Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder?"

Transkript

1 Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder? En rapport fra CICERO Senter for klimaforskning til Statens Vegvesen Region sør, januar 2014 Av: Borgar Aamaas 1

2 Innhold 1. Sammendrag Oppdrag Politiske målsetninger Tall over norske reisevaner Tall over norske utslipp Antall reiser Reisevolum CO 2 -utslipp Reiser fordelt etter lengde Lange reiser Fra reiser til utslipp Hvordan redusere utslippene Konklusjon Tabellvedlegg Referanser

3 1. Sammendrag Denne rapporten presenterer og analyserer utslipp av klimagasser fra de daglige reisene til befolkningen i Region sør (fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst-Agder og Vest-Agder). Klimagassene som er inkludert er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O), men utslippene av CH 4 og N 2 O er minimale eller ikke-eksisterende for transport. Disse gassene har blitt summert sammen til CO 2 -ekvivalente utslipp ved hjelp av vektfaktoren Global Warming Potential (GWP) med en tidshorisont på 100 år. Statistikk over folks reisevaner i Region sør kommer fra TØI-rapporten «Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009.» Utslippsfaktorene er de samme som er brukt i Nasjonal Transportplan og kommer fra SSB. En person bosatt i Region sør gjennomførte i gjennomsnitt 3,2 daglige reiser i 2009, noe som tilsvarte 40,6 km. CO 2 -utslippet for disse reisene er 3,4 kg CO 2 -ekvivalenter/dag. En stor overvekt av antall reiser (69 %), reisevolum (81 %) og CO 2 -utslipp (83 %) kommer fra bruken av bil. bruken har størst andel i alle distansekategorier, med unntak av de aller korteste reisene (< 1 km) hvor reiser til fots er viktigst. De lengre reisene (> 20 km) bidrar mest, med en andel av 70 % av reisevolumet og 73 % av CO 2 -utslippene i Region sør. En økning i andelen sykkelreiser til 20 % og andelen kollektivreiser til 10 % vil kunne redusere utslippene fra 3,4 kg CO 2 -ekvivalenter/dag til 2,7 kg CO 2 -ekvivalenter/dag hvis man antar at alle typer bilreiser kan byttes ut med sykkelreiser og kollektivreiser. Sannsynligvis vil reduksjonen være noe mindre siden det er de kortere bilreisene som enklest kan byttes ut med sykkelreiser. Det er generelt små forskjeller mellom de ulike regionene. Jo mer man deler opp Region sør, jo mer usikre blir resultata siden datagrunnlaget blir mindre. Arbeidet er gjort på oppdrag av Statens vegvesen Region sør. 2. Oppdrag Statens vegvesen Region sør ønsker en vurdering av klimaeffekten av de reisene som foretas i Region sør (fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst-Agder og Vest-Agder). De har ønsket at CICERO skal se på antall turer, reisevolum, reiselengde med ulike typer transportmidler og at dette kobles opp mot klimagassutslipp. I kapittel 2 blir politiske målsetninger fra Nasjonal Transportplan presentert. Deretter blir tallmaterialet om norske reisevaner diskutert i kapittel 3 og hvilke CO 2 -utslipp som er typiske i kapittel 4. Etter det blir resultatene av undersøkelsen presentert, om antall reiser i kapittel 5, reisevolum i kapittel 6 og CO 2 -utslipp i kapittel 7. Hvordan transportmiddelbruk varierer med lengde på reiser blir gjennomgått i kapittel 8. Deretter følger en diskusjon om de lange reisene i kapittel 9. En enkel grafisk fremstilling av resultatene fra antall reiser til utslipp er gitt i kapittel 10. Deretter følger tabeller over data presentert i kapittel 11 og til slutt referansene i kapittel 12. Resultatene presentert i denne rapporten baserer seg i hovedsak på rapporten «Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009» fra TØI (Brechan and Vågane, 2012a). 3. Politiske målsetninger Her vil vi raskt presentere de mål og tiltak regjeringen har for transport og klima som er mest relevante for oppdraget til Statens vegvesen Region sør. I Nasjonal Transportplan (Stortingsmelding 26/2013) står det at «veksten i persontransporten i storbyområdene kan tas med kollektivtransport, sykkel og gange.» Meldingen sier at Buskerudbyen, Porsgrunn/Skien og Kristiansandsområdet er storbyområdene i Region sør, men definerer ikke eksakt hvor store disse regionene er. En mulig 3

4 definisjon er å bruke kommunegrensene. Målet skal nås ved hjelp av bymiljøavtaler mellom staten og storbyene. Videre er det et mål at det gjennomsnittlige utslippet fra nye personbiler i 2020 skal ned til 85 g CO 2 /kilometer. Meldingen ser også positivt på utbygging av infrastruktur for elektrifisering og alternative drivstoff. 4. Tall over norske reisevaner Denne rapporten baserer seg i hovedsak på rapporten «Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009» fra TØI (Brechan and Vågane, 2012a). Detaljert informasjon fra Region sør, de forskjellige fylkene og storbyene er gitt der. Antall reiser og reisevolum for daglige reiser er tilgjengelig. Mye av tallmaterialet er tatt direkte fra rapporten, men der hvor detaljgraden ikke er god nok, er resultatene utregnet og estimert fra det oppgitte tallgrunnlaget. Liva Vågane fra TØI har også gitt data om reisene fordelt etter reiselengder siden rapporten fra TØI beskriver disse detaljene i liten grad. Reisene er gitt etter hvor folk er bosatt. For eksempel vil en togreise mellom Drammen og Oslo gjort av en som er bosatt i Tønsberg bli rapportert for Tønsberg. Disse tallene gjelder for personer som er 13 år eller eldre, da yngre personer ikke har blitt intervjuet. Rapporten gir også noe, men ikke detaljert informasjon, om lange reiser, dvs. reiser lengre enn 100 km eller til/fra utlandet. Dermed gir rapporten ikke noe tall på reisevolumet av de lange reisene. For nasjonale tall er rapporten «Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 nøkkelrapport» fra TØI mest relevant (Vågane et al., 2011). Mer detaljert informasjon for de forskjellige regionene er gitt i de fire individuelle rapportene om hvert sitt storbyområde (Brechan and Vågane, 2012b; Brechan and Vågane, 2012c; Brechan and Vågane, 2012d; Brechan and Vågane, 2012e). I disse rapportene er Grenlandsbyen definert som kommunene Porsgrunn, Skien, Silje og Bamble, Vestfoldbyen som kommunene Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Stokke, Nøtterøy og Tjøme, Agderbyen som kommunene Risør, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Lillesand, Birkenes, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne og Buskerudbyen som kommunene Drammen, Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Lier. En oversikt over byregionene i Region sør er gitt i Figur 1. Det er avvik mellom TØIs definisjoner av storbyområdenes utstrekning og hva som står i Nasjonal Transportplan. Blant annet finnes ikke Vestfoldbyen i Nasjonal Transportplan. I denne rapporten er kollektivtransport summen av alle reiser med buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt. transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. Sykkel og til fots er egne kategorier. kjøring blir delt mellom sjåfør og passasjer. Når man er bilfører, er det i gjennomsnitt i Norge 1,7 personer i bilen sett ut ifra reisevolum. Derimot er det hele 2,9 personer i bilen hvis man er passasjer. 4

