Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om lavterskeltilbud for ungdom til etterretning.

Transkript

1 LAVTERSKELTILBUD FOR UNGDOM Arkivsaksnr.: 06/23063 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om lavterskeltilbud for ungdom til etterretning. Saksfremlegg - arkivsak 06/

2 1. Bakgrunn Formannskapet fattet et vedtak vedr. disponering av de øremerkede ressursene til psykisk helse hvor de ber rådmannen om en sak som drøfter det totale lavterskeltilbudet til ungdom. Målsettingen med denne saken er å sikre en best mulig helhetlig utnyttelse av ressursene til beste for ungdom(herunder blant annet SLT-arbeidet, Ungdomsbasen, Ressurssenteret for barn og unge, Skolehelsetjenesten, Helsetjenesten i videregående skole og Helsetjenesten for ungdom.) Saken omhandler også lavterskeltilbudet innen kultur, Salem og Kirkens bymisjon. Det er inngått intensjonsavtaler med Kirkens Bymisjon og med Salem. Det er gjennomført en felles plandag mellom de ovennevnte kommunale lavterskeltilbudene, Kirkens Bymisjon og Salem for å drøfte styrker og svakheter ved tilbudene i dag og forslag til forbedringer. 2. Lavterskelbegrepet Lavterskeltilbud er et begrep som benyttes av alle enheter enten de jobber helsefremmende inn mot alle ungdommer eller de jobber forebyggende med ungdom i risiko eller overfor ungdom med alvorlige problemer. Et lavterskeltilbud kjennetegnes ved at: det er lett tilgjengelig det har en åpningstid som passer målgruppen det er kort ventetid på en samtale/hjelp at ungdom blir sett og anerkjent ansatte som er tilgjengelig for ungdom til samtale og refleksjon ansatte skaper tilhørighet og trivsel og legger til rette for mestring det er stabilt og forutsigbart tilbudet er frivillig Noen enheter har oppsøkende virksomhet som en arbeidsform, dvs. å oppsøke ungdom på steder der ungdom oppholder seg i den hensikt å skape kontakt og tillit for videre arbeid. Oppsøkende virksomhet, treffsted for ungdom med aktiviteter og fagpersoner som kan ha oppfølgingssamtaler, defineres som er lavterskeltilbud. I tillegg finnes lavterskeltilbud i regi av private organisasjoner, lag og lignende, hovedsakelig med ikkeprofesjonelle hjelpere. Ikke omfatt her. 3. Beskrivelse av lavterskeltilbudene: Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Skolehelsetjenesten finnes på alle grunn- og videregående skoler, og den er organisert i bydelens barneog familietjeneste(bft). Skolehelsetjenesten er lokalisert på skolene med en begrenset åpningstid siden helsesøsterstillingene og skolelegestillingene er deltidsstillinger hvor helsesøster jobber på flere skoler, og skolelegen har fastlegepraksis i kommunen. Skolelegefunksjonen er under utredning hvor det anbefales å ha skoleleger i større stillingsandeler, slik at de kan ha ansvar for rådgiving til helsetjenesten i alle skoler i bydelen og også helsetjenesten i videregående skoler. Skolehelsetjenesten har også tilgang på fysioterapeuter selv om kapasiteten der er sterkt begrenset fordi stillingsressursene benyttes mot funksjonshemmede barn og unge. Skolehelsetjenesten er lavterskeltilbud for alle ungdommer og for de ungdommer som ønsker en spesiell oppfølging enten gruppevis eller individrettet. Trondheim kommune sitt mål med skolehelsetjenesten er at skolehelsetjenesten skal bistå skolen i arbeidet med å hjelpe elevene til å mestre eget liv. Skolehelsetjenesten skal gjennom tverrfaglig samarbeid bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for å styrke Saksfremlegg - arkivsak 06/

