Saksframlegg. PLAN FOR HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID/PLAN FOR FOLKEHELSEARBEIDET FOR BARN OG UNGE Arkivsaksnr.

Transkript

1 Saksframlegg PLAN FOR HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID/PLAN FOR FOLKEHELSEARBEIDET FOR BARN OG UNGE Arkivsaksnr.: 03/32546 Forslag til vedtak: Bystyret vedtar plan for helsefremmende og forebyggende arbeid/plan for folkehelsearbeidet for barn og unge Saksfremlegg - arkivsak 03/

2 Saksutredning: Bakgrunn Plan for det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unge ble vedtatt I august 2004 vedtok Bystyret en satsing på folkehelsearbeidet i kommunen med spesiell vekt på familie og nettverk, utsatte barn og unge og barn unges helse. Med folkehelse menes å styrke det som bidrar til bedre helse og svekke det som medfører helserisiko. Bystyret vedtok videre at rådmannen la fram en rapport om arbeidet i Statusrapporten følger vedlagt. Revidering av Plan for helsefremmende og forebyggende arbeid er også en plan for folkehelsearbeidet for barn og unge i. Planen inkluderer kommunens delplaner innenfor flere områder. Rådmannen vil med denne planrevisjonen følge opp nye utviklingstrekk og trender, statlige og lokale føringer på området. Statusrapporten viser at det er stor innsats innefor de ulike satsingsområdene Målformuleringene i dagens plan for helsefremmende og forebyggende arbeid beskriver de intensjoner som rådmannen har med innsatsen, og intensjoner med helsefremmende og forebyggende arbeid er vanskelig å måle. Målene i den reviderte planen er formulert slik at måloppnåelse kan evalueres og vurderes gjennom befolkningsrettede undersøkelser og målrettede undersøkelser for spesielt utsatte grupper. Fakta Utviklingstrekk og trender er basert på nasjonale oversikter og undersøkelser i barne- og ungdomspopulasjonen og har har ført til at planen har fokus på innsatsområdene Fysisk aktivitet Kosthold/ernæring Tobakk/snus Rusmiddel Psykisk helse/psykososiale vansker Kropp/seksualitet Miljøet rundt oss: ulykker, astma og allergi, universell utforming Vi har ikke gjennomført befolkningsundersøkelser i Trondheim, som kan gi oss informasjon og data spesielt for Trondheim, men vi har egen statistikk på noen virksomhetsområder, og vi har Kostratall. Rådmannen gjennomfører en helse og ungdomsundersøkelse i oktober/november 2005 på 6.trinn, 9. trinn i grunnskolen og Grunnkurs og VK1-kurs i videregående skoler i Trondheim. Resultatene blir presentert for politikere, Ungdommens bystyre og enheter i januar Det utarbeides en rapport sammen med berørte parter, som legges fram våren Denne undersøkelsen vil gi oss lokale data for disse aldersgruppene. Når vi gjennomfører undersøkelsene jevnlig, vil vi kunne sette inn tiltak som virker for å påvirke samfunnsutviklingen og sammenligne trender over tid. Rådmannen vil også gjennomføre målrettede undersøkelser for flere grupper i kommende planperiode og systematisk samle inntrykk fra egne fagmiljøer. Planen innholder mål og strategier i det helsefremmende og forebyggende arbeidet som berører barne- og familietjenesten, barnehage, skole, kultur, helse og velferd, byutvikling, statlige kompetansesentra, spesialisthelsetjenesten og frivillige lag og organisasjoner. Tiltakene/handlingsdelen i arbeidet konkretiseres og prioriteres gjennom økonomiplan, årsbudsjetter og lederavtaler i planperioden. Ansvaret for å følge opp planen, konkretisere den og utarbeide tiltakene/handlingsplanen ligger på den enkelte enhet. For mange av de tiltakene som enhetene utarbeider, vil det være nødvendig med tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og samarbeid med nærmiljøets næringsliv, Saksfremlegg - arkivsak 03/

