Program for Norsk mat fra sjø og land Matprogrammet Sluttrapport

Transkript

1 Program for Norsk mat fra sjø og land Matprogrammet Sluttrapport

2 Norges forskningsråd 2013 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Trykk: Hustrykkeriet

3 Innholdsfortegnelse Forord Innledning Økonomi Aktiviteter Programperioden Programperioden Formidlingstiltak Internasjonalt samarbeid Bedret kunnskapsgrunnlag Nøkkeltall for Matprogrammet Resultater Resultatindikatorer Faglige høydepunkter: Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Utfordringer framover Vedlegg oversikt over deltakere i planlegging av Matprogrammet, styrene, foresight-prosessen og programkoordinatorer

4 Forord Forskning innenfor matproduksjon og konsum har hatt høy prioritet i Norge i mange år. Matprogrammet ble opprettet i 2006 ved en sammenslåing av fem ulike program med fokus på matproduksjon (primærproduksjon og foredling). Forskningsrådet så et klart behov for å videreføre en sterk FoU-innsats på området, men at det var nødvendig med en mer helhetlig og koordinert innsats der hele verdikjeden skulle stå i fokus, der landbruks- og sjøbaserte næringsmidler ble sett i sammenheng og der næringsrettingen var betydelig sterkere enn i programmene som ble avsluttet. Matprogrammet ble i 2011 slått sammen med programmet Natur og næring til det nye programmet BIONÆR, der matforskning ses som en sentral del av forskningen for bioøkonomien. Matprogrammet har vært finansiert av Landbruks- og matprogrammet, Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. I tillegg har en voksende andel av Matprogrammets prosjekter hatt medfinansiering fra næringsfond og næringsliv/bedrifter. Sluttrapporten beskriver Matprogrammets store virkeområde, målsetting, hovedprioriteringer, ressursbruk og resultater. Rapporten kan naturlig nok bare berøre deler av den store tematiske bredden i Matprogrammet. Flere av programmets prosjekter går videre i BIONÆR og vil bli rapportert der. Den store tematiske bredden innenfor de biobaserte næringene illustrerer godt bakgrunnen og behovet for den videre sammenslåing og samordning av programaktiviteten som har skjedd i Forskningsrådet. Innovative og helhetlige løsninger krever stadig mer samarbeid, tverrfaglig tilnærming og samordning for å lykkes, og videreføringen i BIONÆR vil gi et godt grunnlag for dette. 1 Innledning Primærproduksjon og næringsmiddelindustri utgjør en stor sektor for sysselsetting i Norge, og næringene er av avgjørende betydning for bosettingsmønsteret i hele landet. Næringsmiddelindustrien alene står for 21 % av norsk industris brutto produksjonsverdi, årsverk tilsvarende 20 % av industrisysselsettingen i landet. Det marine fangstleddet, fiskeoppdrett og jordbruk omfatter til sammen ca årsverk. I sum betyr dette at over årsverk i alle deler av Norge har matproduksjon som sitt viktigste inntektsgrunnlag. Disse næringene har betydelige ringvirkninger, slik at den samlede sysselsettingen i lokale og sentrale strøk av landet er vesentlig høyere. Omsetningen i norsk matindustri er på ca 160 milliarder kr, hvorav bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer utgjør 37 milliarder kr. I tillegg kommer verdien av primærproduksjonen (fra jordbruk og fiskeri) som omsettes uten vesentlig bearbeiding. Marine matprodukter hadde en eksportverdi på ca 53 milliarder kr og eksporterte varer til mer enn 150 land. Eksportverdien av 3

5 sjømat er nesten fordoblet i løpet av virkeperioden for Matprogrammet. Eksportandelen utgjorde hele 90 % av den samlede produksjonen. Alle tall er fra Matprogrammets fulle navn er Norsk mat fra sjø og land. På landbrukssida har Matprogrammet dekket hele verdikjeden fra forbruker til primærproduksjon. For villfanget- og havbruksprodusert sjømat dekkes primærproduksjonen av programmene Havet og kysten og HAVBRUK. Havbruk har i stor grad dekket kunnskapsbehov helt ut i markedet for lite bearbeidet oppdrettsfisk, mens Matprogrammet har hatt ansvaret for foredling av oppdrettsfisk. HAVBRUK og Matprogrammet har vært koordinert både om avklaring av oppgaver og samarbeid om felles utlysninger innen forskning på marked og mattrygghet. Matprogrammet var et sentralt virkemiddel for å stimulere til innovasjon og økt verdiskaping i matbedriftene gjennom brukerstyrt forskning. Programmet skulle frambringe kunnskap som bidrar til å løse sentrale strategiske utfordringer i norske matnæringer på lang sikt. I tidsrommet rundt 2008 tegnet det seg store nye utfordringer for global matproduksjon og konsum. For Matprogrammet resulterte dette i et behov for en strategisk gjennomgang av rammebetingelser for norske matnæringer og en revidering av programplanen i henhold til dette. Viktige perspektiver ble trukket opp gjennom en bred foresightanalyse som Forskningsrådet gjennomførte høsten 2008 våren Næringsliv, FoU-miljø, forvaltning og interesseorganisasjoner deltok på ulike måter. Et hovedpoeng med revisjonen som fulgte etter foresight en var en sterkere prioritering innenfor ansvarsfeltet, slik at innsatsen ble kanalisert til områder av vital betydning for videreutvikling av norsk matsektor. Delingen av programmet i henholdvis og som denne revisjonen førte til, reflekteres gjennom store deler av denne sluttrapporten. Matprogrammets betydelige vekt på næringsrelevans i forhold til tidligere program rettet mot norsk matproduksjon, har innebåret at andelen brukerstyrte prosjekter (brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) fram til 2010, innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) fra og med 2011) er økt i forhold til tidligere. Den brukerstyrte forskningen i programmet har vært tematisk åpen og rettet mot de problemstillinger og behov som næringslivet har. For den kompetansebyggende virksomheten er det tatt flere viktige grep i Matprogrammet. Prosjekttypen Kompetanseprosjekt med brukermedvirking, KMB (senere Kompetanseprosjekt for næringslivet, KPN) som ikke var brukt på matområdet tidligere, ble tatt i bruk. Ved hver utlysning ble det prioritert tema, det ble satt krav om flerfaglige satsinger, og størrelsen på prosjektene ble økt i betydelig grad. For forskerprosjekter ble det lagt betydelig vekt på dokumentasjon av næringsrelevans. Etter omlegging av programmet med virkning fra 2010 ble det lagt spesiell stor vekt på å gjennomføre den kompetansebyggende delen av programmet, som beskrevet ovenfor. Visjon/Hovedmål Konkurransedyktige og innovative næringer som leverer norsk mat for framtida. Hovedmål Fremme forskningsbasert innovasjon for forbrukernes, matnæringenes og samfunnets behov. 1 Kilde for alle tall: Mat og industri og Norges sjømatråd. 4