5 Figur 1: De fire byregionene Buskerudbyen, Vestfoldbyen, Grenlandsbyen og Agderbyen i Region sør. Kartet er fra Brechan and Vågane (2012a). Nasjonalt ble nesten personer intervjua, hvor i overkant av personer kom fra Region sør. Mens tallgrunnlaget er godt nok for analyser av reisevaner i Region sør, blir resultatene mer usikre jo mer man deler opp i geografiske områder og i undergrupper. På fylkesnivå er tallgrunnlaget trolig bra nok, mens undergruppa «utenom byregionene» består av bare 612 personer og er derfor noe utsatt for variasjoner. Således kan variasjoner mellom fylkene også i noe grad skyldes en skjevhet i tallgrunnlaget, og ikke bare faktiske forskjeller. Rapporten presenterer også tallene fra Reisevaneundersøkelsen i For de bosatte utenom byregionene er antall flyreiser svært få i 2009, men mange i Dette kan skyldes lite datagrunnlag. Hvis variasjonene mellom fylkene samsvarer for 2005 og 2009, så styrker dette sannsynligheten for at dette er virkelige variasjoner. 5

6 5. Tall over norske utslipp For å estimere hvilke utslipp reiser gjennomført av befolkningen i Region sør fører til, trenger man utslippsfaktorer. Dette er tall på hvor mange gram CO 2 eller CO 2 -ekvivalenter som blir sluppet ut ved reise tilsvarende 1 personkilometer. Hvis to personer kjører sammen i en bil i 1 kilometer, så må utslippet fra denne bilen deles på to for å få utslipp per personkilometer. Dermed er det lavere utslipp per personkilometer fra en reise hvor man er passasjer enn en reise hvor man er sjåfør, siden det i gjennomsnitt er flest personer i bilen hvis man er passasjer. For de fleste transportmiddel er det utslippene av CO 2 som gir størst klimapåvirkning. Men andre gasser, partikler og indirekte effekter påvirker også klimaet. Disse potensielt svært forskjellig effektene kan summeres opp til å gi CO 2 -ekvivalenter. Dette gjøres ved bruk av vektfaktorer («emission metric»), se Aamaas et al. (2013b) for en oversikt. Den mest brukte vektfaktoren er Global Warming Potential (GWP) med en tidshorisont på 100 år. Kyotoprotokollen og offisielle norske utslippstall baserer seg på dette. Nasjonal Transportplan bruker utslippsfaktorer utregnet i en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB, 2008). Klimagassene som inkluderes er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O). Disse utslippsfaktorene ser bare på direkte utslipp fra kjøretøyet. Indirekte utslipp, slik som utslipp ved produksjon av drivstoffet, er ikke med. Disse indirekte utslippene er ca. 15 % av de totale utslippene (Tanaka et al., 2012). Andre utslipp over livsløpet er heller ikke inkludert. Man kan også se på utslippene ved produksjon av drivstoffet, produksjon, vedlikehold og skraping av transportmidler, samt at veier må bygges og vedlikeholdes. For de fleste kjøretøy på veien som går på fossile drivstoff vil utslipp grunnet kjøretøyet og infrastrukturen være omtrent % av de totale utslippene (Uherek et al., 2010). Vi vil i denne rapporten holde oss til utslippsfaktorene fra SSB (2008) for å være konsistent med utregningene i Nasjonal Transportplan, se Tabell 1 og Figur 2. Disse viser at utslippene per personkilometer er størst fra fly, midt på treet for bil og generelt lavest for kollektivtransport. Utslippene er svært små fra kjøretøy som går på elektrisk kraft. Derfor gir elektriske tog de aller laveste utslippene. I utregningene i denne rapporten har vi antatt at kjøring av bil deles på midten mellom bensin- og dieselbiler. Utslippene er mindre når man er bilpassasjer enn når man er bilfører siden det i gjennomsnittet er langt flere personer å dele utslippene på når man først er passasjer. Kategorien «annet» bruker også de samme utslippsfaktorene. For kategorien «MC/moped» har vi brukt gjennomsnittet av MC og moped. Utslipp fra «ferge/rutebåt» har vi brukt utslippsfaktorene for gjennomsnittet av bilferger og hurtigruten, men her vil utslippsfaktorene i virkeligheten kunne variere svært mye. Vi har antatt at alle reiser med jernbane går elektrisk, selv om det ikke er tilfelle for alle jernbanelinjer i Norge. For trikk og t-bane har vi brukt utslippsfaktoren for elektrisk tog. Man kan argumentere for å bruke andre utslippsfaktorer fra andre institutter eller databaser, men hovedkonklusjonene i denne rapporten vil ikke endres mye med bruk av forskjellige utslippsfaktorer. Se Aamaas et al. (2013a) for en fersk studie fra forskere på CICERO som har brukt andre utslippsfaktorer og vektfaktorer på å regne ut klimapåvirkningen fra reisevaner. Utslippsfaktorene brukt gjelder for gjennomsnittet i Norge. Det vil si at vi ser bort fra at korte turer med kalde biler gir større utslipp enn lengre turer med varme biler. parken vil også bestå av et utvalg av nye og gamle, store og små biler med til dels svært forskjellige utslippsfaktorer. Om man kjører i by eller på landet og hvilken kjørestil man har vil også påvirke utslippsfaktorene. Slike 6

7 variasjoner finner man også for de andre transportmidlene, men vi ser bort fra disse variasjonene siden reisevaneundersøkelsen ikke har spesifikke utslippsfaktorer for hver enkel tur. Tabell 1: Direkte utslipp per personkilometer for forskjellige kjøretøy. Tallene er fra SSB (2008) og viser de samla utslippene av CO 2, CH 4 og N 2 O i CO 2 -ekvivalenter med vektfaktoren Global Warming Potential med en tidshorisont på 100 år. Transportmiddel Utslipp per personkilometer (gram CO 2 - ekvivalenter per personkilometer) Rutefly 203 Hurtigruten 119 ferger 92 Drosjer 173 Personbiler - bensin 107 Personbiler halvparten bensin/diesel 95 Personbiler - diesel 82 Motorsykler 98 Mopeder 62 Busser 62 Jernbane diesel 88 Jernbane - elektrisk 1 Utslipp (gram CO 2 -ekvivalenter per personkilometer) Drosje Ferge Motorsykkel Buss Tog Sykkel Til fots Figur 2: Direkte utslipp per personkilometer for et utvalg av transportformer. Tallene er fra SSB (2008) og viser de samla utslippene av CO2, CH4 og N2O i CO2-ekvivalenter med vektfaktoren Global Warming Potential med en tidshorisont på 100 år. 6. Antall reiser Antall daglige reiser med de forskjellige transportmidlene er gitt i Figur 3 og Tabell 2 i tabellvedlegget for hele Norge, Region sør og de forskjellige fylkene og storbyområdene i Region sør. Se også figurer i kapittel 10. En nordmann reiste i gjennomsnitt i ,30 ganger om dagen, mens en bosatt i Region sør reiser 3,21 ganger om dagen. Folk i Vest-Agder reiser oftest (3,40 om dagen), mens folk i 7

8 Buskerud sjeldnest (3,02 om dagen). De som bor i storbyregionene reiser oftere enn de som bor utenfor. I 2005 reiste folk bosatt i Region sør litt oftere enn i hele landet, hvor folk i Vest-Agder også det året reiste oftest. I Region sør er mer enn halvparten av alle daglige reiser som bilfører. Totalt står reiser som bilfører eller bilpassasjer for nesten 70 % av alle reiser. Til fots har en andel på 18 %, mens sykkel har 5 %. Ca. 5 % av alle reiser skjer med kollektivtransport, hvor mesteparten stammer fra bussreiser. Andelen reiser til fots og med kollektivtransport er noe lavere enn for hele landet, mens andelen reiser med bil og sykkel noe høyere. Utenom byregionene er det størst andel bilreiser og liten andel av reiser til fots, med sykkel og kollektivtransport. Ellers er forskjellene mellom de ulike stedene i Region sør relativ små. For regionen «utenom byregionene» har bare 612 personer blitt spurt. Dette er den minste gruppa og dermed den gruppa som er mest utsatt for statistiske skevheter. Blant annet går mindre enn 0,05 % av alle de daglige reisene med fly, noe som er mindre enn for de andre regionene. På grunn av runding ned til 0,00 % kan man få inntrykk av at ingen i regionen «utenom byregionene» flyr. Dette fører til 0 km i fløyet distanse. Om vi ser på reisevaneundersøkelsen fra 2005, så er folk bosatt i denne regionen blant de som flyr oftest. Derfor bør man ikke tolke for mye inn i at det ikke er registrert flyging av de som bor «utenom byregionene.» Dessuten viser tallene for lange reiser i kapittel 9 at folk bosatt utenom byregionene flyr 0,27 ganger i måneden. Dette er omtrent på samme nivå som Figur 3 viser for de andre regionene. Altså er det uoverensstemmelser mellom de ulike tallene. Hele landet Region sør Buskerud Vestfold Til fots Sykkel Telemark Aust-Agder Vest-Agder Buskerudbyen Vestfoldbyen Grenlandsbyen Agderbyen Utenom byregionene Antall reiser per person per dag Figur 3: Antall daglige reiser per dag for Region sør og de ulike fylkene og delregionene i transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. 8

9 7. Reisevolum Reisevolum fra daglige reiser med de forskjellige transportmidlene for folk bosatt i de forskjellige områdene er gitt i Figur 4 og Tabell 3 i tabellvedlegget. Se også figurer i kapittel 10. Med reisevolum mener man hvor langt en person reiser per dag målt i kilometer. I denne databasen er de lange reisene, spesielt reiser til og fra utlandet og med fly underestimert. Dermed er det faktiske totale reisevolumet lengre enn disse resultatene viser. En person bosatt i Region sør reiser i gjennomsnitt 40,6 km om dagen når man summerer opp alle daglige reiser. Dette er 1,7 km lengre enn landsgjennomsnittet. Det er bare mindre forskjeller mellom de forskjellige regionene. Mens folk utenom byregionene reiser sjeldnere enn gjennomsnittet, reiser de lengre når de først reiser. Dermed reiser de flest kilometer om dagen. Hovedårsaken er at reisevolumet med bil er aller størst utenom byregionene, 38,0 km mot 32,9 km i hele Region sør. Blant fylkene reiser folk bosatt i Vestfold lengst med 42,2 km om dagen og kortest i Telemark med 39,3 km om dagen. Buskerudbyen skiller seg ut med aller minst reisevolum (36,5 km). Også i 2005 reiste folk bosatt i Region sør noe lengre enn i hele landet, folk i Telemark kortest, mens folk i Vestfold reiste bare marginalt mer enn de i Telemark. Mens folk bosatt i Buskerud reiste relativt lite i 2009, hadde dette fylket størst reisevolum i Reisevolumet i hele Region sør har økt med ca. 2,5 km fra 2005 til Totalt står reiser som bilfører eller bilpassasjer for 80 % av reisevolumet i Region sør, mot 75 % i hele landet. Andelene varierer mellom 75 % og 87 % mellom de forskjellige regionene. Reisene til fots og med sykkel er korte, slik at de til sammen står for 4 % av reisevolumet. transport har en andel på ca. 9 %. Andel reisevolum til fots, sykkel, kollektivtransport og fly er noe lavere i Region sør enn i hele landet. andelen er generelt noe høyere i storbyområdene enn i fylkene. Hele landet Region sør Buskerud Vestfold Til fots Sykkel Telemark Aust-Agder Vest-Agder Buskerudbyen Vestfoldbyen Grenlandsbyen Agderbyen Utenom byregionene Distanse reist i km per person per dag Figur 4: Reisevolum per dag for daglige reiser for Region sør og de ulike fylkene og delregionene i transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. 9

10 8. CO2-utslipp Utslipp i CO 2 -ekvivalenter fra daglige reiser med de forskjellige transportmidlene for folk bosatt i de forskjellige områdene er gitt i Figur 5 og Tabell 4 i tabellvedlegget. Se også figurer i kapittel 10. Det er bare klimagassene CO 2, CH 4 og N 2 O som er med i utregningene. En person bosatt i Region sør slipper ut ca. 3,4 kg CO 2 -ekvivalenter om dagen fra daglige reiser, mot 3,3 kg CO 2 -ekvivalenter i hele landet. Vest-Agder (3,7 kg CO 2 -ekvivalenter) og Vestfold (3,6 kg CO 2 -ekvivalenter) har størst utslipp, mens Buskerud (3,1 kg CO 2 -ekvivalenter) har minst utslipp på fylkesnivå. Vest-Agder har størst utslipp grunnet relativt større reisevolum med fly enn de andre fylkene, men ferge/rutebåt og buss bidrar også. Utslippene er større utenom byregionene enn i byregionene. Blant storbyene skiller Buskerudbyen seg ut med aller lavest utslipp (2,9 kg CO 2 -ekvivalenter). Folk i Buskerudbyen har minst utslipp fordi de har litt mindre reisevolum enn andre, men også fordi de til en hvis grad reiser mindre med transportmiddel med høye utslipp per personkilometer (bilpassasjer, fly og ferge) og mer med transportmiddel med lave utslipp (tog). I 2005 skilte Buskerudbyen seg mindre ut da det totale reisevolumet er likt med reisevolumet i de andre storbyene. Transportmidlet bil har en andel på 83 % av utslippene i Region sør og 76 % i hele landet. Når man går fra antall turer til reisevolum og videre til utslipp, så får bil en stadig større andel av totalen. Utslippsandelen for bil er størst utenom byregionene med 92 %. transport har en andel på 5 % i Region sør og 6 % i hele landet, mens for fly er andelene 10 % og 16 %. Siden utslippene per personkilometer er størst for fly, så mer en dobler andelen til fly seg når man går fra reisevolum til utslipp. Utenom byregionene har fly en andel på 0 %, noe som kan skyldes et for lite datagrunnlag, se kapittel 5. Hele landet Region sør Buskerud Vestfold Til fots Sykkel Telemark Aust-Agder Vest-Agder Buskerudbyen Vestfoldbyen Grenlandsbyen Agderbyen Utenom byregionene Utslipp i kg CO2-ekvivalenter per person per dag Figur 5: CO2-ekvivalente utslipp per dag for daglige reiser i Utslippene gjelder for klimagassene CO 2, CH 4 og N 2 O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. 10