3 foreldrenes mestring av foreldrerollen, fremme barns og ungdoms lærings- og utviklingsmiljø og bidra til å legge til rette for psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen. Gjennom programmet for skolehelsetjenesten og Plan for helsefremmende og forebyggende arbeid er fokus rettet mot oppmøte på skolen, trivsel, fysisk aktivitet, rus og tobakk, psykisk helse, kosthold, kropp og seksualitet og ulykker. I tillegg til skolehelsestjenesten har elevene mulighet for å kontakte helsestasjon for ungdom i Midtbyen, på Byåsen videregående skole og helsestasjon på Rosten og Saupstad. Disse tiltakene har åpent på ettermiddag og kveldstid flere dager i uka, og noen av dem er tverrfaglig bemannet med ansatte fra andre faggrupper i barneog familietjenesten. Det planlegges også en helsestasjon for ungdom ved Blussuvoll skole når den står ferdig til skolestart i Det er en overvekt av jenter som tar kontakt med skolehelsetjenesten og med helsestasjon for ungdom, og det er positivt. Det er en utfordring å legge til rette for at også gutter tar kontakt for å få råd og veiledning. Henvendelsene kommer hovedsakelig fra elever som går på skolen og fra skolens lærere. Henvendelsene om hjelp kan være somatiske plager eller problemer knyttet til ungdomstiden og pubertet, hjemmesituasjonen og alvorlige sosiale og psykiske plager. Der hvor skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom møter ungdommer som har behov for hjelp utover det helsetjenesten og skolen kan bidra med, benyttes annen fagkompetanse i barneog familietjenesten som psykolog og ansatte med sosialfaglig og/eller pedagogisk utdanning. Barn og ungdom med de alvorligste problemene henvises til Ressurssenteret for barn og unge(rbu), St. Olavs Hospital, Omsorgsstasjonen(OBU) v/kirkens Bymisjon og ulike kompetansesentra. I disse sakene er forvaltningskontoret i barneog familietjenesten koblet inn for å koordinere arbeidet og er ansvarlig for at det utarbeides en individuell plan. Ungdomsbasen Ungdomsbasen er et lavterskeltilbud og et treffsted for målgruppen ungdom i risiko og ungdom med problemer. Det er et byomfattende tiltak som arbeider forebyggende og skal fange opp, motivere, og hjelpe ungdom med ulike belastninger og problemer. Tilbudet er frivillig for ungdom og unge voksne mellom 13 og 25 år, med hovedfokus på de som oppholder seg mye i Trondheim sentrum, og består av: Oppsøkende arbeid på ulike arenaer Treffsted for ungdom mellom 15 og 20 år Rådgivningsbase Rådgivning/oppfølging Miljøarbeid og mestringsfremmende aktiviteter Helsetilbud Informasjonsarbeid Henvendelsene til Ungdomsbasen skjer gjennom det oppsøkende arbeidet i sentrum og ved at ungdom kommer til treffstedet i Søndre gt. Ungdomsbasen samarbeider med foreldre, skolene og skolehelsetjenesten/barneog familietjenesten, forvaltning og tiltak, helse og velferd, St. Olavs Hospital, kultur og politiet. Ressurssenteret for barn og unge Ressurssenteret for barn og unge har ansvar for å ivareta barn og unge i alvorlig krise. Tiltaket innbefatter bl. a. barnevernets beredskap utenom åpningstiden (Barnevernvakta), heldøgnstilbud for ungdom som er i en krisesituasjon og ikke kan bo hjemme (Catharinasenteret), alternativt læringsmiljø for ungdom som for en periode ikke klarer å nyttiggjøre seg læringsmiljøet ved hjemmeskolen (Dagskolen), og støtte til Saksfremlegg - arkivsak 06/

