TRANSPORT OG KLIMA FUNN OG FAKTA OM TRANSPORTENS KLIMAPÅVIRKNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TRANSPORT OG KLIMA FUNN OG FAKTA OM TRANSPORTENS KLIMAPÅVIRKNING"

Transkript

1 TRANSPORT OG KLIMA FUNN OG FAKTA OM TRANSPORTENS KLIMAPÅVIRKNING Presentert av forskningsprosjektet

2 TRANSPORT OG KLIMA s. 3

3 INNHOLD s. 6 s. 10 s. 14 s. 18 s. 22 s. 26 s. 30 s. 34 s. 38 Menneskeskapte klimaendringer Transportsektorens globale klimaeffekt Klimaeffekten av norske reisevaner Prisvirkemidler Infrastruktur og kollektivtransport Internasjonal godstransport Drivstoff og utslipp Bytransport Muligheter og utfordringer TRANSPORT OG KLIMA s. 4 Bidragsytere: Borgar Aamaas (CICERO), Harald Aas (TØI), Knut Alfsen (CICERO), Astrid H. Amundsen (TØI), Robbie Andrew (CICERO), Erik Figenbaum (TØI), Jan S. Fuglestvedt (CICERO), Lasse Fridstrøm (TØI), Rolf Hagman (TØI), Kjell Werner Johansen (TØI), Steffen Kallbekken (CICERO), Ronny Klæboe (TØI), Johanna Ludvigsen (TØI), Marianne Tronstad Lund (CICERO), Anne Madslien (TØI), Vibeke Nenseth (TØI), Hans Martin Seip (prof. emeritus, UIO), Ragnhild Bieltvedt Skeie (CICERO), Christian Steinsland (TØI), Yin-yen Tseng (VU Amsterdam), Vegard Østli (TØI). Redaktør: Eilif Ursin Reed Illustrasjon: Børge Bredenbekk/byHands Design: Børge Bredenbekk/byHands og Steinar Borø Trykk: 07

4 TRANSPORT OG KLIMA s. 5

5 FUNN OG FAKTA OM TRANSPORT OG KLIMA Dette magasinet er en del av sluttrapporteringen fra forskningsprosjektet TEMPO, som løp fra 2009 til Prosjektet har studert klimaeffekten av ulike typer utslipp fra transport. Hovedmålet har vært å finne ut hvilke tiltak som best kan få ned utslippene fra samferdselen. TEMPO-prosjektet ble ledet av Transportøkonomisk institutt (TØI) og CICERO Senter for klimaforskning. Det var finansiert av Norges forskningsråd gjennom RENERGI-programmet, med støtte fra 12 brukerpartnere. På de følgende sidene presen teres funn fra TEMPO-prosjektet, samt andre relevante fakta om hvordan transport påvirker klima. En digital utgave av magasinet kan lastes ned på sammen med den komplette sluttrapporten fra prosjektet. TRANSPORT OG KLIMA s. 6

6 TRANSPORT OG KLIMA s. 7

7 MENNESKESKAPTE KLIMAENDRINGER Forskere er i dag svært sikre på at menneskeskapte utslipp forklarer over halvparten av den globale oppvarmingen de siste 60 år. Det er tilnærmet sikkert at det har vært en oppvarming globalt i den lavere atmosfæren siden Hvert av de siste tre tiårene har vært det varmeste siden temperaturmålinger startet i I perioden fra 1880 til 2012 økte den globale overflatetemperaturen med omtrent 0,85 C. Siden 1951 har temperaturen økt med omtrent 0,12 C per tiår. HAVET STIGER Havet lagrer mesteparten av overskuddsenergien. Ifølge FNs klimapanel gikk 90 prosent av den akkumulerte energien på jorda i perioden 1971 til 2010 i havet. Rundt 60 prosent havnet i det øvre havlaget (0 til 700 meters dyp) og 30 prosent på havnivå under 700 meter. Det globale havnivået steg i perioden 1901 til 2010 med 19 centimeter. Denne havnivåstigningen er sannsynligvis større enn gjennomsnittet de siste 2000 år. Stigningstakten har økt og var i perioden 1993 til 2010 omtrent 3,2 millimeter i året. ISEN SMELTER Utbredelsen av snø og is er blitt redusert de siste to tiårene. Iskappene på Grønland og Antarktis har mistet masse, og isbreer smelter over nesten hele verden. Også sjøis i Arktis og utbredelsen av snø om våren på den nordlige halvkule er blitt redusert. ATMOSFÆREN ENDRES Konsentrasjonen av gasser i atmosfæren har endret seg siden den industrielle revolusjonen (1750). Dagens konsentrasjon av karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) er enestående høy for de siste år. Det er en tett sammenheng mellom akkumulerte CO2-utslipp og global overflatetemperatur. Hvis utslippene av CO2 opphører, vil klimaendringene likevel fortsette i mange århundrer, på grunn av tidligere utslipp. PÅ VEI MOT 2 C OPPVARMING Graden av framtidig oppvarming vil i stor grad avhenge av hvor store de framtidige utslippene blir. En global oppvarming på 2 C kan unngås hvis de akkumulerte CO2-utslippene ikke overstiger 3700 milliarder tonn CO2. Dette tallet må reduseres til 2900 milliarder tonn når andre klimagassutslipp regnes med, for eksempel metan. Fram til 2011 hadde vi allerede sluppet ut 1890 milliarder tonn CO2. Dermed vil taket nås etter rundt 25 år med dagens utslipp, eller 20 år hvis dagens økning i utslipp fortsetter. FRAMTIDIGE KLIMAENDRINGER Hvordan klimaet vil endre seg i framtiden, avhenger av en rekke faktorer, hvorav flere er ukjente. For perioden etter cirka 2050 er den største usikkerheten knyttet til omfanget av framtidige menneskeskapte utslipp. Omfanget avhenger av befolkningsvekst og økonomisk og teknologisk utvikling, samt av hvilken politikk som blir ført. I FNs klimapanels femte hoved rapport presenteres fire nye utviklings baner, kalt Representative Concentration Pathways (RCP). Den laveste utviklingsbanen, RCP2.6, er laget for å illustrere hvordan en oppvarming på mer enn 2 C kan unngås. Denne banen krever ambisiøse utslippsreduksjoner over tid. CO2-utslippene kan være på dagens nivå fram til 2020, etter fulgt av en nedgang på rundt 3 prosent i året og negative utslipp i For alle utslippsbaner vil CO2-konsentrasjonen i atmosfæren være høyere i 2100 enn i dag. TRANSPORT OG KLIMA s. 8

