Innledning Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land (MATPROG)

Transkript

1 Årsrapport 2006 Innledning Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land (MATPROG) Programmets hovedmål: Visjon Konkurransedyktige og innovative næringer som leverer norsk mat for framtida. Mål Styrke innovasjon for økt konkurransedyktighet, verdiskaping og markedsorientering for norsk matproduksjon Utvikle norsk matproduksjon slik at helse, kvalitet, etiske verdier, bærekraft og miljø blir godt ivaretatt. Bidra til at matforvaltningen har forskningsbasert og oppdatert kunnskap som grunnlag for sin forvaltning og for utforming av nasjonalt og internasjonalt regelverk Bidra til styrking, arbeidsdeling og spissing slik at FoU-miljøene i sum har kompetanse på internasjonalt nivå innenfor områder av stor betydning for utvikling av næringsliv og forvaltning i Norge. Utnytte mulighet for god synergi mellom de marine og de landbruksbaserte næringene Virkeperiode: Økonomi Programmets finansieringskilder: LMD, FKD, NHD, KD, HOD, Forskningsfondet, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over jordbruksavtalen og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Disponibelt budsjett i 2006: 239,4 mill. kr Forbruk i 2006: 185,6 mill. kr Aktiviteter Viktigste aktiviteter i var programmets første år. Programmet har videreført forpliktelser som lå i de tidligere programmene Jord, planter og husdyr, Fiskeriteknologi, Havbruk, Bioteknologi i primærnæringene, Næringsmidler og Marked og samfunn. Programmet har også tatt over ansvaret for en del strategiske instituttprogram (2006) innenfor matsektoren. Løpende prosjekter har utgjort ca 2/3 av prosjektporteføljen i Dette inkluderer forskerprosjekter og brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP). Det er lagt til grunn at Matprogrammet skal være vesentlig mer næringsrettet enn de tidligere forskningsprogrammene innenfor matsektoren. Et viktig moment for å få dette til er en vesentlig reduksjon i forskerprosjekter og en tilsvarende økning i næringsrettet forskning (BIP og KMB). Virkemiddelet KMB er nytt i Matprogrammet.

2 Programmet har igangsatt 80 nye prosjekter i Dette fordeler seg på 13 forskerprosjekter, 33 KMB-prosjekter og 34 BIP-prosjekter. Samlet bevilgning for nye prosjekter i 2006 var på 61,6 mill. kr. Bevilgning til nye prosjekter fordeler seg på 31% til BIP-prosjekter, 54% til KMB-prosjekter og 15% til forskerprosjekter. Den samlede prosjektporteføljen har dermed en økning av andelen KMB-prosjekter på ca 15%, en tilsvarende reduksjon av forskerprosjekter og noe økning i andel av BIP-prosjekter. For KMB-og BIP-prosjekter var det ingen sterke tematiske prioriteringer i For forskerprosjekter var Mat og helse, Forvaltningsrettet forskning innenfor mattrygghet og Fiske- og dyrevelferd prioritert. Matprogrammet har hatt et tett samarbeid med Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen i Disse eksterne midlene har utgjort hele 35% av de samlede midler i Matprogrammet. Samarbeidet har inkludert felles utlysninger, felles søknadsvurdering og felles søknadsinnstillinger til styret for Matprogrammet og to eksterne styrer. De eksterne midlene er i stor grad brukt til å dekke hele eller deler av næringslivsfinansieringen i KMB-prosjekter, men noe av de eksterne midlene er også brukt til finansiering av BIP-prosjekter og forskerprosjekter. Matprogrammet har også samarbeidet med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Dette har skjedd mer på ad hoc basis der FHF har gått inn med midler til å dekke deler av næringsandelen i noen av de marine KMB-prosjektene. FHF-midlene har utgjort ca 1 % av de samlede midler i Matprogrammet i Internasjonalt samarbeid: Matprogrammet deltar i ERA-Net prosjektene SAFEFOODERA (mattrygghet) og CORE Organic (økologisk produksjon). Begge disse prosjektene har hatt transnasjonale utlysninger med søknadsfrist i Oppstart av innvilgede prosjekter vil skje i Norske FoU-miljøer har vært meget aktive i søknadsprosessen. I tillegg har Matprogrammet vært samarbeidspartner i den første transnasjonale ulysningen I ERA-Net prosjektet ERASme der temaet var Mat og helse. Matprogrammet deltar også i Nordisk samarbeid blant annet i regi av Nordisk Kontaktorgan for Jordbruksforskning (NKJ). Der det ble bevilget midler til 4 nye prosjekter i Spesielle formidlingstiltak: Matprogrammet gjennomførte en større annonsekampanje i dagsaviser og fagblad i mai 2006 der hovedbudskapet var betydning av næringsrettet FoU, og med anmodning om å ta kontakt med Forskningsrådet om gode prosjektideer. Nøkkeltall, aktiviteter i 2006 Antall prosjekter: 229 prosjekter totalt, herav 80 nye i 2006 Antall dr.gradsstipendiater: 76, herav 50 kvinner Antall postdoktorstipendiater: 35, herav 17 kvinner Antall deltakende bedrifter: 88 bedrifter + 18 nærings-/interesseorganisasjoner Næringslivets innkjøp av FoU-tjenester: 39,2 mill. kr Administrasjon Antall møter i programstyret i 2006: 5 Administrative kostnader i 2006: 3,5 mill. kr 2