11 9. Reiser fordelt etter lengde Figur 6 viser hvordan antall reiser, reisevolum og utslipp i CO 2 -ekvivalenter varierer med distanse på reisene i Region sør. Over halvparten av alle reiser (53 %) er kortere enn 5 km, mens 16 % er lengre enn 20 km. en er viktig i alle distansekategorier, men tar en større andel av reisene jo lengre reisene er. For reiser kortere enn 1 km er andelen til fots eller sykkel på 71 %. De lange reisene betyr mest for den totale reisedistansen. Reiser lengre enn 20 km står for 70 % av reisedistansen, mens reiser kortere enn 5 km har en andel på 8 %. Innad i hver distansekategori er transportmiddelfordelingen nokså lik fordelingen for antall reiser, men transportmidlene med typisk lengre reisedistanse får litt større vekt. For eksempel står reiser til fots for 63 % av reiser kortere enn 1 km når vi ser på antall reiser, men 55 % når man ser på reisevolum. For utslipp i CO 2 -ekvivalenter får de lange reisene enda større betydning, da reiser lengre enn 20 km har en andel på 73 %. Reiser kortere enn 5 km har en andel på 6 %. Fordelingen over de forskjellige distansene og transportmidlene ligner hverandre for de forskjellige fylkene og byregionene. 11

12 Antall reiser Distanse i km30 Til fots Sykkel Utslipp i kg CO 2 -ekv <1 km 1-2,9 km 3-4,9 km 5-9,9 km10-19,9 km >20 km Figur 6: Reisevanene for folk i Region sør etter lengde på reisene. Øverste figur viser antall reiser per person per dag, den midtre figuren distanse reist i kilometer per person per dag og den nederste figuren viser utslipp i CO 2 -ekvivalenter per person per dag. Utslippene gjelder for klimagassene CO 2, CH 4 og N 2 O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. 12

13 10. Lange reiser I tillegg til daglige reiser, så har Brechan and Vågane (2012a) også undersøkt lange reiser (se Figur 7) og reiser til og fra utlandet (se Figur 8) for en måned. En lang reise er definert som en reise som enten er lengre enn 100 km eller går til eller fra utlandet. Bosatte i Region sør gjennomførte 1,68 lange reiser per måned mot marginalt lavere 1,65 for hele landet. På fylkesnivå skiller Vestfold seg mest ut med 1,99 reiser, mens Aust-Agder har færrest turer med 1,49 turer. Det samme mønsteret ser man for storbyer, hvor Vestfoldbyen (1,94) ligger høyest og Agderbyen (1,49) lavest. Folk bosatt utenom byregionene foretar seg noe flere lange reiser (1,75) enn de bosatt i storbyområdene. Vestfold og Vestfoldbyen har flest lange turer individuelt for transportmidlene bil, fly og kollektivtransport. Antall lange reiser var litt lavere i 2005 (1,61 turer for Region sør). Da skilte også Vestfold og Vestfoldbyen seg ut med flest lange reiser. I overkant av halvparten av de lange reisene er i bil, 64 % i Region sør og 59 % i hele landet. tar en andel på 18 % i Region sør og 25 % i hele landet, mens kollektivtransport har 16 % og 14 %. Hele landet Region sør Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Buskerudbyen Vestfoldbyen Grenlandsbyen Agderbyen Utenom byregionene Antall lange reiser per person per måned Figur 7: Antall lange reiser siste måned for intervjupersonene i En lang reise er definert som en reise som enten er lengre enn 100 km eller går til/fra utlandet. De lange reisene er fordelt etter hvor personene er bosatt og etter transportmiddel. Et lignende mønster ser man for reiser til og fra utlandet over en måned (Figur 8). Informasjon om hvilke transportmiddel som ble brukt var ikke tilgjengelig. Antall reiser i Region sør (0,48 reiser) er en liten tanke høyere enn i hele landet (0,46 reiser). Igjen er det de som er bosatt i Vestfold (0,61 reiser) og Vestfoldbyen (0,59 reiser) som gjennomfører flest slike reiser. De som er bosatt i Telemark ligger lavest med 0,37 reiser til og fra utlandet siste måned. Utenom byregionene (0,41 reiser) har noen færre reiser enn storbyene, noe som er en motsatt trend av det man så for lange reiser. 13

14 Hele landet Region sør Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Buskerudbyen Vestfoldbyen Grenlandsbyen Agderbyen Utenom byregionene Antall reiser til/fra utlandet per person per måned Figur 8: Antall reiser til/fra utlandet siste måned for intervjupersonene i Reisene til utlandet er fordelt etter hvor personene er bosatt. 11. Fra reiser til utslipp I dette kapitlet blir resultatene summert opp for de daglige reisene. Andeler av de forskjellige transportmidlene blir gitt for antall reiser, reisevolum og CO 2 -utslipp. Denne informasjonen er sammenfattet i kakediagram for hele Norge i Figur 9, for Region sør i Figur 10 og for fylkene i Figur 11 til 15. dominerer for alle regioner og fylker for alle tre faktorene, antall reiser, reisevolum og utslipp. Andelen bil har øker når man går fra antall reiser til CO 2 -utslipp, hvor for Region sør har bil 69 % av alle reiser, 81 % av reisevolum og 83 % av CO 2 -utslipp. Til fots (18 %) og sykkel (5 %) har en stor andel av alle reiser, men bidrar lite til det totale reisevolumet (2,5 % og 1,7 %) og ingenting til CO 2 -utslipp. transport har 5 % av reisene, 9 % av reisevolumet og 5 % av utslippene. 14

15 Hele Norge Til fots Sykkel 4% 9% Antall reiser 1% < 1% 22% 62% Reisevolum 1% 3% < 1% 7% 12% 75% Utslipp av CO2-ekv. 6% < 1% 16% 76% Figur 9: Relativ fordeling av de forskjellige transportmidla for antall reiser, reisevolum og utslipp for folk bosatt i hele Norge. Utslippene gjelder for klimagassene CO2, CH4 og N2O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. Region sør Til fots Sykkel 5% 5% Antall reiser 18% 2%< 1% 69% Reisevolum 2%3% 2% 4% 9% Utslipp av CO2-ekv. 5% 2% 10% 81% 83% Figur 10: Relativ fordeling av de forskjellige transportmidla for antall reiser, reisevolum og utslipp for folk bosatt i Region sør. Utslippene gjelder for klimagassene CO2, CH4 og N2O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. 15