3 lag og organisasjoner, foreldreutvalg på skolene og elevenes organisasjoner, som eks. Ungdommens bystyre. Noen av tiltakene vil være rettet mot hele barnegruppen på helsestasjonen, barnehagen eller skolen. Andre tiltak som enhetene satser på i det forebyggende arbeidet, vil være rettet inn mot deler av gruppen barn, unge og familier i risiko. Det er en utfordring å iverksette tiltak som skal nå de barn, unge og familier som strever og som trenger spesielt tilrettelagte tiltak uten at det føles som stigmatiserende for de som deltar. Mål og strategier Mål: 1. Barn og unge er fysisk aktive minst 60 min. pr. dag 2. Barn og unge har gode matvaner. 3. Alle barn og unge i grunnskolen er røykfrie. 4. Flere unge i videregående skoler er røykfrie. 5. Undommens debutalder med alkohol utsettes til 15 år. 6. Ungdoms bruk av rusmidler reduseres. 7. Barn og ungdom får tidlig og adekvat hjelp for sine psykiske plager. 8. Ungdommene opplever å få relevant informasjon om kropp og seksualitet. 9. Ulykkene reduseres. 10. Kriminelle handlinger blant ungdom under 18 år viser en nedgang. 11. Ingen ungdommer utsettes for vold og mobbing. 12. Forekomsten av astma og allergi reduseres. 13. Flere barn og unge med behov for langvarig og samordnet bistand får en individuell plan og en koordinator/kontaktperson. Alle målene er målbare ved hjelp av befolkningsundersøkelser, målrettede undersøkelser og statistikk fra St. Olavs Hospital og Politiet. Noen av målsettingene er ambisiøse i forhold til de utviklingstrekk som vi ser i samfunnet, som eks debutalderen på alkohol. Når det gjelder alkohol så viser det seg at ungdom som debuterer tidlig, drikker mer enn gjennomsnittet av ungdom som debuterer seinere og er mer eksponert for vold og ulykker. Dersom man ved hjelp av ulike tiltak utsetter debutalderen, vil det også slå positivt ut på annen statistikk. Helsen til barn og unge er relatert til livsstil hvor det er foreldrene som tar valg som påvirker barnets helse i barndommen mens ungdommen foretar egne valg. Derfor blir derfor viktig å fokusere på livsstilsrelaterte risikofaktorer. Kunnskap om sammenhengen mellom kropp, helse, livsstil og ernæring er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse. Strategier(virkemidler): Barn og unge skal få tidlig hjelp. Kommunen skal gjennom ulike kompetansehevende tiltak og metodikk komme inn tidligere og avdekke problemer og sette inn tiltak som virker. Vi skal forebygge mer og reparere mindre. Barn og unge og familier skal medvirke i utforming av hjelp og tiltak. Gjennom aktiv medvirkning fra de det gjelder, blir vi mer treffsikre på hva som nytter. I veiledning til barn, unge og familier skal vi skal lytte til dem når vi skal bistå med hjelp og utvikle tiltak. Hjelpen må stå i Saksfremlegg - arkivsak 03/

