemet i andre land - ha god kunnskap om utdanningsmulighetene i Norge og andre land, herunder søknadsfrister, inntaksvilkår, finansieringsmåter og påkrevde fagkombinasjoner - ha god kunnskap om arbeidslivet og arbeidsmarkedet nasjonalt og i utlandet - kunne relatere karriereveiledningsarbeidet til den øvrige undervisningen, særlig til programfag til valg og prosjekt til fordypning - koordinere utdannings - og yrkesrådgivingen internt og i forhold til skolens eksterne samarbeidspartnere, som bl.a. lokale skoler og arbeidsliv - kunne samarbeide med den sosialpedagogisk rådgivingsfunksjonen og henvise til den ved behov. 7

8 Det er utelukkende positivt å få skikkelige anbefalinger til rådgivers kompetanse. Kompetansen og kriteriene som listes opp i forslaget er gode og har potensial til å kunne revolusjonere rådgivningstjenesten. Problemet er bare det at disse anbefalingene kun er anbefalinger, og ikke krav. Ingen dårlige rådgivere kommer til å få etterutdanning eller bli fjernet fra stillingen som følge av dette. Det er beklagelig at så gode punkter ikke blir obligatoriske på linje med kravet til at en som underviser faktisk må være lærer. Forslag til vedtak del Ia Elevorganisasjonen er fornøyd med at forskriften utdypes og konkretiseres på punktet om Retten til nødvendig rådgivning Elevorganisasjonen mener at skolene trenger flere resurser for å kunne oppfylle gjeldende og foreslåtte krav til nødvendig rådgivning De forskjellige typene rådgivning er så forskjellige at en og samme rådgiver ikke kan dekke begge behovene. Tillegg til første ledd i 22-1: o Sosialpedagogisk rådgivning og utdanningsog yrkesrådgivning skal deles mellom to forskjellige rådgivere. Nytt femte ledd i 22-1: o Det skal være minimum en 100 % -rådgiverstilling per 200 elever. Forslag til vedtak del Ib Vedtakene fra del Ia videreføres til å gjelde del Ib, med redaksjonelle endringer. Forslag til vedtak del II Elevorganisasjonen støtter de foreslåtte anbefalingene til formell utdannelse og de anbefalte kompetansekravene skissert i høringen Elevorganisasjonen mener at anbefalingene burde bli omformulert til krav og få lov- og forskriftshjemmel. Det er den eneste måten å sikre økt kvalitet på rådgivere. Med vennlig hilsen Pål Thygesen Sentralstyremedlem 8