Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land"

Transkript

1 Programplan Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land

2 1. Innledning. Mat inkluderer råvarer og bearbeidede produkter fra sjø og land. Mat skiller seg fra andre produkter ved at den har basis i biologiske prosesser og råvarer. Dette gir en stor utfordring med hensyn til å ivareta god kvalitet og holdbare produkter. Mat er en av de viktigste faktorene for å opprettholde god helse. Matens innhold av helsefremmende stoffer og mattrygghet er utvilsomt av avgjørende betydning for alle forbrukere. Maten må også være produsert på en måte som forbrukerne aksepterer. Det er viktig å få til en positiv kommunikasjon omkring mat der det settes fokus på smak, kultur og matglede. Uten smakfulle produkter vil det neppe være mulig å nå fram til forbrukere med budskapet om et helseriktig kosthold. Mat er kultur, opplevelse, helse og en ren nødvendighet. Det nye programmet legger til grunn at maten har avgjørende betydning for vår helse og livskvalitet. Programmet skal ha fokus på innovasjon langs hele verdikjeden fra forbruker til primærproduksjon både for landbruksbasert mat og sjømat. Norsk matproduksjon skal være konkurransedyktig og markedsorientert basert på innovative og helsefremmende produkter og prosesser med høyt kunnskapsnivå. 1.1 Innovasjon for framtidig matproduksjon ny, god og trygg mat Forbrukerne påvirkes i økende grad av et mer globalt matmarked; både når det gjelder produkter som finnes i det norske markedet og produkter som de møter i utlandet. Dette er utfordringer som i stor grad vil prege matproduksjonen i hele verdikjeden fra marked til primærproduksjon både på det marine og det landbruksbaserte området. Nytenkning, verdiskaping og evne til rask omstilling er viktig for alle. Den marine norske matproduksjonen har et internasjonalt marked og må derfor forholde seg til disse endringene i et stort antall land samtidig. De viktigste utfordringene for en framtidig norsk matproduksjon for det norske markedet og eksportmarkedet er å utnytte et betydelig potensiale som rommer flere muligheter. I hovedtrekk vil potensialet for forbedringer gjelde følgende forhold: Norsk matproduksjon kan bli mer konkurransedyktig ved mer markedstilpasset produksjon Norsk matproduksjon kan bli mer konkurransedyktig ved å satse på produkter med vesentlig økt verdiskaping og større kunnskapsinnhold enn i dag Norsk matproduksjon kan redusere kostnadsnivået gjennom mer rasjonell produksjon. Disse tre mulighetene kan utnyttes hver for seg eller i kombinasjon. Programmet skal utnytte et betydelig potensial for synergi mellom den landbruksbaserte og den marine næringsvirksomheten. Dette inkluderer blant annet god kompetanse på teknologi og logistikk fra den landbruksbaserte matproduksjonen og god kompetanse om eksport og eksportmarkeder innenfor den marine matproduksjonen. Den marine matproduksjonen må forholde seg til svingninger i råstoffgrunnlag, et internasjonalt marked med ulike trender/behov og varierende internasjonale rammebetingelser. Den landbruksbaserte matproduksjonen er hovedsakelig rettet mot hjemmemarkedet, men redusert grensevern blant annet på grunn av endringer i de internasjonale handelsavtalene gir økende konkurranse fra importerte produkter samtidig som det forutsettes at trenden med økt globalisering av matvarehandelen vil fortsette. Disse endringene åpner imidlertid for eksport i større grad enn i 2

3 dag, blant annet for nisjeprodukter med norsk særpreg. Strukturendringer, ny teknologi og nye forbedrede produksjonsmetoder må tas i bruk for å møte endrede rammebetingelser og endringer i forbrukervaner. I tillegg til de mulighetene som er nevnt ovenfor, vil forbrukernes behov stå enda mer sentralt i framtida enn i dag, og forbrukerrettede innovasjoner blir enda viktigere. Forbrukernes fokus på helse, mattrygghet, lettvinte produkter og ønske om variasjon er eksempler på dette. Den samfunnsmessige gevinst ved forebyggende helsearbeid gjennom bedre kosthold og god mattrygghet gir behov for forskningsbasert dokumentasjon som utgangspunkt for innovativ næringsutvikling. Konsentrasjon og framvekst av multinasjonale selskaper og endringer i distribusjon og salgsleddet skaper ytterligere utfordringer som stiller store krav til kunnskap og evne til å forutse og forstå behovene i markedet, og basere produksjonen på denne kompetansen. Et viktig mål er å øke næringenes deltagelse i kunnskapsproduksjonen, både SMB med nettverk og større integrerte selskaper, med sikte på å oppnå en økning av produkt- og prosessinnovasjoner. Nisjeprodukter (primærproduksjon og foredling) vil være en betydelig mulighet, men er også en utfordring både teknologisk, markedsmessig og organisatorisk, blant annet når det gjelder å ivareta mattrygghet. Matkultur og tradisjon utgjør også et grunnlag for nye produkter. Primærproduksjonen, foredlingsindustrien og omsetningsleddet er en verdikjede, hvor erfaring og ny kompetanse er av de viktigste faktorene for å trygge framtida for norsk matproduksjon og for bosettingsmønsteret i distriktene. Leverandørindustrien er også en viktig del av denne Matklyngen. I sum utgjør alle disse faktorene et betydelig behov for ny og forskningsbasert kunnskap som grunnlag for innovasjon i norsk matproduksjon, og at næringene utvikles til å bli mer innovative og konkurransedyktige og slik at de bidrar til en helsefremmende utvikling i samfunnet og for den enkelte forbruker. FoU-innsatsen må derfor trappes opp i betydelig grad. Det nye programmet inkluderer problemstillinger i hele verdikjeden. Det tas sikte på å gi næringen et løft gjennom forskningsbasert innovasjon med utgangspunkt i markedets/forbrukernes behov og gjeldende rammebetingelser. Det er ønskelig med samarbeidsprosjekter (nettverk) der ulike aktører i verdikjeden deltar. I tillegg vil myndighetene ha et betydelig behov for forskningsbasert kunnskap for å kunne ivareta det overordnede tilsynsansvaret for matproduksjon i Norge på en optimal måte. Dette inkluderer dyre- og plantehelse, dyrevelferd, mattrygghet, etikk, bærekraft og matkvalitet. Regelverket må sikre forbrukerne et høyt beskyttelsesnivå. Samtidig må regelverket utformes slik at muligheten for verdiskaping ivaretas. Matforvaltningen trenger derfor forskningsbasert kunnskap som et viktig grunnlag for risikovurderingen knyttet til ulike råvarer, produkter, prosesser og egenskaper i ulike stadier i matproduksjonskjeden. Matforvaltningen trenger også forskning som premissleverandør slik at matproduksjonen får optimale rammebetingelser ved utarbeiding av internasjonalt regelverk. Kunnskap om risiko er av helt avgjørende betydning for de rammebetingelser som gjelder for å hente ut potensialet i matvareproduksjon i Norge. Risiko knyttet til mat og fôr er mikroorganismer, virus, parasitter eller kjemiske forbindelser herunder forurensninger, 3