6 Virkeperiode: Programmet ble planlagt gjennomført i perioden I 2008 ble programperioden forlenget til å gjelde perioden Programmet Bionær som startet i 2012 tok opp alle aktivitetene som lå i Matprogrammet, og Matprogrammet ble derfor avsluttet ved utgangen av Økonomi Programmets finansieringskilder: Landbruks- og matdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Kunnskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet ( ) Forskningsfondet Fondet for forskningsavgift landbruksprodukter Forskningsmidler over jordbruksavtalen Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Orklafondet Innovasjon Norge Mattilsynet Totalt disponibelt budsjett: 977 mill. kr. 3 Aktiviteter 3.1 Programperioden Programmets delmål i denne perioden har vært: Styrke innovasjon for økt konkurransedyktighet, verdiskaping og markedsorientering for norsk matproduksjon Utvikle norsk matproduksjon slik at helse, kvalitet, etiske verdier, bærekraft og miljø blir godt ivaretatt. Bidra til at matforvaltningen har forskningsbasert og oppdatert kunnskap som grunnlag for sin forvaltning og for utforming av nasjonalt og internasjonalt regelverk Bidra til styrking, arbeidsdeling og spissing slik at FoU-miljøene i sum har kompetanse på internasjonalt nivå innenfor områder av stor betydning for utvikling av næringsliv og forvaltning i Norge. Utnytte mulighet for god synergi mellom de marine og de landbruksbaserte næringene I denne delen av programperioden ble 6 tematiske satsingsområder prioritert: 1. Markedsforskning 2. Innovative og markedstilpassede produkter og entreprenørskap 5

7 3. Produksjons-/prosessteknologi og logistikk 4. Konkurransedyktig råvareproduksjon 5. Helse og livskvalitet knyttet til mat 6. Innovasjon i offentlig sektor/matforvaltningen I satsingen har det vært viktig å sette forbrukerne i sentrum. I tillegg har det vært viktig å prioritere synergi mellom den blå og den grønne matsektoren. For å få til en mer helhetlig verdikjedesatsing har også en vesentlig del av prosjektene i programmet vært grenseoverskridende i forhold til de seks prioriterte innsatsområdene. Tabellen under viser hvordan prosjektmidlene i Matprogrammet har vært fordelt på de ulike tematiske satsingsområdene. Innovative produkter Markedsforskning Prosentandel av prosjektmidlene i perioden Produksjon- Konkurransedyktig /prosessteknologi råvareproduksjon Helse og livskvalitet Innovasjon i offentlig sektor Tallene gjenspeiler ytterpunktene i perioden (andelen midler til produksjon- /prosessteknologi var konstant hele perioden). Tabellen viser at innsatsen har hatt en svært ulik fordeling på de forskjellige tematiske satsingsområdene. De viktigste endringene i perioden er at innsatsen innenfor Konkurransedyktig råvareproduksjon er betydelig redusert, fra 46% i 2006 til 30% i Til gjengjeld har innsatsen innenfor Helse og livskvalitet knyttet til mat økt betraktelig Markedsforskning Kunnskap om dagens og framtidas markeder står helt sentralt i verdikjeden for norsk matproduksjon. Dette gjelder både mat produsert og markedsført på grunnlag av råvarer fra landbruket og fra marine råvarer. Norsk sjømat eksporteres til markeder i et stort antall ulike land med ulike behov og trender. I tillegg er det viktig å forstå det norske markedet med hensyn på muligheter for å øke inntaket av sjømat, som eksperter på kosthold argumenterer for. Under dette tematiske satsingsområdet inngår både prosjekter med fullt fokus innenfor temaet og prosjekter der markedsforskning er en integrert del av prosjekter med hovedfokus innenfor ett eller flere av de andre tematiske satsingområdene. Matprogrammet har støttet markedsforskning med sikte på å gjøre norske matprodukter mer konkurransedyktige både i det norske markedet og i ulike eksportmarkeder. Dette er oppnådd ved å støtte prosjekter som styrker de matproduserende næringenes evne til markedsorientert produksjon og til å møte sentrale markedsutfordringer hjemme og ute. Det er gjennomført en rekke prosjekter som har studert holdninger og preferanser til ulike produkter (både sjømat og mat fra landbruket) i Norge og i flere internasjonale markeder. I flere prosjekter har man vurdert hvor stabile forbrukerpreferanser er og hvilke faktorer som kan bidra til endring; både i positiv og negativ retning. Videre har det vært fokus på hvordan nye trender innenfor ernæring og spisekvalitet kan bidra til endringer i markedet. Programmet har også støttet flere prosjekter som har studert nye markeder internasjonalt, og nye markeder for ulike produkter; blant annet småskalaprodukter innenlands. I dialog med Havbruksprogrammet har Matprogrammet gjennomført flere viktige prosjekter som har vurdert pris, etterspørsel og differensiering i 6

8 markedet for oppdrettslaks. I flere prosjekter er betydningen av merkevarer studert, og kunnskapen brukt til å utvikle markedet. Programmet har også støttet flere prosjekter som har studert optimale måter å organisere matproduksjon på. I ett prosjekt har hele matbransjen (fra råvarer til marked) samarbeidet for å finne fram til faktorer som kan bedre konkurranseevnen. Prosjektet har inkludert både landbruk og marin sektor. Tabellen under viser antall prosjekter og fordeling av prosjektmidlene på prosjekttyper for det tematiske satsingsområdet Markedsforskning. Prosentandel av prosjektmidlene Antall prosjekter BIP/IPN KMB/KPN Forskerprosjekter Annet Det var en markant økning i allokering av prosjektmidler til dette tematiske satsingsområdet i Innsatsen innenfor temaet har hatt sterk næringsrelevans med 60 % av midlene til BIP/IPN og KMB/KPN. 2 % av prosjektmidlene har vært et frittstående dr. grads stipend. Andelen forskerprosjekter er forholdsvis høy, og disse har hatt et generisk fokus der det ikke er naturlig at enkeltbedrifter deltar direkte Innovative og markedstilpassede produkter og entreprenørskap Med det høye kostnadsnivået vi har i Norge er det nødvendig å satse på forskning som gjør det mulig å få fram nye, markedstilpassede produkter med høyt kunnskapsinnhold. Dette kan for eksempel gjelde produkter med god dokumentasjon av positiv helseeffekt og lønnsomme nisjeprodukter fra småskalaproduksjon. Det er i økende grad viktig med god spisekvalitet på de nye produktene for å fremme matkultur og matglede, og at forbrukernes fokus på etikk, miljø og bærekraft blir ivaretatt. Innenfor dette tematiske satsingsområdet ligger det betydelige muligheter for synergi mellom «blå» og «grønn» næring. Matprogrammet har støttet forskning for nye og markedstilpassede produkter med høy verdi, som kan utvikles og produseres på grunnlag av et høyt kunnskapsnivå. Sentrale tema har vært nye fiskeretter, funksjonell marinering av kjøtt og fisk, forbedret spekeskinke, bærprodukter, nye produkter basert på biprodukter fra matproduksjonen, produkter basert på terroir-konseptet (summen av effekter et lokalt miljø har på produktkvaliteten), produkter fra nye oljevekster og økologiske produkter. Programmet har også bidratt med midler til prosjekter rettet mot leverandørindustri. Et eksempel på dette er støtte til utvikling av en helt ny indikator for holdbarhet (døgngradindikator). Noen prosjekter har hatt hovedfokus på marked/forbruker med utgangspunkt i nye produkter eller behov for produktdifferensiering. Tabellen under viser antall prosjekter og fordeling av prosjektmidlene på prosjekttyper for det tematiske satsingsområdet Innovative og markedstilpassede produkter og entreprenørskap. Prosentandel av prosjektmidlene Antall prosjekter BIP/IPN KMB/KPN Forskerprosjekter Annet Innsatsen har ligget ganske stabilt på 7-8% av de samlede prosjektmidler i Matprogrammet. Temaet er i stor grad overlappende med andre tematiske satsingsområder; spesielt Produksjon- og prosessteknologi og logistikk. Innsatsen innenfor temaet har hatt meget sterk næringsrelevans og hele 80% av prosjektmidlene har gått til BIP/IPN og KMB/KPN. Forskerprosjekter har utgjort 15%. De resterende 5 % av prosjektmidlene er brukt til et frittstående dr. grads stipend. 7