4 hjemmeskolen for å tilrettelegge læringssituasjonen for barn og unge med store psykiske og sosiale vansker (Skoleteamet). Kultur og fritid Fritidsarenaen er viktig for barn og ungdoms sosialisering og livskvalitet. Her oppdages, utvikles og dyrkes interesser og evner i forhold den enkeltes kulturelle kompetanse (oppleve og utøve kunst og kultur). Gode kunst- og kulturopplevelser bidrar til økt livskvalitet, tilhørighet og identitetsbygging. Barn og ungdom er ulike og har individuelle behov og ønsker. Kulturenheten arbeider for at alle skal kunne finne sin arena, enten gjennom spesielle byomfattende tiltak som Koncept hiphopsenter, Trikkestallen Skatepark og Kultursenteret ISAK, eller gjennom samarbeid med ulike aktører i bydelene for sammen å skape en bredde og et mangfold i tilbudene i de enkelte nærmiljøene. Kulturenheten forvalter tilskudd til barneog ungdomsarbeid, og yter hjelp og bistand til lag, organisasjoner, arrangører, festivaler, markeringer, konsertscener, band, lokale plateselskap m.m. Mange av ungdommene som deltar i fritidsaktiviteter gjennom kulturenheten trenger sosialfaglig oppfølging både i forhold til aktivitetene og for å kunne fungere i fellesskapet. Barne- og familietjenesten på bydel følger opp ungdommene i samarbeid med skolen og kultur. Lademoen og Saupstad bydeler har fått styrking ved budsjettbehandlingen 2005 for å arbeide for gode, inkluderende tiltak og stimulere til en positiv utvikling i oppvekstmiljøet. Vedtaket lyder som følger: Det avsettes midler til to miljøarbeiderstillinger som arbeider fleksibelt og oppsøkende på dag- og kveldstid. Videre styrkes kulturenheten med kr som kan benyttes til aktiviteter og personellmessig styrking av eksisterende tiltak og/eller tilskudd til skolene i området. Samla sum kr ,-. Dette er lavterskeltilbud, som er under oppbygging, og er et samarbeid mellom skoler, BFT, Ungdomsbasen, kultur og frivillige lag og organisasjoner. Kirkens Bymisjon Kirkens Bymisjon er en viktig samarbeidspartner for Trondheim kommune. Innenfor forebyggende barnevern og rusomsorg driver virksomheten flere tilbud som fungerer som et supplement til kommunens egne tjenester til barn og unge. Det skapes også en betydelig frivillig innsats gjennom deres arbeid. Kirkens Bymisjon driver flere viktige prosjekter, eks. prostitusjonsprosjektet. Omsorgsstasjonen(OBU) er et lavterskeltilbud til barn og unge som er i en krise eller en vanskelig livssituasjon. Natteravnene driver forebyggende arbeid ute blant ungdom, og gateprestene og gatejuristen driver oppsøkende arbeid i rusmiljøene. OBU jobber på oppdrag fra Trondheim kommune. Andre henvendelser til OBU kommer fra ungdommer og foreldre. Kirkens Bymisjon har samarbeidsavtale med kommunen. Salem(Normisjonen) Salem menighet kontaktsenter for barn og unge(22b) er et prosjekt som retter seg mot barn og unge i risikosonen i Trondheim sentrum/trondheim Torg. De bidrar med omsorg, tid og tilstedeværelse og Saksfremlegg - arkivsak 06/

5 forsøker å legge til rette for en bedre hverdag for den enkelte. De driver oppsøkende arbeid i byen, jobber med individuell oppfølging av ungdommer, arrangerer turer og aktiviteter og tilbyr mat og et sted å være. Gjennom Salem samtalesenter tilbys også kontakt og støtte for personer som har det vanskelig og er i en vanskelig livssituasjon. Salem sitt lavterskeltilbud er under oppbygging. Henvendelsene til Salem kommer via henvendelse fra ungdommer og foreldre og fra oppsøkende arbeid i sentrum. Salem har samarbeidsavtale med kommunen. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak(slt) SLT er ikke en tjenesteytende instans slik som de andre tiltakene som er beskrevet, men er et virkemiddel for å samordne og koordinere innsatsen overfor ungdom i risiko og ungdom som begår kriminelle handlinger. I hver bydel er det SLT-team på tvers av enheter. SLT-koordinator deltar i dette arbeidet, og ungdomsmiljøet følges opp for å forebygge kriser og oppståtte kriser håndteres. Det e også et byomfattende team. Ved behov stiller andre enheter opp med ressurser for å få til en tett nok oppfølging. 4. Drøfting Bydelsvise tilbud BFT i bydelene skal gi hjelp der hvor ungdom bor, og hvor skolen er en viktig samarbeidspartner. Barneog familietjenesten i bydelen skal ha universelle tiltak til alle ungdommer og til de ungdommer som er i risiko for å utvikle problemer. De ungdommer som har alvorlige problemer, har vedtak på tjenester fra forvaltningskontoret og hjelpen til disse gies fra Ressurssenteret for barn og unge(rbu), omsorgsenheten, Omsorgsstasjonen for barn og unge, fra spesialisthelsetjenesten eller fra andre faginstanser. Det har vært drøftet om bydelene kun skal jobbe med ungdom i risiko opp til 12 år og overføre ansvaret for eldre ungdommer til en byomfattende tjeneste. BFT er en ny organisasjon, som har virket i 21/2 år. Vi har ikke fått prøvd ut BFT-modellen godt nok til å gå inn for å endre målgruppen på bydel. De største motforestillingene er at vi skaper en henvisningspraksis for tjenester til ungdom i risiko(10 20% av ungdommene) som kan virke utstøtende og stigmatiserende for de det gjelder. Vi må videre ut fra denne modellen overføre ressurser fra tiltak på bydel til en byomfattende tjeneste, noe som vil skape uro i organisasjonen. Vi har nettopp startet opp arbeidet med ungdomspakken i Saupstad og Lademoen bydel for ungdom, og det vil være uheldig for disse prosjektene dersom vi foretar endring på målgruppe. Inntil videre går jeg inn for at BFT bydel jobber helsefremmende i forhold til alle barn og fortsetter med å gi tjenester til ungdom i risiko opp til 18/20år. Tilgjengeligheten til møteplasser i bydelene finnes ved skolene og ved kulturenhetens lokaler. Tilgjengeligheten til personell på dagtid er god, mens tilgjengeligheten på ettermiddag, kveld og helg er variabel. Det er personell tilgjengelig for ungdommen på dagtid på skolene og i BFT. På ettermiddagen er det helsestasjon for ungdom ca. en dag pr. uke, kulturtilbud flere ettermiddager og kvelder i uka, men det er for dårlig tilgjengelighet på fagpersoner på kvelder og i helgene. Jeg ønsker en bedre tilgang på fagpersonell som jobber på kveld, i helger og i ferier, og det kan gjennomføres på ulike måter rettet inn mot ungdom i risiko. Midtbyen bydel har gjennom mange år prøvd ut en modell hvor helsesøster som er tilknyttet skolehelsetjenesten i ungdomsskolen, har jobbet på ettermiddag og kveld i et tett samarbeid med kultur, politiet og frivillige lag og organisasjoner. Det er høstet gode erfaringer med å ha helsepersonell tilgjengelig når ungdom er samlet til ulike aktiviteter, og jeg ønsker at denne måten å jobbe på utvikles også i andre Saksfremlegg - arkivsak 06/