4 biotoksiner, medisinrester og næringsstoffer, som i gitte situasjoner kan representere en helserisiko for mennesker eller dyr. Alle ledd i matverdikjeden har et ansvar for å sikre trygg mat. Næringsaktørene har et ansvar for å ha tilstrekkelig kunnskap om risiko som kan være av betydning i denne sammenhengen. Dette forhold er et av de sentrale temaene på det matpolitiske området. Næringen har et klart ansvar i forhold til å sikre trygg mat til forbrukerne, mens myndighetene skal føre tilsyn med at næringene ivaretar sitt ansvar. Det som er felles for både næring, myndigheter og forbrukere er et stort behov for kunnskapsutvikling fordi dette er en absolutt forutsetning for å sikre målsetningen om sunn og trygg mat, og samtidig kunne sikre verdiskapingen. 1.2 Status for matproduksjonen i Norge 1 Primærproduksjon og næringsmiddelindustri utgjør en stor sektor for sysselsetning i Norge, og næringene er av avgjørende betydning for bosettingsmønsteret i hele landet. Næringsmiddelindustrien alene står for 25 % av norsk industris brutto produksjonsverdi, og årsverk tilsvarende 19 % av industrisysselsettingen i landet. Det marine fangstleddet, fiskeoppdrett og jordbruk omfatter til sammen ca årsverk. I sum betyr dette at over årsverk i alle deler av Norge har matproduksjon som sitt viktigste inntektsgrunnlag. Disse næringene har betydelige ringvirkninger slik at den samlede sysselsettingen i lokale og sentrale strøk av landet er vesentlig høyere. Omsetning i norsk matindustri er på ca 105 milliarder kr hvorav bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer utgjør 26,5 milliarder kr. I tillegg kommer verdi av primærproduksjonen (fra jordbruk og fiskeri) som omsettes uten vesentlig bearbeiding. Marine matprodukter hadde en eksportverdi på ca 28,7 milliarder kr og eksporterte varer til mer enn 150 land i Eksportandelen utgjorde hele 90 % av den samlede produksjonen. 1.3 Målgrupper Programmets målgrupper er i første rekke næringsliv og forvaltning, mens FoU-miljøene er meget viktige for å utføre de forskningsoppgaver som næringsliv og forvaltning har behov for. Næringslivet inkluderer primærprodusenter (bønder og fiskere), næringsorganisasjoner, foretak og bedrifter innen landbruk og fiskeri, næringsmiddelindustri og leverandørindustri til denne sektoren. Forvaltningen inkluderer Mattilsynet og matdepartementene. I tillegg vil Vitenskapskomiteen for mattrygghet være en viktig bruker av forskningsbasert kunnskap. FoU-miljøene skal sørge for at Norge har relevant vitenskapelig kompetanse og kapasitet i henhold til nasjonale behov og på internasjonalt faglig nivå. Universitetene har en viktig oppgave med å sikre optimal forskerrekruttering både kvalitativt og kvantitativt og innenfor relevante områder. 1.4 Grunnlagsdokumenter Programmet forholder seg til en rekke plandokumenter og prosesser som for eksempel: 1 Data er hentet fra Statistisk sentralbyrå (data fra 2002) og Mat og industri 2004 (Norsk institutt for landbruksforskning) 4

5 Handlingsplan for prioriteringer innen mat- og landbruksforskning (Landbruks- og matdepartementet/norges forskningsråd 2001) Langtidsplan for landbruksforskningen Forskningsrådets strategi (2004) Forslag til marin verdiskapning (Fiskeri- og kystdepartementet 2004) Havbruk Grensesprengende hvis En foresightanalyse (2004) Prioritering av forskning på økologisk produksjon og omsetning (Norges forskningsråd 2004) Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge (Norges forskningsråd 2005) Handlingsplan for forbrukerretting av matpolitikken (Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Barne- og familiedepartementet) Økt verdiskaping i fiskeindustrien (Grønnevedt-utvalget, Fiskeri- og kystdepartementet juli 2004) Strategi for næringsutvikling: Landbruk mer enn landbruk (Landbruks og matdepartementet 2004) Dyrehold og dyrevelferd (Stortingsmelding nr 12, Landbruks og matdepartementet 2002/03) Resept for et sunnere Norge (Stortingsmelding nr 16, Helse- og omsorgsdepartementet 2002/03) Marin næringsutvikling - den blå åker (Stortingsmelding nr Fiskeri- og kystdepartementet 2004/05). I tillegg vil næringsmiddelforskning og forskning rettet mot primærnæringene og foredlingsindustri innenfor EUs 6. og 7. rammeprogram være av vesentlig betydning. Forskningsmeldingen (Stortingsmelding nr Vilje til forskning) blir viktig for den videre planleggingen av programmet. 2. Visjon og mål Programmet har ansvar for nærings- og forvaltningsrettet forskning i hele verdikjeden fra forbruker til primærproduksjon for landbruksbasert matproduksjon og sjømat med unntak av tema innenfor havbruk som dekkes av det nye Havbruksprogrammet. 2.1 Visjon Konkurransedyktige og innovative næringer som leverer norsk mat for framtida. 2.2 Mål Styrke innovasjon for økt konkurransedyktighet, verdiskaping og markedsorientering for norsk matproduksjon Utvikle norsk matproduksjon slik at helse, kvalitet, etiske verdier, bærekraft og miljø blir godt ivaretatt. Bidra til at matforvaltningen har forskningsbasert og oppdatert kunnskap som grunnlag for sin forvaltning og for utforming av nasjonalt og internasjonalt regelverk Bidra til styrking, arbeidsdeling og spissing slik at FoU-miljøene i sum har kompetanse på internasjonalt nivå innenfor områder av stor betydning for utvikling av næringsliv og forvaltning i Norge. Utnytte mulighet for god synergi mellom de marine og de landbruksbaserte næringene 5