3 Resultater Høydepunkter og funn Helsefremmende effekt av antioksidanter i frukt, grønnsaker og bær Det er godt dokumentert at maten er viktig for vår helse. Inntak av frukt, bær og grønnsaker reduserer risiko for kreftsykdommer. Det har ikke vært klart hvilke stoffer som gir slik beskyttelse mot kreft. Matplanter inneholder mange ulike antioksidanter i varierende mengder, og man antar at disse er viktige i beskyttelsen mot kreft. Forskere ved Universitetet i Oslo har utviklet en dyremodell der de enkelt kan måle antioksidantvirkning av ulike planter. De har analysert flere tusen matplanter og funnet mer enn 4000 gangers forskjell i innhold av antioksidanter. De har nå etablert samarbeid med Radiumhospitalet og Ullevål sykehus for å gjennomføre kliniske studier på kreftpasienter. Redusert risiko for mykotoksiner i korn Norsk korn er en viktig råvare for produksjon av matmel og kraftfôr. Det er dokumentert at korn kan inneholde soppgifter (mykotoksiner) produsert av Fusariumsopper i vekstsesongen. Korn og kornprodukter kan i den forbindelse representere en potensiell helsefare for mennesker og dyr. Det er vesentlig for norsk kornproduksjon at det kan settes inn tiltak for å redusere risikoen for at det utvikles toksiner i åkeren og hindre at partier med høyt toksininnhold går inn i næringskjeden, blant annet gjennom overvåking og varslingssystemer. I denne forbindelse vil det være viktig å få på plass en rask analysemetodikk for å sortere ut uønsket kornvare før levering ved mottaksanlegg. Bioforsk Plantehelse er i gang med et prosjekt som skal utvikle hurtigmetodikk for bestemmelse av mykotoksininnhold i korn, blant annet på havre og vårhvete. Prosjektet har et bredt internasjonalt samarbeid, i tillegg deltar 100 norske korndyrkere, flere forsøksringer og andre næringslivsaktører. I 2007 er det bevilget midler til et nytt prosjekt ved Universitetet for miljø- og biovitenskap som tar opp en annen side ved mykotoksinproblematikken: Utvikling av hvete- og havresorter med resistens mot soppsykdommer forårsaket av Fusarium. Forebyggende effekt av fiskeoljer og fiskeprotein på livsstilsykdommer Forskere ved Universitetet i Bergen har vist at fiskeoljer og hydrolysert fiskeprotein i kombinasjon reduserer kolesterol i blodet til rotter mer enn hver komponent alene skulle tilsi. I tillegg ble det vist at den modifiserte fettsyren TTA sammen med fiskeolje og fiskeprotein hadde en lignende effekt. Resultatene indikerer at fiskeolje og fiskeprotein i kombinasjon med fettsyren TTA har en helsefremmende effekt. Resultatene viser også at den modifiserte fettsyren TTA hemmer utvikling av kreft i rotter slik at denne fettsyren muligens kan brukes til å behandle visse kreftformer i framtida. Konkurransedyktig næringsmiddelindustri Det stilles stadig økende krav til markedsorientert konkurranseevne innen norsk matindustri, både innen blå og grønn sektor. SINTEF Energiforskning er i gang med et stort "blågrønt" prosjekt som omfatter store deler av verdikjeden helt ut til forbrukerne. Det skal utvikles verktøy til støtte for neste generasjon næringsmiddelverdikjede. Spesielt vil forskning knyttet til superkjøling, kostnadseffektiv prosessering, prosesskontroll, automatisering og styringsverktøy for produksjonslinjer bli vektlagt, blant annet for å kunne møte markedskrav knyttet til sporbarhet, produksjonshygiene og kuldekjede. Arbeidet skal foregå i tett samspill mellom forskningsmiljøer og næringsliv. Markedsbehov og kommersiell utnyttelse av resultater har høy prioritet. Satsingen inkluderer langsiktig kompetansebygging i forskningsmiljøene. Prosjektet bygger på erfaringer fra et forprosjekt i 2006, som la grunnlaget for et konsortium som tar utfordringen om å utløse synergier mellom sjø- og 3