16 Buskerud Til fots Sykkel 3% 6% Antall reiser 19% 1% < 1% 70% Reisevolum 3% 1% 10% < 1%2% Utslipp av CO2-ekv. 4% < 1% 4% 84% 91% Figur 11: Relativ fordeling av de forskjellige transportmidla for antall reiser, reisevolum og utslipp for folk bosatt i Buskerud. Utslippene gjelder for klimagassene CO2, CH4 og N2O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. Vestfold Til fots Sykkel 7% 4% Antall reiser 18% 2%< 1% 69% Reisevolum 2% 3% 1% 6% 10% Utslipp av CO2-ekv. 5% 1% 14% 79% 80% Figur 12: Relativ fordeling av de forskjellige transportmidla for antall reiser, reisevolum og utslipp for folk bosatt i Vestfold. Utslippene gjelder for klimagassene CO2, CH4 og N2O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. 16

17 Telemark Til fots Sykkel 5% 4% Antall reiser 17% 3% < 1% 71% Reisevolum 2% 9% 2% 2% 3% 82% Utslipp av CO2-ekv. 7% 2% 7% 85% Figur 13: Relativ fordeling av de forskjellige transportmidla for antall reiser, reisevolum og utslipp for folk bosatt i Telemark. Utslippene gjelder for klimagassene CO2, CH4 og N2O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. Aust-Agder Til fots Sykkel 4% 4% Antall reiser 20% 2% < 1% 71% Reisevolum 2%3% 5% 1% 3% Utslipp av CO2-ekv. 4% 1% 7% 86% 87% Figur 14: Relativ fordeling av de forskjellige transportmidla for antall reiser, reisevolum og utslipp for folk bosatt i Aust- Agder. Utslippene gjelder for klimagassene CO2, CH4 og N2O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. 17

18 Vest-Agder Til fots Sykkel 8% 6% Antall reiser 17% 3% < 1% 66% Reisevolum 2% 2% 10% 4% 7% Utslipp av CO2-ekv. 7% 4% 16% 75% 73% Figur 15: Relativ fordeling av de forskjellige transportmidla for antall reiser, reisevolum og utslipp for folk bosatt i Vest- Agder. Utslippene gjelder for klimagassene CO2, CH4 og N2O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. Disse figurene har bare sett på daglige reiser, noe som underestimere de lange reisene. Hvis disse lange reisene blir inkludert, får reiser med fly en langt mer prominent rolle siden flyreiser er lange og utslipp per personkilometer er høye for fly. En studie gjort på nordmenns reisevaner viser at fly står for 26 % av reisevolumet, mot 59 % for bil og 8 % til 12 % for kollektivtransport, litt avhengig av hva man legger i samlebetegnelsen kollektivtransport (Aamaas, 2013). Resultatene er presentert i Figur 16. Denne studien så ikke bare på CO 2, CH 4 og N 2 O, men også alle andre relevante klimagasser, partikler og indirekte effekter. Klimaeffekten av fly blir nesten dobbelt så stor når man tar med den indirekte effekten av kondensstriper og annen skyformasjon. Denne studien brukte en annen vektfaktor og tidshorisont (se kapittel 4), slik at resultatene er ikke direkte sammenlignbare. Etter 50 år med konstante utslipp, vil temperaturendringen være dominert av fly (52 %) og bil (41 %). 70 % av temperaturendringen kommer fra reiser lengre enn 100 km. 18

19 Til fots Sykkel 4% 6% Antall reiser 21% 2% < 1% 67% Reisevolum < 1% 2% 8% 59% 4% 26% 41% Klimaeffekt 3% 4% 52% Figur 16: Relativ fordeling av de forskjellige transportmidla for antall reiser, reisevolum og utslipp for hele landet når lange reiser og reiser til utlandet er justert for (Aamaas, 2013). Dette gjør at flyreiser får en mye større andel. Utslippene gjelder for alle relevante klimagasser og partikler og er lagt sammen med vektfaktoren GTP med en tidshorisont på 50 år. Fordelingen er litt annerledes enn for de andre figurene. Drosje og ferge/rutebåt er ikke inkludert i kollektivtransport, men under annet. 12. Hvordan redusere utslippene Ut ifra denne analysen av reisevaner i Region sør kan man lettere se på hvordan klimagassutslippene kan reduseres. En mulighet er å bytte fra transportmiddel med høye utslipp per personkilometer til transportmiddel med lavere utslipp, dvs. å gå fra venstre til høyre side i Figur 2. For eksempel kan reiser med fly erstattes med bil og kollektivtransport hvor dette er mulig og bil erstattes med kollektivtransport, sykkel og gange. Man kan også redusere utslippsfaktorene med innfasing av ny teknologi og nye typer drivstoff. For eksempel kan bensinbiler byttes ut med elbiler. Lignende eksempel har man for alle transportmidlene. Utslipp per personkilometer vil avhenge av kapasitetsutnyttelsen eller hvor fulle transportmidlene er, med mindre utslipp jo flere som kan dele på utslippene. I en bil sitter det i gjennomsnitt 1,7 personer sett etter reisevolum, men det er plass til 4 eller 5 personer. I utregningene er det antatt gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse, men dette vil i praksis variere mye. Dermed er det ikke nødvendigvis så gunstig klimamessig å bytte ut en flyreise med en biltur som eneste person i bilen, men det vil være klimagunstig hvis det er to eller flere personer i bilen. I tillegg vil det å redusere muligheten for at ekstra kjøretøy settes inn ved økt etterspørsel være en måte å unngå økte utslipp på. Utslippene vil også gå ned om antall reiser og antall personkilometer går ned. Reduksjonene vil være størst for reiser med transportmiddel med store utslipp per personkilometer og for lange reiser. 19

