Plan for karriereveiledning i grunnopplæringa i Telemark

Transkript

1 Telemark fylkeskommune Hovedutvalg for kompetanse Vedlegg til sak 10/3982 Plan for karriereveiledning i grunnopplæringa i Telemark Oktober 2010 Saksbehandler: Hans Magnus Johansen

2 Innhold: 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN 1.2 SENTRALE LOVER OG BESTEMMELSER 2.0 PROSJEKTPERIODEN KOMPETANSEUTVIKLING 2.2 SYSTEMETABLERING 2.3 TILTAK 2.4 UTVIKLINGSPROSJEKTER 2.5 UTFORDRINGER 3.0 PARTNERSKAP 4.0 PLANPROSESSEN 5.0 BEGREPSAVKLARINGER 6.0 PLAN FOR KARRIEREVEILEDNING I GRUNNOPPLÆRINGA TELEMARK MED MÅL OG HOVEDELEMENTER 6.1 MÅL 6.2 HOVEDELEMENTER: STYRING OG SAMARBEID PROFESJONALISERING OG KOMPETANSEUTVIKLING FORMELL KOMPETANSE BASERT PÅ GODKJENTE STUDIER FRA HØGSKOLE ELLER UNIVERSITET KOMPETANSEVEDLIKEHOLD NETTVERK OG SAMARBEIDSARENAER LOKALE VEILEDERUTVALG KOORDINATOR FOR KARRIEREVEILEDNING I GRUNNOPPLÆRINGA SAMARBEID MED EKSTERNE PARTNERE TILTAK FAGET UTDANNINGSVALG INDIVIDUELL- OG GRUPPEVEILEDNING YRKESMESSE ÅPNE VIDEREGÅENDE SKOLER INFORMASJONSMØTER FORELDREKURS 2

3 OVERGANGSSAMARBEID ØKT KONTAKT OG SAMARBEID MED BEDRIFTER OG ARBEIDSLIV NETTRÅDGIVER 6.3 ÅRSPLANER OG TILTAKSPLANER. 7.0 RAMMEBETINGELSER 7.1 RESSURSER TIL RÅDGIVING 7.2 UTVIKLINGSPROSJEKTER 7.3 HJELPEMIDLER 8.0 KVALITETSUTVIKLING, -SIKRING OG MÅLING VEDLEGG 1 FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN. VEDLEGG 2. PARTNERSKAP FOR KARRIEREVEILEDNING. FORVENTNINGER TIL FYLKENES ARBEID VEDLEGG 3 MIDLER FOR ÅRET 2010 TIL VIDEREFØRING AV ARBEIDET MED PARTNERSKAP FOR KARRIEREVEILEDNING Planen er utarbeidet i samarbeid med en bredt sammensatt ressursgruppe og en mindre arbeidsgruppe (se pkt. 4) Linjer som er understreket og kursivert i planen er ment som forslag til vedtak i Hovedutvalg for kompetanse Plan for karriereveiledning i grunnopplæringa i Telemark. 1.0 Innledning Denne planen er laget høsten 2010 etter vedtak i Hovedutvalg for kompetanse i Telemark Den gir en oversikt over de formelle rammer som er styrende for karriereveiledning 3

4 i grunnopplæringa. Videre gir den et kort tilbakeblikk på utviklingen siden forrige plan ble vedtatt i 2005 og de strukturer som er etablert og tiltak som har vært gjennomført siden da. Planen gir ikke noe fullstendig oversikt over alt som har skjedd, men en gjennomgang av hovedlinjene. Videre gir den en oversikt over hvordan en tenker seg utviklingen videre. Den har mer til hensikt å justere en allerede satt kurs framfor å revolusjonere virksomheten. 1.1 Bakgrunn Vedtak i Hovedutvalg for kompetanse Hovedutvalg for kompetanse gjorde i sak 3/ slikt vedtak: Hovudutval for kompetanse løyver kr ,- til Yrkesmesse Telemark i Hovudutvalet for kompetanse har von om at samarbeidet mellom grunnopplæringa og næringslivet i fylket heller kan vidareførast og utviklast gjennom ei ny felles satsing, for å optimalisere ungdommens val av utdanning og støtte arbeidslivets behov for kompetanse. NHO, LO og KS blir derfor bedne om, saman med Telemark fylkeskommune, å foreslå konkrete tiltak der intensjonane bak både yrkesmesse og karriererettleiing blir ført vidare på ein forpliktande og heilskapleg måte. Tiltaka skal forsterke karriererettleiinga i fylket, og nedfellast i ein Plan for karriereveiledning i grunnopplæringa i Telemark. Hovudutvalet for kompetanse ber om å få ei ny sak til behandling i møte i september 2010, der resultatet av dette samarbeidet; Plan for karriereveiledning i grunnopplæringa i Telemark, leggast fram. Vedtaket er bakgrunn for den plan som nå blir forelagt Hovedutvalget 1.2 Sentrale lover og bestemmelser Det er i Opplæringslovens 9-2 bestemt at: Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. I tillegg har forskrift til opplæringsloven en presisering av denne paragraf: se vedlegg 1. Disse sentrale bestemmelser danner i tillegg til lokale vedtak rammene for virksomhet beskrevet i denne planen. 2.0 Prosjektperioden Den første planen for Karriereveiledning i grunnopplæringa i Telemark ble vedtatt i Den bygger på 3 hovedelementer: Etablering av karrieresenter, etablering av høgskolestudium i karriereveiledning, nyorganisering av karriereveiledning i grunnopplæringa. Under det siste hovedelementet ble det igangsatt et prosjekt i perioden Mange av de avtaler, strukturer, rutiner og tiltak som ble etablert i prosjektperioden utgjør i dag karriereveiledningsaktivitetene i grunnopplæringa. De fleste av dem danner grunnlag for denne planen og vil bli videreført. Fra 1. august 2006 ble det tilsatt koordinator for karriereveiledning i grunnopplæringa i Telemark. Koordinatoren har i prosjektperioden sammen med andre hatt ansvar for utvikling, etablering og gjennomføring av følgende tiltak. 2.1 Kompetanseutvikling 4