6 3. Faglige prioriteringer Forskningen i programmet skal bidra til at forbrukerne har et godt utvalg av helsemessig sunn og trygg mat med god kvalitet og produsert med riktig etisk standard i alle ledd. Forskningen skal videre bidra til at norsk matproduksjon er konkurransedyktig på pris og kvalitet både i hjemmemarkedet og i et internasjonalt marked, og at matsektorens store betydning for verdiskaping og bosetting i hele landet kan videreutvikles. Dette kan skje ved å øke verdien av produktene, ved økt effektivitet langs hele verdikjeden fra forbruker til råvareproduksjon, og ved markedsvekst. Forskningen skal gi offentlig matforvaltning og næringsliv et vitenskapelig grunnlag for risikoanalyse og for tiltak og kommunikasjon med forbrukere og næringsliv. Myndighetene har et ansvar for å fastsette minimumskrav til maten og måten den er produsert på for at den skal kunne omsettes. Alle ledd i verdikjeden har ansvar for at maten produseres i samsvar med disse obligatoriske minimumskrav til helse, velferd, mattrygghet og kvalitet. I tillegg kan maten ha egenskaper ut over minimumskravene som sikrer at næringen kan realisere et økt verdiskapingspotensiale i matproduksjonen. Det er et viktig mål for programmet å få til noen brukerstyrte og/eller kompetansebyggende prosjekter som dekker hele verdikjeden fra marked til primærproduksjon og som gir synergi mellom marin og landbruksbasert matproduksjon. Slike satsinger kan være avgrenset til ett av temaene som er listet opp nedenfor eller de kan gå på tvers og inkludere flere temaer. Det kan også være behov for å prioritere utvikling av teknologiplattformer innenfor sentrale tema. I dette faglig brede programmet vil det bli behov for næringsrettet og forvaltningsrettet forskning innenfor en rekke temaer. Temaene i programplanen vil gjelde i hele programperioden. De årlige utlysningene, vil inneholde konkret informasjon om hvilke av temaene (eventuelt deler av temaene) som vil bli prioritert og hvilke andre føringer som legges til grunn. Viktige tema på tvers av hovedtemaene nedenfor vil være: Konkurransedyktig råvare- og industriproduksjon Innovative produkter og prosesser Mat og helse Viktige hovedtema i det nye programmet er: 3.1 Markedsforskning Programmet vil støtte markedsforskning slik at norske matprodukter vil være konkurransedyktige både i det norske og i et globalt marked ved å styrke markedskunnskapen i norsk matproduksjon. Dette skal skje gjennom å styrke de matproduserende næringenes evne til markedsorientert produksjon og til å møte sentrale markedsutfordringer i et globalt marked og på hjemmemarkedet. Eksportmarkedene og betydningen av en stadig sterkere globalisering vil være avgjørende for utviklingen av norsk matproduksjon. For norske matprodukter i en internasjonal konkurranse vil det være avgjørende at næringene klarer å utnytte og ikke minst kommunisere de unike egenskaper, fordeler og verdier som de norske produktene innehar, i konkurranse med produkter fra andre land. Nødvendig markedsforskning for å kunne utnytte disse fortrinnene er en forutsetning. Det skal utvikles kunnskap som gir grunnlag for bedre markedskommunikasjon, differensiering av produktspekteret, herunder posisjonering i og utvikling av lønnsomme markedsnisjer og implementering av konkurransedyktige markedsstrategier i bransjer og 6

