TRONDHEIM. Rådgiver/folkehelsekoordinator Mette H. Berntsen,

Transkript

1 TRONDHEIM 1 Trondheim kommune, godkjent Lokal kontaktperson, for Trygge Lokalsamfunn Rådgiver/folkehelsekoordinator Mette H. Berntsen, bmh@trondheim.kommune.no 3 Organisering lokal infrastruktur Trondheim kommune har en intern tverrsektoriell Folkehelsegruppe som koordinerer det et som pågår, initierer og støtter opp om innsatsområdene for både barn og voksne. Folkehelsegruppa rapporterer til rådmannens ledergruppe. Et av innsatsområdene er forebygging av skader og ulykker. 4 Langsiktige, bærekraftige programmer Trondheim kommune har en overordnet målsetting: Trondheim Trygg By. Styringsdokument Målgruppe Status Kommentarer Eldreplanen eldre. Revidert 2011 Plan for folkehelseet(inkludert FYSAK) 4- årige planer Handlingsplan for ressurskommune innen universell utforming. En handlingsplan basert på tiltak; K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkekommuner og kommuner Barn og unge Voksne og eldre byens 2006 jan Handlingsplan i formannskapet Revidert Trondheim kommune er utnevnt av Miljøverndepartementet til å være ressurskommune i universell utforming Trondheim kommune har egen nettside for universell utforming: niversellutforming trakassering i grunnskolen Vi bryr oss- et Plan for krisehåndtering Skolebarn byens Vedtatt bystyret aug. Godkjennes av rådmannen På overordnet nivå har kommunen en plan for krisehåndtering/ beredskapsplan/ som årlig revideres. I tillegg gjennomfører kommunen hvert fjerde år en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse slik at kommunens beredskap er tilpasset et relevant risikobilde Krav om helhetlig ROS- analyse ble innført i 2011 for kommunene og skal vedtas av bystyret første gang høsten 2013.

2 Handlingsplan vold mot kvinner voksne kvinner jan. Kommuneplanens samfunnsdel Byens Helsefremmende og Barn og Forebyggendeplan ungdom Plan for fysioterapitjenesten Hele 2012 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Hele 2012 Trafikksikkerhetsplan Hele Strategiplan mot 1% MC Hele Vedtatt bystyret 2011 kriminalitet Prosjekt. Flerkulturell praksis og Trondheims Vedtatt bystyret 2011 språkstimulering i barnehage barnehagene Kvalitetsprogram for barnehager Revideres 2013 Vedtatt 2013 Vedtatt 2012 Vedtatt 2012 Revideres våren 2013 Spesielt fokus på nyrekruttering og nyetablering Pågående prosjekt 5 Programmer rettet inn mot høyrisikogrupper Styringsdokument og tiltak Kompetanseprogram for tidlig innsats Modellkommune- forsøket selvmord prostitusjon og menneskehandel Målgruppe status Kommentarer Ansatte i helsestasjoner, barnehager, skoler Foreldre med rusproblemer og psykiske problemer voksne voksne Program til Videreføres i organisasjonen kjønnslemlestelse SLT- team i alle bydeler innvandrere fra ikke- vestlige land Ansatte kommunen ungdom Videreføres i organisasjonen Sam med Politiet og Konfliktrådet m.fl. Gir helseopplysning, forebygger skader Helseteamet i kommunen Oppsøkende rus på gata Politiråd Hele Øverste forebyggende organ Oppfølgingsteam, Unge som har Restorative Justice begått alvorlig eller Liten tilbakefallsprosent blant de som deltar. mye krim. Familieråd Voksne / Barn Fokus på vold i nære relasjoner

3 22B Ungdom på drift i sentrum UngPro Ungdom med prostitusjonserfaring Gjengangerprosjektet Rettet mot tunge etablerte kriminelle SMART Ruspåvirket kjøring Oppstart 2011 SAMUR Unge med alvorlig rusproblematikk Unge voksne voldsutøvere Sam mellom kommune, næringsliv og Salem menighet Redusert hverdagskriminalitet. Tilbud om oppfølging/behandling innen 24 timer. Målgruppe år Sam, kriminalomsorg, kommune, NAV, Stavne Gård, Politiet m.fl. 6 Ordninger som dokumenterer skadesituasjoner, hyppighet og årsaker til skader. Rapportering av skadedata til Norsk Pasientregister fra Legevakta i Trondheim ble startet i 2009, og hadde på det meste en kompletthet på 85-90%. Det er ikke oversendt data til NPR pga manglende tekniske avklaringer, og som en følge av det har registreringene nå nådd et nivå på under 10%. De tekniske problemene knyttet til overføring av data fra legevakta til NPR er fortsatt ikke løst, men det es med å finne en løsning. Trondheim kommune har mottatt skjønnsmidler for 2009/2010 fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag for å vurdere forbedringer av dagens stedfestingsfunksjon for ulykkesskader samt rapportering av dybdestudier. Midlene er forlenget i påvente av løsning på dataproblemene. Trondheim kommune vil våren 2013 søke Regional etisk komité (REK) om opprettelse av en medisinsk forskningsdatabase der også stedfestede data og tekststreng skal inngå. Planlegging av dybdestudier avventes til avgjørelse om forskningsdatabase foreligger. Jurister i NPR har gjennomgått regelverket og finner ikke grunnlag for å forby registrering av stedskoordinater på ulykker. Registrering av omfanget av ulykkesskader behandlet på fastlegekontor er rapportert som artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening i Artikkelforfatterne påviser at ca. 1/3 av alle skader i Trondheim håndteres av allmennlegene på fastlegekontorene, og de foreslår at regelmessig registrering av skader behandlet på legekontorene bør utføres i flere større norske byer som et korrektiv til det nasjonale skaderegisteret. Slike data vil uansett kunne inngå i Trondheim kommunes registreringer, og kommunen vil dermed kunne bli i stand til å levere nesten komplette skadedata så snart det er etablert en forskningsdatabase. 7 Evalueringstiltak SLT- et i kommunen er vurdert i en nasjonal evalueringsrapport og har fått positiv omtale. Jevnlige samsmøter med politiet hvor politiets statistikk på skader, vold og kriminalitet i Trondheim jevnlig vurderes og tiltak iverksettes. Siden 2005 har den registrerte kriminaliteten blant førstegangskriminelle ungdommer sunket med over 40 %. I tidsrommet har den totale kriminaliteten blant ungdom under 18 år gått ned fr 1018 saker i 2006 til 589 saker i Dette er en nedgang på 42 %.