5 1. Det er gjennomført lokal grunnopplæring for alle rådgivere i fylket basert på en kursrekke med 4 hovedtemaer: a. Karriereveiledning i et systemperspektiv b. Veiledningsmetodikk c. IKT i karriereveiledninga d. Arbeidslivskunnskap. 2. Det har vært gjennomført 3 studietilbud i karriereveiledning i samarbeid med høgskolen i Telemark 3. Det har vært gjennomført en rekke temakurs med følgende innhold: a. Høgskole- og universitetsstudier b. Utdanning i utlandet c. Framtidas arbeidsmarked d. Fagopplæring e. Sosialpedagogisk arbeid f. Startkurs for nye rådgivere g. Foreldrekurs Det har vært høyt aktivitetsnivå på området, og rådgiverne i Telemark har som følge av dette et relativt høy kompetanse innenfor de fagområdene de skal arbeide med. Det er ønskelig at hele gruppa på sikt skaffer seg formell kompetanse gjennom høgskoleutdanning. Det er også ønskelig at temakursene fortsetter for å holde tritt med de endringer som skjer på de nevnte og nye fagområder. Det kan i perioder bli vel mange kurstilbud, og det er viktig å påse at det ikke blir så mye kursing at det går ut over andre oppgaver som skal løses innenfor den disponible tidsressurs rådgiverne har til rådighet. 2.2 Systemetablering Det har blitt etablert 7 Lokale veilederutvalg, som har ansvar for rådgivingsvirksomheten i hver sin del av fylket: Vest-Telemark, Midt-Telemark, Øst-Telemark, Vestmar, Bamble, Porsgrunn og Skien. Gruppene er etablert som et samarbeidsprosjekt mellom kommunene og TFK. Det er videre etablert en ordning for organisering av praksiskurs for ungdomsskoleelever i videregående opplæring. Begge disse ordningene er avtalefestet i skriftlige avtaler mellom kommunene og TFK. 2.3 Tiltak Det er etablert rutiner for gjennomføring av informasjons- og veiledningstiltak for elever i grunnskole og videregående opplæring, slik som: Yrkesmesser, Åpne skoler, Praksiskurs i faget Utdanningsvalg, Kurs for lærere i utdanningsvalg, individuell veiledning, informasjonsmøter og tilbud om nettrådgiver. Det har også vært utarbeidet noe materiell i samarbeid med andre østlandsfylker. TFK har betalt en felles lisens for grunnskoler til nettbaserte læremidler i Utdanningsvalg. 2.4 Utviklingsprosjekter Det har i prosjektperioden og tida etter vært gjennomført 3 utviklingsprosjekter: - Framtidas arbeidsmarked i samarbeid med NAV for å presentere framtidas arbeidsliv på en enkel måte. 5

6 - Nettrådgiveren i samarbeid med informasjonsavdelingen i TFK. Dette er en nettbasert informasjonstjeneste for elever og foresatte. - Styrkeprosjektet i samarbeid mellom, karrieresenteret, Menstad ungdomsskole og koordinator for å styrke arbeidet med god overgang mellom grunnskole og videregående opplæring. Dette prosjektet er igangsatt etter prosjektperioden og det er ønskelig at det skal utvikles videre og ordningene gjøres tilgjengelige for alle kommuner i Telemark. 2.5 Utfordringer Noen sentrale utfordringer som bør nevnes i denne sammenheng og som planen kan bidra til å løse er: - Felles krav om obligatorisk minimumsutdanning for å fungere som rådgiver. - Mangel på sentral skriftlig partnerskapsavtale og klare avtaler om hva partnerskapet forplikter de enkelte deltakere til - Mangel på et bredt sammensatt faglig forum som kan arbeide med hele karriereveiledningsfeltet og knytte kontakter mellom ulike prosjekter, tiltak og aktører som har de samme mål - Knappe ressurser på den enkelte skole til å ivareta forpliktelsene overfor elever og foresatte - Vedlikeholde og styrke de etablerte ordninger vi har. - Overvåke de endringer som skjer i arbeidsmarked, utdanningspolitikk, utdanningstilbud og oppvekstvilkår og sørge for at rådgiverne får kunnskap om disse endringene. Andre utfordringer som planen i liten grad berører er hvorvidt en bør gå inn for delt rådgivingstjeneste i Telemark, der en skiller tydeligere mellom utdannings- og yrkesrådgiving og sosialpedagogisk rådgiving. Flere av de store videregående skolene praktiserer en slik deling, mens mindre skoler ikke gjør det. Dersom det viser seg å være behov for slik formell deling bør dette komme opp som en egen sak. Sosialpedagogisk rådgiving er ikke behandlet i denne planen, da vi anser det for å ligge utenfor oppdraget med å utforme plan for karriereveiledning. 3.0 Partnerskap Utdanningsdirektoratet har i brev av 8. februar 2006 pålagt fylkene å etablere partnerskap med aktuelle samarbeidspartnere, (se vedlegg 2). Dette er videre presisert og utdypet i brev av (se vedlegg 3). I Telemark er det etablert et formelt partnerskap mellom NAV og Telemark fylkeskommune for å etablere og drive Karrieresenter Telemark. I tillegg eksisterer det et mindre formalisert partnerskap mellom kommunene og fylkeskommunen for å bidra til god rådgiving i grunnopplæringa: - Avtale om praksiskurs for elever i grunnskolen som del av faget Utdanningsvalg - Avtale om samarbeid og finansiering av rådgivingsarbeidet i Telemark Begge avtalene løper til 1. juli 2012 Det foreligger ikke noe formalisert skriftlig partnerskapsavtale på grunnopplæringas område. Det bør vi ha på plass som et av resultatene av denne planen. Til tross for denne mangel på formell partnerskapsetablering har de fleste av de intensjoner som er beskrevet i Utdanningsdirektoratets brev blitt oppfylt i Telemark. Det vil være et mål å videreføre 6

7 samarbeidet og avtalene mellom kommunene og fylkeskommunen innenfor en formell partnerskapsavtale 4.0 Planprosessen Planen har blitt til gjennom et samarbeid med representanter for fylkesmannen, rektorene, rådgiverne, fagopplæring, opplæringskontorene, NHO, Karrieresenteret, skoletilbudsteamet, KS og Høgskolen i Telemark. I tillegg har ei mindre arbeidsgruppe bestående av rådgivere, rep fra Karrieresenter og skoletilbudsteam bidratt i utforminga av planen. Planarbeidet har foregått i august oktober Begrepsavklaringer Karriereveiledning: Et begrep som kommer fra det engelske career guidance og blir brukt om hele fagfeltet og særlig om veiledning til grupper ut over grunnopplæringens område. Utdannings og yrkesrådgiving: Kunnskapsdepartementet har valgt dette som begrep for veiledning retta mot elever i grunnopplæringa. Er brukt i lov, forskrifter og sentrale brev. Sosialpedagogisk rådgiving: Rådgiving om sosiale spørsmål og personlige, sosiale eller emosjonelle utfordringer. Rådgivere i grunnopplæringa: Rådgiver i grunnskoler og videregående skoler som har ansvar for utdannings- og yrkesrådgiving eller sosialpedagogisk rådgiving. I tillegg omfatter gruppa også ansatte i Oppfølgingstjenesten, rådgivere i kommunal voksenopplæring og enkelte ansatte i fagopplæring. Det skilles i denne planen i liten grad mellom kommunale og fylkeskommunale rådgivere. 6.0 Plan for karriereveiledning i grunnopplæringa i Telemark med mål og hovedelementer 6.1 Mål: Karriereveiledning i grunnopplæringa i Telemark bør ha tre hovedmål: 1. Ungdom i Telemark skal ha et best mulig grunnlag for å gjøre kunnskaps- og erfaringsbaserte valg av utdanning og yrke. 2. Arbeidslivet i Telemark får tilgang til arbeidskraft med relevant kompetanse. 3. Karriereveiledning i grunnopplæringa i Telemark skal bidra til økt gjennomføring i videregående opplæring. Målene søkes nådd gjennom planmessig arbeid med følgende hovedmomenter: 7

8 6.2 Hovedelementer: Styring og samarbeid. Med henvisning til pkt.3 - Partnerskap: Det må lages en framtidig modell for partnerskap for karriereveiledning i grunnopplæringa. Partnerskapet må organiseres i tråd med sentrale retningslinjer og forventninger fra Utdanningsdirektoratet, men med en tydelig lokal Telemarksprofil. Det etableres et fagforum som består av relevante samarbeidspartnere. Fagforum skal arbeide med tanke på karriereveiledning i et livslangt perspektiv, og skal ha et særlig ansvar for koordinering mot beslektede tiltak i fylket, som Talenter for framtida, Løft yrkesfagene, Tett på og andre. Der det er behov for drøfting og felles avklaringer med skoleeierne kan Fagforum for utdanning konsulteres Profesjonalisering og kompetanseutvikling. Kunnskap, holdninger, erfaring og gjennomføringsevne er viktige elementer i rådgiverkompetanse og profesjonalitet. Dette er grunnleggende for å gjøre jobben som rådgiver i grunnopplæringa i Telemark. Kunnskap kan vi sørge for å formidle på ulike måter. Erfaring og holdninger dannes gjennom det daglige arbeidet med elever, foresatte og kolleger. Vi skiller mellom to typer kompetanse: Formell kompetanse basert på godkjente studier fra høgskole eller universitet. Anbefalt formell kompetanse: Utdanningsdirektoratet har i brev av anbefalt at rådgivere bør ha minimum 30 studiepoeng, tilsvarende ett halvt års studium innen ett av fagområdene sosialpedagogisk rådgiving eller utdannings- og yrkesrådgiving. Ca. 50 % av rådgiverne i Telemark har slik utdanning allerede, men det er ønskelig at alle på sikt skaffer seg slik utdanning. Utdanningen gir en økt forståelse av rådgiverrollen, og øker profesjonaliteten gjennom innsikt i emner som veiledningsteori og metoder og virkemidler. Rådgivere i videregående opplæring og oppfølgingstjenesten i Telemark skal ha minimum 30 studiepoeng høgskolestudium som er retta mot rådgiverens hovedansvarsområde (utdanning- og yrkesrådgiving eller sosialpedagogikk). Den som tilsettes som rådgiver uten slik formell utdanning skal med arbeidsgivers hjelp fullføre slik utdanning innen 2 år. Kommunene inviteres til å gjøre lignende vedtak Kompetansevedlikehold Veiledende kompetansekriterier: Utdanningsdirektoratet har i brev av listet opp en rekke kriterier for hva en forventer at en rådgiver skal ha av kompetanse. Alt dette vil ikke dekkes av formell utdanning. Noe må tilegnes gjennom erfaring, nettverksarbeid, temakurs, bedriftsbesøk og samarbeid med kolleger, foresatte og elever. Det må holdes et kontinuerlig fokus på hva som er relevant etterutdanning, og jevnlig arrangeres kurs, og samlinger som kan utvikle rådgivernes kompetanse. Slik kompetanseutvikling vil som oftest skje i samarbeid med mange parter, slik som: Karrieresenteret Høgskolen i Telemark Opplæringskontorene Administrasjonen i fylkeskommunene v/ blant andre inntakskontoret 8

9 Lokalt arbeidsliv Partene i arbeidslivet Kommunene i Telemark Rådgiverforum Telemark Det bør arrangeres en større fagsamling årlig som setter fokus på ett eller flere tema som har relevans for rådgivergruppa i Telemark. I tillegg arrangeres mindre omfattende kurs eller temasamlinger når det er relevant. Karrieresenteret vil være en viktig samarbeidspartner i temavalg, faglig innhold og gjennomføring av opplæring Nettverk og samarbeidsarenaer Fordi det har vært god forståelse mellom kommuner og fylkeskommune om nødvendigheten av samarbeid har en i Telemark hatt en god samarbeidsstruktur de seinere år. Det er et vesentlig element i denne planen at dette vil fortsette Lokale veilederutvalg Det er etablert 7 lokale veilederutvalg i Telemark. Disse utvalgene planlegger og gjennomfører brukerretta tiltak i sin region. I tillegg samarbeider de på tvers av regionene når det gjelder erfaringsdeling, felles planer og annet samarbeid. Utvalgene er et viktig element for å skape smidige overganger mellom grunnskole og videregående opplæring. De bidrar også vesentlig til å skape nettverk og felles forståelse av rådgiverrollen og de oppgaver som skal løses. Lokale veilederutvalg har avgjørende betydning for å oppdatere og innlemme nye rådgivere i nettverket, og for gjennomføring av vesentlige elementer i faget utdanningsvalg, foreldresamarbeid, entreprenørskap og rektorsamarbeid. Det er engasjert ledere i % stilling for hvert utvalg. Lederne samarbeider nært med koordinator og med hverandre. De lokale veilederutvalg skal i det vesentlig bestå i sin nåværende form Koordinator for karriereveiledning i grunnopplæringa. Koordinator ble tilsatt 1. august 2006 for 3 år som prosjektstilling, og fra 1.august 2009 som fast. De fleste fylker har i dag en koordinator som sørger for planlegging, utviklingsarbeid, samordning og gjennomføring av tiltak. I tillegg holder koordinatoren kontakt med nasjonale og internasjonale faglige nettverket for å gi eget fylke del i utviklingen på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det vil være vesentlig for gjennomføring av denne planen at Telemark har en koordinator. Det kan i perioder være hensiktsmessig å engasjere prosjektmedarbeidere for å gjennomføre enkeltprosjekter eller utvikle nye tiltak (jfr. styrkeprosjektet pkt ) Samarbeid med eksterne partnere. Det har i prosjektperioden og tida etter vært knyttet kontakter og gjennomført samarbeid med flere eksterne partnere. Det er naturlig framover å videreføre og utvikle samarbeid med NHO, opplæringskontorene, Høgskolen i Telemark, Industricluster Grenland, Talenter for framtida, NAV og andre. Dette har vært svært nyttig for å tilføre nødvendig kompetanse på mange områder, særlig med hensyn til stadige endringer i arbeidsmarked og utdanningssystemer. 9