7 bedrifter. Det legges vekt på å ha god kunnskap om markedstilpasning i det norske og det internasjonale markedet knyttet til: -markedsutvikling som endringer i markedene, konkurranseforhold, konkurrenter og produktutvikling. -konsumentkunnskap som forbrukeradferd, forbrukertrender, helse, enkel tilberedning og prisanalyser - markedsbetingelser som matvaresikkerhet, mattrygghet og markedsberedskap, miljøkrav, etikk og produktstandard/kvalitetskrav - distribusjon som logistikk, kjedeoppbygging, markedsmakt og endringer i verdikjeden 3.2 Innovative og markedstilpassede produkter og entreprenørskap Programmet vil støtte forskning som gir nye og markedstilpassede produkter med høy verdi og som er utviklet og produsert på grunnlag av et høyt kunnskapsnivå. Det legges vekt på å utnytte potensialet for synergi mellom marine og landbruksbaserte råvarer. Det blir viktig å integrere produktutvikling, design, ny kunnskap om bruk av ressurser, bruk av nye materialer og produksjon ved hjelp av avansert informasjonsteknologi i hele verdikjeden. Temaet vil videre ha fokus på innovative og lønnsomme nisjeprodukter og produkter fra småskalaproduksjon. Ut over de rent sanselige kvalitetene kan hensynet til etikk, miljø og bærekraft kunne tilføre kvalitetsbegrepet en ekstra dimensjon og gi produktet tilleggsverdi. Produktegenskaper/produkter som kan åpne for nye markeder for norsk mat er spesielt interessant. En viktig mulighet vil være helsefremmende produkter med god dokumentasjon av egenskaper. Funksjonelle og innovative emballasjeløsninger inngår også i programmet. For alle produkter bør smak og muligheten til å bidra positivt til matkultur og matglede stå sentralt. For å styrke kunnskapsgrunnlaget for verdiskaping vil det bli fokus på forskning som fører til bedre måter å utøve forbrukerrettet produktutvikling, innovasjonsarbeid og entreprenørskap på. 3.3 Produksjons-/prosessteknologi og logistikk Programmet vil bidra med forskning som gir reduserte produksjonskostnader og/eller høyere verdi for ferdige produkter, som etterspørres i markedet. Gjennom samarbeid mellom primærnæringene, næringsmiddelindustri og leverandørindustri skal det utvikles ny teknologi som reduserer kostnadene i produksjonen og/eller teknologi som fører til kvalitativt bedre produkter med høyere pris. I en slik klynge skal det utvikles nye konsepter/prosesser og ny teknologi (eventuelt videreutvikling av kjente prosesser/teknologi) for å oppnå mer lønnsom og effektiv produksjon av nye og forbedrede produkter med økt verdi. Automatisering og forenkling av prosessene blir viktig. Det er nødvendig å ivareta innholdet av ernæringsmessig gunstige stoffer gjennom hele produksjonsprosessen. Dette gir et økt behov for å utvikle nye og skånsomme produksjonsprosesser og forbedrede metoder for konservering. Utvikling av nye former for emballasje er et viktig tema, og i denne sammenhengen bør en også forstå hvordan markedet opplever lang holdbarhet og ulike former for emballering av matvarer. Programmet skal bidra til at en større andel av råvarene blir utnyttet i matproduksjonen til høyverdige produkter, og at biprodukter fra primærnæringene og næringsmiddelindustrien i størst mulig grad brukes som råstoff i nye kunnskapsbaserte produkter. Bioteknologi blir et viktig verktøy både for prosessering av råvarer og biprodukter og som analyseverktøy. Det er behov for å utvikle bedre logistikk- og informasjonssystemer og verktøy for systemanalyse langs hele kjeden fra forbruker til primærproduksjon. Logistikk, sporbarhet og styring av produktkvalitet henger tett sammen, og forskning som fører til gode systemer for logistikk og sporbarhet i hele kjeden vil være en viktig forutsetning for å kunne sikre forbrukernes tillit i et konkurranseutsatt marked. 7

8 3.4 Konkurransedyktig råvareproduksjon Programmet vil støtte forskning som bidrar til konkurransedyktig, bærekraftig og miljøvennlig produksjon, fangst/høsting og håndtering av råvarer som forbrukeren etterspør direkte eller som gir grunnlag for innovativ foredling i industrien. Det blir viktig å utnytte de ressursene primærproduksjonen rår over og sikre at råvarene har og bibeholder sin kvalitet og holdbarhet og sine gode egenskaper gjennom hele verdikjeden fram til forbruker. Teknologi for konkurransedyktig høsting, slakting, fangst og mellomlagring som gir gode råvareegenskaper og bygger på etikk, bærekraft og miljøvennlige metoder er viktig. Temaet inkluderer forskning for å utnytte naturgitte og andre fortrinn ved bruk av marine og landbruksbaserte råvarer samt vilt som utnyttes lite i dag. For å styrke konkurransekraften trengs det kunnskap om optimale produksjonssystemer og driftsformer, inkludert økologisk produksjon som ivaretar helse og velferd innen produksjonen og som sikrer trygg matproduksjon. Programmet vil blant annet fokusere på utvikling av måleteknikk og analysemetoder som bidrar til god dokumentasjon av råvareegenskapene. Avl på og fôring av husdyr samt planteforedling og dyrkingssystemer er inkludert. Bruk av bioteknologi blir et viktig verktøy blant annet innenfor avl, planteforedling og dyre-/plantehelse. 3.5 Helse- og livskvalitet knyttet til mat Programmet vil støtte forskning som gir basis for produkter som bidrar til et helsefremmende kosthold hos forbrukerne, som gir økt livskvalitet samtidig som mattryggheten ivaretas. Sammenhengen mellom mat, helse og livskvalitet er et område som er stadig mer i fokus. Det er behov for å øke forskningsinnsatsen for å dokumentere biologiske og helsemessige effekter av mat generelt og av næringsstoffer, samt tilsettingsstoffer og andre stoffer med biologisk aktivitet. Nye produkter bør utvikles basert på denne kunnskapen. Det er spesielt behov for dokumentasjon av egenskaper til ulike stoffer i maten og egenskaper til ingredienser/tilsettingsstoffer. Ernærings- og forbrukerforskning som gir grunnlag for utvikling av et variert tilbud av produkter til ulike befolkningsgrupper blir viktig. Forskning for å klargjøre helseeffekt av og forbrukernes reaksjoner på genmodifiserte matprodukter er inkludert i satsingen. Forbrukerne må sikres trygg mat og helsemessig gunstig mat av riktig kvalitet gjennom en miljømessig og etisk akseptabel matproduksjon. Forskning for å øke kunnskap om forekomst og optimal kontroll med sykdomsfremkallende parasitter og mikroorganismer og forebygging av matallergi/intoleranse vil være viktig. Det vil også bli fokus på uakseptabelt innhold av fremmedstoffer i maten, og fremmedstoffenes innvirkning på helsen. 3.6 Innovasjon i offentlig sektor/matforvaltningen Regelverket for norsk matproduksjon fastsettes i stor grad globalt (Codex Alimentarius) og regionalt nivå (EU/EØS-bestemmelser)og i den internasjonale plantehelsekonvensjonen. Programmet skal bidra til å danne grunnlaget for at regelverket i Norge og internasjonalt skal være tuftet på forskningsbasert kunnskap av høy kvalitet. Norge må bidra med slik forskningsbasert kunnskap i disse fora for å gi optimale rammebetingelser for norsk matproduksjon. For sjømat er det viktig at beskyttelsesprinsipper baseres på en separat og forskninsgsbasert risikovurdering. For landbruksbasert mat er det viktig at beskyttelsesprinsipper inkluderer de særegne forhold som finnes i vårt land. Matforvaltningen vil ha behov for kunnskap på mange områder som er trukket fram under de øvrige temaene. Dette gjelder blant annet plantehelse, dyre-/fiskehelse og -velferd, mattrygghet og matkvalitet. I tillegg vil forvaltningen ha behov for forskning innenfor temaer som risiko (risikovurdering, -håndtering og -kommunikasjon). 8

