Årsrapport 2007: Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land

Transkript

1 Årsrapport 2007: Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land MATPROG og MATJORD ( ) Året 2007 Norsk mat fra sjø og land (Matprogrammet) forvaltet i ,6 mill. kroner. Porteføljen bestod av 314 FoU-prosjekter, herav 83 nye. Matprogrammet har i 2007 fortsatt fokus på næringsrettet forskning. Flere næringsaktører deltar i prosjektene, og andelen brukerstyrte prosjekter og KMB-prosjekter økte. I 2007 er også omsetningsleddene blitt aktive i prosjekter i programmet. Forbrukerperspektivet er bedre integrert i en del prosjekter. Programmet samarbeidet med ERA-Net innenfor mattrygghet og økologisk landbruk. Matprogrammet prioriterte markedsforskning ved utlysningene for 2007, særlig kunnskap om forbrukerpreferanser, trender og matvalg i norske og internasjonale markeder. Programmet har også styrket innsatsen innenfor helse- og livskvalitet knyttet til mat, mattrygghet og helsefremmende mat. Det er etablert flere blågrønne prosjekter der synergier mellom marin sektor og landbruket er et hovedpoeng. Programmets mål Matprogrammet ble etablert for å bidra til økt innovasjon i primærnæringene, næringsmiddelindustrien og leverandørindustrien, og for å oppnå økt kunnskap, mangfold og konkurransedyktighet i verdikjedene for mat. Programmet skal også fremme forskningsbasert kunnskap i offentlige matforvaltning. Matprogrammet omfatter forskning i hele verdikjeden. Verdikjeden for mat omfatter mat fra sjø og land til forbruker, fra primærleddet til næringsmiddelindustri via omsetningsleddet som er representert ved dagligvarehandelen og derfra til forbruker. Både marin og landbruksbasert sektor er med, med unntak av råvareproduksjon innenfor havbruk. Målet er å få til helhetlig forskningsinnsats, samtidig som man samarbeider med andre FoUprogrammer og offentlige virkemidler. Dette omfatter blant annet finansieringssamarbeid med Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over Jordbruksavtalen, og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Visjon Konkurransedyktige og innovative næringer som leverer norsk mat for framtida. Mål Styrke innovasjon for økt konkurransedyktighet, verdiskaping og markedsorientering for norsk matproduksjon Utvikle norsk matproduksjon slik at helse, kvalitet, etiske verdier, bærekraft og miljø blir godt ivaretatt. Bidra til at matforvaltningen har forskningsbasert og oppdatert kunnskap som grunnlag for sin forvaltning og for utforming av nasjonalt og internasjonalt regelverk Bidra til styrking, arbeidsdeling og spissing slik at FoU-miljøene i sum har kompetanse på internasjonalt nivå innenfor områder av stor betydning for utvikling av næringsliv og forvaltning i Norge. Utnytte mulighet for god synergi mellom de marine og de landbruksbaserte næringene

2 Disponibelt budsjett i 2007: 291,6 mill kr Forbruk i 2007: 237,1 mill kr Programmets finansieringskilder i 2007: LMD, FKD, NHD, HOD, Forskningsfondet, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over jordbruksavtalen og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Antall og type prosjekter i 2007: (FoU-prosjekter med disp.budsjett i 2007, fordelt på søknadstype) - Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP): Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB): 56 - Forskerprosjekter: Doktorgradsstipend (som enkeltstående prosjekt): 13 - Institusjonsforankret strategisk prosjekt: 11 - Postdoktorstipend (som enkeltstående prosjekt): 2 - Annen prosjektstøtte 3 Sum antall prosjekter Matprogrammet 2007: 314 Samlet vurdering av mål, status og faglige utfordringer Programmet strekker seg over hele verdikjedene, og omfatter både landbruk og marin sektor. I samarbeid med næringsfondene har programmet en betydelig finansiell ramme og bidrar til betydelig forskning innenfor følgende temaområder: Markedsforskning Innovative og markedstilpassede produkter og entreprenørskap Produksjons- /prosessteknologi og logistikk Konkurransedyktig råvareproduksjon Helse- og livskvalitet knyttet til mat Innovasjon i offentlig