10 6.2.4 Tiltak Faget Utdanningsvalg. Faget Utdanningsvalg i grunnskolen skal bidra til å forberede elevene på utdannings og yrkesvalg. Det er et vesentlig element i rådgivingsprosessen. Faget ble innført høsten 2008, og har ikke funnet sin endelige form alle steder. I Telemark har vi etablert praksiskurs der ungdomsskoleelever får prøve utdanningsprogram i videregående opplæring. Dette gir elevene et tilnærmet realistisk bilde av opplæringa på ulike utdanningsprogram. TFK og kommunene bør arbeide målretta for å styrke kvaliteten og innholdet i faget Utdanningsvalg. Dette skal gjøres gjennom kontinuerlig tilbud om kurs og opplæring for ungdomsskolelærere med ansvar for faget. Samarbeid om praksiskurs for grunnskolelever bør fortsette og styrkes ytterligere. I tillegg bør kontakt med lokalt arbeidsliv styrkes. Det kan også være naturlig å følge prosessen i det nye arbeidslivsfaget i forsøksperioden og vurdere fagets betydning i det videre arbeidet med karriereveiledning Individuell- og gruppeveiledning. Individuell veiledning er et viktig element i veiledningsprosessen. Den kan være avgjørende for elevens forståelse og realistiske oppfatning av egen situasjon og egne muligheter. Alle elever har ikke behov for like omfattende individuell veiledning, og noen kan ha utbytte av å delta i gruppeveiledning eller en kombinasjon av ulike veiledningsmetoder. Elever kan ha ulike grunner for å avslå eller unndra seg veiledning, og ingen skal tvinges til dette, men alle bør gis tilbud og mulighet foran viktige valgsituasjoner i opplæringsløpet eller når behov oppstår (jfr. Opplæringsloven 9-2 om retten til nødvendig rådgivning). Det bør sikres at alle elever får tilbud om minst en individuell veiledningssamtale i 10. skoleår og på vg1 i videregående. Videre bør det tilbys en samtale på vg2 for elever på yrkesfaglige og på vg 3 for elever på studieforberedende program. Samtalen skal dreie seg om valg av utdanning og yrke og må gjennomføres av en rådgiver som har god kunnskap om utdanningsveier og som har veiledningskompetanse. Samtalen skal dokumenteres Yrkesmesse Yrkesmesse Telemark er et samarbeidsprosjekt mellom TFK, de videregående skolene, Opplæringskontorene og bedrifter og virksomheter. Den har sammen med Yrkesmessa i Vest- Telemark en lang historie og blitt en tradisjon i fylket. I tillegg har det vokst fram en lokal variant på Rjukan de siste par år, og det vil muligens bli igangsatt liknende tilbud på Notodden. I de siste år har mange av de videregående skolene trukket seg fra samarbeidet om yrkesmessa i Skien, og messa har blitt ufullstendig, særlig for de elevene som søker studieforberedende utdanning. Grunnen til denne reservasjonen er ressurssituasjonen og det faktum at det koster å delta på yrkesmessa. Dersom yrkesmessa i Skien skal fortsette i sin nåværende form, forutsetter det en annen form for finansiering. Grovt anslått koster det 1 million kroner å gjennomføre yrkesmessa i Skien. Messa i Vest-Telemark og delvis på Rjukan er i større grad basert på loka dugnad, og ser ut til å leve i beste velgående. Yrkesmesse Telemark i Skien vil uten deltakelse fra studieforberedende program fra skolene bare være et tilbud til halvparten av elevene. Det er ikke dokumentert at messa har en effekt på elevenes valg som står i forhold til ressursbruken. Det er derfor ønskelig å avslutte den formen for yrkesmesse vi har hatt i Skien og heller utrede mulighet for og effekten av andre former for yrkesmesser med mer lokalt tilsnitt. 10

11 Yrkesmesse Telemark avvikles og det settes i gang utviklingsprosjekt med tanke på etablering av mindre, lokale yrkesmesser. De lokale veilederutvalgene inviteres til å delta i slike utviklingsprosjekter sammen med opplæringskontorene, arbeidsliv og andre naturlige samarbeidspartnere Åpne videregående skoler De videregående skolene i Grenland har gjennom et samordnet opplegg hatt åpne kvelder for elever i grunnskolen og foresatte i januar de siste 2 3 år. Tilbudet har vært middels godt besøkt. Det har vært satt opp mot og representert et alternativ til informasjonsmøter på ungdomsskolene for samme målgruppe. De videregående skolene ønsker denne form for informasjon, da de mener den best viser hva skolen har å by på av fag, utstyr, rom og miljø. Tilbudet med kveldsåpne videregående skoler fortsetter og videreutvikles Informasjonsmøter Det har vært lang tradisjon for informasjonsmøter i grunnskolene med besøk fra videregående opplæring og andre informanter. Dette har vært godt besøkte møter, men ofte gitt begrenset mulighet for å få kunnskap om det reelle innholdet i videregående opplæring. En del grunnskoler ønsker sterkt å opprettholde denne møteformen. I distriktene utenfor Grenland er dette den mest vanlige form for informasjonsmøter. Opplæringskontorene er opptatt av å bli brukt i en slik sammenheng. Informasjonsmøter på den enkelte ungdomsskole fortsetter der det er naturlig. Møtene arrangeres av den enkelte ungdomsskole i samarbeid med aktuelle videregående skoler, opplæringskontor og andre informanter Foreldrekurs Foreldrekurs er utvidet og aktiv informasjon til forsatte på 9. trinn om videregående opplæring og valgprosessen elevene er del i. Foreldre har lite kunnskap om videregående opplæring etter flere reformer. Det er stort behov for slik kunnskap for at foreldre skal kunne bistå sine barn i valgprosessen. Det ble arrangert foreldrekursholderopplæring i Telemark i 2007, hvor materiell ble delt ut til deltakerne. Etter det har noen få kommuner gjennomført foreldrekurs etter den malen som er foreskrevet. Dilemmaet er at slike kurs tar tid og krever ressurser fra skolene sin side. Allikevel ser vi på foreldremedvirkning som en så viktig faktor at dette bør utvides til å gjelde alle kommuner. De kommuner og skoler som ønsker det gis kursholderopplæring, materiell og støtte til å gjennomføre foreldrekurs for foresatte på 9. trinn Overgangssamarbeid Gjennom styrkeprosjektet som er initiert av Karrieresenter Telemark er det satt spesielt fokus på overgangsutfordringer for utsatte elever. Samarbeidet er utviklet med Menstad ungdomsskole i Skien. Skien kommune ønsker nå å involvere alle sine ungdomsskoler. 11

12 Styrkeprosjektet bør videreføres med tanke på en mulig implementering i alle kommuner i fylket. Det bør utvikles tiltak retta mot overgangen fra studieforberedende utdanningsprogram til høgskoler og universitet. Dette kan gjøres etter modellen av praksiskurs, og ha som mål at elever i studieforberedende program blir bedre kjent med flere høgskolestudier før de bestemmer endelig studium.dersom en får etablert samarbeid med Høgskolen i Telemark kan det settes i gang forsøk med utprøving av høgskolestudier etter modell fra Bø vgs og andre som evt. har prøvd ut modeller Økt kontakt og samarbeid med bedrifter og arbeidsliv. Det er ønskelig at elever som skal velge utdanning og yrke har noe praktisk erfaring fra arbeidslivet. Slik erfaring kan best oppnås gjennom at elever får være til stede i bedriften under produksjon og delta i denne der det er mulig. Skolene i Telemark har gjennom mange år utviklet et bredt samarbeid med NHO, opplæringskontorene og lokale bedrifter som kan gi elevene erfaring med framtidige arbeidsoperasjoner. Vi er kjent med at det er stort press på slik utplassering i enkelte bedrifter. Målet må være å utvide antallet arbeidsplasser og bransjer som kan brukes som erfaringsarena. Det er en stor utfordring å finne og gjøre avtale med bedrifter slik at de ikke blir oppbrukt. Det bør gjøres et prosjektarbeid som har som målsetting å få på plass bedre samordning og mer smidige samarbeidsrutiner for utprøving av yrker, utplassering av elever og opplæring i arbeidslivet. Dette bør også være i bedriftenes interesse, og vi forventer at slikt samarbeid blir positivt mottatt. NHO signaliserer tydelig vilje til å bidra med initiativ og ta ansvar for å få gode ordninger på plass Nettrådgiver Nettrådgiveren i Telemark ble etablert som en nettbasert spørre- og informasjonstjeneste i Siden starten har ungdom, voksne og foreldre brukt tjenesten jevnlig som et lavterskeltilbud for å finne svar på store og små spørsmål. Nettbaserte tjenester kjenner ingen grenser i alle fall ikke fylkesgrenser. Det kan derfor være aktuelt å videreutvikle tilbudet slik at flere fylker kan gå sammen om en felles nettrådgivertjeneste. Dersom det er mulig vil en slik tjeneste på sikt kunne bli nasjonal og betjene en stor brukergruppe. Nettrådgivertjenesten opprettholdes på kort sikt. På lengre sikt tas det kontakt med naturlige samarbeidspartnere med tanke på videreutvikling og utvidelse. 6.3 Årsplaner og tiltaksplaner. Det skal for hvert skoleår utarbeides en tiltaksplan for året som viser hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilken tid. Planen sendes berørte parter i god tid, slik at den kan innlemmes i den enkelte skoles årsplan. Det enkelte lokale veilederutvalg utarbeider tilsvarende planer for virksomheten i sitt område. 12

13 7.0 Rammebetingelser For å opprettholde strukturer og gjennomføre tiltakene i denne planen trengs ressursrammer som gjør dette mulig. Mange av tiltakene dekkes gjennom tilskudd fra Utdanningsdirektoratet og kommunene. Det er allikevel enkelte områder som synes å ha svakt ressursgrunnlag til å gi ønsket måloppnåelse: 7.1 Ressurser til rådgiving i Telemark Det er sentralt fastlagt en minimumsressurs til rådgiving på den enkelte skole som er 5 % grunnressurs + en time pr. 25 elever. Denne ressursen skal dekke både utdannings- og yrkesrådgiving og sosialpedagogisk rådgiving, samt rådgivernes deltakelse i kompetanseutvikling, nettverk og samarbeid. Ressursen er den samme i grunnskole og videregående skoler. Det er ikke satt av egen ressurs til rådgiving for lærlinger. Denne ressursrammen kan utvides av skoleeier. En rådgiver bruker tid på kompetanseutvikling, nettverksmøter, foreldrekurs og fellessamlinger uavhengig av antall elever. Rådgivere fra små skoler vil derfor komme spesielt dårlig ut. For å gjennomføre intensjonene i denne planen, særlig på små skoler med få elever, vil det være ønskelig å øke ressursrammene til rådgiving. 7.2 Støtte til utviklingsprosjekter I mange skoler i Telemark arbeides det målretta med nye utviklingstiltak. Det kan være grundercamp, entreprenørskap, veiledningsmetoder eller prosjekter knytta til lokalt arbeidsliv. Felles for mange av prosjektene er at de gir elever bedre veiledning, og bedret mulighet til å gjennomføre planlagte opplæringsløp. For å støtte og utvikle nye tiltak bør det settes av noen ressurser som er spesielt øremerket dette formålet. Ressursene kan hentes fra tildeling til Partnerskap for karriereveiledning fra Utdanningsdirektoratet. Dette bør være prosjekter initiert av den enkelte skole eller i samarbeid mellom skoler og kommuner. Støtten bør gjelde tiltak som kan være anvendbare for andre. 7.3 Hjelpemidler Det er viktig å ha oppdaterte hjelpemidler tilgjengelige i veiledningsprosessen. Koordinator for karriereveiledning bør ha som en av sine oppgaver å skaffe informasjon om nye læremidler og hjelpemidler på feltet. Oppdatert informasjon om lære- og hjelpemidler skal finnes på Kvalitetsutvikling, -sikring og -måling Det er ønskelig å sikre at det er høy kvalitet på de tjenestene rådgiverne i Telemark leverer. For å oppnå dette vil vi på sikt, blant annet gjennom denne planen, utvikle en god faglig plattform som er felles for de som arbeider på feltet. Det bør arbeides for god kvalitet på de tjenestene som tilbys. For å sikre dette kan vi gjennomføre evaluering blant brukerne og måle tilbudets betydning for målgruppene. Dette arbeidet vil vi søke å gjennomføre i samarbeid med Karrieresenter Telemark som allerede har etablert gode rutiner for slikt arbeid. Det skal utarbeides metoder for utvikling, måling og sikring av kvalitet på rådgivingstjenesten i grunnopplæringa i Telemark. 13

14 Vedlegg 1 Forskrift til opplæringsloven Generelt om retten til rådgiving Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen. Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk. Rådgivinga skal medverke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng. Eleven skal få den hjelpa han/ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller. 0 Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Sosialpedagogisk rådgiving Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen. Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å: - klarleggje problem og omfanget av desse - kartleggje kva skolen kan medverke til, og om det er behov for hjelpeinstansar utanom skolen - finne dei rette hjelpeinstansane og formidle kontakt med desse. Eleven skal bli møtt med respekt av personalet på skolen i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem. Personalet på skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstansar utanfor skolen og heimen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven. 0 Endra ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009, tidlegare 22-1) Utdannings- og yrkesrådgiving Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til den enkelte til å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv. 14

15 Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til: - rådgiving og rettleiing som er knytt til val av yrke og utdanning - oppdatert informasjon om utdanningsvegar i Noreg og andre land - oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden lokalt, nasjonalt og internasjonalt - opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av rettleiingsverktøy - informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar - opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar. Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga skal også utvikle eleven sine evner til å vurdere moglege konsekvensar av val og førebyggje feilval. Frå årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess. Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen skal så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv, partnerskap for karriererettleiing og heimen Ansvar Skoleeigar er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter 22-1 til 22-3, jf. opplæringslova Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda. Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande. 15