9 4. Næringslivets og forvaltningens medvirkning Økt innovasjon i næringslivet og i matforvaltningen er det sentrale målet for programmet. Det betyr at næringene og matforvaltningen må være sentrale aktører i prioritering og finansiering av forskningen i programmet. De ulike næringene som er målgruppe for programmet, er godt representert i planlegging av programmet slik at deres prioriteringer får en fremtredende plass i programplanen. Næringene må også sikres et flertall av representantene i programstyret som skal drifte programmet senere. Dette betyr at næringene vil ha en avgjørende rolle ved prioritering av satsingsområder innenfor programmets kompetansebyggende ansvarsfelt og ved tildeling av prosjektmidler. Brukerstyrt forskning (BIP) og kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) vil være de viktigste virkemidlene for den næringsrettede forskningen. BIP skal bidra til å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomiske potensial som ligger i næringene. KMB skal bidra til kompetanseheving i FoU-miljøene på områder som næringene prioriterer. Det bør gis mulighet for tette koblinger mellom forskere og bedrifter ved at forskere arbeider i industrien i perioder. Forvaltningens forskningsbehov vil bli ivaretatt ved at matforvaltningen er representert i planleggingen av programmet og i programstyret. Videre vil matforvaltningen utarbeide årlige innspill med prioriteringer av sine FoU-behov. For matforvaltningen vil sannsynligvis forskerprosjekter være det viktigste virkemiddelet. Næringene vil også få en aktiv medvirkning gjennom tett samarbeid og koordinering med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og midler over Jordbruksavtalen. 5. Internasjonalt samarbeid Forskning rettet mot matproduksjon vil ha en rekke interessante muligheter for internasjonalt samarbeid og virkemidler. Det nye programmet må formes både for å finne sin unike plass i en internasjonal sammenheng og for å få størst mulig utbytte av de internasjonale virkemidlene på matområdet. Det internasjonale samarbeidet skal være en integrert del for å dekke de nasjonale behov for kompetanseoppbygging og for den næringsrettede satsingen på innovasjon. 5.1 EUs 7. rammeprogram (7RP) Denne aktiviteten er under planlegging og vil få oppstart i Det planlegges med en vesentlig større budsjettramme enn for 6. rammeprogram. Norge er aktiv med innspill til det nye rammeprogrammet. Det blir viktig med god koordinering mellom næringsmiddelforskningen i 7RP og det nye programmet i Forskningsrådet. Matprogrammet må få en fleksibilitet som ivaretar denne muligheten. 5.2 EUs ERA-NET prosjekter innenfor matområdet Norges forskningsråd er med i tre ERA-NET prosjekter med tilknytning til mat. Dette gjelder: SAFEFOODERA (Forming a European platform for protecting consumers against health risks) Core Organic (Joining resources to improve research in organic food and farming) ERA PG (Plant Genomics fertile for collaboration) 9

10 Ansvaret for ERA PG ligger i FUGE, mens ansvaret for oppfølging innenfor SAFEFOODERA og Core Organic vil ligge i det nye Mat-programmet. I løpet av programperioden kan det bli aktuelt med transnasjonale utlysninger innenfor utvalgte tema der midler fra programmet må brukes. 5.3 EUREKA Programmet vil prioritere EUREKA-prosjekter med deltagelse av norske næringsaktører på lik linje med nasjonale prosjekter. 5.4 Internasjonalt bilateralt samarbeid Med midler fra LMD vil det i 2005 bli etablert et forskningssamarbeid mellom USA og Norge blant annet innenfor mattrygghet. Norge har bilaterale avtaler om forskningssamarbeid med flere land. Innenfor marin sektor vil samarbeid med Japan og Kina være av spesiell interesse. 5.5 Nordisk samarbeid Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ): NKJ er et kontakt- og samarbeidsorgan for de fem nordiske lands forskningsfinansierende organ innen matområdet på landbrukssida. NKJ har egne utlysninger, men prosjektene må finansieres med nasjonale midler. Matprogrammet vil være det faglige kontaktpunktet for Norges del. Nordisk innovationscenter (NICe): Forskningsrådet er involvert i NICes næringsrettede satsing på forskning innenfor mattrygghet. Satsingen bygger på felles prioritering i de nordiske land. I tillegg finansierer NICe andre næringsrettede prosjekter rettet mot den nordiske næringsmiddelindustrien. Nordisk Arbejdsgruppe for Fiskeriforskning (NAF): NAF gir råd og initierer aktiviteter innenfor forskning og utvikling i fiskerisektoren. Nordforsk: Nordforsk etableres som et nytt nordisk organ fra og med Nordforsk vil bli et viktig instrument for å fremme Norden som en førende region for forskning uavhengig av tema. 6. Virkemidler Virkemiddelbruken i Forskningsrådet er under revisjon, herunder virkemidler for den innovasjons- og næringsrettede forskningen. Virkemidler innenfor programmet vil bli: Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) Kompetansebyggende virkemidler. Dette kan gjelde forskerprosjekter, kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) og strategiske program. KMB blir det viktigste kompetansebyggende virkemiddelet i programmet. Forskerprosjekter kan brukes for spesielle utlysninger rettet mot forvaltningens behov for forskning. Programmets rolle i strategiske programmer vil bli avklart senere I tillegg vil SkatteFUNN være et viktig virkemiddel som skal koordineres med de brukerstyrte innovasjonsprosjektene i programmet. Det er viktig at kompetansebygging skjer både i brukerstyrte prosjekter og i de kompetansebyggende prosjektene. De kompetansebyggende prosjektene skal bidra til at FoUmiljøene har den kompetansen som næringen og forvaltning etterspør i et 5-10 års perspektiv. Doktorgradsutdanning og post. doc. aktivitet vil være sentrale oppgaver for det nye 10

