Elevorganisasjonens utredninger Rådgivningstjenesten i et nytt perspektiv

Transkript

1 Elevorganisasjonens utredninger 2005 Rådgivningstjenesten i et nytt perspektiv august 2005 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger under videregående opplæring

2 Innhold 1.0 Innledning Dagens situasjon Lovverket St.meld. nr. 32 ( ) Videregående opplæring Prosjektet Delt rådgivningstjeneste Rådgivernes vurdering Dok 8:113 ( ) Systematisk rettleiing gjennom utdanningsløpet Kunnskapsløftet I første rekke Kultur for læring OECD-rapport om utdanningsog yrkesveiledning i Norge Rådgivningstjenesten i andre land Danmark Finland Sverige Oppsummering og anbefalinger Utgiver: Saksbehandler: Elevorganisasjonen i Norge Jan Christian Vestre Postboks 8964 Youngstorget sentralstyremedlem ( ) 0028 OSLO Elevorganisasjonen i Norge Publikasjonen finnes på internett: august 2005 Ta kontakt med Elevorganisasjonen på telefon eller e-post elev@elev.no om du ønsker flere eksemplarer av utredningen. 2

3 1.0 Innledning Rådgivningstjenesten er et av de viktigste tilbudene i skolen. Allikevel vet vi at tjenesten ofte blir nedprioritert og sliter med få ressurser og lite kompetanse. Omfattende undersøkelser viser at så mange som fire av ti elever gjennomfører skolen på mer enn normert tid. En av fire slutter på videregående skole uten noen sluttkompetanse. 24 prosent av alle nordmenn angrer på yrkesvalget sitt. Denne høsten vil 8000 elever som allerede har vært elev i videregående skole begynne på et nytt grunnkurs. Dette utgjør en merkostnad for fylkeskommunene på nærmere 1 milliard kroner. Det er en klar sammenheng mellom denne statistikken og at det reelle tilbudet vi finner i rådgivningstjenesten er for dårlig. Vi vet at norske elever ikke er fornøyd med det tilbudet de får fra rådgivningstjenesten. Det er ikke slik at mye og omfattende informasjon om ulike utdanninger gir elevene et bedre bilde av egne ønsker og forutsetninger. Det mangler skikkelig veiledning og oppfølging av hver enkelt elev. I denne utredningen vil Elevorganisasjonen presentere et konkret forslag til en komplett gjennomgang og fornyelse av rådgivningstjenesten. Oslo, 18. august 2005 Jan Christian Vestre 3

4 2.0 Dagens situasjon Rådgivningstjenesten har vært en viktig del av norsk grunnopplæring i mange år. Likevel ser vi at den konkrete satsningen har vært fraværende: Den gjeldende instruksen for rådgivere er fra 1977, og sier blant annet: Rådgiverens hovedoppgave er å gi elever rettledning og råd, blant annet i forbindelse med valg av studieretning, linje og valgfag, gi eller formidle yrkesorientering og individuell rådgivning i yrkesvalgspørsmål. Rådgiveren skal søke å hjelpe elever som måtte ha personlige og sosiale vansker som har betydning for skolearbeidet. Rådgiveren skal være til hjelp for rektor og skolens øvrige personale i arbeidet med å løse de sosialpedagogiske oppgavene ved skolen. I mellomtiden har det vært gjennomført tre skolereformer for videregående opplæringen, uten at rådgivningstjenesten er fornyet. Dette viser manglende interesse for feltet fra politisk hold. Kravet til ressurser til rådgivningstjenesten er også uendret fra midten av 1970-årene. Skolen skal ha en rådgiver ansatt i femti prosent stilling per 275 elever. Det er naturlig at denne rådgiveren ikke klarer å gjøre en tilfredsstillende jobb, særlig fordi tjenesten både omfatter en sosialpedagogisk og en yrkes- og utdanningsrettet side. 3.0 Lovverket Elever i grunnskole og videregående opplæring er gjennom opplæringsloven 9-2 gitt rett til nødvendig veiledning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg og sosiale spørsmål. Forskriften presiserer at skoleeier er ansvarlig for at elevenes rett til veiledning blir oppfylt, men at skoleeier står fritt i forhold til hvordan retten skal ivaretas. Opplæringsloven 10-8 fastslår at staten, fylkeskommunen og kommunen skal medvirke til at personell med særoppgaver i utdanningssystemet får etterutdanning. Denne etterutdanningen har som siktemål å utvikle faglig og pedagogisk kompetanse og gi oppdatert kunnskap om utviklingen i skolen og samfunnet. Selv om rådgivningstjenesten har behov for kunnskap og kompetanse i sosialpedagogisk arbeid og i utdanningsog yrkesveiledning, stilles det ikke formelle kvalifikasjonskrav til skolerådgiverne ut over godkjent lærerutdanning og tre års praksis fra arbeid i skoleverket. Det finnes imidlertid tilbud om etterutdanningskurs ved noen høyskoler, og ved NTNU i Trondheim tilbys studier i rådgivning og sosialpedagogisk arbeid. Samme sted tilbys også fordypning i rådgivning på hovedfag i pedagogikk. 4

