REPORTASJE 36 LØRDAG. PÅ FORNAVN: Kari Grønås har i to og et halvt år vært deltager i en av studiene som ledes av overlege Odd Terje Brustugun.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REPORTASJE 36 LØRDAG. PÅ FORNAVN: Kari Grønås har i to og et halvt år vært deltager i en av studiene som ledes av overlege Odd Terje Brustugun."

Transkript

1 36 LØRDAG PÅ FORNAVN: Kari Grønås har i to og et halvt år vært deltager i en av studiene som ledes av overlege Odd Terje Brustugun.

2 LØRDAG 37 Livet i gave Tidligere Algeta-topp Kari Grønås kan takke eksperimentell kreftbehandling for at hun lever. Men Norge taper kampen om kliniske studier. Det koster samfunnet dyrt. JEANETTE E. H. HAMMER VI ER ALLTID FLINKERE til å trene i feriene enn ellers, så vi hadde med oss treningstøy til USA. En morgen da vi sto opp og skulle ut på løpetur, merket jeg at noe var galt. Det ene beinet ville liksom ikke bære meg. Kari Grønås sitter ved et cafébord på Skøyen. Det er juni, sommeren er så vidt i gang, og det er en av de første varme dagene før skoleferien starter. Tre år er gått siden hun ferierte i USA med ektemannen Kjetil Hestdal og tre av deres tilsammen fem barn, da hun oppdaget at noe ikke var helt som det skulle. Familien kom hjem fra ferie, og beinet var ikke blitt bedre. Grønås og mannen regnet med at det skyldtes den plutselig økte treningsmengden. Jeg var hos legen og til fysioterapi, og alle var skjønt enige om at dette var en muskelavrivning; det ville gå over på en måned eller to, sier Grønås. Beinet ble verre. Hun måtte sette seg ned når hun skulle ta på seg sokker, fordi hun ikke lenger kunne stå på ett ben. Fysioterapeuten min stusset over at jeg ikke ble bedre, og henviste meg til MR for å være sikker på at diagnosen stemte. Jeg opplever så og si hver gang jeg går på kontroll på Radiumhopitalet at jeg har fått livet i gave én måned til KARI GRØNÅS FOTO: EIVIND YGGESETH I flere år var Grønås en del av ledergruppen i Algeta. Selskapet ble siden kjent for hele Norges befolkning da det ble solgt til det tyske legemiddelselskapet Bayer for 17,4 milliarder kroner. Selskapets hovedprodukt, kreftmedisinen Xofigo, var banebrytende. Medisinen ble godkjent med hastebehandling, fordi pasientene som mottok den i forsøk viste så gode resultater. Bak produktet sto to norske forskere: Øyvind Bruland og Roy Hartvig Larsen. Grønås er gift med en annen bioteknologi-mann, Kjetil Hestdal, som er adm. direktør i Photocure. Selskapet utvikler blant annet behandlinger for ulike kreftformer. Kreftforskning er, og har vært, en stor del av livet deres i mange år.

3 36 LØRDAG PÅ FORNAVN: Kari Grønås har i to og et halvt år vært deltager i en av studiene som ledes av overlege Odd Terje Brustugun.