11 programmet. Her vil universitetene ha en viktig oppgave. Videre vil det være viktig med internasjonal mobilitet i prosjektene. Dette gjelder både forskningsopphold for norske stipendiater/forskere ved utenlandske FoU-institusjoner og opphold for utenlandske forskere i Norge. En viktig del av den kompetansebyggende aktiviteten er å få fram forskertalenter som ønsker og har evne til å bruke forskningsresultater som grunnlag for kommersielle muligheter. Programmet skal bidra til utstrakt samarbeid med virkemiddelorgan som legger til rette for kommersialisering av forskningsresultater. For å sikre kvalitetsmessig god forskning skal det være konkurranse om alle prosjektmidler. Dette gjelder både brukerstyrte og kompetansebyggende prosjekter. For brukerstyrte prosjekter skal regelen være at flere bedrifter eller eventuelt en bransje samarbeider i hvert enkelt prosjekt. Kun unntaksvis skal prosjektsøknader fra enkeltbedrifter støttes. For de kompetansebyggende virkemidler skal samarbeid mellom ulike FoU-miljøer være et viktig kriterium for å fremme spisskompetanse og unngå unødig parallell oppbygging av kompetanse. Samarbeid med bedrifter og FoU-miljøer i utlandet vil få økt betydning og vil være et viktig kriterium for seleksjon av søknader, spesielt på områder der Norge har svak kompetanse. Det må sikres god koordinering med virkemidlet strategiske program. Felles tematiske utlysninger gjennom de ERA-NET prosjektene som Forskningsrådet deltar i, skal prioriteres. Det skal legges avgjørende vekt på å utløse det store potensialet for forskningsmessig og næringsmessig synergi mellom de marine og de landbruksbaserte næringene. 7. Samarbeid, avgrensning og synergier Internt i Forskningsrådet For et så omfattende program og sentralt tema som mat er, vil det være behov for avklaring av ansvar, samarbeid og koordinering innenfor en rekke områder samtidig som muligheter for synergi må stimuleres på tvers av de ulike programmene. Havbruk. Havbruksprogrammet skal ta for seg oppdrett av laks og marine arter (inklusive fiskehelse og -velferd i oppdrettsnæringen) og omsetning av lite bearbeidet sjømat fra oppdrett. Matprogrammet vil ha ansvar for foredling av råvarer fra havbruksnæringen og omsetning av slike produkter. Det vil bli behov for avgrensninger og samarbeid på mange områder mellom de to programmene; ikke minst for den samlede markedsforskningen innenfor den marine sektoren. VAREMAT. Dette programmet har i dag ansvar for forskning knyttet til leverandørindustri til næringsmiddelindustrien. Det bør avklares om leverandørindustrien til næringsmiddelindustrien og primærnæringene har størst fordel av samarbeid med leverandørindustri til andre bransjer eller om leverandørindustri og næringsmiddelindustri bør legges som en viktig klynge inn i det nye Matprogrammet. Fra og med 2006 legges aktiviteten inn i den nye satsingen Bred arena. SkatteFUNN. SkatteFUNN som er indirekte og rettighetsbasert, skal være førstevalg av virkemiddel for næringene innenfor matområdet. Næringene bruker Matprogrammet primært for mer forskningstunge prosjekter og der flere bedrifter samarbeider om felles innovasjoner. Det vil være en viktig oppgave å sørge for at næringslivet bruker begge virkemidlene innenfor ulike deler av det samme prosjektet. 11

12 Program Næringsutvikling basert på arealressursene: Dette nye programmet vil få ansvar for forskning rettet mot politikkutforming generelt inklusive matområdet. Dette gjelder for eksempel internasjonal handelspolitikk inklusive WTO. Kommersialisering av FoU-resultater (FORNY): Programmets mål er å øke verdiskapingen ved å kommersialisere forskningsbaserte forretningsideer med stort markedspotensial. Spesielt den kompetansebyggende delen av det nye Matprogrammet vil ha behov for gode koblinger til FORNY. Program for mobilisering for FoU-relatert innovasjon (MOBI): MOBI har som hovedmål å bygge opp forskningsprosjekter i bedrifter med liten FoU-aktivitet (særlig innenfor SMBsektoren) i samarbeid med FoU-miljøer. MOBI er derfor et viktig virkemiddel for næringslivet innenfor matproduksjon. Samarbeid om strategiske program: Vurdering av framtidas bruk av strategiske program vil bli en sentral del av Forskningsmeldingen som kommer våren Det nye programmet vil sitte med kjernekunnskap om viktige områder for kompetansebygging på kort og noe lengre sikt innenfor matområdet. Programmet bør derfor trekkes aktivt inn i bruken av strategiske program. Samarbeid om mer grunnleggende næringsmiddelforskning: Det vil fortsatt være behov for mer grunnleggende forskning innenfor matområdet. Det må avklares om slik forskning har mest synergi med næringsrettet næringsmiddelforskning at den bør legges til Matprogrammet eller om den bør skilles ut som en egen aktivitet i Vitenskapsdivisjonen. Et eksempel på slik forskning er Mat og helse -delen i dagens Næringsmiddelprogram. Denne aktiviteten planlegges videreført som en del av det nye Matprogrammet. Funksjonell genomforskning i Norge (FUGE): FUGE skal bidra til samhandling mellom FoU-miljøer og næringsliv og en målrettet oppbygging av de tematiske satsningene grunnforskning (inkl. bioinformatikk), marint og medisinsk. Havet og kysten. Programmet skal fremskaffe kunnskap som danner grunnlag for den langsiktige forvaltning av marine ressurser. Spesielt for fangstdelen og kunnskapsutvikling om miljøgifter som risikofaktorer i sjømat vil Matprogrammet ha behov for koordinering med programmet Havet og kysten. Landskap i endring - bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser (LANDSKAP): Programmet skal gi kunnskap som støtter utviklingen av en helhetlig og langsiktig bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser. Folkehelse: Programmet planlegges gjennomført i perioden Fysisk aktivitet, ernæring/kosthold og sosial ulikhet vil være hovedtemaer i dette nye programmet, og det blir behov for samarbeid med Matprogrammet. Miljø, arbeid og helse: Programmet planlegges gjennomført i perioden Programmet vil fokusere på hvordan ulike miljøfaktorer påvirker vår helse. Dette kan også gjelde miljøfaktorer i maten. Eksterne samarbeidsforhold Innovasjon Norge (Verdiskapingsprogrammet for mat og satsinger innenfor marin sektor). Ny samarbeidsavtale mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge og ansettelse av Forskningsrådets regionale representanter ved en del av regionkontorene til Innovasjon Norge 12