4 Ungdom- og helseundersøkelsen(unghit) ble gjennomført i grunnskole og videregående skole i Antall skader og ulykker er redusert sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i Det er vanskelig å peke på konkrete tiltak som har virket slik at skader, ulykker og kriminalitet viser en nedgang i Trondheim, men samlet innsats på feltet har gitt positive resultater for ungdoms helse. Det ble gjennomført en mobiliseringskonferanse med 200 ungdommer i oktober 2010 for å legge til rette for ungdoms medvirkning til et betre oppvekstmiljø. Det er arrangert mobiliserignskonferanser i alle bydeler i 2011 rettet mot hele a og med frivillige lag og organisasjoner. Trondheim kommune ble i 2010 kåret av Barne- likestilling- og inkluderingsdepartementet til årets oppvekstkommune. Det gjennomføres en ny undersøkelse i Deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn Folkhelsekoordinator har deltatt på nettverksmøter i det nasjonale nettverket. Ingen deltagelse i internasjonalt nettverk i Vesentlige endringar i forhold til opprinnelig søknad og tidligere rapporter Det er ikke gjort noen vesentlige forandringer 10 Spesielt vellykkede tiltak Kommunen har tilsatt egne koordinatorer, som bistår og lærer opp ansatte i hjemmetjenesten, helsehus/sykehjem og botiltak. Fallprosjektet innrettet mot forebygging av fall blant eldre- et sam mellom Trondheim kommune og St. Olavs Hospital. Etablert 10 fallforebyggende treningsgrupper i nærmiljøene hvor 170 eldre deltar ukentlig. Aktiv skolevei. Kampanjer 2 ganger i året. Restorative Justice / Oppfølgingsteam. For unge som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Svært gode resultater, evaluert. ( a42c3dceda57 Trondheim kommune ble av Miljøverndepartementet utnevnt som pilotkommune i universell utforming fra Fra 2009 utnevnte MD videre kommunen til å være ressurskommune i universell utforming fra Trondheim kommune kan vise til en rekke resultat innen et med universell utforming. Som ressurskommune skal Trondheim være forbilde og bidra til at andre kommuner øker kunnskap og innsats for universell utforming. Trondheim kommune skal være dialogpartner og bidragsyter i det nasjonale et for universell utforming. Trondheim kommune skal videre implementere prinsipp om universell utforming i samhandling mellom plan - og helse. Prinsippene om universell utforming skal forankres i folkehelseet. Ved å utforme omgivelsene med hensyn til universell utforming, vil dette gi mulighet for deltakelse og aktivitet for alle; et folkehelseperspektiv. Tverrfaglig og tverretatlig sam er en forutsetning for å oppnå gode resultat med universell utforming.

5 11 Direkte resultat av Trygge lokalsamfunnset Gåbuss ungene lærer seg å gå til skolen og lære trafikkreglene. Sam i Politiråd for å få ned kriminaliteten i byen. Den registrerte ungdomskriminalitet i Trondheim har i perioden blitt redusert med 54 %. 12 Eksempler på aktiviteter gjennomført i sam med frivillige organisasjoner Fysiske skolesekken i sam med orienteringskretsen Trygg Trafikk trafikkopplæring og utlevering av skolesekker med refleks til 1.trinn Norsk folkehjelp førstehjelpsopplæring blant ansatte/elever Treffstedet 22B, et sam med Salem menighet. Kolstad idrettslag, et sam rundt utsatte barn og unge på Saupstad. Natteravnene, sam rundt forebygging av overfallsvoldtekter og mot spesielle steder og miljø. 13 Er det satt av egne midler til Trygge Lokalsamfunn- et? Nei. AKtiviteter finansieres innenfor etatenes egne budsjetter og evt spesielle prosjektbidrag. 14 Profilering av Trygge lokalsamfunn- et? Dette bør prioriteres i 2013.