5 Undersøkelser gjort i 1999 viser at hver fjerde rådgiver ikke har relevant etter- eller videreutdanning. Annenhver rådgiver har mindre enn 10 vekttall relevant utdanning. Tre av fire ungdomsskoler og en av fire videregående skoler har bare én rådgiver. 4.0 St.meld. nr. 32 ( ) Videregående opplæring Stortingsmeldingen om videregående opplæring fra 1999 slo fast elevenes rett til nødvendig sosialpedagogisk rådgivning og rett til rådgivning om utdanningsog yrkesvalg og informasjon om utdanning, yrke og arbeidsmarked. Videre slo meldingen fast skoleeiers plikt til å oppfylle disse rettighetene, og at målet er at utdanningsog yrkesveiledning skal være et tverrfaglig tema og hele skolens ansvar. En oppsummering av meldingens drøfting av rådgivningsfunksjonen viser at: Mange elever opplever rådgivningen som sporadisk og overflatisk. Elevene får mye utdanningsinformasjon, men at informasjonen ikke er godt nok tilpasset mottakerne. Det er misforhold mellom ungdommens valg og tilgjengelige læreplasser. Rådgiverne føler et tidspress i forhold til andre arbeidsoppgaver. Mange rådgivere har liten eller ingen formell kompetanse utover lærerkompetansen. I Stortingets behandling av St.meld. nr. 32 (Innst. S. nr. 246 ( )) understrekes den viktige rollen yrkesveiledning har i videregående opplæring. Komiteen var den gangen også opptatt av at god rådgivning vil hjelpe elevenes overgang fra grunnskolen til videregående opplæring, sikre god gjennomstrømning og i større grad tilpasse elevenes ønsker til arbeidslivets behov for arbeidskraft. På bakgrunn av dette ba komiteen Regjeringen sette i gang et prøveprosjekt med å skille rådgivningsfunksjonen i en sosialpedagogisk og en utdanningsog yrkesveiledningsdel. 5.0 Prosjektet Delt rådgivningstjeneste Formålet med prosjektet er å styrke utdanningsog yrkesveiledningen gjennom forsøk med delt rådgivningstjeneste, slik at elever i grunnskole og videregående opplæring blir bedre i stand til å foreta bevisste utdanningsvalg, uten at den sosialpedagogiske rådgivningen svekkes. Prosjektets målgruppe omfatter både fylkeskommunale og kommunale utdanningsmyndigheter, skoleledere, rådgivere, lærere, elever og foreldre, arbeidsmarkedsmyndigheter, arbeids- og næringsliv sentralt, regionalt og lokalt, organisasjoner og eventuelt andre aktører. 5