sektor/matforvaltningen Matprogrammet er viktig for kompetanseutviklingen innenfor disse fagområdene, blant annet gjennom å finansiere stipendiater og post doktorstipend. Ved oppstarten introduserte Matprogrammet virkemidlet KMB. Økt bruk av næringsrettede virkemidler har utløst forskningsmidler fra næringslivet og medvirket til at bedriftene samarbeider mer med FoU-institusjonene. Programmets samlede midler gjør det mulig å forske innenfor områder som er viktige for norsk næringsliv, både generisk forskning og studium av mer spesifikke problemstillinger. Matprogrammet er også en viktig finansieringskilde for forskning rettet mot matforvaltningen, særlig når det gjelder mattrygghet. Det er viktig å se programmet i forhold til forskning internasjonalt, særlig EUs rammeprogram og ERA-Net. Innenfor matområdet er det stor forskningsinnsats gjennom disse ordningene. Det foregår også mye internasjonalt samarbeid gjennom COST, NKJ og i de enkelte prosjektene. Matprogrammet legger vekt på å være godt orientert om internasjonal FoU, slik at vi oppnår optimal utnyttelse av våre egne midler. I 2007 har vi for eksempel vært med på et innledende arbeid for å forberede et ERA-Net innenfor dyrehelse. Vår vurdering er at Matprogrammet har lyktes med å dreie virksomheten over mot mer næringsrettet forskning. Programmet har hatt relativt god pågang av relevante og gode BIP- og KMB-søknader. Men næringslivet bør i enda større grad engasjert seg i forskningssamarbeid med FoU-institusjoner. Prosjektporteføljen spenner fra mer grunnleggende forskning, via næringsforskning med et kollektivt siktemål, til forskning med klare mål for kommersialisering. Samlet sett har dette gitt 2

3 mange anvendbare resultater for næringslivet. Det er positiv at stadig flere prosjekter legger vekt på å få til synergieffekter mellom næringssektorene. Et eksempel på dette er det vi kaller blågrønn FoU. Ved igangsetting av nye prosjekter har programmet også lagt vekt på tema som er viktige for forbrukerne. Satsingen på forskning innenfor økologisk landbruk er et eksempel på at forbrukerinteresser og politiske mål kan gå hånd i hånd. Trygg og næringsriktig mat og bærekraftig etisk produksjon er andre viktige problemstillinger for programmet. Matprogrammet har vært i drift i ca. 2,5 år, og er nå i full virksomhet. I løpet av 2008 vil administrasjonen gjennomføre en strukturgjennomgang som grunnlag for programstrategiene framover. Programmet er preget av mange små prosjekter. Man har ikke oppnådd å få så mange store, næringsrettede prosjekter som man har hatt intensjoner om. Dette gjelder særlig brukerstyrte prosjekter, men også KMBer. Det er relativ mange prosjekter innenfor satsingsområdet Konkurransedyktig råvareproduksjon. Dette skyldes i stor grad Landbruksforskningsfondets og Jordbruksavtalens prioriteringer. Det reflekterer også den økte interesse for råvareproduksjon som følger av miljøpolitiske prioriteringer. I det siste har økte råvarepriser på verdensmarkedet pekt i samme retning. I 2007 er det foretatt en regional analyse av Matprogrammets virksomhet som del av en regional strategi for hele Forskningsrådet. Programmet har stor distriktspolitisk relevans, med omfattende samarbeid og kontakter med næringsliv både langs kysten og i innlandet. Det blir også lagt vekt på at prosjektene har miljømessig relevans, blant annet i forhold til å utvikle miljøvennlige driftsformer i jordbruket, og å unngå forurensninger. Økologisk landbruk er et eksempel på dette. Det er en høg andel kvinner i stipendiat- og post doktorstillinger. Programstyret tilfredsstiller også kravet til kvinneandel. Nøkkeltall, 2007 Antall prosjekter: 314, herav 83 nye i 2007 Dr. gradsstipendiater(årsverk): 64 herav 44 kvinner Postdoktorstipendiater(årsverk): 28 herav 15 kvinner Kommentarer til tallene De fleste stipendiat- og post doktorstillingene er innenfor forsker- og KMB-prosjekter, men programmet har også 15 enkeltprosjekter der dette er hovedformålet. 3

4 Resultatindikatorer, 2007 Avlagte doktorgrader: (antall totalt, herav 7 kvinner) 11 Vitenskapelige artikler med referee: 173 Vitenskapelige artikler uten referee: 107 Annen publisering/kommunikasjon: (antall allmennrettede og brukerrettede formidlingstiltak/ antall bøker ) 515 Andre relevante resultatindikatorer kan settes inn (i tillegg til de over) Oppslag i massemedia: 332 Publiserte foredrag på internasjonale konferanser: 167 For næringsrettede programmer kan følgende brukes i tillegg: Antall patenter: 1 Antall lisenser: 0 Antall nye bedrifter: 5 Antall nye produkter/ prosesser: 37 Antall nye metoder/modeller/prototyper: 53 Kommentarer til tallene Antallet avsluttede doktorgrader har gått ned i forhold til Dette kan delvis skyldes manglende rapportering av doktorgrader som avlegges etter at prosjektet er avsluttet. Det har også vært en nedgang i vitenskapelig publisering, andre formidlingstiltak, patenter etc. Programmet vil prøve å finne årsakene til dette, og eventuelt sette inn tiltak. Viktige aktiviteter i 2007 De fleste nye prosjekter kommer inn i programmet via utlysninger. I 2006 var det to tidsfrister for søknader om nye prosjekter for 2007: (KMB og Forsker), og (BIP). Det kommer også inn noen nye søknader via internasjonalt samarbeid. I 2007 har dette omfattet ERA-Net og NKJ. I 2007 ble det satt i gang i alt 83 nye prosjekter. Disse fordeler seg med 17 Forskerprosjekter, 24 KMB-prosjekter, 39 BIP-prosjekter, og 3 andre prosjekter (programbidrag til FoU-samarbeid etc.). Samlet bevilgning for nye prosjekter i 2007 var på 64,1 mill. kroner, fordelt med 39,1 % til BIP-prosjekter, 49,5 % til KMB-prosjekter og 11,3 % til forskerprosjekter. Den samlede porteføljen har derved en økning i andelen KMB-prosjekter på ca. 18 %, og en tilsvarende reduksjon av forskerprosjekter. Den totale andelen BIP-prosjekter har også økt. For BIP-prosjekter har det ikke vært noen tematiske prioriteringer. For dette virkemiddelet legger Matprogrammet til grunn at bedriftene selv er nærmest til å vurdere egne FoU-behov. For KMB-utlysningen satte programstyret fokus på handlingsplanens temaområder 1, 2 og 5, med nærmere spesifiserte temaer. Det ble ikke gjort faste finansielle allokeringer i forhold til tema: 1. Markedsforskning: Økt kunnskap om forbrukerpreferanser, trender og matvalg i norske og internasjonale markeder 2. Innovative og markedstilpassede produkter og entreprenørskap: Utvikle norske naturgitte, kompetansebaserte og/eller opparbeidete fortrinn til internasjonal konkurransekraft 5. Helse- og livskvalitet knyttet til mat: Mattrygghet, Helsefremmende mat Det ble også åpnet for gode søknader innenfor programplanens temaer 3, 4 og 6, særlig med tanke på finansiering via fonds- og avtalemidler. I utlysningen for KMB ble det presisert at man ønsket å få inn søknader om prosjekter som dekker hele verdikjeder. Det ble også bedt om 4

5 blågrønne søknader som går på å få fram synergier mellom marin- og landbruksbasert matproduksjon. Innenfor temaområde 6 Innovasjon i offentlig sektor/matforvaltningen ble det utlyst Forskersøknader knyttet til matforvaltningens kunnskapsbehov om matvaretrygghet. Dette gjelder både fremmedstoffer i mat og sykdomsfremkallende mikroorganismer, virus og parasitter. Programstyret har behandlet 57 sluttrapporter i Totalt står 105 prosjekter med sluttdato i 2007 (til og med ). De prosjektene som ble avsluttet i 2007 ble satt i gang under programmene som gikk forut for Matprogrammet, og dette vil også være hovedtendensen i Mange av disse er Forskerprosjekter. Intensjonen er at Matprogrammets egne prosjekter skal være vesentlig mer næringsrettede. For å oppnå dette er Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) og Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) hovedvirkemidlene i programmet. Begge forutsetter aktiv deltakelse fra næringslivet, både forskningsmessig og finansielt. Forskerprosjekt blir kun utlyst innenfor forvaltningsrettet forskning. Matprogrammet har hatt et tett samarbeid med Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen i Disse eksterne midlene har utgjort en tredjedel av de samlede midler i Matprogrammet. Samarbeidet har inkludert felles utlysninger (06.06 og 29.08), felles søknadsvurdering og felles søknadsinnstillinger til styrene. De eksterne midlene er i noen grad benyttet til å dekke deler av næringsandelen i KMB-prosjekter, og i noen tilfeller hele andelen der ikke bedrifter i næringen har delfinansiert. Matprogrammet har også hatt samarbeid og samfinansiering med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Her skjer samarbeidet gjennom dialog om aktuelle søknader. I forhold til Innovasjon Norge har programmet hatt dialog om finansiering av brukerstyrte prosjekter i grenselandet mellom forskning og utvikling. Totalt fordelte Matprogrammets prosjektportefølje i 2007 seg på følgende måte i forhold til tematiske satsingene: Programtema nr. Programtema Andel av disponibelt budsjett 2007, % 1 Markedsforskning: 7 2 Innovative og markedstilpassede produkter og entreprenørskap: 8 3 Produksjons- / prosessteknologi og logistikk: 25 4 Konkurransedyktig råvareproduksjon: 41 5 Helse- og livskvalitet knyttet til mat: 13 6 Innovasjon i offentlig sektor/matforvaltningen: 6 Sum prosjektportefølje 100 Programmet har informert om at søkere kan sende inn prosjektskisser, og motta rådgivning i forkant av søknadsfristen. Dette er en frivillig ordning som en del søkere benytter seg av. Internasjonalt samarbeid: Matprogrammet deltar i ERA-nett prosjektene SAFEFOODERA (mattrygghet) og CORE Organic (økologisk landbruk). Det er startet opp henholdsvis 4 og 5 prosjekter i de to nettene. I 2007 er det arbeidet for å få til en ny utlysning i SAFEFOODERA i løpet av Det er også satt i gang et prosjekt innen nettet ERA-Sme der temaet er Mat og helse. Matprogrammet deltar også i nordisk samarbeid, blant annet gjennom Nordisk Kontaktorgan for Jordbruksforskning (NKJ), der det ble bevilget til 2 nytt prosjekter i Matprogrammet har holdt seg orientert om utlysninger og aktiviteter innenfor EUs 7. rammeprogram, og fulgt arbeidet med teknologiplattformer på strategiske områder. Programstyreleder og koordinator deltok på et møte med forskningsledere fra EU-kommisjonens. Dette skjedde i samarbeid med fire andre 5

6 Forskningsrådsprogrammer innenfor fiskeri- og landbrukssektorene. Formålet var kontakt- og informasjonsutveksling. Det er satt i gang et bilateralt samarbeid med India om vaksineforskning innenfor fisk og husdyr. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Programmet har utarbeidet en informasjonsbrosjyre spesielt beregnet for næringslivet. I 2007 startet planleggingen av en stor programkonferanse. Denne går av stabelen mai 2008 innenfor temaene Mat og miljø og Mat og helse. Resultater fra enkeltprosjekter i Matprogrammet formidles dels på programmets nettsider, dels på forskning.no, og dels gjennom en avtale med LMD om at kortfattede resultater legges ut på deres nettsider. I 2007 startet også planlegging av et tilsvarende samarbeid med FKD på informasjonssiden. Det har vært betydelig omtale av prosjekter støttet av programmet i dagspressen, og i ulike fagtidsskrifter. Driftsrelaterte aktiviteter: I 2007 hadde styret for Matprogrammet fem møter. I tillegg har vært et møte ved UMB på Ås, et møte i Tromsø ved Fiskeriforskning, og et møte ved Bioforsk Nord i Tromsø. Målet med de sistnevnte møtene har vært å utveksle informasjon mellom programstyret og FoUinstitusjonene. Høydepunkter og funn Kort oppsummering av Matprogrammet 2007 Matprogrammet er på god vei i forhold til målene for programmet. Det er etablert en betydelig prosjektportefølje på alle temaområder innenfor programmet, og antallet prosjekter med aktiv deltakelse fra næringslivet øker. Prosjekter innenfor temaområdet Konkurransedyktig råvareproduksjon dominerer kanskje litt for mye på landbrukssiden av programmet. På marin side er det mange prosjekter på Produksjons- og prosessteknologi. For begge næringssektorene er det ønskelig med mer FoU på Innovative produkter og entreprenørskap. Det bør også komme flere prosjekter i grenselandet mellom kosthold, helse, og markedsføring av mat. I forhold til temainndelingen i LMDs Strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon ligger de fleste av de landbruksrettede prosjektene under hovedtema Mat, helse og forbruker. Det nære samarbeidet med de to forskningsfondene på landbrukssiden av Matprogrammet er svært viktig. Prioriteringene i fondene preger også sammensetningen av prosjektporteføljen i retning av forskning på råvarerelaterte problemer. På marin side er samarbeidet med næringsfondet mindre i omfang, og det setter mindre preg på sammensetningen av porteføljen. Erfaringene fra 2007 viser at Matprogrammet må legge stor vekt på dialog med de finansielle hovedbidragsyterne, og at det ikke alltid er lett å balansere ulike interesser på tvers av næringssektorer, forvaltningsinteresser, og behov for forskningsfinansiering ved FoU-institusjonene. Og vi trenger flere gode ideer! Kort omtale av konkrete resultater og funn Økologisk landbruk i Matprogrammet I 2007 finansierte Matprogrammet 29 prosjekter innenfor økologisk landbruk. Samlet hadde disse en bevilgning på 16,9 mill. kroner. For å få fart på omsetningen av økologisk frukt og grønt innledet dagligvarekjeden Coop i 2007 samarbeid med flere FoU-miljøer om en BIP som skal gå fram til Hittil er det gjort lite forskning på kvalitet og holdbarhet i økologisk frukt og grønt. Prosjektet vil bidra til økt kunnskap om optimal pakking, lagring og transport av disse økologiske produkter. Prosjektet skal også kartlegge miljøbelastninger ved emballasje og distribusjon. Målet er at hele verdikjeden for økologiske produkter skal være så effektiv og miljøvennlig som mulig. For Matprogrammet er det viktig at en betydelig aktør på grossist- og detaljistsiden har kommet 6

7 med som prosjektansvarlig på dette fagfeltet. Vi håper at prosjektet også vil komme forbrukerne til gode. Ti prosjekter innenfor økologisk landbruk ble avsluttet i løpet av Prosjektet Mineralisering av karbon og nitrogen etter pløying av eng ved Bioforsk Øst har gitt viktige bidrag til simulering av C- og N-mineralisering fra økologisk eng etter pløying. Kriterier for optimal ugrasharving i korn ved Bioforsk Plantehelse har fått klare positive utslag for ugrasharving i korn. Prosjektet har resultert i konkrete anbefalinger om hvordan denne teknologien skal brukes. Repeated clover subcropping as a strategy for commercial organic grain production ved Bioforsk Øst viste at selv om undersådd kløver økte avlingene av økologisk korn, er dette ikke nok til å sikre bærekraftig produksjon på sikt. Avlingen fører bort mer næringsstoffer enn det som blir tilført, og undersådde vekster skaper problemer med å holde ugraset borte. Tilgang på sink, mangan og kopper innen økologisk mat- og fôrkornproduksjon på Sør-Østlandet ved UMB har vist at kompost og steinmel kan brukes som kilder for disse mikronæringsstoffene i økologisk korndyrking, og at effekten blir størst på litt sur jord. Optimalt vekstskifte for sikker økologisk grønnsaksproduksjon ved Bioforsk Øst har vist hvordan grøngjødsling kan brukes ved økologisk produksjon av grønsaker. Dette resultatet er viktig for å til slik produksjon i områder med liten tilgang på husdyrgjødsel. I prosjektet Økologisk dyrking av veksthusgrønnsaker har Norges gartnerforbund funnet fram til lønnsomme produksjonssystem for økologisk tomat og agurk. Det er fremdeles en del utfordringer når det gjelder egnede vekstmedium. Plantevern i økologisk fruktdyrking ved Bioforsk Øst har studert ulike måter for jorddekke, og bruk av leirmineraler og luktstoffer mot skadedyr. Prosjektet har gitt viktige bidrag til boka Handbok i økologisk plantevern i frukt og bær. Control of apple fruit moth (Agyresthia conjugela Zeller) by attractive volatiles emitted from rowan (Sorbus aucuparia L.) ved same institusjon har gitt vesentlige bidrag på veien mot en biologisk bekjempelse av rognebærmøll ved hjelp av luktstoffer. I prosjektet Engdyrking og fôring til høstbære mjølkekyr i økologisk drift under nye rammebetingelser fant UMB gunstige effekter av kløver på melkeproduksjonen under økologisk drift. Særlig rødkløver påvirket innholdet av sunne fettsyrer og planteøstrogener. Er kvaliteten på grovfôret god er det liten effekt av å bruke erter som proteinkraftfôr. Forsøkene viste at energiog proteineffektiviteten var høgere hos Norsk Rødt Fe enn hos Sidet Trønder og Nordlandsfe, men at evnen til å omdanne fôrenergien til melk er den samme for begge raser. Økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge ved Bioforsk Nord har vist positive effekter av tidlig slått og rødkløver i enga. Ensidig bruk av lokalt dyrket bygg som kraftfôr gav problemer med dårlig smaklighet. Lokal dyrking av erter som proteinkraftfôr var også vanskelig. Kålfluebekjempelse i kålvekster Matprogrammet hadde i 2007 et Forskerprosjekt (hos Bioforsk), og en BIP (Norges Gartnerforbund) på dette temaet. Grunnen til dette er at det oppstod store problemer da Mattilsynet trakk inn godkjennelsen av flere sprøytemidler i Prosjektene har ført til at det nå er godkjent 2 nye midler som er ut til å være effektive. I tillegg har man kommet langt med å utvikle gjerder og nett/duk som hindrer innflyging av kålfluer. Prosjektene har også gitt større forståelse for variasjoner i fluenes biologi ulike steder i Norge. Disse resultatene vil ha stor betydning for sikker produksjon av grønsaker, både økologisk og vanlig. Bruk av oppløst gass til pakking av kjøtt og sjømat Matvarer pakket i modifisert atmosfære (MA) er vanlig for mange produkter i dag. Det brukes CO 2 gass i pakningene. Gassen hemmer bakterievekst og øker holdbarheten, men slike pakninger tar stor plass. Gjennom et fireårig forskerprosjekt har NORCONSERV utviklet en 7

8 helt ny metode der de løser CO 2 gassen i matvaren i stedet for å ha et stort gassvolum i pakningen. Den nye metoden gir minst like god holdbarhet som tradisjonell MA-pakking. Volumet av pakningene kan imidlertid reduseres med %. Dette vil være en stor fordel for industri, dagligvare, forbruker og miljø. Den nye pakketeknologien er utprøvd for kylling, kveite, reker, laks og kokte kjøttprodukter. Resultatene har vakt betydelig interesse i matindustrien. Prosjektet har også bidratt til å styrke forskerkompetansen i NORCONSERV. Optimal emballering av pelagisk fisk I dette brukerstyrte prosjektet har FHL Industri og eksport utviklet nye emballasjeløsninger for sild, makrell og lodde. Metodene er basert på termoformingsmaskin, og to emballasjefilmer i stedet for tidligere løsning med plastsvøp og kartong. Resultatene viser at nye emballasjeløsninger gir en bedre holdbarhet for fryste produkter. Teknikken kan anvendes både på store og små forpakninger. I tillegg til Matprogrammet har FHF bidratt med midler i prosjektet. Akrylamid i varmebehandlede næringsmidler - optimalisering av prosess og prosessparametere I dette prosjektet har Næringsmiddelbedriftenes Landsforening NBL undersøkt dannelse av akryamid under varmebehandling av matvarer. Nøkkelkomponentene for akrylamiddannelse i de aktuelle produktene har vist seg å være reduserende sukker (glukose og fruktose, men ikke sukrose), samt forekomsten av den frie aminosyrer asparagin. Forskerne bak prosjektet har kommet fram til produksjonsprosesser som reduserer innholdet av akrylamid i aktuelle matvarer, og lovende resultater har gitt grunnlag for fullskalaforsøk i bedriftene. Noen produkter har i dag vesentlig lavere innhold av akrylamid enn tidligere. Resultatene fra prosjektet har vist at justering av produksjonsprosess i mange tilfeller kan redusere akrylamidinnholdet, men at den viktigste faktoren er kvaliteten på råvarene. High-resolution physical mapping and transcript profiling of candidate genes for mastitis resistance in Norwegian Cattle Hovedmålsetningen med dette prosjektet ved UMB har vært å kartlegge og karakterisere gener som påvirker helse, reproduksjon og melkeproduksjon på storfe. Det er konstruert et høyoppløselig genetisk kart for kromosomet 6. Dette er brukt til å kartlegge graden av koblingsulikevekt (LD) og haplotypestrukturer i den norske kupopulasjonen (NRF). I tillegg har dataene blitt brukt til identifisering av gener som påvirker helse (mastitt), reproduksjon og melkeproduksjon. Resultatene fra prosjektet forbedrer den biologiske forståelsen av genetikken bak komplekse egenskaper, samtidig som informasjonen vil kunne utnyttes i forebyggende helsearbeid, bedre dyrevelferden, og mindre forbruk av antibakterielle midler. Time Temp I dag datostemples alle temperaturfølsomme matvarer. Dette viser seg ikke alltid å være noen fullgod garanti for at matvarene holder god kvalitet. Datostempling forutsetter at en vare oppbevares ved en gitt temperatur på veien fra produsent til butikk. I praksis varierer denne kjølekjeden, og datostemplingen kan derfor gi deg gal informasjon om varenes kvalitet. Forsøk gjennomført av bedriften Time Temp har vist at ved å plassere en fargeindikator som reagerer på tid og temperatur på emballasjen til kjølevarer, kan forbrukerne selv følge med på hvor lang tid varen har igjen før den er uspiselig. Usikkerhet om kjølekjeden gjør at mange produsenter sikrer seg ved å sette kortere holdbarhet enn nødvendig. Dette øker svinnet i verdikjedene. Det nye systemet forventes å bidra betydelig mindre svinnet på matvarer. Etter planen skal prototyper testes ut i butikk til høsten. 8

9 Den bekvemmelighetsorienterte konsument:særtrekk, holdninger og forbruk av sjømat For å kunne utvikle produkter og markedstiltak i norsk fiskerinæring, er det gjennomført en studie ved Norges Fiskerihøgskole for å kartlegge norske husholdningers forbrukeres holdninger til kjøp og bruk av bekvemmelig middagsmat herunder fisk og fiskeprodukter. Studien har basert seg på et spørreskjema der 1200 husholdninger har respondert i et landsrepresentativt utvalg av norske husholdninger i alderen år. Av resultatene kan nevnes at 10% av husholdningene handler daglig på supermarkedet, mens 15% planlegger i liten grad hva de skal ha til middag i morgen. Over 60% av husholdningene sier de kjøper takeaway-mat. I gjennomsnitt bruker en husholdning 28 minutter på å tilberede en hverdagsmiddag. ¼ av forbrukerne er svært opptatt av informasjon om helse, mens bare 14% bruker ofte ekstra penger på mat som er helsefremmende. Løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku Dette er et anlagt Forskerprosjekt ved Norges veterinærhøgskole, i samarbeid med UMB og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Målet er å finne fram til optimale planløsninger, material- og konstruksjonsvalg for løsdriftsfjøs til mjølkeproduksjon, som skal sikre dyra god helse og velferd samtidig som bygningskostnadene skal holdes på et rimelig nivå. Prosjektet har funnet av ca. 25 av alle kyr går i løsdriftsfjøs. Mjølkeytelsen pr. ku ligger her litt lavere enn i båsfjøs. Forskjellen var størst i første laktasjon, og jevner seg ut når dyrene blir eldre. Løsdrift gir kortere kalvingsintervall, og mindre ketose og speneskader. Det ble funnet en positiv sammenheng mellom mjølkeytelse og mykheten på underlaget i liggebåsene. Forekomsten av klinisk mastitt var også lavere for mjuke liggeunderlag. Hanngrisforskning - Ny kunnskap for bedre dyrevelferd. Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2008 ble det tidligere vedtatte forbudet mot kastrering av gris (fra 1. januar 2009) utsatt. Beslutningen kom på bakgrunn av en midtveisevaluering av hanngrisforskningen, og en vurdering av mulighetene for å komme fram til gjennomførbare løsninger i løpet av Norge har allerede, gjennom innføring av forbudet mot kastrering uten bedøvelse, markert seg som et foregangsland på dette området. Selv om flere europeiske land vurderer et forbud mot kastrering uten bedøvelse, er det ingen som har satt konkrete frister for innføring av et tilsvarende forbud. EU har igangsatt en SSA (specific support action) på emnet kastrering av gris, hvor norske forskere har en sentral rolle. Prosjektets hovedmål er å gi et faglig og forbrukerpolitisk grunnlag for at EU kan vurdere relevansen ift ny dyrehelsestrategi og EUs 7. rammeprogram. Den norske hanngrisforskningen omfatter prosjekter innenfor et bredt spekter: Genetikk, fysiologi, dyrevelferd, fôring, utsorteringsmetodikk til bruk på slakteri samt forbrukerholdninger til kjøtt fra hanngris. Så langt viser resultatene at det er langt igjen til målet. 9