9 3.1.3 Produksjons-/prosessteknologi og logistikk De fleste råvarene fra landbruket og fra marin sektor går gjennom en industriell produksjonsprosess før produktene når fram til forbrukerne. Industriell prosessering bidrar blant annet til økt holdbarhet for matprodukter. Under prosessering er det viktig at spisekvalitet og innhold av næringsstoffer blir tatt vare på. Med det høye kostnadsnivået i Norge er det også viktig å sørge for at kostnadene ved prosessering reduseres og at størst mulig del av råvarene ender opp som høyverdige produkter. Satsingen har bidratt med forskning som gir reduserte produksjonskostnader og/eller høyere verdi for ferdige produkter som etterspørres i markedet. Gjennom samarbeid mellom primærnæringene, næringsmiddelindustri og leverandørindustri er det utviklet ny teknologi som reduserer kostnadene i produksjonen og/eller teknologi som har ført til kvalitativt bedre produkter med høyere verdi. Eksempler på dette er økt grad av automatisering, nye systemer for on line analyse/- sortering, forbedrede prosesser for å utnytte potensialet i pre rigor (før dødsstivhet inntrer) filetering av laks og optimalisering av produksjonsprosessen for tørrfisk. Det er utviklet et automatisert, kostnadsbesparende og velferdsfremmende utstyr for avliving av laks som er tatt i bruk. En viktig premiss for mange prosjekter har vært å ivareta innholdet av ernæringsmessig gunstige stoffer og smak gjennom hele produksjonsprosessen og bevare produktenes kvalitet ved å utvikle nye og skånsomme produksjonsprosesser og forbedrede metoder for konservering. Det er utviklet en ny prosess som gir stabile marine oljer for bruk i functional food og et nytt instrument som måler lysoksidasjon i forskjellige matprodukter. Utvikling av nytt utstyr og prosesser for superkjøling og superfrysing har gitt grunnlag for betydelig kostnadsreduksjon, lengre holdbarhet og bedre kvalitet for matvarene. Flere prosjekter har gitt ny kunnskap om prosesser for salting av fisk og kjøtt, som grunnlag for utvikling av produkter med lavere saltinnhold. Innenfor dette tematiske satsingsområdet har det også stått sentralt å bidra til at en større andel av råvarene blir utnyttet i matproduksjonen til høyverdige produkter, og at biprodukter fra primærnæringene og næringsmiddelindustrien brukes som råstoff i nye kunnskapsbaserte produkter. I samarbeid med andre program er det gjennomført flere prosjekter der det er utviklet ny emballasje slik at produktenes kvalitet bevares. Programmet har støttet prosjekter som har forbedret eksisterende prosesser og utviklet en ny prosess som gir vesentlig reduksjon av innholdet av akrylamid, som kan være kreftfremkallende, i mange matprodukter. Prosessen er kommersialisert av en ny norsk bedrift. Bioteknologi har bidratt i utvikling av nye analysemetoder for allergener. Innenfor husdyrproduksjonen har bioteknologisk metodikk blant annet bidratt til økt forståelse av den komplekse genetikken som kontrollerer rånesmak hos hanngris, som et grunnlag for en mulig framtidig genetisk seleksjon for redusert rånesmak. Tabellen under viser antall prosjekter og fordeling av prosjektmidlene på prosjekttyper for det tematiske satsingsområdet Produksjons-/prosessteknologi og logistikk. Prosentandel av prosjektmidlene Antall prosjekter BIP/IPN KMB/KPN Forskerprosjekter Annet Innsatsen har ligget ganske stabilt på ca 25% av de samlede prosjektmidler i Matprogrammet. Aktiviteten har hatt sterk næringsrelevans der hele 65% av prosjektene har vært BIP/IPN og 8