20 I dette avsnittet presenteres hva utslippsreduksjonene vil være hvis andelen reiser med sykkel og kollektivtransport øker. Den hypotetiske økningen er for sykkel fra 5,3 % til 20 % andel og for kollektivtransport fra 5,2 % til 10 % for Region sør. Hvor realistisk en slik kraftig endring i reisevaner er, diskuteres ikke her. Økningen i sykkel og kollektivtransport kommer i sin helhet fra reiser tidligere gjennomført med bil. Siden reiser med sykkel (4 km/reise) i gjennomsnitt er mye kortere enn reiser med bil (14 km/reise for sjåfør og 17 km/reise for passasjer), blir dette et øvre estimat på hva utslippsreduksjonen kan være. I dette tilfellet vil 7,0 km bilkjøring bli erstattet med samme volum sykling og 2,3 km bilkjøring erstattet med kollektivtransport. Sannsynligvis vil erstatningen av bilens reisevolum være mindre siden de kortere reisene i større grad enn de lengre kan erstattes med sykkel. Miksen av kollektivtransport antas å være den samme som før. Med disse forutsetningene vil utslipp per person per dag i Region sør reduseres med 600 g CO 2 -ekvivalenter for overgang til sykkel og 90 g CO 2 -ekvivalenter for overgang til kollektivtransport. Summert opp over hele året for hele Region sør tilsvarer dette 200 kilotonn CO 2 -ekvivalenter ved overgang til sykkel og 30 kilotonn CO 2 - ekvivalenter ved overgang til kollektivtransport. Til sammenligning er målet i Klimameldinga å kutte millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2020 i forhold til referansebanen. 13. Konklusjon En person bosatt i Region sør gjennomførte i gjennomsnitt 3,2 daglige reiser i 2009, noe som tilsvarte 40,6 km. CO 2 -utslippet for disse reisene er 3,4 kg CO 2 -ekvivalenter/dag. En stor overvekt av antall reiser (69 %), reisevolum (81 %) og CO 2 -utslipp (83 %) kommer fra bruken av bil. bruken har størst andel i alle distansekategorier, med unntak av de aller korteste reisene (< 1 km) hvor reiser til fots er viktigst. De lengre reisene (> 20 km) bidrar mest, med en andel av 70 % av reisevolumet og 73 % av CO 2 -utslippene i Region sør. En økning i andelen sykkelreiser til 20 % og andelen kollektivreiser til 10 % vil kunne redusere utslippene fra 3,4 kg CO 2 -ekvivalenter/dag til 2,7 kg CO 2 -ekvivalenter/dag hvis man antar at alle typer bilreiser kan byttes ut med sykkelreiser og kollektivreiser. Sannsynligvis vil reduksjonen være noe mindre siden det er de kortere bilreisene som enklest kan byttes ut med sykkelreiser. Det er generelt små forskjeller mellom de ulike regionene. Noen forskjeller kan skyldes et skeivt datagrunnlag. For eksempel var reisevolumet i Buskerud lavt i 2009, men høyt i Strukturelle endringer kan være en årsak, men usikkerheter og skeivheter i datasettet kan også være en årsak. Jo mer man deler opp Region sør, jo mer usikre blir resultata siden datagrunnlaget blir mindre. 20

21 14. Tabellvedlegg Tabell 2: Gjennomsnittlig antall daglige reiser per person. Region Til Sykkel MC/moped fører passasjer Drosje Buss Trikk/Tbane Tog Ferge/ Sum fots rutebåt Hele landet 0,74 0,14 0,02 1,70 0,36 0,02 0,18 0,06 0,03 0,01 0,01 0,02 3,30 Region sør 0,58 0,17 0,03 1,80 0,42 0,02 0,12 0,00 0,02 0,01 0,01 0,04 3,21 Buskerud 0,57 0,10 0,02 1,66 0,46 0,02 0,12 0,00 0,05 0,00 0,00 0,01 3,02 Vestfold 0,57 0,22 0,04 1,84 0,39 0,01 0,11 0,00 0,02 0,01 0,00 0,03 3,24 Telemark 0,54 0,16 0,03 1,85 0,39 0,01 0,10 0,00 0,01 0,01 0,01 0,06 3,16 Aust-Agder 0,66 0,13 0,03 1,98 0,40 0,01 0,09 0,00 0,00 0,01 0,00 0,05 3,37 Vest-Agder 0,58 0,27 0,06 1,81 0,43 0,02 0,17 0,00 0,01 0,01 0,01 0,04 3,40 Buskerudbyen 0,66 0,14 0,02 1,61 0,41 0,02 0,16 0,00 0,06 0,01 0,00 0,02 3,10 Vestfoldbyen 0,58 0,24 0,03 1,83 0,41 0,01 0,12 0,00 0,02 0,01 0,01 0,03 3,30 Grenlandsbyen 0,58 0,18 0,04 1,90 0,47 0,02 0,10 0,01 0,01 0,01 0,01 0,02 3,35 Agderbyen 0,66 0,22 0,04 1,83 0,41 0,01 0,16 0,00 0,00 0,01 0,01 0,03 3,39 Utenom byregionene 0,48 0,12 0,03 1,82 0,41 0,02 0,08 0,00 0,02 0,00 0,00 0,05 3,03 21

22 Tabell 3: Gjennomsnittlig daglig reiselengde per person gitt i kilometer. Region Til Sykkel MC/moped fører passasjer Drosje Buss Trikk/Tbane Tog Ferge/ Sum fots rutebåt Hele landet 1,27 0,54 0,10 23,33 5,94 0,15 2,48 0,37 1,57 2,66 0,27 0,23 38,9 Region sør 1,03 0,69 0,20 25,84 7,03 0,13 1,99 0,02 1,29 1,64 0,32 0,44 40,62 Buskerud 1,13 0,42 0,10 25,17 8,13 0,14 1,58 0,02 2,21 0,69 0,00 0,13 39,7 Vestfold 1,07 0,93 0,16 27,19 6,02 0,10 2,43 0,00 1,42 2,42 0,20 0,30 42,24 Telemark 0,95 0,65 0,12 26,04 6,41 0,15 2,40 0,03 0,53 1,09 0,45 0,53 39,37 Aust-Agder 1,18 0,73 0,11 26,66 8,15 0,11 1,59 0,03 0,19 1,19 0,17 0,41 40,51 Vest-Agder 0,82 0,82 0,67 24,33 6,65 0,14 2,90 0,00 0,61 2,96 0,52 0,80 41,22 Buskerudbyen 1,28 0,6 0,07 22,08 6,74 0,08 1,76 0,02 2,41 1,28 0,00 0,13 36,45 Vestfoldbyen 1,11 1,02 0,17 24,13 5,9 0,13 2,44 0,00 1,62 2,77 0,40 0,34 40,02 Grenlandsbyen 1,13 0,69 0,27 24,26 7,95 0,16 2,01 0,06 0,44 1,73 0,57 0,30 39,58 Agderbyen 1,11 0,94 0,23 23,67 7,48 0,12 2,98 0,03 0,22 2,42 0,38 0,39 39,97 Utenom byregionene 0,77 0,38 0,34 30,66 7,3 0,18 1,73 0,00 1,06 0,00 0,18 1,17 43,78 22

23 Tabell 4: Gjennomsnittlig utslipp av CO2-ekvivalenter for daglige reiser gitt i g CO 2 -ekvivalenter. Bare CO 2, CH 4 og N 2 O er inkludert i utslippsregnskapet og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. Region Til Sykkel MC/moped fører passasjer Drosje Buss Trikk/Tbane Tog Ferge/ Sum fots rutebåt Hele landet ,4 1, Region sør ,0 1, Buskerud ,0 2, Vestfold ,0 1, Telemark ,0 0, Aust-Agder ,0 0, Vest-Agder ,0 0, Buskerudbyen ,0 2, Vestfoldbyen ,0 1, Grenlandsbyen ,1 0, Agderbyen ,0 0, Utenom byregionene ,0 1,