4 forhold til det som oppleves som vanskelig hos brukerne, og de skal oppleve økt grad av mestring av hverdagen gjennom den hjelpen de får. Fortsatt er det barn med store funksjonshemminger og deres familier som selv må koordinere tjenestene sine. I planperioden vil det bli større innsats på området gjennom den nye arbeids- og velferdsforvaltningen(nav) og gjennom samlokalisering av NAV og kommunale tjenester. Samspillet mellom offentlig, privat og frivillig virksomhet skal utvikles. Vi skal spille på lag med frivillige lag og organisajoner og deres engasjement for saker de brenner for. Der det er naturlig, inngår kommunen intensjonsavtaler med frivillige hvor samarbeidet beskrives. Samordning av kriminalitetsforebyggende tiltak(slt) videreutvikles. Det er tverrfaglige og tverretatlige fora i alle bydeler. Analyse av utviklingstrekk og iverksetting av tiltak overfor enkeltpersoner og grupper prioriteres. SLT utarbeider egen handlingsplan. Samarbeide med kulturenheten for å utvikle arenaer for barn og unges aktiviteter, tiltak og tilbud, samt gjøre disse inkluderende for alle grupper. Bygge allianser med andre etater, utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø. Vi trenger erfaringsbasert kunnskap for å få innsikt i hva som hjelper barn, og ungdom og familier i endringsarbeid. Det som er en vel så viktig strategi, er å fokusere på oppvekstvilkårene til barn og unge, og de sosiale ulikhetene som utvikler seg i samfunnet mellom de som vokser opp under trygge forhold og de som vokser opp i fattigdom med foreldre som er psykisk syke, rusproblemer, sviktende helse og er arbeidsledige. Forskning viser at det er sammenheng mellom sosial posisjon (utdanning, yrke, inntekt) og helse. Arbeidet mot sosial ulikhet i helse handler om å bidra til at alle sosiale lag skal kunne oppnå samme levealder og ha like god helse. Lavterskeltilbud Formannskapet fattet et vedtak hvor de ber rådmannen om en sak som drøfter det totale lavterskeltilbudet til ungdom med sikte på en best mulig utnyttelse av ressursene. Rådmannen har gjennomført møter med kommunale enheter og med frivillige lag og organisasjoner for sammen å evaluere dagens samarbeid og planlegge innsatsen framover. Lavterkeltilbud er et begrep som benyttes av alle enheter enten de jobber helsefremmende eller de jobber med ungdom i risiko. Et lavterkeltilbud kjennetegnes ved at det er et lokalisert på et sted som er lett å finne fram til for publikum, at det er ansatte som er tilgjengelig for brukerne, at det er kort ventetid på en samtale/hjelp og en åpningstid som passer publikum. Noen enheter definerer sin oppsøkende virksomhet på steder der ungdom oppholder seg, som et lavterkeltilbud. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er et lavterskeltilbud for alle ungdommer og for de ungdommer som ønsker en spesiell oppfølging enten gruppevis eller individrettet. Ungdomsbasen er et lavterkseltilbud og et treffsted for målgruppen ungdom i risiko og ungdom med problemer. Kulturenheten i kommunen har også lavterskeltilbud gjennom de tilbud og aktiviterer de driver på fritidsklubber på skoler eller på tilrettelagte steder som Trikkestallen og i spesielle hus som har tiltak for ungdom. Kirkens Bymisjon har lavterskeltilbud/treffsted for ungdom i midt-byen, og Salem er i ferd med å starte opp et treffsted for de ungdommene som oppholder seg på Trondheim Torg. Tilsammen utgjør dette et mangfold av lavterkseltilbud og treffsteder. Når det er mange offentlige og private aktører som jobber med ungdom, er det nødvendig å kjenne til hverandre og ha en oppgavefordeling seg imellom. I hver bydel er det felles møtepunkter/team på tvers av enheter, som samordner innsatsen. SLTkoordinator deltar i dette arbeidet, og ungdom med navns nevnelse følges opp for å forebygge kriser og Saksfremlegg - arkivsak 03/