10 KMB/KPN. 23% har vært forskerprosjekter. De resterende 12 % av prosjektmidlene er brukt til Institusjonsforankrede strategiske prosjekter (SIP) og frittstående dr. grads stipendier Konkurransedyktig råvareproduksjon Råvarer med god kvalitet og til en akseptabel pris er helt avgjørende for all matproduksjon både på land og fra sjø. For mange matprodukter er det råvarer med liten grad av foredling som når fram til forbrukeren. I disse tilfellene er ofte hovedutfordringen å sørge for at råvarens kvalitet bevares fram til forbruker. For bearbeidede og sammensatte produkter er kanskje kvaliteten på råvarene den viktigste faktoren som gir god kvalitet på ferdigproduktene. I arbeidet med avl og planteforedling er det i økende grad nødvendig å legge til grunn en bedre markedsforståelse enn det som har vært vanlig tidligere. Sjømat fra villfangede marine ressurser har en spesiell utfordring på grunn av usikkerhet og årstidsvariasjoner i råstofftilgang. Konkurransekraften i produksjon av råvarer må styrkes ved utvikling av optimale produksjons-, fangst- og driftssystemer. Mattrygghet er viktig både for mat produsert i landbruket og for sjømat. Økologisk produksjon er viktig både for å dekke en større bredde av etterspørselen fra norske forbrukere og som en spydspiss i videreutvikling av miljøvennlig og bærekraftig matproduksjon. Programmet har støttet forskning som bidrar til konkurransedyktig, bærekraftig og miljøvennlig produksjon, fangst/høsting og håndtering av råvarer som forbrukeren etterspør direkte, eller som gir grunnlag for innovativ foredling i industrien. Det har vært fokus på å utnytte de ressursene primærproduksjonen rår over, og sikre at råvarene beholder sin kvalitet og holdbarhet og sine gode egenskaper gjennom hele verdikjeden fram til forbruker. Programmet har støttet prosjekter som har bidratt til bedre kvalitet på blant annet norsk hvete til brød, frukt, grønnsaker, potet, saltfisk og pre rigor filetert laks. Programmet har også bidratt med midler i en langsiktig forskning der sammenheng mellom arvelige faktorer som påvirker spisekvalitet (mørhet) i storfekjøtt er studert. I flere prosjekter er sammenhengen mellom fôr og kjøttkvalitet studert. Programmet har støttet prosjekter som har styrket vår kunnskap om optimale produksjonssystemer og driftsformer som ivaretar dyrehelse og -velferd innen produksjonen og som sikrer trygg matproduksjon og matsikkerhet. Eksempler på dette er blant annet prosjekter innen husdyrgenetikk og avl, fôr og fôring og prosjekter som har bidratt til bedre og mer rasjonelle bygningsløsninger for husdyr. Kunnskap knyttet til trygg matproduksjon og bedre matsikkerhet er også utviklet i prosjekter om jordforhold, plantenæring/gjødsling og prosjekter om bedre såkorn/plantemateriale. Økologisk produksjon/økologiske produkter har hatt en viktig plass i programmet, som har støttet mer enn 10 prosjekter med fokus på økologisk produksjon (korndyrking, fôr til melkekyr, såvare og plantehelse) og økologiske produkter (brød basert på norsk økologisk hvete, frukt og bær). Programmet har støttet flere prosjekter for utvikling av ny/bedre måleteknikk, og resultatene har lagt et grunnlag for bedre fiskehelse, enklere metoder for påvisning av sopp som produserer mykotoksiner i korn og metoder for påvisning av virus og sopp som er viktige skadegjørere i den kommersielle planteproduksjonen. Forskning knyttet til avl av husdyr og planteforedling har også hatt en sentral plass i programmet. Dette gjelder prosjekter der det er utviklet bedre avlsmetoder for våre viktige husdyr (inkl. laks), blant annet for bedre helse, bedre produktkvalitet og mer effektiv ressursutnytting. Videre er det 9

11 arbeidet med utvikling av forbedrede metoder for å konservere sæd fra storfe, gris og laks og mulighet til å bruke kunstig inseminering for sau. Innenfor planteforedling har det blant annet vært fokus på bedre frosttoleranse i grønnsaks- og jordbærplanter og på planter som er varig resistente mot meldugg. Bioteknologi har vært et sentralt verktøy i ca. 20 av prosjektene. Ingen av disse prosjektene har hatt som mål å utvikle genmodifiserte husdyr eller planter. Programmet har støttet flere prosjekter knyttet til problemet med rånesmak på svinekjøtt, en problemstilling som ble aktualisert i forbindelse med et vedtak om å forby kastrasjon av hanngris, som så langt ikke er iverksatt. Prosjektene har omfattet bruk av genetiske metoder og metoder der endring i fôr, drift og miljø er undersøkt. I dette arbeidet er det også utviklet metodikk for kjønnssortering av sæd. Ett av prosjektene har hatt fokus på hvordan forbrukere oppfatter rånesmak på svinekjøtt. Rånesmak er en kompleks problemstilling med fokus både på dyrehelse og på forbrukernes smakspreferanser. Ved utgangen av denne delen av programperioden er kunnskapsnivået økt, og man ser flere mulige metoder, men det er fortsatt for tidlig å konkludere med hvordan problemet med rånesmak kan løses. Innen dette temaet har det vært en betydelig satsing på nordisk samartbeid gjennom Nordisk komite for jordbruks- og matforskning (NKJ). I programperioden er mer enn ti prosjekter støttet. Tema for disse prosjektene har vært utvikling av nye modeller for avl av husdyr, dyrevelferd og helse, genomikk for å få fram korn med endret stivelseskvalitet, og prosjekter der målet har vært å redusere problemene med ulike skadegjørere i planteproduksjonen. Matprogrammet har deltatt aktivt i utlysninger i ERA Net CORE Organic, og norske FoU-miljøer har deltatt i fem prosjekter. Tema for prosjektene har vært viktige forhold knyttet til økologisk produksjon og økologiske produkter. Tabellen under viser antall prosjekter og fordeling av prosjektmidlene på prosjekttyper for det tematiske satsingsområdet Konkurransedyktig råvareproduksjon. Prosentandel av prosjektmidlene Antall prosjekter BIP/IPN KMB/KPN Forskerprosjekter Annet Andelen av prosjektmidler innenfor dette tematiske satsingsområdet er gradvis redusert fra ca. 46 % i 2006 til ca. 30% ved utgangen av 2009 pga prioritering av andre hovedtema. Innsatsen er betydelig næringsstyrt med 52% av midlene til BIP/IPN og KMB/KPN. Dette skyldes til dels at særlig FFL/JA har bidratt med betydelige midler i samfinansierte prosjekter. De resterende 7 % av midlene er brukt til dr. grads-/post. doc stipendier og Institusjonsforankrede strategiske prosjekter. Innsatsen har i første rekke hatt fokus mot landbrukssektoren, men det er også gjennomført flere viktige prosjekter rettet mot den marine verdikjeden Helse og livskvalitet knyttet til mat En omlegging av kostholdet til sunnere mat er kanskje en av de faktorene som i størst grad kan bidra til å redusere kostnadene i helsevesenet. I senere år er det vist at feil ernæring er hovedårsak til en rekke livsstilssykdommer. Vi får i økende grad dokumentasjon som viser hva slags mat som er sunn, men det er fortsatt mange hull i kunnskapen vår. Dette gjelder særlig kunnskap om 10

12 hvordan ulike stoffer i maten virker på hverandre i kroppen. Det er derfor et stort behov for å øke FoU-innsatsen for å dokumentere biologiske og helsemessige effekter av mat, næringsstoffer og tilsettingsstoffer i maten. Slik kunnskap vil være av meget stor betydning både for myndigheter, næringslivet og for forbrukere. Dette tematiske satsingsområdet inkluderer forskning for forbedret matproduksjon, økt mattrygghet med fokus på sykdomsfremkallende parasitter og mikroorganismer, matallergi/matintoleranse og innhold av uønskede fremmedstoffer i maten og hvordan slike stoffer påvirker vår helse. Det er viktig å dokumentere sykdomsfremkallende bakterier og bakterier som reduserer holdbarhet for mat fra landbruket og for sjømaten. Innenfor helsefremmende/sunn mat er det gjennomført en rekke prosjekter knyttet til kosthold, mulige positive helseeffekter av spesifikke råvarer (fisk, krill, bær, grønnsaker, melk, ost og svinekjøtt). Positive helseeffekter av sjømat og andre marine råvarer og bioaktive komponenter fra disse råvarene har hatt betydelig fokus. Programmet har støttet flere prosjekter for å utnytte potensialet for utvinning av helsefremmende stoffer fra biprodukter. Dette har resultert i flere patenter. Programmet har bidratt med betydelige midler i en nordisk satsing i regi av NordForsk til Nordic Centre of Excellence innenfor mat, helse og ernæring der flere norske forskningsmiljøer har hatt sentrale oppgaver. Innenfor mattrygghet har programmet støttet mange prosjekter for å forebygge og redusere problemet med viktige sykdomsfremkallende og holdbarhetsreduserende organismer (i første rekke bakterier, virus og mugg) og bakterier (for eksempel melkesyrebakterier) som kan redusere veksten av sykdomsfremkallende bakterier i flere matvarer. Flere prosjekter har studert hvordan biofilm bidrar til at sykdomsfremkallende bakterier blir mer motstandsdyktige og vanskelig å fjerne fra prosessanlegg. Det er gjennomført en rekke prosjekter for å kartlegge og klargjøre den toksikologiske effekten av mange giftstoffer som kan forekomme i matvarer som for eksempel toksiner fra E. coli, mykotoksiner miljøgifter og mulig negativ helseeffekt av visse konserveringsmidler. I et prosjekt er det utviklet helt nye hurtigmetoder for påvisning av GMO i mat. I regi av ERA-nettet SAFEFOODERA er det gjennomført prosjekter som har kartlagt forekomst av ulike mykotoksiner i korn og naturlige giftstoffer i blåskjell i forskjellige land i Europa. I NKJprosjekter er det utviklet nye metoder for påvisning av salmonella og virus med henblikk på standardisering i Norden. Tabellen under viser antall prosjekter og fordeling av prosjektmidlene på prosjekttyper for det tematiske satsingsområdet Helse og livskvalitet knyttet til mat. Prosentandel av prosjektmidlene Antall prosjekter BIP/IPN KMB/KPN Forskerprosjekter Annet Andelen av prosjektmidler innenfor dette tematiskje satsingsområdet har økt fra ca. 13 % i 2006 til ca. 20% ved utgangen av I 2006 og 2007 samarbeidet Matprogrammet med programmet Miljø, gener og helse (MILGENHEL) om prioritering av innsatsen. De to programmene bidro hver med 50 % av midlene til forskerprosjektene som ble finansiert. To av prosjektene er finansiert med midler fra Orklafondet (10 mill. kr). Innsatsen har hatt betydelig næringsrelevans med 50% av prosjektmidlene til BIP/IPN og KMB/KPN. 43 % av prosjektene har vært forskerprosjekter. De resterende 7 % er brukt til frittstående dr. grads og post doc. stipendier. 11

13 3.1.6 Innovasjon i offentlig sektor/matforvaltning Regelverk for matproduksjon fastsettes i økende grad i internasjonale fora. Satsingsområdet skal bidra til at regelverket i Norge og internasjonalt i størst mulig grad er basert på dokumenterbar kunnskap. For Norge er det spesielt viktig at det tas tilstrekkelig hensyn til særegne forhold når regelverk fastsettes. For sjømat er det spesielt viktig at vi har solid kunnskap til å fastsette internasjonalt regelverk og til å løse problemer som oppstår i enkeltmarkeder. Kunnskapsbehovet inkluderer plantehelse, dyre-/fiskehelse og -velferd, mattrygghet og matkvalitet. I tillegg har forvaltningen behov for kunnskap innenfor risikovurdering, risikohåndtering og risikokommunikasjon. For mange av disse temaene har forvaltningen og næringslivet identiske behov for kunnskap. En viktig del av satsingen har vært å bidra til bygging av kompetanse slik at norske forskere blir attraktive til ulike internasjonale oppgaver; for eksempel i vitenskapelige komiteer i European Food Safety Authority (EFSA). Det tematiske området har bidratt til å styrke grunnlaget for forskningsbasert regelverk i Norge og internasjonalt. Satsingsområdet har ført til at Norge har nødvendig kompetanse for å gi optimale rammebetingelser for norsk matproduksjon og beskytte forbrukerne. Med forholdsvis beskjedne midler er det gjennomført flere prosjekter for å forbedre verktøyene for matforvaltningen. Dette gjeldet blant annet bruk av kost-/nytte analyse og verktøy for å oppdage potensielle risiki på et tidlig stadium. I andre prosjekter er slike verktøy brukt til mer konkrete problemstillinger, blant annet i forbindelse med forebygging og kontroll av sykdomsfremkallende bakterier og virus samt analyse av sjømat i forhold til fordeler/ulemper i et ernærings- og helseperspektiv. Virus er antagelig en viktigere årsak til matforgiftning enn tidligere antatt. Det er utviklet en ny analysemetode for et viktig virus (Norovirus) som gir matforgiftning. I 2006 var det et større utbrudd med en spesiell variant av E. coli i spekemat i Norge. I flere prosjekter har forskere karakterisert den aktuelle bakterien og hvilke betingelser som førere til toksinproduksjon. Flere prosjekter har hatt fokus på fiske- og dyrevelferd. Videre har programmet støttet prosjekter som har vurdert hva slags informasjon om mat forbrukere er opptatt av, tiltak/regler for å gi trygg mat fra småskala-produksjon, resistensgener mot antibiotika og sporbarhet. Et sentralt prosjekt har undersøkt hvordan miljøgifter tas opp i planter fra jorda og hvordan slike stoffer kan overføres til mennesker med maten. Det er utviklet helt ny analysemetodikk for mykotoksiner og for påvisning av GMO. Tabellen under viser antall prosjekter og fordeling av prosjektmidlene på prosjekttyper for det tematiske satsingsområdet Innovasjon i offentlig sektor/matforvaltningen. Prosentandel av prosjektmidlene Antall prosjekter BIP/IPN KMB/KPN Forskerprosjekter Annet Andelen av prosjektmidler innenfor dette tematiske satsingsområdet har ligget relativt konstant på 7-9% i perioden Ca. 88 % av midlene er brukt til forskerprosjekter. De øvrige midlene er brukt til to dr. grads stipend og til et KMB-prosjekt. Innsatsen har hatt fokus mot spesifikke problemstillinger innenfor landbruks- og marin sektor, og flere prosjekter har hatt relevans til begge sektorer. Prioritering av tema for utlysninger har skjedd i dialog med LMD, FKD, Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet; til dels basert på innspill fra FoU-miljøene. 12