4 38 LØRDAG Pasienter som deltar i kliniske studier får et nytt behandlingstilbud de ellers ikke ville fått OVERLEGE ODD TERJE BRUSTUGEN 1. DESEMBER 2012, fire måneder etter de første symptomene, fikk hun svar på MR-undersøkelsen. Jeg fikk vite at jeg hadde en fraktur et brudd i bekkenbenet. Men jeg fikk også beskjed om at de ikke kunne utelukke at det var en ondartet prosess. Det satte i gang en mental reaksjon hos meg for å utelukke at jeg hadde kreft. For hvordan kunne jeg ha det? Hvordan kunne det være mulig? Jeg hadde ingen andre symptomer som kunne tilskrives en alvorlig sykdom, forteller Grønås. Litt over tre uker senere, tredje juledag, fikk hun diagnose. Lungekreft med spredning. Foruten svulsten i lunge, hadde kreften spredd seg til fire vitale organer. Det var uvirkelig. I mitt hode var jeg jo frisk. Nå måtte jeg innse at jeg var alvorlig syk. Jeg hadde fått såkalt uhelbredelig kreft, og prognosene mine var svært dårlige. Hun har aldri røyket, men var blitt rammet av en sjelden type lungekreft som skyldes en uvanlig genmutasjon. Det finnes ingen helbredende behandling mot sykdommen på markedet. Likevel sitter hun her ved dette cafébordet en tirsdag i juni to og et halvt år senere, kledd i en lys drakt som fremhever den solbrune huden. Hun ser opplagt ut. Hver dag tar hun én pille, den holder sykdommen i sjakk. Produsenten er det tyske legemiddelselskapet Boehringer- Ingelheim. Da hun fikk diagnosen, var medisinen utilgjengelig for allmennheten. Jeg ble tilbudt å forsøke en eksperimentell kreftbehandling, og svarte ja på flekken. Jeg har jobbet med kliniske studier i mange år, og visste hvor stor fordelen det er å være med i en studie. Og jeg visste at jeg når som helst kunne trekke meg dersom jeg ikke fikk resultater. Grønås var heldig; ved Radiumhospitalet pågikk det en klinisk studie som trengte pasienter som henne, og legen hun havnet hos, ledet studien i Norge. Hadde hun bodd et annet sted i landet, ville fremtiden hennes kanskje sett annerledes ut. VI TREFFES IGJEN noen uker senere, denne gang på Radiumhospitalet, der Grønås får behandling og jevnlig er inne til kontroll. Sykehuset er slitent, fra utsiden ser bygningen rivningsklar ut. Det er ikke stort bedre på innsiden. Lavt under taket, slitent møblement og slitte flater. Det er vanskelig å tenke seg at eliten i norsk kreftbehandling holder til her. Blant dem som er kjent på sykehuset, sies det at miljøet kompenserer for den materielle standarden. Det er mye å kompensere for. Etter litt kommer en mann i legefrakk hastende, presenterer seg lavmælt som Odd Terje Brustugun, og viser vei inn på et trangt værelse med to stoler, en skrivepult og en seng. Det eneste stedet som var ledig, og hvor det passet seg å ta med en journalist og en fotograf inn, visstnok. Brustugun er overlege ved Radiumhospitalet, og ansvarlig for studien Kari Grønås deltar i. Vanligvis møtes de i et tannlegerom det er de rommene som oftest står ledige. Du begynte jo her for to og et halvt år siden, så vi er blitt kjent, smiler han til henne. Han har ikke for vane å kjenne igjen pasientene. Han har over i året. Studien Grønås er med på, er et såkalt fase 3-studie, som er den siste, og mest omfattende utprøvningen på et legemiddel før det eventuelt blir godkjent og kommer i salg. Studien har vart såpass lenge at det ikke skal inkluderes flere pasienter, men resultatene fra studien er ennå ikke publisert. Det å ha pasienter i en klinisk studie er en god måte å behandle pasienter på. Det er tettere oppfølging, hyppigere kontroller, flere undersøkelser før, under og etter behandlingen. En blir på sett og vis pålagt å gjøre en grundigere jobb overfor pasienter som er med i studier, forteller legen. GODT BETALT: Betalingen for kliniske studier kommer som regel fra utenlandske selskaper, så dette er valuta- I VANLIG POLIKLINISK sammenheng må pasientene gjerne forholde seg til et høyt antall leger og sykepleiere. For hver gang de møter en ny person, må de gjenta sykdomshistorien og male sykdomsbildet på nytt. En øvelse som kan ta krefter fra en som ikke har så mange krefter igjen. Pasienter som deltar i en studie, slipper dette. Isteden forholder de seg til faste studiesykepleiere som kontaktpersoner. I vår enhet har vi til enhver tid mange pågående studier, nå har vi en ti-tolv, som alle er tilpasset ulike pasientgrupper, forteller Brustugun. Ingen studier er overlappende. En pasient kan ikke være med i flere studier. Pasienter som deltar i kliniske studier får et nytt behandlingstilbud de ellers ikke ville fått. Det gir pasienter mulighet til å få medikamenter som potensielt kan være bedre, før de blir allment tilgjengelige. De kan være mer effektive, ha færre bivirkninger, og kan representere en ek- stra levetidsforlengelse etter at annen behandling har mistet sin effekt. I en studie får pasienten som regel behandlingen så lenge den har virkning. Etisk sett er det vanskelig å stoppe en behandling som gir effekt. Selskapet som har utviklet medisinen betaler som regel regningen, slik at både medisinen og behandlingen for øvrig, med blodprøver, røntgenundersøkelser og annet blir gratis både for pasient og sykehus. Sykehuset fakturerer legemiddelfirmaet også for tiden som lege og sykepleier bruker i forbindelse med studiearbeidet, forteller Brustugun. Med andre ord: Staten sparer penger, sykehuset får inntekter. I tillegg skapes arbeidsplasser. Som lege lærer du noe av det: Det er til dels svært ar-