6 bydeler. Det må gjøres ved å omstille ressursene vi har innenfor dagens rammer. Ved hjelp av ungdomspakken blir det videre bedre tilgjengelighet på ettermiddager, kvelder og i helger ved Lademoen og Saupstad, og det er udelt positivt selv etter så kort drift. Jeg ønsker en slik ordning også for resten av byen, og det omtales i rådmannens budsjettforslag for Det er BFT tiltak i bydelene, som har hovedansvaret for det forebyggende arbeidet. For at dette arbeidet skal koordineres på en best mulig måte, går jeg inn for at BFT tiltak har en person som tar hovedansvaret for koordinering av forebyggende arbeidet inn mot ungdom. Dette skal skje i samarbeid med SLTkoordinator og med andre enheter i kommunen. Spesielt viktig er samarbeidet med skolen og kultur. Videre skal BFT utvikle samarbeidet med Ungdommens bystyre, med skolenes foreldreutvalg og med frivillige lag og organisasjoner for å få til en samlet innsats. Ungdomsundersøkelsen peker ut områder det er spesielt viktig å jobbe med, og data fra undersøkelsen er tilgjengelig på kommunenivå, bydelsnivå, skolenivå og på klassetrinn. Lavterskeltilbud i Trondheim sentrum Ungdomsbasen og Salem har begge et treffsted hvor ungdom kan komme for å møte annen ungdom og voksne. Det legges vekt på at ungdom i tillegg til å delta på aktiviteter og samtaler, får kjøpe seg måltider for en rimelig penge og spise seg mette. Ungdom møter voksne som bryr seg, og de kan få oppfølgingssamtaler med fagfolk, som kan hjelpe dem videre. Flere tilbud i sentrum er bra, men det kan også føre til usikkerhet hvor hjelpeinstansene kan bli redde for å tråkke i andres bed. En måte å dele oppgavene på, er å bruke en geografisk inndeling i sentrum. Det tror jeg imidlertid ikke er en god ide, fordi bykjernen er liten og det er noen få samlingsplasser i byen hvor ungdom med problemer trekkes til. Jeg tror heller ikke at enhetene kan spesialisere seg for mye i forhold til eks. rus og psykiatri fordi ungdommens problemer er sammensatt som følge av rusmisbruk, psykiske plager, omsorgssvikt og kriminalitet. I møtene mellom kommunen og de frivillige er det uttrykt ønske om bedre samarbeid, tid til erfaringsutveksling og til kompetanseheving for å skape en felles forståelse og oppgavefordeling enhetene imellom. Ansattes kompetanse Ved lavterskeltilbudene jobber det ansatte som har et grunnsyn, som kjennetegnes ved at de har et positivt syn på ungdoms mulighet til mestring av eget liv og hvor ungdom selv er medvirkende og tar ansvar for egne valg og eget liv. Det er mange dyktige ungdommer, som er selvstendige personer, som er unike og ulike. Ungdom selv understreker at de vil bli behandlet som enkeltindivider og ikke som en gruppe. Det er imidlertid store forbedringsmuligheter når det gjelder å møte ungdom og lytte til ungdom sine beskrivelser om sitt eget liv og hva som betyr noe for dem. Samarbeid med foreldre og andre voksne Flere av de ansatte som arbeider i lavterskeltilbudene trekker frem at de må bli bedre på å trekke inn foreldre rundt ungdommen for å gi god nok hjelp og støtte. Foreldre er en ressurs, vil ungdommens beste og må engasjeres for å gi god nok hjelp til sine ungdommer når de strever. Flere ansatte trekker fram at lavterskeltilbudene må bli bedre på å samarbeide med foreldre til ungdommen for å gi god nok hjelp og støtte. Foreldre er en ressurs, vil ungdommens beste og må trekkes inn for å gi Saksfremlegg - arkivsak 06/