14 3.2 Programperioden På grunnlag av nye og store utfordringer i den nasjonale og globale matproduksjonen gjennomførte programmet en foresightanalyse høsten 2008/våren Foresightanalysen ble utviklet av en gruppe på ca 35 personer med sentrale roller i næringsliv, FoU-miljø, forvaltning og interesseorganisasjoner. Alle ledd i verdikjeden av norske matnæringer og alle sentrale bransjer var representert. Prosessen hadde foresightfaglig støtte fra Foresight Norge og ble gjennomført i form av fire samlinger av én og to dagers varighet. Prosessen ga meget gode muligheter for å diskutere utfordringene for norske matnæringer i lys av de store globale utfordringene, og den ledet til en helt ny og strategisk/framtidsrettet måte for prioritering av forskningsutfordringer for Matprogrammet. De fire scenariene som ble utviklet er sammenfattet i figuren under. Foresight-gruppen tok utgangspunkt i det internasjonale matmarkedets utvikling, der særlig tilgangen globalt på råvarer sto sentralt. Faktorer som kan påvirke tilgang, kvanta og priser i dette markedet ble grundig drøftet. Spørsmålet ble valgt som en hovedvariabel for utviklingen av norsk matsektor (figurens y-akse). Konsekvensene av global matsikkerhet for utvikling knyttet til norsk mat ble vurdert nærmere, der en åpen og en mer lukket norsk sektor utgjorde ytterpunktene (figurens x-akse). De fire resulterende scenariene er nærmere beskrevet i et dokument som er lagt ut på Matprogrammets hjemmeside. Foresightprosessen pekte på en rekke betydelige framtidige utfordringer, og dette krevde stram prioritering av de viktigste satsingsområdene og innretting av Matprogrammets midler mot disse. Med dette som siktemål gjennomførte det nye programstyret et strategiarbeid som resulterte i en spissing av innsatsen for langsiktig kunnskapsbygging i følgende fire tematiske satsingsområder: 1. Globalisering, konkurranse og marked 2. Klima og bærekraftig produksjon 3. Mat, helse og velvære 4. Trygg verdikjede 13

15 Matprogrammets reviderte programplan for perioden fikk dette som sin hovedtilnærming. Programmets planlagte virketid fra ble seinere nedkortet til , og Matprogrammets nye programplan fikk derfor en virketid på bare to år. De viktigste signalene i programplanen er imidlertid videreført i programmet BIONÆR fra og med Delmål Matprogrammet skal bidra til at norske matnæringer bygger sin framtid på forskningsbasert innovasjon, gjennom økt deltakelse i FoU-prosjekter og bruk av forskningsresultater 2. Matprogrammet skal bidra til at norske forskningsmiljø utvikler, deler og sikrer kunnskap på høyt internasjonalt nivå på prioriterte områder, til nytte for matnæringene og offentlig forvaltning 3. Matprogrammet skal bidra til å styrke norsk matforskning og kompetansebygging gjennom internasjonalt samarbeid I denne siste delen av programperioden er mange prosjekter fra de tidlige årene videreført. Beskrivelsen av prosjekter under hvert satsingsområde nedenfor er primært basert på nye prosjekter som er startet i 2010 og -11 med de nye prioriteringene. Beskrivelsen fokuserer i stor grad på hva disse prosjektene ønsker å oppnå, fordi det har vært for kort tid for en omfattende produksjon av resultater i denne perioden. I denne delen av programperioden er det lagt betydelig vekt på at de kompetansebyggende prosjektene skal være temaovergripende. Det betyr blant annet at midlene til mange av de nye prosjektene er skjønnsmessig delt mellom flere av de fire tematiske satsingsområdene, i motsetning til det som er gjort for den første delen av programperioden ( ). I tabellen nedenfor gis en oversikt for prosjektportefølgen Tabellen viser at nesten 70% av midlene gikk til prosjekter som startet før 2010, med de tidligere prioriterte satsingsområdene. Tabellen viser også at de nye prosjektene som er startet i 2010 og 2011 er vesentlig større enn de som startet tidligere. Prosjektoversikten er ikke fullstendig, ettersom prosjekter med oppstart før 2010 ikke er merket med de nye tematiske satsingsområdene. Antall prosjekter Bevilgning (mill. kr) Prosentfordeling av bevilgningen Prosjekter med oppstart eller 2011 Prosjekter med oppstart før 2010 Sum prosjekter Globalisering, konkurranse og marked Konkurransedyktig norsk matproduksjon er avhengig av markedsriktig, effektiv og bærekraftig produksjon av gode råvarer med ønsket kvalitet. Endrede markedsforhold og sterkere internasjonal konkurranse på hjemmemarkedet stiller store krav til markedstilpasning og omstilling fra jordbruket og næringsmiddelindustrien. Økt råvarebearbeiding og sikker internasjonal markedsadgang er hovedutfordringer for marin sektor. Produktene skal også 14

16 tilfredsstille strenge miljømessige og etiske standarder. En rekke forhold rundt maten, som helse, etikk, matopplevelse og skiftende trender, skjerper kravene til kunnskapsbasert utvikling i verdikjedene. Innenfor dette satsingsområdet er følgende tema prioritert for framtidig kunnskapsbygging: Forbrukerforskning Moderne livsstil - forbrukspreferanser i endring, markedet som formidler av miljø- og helsekrav og Matopplevelse og matkultur. Produktkvalitet som konkurransefortrinn Produktegenskaper (kostnadseffektive og transparente verdikjeder, sporbarhet, dokumentasjon, merkingssystemer, produsentansvar), Bærekraft og etisk produksjon som konkurranseelement (miljø, dyrevelferd, klimaeffekter) og Eksportmarkedenes miljø- og produktkrav. Verdikjedeorganisering Strukturendringer i verdikjedene (strategiske allianser og nettverkssamarbeid), Vertikal integrering i matnæringene (konkurranse, makt) og Markedsorganisering, kjøpsadferd og leverandørtilpasning. Reguleringspolitikk i matsystemet Matsikkerhet (volatilitet, karteller, politiske og teknologiske imperativer), Offentlig virkemiddelbruk i matnæringene: Effekter på verdikjedene (finansiering, konkurranseforhold, innovasjon, organisering) og Samspillet mellom forbruker næring myndigheter. Programmet har prioritert søknader til kompetansebyggende prosjekter (Forskerprosjekter og KPN) innenfor dette temaet både for 2010 og To forskerprosjekter fokuserer på kunnskap om internasjonale markeder for laks og produkter fra villfisk. Ett av forskerprosjektene studerer hvordan konkurranse- og innovasjonsevne kan styrkes både i landbruksnæringen og i marin sektor. Ett forskerprosjekt skal komme fram til nye systemer for presisjonslandbruk, noe som vil bety reduserte kostnader og mer miljøvennlig landbruk i Norge. Tabellen under viser antall prosjekter og fordeling av prosjektmidlene på prosjekttyper for det tematiske satsingsområdet Globalisering, konkurranse og marked. Sum prosjekter Prosjekter med oppstart Antall prosjekter Forbruk (mill. kr) Prosentandel av prosjektmidlene BIP/IPN KMB/KPN Forskerprosjekter Annet 34 39, , Tabellen viser sterk næringsrelevans med hele 81% av midlene til BIP/IPN og KMB/KPN Klima og bærekraftig produksjon Matproduksjon vil i betydelig grad bli påvirket av klimaendringer, og det vil i økende grad stilles krav til miljømessig riktig produksjon. For Norge kan klimaendringer føre til både positive og negative endringer for matproduksjonen både innenfor landbruk og marin sektor. Dette stiller myndighetene og næringslivet overfor betydelige utfordringer, og det vil innebære store behov for framtidige endringer i matproduksjonen. Langsiktig forskning vil være avgjørende for hvordan vi klarer å møte disse utfordringene. Innenfor dette tematiske satsingsområdet har det vært viktig å satse på forskning som endrer praksis i hele verdikjeden for å redusere ressursbruk og utslipp av 15

17 klimagasser, med sikte på å fremme framtidig næringsutvikling. For å lykkes med dette må det tas fram kunnskap om teknologi som fremmer bærekraftig og effektiv råvareproduksjon og videreforedling, produkter med økt verdi og konkurransedyktige industrielle prosesser. Følgende tema er prioritert for framtidig kunnskapsbygging: Optimal, bærekraftig norsk råvareproduksjon Produksjon av råvarer med ønsket kvalitet til mat og fôr på en bærekraftig, effektiv og klimavennlig måte og fokus på klimatilpasning, robusthet og gode forutsetninger for produksjon, samt utnytting av muligheter for verdiskaping. Kostnadseffektiv ressursutnyttelse Råvarer (utnytte restråstoff og biprodukter og redusere svinn fra alle ledd i verdikjeden), Forskningsbaserte produktinnovasjoner som gir økt verdiskaping, Energi (betydning for matproduksjon, lagring og transport, smartere systemer i hele verdikjeden) og Teknologi (kostnads- og arbeidseffektive teknologiske løsninger for alle ledd i verdikjeden). Miljø- og klimaregnskap Identifisere klima- og miljøbelastning og synliggjøre forbedringspotensial, metodeutvikling blant annet via internasjonalt samarbeid. Programmet har prioritert søknader til kompetansebyggende prosjekter (Forskerprosjekter og KPN) innenfor dette temaet både for 2010 og I denne perioden er det startet fem forskerprosjekter og ett kompetansebyggende prosjekt med brukermedvirkning (KPN). I tillegg er det bevilget midler til tre brukerstyrte prosjekter. For de fleste av disse prosjektene ligger hele innsatsen innenfor dette tematiske satsingsområdet. De kunnskapsbyggende prosjektene dekker alle de tre hovedtemaene innenfor dette tematiske satsingsområdet. Tabellen under viser antall prosjekter og fordeling av prosjektmidlene på prosjekttyper for det tematiske satsingsområdet Klima og bærekraftig produksjon. Sum prosjekter Prosjekter med oppstart Antall prosjekter Forbruk (mill. kr) Prosentandel av prosjektmidlene BIP/IPN KMB/KPN Forskerprosjekter Annet , , Tabellen viser sterk næringsrelevans med 65% av midlene til BIP/IPN og KMB/KPN Mat, helse og velvære Livsstilssykdommer er en av de største helsemessige utfordingene i Norge og i store deler av verden. Mye forskning viser at riktig endring i kosthold kan være en av de viktigste faktorene for å forebygge kostholdsrelaterte sykdommer. Det er fortsatt et stort behov for kunnskap om hvordan vi for eksempel kan forebygge overvekt/fedme, hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, og kreft ved endring i kostholdet. Forskningsutfordringer er knyttet til hvilke komponenter i maten som har helsemessige effekter (positive eller negative). Hvordan disse virker enkeltvis eller i samspill med andre komponenter er viktig, og det sammen gjelder sammensetning i ulike måltidsløsninger. Det er også økende erkjennelse av at enkelte matkomponenter kan ha forskjellig effekt på ulike mennesker, og det er stort behov for å utvikle kunnskap om dette. Forskningsbasert kunnskap om helsemessige effekter av maten vi spiser, er viktig for både næringsliv, forvaltning 16

18 og forbruker. Riktig kosthold kan forebygge utvikling av alvorlige sykdommer der behandling vil kreve store samfunnsressurser. Følgende tema er prioritert for fremtidig kunnskapsbygging: Forbruker- og matopplevelser Smak og sensorisk opplevelse. Konsumentenes valgmuligheter. Spisevaner og valg av sunne produkter for å forhindre overvekt og andre livsstilssykdommer. Måltidets sosiale funksjon. Mat for spesielle befolkningsgrupper Grupper av befolkningen slik som barn, eldre, spesielle genetiske disposisjoner, o.l. kan etterspørre produkter med spesielle egenskaper. Norske råvarer Utvikling og produksjon av sunne norske råvarer, inkludert fôr til fisk og dyr. Bioaktive komponenter Bioaktive enkeltkomponenter i maten, opptak i tarm og effekt på immunsystem og fysiologiske prosesser i kroppen. Dokumentasjon av innhold. Samspill mellom enkeltkomponenter i et helhetlig måltid. Sunne matvarer gjennom verdikjeden. Teknologi, logistikk o.l. for å bevare matvarers og enkeltkomponenters positive egenskaper gjennom prosessering, distribusjon, lagring helt frem til sluttbruker. Programmet har prioritert søknader til kompetansebyggende prosjekter (Forskerprosjekter og KPN) innenfor dette temaet for 2010, men ikke for I denne perioden er det startet tre forskerprosjekter og ett kompetansebyggende prosjekt med brukermedvirkning (KPN). I tillegg er det bevilget midler til seks brukerstyrte prosjekter. For de fleste av de kompetansebyggende prosjektene ligger hele innsatsen innenfor dette tematiske satsingsområdet. De kunnskapsbyggende prosjektene dekker hovedtemaene innenfor dette tematiske satsingsområdet, men temaet «Mat for spesielle befolkningsgrupper» har en beskjeden plass. Portefølgen av kompetansebyggende prosjekter inkluderer landbruk-, marine- og blågrønne prosjekter. Tabellen under viser antall prosjekter og fordeling av prosjektmidlene på prosjekttyper for det tematiske satsingsområdet Mat, helse og velvære. Sum prosjekter Prosjekter med oppstart Antall prosjekter Forbruk (mill. kr) Prosentandel av prosjektmidlene BIP/IPN KMB/KPN Forskerprosjekter Annet 61 72, , Tabellen viser betydelig næringsrelevans med 45% av midlene til BIP/IPN og KMB/KPN Trygg verdikjede Norge har en meget god posisjon innenfor mattrygghet. Dette skyldes i stor grad vårt klima, godt kontrollerte råvarer, rent miljø og en matforvaltning med strenge regler. Endringer i klima, endrede reisevaner, nye trender og et mer globalt marked stiller nye og sentrale utfordringer for mattrygghet. Mangel på kunnskap kan bidra til helserisiko, økte kostnader, tapt omdømme, økt svinn og lavere verdiskaping. Det er et økende behov for å sikre at internasjonalt regelverk baseres på vitenskapelige risikovurderinger. Næringsliv og forvaltning har på mange måter et 17