5 LØRDAG 39 import, sier Ultimovacs-sjef Øyvind Arnesen. Han ønsker mer utprøvende behandling i Norge. FOTO: EIVIND YGGESETH beidskrevende å være med på kliniske studier, og det er tidkrevende og ressurskrevende for organisasjonen. Det er merarbeid før og under. Samtidig er det tilfredsstillende å være med på å få frem nye medisiner. Det er jo også en plikt man har når man er på et universitetssykehus. Man skal drive ting fremover. DET Å DRIVE NOE FREMOVER er arbeidskrevende. 10 til 12 parallelle studier er mye. Brustugun opplever at gevinsten er betydelig. Ikke økonomisk, men i form av å se at pasientene har nytte av det. Det er stor forskjell mellom sykehusene. Det ligger nok litt på det personlige plan, om man har interesse av det, men det avhenger også av ressursene. Sykehuset i seg selv gjør dessverre ikke så mye for å få på plass kliniske studier, det er avhengig av personlig engasjement og interesse, og at en har kontakt med industrien, forteller legen. Det er legemiddelselskapene som plasserer studiene, og det er nok av sykehus i andre land som ønsker å kjøre studier. I et lite land som Norge, må sykehusene jobbe aktivt for å tiltrekke seg studier. Etter min mening blir pasientene skadelidende av at for få sykehus har dette tilbudet, sier Brustugun. I OVER TO og et halvt år har Kari Grønås levd i spenningsfeltet mellom glede over gode resultater, og spenning mot neste kontroll. Jeg opplever så og si hver gang jeg går på kontroll på Radiumhopitalet at jeg har fått livet i gave én måned til. Smertene hun tidligere kjente i skjelettet er borte, hun er arbeidsfør og er i normal fysisk aktivitet med trening, fotturer og skiturer. Hun forteller at hverdagsgleden er viktigst, men formen er såpass god at hun kan gjennomføre noen kraftanstrengelser. I fjor deltok hun i Longyearbyen skimaraton, og i vinter krysset hun Finnmarksvidda på ski. Behandlingen hun får er såkalt persontilpasset kreftbehandling. Kreft er ikke lenger én sykdom som behandles på samme måte. Kreftbehandlingen går i retning av å skreddersy behandlingen til hver enkelt pasient. Fra å bli behandlet som én eller to ulike sykdommer, vet man nå at årsaken til de forskjellige typer