5 oppståtte kriser håndteres. Ved behov stiller andre enheter opp med ressurser for å få til en tett nok oppfølging. Avtalen med Kirkens Bymisjon skal revideres, og Normisjonen ønsker en avtale med kommunen. Ved inngåelse av avtaler vil kommunen og de private organisasjonene beskrive oppgavefordelingen seg imellom for å få til en best mulig utnyttelse av ressursene. Det er videre nedsatt ei gruppe som skal se på samhandlingen mellom kulturenheten, skolene og enheter i barne- og familitjenesten. Fritidsklubbene sin erfaring er at 50% av de ungdommene som benytter tilbudene har problemer og trenger oppfølging. Mange av dem er innvandrerungdom. Det er et arbeid i gang for å få til et tettere samarbeid rundt ungdommene hvor det er nødvendig med kulturfaglig og helse- og sosialfaglig kompetanse. Det er igangsatte en utredning om lavterskeltilbud, som vil bli lagt fram til politisk behandling i løpet av våren Ressurser Bystyret bevilget 3 mill. i 2004 i forebyggende midler, hvorav 1 mill var friske midler. Ungdomsbasen ble styrket med en stilling i 2004 i halvårs drift, dvs Resterende ble midlertidig ut året 2004 benyttet for å øke opp stillinger i forvaltningsenheten for å unngå fristoverskridelser i barnevernet. I 2005 ble stillingen på ungdomsbasen finansiert med helårsvirkning. Det gjenstår til disposisjon ca av bystyrets bevilgning på 1 mill. til disposisjon. Rådmannen skriver i budsjettforslaget for 2006 at beløpet på er knyttet til tiltak i forebyggende plan/folkehelseplan, rusplan, oppfølging av prositusjonsrapporten, oppfølging av prosjektet Restorative Justice med mer. Beløpet er ikke tilstrekkelig til å realisere alle føringer som er gitt eller de mange prosjekter som vurderes som virksomme. Rådmannen vil prioritere til Restorative Justice for å delfinansiere stillingen, som er statlig initiert. Staten dekker den resterende til stillingen. Prosjektet er beregnet på unge lovbrytere, gjengangere, barn med alvorlige atferdsproblemer, barn med voldelige, kriminelle, psykisk syke, rusmisbrukende foreldre. Prosjektet tar utgangspunkt i det hjelpeapparat som finnes, men inkluderer også domstolen og offeret. Prosjektet søker en straffereaksjon som inneholder elementer av rehabilitering i samspill med foresatte, familie, nettverk, frivillige, mentor, næringsliv samt det tradisjonelle hjelpeapparat. For at dette skal fungere er prosjektet avhengig av en kvalifisert koordinator. Midlene skal benyttes til å tilsette en koordinator som bygger oppfølgingsteam rundt enkeltungdommer og som kaller inn til stormeglingsmøter som legger fundamentet for hvilke tiltak som er nødvendig i hvert enkelt tilfelle. Stormeglingsmøtene setter krav til lovovertrederen og spiller på empati i forhold til offeret. Møtene munner ut i en avtale om tiltak og plikter og følges opp av oppfølgingsteamene. Av de resterende midlene på fordeles til Juvente, som er en frivillig organisasjon som vil jobbe rusforebyggende i ungdomsskolen benyttes til å følge opp rapporten Følelser i drift og skal brukes til å arrangere chatte-kurs for foreldre og foresatte i samarbeid med frivillige organisasjoner benyttes til å prøve ut kondomautomater i de videregående skolene, jfr. vedtaket i ungdommens bystyre. Det er generell skepsis til å sette opp automater da det er erfaring fra tidligere med at automatene blir utsatt for hærverk og ramponering. Rådmannen har vært i kontakt med leverandør, som kan tilby å levere automater og yte service på automatene til ca kr. pr. automat. Rådmannen vil prøve ut kondomautomater på noen av de videregående skolene og evaluere ordningen på slutten av Saksfremlegg - arkivsak 03/

6 Jeg ser behovet for å styrke tiltaksenhetene med miljørbeidere i bydelene, som kan jobbe fleksibelt og oppsøkende på dagtid og kveldstid i samarbeid med skolene og kulturenheten. Midtbyen og Heimdal har henholdsvis Ungdomsbasen og Ungdomstjenesten. Slike tiltak er ønskelig også i de andre bydelene, men jeg har ikke funnet økonomisk dekning innenfor budsjettet. Kommunen vil også for 2006 motta økte psykiatrimidler, som skal benyttes i henhold til føringer i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Forslag til disponering av midlene blir lagt fram for formannskapet i februar, slik praksisen er. Konklusjon Plan for helsefremmende og forebyggende arbeid/folkehelseplan gir føringer for de prioriterte innsatsområdene overfor barn, unge og familier i kommunen. Planen blir konkretisert gjennom tiltak i enhetene. Rådmannen i Trondheim, Jorid Midtlyng kommunaldirektør Mette Berntsen rådgiver Utrykt vedlegg: SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Vedlegg: Statusrapport for det helsefremmende og forebyggende arbeidet Plan for helsefremmende og forebyggende arbeid/plan for folkehelsearbeidet Saksfremlegg - arkivsak 03/