8 TRANSPORT OG KLIMA s. 9 MENNESKESKAPTE KLIMAENDRINGER MENNESKESKAPTE CO2-UTSLIPP ØKER MILLIARDER TONN PER ÅR I 2012 ble det sluppet ut 39 milliarder tonn karbondioksid, fra forbrenning av kull, olje og gass, samt fra sementproduksjon og avskoging. HVOR BLIR UTSLIPPENE AV? 45 PROSENT BLIR VÆRENDE I ATMOSFÆREN 27 PROSENT AKKUMULERES I SKOG OG PLANTELIV KONSEKVENSER AV KLIMAENDRINGER TIL NÅ Arktis smelter: Årlig gjennomsnittlig isutbredelse i Arktis er redusert med omtrent fire prosent per tiår siden PROSENT ABSORBERES AV HAVET Havforsuring: Når havet absorberer CO2, blir det surere. Havet Menneskeskapte utslipp har 1750: er 26 prosent surere i dag sammenlignet med førindustriell tid. i atmosfæren med 40 pro- økt konsentrasjonen av CO2 ph sent siden CO2-konsentrasjon måles i parts per Havnivåstigning: Varmere hav og smeltende isbreer har ført til at million (ppm), som vil si 2013: det globale havnivået har steget antall CO2-molekyler per med 19 cm siden million molekyler tørr luft. 280 PPM 395 PPM

9 15-40 % av CO2-utslippene våre blir værende i atmosfæren i over tusen år. Derfor vil oppvarmingen fra dagens utslipp fortsette i hundrevis av år, selv om alle utslipp stanset nå. HVORDAN UNNGÅ TO GRADERS OPPVARMING? MILLIARDER TONN (KUMMULATIVE UTSLIPP) gigatonn CO2 er grensen for to graders oppvarming i I 2012 hadde menneskeskapte utslipp av CO2 passert 2100 gigatonn totalt siden Temperaturøkningen henger sammen med hvor mye CO2 som slippes ut i atmosfæren. En oppvarming på over to grader i løpet av dette århundret kan unngås hvis de totale CO2-utslippene siden 1750 ikke overstiger 3700 milliarder tonn. Slik vil utslippene forsette med dagens tempo gigatonn CO2 gjenstår før vi passerer grensen for to grader oppvarming. Med dagens tempo skjer dette før To tredeler av verdens kjente reserver av olje, kull og gass må forbli i bakken, dersom vi skal unngå oppvarming på over to grader, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). TRANSPORT OG KLIMA s. 10 Det er over år siden sist global snittemperatur skilte seg to grader fra nivået i Da var verden kaldere og Norge dekket av tykk is. Global gjennomsnittstemperatur har steget med 0,85 grader siden Siden 1951 har temperaturen i snitt økt med 0,12 grader per tiår. +4,3 +2,4 KONSEKVENSER AV TEMPERATURØKNING Havnivåstigning 63 CM 47 CM Reduksjon i snødekket på den nordlige halvkule om våren. 25 % 13 % Surere hav 103 % 40 %