7 god nok hjelp til ungdom som strever. Vi ønsker at alle foreldre, besteforeldre og andre voksne engasjerer seg og går natteravn på dag, ettermiddag og kveld i bydelene, på kjøpesentrene og i sentrum. Alle voksne skal bry seg, engasjere seg og gjøre en innsats til det beste for ungdom. Det er ønskelig at i alle fall alle foreldre til ungdom i ungdomsskolen ser verdien av å gå natteravn og delta i frivillig arbeid. Det bør også rekrutteres flere frivillige til lavterskeltilbudene, som kan delta i aktiviteter sammen med ungdom. Det er videre ønskelig at det dannes foreldre grupper på skolene, som kan fungere som en støtte til ungdom og til foreldre, som blir utfordret når det gjelder å oppdra ungdommer og sette grenser. Resultatet av ungdomsundersøkelsen viser at det er flere områder å engasjere seg på for å få til et bedre oppvekstmiljø. En viktig pilar i dette arbeidet er voksne som bryr seg. Det blir også viktig å styrke innsatsen mot foreldre og nettverk i den hensikt å gi foreldre myndighet og anerkjennelse i forholdet til sine ungdommer. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid De ansatte ser behovet for større grad av tverrfaglig arbeid for å få til et godt tilbud for ungdom, og at enheter imellom viser respekt for hverandres arbeidsformer og innsats. Det bør også jobbes mer systematisk for å lære av hverandre og legge til rette for erfaringsutveksling mellom enhetene. Det er fortsatt svakheter i overgangen mellom enheter som jobber med barn og unge opp til 18 år og overgangen til voksen. Det er også til dels ulikheter i synet på metoder og formen for hjelp og ytelser som ungdom trenger og har rettigheter i forhold til. Dette er utfordringer mellom forvaltningskontorene for barneog familietjenesten og helse og velferd og i samarbeid med a-etat og trygd. Dette jobbes det med bydelsvis og byomfattende. Flere trekker fram at lavterskeltilbudene er for sektorisert og for lite helhetlig i forhold til ungdommens behov. Kvaliteten på tilbudene er personavhengig, og det bør jobbes for å få til bedre systemer og rutiner. Flere av lavterskeltilbudene henvender seg også til den samme målgruppen. Både Ungdomsbasen og Salem jobber med ungdom som er i risiko og som oppholder seg i sentrum og rundt Trondheim torg. Det finnes eksempler på at inntil fem instanser kan være inne på samme tid for å hjelpe og bistå ungdom uten at disse vet om hverandre. Her kan det foregå mye dobbelt og parallelt arbeid, og arbeidet koordineres ikke på en tilfredsstillende måte. Det er drøftet med de ansatte om å prøve ut en ordning ved at ungdom får en medvandrer / veiviser, som bistår ungdommen på en mer helhetlig og koordinert måte. Jeg ønsker ikke å pålegge de kommunale og frivillige enhetene å opprette en slik ordning, men jeg forutsetter at kommunikasjonen framover blir vesentlig bedre til det beste for ungdom og at ressursene utnyttes optimalt. De ungdommene som har vedtak om oppfølging fra forvaltningskontoret, har en ansatt i kommunen, som har ansvar for å koordinere tjenestene og gi et helhetlig tilbud. Lavterskeltilbudene i sentrum tilbyr et sted å være og oppfølgingssamtaler. I tillegg har vi lavterskeltilbud i bydelene, som også tilbyr samtaler, følger opp og gir hjelp til ungdom og deres familier. Når vi etablerte BFT i bydelene, var det ut fra en tese om at ungdom skal få hjelp i det nærmiljø de bor med unntak av de ca. 5-7% av barn og unge som har store og alvorlige problemer. Kompetansen overfor ungdom med lavfrekvent problematikk ble samlet i Ressurssenteret for barn og unge(rbu), som ble opprettet som en byomfattende tjeneste. 5. Tiltakskjede Saksfremlegg - arkivsak 06/