19 sammenfallende kunnskapsbehov innenfor mattrygghet, og det er viktig å videreføre et godt samarbeid mellom forskning, forvaltning og næringsliv. Temaet inkluderer forskning om alle ledd i verdikjeden som bidrar til tryggere matproduksjon både for landbruksbasert mat og sjømat. Forskningen inkluderer økt kunnskap om sykdomsfremkallende mikroorganismer, matallergi/matintoleranse og innhold av helseskadelige fremmedstoffer i maten, hvordan slike stoffer påvirker forbrukernes helse og eventuelt hvordan disse uønskede giftige stoffene kan fjernes fra mat. Riktig risikohåndtering i primærleddet vil være et avgjørende bidrag for å sikre trygg mat, men risikofaktorer kan likevel endres ved prosessering, lagring og håndtering i detaljist/konsumentleddet. God plante-, dyre- og fiskehelse bidrar til å sikre trygg mat. Dokumentasjon og sporbarhet er en forutsetning for god kommunikasjon gjennom verdikjeden og med forbrukerne om disse forholdene. Følgende områder prioriteres for framtidig kunnskapsbygging: Trygg mat gjennom verdikjeden og fram til forbruker Trygg mat - trygt fôr (Konsekvenser av fremmedstoffer i maten, mikroorganismer, parasitter, GMO, allergener og biotoksiner f.eks mykotoksiner i korn til mat og fôr), Eksponering for uheldige substanser gjennom maten og Utfordringer knyttet til ferdigmatprodukter, endring i forbrukermønster, nye produkter og produksjonsmetoder, inkludert hygiene, prosessfremkalte kontaminanter og analysemetodikk. Konsekvenser for mattrygghet av klimaendringer og økt globalisering. Kunnskap om nye og økt antall sykdomsfremkallende agens for eksempel mikroorganismer, parasitter, allergener, biotoksiner, mikrobiell økologi. Zoonoser Smittestoffer, særlig zoonotiske agens som har betydning for human helse. Risikokommunikasjon og risikostyring, herunder forbrukerperspektivet Programmet har prioritert søknader til kompetansebyggende prosjekter (Forskerprosjekter) innenfor dette temaet for 2010 og Utlysningene var i første rekke rettet mot forvaltningens kunnskapsbehov. Det er startet seks forskerprosjekter. For halvparten av de kompetansebyggende prosjektene deles innsatsen med flere andre tematiske satsingsområder. I 2010 og 2011 er det ikke startet nye forskerprosjekter med vesentlig fokus på zoonoser. I tillegg til de kompetansebyggende prosjektene er det bevilget midler til seks brukerstyrte prosjekter der mattrygghet utgjør en viktig del av prosjektene, men der hovedtyngden ligger innenfor andre tematiske satsingsområder. Portefølgen av kompetansebyggende prosjekter inkluderer landbruk-, marine- og blågrønne prosjekter. Tabellen under viser antall prosjekter og fordeling av prosjektmidlene på prosjekttyper for det tematiske satsingsområdet Trygg verdikjede. Sum prosjekter Prosjekter med oppstart Antall prosjekter Forbruk (mill. kr) Prosentandel av prosjektmidlene BIP/IPN KMB/KPN Forskerprosjekter Annet 58 45, , Tabellen viser betydelig næringsrelevans med 58% av midlene til BIP/IPN og KMB/KPN. 18

20 3.3 Formidlingstiltak Informasjon om og formidling av resultater fra programmet har stått sentralt i hele programperioden. Nedenfor er de viktigste tiltakene listet opp: Tiltak for hele programperioden Aktiv formidling på programmets hjemmeside Utvikle og bruke et nett av gode møteplasser med næringsliv, FoU-miljø, interesseorganisasjoner og forvaltning 2006 En rekke informasjonsmøter om krav, muligheter og prioriteringer i det nye programmet Annonsekampanje i aviser og fagblad Hørings- og informasjonsmøter om programplanen 2007 Brosjyre spesielt beregnet på næringslivet om muligheter i programmet Oppstart av samarbeid med LMD om nyheter som departementet legger ut på sin hjemmeside. Tiltaket fortsatte i hele programperioden 2008 Oppstart samarbeid med FKD om nyheter som departementet legger ut på sin hjemmeside. Tiltaket fortsatte i hele programperioden To-dagers programkonferanse (Nye trender og utfordringer innen mat og miljø) innenfor temaene Mat og miljø og Mat og helse. Utenlandske og norske eksperter var foredragsholdere. Antall deltagere var ca 150. Stand på Forskningstorget i Oslo under Forskningsdagene i september. Fokus for Matprogrammets stand var livsløpsanalyser for mat (LCA-analyser) og matens klimaspor Oppstarten av Matprogrammets foresight ga gode anledninger til å knytte kontakter og informere om Matprogrammet, både mot næringsliv, forskning og forvaltning En ny kommunikasjonsstrategi hadde vesentlig høyere ambisjoner enn tidligere. Ferdigstillingen av Matprogrammets foresight-prosess ble grundig dokumentert (se sammendrag på Matprogrammets hjemmeside), og det ble redegjort for foresight en på flere konferanser og møter Høringsmøte om utredning av forskning for Bedre agronomi, 2. mars. Bedriftsseminar 20. april i samarbeid med Food for life: Forskningsrådets virkemidler To temaseminarer Innspill til Landbruksmeldingen, april og juni Miniseminar under Norfishing med tema Superkjøling, 18. august, Trondheim Ipopy-Core Organic bidratt til seminar om resultater fra ERA-nett-prosjektet, 3. september Doktorgradsseminar, 9. september. Alle doktorgradsstipendiatene knyttet til Matprogrammets prosjekter ble invitert på en samling for å bli mer kjent med hverandre og med Forskningsrådet. Hovedvektenvar lagt på metoder man kan bruke for å lykkes som stipendiat. Ca. 20 deltakere. Høringsmøte om Klimastrategi- jordbruk, 10.desember Diverse seminarer og workshops med departementene 19