10 TRANSPORT OG KLIMA s. 11

11 TRANSPORTSEKTORENS GLOBALE KLIMAEFFEKT Globalt er det veitrafikken som påvirker klimaet mest, men på lange reiser er en halvfull bil likevel mer klima vennlig enn et stappfullt fly. Transport er blant de viktigste sektorene når det gjelder historiske og framtidige klimaendringer, både globalt og nasjonalt. Globalt er det bare energi- og industrisektoren som har betydelig større CO2-utslipp. Utslippene fra transportsektoren vokser stadig, slik at sektoren kan få en større andel av totalutslippene i framtiden. Veitransporten står for den største oppvarmingen, både historisk og i framtiden. Flytransport bidrar nest mest, mens togtransport gir bare svak oppvarming. KYOTOGASSENE Norge og en rekke andre industriland har gjennom Kyotoprotokollen forpliktet seg til å redusere visse klimagassutslipp. Avtalen gjelder for disse gassene: CO2 Metan (CH4) Lystgass (N2O) Svovelheksafluorid (SF6) Hydrofluorkarboner (HFKer) Perfluorkarboner (PFKer) Nitrogentrifluorid (NF3) (Kyoto 2) MER ENN CO2 For de aller fleste transportmidler har utslipp av karbondioksid (CO2) størst betydning, men en rekke andre klimagasser, partikler og indirekte effekter påvirker også klimaet. Foruten de nevnte «Kyoto-gassene» slipper transportmidler også ut partikler, blant annet sot, og gassene karbonmonoksid og nitrogenoksid, som gir opphav til ozon en sterk klimagass. Fly skiller seg ut ved at den indirekte klimapåvirkningen fra kondensstriper kan være stor. Disse partiklene og effektene er ikke regulert av Kyoto. Hvorvidt man fokuserer bare på CO2, på Kyoto-gassene eller på alle relevante utslipp og effekter, vil i noen tilfeller føre til store forskjeller i beregnet klimaeffekt. Hvor lenge menneskeskapte utslipp påvirker atmosfæren og klimaet, varierer med hvilken type utslipp vi snakker om. CO2 påvirker atmosfæren i flere hundre år, mens partikler har en levetid på omtrent en uke. Samtidig har ofte partikler en sterk påvirkning på atmosfæren i dette tidsrommet. CO2-EKVIVALENTER For å kunne sammenligne forskjellige klimagasser, som alle har forskjellig klimaeffekt over forskjellige tidshorisonter, omregnes de til CO2-ekvivalenter. Det betyr at deres oppvarmende effekt sammenlignes med effekten av CO2 i løpet av en viss tidsperiode. Alle klimagasser tilskrives et oppvarmings potensial, på engelsk Global Warming Potential (GWP), og ofte velges en tidsramme på hundre år. Da blir betegnelsen GWP100. Klimagassen metan har en GWP100 på 28. Det betyr at metan er 28 ganger mer oppvarmende enn CO2 i et hundreårsperspektiv. Med andre ord er ett tonn metan like oppvarmende som 28 tonn CO2. Dermed kan man si at ett tonn metan utgjør 28 tonn CO2-ekvivalenter. HVORDAN REISE KLIMAVENNLIG? I utgangspunktet er det vanskelig å sammenligne helt forskjellige framkomstmidler. Hvordan sammenligner man for eksempel et stort fly med en vanlig bil? Flyet forbruker mye mer drivstoff og har mye større utslipp, men har samtidig plass til mange flere passasjerer. Derfor er det vanlig å ta hensyn til kapasitetsutnyttelsen ved å beregne utslipp per person- eller tonnkilometer. Da finner man at en bil med fem personer kan være bedre enn buss per personkilometer, mens en bil med bare sjåfør kan innebære like store utslipp per personkilometer som et nesten fullt fly. Ofte brukes gjennomsnittsbelegg til slike utregninger. Gjennomsnittsbelegget i Europa er prosent for buss, prosent for tog og prosent for fly. I en bil i Norge vil det i gjennomsnitt sitte 1,5 personer på korte turer og 1,9 personer på lange. TRANSPORT OG KLIMA s. 12

12 TRANSPORT OG KLIMA s. 13 TRANSPORTSEKTORENS GLOBALE KLIMAEFFEKT GLOBALE UTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN: TONN CO2-EKVIVALENTER I ÅRET (2010) OPPVARMENDE FJÆRSKYER For de fleste transportmidler har CO2- utslippene størst oppvarmende effekt. Men fra flyreiser kommer det i tillegg en oppvarmende effekt fra dannelsen av GRAM CO2-EKVIVALENTER PER PERSONKILOMETER fjærskyer og kondensstriper. Effekten av disse regnes ikke om til CO2-ekvivalenter i de offisielle oversiktene. Fjærskyer og kondensstriper Svoveldioksid (SO2) Sot (BC) Karbondioksid (CO2) og stoffer i små mengder: Organisk karbon og ozonforløpere (karbonmonoksid, flyktige organiske forbindelser og nitrogendioksid) CO2-EKVIVALENTER Klimagasser er mer enn CO2, men for enkelhets skyld regnes alle om til CO2-ekvivalenter og vektes etter hvor oppvarmende de er sammenlignet med CO2 over en hundreårsperiode. De tre viktigste klimagassene er karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). 1 tonn CO2 = 1 tonn CO2-ekvivalenter 1 tonn CH4 = 28 tonn CO2-ekvivalenter 1 tonn N2O = 265 tonn CO2-ekvivalenter OPPVARMENDE OG NEDKJØLENDE TRANSPORT Transportsektoren står bak omtrent ni prosent av temperaturøkningen siden % 4 % Tog Flytransport -50 FLY < 800 KM FLY > 800 KM BIL 11 % Veitrafikk Fjærskyer og kondensstriper: Dannes under visse forhold av vanndamp og partikler fra flymotoren. Skyene fanger varme i atmosfæren og virker oppvarmende. Ozonforløpere: Bidrar til dannelsen av ozon, som er oppvarmende. Sot eller Black Carbon: Sorte partikler som absorberer varme i atmosfæren. Svoveldioksid: Lyse partikler som reflekterer sollyset. Derfor er disse utslippene nedkjølende. Utslipp av svoveldioksid fra skipsfart er nedkjølende. Derfor har utslipp fra skipsfarten bidratt til å bremse oppvarmingen fra transport. -7 % 0 % Skipsfart

13 ØKER STADIG MILLIARDER TONN CO Transport står i dag for omtrent 14 prosent av de totale klimagassutslippene. Uten betydelige BILEN DOMINERER 2010: 7 MILLIARDER TONN CO tiltak og virkemidler vil utslippene øke til 12 milliarder tonn innen Bil 51 % Buss 20 % Fly 16 % Tog 7 % Moped 6 % Bilen står globalt for halvparten av tilbakelagte personkilometer. Personkilometer er et mål på det transportarbeidet som gjennomføres når én person tilbakelegger én kilometer. BIL, BUSS ELLER FLY? Passasjerbelegget avgjør klimaeffekten av reisen din. For reiser mellom 500 og 1000 kilometer er det å kjøre alene i en stor bensinbil like oppvarmende som GRAM CO2-EKV PER PERSONKILOMETER å fly samme distanse i et omtrent halvfullt passasjerfly. En full bil er imidlertid langt mer klimavennlig enn et fullt fly PROSENTVIS BELEGG 72 % AV UTSLIPPENE FRA TRANSPORT- SEKTOREN KOMMER FRA VEITRAFIKK TRANSPORT OG KLIMA s. 14

14 TRANSPORT OG KLIMA s. 15

15 KLIMAEFFEKTEN AV NORSKE REISEVANER Vi kjører ofte og kort hjemme og vi flyr sjelden, men langt når vi skal til utlandet. Flyreisene påvirker klimaet omtrent like mye som bilreisene, selv om vi totalt kjører nesten dobbelt så langt og to hundre ganger oftere i løpet av et år. TRANSPORT OG KLIMA s. 16 Det utføres omtrent 75 milliarder personkilometer med motoriserte transportmidler hvert år i Norge. Personbilen dominerer, med 80 prosent av personkilometerne. Siden 1960 er reisevirksomheten mer enn seksdoblet, og bilbruken er mer enn tolvdoblet. UTSLIPPENE ØKER I 2012 var klimagassutslippene fra innenlands transport omtrent 13,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Persontransporten stod for cirka 8 millioner tonn og godstransporten for snaut 6 millioner tonn. Siden 1990 har utslippene fra transport økt med 27 prosent, mens Norges samlede klimagass utslipp har økt med 5 prosent. Person- og godstransportarbeidet har i samme periode økt med henholdsvis 40 og 82 prosent. Siden utslippene har økt mindre enn transport arbeidet, har utslippet per transport arbeidsenhet altså gått noe ned. Likevel øker transportens betydning for norske klimagassutslipp. KJØRER MYE OG FLYR LANGT Gang- og sykkeltrafikken står for rundt 4 prosent av persontransportarbeidet. Vi går i gjennomsnitt cirka 500 kilometer i året og sykler cirka 200 kilo meter. I alt for den norske befolkningen over 13 år utgjør dette drøye 2 milliarder kilometer til fots og 900 millioner kilometer på sykkel. Inkluderer vi nordmenns reiser til utlandet, endrer reisemiddelfordelingen seg, og flyreisene får en mye større andel. Utenlandsreisene med fly er lange og utgjør derfor et stort transportarbeid. Målt i reisevolum tilbakelegger gjennomsnittspersonen i Norge totalt km. Vi reiser mest med bil, som har en andel på 58 prosent av reisevolumet, mens de fire årlige flyreisene tar en andel på 26 prosent. FLYREISENE VARMER MEST Målt i CO2-utslipp har fly en andel av totalen på 31 prosent. I tillegg har dannelsen av kondens striper og fjærskyer fra fly en oppvarmende effekt. Hvis vi ser på temperatur endringen etter 50 år med reiser, har flyreisene en andel på 52 prosent og bil 40 prosent av oppvarmingen. 68 prosent av oppvarmingen fra norske reiser, stammer fra de lange reisene. Til sammentligning fører kollektivtransport bare til fire prosent av oppvarmingen. TOGET LAVEST UTSLIPP Ser vi bort fra gange og sykling, har toget lavest utslipp per personkilometer på persontransportsiden, fulgt av moped, motorsykkel og buss. Størst utslipp per personkilometer har hurtigbåtene. Generelt gir sjø reiser enda større utslipp av klimagasser enn flyreiser. GODSTRANSPORTEN ØKER Ett tonn som fraktes én kilometer er én tonnkilometer. Det samlede volumet av innenlands godstransport er i dag omtrent 35 milliarder tonnkilometer, ikke medregnet transporten til og fra kontinentalsokkelen. Godstransporten har vokst kraftig: Veitransporten av gods er omtrent tolvdoblet siden 1960, mens sjøog jernbanetransporten hver for seg «bare» har økt omtrent to og en halv gang. I 2012 stod veitransporten for 52 prosent av godstransporten innenlands, mot 41 prosent til sjøs og 7 prosent på skinner.

16 TRANSPORT OG KLIMA s. 17 KLIMAEFFEKTEN AV NORSKE REISEVANER Norske klimagassutslipp er på omtrent 53 millioner tonn CO2-ekvivalenter i året. Av dette utgjør transporten 13,8 millioner tonn. UTSLIPP FRA NORSK TRANSPORT 5,6 1,5 2,9 0,1 Personbilen Andre lette kjøretøy Tunge kjøretøy Motorsykler og mopeder Innenriks luftfart Innenriks sjøfart 1,3 2,1 BILEN DOMINERER TUSEN MILL PEERSONKILOMETER Fly Bil, MC og taxi Buss og sporvei Tog Ferger og skip Det gjennomføres omtrent 75 milliarder person kilometer med motoriserte reisemidler hvert år i Norge. Siden 1960 er reisevirksomheten mer enn seksdoblet, og bilbruken er mer enn tolvdoblet. MILLIONER TONN CO2-EKV SIDEN 1990 HAR NORGES TOTALE KLIMAGASSUTSLIPP ØKT MED 5 PROSENT. UTSLIPPENE FRA TRANSPORTSEKTOREN HAR ØKT MED 27 PROSENT

17 KJØRER HJEMME FLYR UTE NORDMENNS REISER I NORGE Bil Kollektiv Gange Sykkel Fly Annet 80% OPPVARMENDE FLYREISER Fly Kollektiv Annet Bil NORDMENNS REISER I INN- OG UTLAND Bilreiser står for omtrent 80 prosent av persontransportarbeidet i Norge. Inkluderes nordmenns reiser til utlandet reduseres andelen til 58 prosent. Grunnen er at utenlandsreisene ofte foregår med fly. 40 % 58 % 52 % RIKE REISER MEST 20 % fattigste 20 % rikeste Resten Hvor mye vi reiser, henger sammen med hvor god økonomi vi har. Når inntekten dobles, flyr vi mer enn halvannen gang lenger. De rikeste reiser lengst, 33,8 % 9,4 % 56,8 % men det er middelklassen som står for den største delen av klimaeffekten, fordi de er mange og reiser mye. TRANSPORT OG KLIMA s REISER I ÅRET Flyreisene utgjør over halvparten av klimaeffekten fra alle nordmenns reiser. Grunnen er at vi flyr langt, samt klimaeffekten fra dannelsen av fjærskyer og x 5 kondensstriper fra flytrafikk. En tur-retur flytur Oslo London tilsvarer omtrent ett år med korte reiser. Det norske reisevolumet er fem ganger høyere enn enn det globale gjennomsnittet. Om alle i hele verden reiste like mye som nordmenn i femti år, ville den globale temperaturen øke med omtrent 0,7 grader i samme tidsrom. En gjennomsnittsnordmann gjennomfører omtrent 3,3 reiser per dag. Det kan være til jobben, til butikken eller til London for en helgetur. Til sammen foretar vi omtrent 1200 reiser i året på til sammen cirka kilometer. TRANSPORTMIDDEL ANTALL TURER ANTALL KILOMETER Bil (fører og passasjer) Offentlig transport Annet Gåturer Sykkelturer Flyturer

18 TRANSPORT OG KLIMA s. 19 kr kr kr

19 PRISVIRKEMIDLER Skatter og avgifter skal skaffe staten inntekter og styre våre transportvalg. Siden 2006 har engangs avgiften fått oss til å kjøpe biler med stadig lavere utslipp. Sammen med fritakene for nullutslippsbiler har endringene i engangsavgiften redusert utslippene fra nye biler med 40 prosent siden Etter hvert som bilparken skiftes ut, vil det samlede utslippet fra personbiler fortsette å gå ned. En videre føring og tilstramming av engangs avgiften kan halvere CO2-utslippet fra norske person biler i løpet av år. ENGANGSAVGIFTEN Engangsavgiften er en kjøpsavgift, som påløper ved førstegangsregistrering av biler i Norge. Nye biler er belagt med full engangsavgift, mens bruktimporterte biler er belagt med engangsavgift gradert etter bilens alder. Engangsavgiften består i 2014 av fire komponenter som hver for seg avhenger av: bilens vekt, forbrenningsmotorens ytelse, CO2-utslippet og NOx-utslippet. Elektrisk motorkraft er ikke avgiftsbelagt. For biler med CO2-utslipp under 105 gram per kilometer er CO2-komponenten negativ. Er bilen utslippsfri, blir fradraget så stort som kroner. For biler med tilstrekkelig lave utslipp kan engangsavgiften derfor komme helt ned mot null. Det innebærer at de fleste elbilene ikke vil få avgift, selv om dagens fritak fra engangsavgift oppheves. Ladbare hybridbiler får forholdsvis lav avgift, hvis de har lav effekt på forbrenningsmotoren og ikke er for tunge. MYE GRATIS FOR NULLUTSLIPPSBILER En viktig del av avgiftssystemet er fritakene. Nullutslippsbiler, enten de går på batteri eller hydrogen, er fritatt for engangsavgift, moms, parkeringsavgifter og bompenger. De nyter godt av kraftig redusert årsavgift og redusert firmabilbeskatning. På fergene betaler de kun persontakst for fører og passasjerer, og de har lov å kjøre i kollektivfeltet. Mange steder får de også gratis ladestrøm. DYRERE DRIVSTOFF GIR MINDRE KJØRING Drivstoffavgiftene og prisen på bilbruk bidrar til å begrense biltrafikken. En 50 prosents økning i drivstoffprisen, som grovt regnet svarer til en dobling av drivstoffavgiftene, vil gi anslagsvis 11 prosent mindre biltrafikk og 11 prosent mindre CO2-utslipp på korte turer i intercity-området rundt Oslo. På lange turer vil klimavirkningen være langt mindre, bare en halv prosent, fordi dyrere bilbruk vil bety at enkelte i stedet velger å reise med fly. AKSEPT FOR AVGIFTER I et demokrati må virkemidler ha en viss legitimitet og aksept i befolkningen om de skal kunne innføres og bestå over lengre tid. Avgifter er blant de mest effektive virkemidlene i transport politikken, men lav aksept kan gjøre det vanskelig å innføre nye eller å øke eksisterende avgifter. Det er derfor viktig å forstå hva som påvirker aksepten for avgifter. Aksepten øker dersom avgiften oppfattes som et effektivt middel til å redusere lokal luftforurensing eller kø, dersom fordelingseffekten oppfattes som god, og dersom effekten på egen økonomi er gunstig. Øremerking kan også øke aksepten betydelig, men det er samtidig en tilnærming som har en pris i form av lavere samfunnsøkonomisk effektivitet. VRAKPANT Vrakpanten på biler har liten betydning for klimagassutslippene. En kraftig, midlertidig økning i vrakpanten vil riktignok føre til at bilparken forynges, men klimagevinsten er forbigående og i beste fall liten. Når en, ved hjelp av livsløpsanalyse, tar hensyn til at bilproduksjonen også medfører utslipp, viser det seg at en midlertidig forhøyet vrakpant sannsynligvis vil gi økte klimagassutslipp. TRANSPORT OG KLIMA s. 20

20 TRANSPORT OG KLIMA s. 21 PRISVIRKEMIDLER Det finnes i grove trekk to måter å få folk til å endre sine transport vaner på: «Pisk og gulrot». «Pisken» innebærer i hovedsak å gjøre det vanske ligere eller dyrere å eie og bruke biler med store utslipp. «Gulroten» innebærer å gjøre alternativene mer fristende. ELBILPRIVILEGIER Gratis parkering Gratis ferger Bompengefritak Momsfritak AVGIFTSLETTE Bensin-, diesel- og hybridbiler med lavere utslipp belegges med lavere avgifter. Elbiler er helt fritatt for kjøpsavgift. BOMPENGER En fast sum som betales for å bruke for eksempel en vei, bru eller tunell. I Norge er det hovedsakelig en måte å finansiere nye veier på. VEIPRISING Trafikantene betaler for ulempen de påfører andre. For eksempel: Veislitasje, ulykker, støy, utslipp og kø. KØPRISING En form for veiprising som hovedsakelig skal redusere trengsel og forsinkelser. Avgiften varierer etter når på døgnet trafikken er størst. Den gjør det dyrere å bruke veiene i rushtida og billigere når det er lite trafikk. PISKEN VIRKER BEST I klimapolitikken på transportområdet er pisken mer effektiv enn gulroten. Avgifter og restriksjoner på bilbruk har større effekt enn god og billig kollektivtransport. EFFEKTIV ENGANGSAVGIFT 40 % Engangsavgiften og elbil privilegier har bidratt til å redusere de offisielle utslippene fra nye biler med nesten 40 prosent siden 2006.

21 GEVINST FORSVINNER I TRENGSEL 50 % ØKNING I BOMPENGE- SATSER GIR 1 % REDUKSJON I CO2-UTSLIPP Utslippsfattige biler bruker mindre drivstoff. Det fører til mer bilkjøring, fordi det blir billigere å kjøre bil. Da forsvinner noe av klimagevinsten, og det blir mer trengsel på veiene. Dette kan motvirkes ved å innføre veiprising eller å øke drivstoffavgiftene. I dag er elbiler momsfrie. Innføres moms, kan salget av slike biler falle minst 20 prosent, og gjennomsnittsutslippet fra nye biler vil øke med omtrent to gram per kilometer. TRANSPORT OG KLIMA s. 22 SKEPTISKE I STORBYEN I de norske storbyene har innbyggerne liten tro på at veiprising og drivstoffavgifter har effekt på miljø og kø. De mener at disse avgiftene først og fremst rammer egen og andres lommebok. JA TIL AVGIFT. NORDMENN ØKER GJERNE DRIVSTOFFAVGIFTEN MED EN KRONE HVIS PENGENE ØREMERKES MILJØFORMÅL.