16 Vedlegg 2. Vår saksbehandler: Lone Lønne Christiansen Direkte tlf: E-post: Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2005/1036 Deres referanse: Fylkeskommunene og Oslo kommune Partnerskap for karriereveiledning. Forventninger til fylkenes arbeid Som en del av Kunnskapsløftet forventes det at Fylkeskommunene tar ansvar for å styrke karriereveiledningen også i et livslangt perspektiv, ved å organisere partnerskap for karriereveiledning i fylkene. Målet for Partnerskap for karriereveiledning er å utvikle et forpliktende partnerskap for koordinering og samarbeid om karriereveiledning i et livslangt perspektiv i hvert fylke. Partnerskap for karriereveiledning bør omfatte flest mulig av de aktuelle aktørene i et reelt forpliktende samarbeid og partnerskap. Det forutsettes at Partnerskap for karriereveiledning er forankret i fylkeskommunen. Fylkeskommunen bør kunne bidra med bidra med egne midler, samtidig som tiltaket skal bidra til bedre utnyttelse av eksisterende ressurser, nettverk og kompetanse. Bakgrunn: OECD fremhever karriereveiledning som nødvendig i et moderne samfunn for at innbyggernes valgfrihet i forhold til utdanning og arbeid skal bli reell. Utdanningsministrene i EU sluttet seg til en resolusjon i mai 2004 om å styrke livslang veiledning i Europa. Resolusjonen fikk tilslutning fra Norge og øvrige europeiske land utenom EU i Oslo i juni Resolusjonen fokuserer særlig på følgende områder: utvikle en god og tilgjengelig veiledningstjeneste for alle utvikle innbyggernes ferdigheter når det gjelder livslang læring og karriereplanlegging å utvikle bedre kvalitetssikringssystemer for veiledningsservice og informasjon, særlig fra et brukerperspektiv å forbedre politikkutformingen både på nasjonalt og regionalt nivå ved å involvere aktuelle aktører, som partene i arbeidslivet, arbeidsmarkedsetaten, utdanningstilbydere, studenter, elever/lærlinger og foreldre Temaet er satt sentralt på den europeiske dagsordenen, men er svakt utviklet i Norge. Feltet er fragmentert med uklar ansvarsdeling, uklar samordning og mangel på strategisk utvikling. Den forrige regjeringen har gjennom St.meld.nr 30( ) Kultur for læring, signalisert at den ønsker å bidra til en styrket rådgivningstjeneste i skolen og til en bedre samordning av karriereveiledningen gjennom forsøk med regionale partnerskap. Føringer: St.meld.nr. 30 Kultur for læring ser for seg at et koordinerende organ for utdannings- og yrkesrådgivning på regionalt nivå, skal kunne styrke rådgivningstjenesten i grunnskole og videregående opplæring ved at den kan bistå skoleeiere og skoler med oppdatert informasjon. I tillegg kan det koordinerende organet tilby skolering, initiere forsøk og 16

17 iverksette strategier for å bidra til rådgivning av høy kvalitet, og vil kunne ivareta behovet for en koordinert veiledningstjeneste for voksne. Fylkeskommunen får ansvar for at slike partnerskap blir etablert, og avgjør selv hvordan dette skal gjøres. Det forventes at partnerskap inngåes med aktører som fylkesmannen, Aetat, KS, arbeidslivets organisasjoner, høyere utdanningsinstitusjoner og andre aktuelle offentlige og private instanser. Stortingets innstilling Inst. S. nr. 268 gir sin tilslutning til departementets tiltak for styrking av rådgivningstjenesten i skolen, og til at departementet tar initiativ til å samle skole, Aetat, arbeidslivets organisasjoner, næringsliv, høyere utdanning og andre offentlige og private instanser for å få et koordinerende organ på regionalt nivå som kan styrke yrkes- og utdanningsdelen av rådgivningstjenesten Videre påpeker komiteen at: At det finnes rådgivere for eleven på hver enkelt skole er svært viktig for å sikre tilgjengelighet for eleven. Flertallet er videre opptatt av at rådgivningstjenesten i større grad skal være tilgjengelig for lærlinger. Utdanningsdirektoratet bidrar økonomisk til å etablere forsøksprosjekter i Akershus, Telemark og Nordland for å vinne erfaring med ulike modeller. Modellene vil bli presentert på nettet og på egne erfaringskonferanser. Neste erfaringskonferanse blir i Skien november Utdanningsdirektoratet vil også kunne tilby veiledning og støtte til de fylkene som ikke er tatt ut som forsøksfylker, og være en diskusjonspartner for fylkene gjennom egne møter. Direktoratet vil også bistå med nødvendig støtte som skolering, dersom det er behov for det. Resultatmål for partnerskapene er at de skal bidra til å: Tilby en bedre og mer helhetlig karriereveiledning i et livslangt perspektiv gjøre det enklere å finne fram i tilbudet om veiledning Styrke den regionale koordineringen og samordningen av karriereveiledning på tvers av aldersgrupper Fremme samordning og løsninger som ivaretar de ulike brukergruppenes interesser og behov lokalt og regionalt Tydeliggjøre roller og oppgaver mellom etater og samarbeidsparter på karriereveiledningsfeltet Styrke arbeidet med karriereveiledning i grunnskolen og videregående opplæring Styrke samarbeidet om karriereveiledning som virkemiddel inn mot arbeidslivet og arbeidsmarkedspolitikken Utdanningsdirektoratet ser fram til det videre samarbeidet med fylkeskommunene om å styrke karriereveiledningen gjennom Partnerskap for karriereveiledning. Med vennlig hilsen Bjørn Staff Halvorsen avdelingsdirektør Lone Lønne Christiansen rådgiver Kopi: Fylkesmannen, Aetat Arbeidsdirektoratet, Vox, KS 17

18 Vedlegg 3 18

19 19