24 15. Referanser Aamaas, B Å reise er å leve. In: KLIMA. CICERO Senter for klimaforskning, Aamaas, B., Borken-Kleefeld, J. and Peters, G. P. 2013a. The climate impact of travel behavior: A German case study with illustrative mitigation options. Environmental Science & Policy 33, Aamaas, B., Peters, G. and Fuglestvedt, F. S. 2013b. Simple emission metrics for climate impacts. Earth Syst. Dynam. 4, Brechan, I. and Vågane, L. 2012a. Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009, 1211/2012. Transportøkonomisk Institutt. Brechan, I. and Vågane, L. 2012b. Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009, 1212/2012. Transportøkonomisk Institutt. Brechan, I. and Vågane, L. 2012c. Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009, 1213/2012. Transportøkonomisk Institutt. Brechan, I. and Vågane, L. 2012d. Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009, 1214/2012. Transportøkonomisk Institutt. Brechan, I. and Vågane, L. 2012e. Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009, 1215/2012. Transportøkonomisk Institutt. SSB Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transporteds. Toutain, J. E. W., G. Taarneby and E. Selvig). Statistikk sentralbyrå. Tanaka, K., Berntsen, T., Fuglestvedt, J. S. and Rypdal, K Climate Effects of Emission Standards: The Case for Gasoline and Diesel Cars. Environmental Science & Technology 46, Uherek, E., Halenka, T., Borken-Kleefeld, J., Balkanski, Y., Berntsen, T. and co-authors Transport impacts on atmosphere and climate: Land transport. Atmospheric Environment 44, Vågane, L., Brechan, I. and Hjorthol, R Norwegian national travel survey - key results (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen nøkkelrapport), 1130/2011. TØI,

Klimautslipp og folks reisevaner med spesiell vekt på byområder. Borgar Aamaas CICERO Senter for klimaforskning 28. Februar 2013

Klimautslipp og folks reisevaner med spesiell vekt på byområder. Borgar Aamaas CICERO Senter for klimaforskning 28. Februar 2013 Klimautslipp og folks reisevaner med spesiell vekt på byområder Borgar Aamaas CICERO Senter for klimaforskning 28. Februar 213 Hvordan vi regner ut klimaeffekten av folks reisevaner: 1. Reisevaner i Norge

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Reisevanenes globale oppvarmingspotensial. Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014

Reisevanenes globale oppvarmingspotensial. Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014 Reisevanenes globale oppvarmingspotensial Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014 Viktige bidrag fra transport sektoren Andel av totale globale utslipp fra global transport i 2010 Utslipp av

Detaljer

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Riksvegkonferansen, Arendal 7.april 2011 Redigert versjon Utelatt: Foreløpige resultater for Region sør Utelatt: Eksempler på integrasjon med

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0

Detaljer

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller

Detaljer

Omfang av gåing til holdeplass

Omfang av gåing til holdeplass Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten

Detaljer

Flytrafikk og miljø. Millioner personkilometer. Utenriks rute Utenriks charter Innenriks. 1. Nordmenn flyr 150 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1

Flytrafikk og miljø. Millioner personkilometer. Utenriks rute Utenriks charter Innenriks. 1. Nordmenn flyr 150 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1 Av Guri Tajet 1. Nordmenn flyr 10 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1 000 Millioner personkilometer 0000 1000 10000 000 Utenriks rute Utenriks charter 0 Innenriks 1990 199 199 1996 1998 000 00 00 Nordmenn

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som

Detaljer

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med

Detaljer

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging STF50 A07036 Åpen RAPPORT Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Desember 2007 IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 TØI rapport 1215/2012 Inge Brechan Liva Vågane Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 TØI Rapport 1215/2012 Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Inge Brechan Liva Vågane Transportøkonomisk

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Notat Oppfølging av stråleterapikapasitet i Helse Sør-Øst, analyse av pasientreiser og

Detaljer

Samling av faktaark. 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. 2. Bilhold og bilbruk. 3. Arbeidsreiser. 4. Kollektivtransport

Samling av faktaark. 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. 2. Bilhold og bilbruk. 3. Arbeidsreiser. 4. Kollektivtransport Samling av faktaark 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. Bilhold og bilbruk 3. Arbeidsreiser. Kollektivtransport. Sykkelreiser. Reiser til fots 7. Flytrafikk og lange reiser. båt persontransport

Detaljer

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et nytt verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene En ny måte å organisere samarbeidet mellom nasjonale,

Detaljer

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Sammendrag: TØI rapport 436/1999 Forfatter: Randi Johanne Hjorthol Oslo 1999, 88 sider Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Tre nasjonale reisevaneundersøkelser

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen

Detaljer

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013 Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen Juni 2013 Forord Notatet er utarbeidet på oppdrag fra Statsbygg, prosjekt nytt bygg for Brønnøysundregistrene.

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk Sammendrag: Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk TØI rapport 1505/2016 Forfattere: Petter Christiansen, Frants Gundersen og Fredrik Alexander Gregersen Oslo 2016 55 sider Siden 2009

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Nasjonalt kollektivregnskap 2015 PER

Nasjonalt kollektivregnskap 2015 PER Nasjonalt kollektivregnskap 2015 PER 31.12.2015 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 2 INNHOLD 1. KOLLEKTIVTRAFIKKENS OMFANG 6 Kollektivtrafikkens andel av den totale

Detaljer

Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering

Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering av kollektivtransportboka Agenda Litt om datakildene

Detaljer

Regional plan klima og energi

Regional plan klima og energi Foreløpig kunnskapsoversikt for planprogrammet til Regional plan klima og energi Vedlegg til planprogrammet «Verktøykasse» for å redusere utslipp av klimagasser Klimaøkonomi Klimatilpasning KS Transportenergi

Detaljer

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet For å kunne vurdere hvordan arbeidet med tilrettelegge for mer sykling og gange virker, er det nødvendig å ha et grunnlag. I dette

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Transportalternativer Oslo-Gjøvik

Transportalternativer Oslo-Gjøvik Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no Vf-Notat 2/01 Transportalternativer Oslo-Gjøvik Energibruk, miljøkostnader, ulykkesrisiko og ulykkeskostnader ved ulike

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 TØI rapport 1211/2012 Inge Brechan Liva Vågane Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 TØI rapport 1211/2012 Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 Inge Brechan og Liva Vågane Transportøkonomisk

Detaljer

Klima som utfordring for transport i byområder i

Klima som utfordring for transport i byområder i Klima som utfordring for transport i byområder i Norge med fokus på mellomstore byregioner Arvid Strand Transportøkonomisk institutt 13.06.2007 Side 1 Utslipp i Norge i dag (2005) Klimagassutslipp i norske

Detaljer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort

Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort Sammendrag: TØI-rapport 1053H/2010 Forfatter(e): Askill Harkjerr Halse, Stefan Flügel og Marit Killi Oslo 2010, 25 sider Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting

Detaljer

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Transport og lavutslippssamfunnet SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er hovedårsaken til den globale oppvarmingen

Detaljer

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Utvikling i reisevaner i norske og svenske byområder Likheter og forskjeller. Men er dataene direkte sammenlignbare over tid og mellom

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Tidsverdiundersøkelsen

Tidsverdiundersøkelsen Tidsverdiundersøkelsen Seminar om Verdsettingsstudien 14. februar 2011 Askill Harkjerr Halse, TØI 15.02.2011 Side 1 15.02.2011 Side 2 Studien dekker UNDERSØKT MED EGNE DATA: Verdi av spart reisetid om