8 Lavterskeltilbudene varierer fra helsefremmede tiltak i skolen til tiltak rettet mot ungdom med alvorlige problemer, der hvor mange instanser er inne og gir tjenester til ungdom og familier. Det som er viktig å drøfte og få en omforent forståelse for, er tiltakskjeden for ungdom fra de universelle tiltakene til de målrettede tiltakene til de som trenger mest hjelp til å mestre dagliglivets utfordringer i forhold til familie, skole, arbeidsliv og helse. Slik som lavterskeltilbudene framstår i dag, er det vanskelig å sette dem inn i en tiltakskjede. Det er behov for å definere hvilke oppgaver som skal ligge til de ulike instansene og hvordan samarbeidet mellom dem skal være. De frivillige organisasjonene som Kirkens bymisjon og Salem yter viktige bidrag inn i en tiltakskjede overfor ungdom, men deres funksjon og oppgaver må konkretiseres ytterligere. Begrepet lavterskel bidrar ikke til å gi tilstrekkelig informasjon eller at det beskriver tiltaket eller tilbudet på den dekkende måte. Dersom vi fortsatt skal bruke begrepet, gå jeg inn for at det brukes når det gjelder de universelle tiltakene og for ungdom i risiko. RBU og OBU er således ikke et lavterskeltilbud, men derimot et tilbud spesielt tiltrettelagt for ungdom som har vedtak om oppfølging og hjelp fra forvaltningskontoret. De kommunale tjenestene, Kirkens bymisjon og Salem danner til sammen en tiltakskjede: HELSEFREMMENDE, FOREBYGGENDE OG LAVTERSKEL UTEN VEDTAK ENDRINGSARBEID OG OMFATTENDE HJELP ETTER VEDTAK Alder 13 18/20 Ansvar Alle (100%) BFT/tiltak på bydel gir universelle tiltak til alle ungdommer Kultur Ungdom i risiko (15-20%) (sekundærforebyggende) BFT/tiltak på bydel Kultur Ungdomsbasen Helse og velferd, oppfølging på bydel Kirkens Bymisjon Salem Ungdom med varige behov (1-7 %) (tertiærforebyggende) Omsorgsenheten RBU Helse og velferd OBU v/kirkens Bymisjon 6. Konklusjon Kommunen vil bygge videre på den samarbeidsprosessen som er startet rundt lavterskeltiltakene gjennom denne saken. Prosessen bør gå over noe tid, og evalueres i et statusmøte om et år. Viktige forutsetninger for å lykkes vil være å være raus, lytte, respektere og ha tro på andres bidrag i dette arbeidet, offentlige som private aktører. Det må også tilstrebes å bruke andres kompetanse på egen arena Saksfremlegg - arkivsak 06/

9 og omvendt, og utvikle felles informasjonstiltak. Den aktøren som ser barn og unge med problem har plikt til å gjøre noe, og til å skape gode relasjoner til ungdommen og til andre enheter etter samtykke fra ungdommen selv. Saksfremlegg - arkivsak 06/

10 Det er også en utfordring å få foreldre til å være mer aktiv i ungdomsmiljøet, og samarbeidet mellom skolene, Foreldrenes arbeidsutvalg, BFT Ungdommens bystyre vil være sentralt. BFT tiltak på bydel oppnevner en koordinator for det forebyggende arbeidet på bydel. De fleste aktørene som er nevnt i denne saken har et forhold til Trondheim kommune som ansatt eller som formell samarbeidspartner. Salem menighets kontaktsenter (P22) er et unntak. Rådmannen tar sikte på et mer formalisert samarbeid med Normisjonen fra 2007, og da med særlig vekt på ungdomsproblematikken rundt Trondheim torg. Rådmannen forutsetter at senterledelsen deltar i dette samarbeidet. Rådmannen i Trondheim, Jorid Midtlyng kommunaldirektør Mette Harriet Berntsen rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 06/