6 Med begrepet delt rådgivningstjeneste forstås i denne sammenhengen en organisatorisk deling av rådgivningstjenesten i skolen, slik at utdanningsog yrkesveiledningen skilles fra den sosialpedagogiske rådgivningen. Prosjektet skal, med dette som utgangspunkt, prøve ut modeller for organiseringen av utdanningsog yrkesveiledningen. Modellene skal være slik at tilbudet om, og kvaliteten på, utdanningsog yrkesveiledningen til elevene i grunnskolen og videregående opplæring styrkes, samtidig som elevens rett til sosialpedagogisk rådgivning ikke blir svekket. Skolene må derfor parallelt utvikle samarbeidsmodeller for det sosialpedagogiske arbeidet som kan bidra til å gi et godt tilbud til elevene. I løpet av prosjektperioden skal flere ulike modeller for organisering være prøvet ut. Tiltakene skal være av en slik art at de bidrar til å styrke samarbeidet mellom skolenivåene på dette området, og slik at de kan videreføres etter prosjektets avslutning, også i fylker som ikke deltar i prosjektet. Prosjektet skal bidra til å legge grunnlaget for en senere beslutning om en eventuell endring i organisering av rådgivningstjenesten. SINTEF, Teknologiledelse IFIM har fått i oppdrag å evaluere prosjektet. Resultatet fra evalueringen viser at det er mangfoldet av tiltak sammen med systematikk i tiltak over tid som er viktig, ikke enkelttiltakene i seg selv. Noen tiltak skiller seg likevel ut: Det som elevene vurderer som mest nyttig, er det som gir muligheter for å gjøre sine egne erfaringer med fag eller yrker. Prosjekt Delt rådgivningstjeneste har ført til en bedre utdanningsog yrkesveiledning, uten at den sosialpedagogiske rådgivningen er svekket. Departementet mener det er noe uklart om det er selve delingen eller endring av andre rammevilkår som har hatt størst effekt og gitt større handlingsrom for utvikling av tiltak. Erfaringene fra prosjektet at en opprydding og spesifisering av ansvar, roller og oppgaver, sammen med deling av rådgivningstjenesten, har bidratt til å styrke utdanningsog yrkesveiledningen på prosjektskolene. Deling av tjenesten ser ut til å ha styrket det sosialpedagogiske arbeidet. Flere steder har skoleeier også styrket det sosialpedagogiske arbeidet parallelt med prosjektet. En viktig erfaring er også at mangfold, sammenheng og kvalitet i tiltakene er viktig for elevene. For øvrig bekrefter erfaringene fra prosjektet at kjeder av tiltak og egenerfaring og praktisk utprøving av yrker og fag er de viktigste konkrete strategiene i utdanningsog yrkesveiledningen. Utdannings- og yrkesveiledning som hele skolens ansvar må følges konkret opp i skolenes planarbeid, og forankres i skoleledelsen og hos skoleeier. Kvaliteten på veiledningen bør etterspørres jevnlig i forhold til konkrete kriterier for å sikre at elevene får et godt tilbud. 6.0 Rådgivernes vurdering I tilknytning til elevers valg i videregående opplæring har NIFU vurdert utdanningsog yrkesveiledning i videregående skole. Rapporten presenterer rådgivernes 6

7 vurdering av utdanningsog yrkesveiledningstilbudet og av rammeforhold som påvirker dette tilbudet. I rapporten påpeker majoriteten av rådgiverne at den tidsressursen som er avsatt til rådgivertjenesten, ikke står i forhold til den arbeidsmengden tjenesten innebærer. Flere peker på at arbeidsmengden har økt, særlig etter Reform 94, uten at tidsressursene er blitt økt tilsvarende. Mange av rådgiverne hevder at de bruker mer tid på rådgivning av elevene enn det som er avsatt. Samtlige rådgivere forklarer økning i rådgivernes arbeidsmengde med at elevmassen nå er mer heterogen enn før, skolene har fått flere elever som sliter med personlige og sosiale problemer, samtidig som utdannings-, yrkes og arbeidsmarkedet er blitt stadig mer uoversiktlig. En spørreundersøkelse gjennomført for NTNUs seksjon for rekruttering og studenter viser at bare 18 prosent av studentene mente de hadde fått god nok informasjon fra rådgiverne på den videregående skolen. Når skolerådgiverne løser oppgaven ved å sende elevene på messer eller ta imot en skolebesøksgruppe fra en høyskole eller et universitet, er det ingen garanti for at elevene får den veiledningen de har behov for. 7.0 Dok 8:113 ( ) Systematisk rettleiing gjennom utdanningsløpet Senterpartiet fremmet i Stortinget våren 2003 forslag om å gi alle elever i grunnskoler og under videregående opplæring individuell rett til systematisk rådgivning gjennom utdanningsløpet, blant annet gjennom å etablere en delt rådgivningstjeneste, tilføre flere ressurser og øke kompetansen. Forslagsstillerne ønsket å gi elevene en bedre rådgivningstjeneste slik at de får den bistanden de trenger når de skal planlegge utdanningsog yrkesløpet sitt framover. Samtidig ønsket en å styrke den sosialpedagogiske delen som er rettet mot de elever som trenger hjelp til å løse problemer de møter på i den tida de går på skole. En samlet utdanningskomité på Stortinget var enige i intensjonen om å styrke denne tjenesten og ba departementet om å vurdere denne i sammenheng med oppfølgingen av Kvalitetsutvalgets innstilling og Kultur for læring. 8.0 Kunnskapsløftet 8.1 I første rekke Kvalitetsutvalget foreslo i sin innstilling I første rekke (NOU 2003:16) blant annet følgende: Rådgivningstjenesten deles i en sosialpedagogisk del og en del for utdannings-og yrkesrådgivning. 7

8 Oppfølgingstjenesten tillegges ansvaret for utdanningsog yrkesrådgivning for sin målgruppe, og dette tas inn i forskriften. Basislærer får ansvaret for den sosialpedagogiske rådgivningen i samarbeid med rådgiver. Det utarbeides kompetansekrav til rådgivere innenfor sosialpedagogisk- og utdanningsog yrkesrådgivning. Tidsressursen til utdanningsog yrkesrådgivning styrkes. 8.2 Kultur for læring Utdannings- og forskningsdepartementet valgte i svært liten grad å gjøre formelle endringer i rådgivningstjenesten, til tross for at de fleste høringsinstansene støttet Kvalitetsutvalgets forslag: I St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring konkluderte departementet blant annet med følgende: Elevenes rett til rådgivning opprettholdes. Internasjonale rapporter tyder på at en kvalitativt god utdanningsog yrkesrådgivning kan bidra til sikrere valg, mindre forsinkelser og bedre muligheter for den enkelte til å realisere sine evner og anlegg. Skoleeier har ansvar for lokal tilrettelegging av rådgivningstjenesten. Det gir skoleeier frihet til selv å bestemme best egnet organisering, bruk av personale og andre ressurser tilpasset de lokale behov og forutsetninger. Departementet vil derfor ikke innføre nye nasjonale bestemmelser om organisering og ressursinnsats, eller stille krav til rådgivningstjenestens kompetanse. Departementet påpeker at bedre rådgivning fører til sikrere valg, raskere gjennomstrømming, lavere frafall og bedret motivasjon. Likevel ønsker de ikke å gjennomføre omorganiseringer, deling av tjenesten, kompetanseheving eller bedret ressursbruk. Departementet hevder at dette bør løses lokalt. 9.0 OECD-rapport om utdanningsog yrkesveiledning i Norge Høsten 2000 satte OECD i gang en sammenliknende studie av yrkesinformasjon, veiledning og rådgivning i en rekke land. Norge var det tredje landet som tok imot OECD-panelet i Evalueringen bygger på et omfattende spørreskjema som ble distribuert til 40 norske utdanningsinstitusjoner, forvaltningsorganer og nøkkelpersoner. Det kom inn 15 svar som sammen med besøk og intervjuer og annet tilgjengelig materiale om tjenesten dannet bakgrunnen for rapporten. OECD-rapporten oppsummerer flere sterke sider ved det norske systemet: 8

9 Norge har en veletablert veiledningstjeneste internt i skolesystemet og med et sterkt lokalt eierskap. Norge har et fleksibelt og sammenhengende utdanningssystem etter ungdomstrinnet med en velorganisert oppfølgingstjeneste til støtte for dem som faller utenfor hovedveiene. Norge har etablert enkelte lovende nye tjenester, særlig i høyskolesystemet, i privat sektor og i utviklingen av webbaserte tjenester. Norge har en gryende tradisjon for nyskaping gjennom systematisk utprøving og evaluering. Svakhetene oppsummeres i følgende fire punkter: Tjenesten er fragmentert med mange utdanningsbaserte tjenester uten sterke forbindelser til arbeidsmarkedet og uten et sammenhengende fokus på strategisk utvikling. Det er åpenbare mangler i tjenesten, særlig overfor voksne. Norge mangler en systematisk veilederutdanning, noe som fører til svak profesjonalitet i tjenesten. Norge har en tendens til å fokusere mer på informasjon enn på veiledning Rådgivningstjenesten i andre land 10.1 Danmark I Danmark har Folketinget nettopp vedtatt en gjennomgripende reform i hele veiledningssystemet. Reformen, som trer i kraft 1. august 2004, skal sikre de unge en bedre og mer sammenhengende utdanningsog yrkesveiledning. Reformen medfører blant annet: Ansvaret for utdanningsog yrkesveiledning samles i ca. 50 nyopprettede kommunale enheter som kalles Ungdommens Uddannelsesvejledning. Loven retter et særlig fokus på ungdom med særskilt behov for utdanningsog yrkesveiledning, og skal sikre at de gis helhetlig veiledning som ser hele deres livssituasjon i sammenheng med veiledningen. Ansvaret for veiledning om valg av høyere utdanning samles i Undervisningsministeriets regi i et Landscenter for Uddannelses- og Erhvervsvejledning (LUE). 9