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan

Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 Spørsmål 34. Konkurranseflater for gods og persontransport, jf. 3.2.3 og framskriving grunnprognoser, jf. 3.2.4 På side 47 i meldingen oppgis markedsandeler

Detaljer

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte

Detaljer

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter Reisevaner i et 25-s perspektiv trender og drivkrefter Seminar Samferdselsdepartementet 30.august 2012 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt rh@toi.no Hvorfor reiser vi? Fordi vi må tidsmessig og

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016 Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016 GHG protokollen GHG protokollen er ofte brukt til å sette opp klimaregnskap. Standarden deler utslippene inn i indirekte og direkte utslipp. De direkte

Detaljer

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? Nullvekstmålet Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? To hovedproblemstillinger Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Tromsø 20. november 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket Bilhold og bilbruk i Norge Seminar om bilens sosiale og økonomiske betydning Vegdirektoratet, 4. mai 2009 Liva Vågane, TØI Mange biler i Norge Ved årsskiftet var det registrert 2,2 millioner personbiler

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Evaluering av el-sykkel i Alta

Evaluering av el-sykkel i Alta Arbeidsdokument 50529 Oslo 07.02.2014 3961 Alta Elsykkel Susanne Nordbakke Aslak Fyhri Evaluering av el-sykkel i Alta Innhold 1 Bakgrunn... 2 1.1 Problemstillinger... 2 2 Data... 3 3 Resultater... 4 3.1.1

Detaljer

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Analyse av seks virksomheter i tre soner Tom Erik Julsrud tej@toi.no Hvordan kan en redusere veksten i arbeidsrelaterte bilreiser i Oslo og Akershus? Prosjektet Reisevaneendring

Detaljer

Effekt av tilskuddsordning for elsykkel i Oslo på sykkelbruk, transportmiddelfordeling og CO 2 utslipp

Effekt av tilskuddsordning for elsykkel i Oslo på sykkelbruk, transportmiddelfordeling og CO 2 utslipp Sammendrag Effekt av tilskuddsordning for elsykkel i Oslo på sykkelbruk, transportmiddelfordeling og CO 2 utslipp TØI rapport 1498/2016 Forfattere: Aslak Fyhri, Hanne Beate Sundfør og Christian Weber Oslo

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Dato: 30.01. 2017 Drepte i vegtrafikken Årsrapport 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 409 Knut Opeide Statens vegvesens

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

NOTAT NR 3/2007. Kollektivtransportens miljømessige betydning. Bård Norheim Alberte Ruud. Urbanet Analyse notat 3/2007

NOTAT NR 3/2007. Kollektivtransportens miljømessige betydning. Bård Norheim Alberte Ruud. Urbanet Analyse notat 3/2007 Urbanet Analyse notat 3/2007 NOTAT NR 3/2007 Bård Norheim Alberte Ruud Kollektivtransportens miljømessige betydning Kollektivtransportens miljømessige betydning 1 2 Urbanet Analyse notat 3/2007 Innhold

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 11/2017. Så langt reiser vi i løpet av livet. Av Liv Thoring

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 11/2017. Så langt reiser vi i løpet av livet. Av Liv Thoring FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 11/2017 Så langt reiser vi i løpet av livet Av Liv Thoring Tittel Forfatter: Liv Thoring Utgivelse: 11/2017 Utgiver Framtiden i våre hender, Mariboes gate 8, 0183 Oslo Ansvarlig

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 22.01.2018 Drepte i vegtrafikken Årsrapport STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 395 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public

Detaljer

BUSKERUDBYEN samarbeid om areal- og transportutvikling et prosjekt under oppstart.

BUSKERUDBYEN samarbeid om areal- og transportutvikling et prosjekt under oppstart. INFORMASJONSNOTAT Dato: 30.11.2007 BUSKERUDBYEN samarbeid om areal- og transportutvikling et prosjekt under oppstart. Administrasjonene i Buskerud fylkeskommune, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen

Detaljer

Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser

Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser Gunnar Ridderström Strategistaben Region sør 1 Min målsetting: Gi en

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? Nullvekstmålet Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? To hovedproblemstillinger Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Vestfoldbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 60/2015

Rapport. Reisevaner i Vestfoldbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 60/2015 Rapport 0/0 Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson Reisevaner i Vestfoldbyen 0/ Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 0/ Forord Reisevaneundersøkelsen 0/ (RVU 0/) ble gjennomført fra

Detaljer

Klimagassutslippet fra nordmenns flyreiser til himmels på fire år

Klimagassutslippet fra nordmenns flyreiser til himmels på fire år Arbeidsnotat 04/2012 Klimagassutslippet fra nordmenns flyreiser til himmels på fire år Av Guri Tajet, leder klima- og miljøavdelingen Framtiden i våre hender I 2007 la Avinor fram sin strategi for hvordan

Detaljer

Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14

Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 TØI rapport 1414/2015 Susanne Nordbakke Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 TØI rapport 1414/2015 Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 Susanne Nordbakke Transportøkonomisk institutt

Detaljer

Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et nytt verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene En ny

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Kristiansandsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 63/2015

Rapport. Reisevaner i Kristiansandsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 63/2015 Rapport /01 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i Kristiansandsregionen 01/1 Reisevaneundersøkelse for Kristiansandsregionen 01/1 Forord Reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU

Detaljer

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør.

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør. Grønn Mobilitet - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør Region sør Vegdirektoratet Mobility Oslo - prosjekterfaringer 2006-2008 Eget driftsbudsjett + ca 2 årsverk Samarbeid med enkeltbedrifter

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Grunnprognoser for persontransport

Grunnprognoser for persontransport Sammendrag: TØI-rapport 1122/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland og Tariq Maqsood Oslo 2011, 30 sider Grunnprognoser for persontransport 2010-2060 I forbindelse med transportetatene og

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse VTI Transportforum 2017, sesjon 20 Omfanget av sykling i Norge Analyse av de norske reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Energiforbruk og utslipp ved persontransport

Energiforbruk og utslipp ved persontransport Energiforbruk og utslipp ved persontransport Av Mekonnen Germiso (Revidert layout 12.06.2006: Tall inne i figurer + energiforbruk i kilowattimer i tabell sluttnote i.) Skinnegående transport er den mest

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Jun Elin Wiik Toutain, Gaute Taarneby og Eivind Selvig Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport

Jun Elin Wiik Toutain, Gaute Taarneby og Eivind Selvig Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport Rapporter 2008/49 Jun Elin Wiik Toutain, Gaute Taarneby og Eivind Selvig Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder

Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder Liva Vågane 03.09.2012 Side 1 Tema Hvordan ulike transportmidler kombineres på hver enkelt reise Hvordan reisene er sammensatt til kjeder, og hvordan dagene kobles

Detaljer

Utslipp fra veitrafikk

Utslipp fra veitrafikk Utslipp fra veitrafikk Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/luftforurensning/lokal-luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Utslipp fra veitrafikk Publisert 12.11.214 av Miljødirektoratet

Detaljer

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:

Detaljer