6 40 LØRDAG VINNERHEST: Roy H. Larsen (t.v.) står bak Norges kanskje største legemiddelsuksess, Algeta. Han tror selskapet ville hatt vanskeligere for å få innpass med studier i norske sykehus i dag. lungekreft er langt flere, sier Grønås. Persontilpasset medisin vil endre måten vi tenker om kreftbehandling på. Det kan føre til en betydelig helse-økonomisk gevinst, sier Grønås. Som eksempel trekker hun frem at det er estimert at USA kan spare rundt 600 millioner dollar årlig i helseutgifter, dersom pasienter som har tykktarmskreft med spredning mottar en genetisk test for såkalt KRAS-mutasjon før behandlingen bestemmes. Og dette er kun for ett kreftområde. Det er ikke uten grunn at president Barack Obama lanserte USAs store satsning innenfor persontilpasset behandling tidligere i år, fastslår hun. OSLO, 24. AUGUST. Forskere, leger, investorer, helseledere og politikere har tatt plass i et fullsatt auditorium på Montebello, et steinkast fra Radiumhospitalet. En drøm er gått i oppfyllelse for Jonas Einarsson, leder av Radiumhospitalets Forskningsstiftelse. Oslo Cancer Clusters innovasjonspark står ferdig, kreftforskere og bioteknologi-selskaper har flyttet inn, det samme har en liten arm av DNB. Norges største bank følger bransjen de kaller life science med argusøyne, og vil sitte tett på miljøet. Statsminister Erna Solberg inntar scenen. Kreft rammer ikke bare pasienten, men alle rundt, sier hun, før hun forteller om potensialet helsenæringen utgjør for Norge. Hun sier at vi må behandle flere. Vi må styrke klinisk forskning og behandling. Vi må åpne for mer utprøvende behandling, sier Solberg. Den politiske viljen er der. Salen klapper. Bjørn Klem leder innovasjonsparken. Før han tiltrådte ved nyttår, jobbet han 17 år i Photocure, blant annet som ansvarlig for kliniske studier. Alle selskapene jeg har arbeidet med, ønsker å legge kliniske studier til Norge. Nærhet er en fordel. Det er en fordel for hele bioteksektoren at Norge har en høy andel kliniske studier, fastslår han. Han mener mange sykehus bør legge mer vekt på å tilby eksperimentell behandling. For få sykehus satser på dette, og det er for dårlig organisert. Klinisk forskning gjøres til dels i legens fritid. VI JOBBER FOR å få flere kliniske studier til Norge. Derfor har vi startet et prosjekt der vi gir regulatorisk og vitenskapelig veiledning til både industrien og akademia, sier seksjonssjef Ingvild Aaløkken i Statens legemiddelverk. Legemiddelprodusenten velger selv hvilke land studien skal legges til, og ofte velger de ikke Norge. Norge er et lite land, og et lite marked, sier Aaløkken. Hun forteller at det gjennomføres mellom 120 og 130 studier årlig i Norge, mens det i land som er mer attraktive hos industrien gjennomføres over dobbelt så mange. Firmaene må nesten svare for selv, hvorfor de velger bort Norge, sier hun. Én av grunnene kan være tidsbruken. Når industrien ber om å gjennomføre en studie, hender det at det tar lang tid før de får tilbakemelding. Hvis beslutningsprosessen er for lang, har ikke industrien tid til å vente på det, sier Aaløkken. De siste tre-fire årene har det skjedd noe rundt selskapene som utvikler legemidler. Interessen har tiltatt. I USA har antallet børsnoteringer av bioteknologi-selskaper skutt i været, og flere rekordstore transaksjoner er gjennomført. Institusjonelle og private investorer ønsker å investere i life science. Det er en sektor i kraftig vekst, den potensielle avkastningen er enorm, og selskapene er lite konjunkturavhengig. I en verden der befolkningen vokser, og blir eldre, rikere og sykere, vokser også behovet for gode helsetjenester og medisiner. Samtidig som teknologiske fremskritt vokser på trær og forskningen blomstrer, er bioteknologi-sektoren blitt en veddeløpsbane. På tribunen sitter investorene og institusjonene og leter etter en hest å satse på. Helst flere, for de fleste hestene krysser aldri målstreken. ROY H. LARSEN TILHØRER UNNTAKENE. Sammen med Øystein Bruland grunnla han Algeta, og krysset senere målstreken. Investorene som hadde veddet på deres hest, fikk flere hundredoblet tilbake da Algeta ble solgt til tyske Bayer for 17 milliarder kroner. Senere har de startet Nordic Nanovector, et nytt og tilsynelatende lovende selskap innen kreftforskning. Larsen tror ikke sykehusene bør pålegge leger å være