13 bør gi helt nye muligheter for program- og prosjektsamarbeid. Forskningsrådet vil ha hovedfokus på den næringsrettede forskningen mens Innovasjon Norge har primærfokus på næringsrettet utviklingsarbeid. Mange næringsrettede prosjekter som bedrifter eller bransjer ønsker å gjennomføre inkluderer både forskning og utvikling. For slike prosjekter må de to institusjonene sørge for smidige modeller for samfinansiering. Mattilsynet: Matforvaltningen er omorganisert. I den nye matforvaltningen diskuteres det om rammen rundt den forvaltningsrettede forskningen på mattrygghet som ligger i dagens program Næringsmidler, bør utvides tematisk. Det vil også være et avgjørende spørsmål om Mattilsynet ønsker å legge en slik satsing inn i et næringsrettet program i Forskningsrådet. Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter/forskningsmidler over Jordbruksavtalen. Gjennom Jordmatutlysningen høsten 2004 er det lagt et godt og konstruktivt grunnlag for felles satsinger som kan utvikles videre som en del av det nye programmet. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF): Det er utviklet gode samarbeidsrelasjoner mellom flere av de nåværende program i Forskningsrådet og FHF. For å utvikle samarbeidet videre må FHF og Forskningsrådet gjennomføre felles og tidsmessig sammenfallende planleggingsprosesser. Samarbeidsmodellen som er utviklet mellom Forskningsrådet og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter for Jordmatsatsingen, bør kunne være et viktig grunnlag for utvikling av en lignende modell for forskningssamarbeidet også på det marine området. 8. Økonomisk ramme Økonomisk ramme for det nye programmet (nullvekst og vekstalternativ) går fram av Forskningsrådets budsjettforslag for Programmet planlegges finansiert med midler fra Landbruks- og matdepartementet (LMD), Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I et nullvekst budsjett vil rammen være på ca 130 mill. kroner pr år, mens vekstforslaget gir en ramme på ca 170 mill. kroner pr år. Dette er betydelige beløp som skyldes at det samlede ansvarsområdet for det nye programmet er stort. Nullvekstbudsjettet tilsvarer imidlertid kun en promille av verdien av den samlede matproduksjonen i Norge. I disse forslagene er det ikke inkludert midler til strategiske institutt- og universitetsprogram innenfor matområdet. Midler til forvaltningsrettet forskning på mattrygghet som i dag kanaliseres fra LMD til Mattilsynet og videre til Forskningsrådet, er heller ikke inkludert. Programplanen er skrevet med henblikk på at den forvaltningsrettede forskningen videreføres med øremerkede midler ut over rammen for det ordinære programmet. Programmet vil også forvalte prosjektmidler innenfor utvalgte satsingsområder fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og midler over Jordbruksavtalen etter nærmere avtale med fondsstyrene. Programmet skal virke utløsende for næringens bruk av midler til forskning, og næringene vil bruke betydelige midler i brukerstyrte prosjekter og i kompetanseprosjekter med brukermedvirkning. 13

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Program for Norsk mat fra sjø og land Matprogrammet 2006-2011. Sluttrapport

Program for Norsk mat fra sjø og land Matprogrammet 2006-2011. Sluttrapport Program for Norsk mat fra sjø og land Matprogrammet 2006-2011 Sluttrapport Norges forskningsråd 2013 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20. mars 2014 ISBN: 978-82-8259-129-4 Innledning VKM leverer

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn og Forskningsrådet Innsatsen skal reflektere prioriteringer i samfunnet, næringene,

Detaljer

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram Lars Andre Dahle og Arthur Almestad, Forskningsrådet Divisjon for innovasjon Trøndelag og Møre og Romsdal Disposisjon Det nasjonale

Detaljer

Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes

Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter Knut Moksnes Lov om forskningsavgift på landbruksprodukter Avgift på alle landbruksprodukter fra 2001

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Skape verdier gjennom forskning for å utnytte norske konkurransefortrinn.

Skape verdier gjennom forskning for å utnytte norske konkurransefortrinn. Seminaret Smaken av nord Skape verdier gjennom forskning for å utnytte norske konkurransefortrinn. Spesialrådgiver Turid Hiller, Matprogrammet, Norges forskningsråd Matprogrammet -Hva er hovedmålene? Styrket

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT

Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT Divisjon for store satsinger Avdeling for fremtidsteknologi Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT Programplan Revidert desember 2003 1. Bakgrunn Nanoteknologi og materialteknologi fremstår i dag som

Detaljer

Matproduksjon og mattrygghet

Matproduksjon og mattrygghet Matproduksjon og mattrygghet Til arbeidsgruppa for faglig organisering av det nye universitetet Øystein Johnsen IPM/UMB Spiseforstyrret A-magasinet nr. 33. 20. aug Overflod eller matmangel Spørsmålet er