22 TRANSPORT OG KLIMA s. 23

23 INFRASTRUKTUR OG KOLLEKTIVTRANSPORT Bedre og billigere kollektivtransport er ikke nok til å redusere klimagassutslippene på en måte som monner. Det er likevel nødvendig å ruste opp kollektivtilbudet. Så lenge bilene ikke er utslippsfrie, er det om å gjøre å få folk til å kjøre mindre bil. God kollektivtransport er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å få dette til. Det er likevel samfunnsøkonomisk lønnsomt å yte tilskudd til kollektivtrafikken, framfor å la kollektivselskapene basere seg kun på billettinntekter. Da kan selskapene tilby et mer omfattende rutenett og flere og hyppigere avganger. FULLT GJENNOM OSLO Problemet for kollektivtilbudet i østlandsområdet er at det er for trangt gjennom Oslo sentrum. Det gjelder for både buss, t-bane og tog. Den mest brukervennlige formen for bussdrift er pendelruter gjennom byen. Men framkommeligheten for bussene i sentrum er for dårlig og for uforutsigbar til at dette lar seg gjøre. Forsinkelsene på vei inn mot sentrum ville forplantet seg til rutene ut av byen på motsatt kant. Også på den sentrale bussterminalen ved Oslo S er kapasi teten for liten. Det er behov for en helt ny bussterminal, som sikrer en smidigst mulig overgang mellom alle transportmidlene som løper sammen ved Oslo sentralstasjon. T-banesystemet er oppbygd slik at alle ruter passerer gjennom den samme Fellestunnelen i sentrum. Her opererer systemet svært nær kapasitetsgrensen. Når Lørenbanen blir ferdigstilt, etter planen i 2016, blir det mulig å mate Grorud banen i motsatt retning inn i T-baneringen. Dette vil avlaste sentrumstunnelen og gi en god del økt kapasitet. Automatisering av signal- og sikrings systemet vil også gi noe økt kapasitet. Dette må ferdigstilles senest samtidig med åpningen av Fornebubanen. På noen års sikt er det nødvendig med en ny sentrumstunnel. Ruters plan går ut på å danne en åttetallsløyfe med knutepunkt på Stortinget stasjon. Dermed vil Bislett og Grünerløkka tilknyttes T-banenettet. TRENGER FLERE SPOR Nesten alle tog på Østlandet skal til eller gjennom Oslo. Men kapasiteten i Oslotunnelen er tilnærmet fullt utnyttet. Tilgangen på buttspor på Oslo sentralstasjon, der tog kan parkere og snu, er også begrenset. Dette har uheldige konsekvenser utover i hele jernbanenettet. Selv om jernbanelinjene rustes opp lenger ut i intercity-triangelet, for eksempel ved at det bygges dobbeltspor, blir den samlede kapasiteten i nettet ikke høyere enn den er i Oslotunnelen. Det mest avgjørende kollektivtransporttiltaket i de nærmeste par tiår vil derfor være økt sporkapasitet gjennom Oslo. Uten denne oppgraderingen får en liten nytte av andre jernbanetiltak på Østlandet. BEDRE VEIER GIR ØKTE UTSLIPP Radikal forbedring av hovedveinettet kan gi privatpersoner, bedrifter og transportutøvere betydelige tidsgevinster, men noe godt klimatiltak er det ikke. 25 prosent økt hastighet på hovedveiene fra Oslo til Bergen, Trondheim og Stavanger vil føre til mer personbiltrafikk og øke CO2-utslippet fra lange reiser med anslagsvis 4 prosent. 10 prosent redusert hastighet overalt i veinettet vil gi omtrent motsatt effekt: cirka 6 prosent lavere CO2-utslipp. Hele denne effekten skyldes mindre bilkjøring. ØKT BILBRUK MED DYRERE FLY 25 prosent dyrere flybilletter anslås å redusere kjøp av flyreiser innenlands med 15 prosent. Likevel synker CO2-utslippet på lange reiser bare med 4 prosent, fordi dyrere flybilletter fører til noe økt biltrafikk. Jetdrivstoff til fly er i Norge belagt med CO2-avgift, og luftfart i Europa omfattes av EUs kvotehandelssystem. Siden avgiftene utgjør en liten del av fly selskapenes kostnader, må det en mangedobling av CO2-avgiften eller kvoteprisen til, før det slår ut i flybillettprisene med så mye som 25 prosent. TRANSPORT OG KLIMA s. 24

24 TRANSPORT OG KLIMA s. 25 INFRASTRUKTUR OG KOLLEKTIVTRANSPORT Kollektivtransport er ikke nok. Bedre og billigere kollektivtransport gir ikke store kutt i CO2-utslippene. Når bilene ikke er utslippsfrie, er det om å gjøre å få folk til å kjøre mindre bil. God kollektivtransport er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å få dette til. INTERCITY Intercity-området omfatter de folkerike regionene rundt Oslo, avgrenset av Grenland i sørvest, Halden i sørøst og Lillehammer i nord. En modell for korte reiser beregnet klimaeffekten av tiltak i dette området. LILLEHAMMER GRENLAND HALDEN KRAFTIGE VIRKEMIDLER I INTERCITY-OMRÅDET GIR BESKJEDNE UTSLIPPSKUTT 50 prosent flere avganger på buss og bane Halv pris på kollektivtransport 10 prosent kortere reisetid med tog Halv pris på tog 50 prosent høyere bompengesatser Gir 6 % utslippsreduksjon fra korte reiser.

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Reisevanenes globale oppvarmingspotensial. Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014

Reisevanenes globale oppvarmingspotensial. Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014 Reisevanenes globale oppvarmingspotensial Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014 Viktige bidrag fra transport sektoren Andel av totale globale utslipp fra global transport i 2010 Utslipp av

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi. Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken

Detaljer

Vegen mot klimavennlig transport

Vegen mot klimavennlig transport Sammendrag: Vegen mot klimavennlig transport TØI rapport 1321/2014 Redigert av: Lasse Fridstrøm og Knut H. Alfsen Oslo 2014 284 sider Reduksjon i personbilenes drivstofforbruk og utslipp er den norske

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON SAMMENDRAG 24 private og offentlige virksomheter i Trondheim fra 8 ulike bransjer deltok i perioden mai oktober 2014

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5

Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5 Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5 En klimavennlig transportutvikling i byene en dekarbonisering av bytransporten drivkrefter og sentrale sammenhenger

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

et stort sprang framover

et stort sprang framover et stort sprang framover Sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Lasse Fridstrøm, TØI TEMPO er en KMB et kompetanseprosjekt med brukermedvirkning, under Norges forskningsråds program RENERGI,

Detaljer

Miljø og kollektivtrafikk

Miljø og kollektivtrafikk Miljø og kollektivtrafikk Kollektivkonferansen i Kristiansand, 23. april 2015 Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Kristiansand er en storby og må opptre deretter Regjeringen vil ha som mål at

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l NOTAT Dato: 13. april 216 Salg av drivstoff til

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder?

Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder? Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder? En rapport fra CICERO Senter for klimaforskning til Statens Vegvesen

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

Virkninger på transportomfang og klimagassutslipp av ulike tiltak og virkemidler - transportmodellberegninger

Virkninger på transportomfang og klimagassutslipp av ulike tiltak og virkemidler - transportmodellberegninger Sammendrag: Virkninger på transportomfang og klimagassutslipp av ulike tiltak og virkemidler - transportmodellberegninger TØI rapport 1427/2015 Forfattere: Anne Madslien, Chi Kwan Kwong Oslo 2015 52 sider

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 Foreløpige resultater og vurderinger Tempokonferansen 28. feb 2013, Erik Figenbaum Oppdraget fra Miljøverndepartementet Hvordan skal målet i Klimameldingen om

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene.

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. Samferdselsdepartementet Postboks 80 Dep 0030 Oslo Vår dato: 4.8.2014 Vår ref: C.B. Deres dato:.6.2014 Deres ref: /5470 - Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. Norsk Elbilforening

Detaljer

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer PÅ Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Grensekomiteen Värmland Østfold, 12. februar 2013 Holger Schlaupitz, fagleder i Naturvernforbundet Foto: Leif-Harald Ruud

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Fra inntektskilde til miljøløsning

Fra inntektskilde til miljøløsning Notat om bilavgifter fra Volvo Personbiler Norge Fra inntektskilde til miljøløsning Volvo Personbiler Norge har et sterkt fokus på våre klimautfordringer. Vårt mål er nullutslipp fra egne biler innen 2025,

Detaljer

Effekter av dyrere bilbruk

Effekter av dyrere bilbruk Arbeidsdokument av 20. desember 2006 O-1926 Småprosjekter Siv ing Anne Madslien Siv ing Christian Steinsland ØL/1929/006 Effekter av dyrere bilbruk Beregninger med NTM5b og RTM Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Introduksjon GoMore Nordens største samkjøringsportal. Opprettet i 2005 i Danmark. Lansert i Norge

Detaljer

Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene

Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene Sammendrag: Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene TØI rapport 1216/2012 Forfatter(e): Harald Aas, Rolf Hagman, Silvia Olsen, Jardar Andersen, Astrid Amundsen Oslo 2012 80 sider I flere

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Miljøvennlig teknologi hvem velger det?

Miljøvennlig teknologi hvem velger det? Miljøvennlig teknologi hvem velger det? Innlegg ved Teknas seminar Bortenfor hullet i asfalten Oslo, 30.10.2008 Instituttsjef Lasse Fridstrøm Transportøkonomisk institutt lef@toi.no 31/10/2008 Page 1 Hvem

Detaljer

Fra busselskapenes synspunkt. Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014

Fra busselskapenes synspunkt. Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014 Fra busselskapenes synspunkt Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014 Bussmarkedet fordelt på selskaper - rutekilometer i offentlige kontrakter 29% 27% 13% 15% 14% 14% 17% 10% 10% 11% 8% 9% 9% 2% 2% 3%

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Arbeidsgruppa om Lavutslippssoner Nedsatt våren 2004 - medlemmer fra SD, MD, Oslo, VD Mandat:

Detaljer

fordoble antall kollektivreiser?

fordoble antall kollektivreiser? Hvordan skal kollektivbransjen fordoble antall kollektivreiser? Bård Norheim Urbanet Analyse Positivt klima for endring Klimautfordringer og miljøproblemer kan ikke løses uten et attraktivt kollektivtilbud

Detaljer

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver Sammendrag: Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver TØI rapport 1385/2014 Forfattere: Terje Assum, Marika Kolbenstvedt og Erik Figenbaum Oslo 2014, 59 sider, engelsk språk Intervjuer

Detaljer

Elektrifisering av persontransporten

Elektrifisering av persontransporten Elektrifisering av persontransporten sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Erik Figenbaum, TØI CO 2 -utslippsmål 2020 85 g/km Side 2 Elbil eller ladbar hybridbil er nødvendig TØIs 85 g/km

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Energiforbruk og utslipp ved persontransport

Energiforbruk og utslipp ved persontransport Energiforbruk og utslipp ved persontransport Av Mekonnen Germiso (Revidert layout 12.06.2006: Tall inne i figurer + energiforbruk i kilowattimer i tabell sluttnote i.) Skinnegående transport er den mest

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Busser, klimapolitikk og utslipp

Busser, klimapolitikk og utslipp Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Klimavennlig transport. 25. april 2014. Av Hallgeir H. Langeland og Tor Brostigen

Klimavennlig transport. 25. april 2014. Av Hallgeir H. Langeland og Tor Brostigen Klimavennlig transport 25. april 2014 Av Hallgeir H. Langeland og Tor Brostigen FORORD Dette notatet er et innspill til Det rettferdige lavutslippssamfunnet, et prosjekt som SVs landsstyre vedtok i januar.

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

Klima som utfordring for transport i byområder i

Klima som utfordring for transport i byområder i Klima som utfordring for transport i byområder i Norge med fokus på mellomstore byregioner Arvid Strand Transportøkonomisk institutt 13.06.2007 Side 1 Utslipp i Norge i dag (2005) Klimagassutslipp i norske

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

Detaljer