7 LØRDAG 41 Klinisk forskning gjøres til dels i legens fritid BJØRN KLEM, LEDER AV OSLO CANCER CLUSTERS INNOVASJONSPARK Kliniske studier Kliniske studier vil si studier der et virkestoff prøves ut i et menneske. Kliniske studier gjennomføres i tre faser før et produkt eventuelt lanseres på markedet: Fase 1: Første studie på mennesker, ofte et mindre antall friske frivillige. Fase 2: Små sikkerhets- og effekt-studier på pasienter med aktuell sykdom. Fase 3: Terapeutisk bekreftende studier pasienter i Norge var med i kliniske studier i I 2014 fikk Legemiddelverket 124 søknader om kliniske legemiddelstudier, en økning på 10 prosent fra året før. Likevel er det et stykke igjen til toppårene. I år 2000 var antallet søknader om kliniske studier i Norge 238. Omsetningen av legemidler var ca. 22 milliarder kroner i 2014, målt i apotekenes utsalgspris (AUP). Målt i apotekenes innkjøpspris (AIP) var omsetningen på 14,1 milliarder kroner. Reelt økte legemiddelomsetningen med 6,7 prosent. Det offentlige finansierer ca. 70 prosent av legemiddelkostnadene i Norge. Andelen som finansieres over helseforetakenes budsjetter har, i perioden , steget fra 16,5 prosent til 24 prosent. Det offentliges helseutgifter til legemidler utgjør en relativt liten andel av de totale utgiftene til forebygging og behandling av sykdom. Størsteparten er relatert til andre innsatsfaktorer enn legemidler, som sykehustjenester og først og fremst lønnsutgifter. Når et produkt når markedet, har det i gjennomsnitt vært under utprøving i år fra den aktive substansen først ble oppdaget. Bare et fåtall av alle potensielle substanser klarer seg gjennom et slikt utviklingsløp, og i snitt koster utviklingen av ett legemiddel ca 8-12 milliarder norske kroner. I 2013 hadde 10 bedrifter produksjon av legemidler i Norge. Disse sysselsatte i overkant av personer. To tredjedeler av legemiddelfirmaene som er etablert i Norge er utenlandske. Kilde: LMI FOTO: IVÁN KVERME med på kliniske studier. Hvis ikke legen er interessert i produktet, tror jeg man vil slite med å få med pasienter i studien. Det gjelder at selskapene er flinke til å selge seg inn overfor legen, og at legen har en egen drive, sier han. Han tror det ville vært vanskeligere for Algeta å finne en lege som ville organisere en klinisk studie i dag, enn da han og Bruland initierte studien på 2000-tallet. I flere år har det vært en finansiell oppblomstring i bioteknologisektoren, spesielt i USA. Det gjør at selskapene i større grad konkurrerer om å få pasienter inn i kliniske studier. Larsen tror etableringen av Oslo Cancer Clusters innovasjonspark vil føre til større politisk interesse og vilje til å legge til rette for mer eksperimentell behandling i Norge. Det vil være synd om norske bioteknologi-selskaper ikke får med norske pasienter i sine studier. DET HAR IKKE skjedd med Øyvind Arnesen og kollegene. Arnesen leder bioteknologi-selskapet Ultimovacs, som har utviklet en terapeutisk, universell kreftvaksine. Denne har potensial til å utløse en generell immunologisk reaksjon mot kreftceller uansett krefttype. Selskapet gjennomfører for tiden tre ulike kliniske studier ved Radiumhospitalet i Oslo. Arnesen mottar ofte henvendelser fra kreftpasienter som ønsker å inkluderes i studien. Ofte må han skuffe pasienten med at de ikke passer inn i studien. Da forsøker jeg å finne andre studier som er rettet mot deres krefttype. Det finner jeg ofte også, men da gjerne i andre land. Dermed er det svært vanskelig for dem å kunne delta. Flere profilerte investorer har tro på selskapet han leder. Blant dem er Stein Erik Hagens investeringsselskap Canica, og investeringsselskapet Sundt. Sistnevnte eies av barna til avdøde skipsreder Petter C. G. Sundt, Christian Gruner Sundt (37) og Else Helene Sundt (34). Før dem kom imidlertid investor Bjørn Rune Gjelsten, som først viste tro på, og investerte i, selskapet. Arnesen mener flere studier bør legges til Norge. Først av hensyn til pasientene, som har stor nytte av det. Samtidig er det bra for det norske, medisinske miljøet å komme tidlig i kontakt med fremtidige behandlingsmetoder. Metodene som brukes i kliniske studier er gode, og de kan gi økt kompetanse hos dem som gjennomfører studiene. I tillegg er det god helseøkonomi. Sykehusene tjener penger på kliniske studier, påpeker Arnesen. DET ER GODT BETALT, og betalingene kommer som regel fra utenlandske selskaper, så dette er valutaimport. Frem til 2012 arbeidet Arnesen med kliniske studier som nordisk forskningssjef i Boehringer-Ingelheim, selskapet som har utviklet medisinen som holder Kari Grønås frisk. Han kjenner seg ikke igjen i påstanden om at det er kostbart å legge studier til Norge et argument som går igjen hos de fleste Finansavisen har vært i kontakt med. Min erfaring er at det ikke er dyrere i Norge enn i andre land. Vi hadde én pris, den var lik uavhengig av land. Jeg tror rett og slett det er en misforståelse, en befestet usannhet, at det er dyrere å legge studier til Norge. Ultimovacs-sjefen tror at én flaskehals er markedsføringen. I de store, internasjonale selskapene er man avhengig av å ha ansatte i Norge som kan markedsføre mulighetene for å gjøre kliniske studier inn mot eget hovedkontor. I tillegg retter han en finger mot ledelsen i norske helseforetak. Det må finnes en klar vilje til å prioritere kliniske studier. Nå drives det i stor grad av lokale ildsjeler som til dels må ta fritiden i bruk. Ledelsen i helseforetakene må legge til rette for større satsing på utprøvende studier. JEG VAR SKEPTISK til å stille opp på intervju, sier Kari Grønås. jeg føler meg jo frisk nå, er arbeidsfør, og jeg vil gjerne jobbe videre. Men hvem ansetter en som er såkalt «alvorlig syk» dersom de kan velge en som er frisk, spør hun retorisk. Takket være den utprøvende behandlingen, kan hun nå betrakte sykdommen sin som en kronisk sykdom. Gjennom å delta i en klinisk studie vet jeg også at jeg er med på å sørge for at legevitenskapen utvikler seg videre. I tillegg vet jeg at jeg ikke tapper statskassen for medikamenter til kroner. For andre år på rad har hun ikke engang frikort. Kliniske studier er en gavepakke. Både for pasienten og for det offentlige, sier Grønås.

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft.

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. Hundeforskning gir Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. 4 VG Fredag kreftsvar VG Fredag 5 SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et

Detaljer

Forsker på mennesker for å skape nytt håp for fremtiden! Rebekka Nøkling: rebekka@mitochondria.no

Forsker på mennesker for å skape nytt håp for fremtiden! Rebekka Nøkling: rebekka@mitochondria.no YRKE/ARBEIDSPLASS: Medisinprofessor og leder ved Utprøvingsenheten ved Radiumhospitalet Forsker på mennesker for å skape nytt håp for fremtiden! Rebekka Nøkling: rebekka@mitochondria.no Et utvalg av pasienter

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Resultater fra LMIs årlige forsknings og utviklingsundersøkelse 2007

Resultater fra LMIs årlige forsknings og utviklingsundersøkelse 2007 Resultater fra LMIs årlige forsknings og utviklingsundersøkelse 2007 Innledning Legemiddelindustriforeningen, LMI, sender hvert år ut en forespørsel til sine medlemsfirmaer om deres investeringer i forskning

Detaljer

Teknologi, status utvikling og planer

Teknologi, status utvikling og planer Teknologi, status utvikling og planer 1 2 Prinsippet for Ultimovacs sin teknologi Å lære immunsystemet å kjenne igjen og drepe kreftceller Angrepspunkt i kreftcellene er et enzym som finnes i 90% av alle

Detaljer

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Sammendrag Oslo Cancer Cluster takker for muligheten til å gi innspill til Forskningsrådets satsing: HelseOmsorg21. Oslo Cancer Cluster ønsker å fremme behovet for

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

Hvordan gjøre forskning på barn egne erfaringer Ansgar Berg

Hvordan gjøre forskning på barn egne erfaringer Ansgar Berg Hvordan gjøre forskning på barn egne erfaringer Ansgar Berg Professor / Barnelege Klinisk forskningspost - Barn Haukeland Universitetssykehus Helse Bergen HF Muligheter og utfordringer rundt kliniske studier

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Jon Øyvind Eriksen jon.eriksen@investinor.no. www.investinor.no

Jon Øyvind Eriksen jon.eriksen@investinor.no. www.investinor.no Jon Øyvind Eriksen jon.eriksen@investinor.no www.investinor.no Dette er Investinor AS Statlig, landsdekkende investeringsselskap 3,7 mrd kroner under forvaltning Er aktiv eier i 29 norske vekstbedrifter

Detaljer

Dødsårsaker i Norge SSB

Dødsårsaker i Norge SSB Dødsårsaker i Norge SSB Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer SSB Cancer prognosis development in Norway over the last decades

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Nycomed - et Takeda-selskap

Nycomed - et Takeda-selskap Nycomed - et Takeda-selskap DET NYE SELSKAPET I TALL Nr >70 Markeder i verden i #1 12 Japans 30% Nycomeds hvor salg av største årlige Takeda er operative reseptbelagte legemidler farmasøytiske selskap

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon mot generisk bytte

Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon mot generisk bytte Statens legemiddelverk Postboks 63, Kalbakken 0901 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: 10/23139-3 10/180-10/JA/raa 24.06.2011 Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Sykehusfarmasøytens rolle i kliniske studier. Siri Mork Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Farmasidagene 2013

Sykehusfarmasøytens rolle i kliniske studier. Siri Mork Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Farmasidagene 2013 Sykehusfarmasøytens rolle i kliniske studier Siri Mork Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Farmasidagene 2013 Apotekets rolle Utprøver har ansvaret for legemiddelhåndteringen Utprøver delegerer oppgaven

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012 8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere

Detaljer

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping, 23. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag

Detaljer

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder.

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder. CASE 1 "LISE" FÅR PARKINSON I UNG ALDER - ER BOSATT I KOMMUNE X Lise 38 år oppdager tiltagende smerte i den ene skulderen. Småbarnsmoren tror smertene kommer av amming i feil stilling, eller kanskje at

Detaljer

Radiumhospitalet er et sykehus

Radiumhospitalet er et sykehus Åse Myklebostad og Tore Borg på Radium Viktig å være tilgjen Det blir mange telefonsamtaler, sier kreftsykepleier Åse Myklebostad, som deler ut visittkortet sitt til pasientene. Her forteller hun og kollega

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Utplassering» i allmennpraksis

Utplassering» i allmennpraksis Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kliniske studier hos barn i et Europeisk perspektiv Ansgar Berg

Kliniske studier hos barn i et Europeisk perspektiv Ansgar Berg Kliniske studier hos barn i et Europeisk perspektiv Ansgar Berg Forskningslege/ Professor Klinisk Forskningspost- Barn Haukeland Universitetssykehus Helse-Bergen HF 2 Pediatric Regulation Pediatric Plans

Detaljer

Helseforsikring, offentlig helsevesen og ny medisinsk teknologi

Helseforsikring, offentlig helsevesen og ny medisinsk teknologi Helseforsikring, offentlig helsevesen og ny medisinsk teknologi - Betraktninger om fremtiden basert på 15 år med Vertikal Vidar Arnulf Medisinsk Direktør 11/21/12 1 15 år Bakgrunn: Sjanselikhet Resultatlikhet

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Compassionate use ---og kliniske studier. Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving

Compassionate use ---og kliniske studier. Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving Compassionate use ---og kliniske studier Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving Compassionate use - grenseområder Compassionate use: Til en gruppe pasienter Til pasienter som har

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Metodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere. Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi

Metodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere. Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi Metodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi Hva er hurtig metodevurderinger? Dette er en systematisk måte å

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid?

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid? Tove Stangnes: OBS OBS OPS Nye betegnelser og virksomhetsformer flommer på i hele kommune-norge. Felles for alle er at de har fine og lokkende navn, navn som skal få oss til å tenke positivt. Tenk på FRITT

Detaljer

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK BAKGRUNN: 20 års erfaring med undervisning og informasjon ukentlig Skriftlig informasjonsmatriale Utvikling: - kortere liggetid - nyere behandlingsrutiner

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept

Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør 21. mai 2015 Legemiddelpolitiske mål Befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Movember er en årlig kampanje for bevisstgjøring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatekreft,

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM for på UNN VÅREN 2015 PROGRAM Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg og ha en plass og gå til. Nå er han borte og livet mitt er halvt. Heldigvis er

Detaljer

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes

Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes 1) Legger feilaktig til grunn at ms har så svingende symptomer og plager at behandlingseffekt ikke kan bedømmes uten kontrollgruppe (ikke belegg

Detaljer

Behov for industri- initierte legemiddelstudier på barn. Forskning innen legemidler til barn 10. juni 2010 Monica Kjeken

Behov for industri- initierte legemiddelstudier på barn. Forskning innen legemidler til barn 10. juni 2010 Monica Kjeken Behov for industri- initierte legemiddelstudier på barn Forskning innen legemidler til barn 10. juni 2010 Monica Kjeken Til bruk hos barn Behov for legemiddelstudier på barn? Barn har krav på dokumentert

Detaljer

Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser

Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser Man skal ikke skjære alle over én kam Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser Benedicte Paus vdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien 2013 For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger. Nesten samtlige nye medisiner

Detaljer

Kreftregisterets hoveddatabase:

Kreftregisterets hoveddatabase: Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Fra legemiddel til pasient Godkjenning Lege/ sykehus Apotek Pasient Utprøving Legemiddelindustri Legemiddelverket

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Kostnadsutvikling for legemidler finansiert av helseforetakene - sammendrag og hovedpunkter

Kostnadsutvikling for legemidler finansiert av helseforetakene - sammendrag og hovedpunkter Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: 2015/2419-13971/2015 Saksbehandler: Linn Jonassen 51963871 Dato: 23.12.2015 Kostnadsutvikling for legemidler finansiert av

Detaljer

Spesialistsentrenes rolle i den kliniske forskningen.

Spesialistsentrenes rolle i den kliniske forskningen. Industri Akademia Helsevesen Pasient Spesialistsentrenes rolle i den kliniske forskningen. AGENDA: Medi3 Innlandet AS Oppdragsforskning CTNN (Clinical Trials Network Norway) Kvalitet Audit/Inspeksjon (FDA)

Detaljer

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Sosial- og helsedirektoratet Pb 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref.: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref.: 03/43-002 Dato: 10.10.2003 Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Bioteknologinemnda viser til

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien 214 For 1 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger. Nesten samtlige nye medisiner

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Barn og medisiner - hvordan kan vi teste ut medisiner på barn? Presentasjon basert på informasjon fra Betty Kalikstad av Wenche H Reichelt

Barn og medisiner - hvordan kan vi teste ut medisiner på barn? Presentasjon basert på informasjon fra Betty Kalikstad av Wenche H Reichelt Barn og medisiner - hvordan kan vi teste ut medisiner på barn? Presentasjon basert på informasjon fra Betty Kalikstad av Wenche H Reichelt Betty Kalikstad Barnelege Oslo Universitetssykehus, Gaustad (Rikshospitalet)

Detaljer

HELSE. Norske forskere har utviklet. tykktarmskreft før den blir dødelig. Metoden kan også brukes til å skreddersy behandlingen.

HELSE. Norske forskere har utviklet. tykktarmskreft før den blir dødelig. Metoden kan også brukes til å skreddersy behandlingen. Foto: Jeanette Landfald De beste tipsene for en vakker hage Side 12, 13 og 14 Magasinet Dagbladet lørdag 1. mai 2010 Lørdag 1. mai 2010 Nr.117. Uke 17. 142. årgang. Løssalg kr 25,00 3 utenfor Norden Redaksjonen

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM INSTANYL Instanyl finnes både som endosebeholder og flerdosebeholder. Kontroller

Detaljer

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er rapportert til det nasjonale kvalitetsregisteret Gastronet.

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital TILBUD TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital VÅREN 2016 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_våren 2016.indd 1 12/17/2015 2:22:57 PM Erik Hardeng Kristin Jensen Hanne Haugen

Detaljer

LMIs forsknings- og utviklingsundersøkelse 2010. Basert på 2009-tall

LMIs forsknings- og utviklingsundersøkelse 2010. Basert på 2009-tall LMIs forsknings- og utviklingsundersøkelse 21 Basert på 29-tall Innholdsfortegnelse OM LEGEMIDDELINDUSTRIEN (LMI) I NORGE...4 INNLEDNING...5 ANTALL ANSATTE I NORGE...6 FOU-INVESTERINGEN TIL LMIs MEDLEMSBEDRIFTER...7

Detaljer

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hensikten med denne undersøkelsen er at tjenestene skal bli bedre for barn og pårørende. Vi vil derfor gjerne høre om dine erfaringer som

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en mann fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når du

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Kommunale øhj senger Resultat av samhandlingsreformen Kommuner får finansiell støtte til øhj plasser, men må medfinansiere sykehusinnleggelser Delavtale 4

Detaljer

Målrettet behandling

Målrettet behandling Målrettet behandling en del av persontilpasset/skreddersydd behandling Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter og pårørende

Detaljer