10 På internett etableres en nasjonal veiledningsportal med en bred vifte av tilbud. Dette skal blant annet gjøre det mulig å målrette den individuelle veiledningen til unge med særlig behov for veiledning. Det etableres en felles veilederutdanning til erstatning for de mange ulike utdanninger som finnes i dag. Det etableres et nasjonalt dialogforum for veiledning. Deltakerne i dialogforumet kan være relevante myndigheter, organisasjoner og foreninger Finland Alle elever har rett til rådgivning. Rådgivningstjenesten er delt inn i en utdanningsog en yrkesveiledningsdel, en sosial del (social problems) og en psykologisk del (pedagogical and social problems). Sistnevnte er som regel en person som er knyttet til flere skoler. Det stilles krav om kompetanse til alle tre kategoriene rådgivere, blant annet et års veileder utdanning på universitetsnivå for veiledere i grunn- og videregående skole. En nasjonal veiledningsportal fra 2002, Opintoluotsi, skal gjøre det mulig for elever og studenter å sette sammen individuelle og/eller tverrfaglige utdanningsprogram på forskjellige nivåer. En nasjonal evaluering av rådgivningstjenesten i Finland10 i 2002 viste at ressursene satt av til rådgivningstjenesten gjennomgående er for lave. Ifølge en undersøkelse utført av det finske Sosial- og helsedepartementet i hadde bare prosent av kommunene tilbud om sosial og psykologisk rådgivning Sverige All utdanningsog yrkesrådgivning gis på skolene, det finnes ikke noe koordinerende organ. De fleste skoler har rådgivere som har særskilt kompetanse på feltet. Svenske elever får tilbud om en ukes praksis i en bedrift i tillegg til generell informasjon om utdanninger og yrker. Skolene samarbeider om rådgivning med lokalt næringsliv, arbeidslivets parter og universiteter og høyskoler. Rådgivningstjenesten har nasjonale rammer, men ansvaret for ressurstildeling og organisering er lagt til utdanningsinstitusjonene. 10

11 En nylig gjennomført kvalitetsgransking viser at utdanningsog yrkesveiledning, som gis siste året på ungdomstrinnet, kommer for sent. Rapporten viser også at rådgiverne i liten grad samarbeidet med annet personell. Videre viste rapporten at elevene ikke var fornøyd med den informasjonen og veiledningen de fikk. Rapporten konkluderer blant annet med at utdanningsog yrkesveiledning bør pågå gjennom hele skoletiden, at hele skolens personale bør samarbeide om dette arbeidet, at kravene til rådgiverne bør tydeliggjøres og at elevenes rett til rådgivning bør styrkes Oppsummering og anbefalinger Rådgivningstjenesten har blitt nedprioritert i mange år, og politikerne har ikke vist nok vilje til å revidere ressursbruken, organiseringen og kompetansekravene. Alle undersøkelser viser at en bedret rådgivningstjeneste vil bedre gjennomføringsgraden, motivasjonen og trivselen på skolen. Finland som har delt tjenesten gjør det svært godt i internasjonale kartlegginger. Kvalitetsutvalget gjorde et svært grundig arbeid med å dokumentere behovet for en fornyelse av rådgivningstjenesten. Elevorganisasjonen krever: Systemer for bedre overgang mellom ungdomsskole og videregående skole og videregående skole og bedrift. Rådgivningstjenesten deles i en sosialpedagogisk del og en del for yrkes- og utdanningsrådgivning. En egen utdanning for rådgivere og strengere krav til å bli ansatt som rådgiver. Mer ressurser slik at vi får flere rådgivere. I dag står ikke tidsressursene og de menneskelige ressursene i forhold til arbeidsmengden rådgiverne har 11

12 Elevorganisasjonen i Norge Postboks 8964 Youngstorget 0028 OSLO 12