4 landbruksbasert industri i dette prosjektet, som også støttes av næringsfondene på fiskeri- og landbrukssiden. Lagring og transport av levende krabbe Prosjektets målsetting var bl.a. å forbedre håndtering av levende taskekrabbe under fangst, lagring og transport gjennom å etablere metoder for måling av miljøparametere og fysiologiske parametre, samt effekter av ulike forbehandlinger for taskekrabbe for dermed å kunne kvantifisere trygge grenser for miljøparametre. Møreforskning har funnet at maksimal lagringstid må være mindre enn 6 t ved 21graderog mindre enn 9t ved 15 grader for å oppnå en dødelighet ved lagring i luft på mindre enn 5%. Ved lave temperaturer kan lagringstiden økes til 50 t ved 5 grader og 72 t ved 2 grader. De anbefalte maksimaltidene forutsetter at krabben ved starten av lagringstiden er revitalisert gjennom å bruke gjennomstrømmende vann med tilstrekkelig oksygeninnhold. Kunnskapen om hvordan fiskere og folk på land rent praktisk bør håndtere krabbe, er blitt formidlet til næringen. Resultatindikatorer for 2006 Avlagte doktorgrader: 18 Vitenskapelig publisering: 256 artikler Annen publisering/formidling: 861 Nye patenter: 13 Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Det er store forventninger til resultatene fra de prosjektene som ble startet i programmets første år (2006). Programmet har lykkes godt med en dreining i retning av vesentlig mer næringsrettet forskning innenfor matsektoren. Programmet mottok langt flere faglig gode og næringsmessig meget relevante forskersøknader, KMB-søknader og BIP-søknader enn det var ledige midler til i De fleste FoU-miljøer har satt seg godt inn i hva det nye virkemiddelet KMB står for, men det er fortsatt et betydelig potensiale for å stimulere både FoU-miljøene og næringslivet til å utnytte KMB på en optimal måte. Interessen for BIPprosjekter er høy og søknadene er gjennomgående faglig gode. I forhold til de ulike finansieringskilder for programmet er det en fornuftig fordeling av prosjekter innenfor landbrukssektoren og marin sektor. I tillegg er det en økende andel Blå/grønne prosjekter som har relevans innenfor begge sektorene. Det er gode prosjekter i gang innenfor alle de seks tematiske satsingsområdene i programmet. Hele 46 % av midlene ligger i prosjekter innenfor satsingsområdet Konkurransedyktig råvareproduksjon. Dette henger til dels sammen med at Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen bidrar med betydelige midler i programmet. Innenfor dette satsingsområdet savnes imidlertid gode prosjekter innen marin råvareproduksjon. Prosjektporteføljen innenfor satsingsområdene Markedsforskning og Innovasjon i offentlig sektor/matforvaltningen utgjør henholdsvis 6 % og 2 % av den samlede prosjektporteføljen. Dette er en mer beskjeden innsats enn det programmet ønsker. 4

5 Samarbeidet mellom Matprogrammet, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen har fungert meget bra. Vedtak om søknader skjer i tre uavhengige styrer, men med felles søknadsinnstillinger. Dette er en krevende styringsmodell, men som er gjennomført på en pragmatisk måte slik at den samlede FoU-innsatsen innenfor landbrukssektoren blir vesentlig styrket. Innenfor den marine sektoren er det også et positivt samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), men dette skjer mer på grunnlag av vurdering og samfinansiering av enkeltsøknader. Matprogrammet får forholdsvis store overføringer av midler fra 2006 til Dette skyldes mange forhold, men de viktigste er sen oppstart av prosjekter i 2006, fødselspermisjoner til personale i prosjekter, påvente av endelig godkjenning av sluttrapporter og restriksjoner i overbudsjettering. Det vil bli iverksatt tiltak for å redusere overføringene, men det vil ta 2-3 år før programmet kommer ned på et akseptabelt nivå. Programmet dekker en stor spennvidde av ulike næringsaktører fra de store industrilokomotivene til de enkelte primærprodusenter og småskalaprodusenter. For å få til en samlet forskningsinnsats for hele matsektoren er det viktig at programmet har virkemidler som dekker hele spennet av næringslivsaktører, og at disse virkemidlene brukes på en fleksibel måte. Dette har programmet lykkes bra med i Innenfor internasjonalt FoU-samarbeid er det spesiell grunn til å trekke fram arbeidet med ERA-net prosjektene. Norske FoU-miljøer og bedrifter har vært meget aktive med søknader både i SAFOODERA, CORE Organic og ERASme i løpet av høsten Selv om disse søknadene ikke er ferdig behandlet er det grunn til å tro at det blir norsk deltagelse i en rekke av de prosjektene som blir innvilget. Utfordringer framover Kort oppsummert vil programmets viktigste utfordringer framover være: Behov for mer offensiv kommunikasjonsvirksomhet mot næringsliv, FoU-miljøer og offentlighet Øke næringslivets engasjement i planlegging, finansiering og gjennomføring av KMB Få til en del større prosjekter (KMB og BIP) med stort potensiale for verdiskaping Videreutvikle samarbeidet med næringsfond både innenfor landbrukssektoren og marin sektor Styrke innsatsen innenfor de tematiske satsingsområdene Markedsforskning og Innovasjon i offentlig forvaltning Utnytte potensiale for synergi mellom blå og grønn sektor Få i gang gode prosjekter med fokus på marin råvareproduksjon med høy kvalitet 5