Detaljer

Areal- og naturbasert næringsutvikling AREAL-programmet

Areal- og naturbasert næringsutvikling AREAL-programmet Programplan Areal- og naturbasert næringsutvikling AREAL-programmet www.forskningsradet.no/areal 1. SAMMENDRAG Programmets hovedfokus er på kunnskapsproduksjon til støtte for næringsutvikling basert på

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Portefølje marine arter i HAVBRUK 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Torsk,

Detaljer

Nordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt

Nordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt Utnytte internasjonale ordninger FP7 Programsamarbeid Økologisk landbruk CORE organic Animal health and welfare Mattrygghet SAFEFOODera Nordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt ERA Net i

Detaljer

Nye muligheter for norsk matindustri. Camilla Røsjø Divisjonsdirektør

Nye muligheter for norsk matindustri. Camilla Røsjø Divisjonsdirektør Nye muligheter for norsk matindustri Camilla Røsjø Divisjonsdirektør 1 Dagens presentasjon Globale utfordringer Norske utfordringer Norsk matindustri og internasjonale trender Muligheter for norsk matindustri

Detaljer

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Collective Research/Research for SME assosiations v/sveinung Grimsby, Nofima Mat Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

FHF Handlingsplan 2011

FHF Handlingsplan 2011 FHF Handlingsplan 2011 NTP Food for life dialogmøte Gardermoen 2.desember 2010 Fagsjef FoU havbruk i FHF Kjell Maroni FHF-apparatet Styre med 7 medlemmer, oppnevnt av FKD nytt styre oppnevnes pr 1.1.2011

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Handlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte 20.8.2010

Handlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte 20.8.2010 Handlingsplan Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 2010 2011 Vedtatt av styret i møte 20.8.2010 1. Innledning Handlingsplanen for Midtnorsk forskningsfond er styrets strategidokument. Her presenteres styrets

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07 Utredning om etablering av regionale forskningsfond VRI-samling 4/12-07 Forskningsrådets hovedprinsipper for regionale forskningsfond Målgrupper og finansieringsordninger Styringsmodell Stortinget har

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Konjunkturvendepunkt 2 Svært viktig å stimulere ny vekst Vekst i produksjon Aggregert 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0-1 -1-2 -2-3 -3-4 -4-5 -5 3 Spesielt i Troms fordi for

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd FHF Teknologikonferanse 2011 Gass som energibærer i fiskeflåten Arthur Almestad, Forskningsrådet, regionansvarlig, Møre og Romsdal Noen

Detaljer

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Informasjonsmøte i Stiklestad 31. august 2010 Lars E. Onsøyen Sekretariatsleder Jeg skal snakke om: Innsatsområder og prosjekttyper generelt Utlysningen med søknadsfrist

Detaljer

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten SA Vi skal berike folks hverdag med matopplevelser fra Toten Vi vil forene mat og kultur

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

Erling Bergsaker NORSKOG

Erling Bergsaker NORSKOG Hvordan sikre FoUengasjement i skogbruket? Erling Bergsaker NORSKOG Tilnærming Hva er dagens ordninger? Hvordan er disse tilpasset hverandre og behovet? Hva bør gjøres for å bedre situasjonen? Hva har

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Marin bioprospektering

Marin bioprospektering Marin bioprospektering Formålsrettet og systematisk leting etter bestanddeler, bioaktive forbindelser eller gener i marine organismer. Hensikten er å finne bestanddeler, forbindelser eller gener som kan

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Regionalt forskningsfond for Midt-Norge. Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal

Regionalt forskningsfond for Midt-Norge. Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal Regionalt forskningsfond for Midt-Norge Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal Disposisjon Det nasjonale bildet Det regionale bildet Hva sier FoU-statistikken om Møre og Romsdal? Regionale forskningsfond

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet Offentlig finansiering av FoU Virkemiddelapparatet Offentlig støtte til foretak er forbudt! Unntak er likevel gitt blant annet for å ha mulighet til å fremme viktige samfunnshensyn som utvikling av distriktene,

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

SØKNAD REGIONALT PARTNERSKAPSFOND HØSTEN 2014

SØKNAD REGIONALT PARTNERSKAPSFOND HØSTEN 2014 Tlf: 69 87 87 17 post@indreostfold.no www.indreostfold.no SØKNAD REGIONALT PARTNERSKAPSFOND HØSTEN 2014 PROSJEKTBESKRIVELSE Fase 1 KLYNGEUTVIKLING MAT OG MATPRODUKSJON Prosjektnavn: Klyngeutvikling mat

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20.

HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20. HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20. november 2014 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppen for HO21

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs Interimstyre: Alf Holmelid, HiA Johan Pensgård, VA-f.kom. John Mjåvatn, AA-f.kom Per Kyrkjeeide, Innovasjon Norge Kristen Strat, Sydspissen og Agder IKT-senter Per Kristian

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1. Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.2011 Senior rådgiver Jørn Lindstad BA-Nettverket: Nettverk for bedre

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Finansieringskilder - utstyrsutvikling

Finansieringskilder - utstyrsutvikling Finansieringskilder - utstyrsutvikling KDV- seminar 12. okt. 2010 VEKST I BEDRIFTER flere bedrifter skal vokse gjennom økt innovasjonsevne og takt, og oppnå internasjonal konkurranseevne Stein Ivar Strøm

Detaljer

Nofimafusjonen: Tillitsvalgtes erfaringer

Nofimafusjonen: Tillitsvalgtes erfaringer Nofimafusjonen: Tillitsvalgtes erfaringer Audun Iversen, Nofima marin as Landsråd i Forskerforbundet Oslo, 14. mars 2011 Norsk institutt for akvakultur-, fiskeri- og matforskning Etablert 1. januar 2008

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin i Forskningsrådet Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin-relevante prosjekter i Forskningsrådet, et dykk ned i rådet Nanomedisin

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012 Vurdering av Innovasjonsprosjekt Juni 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Forskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid

Forskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid Forskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid Lena Forgaard Prosjektutvikler for forskning helse/velferd Universitetet i Stavanger uis.no HELSEVEL 14. oktober 200 millioner Paradgimeskifte innen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer