Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder?

Transkript

1 Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder? En rapport fra CICERO Senter for klimaforskning til Statens Vegvesen Region sør, januar 2014 Av: Borgar Aamaas 1

2 Innhold 1. Sammendrag Oppdrag Politiske målsetninger Tall over norske reisevaner Tall over norske utslipp Antall reiser Reisevolum CO 2 -utslipp Reiser fordelt etter lengde Lange reiser Fra reiser til utslipp Hvordan redusere utslippene Konklusjon Tabellvedlegg Referanser

3 1. Sammendrag Denne rapporten presenterer og analyserer utslipp av klimagasser fra de daglige reisene til befolkningen i Region sør (fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst-Agder og Vest-Agder). Klimagassene som er inkludert er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O), men utslippene av CH 4 og N 2 O er minimale eller ikke-eksisterende for transport. Disse gassene har blitt summert sammen til CO 2 -ekvivalente utslipp ved hjelp av vektfaktoren Global Warming Potential (GWP) med en tidshorisont på 100 år. Statistikk over folks reisevaner i Region sør kommer fra TØI-rapporten «Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009.» Utslippsfaktorene er de samme som er brukt i Nasjonal Transportplan og kommer fra SSB. En person bosatt i Region sør gjennomførte i gjennomsnitt 3,2 daglige reiser i 2009, noe som tilsvarte 40,6 km. CO 2 -utslippet for disse reisene er 3,4 kg CO 2 -ekvivalenter/dag. En stor overvekt av antall reiser (69 %), reisevolum (81 %) og CO 2 -utslipp (83 %) kommer fra bruken av bil. bruken har størst andel i alle distansekategorier, med unntak av de aller korteste reisene (< 1 km) hvor reiser til fots er viktigst. De lengre reisene (> 20 km) bidrar mest, med en andel av 70 % av reisevolumet og 73 % av CO 2 -utslippene i Region sør. En økning i andelen sykkelreiser til 20 % og andelen kollektivreiser til 10 % vil kunne redusere utslippene fra 3,4 kg CO 2 -ekvivalenter/dag til 2,7 kg CO 2 -ekvivalenter/dag hvis man antar at alle typer bilreiser kan byttes ut med sykkelreiser og kollektivreiser. Sannsynligvis vil reduksjonen være noe mindre siden det er de kortere bilreisene som enklest kan byttes ut med sykkelreiser. Det er generelt små forskjeller mellom de ulike regionene. Jo mer man deler opp Region sør, jo mer usikre blir resultata siden datagrunnlaget blir mindre. Arbeidet er gjort på oppdrag av Statens vegvesen Region sør. 2. Oppdrag Statens vegvesen Region sør ønsker en vurdering av klimaeffekten av de reisene som foretas i Region sør (fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst-Agder og Vest-Agder). De har ønsket at CICERO skal se på antall turer, reisevolum, reiselengde med ulike typer transportmidler og at dette kobles opp mot klimagassutslipp. I kapittel 2 blir politiske målsetninger fra Nasjonal Transportplan presentert. Deretter blir tallmaterialet om norske reisevaner diskutert i kapittel 3 og hvilke CO 2 -utslipp som er typiske i kapittel 4. Etter det blir resultatene av undersøkelsen presentert, om antall reiser i kapittel 5, reisevolum i kapittel 6 og CO 2 -utslipp i kapittel 7. Hvordan transportmiddelbruk varierer med lengde på reiser blir gjennomgått i kapittel 8. Deretter følger en diskusjon om de lange reisene i kapittel 9. En enkel grafisk fremstilling av resultatene fra antall reiser til utslipp er gitt i kapittel 10. Deretter følger tabeller over data presentert i kapittel 11 og til slutt referansene i kapittel 12. Resultatene presentert i denne rapporten baserer seg i hovedsak på rapporten «Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009» fra TØI (Brechan and Vågane, 2012a). 3. Politiske målsetninger Her vil vi raskt presentere de mål og tiltak regjeringen har for transport og klima som er mest relevante for oppdraget til Statens vegvesen Region sør. I Nasjonal Transportplan (Stortingsmelding 26/2013) står det at «veksten i persontransporten i storbyområdene kan tas med kollektivtransport, sykkel og gange.» Meldingen sier at Buskerudbyen, Porsgrunn/Skien og Kristiansandsområdet er storbyområdene i Region sør, men definerer ikke eksakt hvor store disse regionene er. En mulig 3

4 definisjon er å bruke kommunegrensene. Målet skal nås ved hjelp av bymiljøavtaler mellom staten og storbyene. Videre er det et mål at det gjennomsnittlige utslippet fra nye personbiler i 2020 skal ned til 85 g CO 2 /kilometer. Meldingen ser også positivt på utbygging av infrastruktur for elektrifisering og alternative drivstoff. 4. Tall over norske reisevaner Denne rapporten baserer seg i hovedsak på rapporten «Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009» fra TØI (Brechan and Vågane, 2012a). Detaljert informasjon fra Region sør, de forskjellige fylkene og storbyene er gitt der. Antall reiser og reisevolum for daglige reiser er tilgjengelig. Mye av tallmaterialet er tatt direkte fra rapporten, men der hvor detaljgraden ikke er god nok, er resultatene utregnet og estimert fra det oppgitte tallgrunnlaget. Liva Vågane fra TØI har også gitt data om reisene fordelt etter reiselengder siden rapporten fra TØI beskriver disse detaljene i liten grad. Reisene er gitt etter hvor folk er bosatt. For eksempel vil en togreise mellom Drammen og Oslo gjort av en som er bosatt i Tønsberg bli rapportert for Tønsberg. Disse tallene gjelder for personer som er 13 år eller eldre, da yngre personer ikke har blitt intervjuet. Rapporten gir også noe, men ikke detaljert informasjon, om lange reiser, dvs. reiser lengre enn 100 km eller til/fra utlandet. Dermed gir rapporten ikke noe tall på reisevolumet av de lange reisene. For nasjonale tall er rapporten «Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 nøkkelrapport» fra TØI mest relevant (Vågane et al., 2011). Mer detaljert informasjon for de forskjellige regionene er gitt i de fire individuelle rapportene om hvert sitt storbyområde (Brechan and Vågane, 2012b; Brechan and Vågane, 2012c; Brechan and Vågane, 2012d; Brechan and Vågane, 2012e). I disse rapportene er Grenlandsbyen definert som kommunene Porsgrunn, Skien, Silje og Bamble, Vestfoldbyen som kommunene Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Stokke, Nøtterøy og Tjøme, Agderbyen som kommunene Risør, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Lillesand, Birkenes, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne og Buskerudbyen som kommunene Drammen, Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Lier. En oversikt over byregionene i Region sør er gitt i Figur 1. Det er avvik mellom TØIs definisjoner av storbyområdenes utstrekning og hva som står i Nasjonal Transportplan. Blant annet finnes ikke Vestfoldbyen i Nasjonal Transportplan. I denne rapporten er kollektivtransport summen av alle reiser med buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt. transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. Sykkel og til fots er egne kategorier. kjøring blir delt mellom sjåfør og passasjer. Når man er bilfører, er det i gjennomsnitt i Norge 1,7 personer i bilen sett ut ifra reisevolum. Derimot er det hele 2,9 personer i bilen hvis man er passasjer. 4

5 Figur 1: De fire byregionene Buskerudbyen, Vestfoldbyen, Grenlandsbyen og Agderbyen i Region sør. Kartet er fra Brechan and Vågane (2012a). Nasjonalt ble nesten personer intervjua, hvor i overkant av personer kom fra Region sør. Mens tallgrunnlaget er godt nok for analyser av reisevaner i Region sør, blir resultatene mer usikre jo mer man deler opp i geografiske områder og i undergrupper. På fylkesnivå er tallgrunnlaget trolig bra nok, mens undergruppa «utenom byregionene» består av bare 612 personer og er derfor noe utsatt for variasjoner. Således kan variasjoner mellom fylkene også i noe grad skyldes en skjevhet i tallgrunnlaget, og ikke bare faktiske forskjeller. Rapporten presenterer også tallene fra Reisevaneundersøkelsen i For de bosatte utenom byregionene er antall flyreiser svært få i 2009, men mange i Dette kan skyldes lite datagrunnlag. Hvis variasjonene mellom fylkene samsvarer for 2005 og 2009, så styrker dette sannsynligheten for at dette er virkelige variasjoner. 5

6 5. Tall over norske utslipp For å estimere hvilke utslipp reiser gjennomført av befolkningen i Region sør fører til, trenger man utslippsfaktorer. Dette er tall på hvor mange gram CO 2 eller CO 2 -ekvivalenter som blir sluppet ut ved reise tilsvarende 1 personkilometer. Hvis to personer kjører sammen i en bil i 1 kilometer, så må utslippet fra denne bilen deles på to for å få utslipp per personkilometer. Dermed er det lavere utslipp per personkilometer fra en reise hvor man er passasjer enn en reise hvor man er sjåfør, siden det i gjennomsnitt er flest personer i bilen hvis man er passasjer. For de fleste transportmiddel er det utslippene av CO 2 som gir størst klimapåvirkning. Men andre gasser, partikler og indirekte effekter påvirker også klimaet. Disse potensielt svært forskjellig effektene kan summeres opp til å gi CO 2 -ekvivalenter. Dette gjøres ved bruk av vektfaktorer («emission metric»), se Aamaas et al. (2013b) for en oversikt. Den mest brukte vektfaktoren er Global Warming Potential (GWP) med en tidshorisont på 100 år. Kyotoprotokollen og offisielle norske utslippstall baserer seg på dette. Nasjonal Transportplan bruker utslippsfaktorer utregnet i en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB, 2008). Klimagassene som inkluderes er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O). Disse utslippsfaktorene ser bare på direkte utslipp fra kjøretøyet. Indirekte utslipp, slik som utslipp ved produksjon av drivstoffet, er ikke med. Disse indirekte utslippene er ca. 15 % av de totale utslippene (Tanaka et al., 2012). Andre utslipp over livsløpet er heller ikke inkludert. Man kan også se på utslippene ved produksjon av drivstoffet, produksjon, vedlikehold og skraping av transportmidler, samt at veier må bygges og vedlikeholdes. For de fleste kjøretøy på veien som går på fossile drivstoff vil utslipp grunnet kjøretøyet og infrastrukturen være omtrent % av de totale utslippene (Uherek et al., 2010). Vi vil i denne rapporten holde oss til utslippsfaktorene fra SSB (2008) for å være konsistent med utregningene i Nasjonal Transportplan, se Tabell 1 og Figur 2. Disse viser at utslippene per personkilometer er størst fra fly, midt på treet for bil og generelt lavest for kollektivtransport. Utslippene er svært små fra kjøretøy som går på elektrisk kraft. Derfor gir elektriske tog de aller laveste utslippene. I utregningene i denne rapporten har vi antatt at kjøring av bil deles på midten mellom bensin- og dieselbiler. Utslippene er mindre når man er bilpassasjer enn når man er bilfører siden det i gjennomsnittet er langt flere personer å dele utslippene på når man først er passasjer. Kategorien «annet» bruker også de samme utslippsfaktorene. For kategorien «MC/moped» har vi brukt gjennomsnittet av MC og moped. Utslipp fra «ferge/rutebåt» har vi brukt utslippsfaktorene for gjennomsnittet av bilferger og hurtigruten, men her vil utslippsfaktorene i virkeligheten kunne variere svært mye. Vi har antatt at alle reiser med jernbane går elektrisk, selv om det ikke er tilfelle for alle jernbanelinjer i Norge. For trikk og t-bane har vi brukt utslippsfaktoren for elektrisk tog. Man kan argumentere for å bruke andre utslippsfaktorer fra andre institutter eller databaser, men hovedkonklusjonene i denne rapporten vil ikke endres mye med bruk av forskjellige utslippsfaktorer. Se Aamaas et al. (2013a) for en fersk studie fra forskere på CICERO som har brukt andre utslippsfaktorer og vektfaktorer på å regne ut klimapåvirkningen fra reisevaner. Utslippsfaktorene brukt gjelder for gjennomsnittet i Norge. Det vil si at vi ser bort fra at korte turer med kalde biler gir større utslipp enn lengre turer med varme biler. parken vil også bestå av et utvalg av nye og gamle, store og små biler med til dels svært forskjellige utslippsfaktorer. Om man kjører i by eller på landet og hvilken kjørestil man har vil også påvirke utslippsfaktorene. Slike 6

7 variasjoner finner man også for de andre transportmidlene, men vi ser bort fra disse variasjonene siden reisevaneundersøkelsen ikke har spesifikke utslippsfaktorer for hver enkel tur. Tabell 1: Direkte utslipp per personkilometer for forskjellige kjøretøy. Tallene er fra SSB (2008) og viser de samla utslippene av CO 2, CH 4 og N 2 O i CO 2 -ekvivalenter med vektfaktoren Global Warming Potential med en tidshorisont på 100 år. Transportmiddel Utslipp per personkilometer (gram CO 2 - ekvivalenter per personkilometer) Rutefly 203 Hurtigruten 119 ferger 92 Drosjer 173 Personbiler - bensin 107 Personbiler halvparten bensin/diesel 95 Personbiler - diesel 82 Motorsykler 98 Mopeder 62 Busser 62 Jernbane diesel 88 Jernbane - elektrisk 1 Utslipp (gram CO 2 -ekvivalenter per personkilometer) Drosje Ferge Motorsykkel Buss Tog Sykkel Til fots Figur 2: Direkte utslipp per personkilometer for et utvalg av transportformer. Tallene er fra SSB (2008) og viser de samla utslippene av CO2, CH4 og N2O i CO2-ekvivalenter med vektfaktoren Global Warming Potential med en tidshorisont på 100 år. 6. Antall reiser Antall daglige reiser med de forskjellige transportmidlene er gitt i Figur 3 og Tabell 2 i tabellvedlegget for hele Norge, Region sør og de forskjellige fylkene og storbyområdene i Region sør. Se også figurer i kapittel 10. En nordmann reiste i gjennomsnitt i ,30 ganger om dagen, mens en bosatt i Region sør reiser 3,21 ganger om dagen. Folk i Vest-Agder reiser oftest (3,40 om dagen), mens folk i 7

8 Buskerud sjeldnest (3,02 om dagen). De som bor i storbyregionene reiser oftere enn de som bor utenfor. I 2005 reiste folk bosatt i Region sør litt oftere enn i hele landet, hvor folk i Vest-Agder også det året reiste oftest. I Region sør er mer enn halvparten av alle daglige reiser som bilfører. Totalt står reiser som bilfører eller bilpassasjer for nesten 70 % av alle reiser. Til fots har en andel på 18 %, mens sykkel har 5 %. Ca. 5 % av alle reiser skjer med kollektivtransport, hvor mesteparten stammer fra bussreiser. Andelen reiser til fots og med kollektivtransport er noe lavere enn for hele landet, mens andelen reiser med bil og sykkel noe høyere. Utenom byregionene er det størst andel bilreiser og liten andel av reiser til fots, med sykkel og kollektivtransport. Ellers er forskjellene mellom de ulike stedene i Region sør relativ små. For regionen «utenom byregionene» har bare 612 personer blitt spurt. Dette er den minste gruppa og dermed den gruppa som er mest utsatt for statistiske skevheter. Blant annet går mindre enn 0,05 % av alle de daglige reisene med fly, noe som er mindre enn for de andre regionene. På grunn av runding ned til 0,00 % kan man få inntrykk av at ingen i regionen «utenom byregionene» flyr. Dette fører til 0 km i fløyet distanse. Om vi ser på reisevaneundersøkelsen fra 2005, så er folk bosatt i denne regionen blant de som flyr oftest. Derfor bør man ikke tolke for mye inn i at det ikke er registrert flyging av de som bor «utenom byregionene.» Dessuten viser tallene for lange reiser i kapittel 9 at folk bosatt utenom byregionene flyr 0,27 ganger i måneden. Dette er omtrent på samme nivå som Figur 3 viser for de andre regionene. Altså er det uoverensstemmelser mellom de ulike tallene. Hele landet Region sør Buskerud Vestfold Til fots Sykkel Telemark Aust-Agder Vest-Agder Buskerudbyen Vestfoldbyen Grenlandsbyen Agderbyen Utenom byregionene Antall reiser per person per dag Figur 3: Antall daglige reiser per dag for Region sør og de ulike fylkene og delregionene i transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. 8

9 7. Reisevolum Reisevolum fra daglige reiser med de forskjellige transportmidlene for folk bosatt i de forskjellige områdene er gitt i Figur 4 og Tabell 3 i tabellvedlegget. Se også figurer i kapittel 10. Med reisevolum mener man hvor langt en person reiser per dag målt i kilometer. I denne databasen er de lange reisene, spesielt reiser til og fra utlandet og med fly underestimert. Dermed er det faktiske totale reisevolumet lengre enn disse resultatene viser. En person bosatt i Region sør reiser i gjennomsnitt 40,6 km om dagen når man summerer opp alle daglige reiser. Dette er 1,7 km lengre enn landsgjennomsnittet. Det er bare mindre forskjeller mellom de forskjellige regionene. Mens folk utenom byregionene reiser sjeldnere enn gjennomsnittet, reiser de lengre når de først reiser. Dermed reiser de flest kilometer om dagen. Hovedårsaken er at reisevolumet med bil er aller størst utenom byregionene, 38,0 km mot 32,9 km i hele Region sør. Blant fylkene reiser folk bosatt i Vestfold lengst med 42,2 km om dagen og kortest i Telemark med 39,3 km om dagen. Buskerudbyen skiller seg ut med aller minst reisevolum (36,5 km). Også i 2005 reiste folk bosatt i Region sør noe lengre enn i hele landet, folk i Telemark kortest, mens folk i Vestfold reiste bare marginalt mer enn de i Telemark. Mens folk bosatt i Buskerud reiste relativt lite i 2009, hadde dette fylket størst reisevolum i Reisevolumet i hele Region sør har økt med ca. 2,5 km fra 2005 til Totalt står reiser som bilfører eller bilpassasjer for 80 % av reisevolumet i Region sør, mot 75 % i hele landet. Andelene varierer mellom 75 % og 87 % mellom de forskjellige regionene. Reisene til fots og med sykkel er korte, slik at de til sammen står for 4 % av reisevolumet. transport har en andel på ca. 9 %. Andel reisevolum til fots, sykkel, kollektivtransport og fly er noe lavere i Region sør enn i hele landet. andelen er generelt noe høyere i storbyområdene enn i fylkene. Hele landet Region sør Buskerud Vestfold Til fots Sykkel Telemark Aust-Agder Vest-Agder Buskerudbyen Vestfoldbyen Grenlandsbyen Agderbyen Utenom byregionene Distanse reist i km per person per dag Figur 4: Reisevolum per dag for daglige reiser for Region sør og de ulike fylkene og delregionene i transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. 9

10 8. CO2-utslipp Utslipp i CO 2 -ekvivalenter fra daglige reiser med de forskjellige transportmidlene for folk bosatt i de forskjellige områdene er gitt i Figur 5 og Tabell 4 i tabellvedlegget. Se også figurer i kapittel 10. Det er bare klimagassene CO 2, CH 4 og N 2 O som er med i utregningene. En person bosatt i Region sør slipper ut ca. 3,4 kg CO 2 -ekvivalenter om dagen fra daglige reiser, mot 3,3 kg CO 2 -ekvivalenter i hele landet. Vest-Agder (3,7 kg CO 2 -ekvivalenter) og Vestfold (3,6 kg CO 2 -ekvivalenter) har størst utslipp, mens Buskerud (3,1 kg CO 2 -ekvivalenter) har minst utslipp på fylkesnivå. Vest-Agder har størst utslipp grunnet relativt større reisevolum med fly enn de andre fylkene, men ferge/rutebåt og buss bidrar også. Utslippene er større utenom byregionene enn i byregionene. Blant storbyene skiller Buskerudbyen seg ut med aller lavest utslipp (2,9 kg CO 2 -ekvivalenter). Folk i Buskerudbyen har minst utslipp fordi de har litt mindre reisevolum enn andre, men også fordi de til en hvis grad reiser mindre med transportmiddel med høye utslipp per personkilometer (bilpassasjer, fly og ferge) og mer med transportmiddel med lave utslipp (tog). I 2005 skilte Buskerudbyen seg mindre ut da det totale reisevolumet er likt med reisevolumet i de andre storbyene. Transportmidlet bil har en andel på 83 % av utslippene i Region sør og 76 % i hele landet. Når man går fra antall turer til reisevolum og videre til utslipp, så får bil en stadig større andel av totalen. Utslippsandelen for bil er størst utenom byregionene med 92 %. transport har en andel på 5 % i Region sør og 6 % i hele landet, mens for fly er andelene 10 % og 16 %. Siden utslippene per personkilometer er størst for fly, så mer en dobler andelen til fly seg når man går fra reisevolum til utslipp. Utenom byregionene har fly en andel på 0 %, noe som kan skyldes et for lite datagrunnlag, se kapittel 5. Hele landet Region sør Buskerud Vestfold Til fots Sykkel Telemark Aust-Agder Vest-Agder Buskerudbyen Vestfoldbyen Grenlandsbyen Agderbyen Utenom byregionene Utslipp i kg CO2-ekvivalenter per person per dag Figur 5: CO2-ekvivalente utslipp per dag for daglige reiser i Utslippene gjelder for klimagassene CO 2, CH 4 og N 2 O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. 10

11 9. Reiser fordelt etter lengde Figur 6 viser hvordan antall reiser, reisevolum og utslipp i CO 2 -ekvivalenter varierer med distanse på reisene i Region sør. Over halvparten av alle reiser (53 %) er kortere enn 5 km, mens 16 % er lengre enn 20 km. en er viktig i alle distansekategorier, men tar en større andel av reisene jo lengre reisene er. For reiser kortere enn 1 km er andelen til fots eller sykkel på 71 %. De lange reisene betyr mest for den totale reisedistansen. Reiser lengre enn 20 km står for 70 % av reisedistansen, mens reiser kortere enn 5 km har en andel på 8 %. Innad i hver distansekategori er transportmiddelfordelingen nokså lik fordelingen for antall reiser, men transportmidlene med typisk lengre reisedistanse får litt større vekt. For eksempel står reiser til fots for 63 % av reiser kortere enn 1 km når vi ser på antall reiser, men 55 % når man ser på reisevolum. For utslipp i CO 2 -ekvivalenter får de lange reisene enda større betydning, da reiser lengre enn 20 km har en andel på 73 %. Reiser kortere enn 5 km har en andel på 6 %. Fordelingen over de forskjellige distansene og transportmidlene ligner hverandre for de forskjellige fylkene og byregionene. 11

12 Antall reiser Distanse i km30 Til fots Sykkel Utslipp i kg CO 2 -ekv <1 km 1-2,9 km 3-4,9 km 5-9,9 km10-19,9 km >20 km Figur 6: Reisevanene for folk i Region sør etter lengde på reisene. Øverste figur viser antall reiser per person per dag, den midtre figuren distanse reist i kilometer per person per dag og den nederste figuren viser utslipp i CO 2 -ekvivalenter per person per dag. Utslippene gjelder for klimagassene CO 2, CH 4 og N 2 O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. 12

13 10. Lange reiser I tillegg til daglige reiser, så har Brechan and Vågane (2012a) også undersøkt lange reiser (se Figur 7) og reiser til og fra utlandet (se Figur 8) for en måned. En lang reise er definert som en reise som enten er lengre enn 100 km eller går til eller fra utlandet. Bosatte i Region sør gjennomførte 1,68 lange reiser per måned mot marginalt lavere 1,65 for hele landet. På fylkesnivå skiller Vestfold seg mest ut med 1,99 reiser, mens Aust-Agder har færrest turer med 1,49 turer. Det samme mønsteret ser man for storbyer, hvor Vestfoldbyen (1,94) ligger høyest og Agderbyen (1,49) lavest. Folk bosatt utenom byregionene foretar seg noe flere lange reiser (1,75) enn de bosatt i storbyområdene. Vestfold og Vestfoldbyen har flest lange turer individuelt for transportmidlene bil, fly og kollektivtransport. Antall lange reiser var litt lavere i 2005 (1,61 turer for Region sør). Da skilte også Vestfold og Vestfoldbyen seg ut med flest lange reiser. I overkant av halvparten av de lange reisene er i bil, 64 % i Region sør og 59 % i hele landet. tar en andel på 18 % i Region sør og 25 % i hele landet, mens kollektivtransport har 16 % og 14 %. Hele landet Region sør Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Buskerudbyen Vestfoldbyen Grenlandsbyen Agderbyen Utenom byregionene Antall lange reiser per person per måned Figur 7: Antall lange reiser siste måned for intervjupersonene i En lang reise er definert som en reise som enten er lengre enn 100 km eller går til/fra utlandet. De lange reisene er fordelt etter hvor personene er bosatt og etter transportmiddel. Et lignende mønster ser man for reiser til og fra utlandet over en måned (Figur 8). Informasjon om hvilke transportmiddel som ble brukt var ikke tilgjengelig. Antall reiser i Region sør (0,48 reiser) er en liten tanke høyere enn i hele landet (0,46 reiser). Igjen er det de som er bosatt i Vestfold (0,61 reiser) og Vestfoldbyen (0,59 reiser) som gjennomfører flest slike reiser. De som er bosatt i Telemark ligger lavest med 0,37 reiser til og fra utlandet siste måned. Utenom byregionene (0,41 reiser) har noen færre reiser enn storbyene, noe som er en motsatt trend av det man så for lange reiser. 13

14 Hele landet Region sør Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Buskerudbyen Vestfoldbyen Grenlandsbyen Agderbyen Utenom byregionene Antall reiser til/fra utlandet per person per måned Figur 8: Antall reiser til/fra utlandet siste måned for intervjupersonene i Reisene til utlandet er fordelt etter hvor personene er bosatt. 11. Fra reiser til utslipp I dette kapitlet blir resultatene summert opp for de daglige reisene. Andeler av de forskjellige transportmidlene blir gitt for antall reiser, reisevolum og CO 2 -utslipp. Denne informasjonen er sammenfattet i kakediagram for hele Norge i Figur 9, for Region sør i Figur 10 og for fylkene i Figur 11 til 15. dominerer for alle regioner og fylker for alle tre faktorene, antall reiser, reisevolum og utslipp. Andelen bil har øker når man går fra antall reiser til CO 2 -utslipp, hvor for Region sør har bil 69 % av alle reiser, 81 % av reisevolum og 83 % av CO 2 -utslipp. Til fots (18 %) og sykkel (5 %) har en stor andel av alle reiser, men bidrar lite til det totale reisevolumet (2,5 % og 1,7 %) og ingenting til CO 2 -utslipp. transport har 5 % av reisene, 9 % av reisevolumet og 5 % av utslippene. 14

15 Hele Norge Til fots Sykkel 4% 9% Antall reiser 1% < 1% 22% 62% Reisevolum 1% 3% < 1% 7% 12% 75% Utslipp av CO2-ekv. 6% < 1% 16% 76% Figur 9: Relativ fordeling av de forskjellige transportmidla for antall reiser, reisevolum og utslipp for folk bosatt i hele Norge. Utslippene gjelder for klimagassene CO2, CH4 og N2O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. Region sør Til fots Sykkel 5% 5% Antall reiser 18% 2%< 1% 69% Reisevolum 2%3% 2% 4% 9% Utslipp av CO2-ekv. 5% 2% 10% 81% 83% Figur 10: Relativ fordeling av de forskjellige transportmidla for antall reiser, reisevolum og utslipp for folk bosatt i Region sør. Utslippene gjelder for klimagassene CO2, CH4 og N2O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. 15

16 Buskerud Til fots Sykkel 3% 6% Antall reiser 19% 1% < 1% 70% Reisevolum 3% 1% 10% < 1%2% Utslipp av CO2-ekv. 4% < 1% 4% 84% 91% Figur 11: Relativ fordeling av de forskjellige transportmidla for antall reiser, reisevolum og utslipp for folk bosatt i Buskerud. Utslippene gjelder for klimagassene CO2, CH4 og N2O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. Vestfold Til fots Sykkel 7% 4% Antall reiser 18% 2%< 1% 69% Reisevolum 2% 3% 1% 6% 10% Utslipp av CO2-ekv. 5% 1% 14% 79% 80% Figur 12: Relativ fordeling av de forskjellige transportmidla for antall reiser, reisevolum og utslipp for folk bosatt i Vestfold. Utslippene gjelder for klimagassene CO2, CH4 og N2O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. 16

17 Telemark Til fots Sykkel 5% 4% Antall reiser 17% 3% < 1% 71% Reisevolum 2% 9% 2% 2% 3% 82% Utslipp av CO2-ekv. 7% 2% 7% 85% Figur 13: Relativ fordeling av de forskjellige transportmidla for antall reiser, reisevolum og utslipp for folk bosatt i Telemark. Utslippene gjelder for klimagassene CO2, CH4 og N2O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. Aust-Agder Til fots Sykkel 4% 4% Antall reiser 20% 2% < 1% 71% Reisevolum 2%3% 5% 1% 3% Utslipp av CO2-ekv. 4% 1% 7% 86% 87% Figur 14: Relativ fordeling av de forskjellige transportmidla for antall reiser, reisevolum og utslipp for folk bosatt i Aust- Agder. Utslippene gjelder for klimagassene CO2, CH4 og N2O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. 17

18 Vest-Agder Til fots Sykkel 8% 6% Antall reiser 17% 3% < 1% 66% Reisevolum 2% 2% 10% 4% 7% Utslipp av CO2-ekv. 7% 4% 16% 75% 73% Figur 15: Relativ fordeling av de forskjellige transportmidla for antall reiser, reisevolum og utslipp for folk bosatt i Vest- Agder. Utslippene gjelder for klimagassene CO2, CH4 og N2O og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. transport inkluderer buss, trikk, bane, tog, drosje og ferge/rutebåt, mens annet transportmiddel inkluderer MC/moped, småbåt/fritidsbåt, traktor og snøscooter. Disse figurene har bare sett på daglige reiser, noe som underestimere de lange reisene. Hvis disse lange reisene blir inkludert, får reiser med fly en langt mer prominent rolle siden flyreiser er lange og utslipp per personkilometer er høye for fly. En studie gjort på nordmenns reisevaner viser at fly står for 26 % av reisevolumet, mot 59 % for bil og 8 % til 12 % for kollektivtransport, litt avhengig av hva man legger i samlebetegnelsen kollektivtransport (Aamaas, 2013). Resultatene er presentert i Figur 16. Denne studien så ikke bare på CO 2, CH 4 og N 2 O, men også alle andre relevante klimagasser, partikler og indirekte effekter. Klimaeffekten av fly blir nesten dobbelt så stor når man tar med den indirekte effekten av kondensstriper og annen skyformasjon. Denne studien brukte en annen vektfaktor og tidshorisont (se kapittel 4), slik at resultatene er ikke direkte sammenlignbare. Etter 50 år med konstante utslipp, vil temperaturendringen være dominert av fly (52 %) og bil (41 %). 70 % av temperaturendringen kommer fra reiser lengre enn 100 km. 18

19 Til fots Sykkel 4% 6% Antall reiser 21% 2% < 1% 67% Reisevolum < 1% 2% 8% 59% 4% 26% 41% Klimaeffekt 3% 4% 52% Figur 16: Relativ fordeling av de forskjellige transportmidla for antall reiser, reisevolum og utslipp for hele landet når lange reiser og reiser til utlandet er justert for (Aamaas, 2013). Dette gjør at flyreiser får en mye større andel. Utslippene gjelder for alle relevante klimagasser og partikler og er lagt sammen med vektfaktoren GTP med en tidshorisont på 50 år. Fordelingen er litt annerledes enn for de andre figurene. Drosje og ferge/rutebåt er ikke inkludert i kollektivtransport, men under annet. 12. Hvordan redusere utslippene Ut ifra denne analysen av reisevaner i Region sør kan man lettere se på hvordan klimagassutslippene kan reduseres. En mulighet er å bytte fra transportmiddel med høye utslipp per personkilometer til transportmiddel med lavere utslipp, dvs. å gå fra venstre til høyre side i Figur 2. For eksempel kan reiser med fly erstattes med bil og kollektivtransport hvor dette er mulig og bil erstattes med kollektivtransport, sykkel og gange. Man kan også redusere utslippsfaktorene med innfasing av ny teknologi og nye typer drivstoff. For eksempel kan bensinbiler byttes ut med elbiler. Lignende eksempel har man for alle transportmidlene. Utslipp per personkilometer vil avhenge av kapasitetsutnyttelsen eller hvor fulle transportmidlene er, med mindre utslipp jo flere som kan dele på utslippene. I en bil sitter det i gjennomsnitt 1,7 personer sett etter reisevolum, men det er plass til 4 eller 5 personer. I utregningene er det antatt gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse, men dette vil i praksis variere mye. Dermed er det ikke nødvendigvis så gunstig klimamessig å bytte ut en flyreise med en biltur som eneste person i bilen, men det vil være klimagunstig hvis det er to eller flere personer i bilen. I tillegg vil det å redusere muligheten for at ekstra kjøretøy settes inn ved økt etterspørsel være en måte å unngå økte utslipp på. Utslippene vil også gå ned om antall reiser og antall personkilometer går ned. Reduksjonene vil være størst for reiser med transportmiddel med store utslipp per personkilometer og for lange reiser. 19

20 I dette avsnittet presenteres hva utslippsreduksjonene vil være hvis andelen reiser med sykkel og kollektivtransport øker. Den hypotetiske økningen er for sykkel fra 5,3 % til 20 % andel og for kollektivtransport fra 5,2 % til 10 % for Region sør. Hvor realistisk en slik kraftig endring i reisevaner er, diskuteres ikke her. Økningen i sykkel og kollektivtransport kommer i sin helhet fra reiser tidligere gjennomført med bil. Siden reiser med sykkel (4 km/reise) i gjennomsnitt er mye kortere enn reiser med bil (14 km/reise for sjåfør og 17 km/reise for passasjer), blir dette et øvre estimat på hva utslippsreduksjonen kan være. I dette tilfellet vil 7,0 km bilkjøring bli erstattet med samme volum sykling og 2,3 km bilkjøring erstattet med kollektivtransport. Sannsynligvis vil erstatningen av bilens reisevolum være mindre siden de kortere reisene i større grad enn de lengre kan erstattes med sykkel. Miksen av kollektivtransport antas å være den samme som før. Med disse forutsetningene vil utslipp per person per dag i Region sør reduseres med 600 g CO 2 -ekvivalenter for overgang til sykkel og 90 g CO 2 -ekvivalenter for overgang til kollektivtransport. Summert opp over hele året for hele Region sør tilsvarer dette 200 kilotonn CO 2 -ekvivalenter ved overgang til sykkel og 30 kilotonn CO 2 - ekvivalenter ved overgang til kollektivtransport. Til sammenligning er målet i Klimameldinga å kutte millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2020 i forhold til referansebanen. 13. Konklusjon En person bosatt i Region sør gjennomførte i gjennomsnitt 3,2 daglige reiser i 2009, noe som tilsvarte 40,6 km. CO 2 -utslippet for disse reisene er 3,4 kg CO 2 -ekvivalenter/dag. En stor overvekt av antall reiser (69 %), reisevolum (81 %) og CO 2 -utslipp (83 %) kommer fra bruken av bil. bruken har størst andel i alle distansekategorier, med unntak av de aller korteste reisene (< 1 km) hvor reiser til fots er viktigst. De lengre reisene (> 20 km) bidrar mest, med en andel av 70 % av reisevolumet og 73 % av CO 2 -utslippene i Region sør. En økning i andelen sykkelreiser til 20 % og andelen kollektivreiser til 10 % vil kunne redusere utslippene fra 3,4 kg CO 2 -ekvivalenter/dag til 2,7 kg CO 2 -ekvivalenter/dag hvis man antar at alle typer bilreiser kan byttes ut med sykkelreiser og kollektivreiser. Sannsynligvis vil reduksjonen være noe mindre siden det er de kortere bilreisene som enklest kan byttes ut med sykkelreiser. Det er generelt små forskjeller mellom de ulike regionene. Noen forskjeller kan skyldes et skeivt datagrunnlag. For eksempel var reisevolumet i Buskerud lavt i 2009, men høyt i Strukturelle endringer kan være en årsak, men usikkerheter og skeivheter i datasettet kan også være en årsak. Jo mer man deler opp Region sør, jo mer usikre blir resultata siden datagrunnlaget blir mindre. 20

21 14. Tabellvedlegg Tabell 2: Gjennomsnittlig antall daglige reiser per person. Region Til Sykkel MC/moped fører passasjer Drosje Buss Trikk/Tbane Tog Ferge/ Sum fots rutebåt Hele landet 0,74 0,14 0,02 1,70 0,36 0,02 0,18 0,06 0,03 0,01 0,01 0,02 3,30 Region sør 0,58 0,17 0,03 1,80 0,42 0,02 0,12 0,00 0,02 0,01 0,01 0,04 3,21 Buskerud 0,57 0,10 0,02 1,66 0,46 0,02 0,12 0,00 0,05 0,00 0,00 0,01 3,02 Vestfold 0,57 0,22 0,04 1,84 0,39 0,01 0,11 0,00 0,02 0,01 0,00 0,03 3,24 Telemark 0,54 0,16 0,03 1,85 0,39 0,01 0,10 0,00 0,01 0,01 0,01 0,06 3,16 Aust-Agder 0,66 0,13 0,03 1,98 0,40 0,01 0,09 0,00 0,00 0,01 0,00 0,05 3,37 Vest-Agder 0,58 0,27 0,06 1,81 0,43 0,02 0,17 0,00 0,01 0,01 0,01 0,04 3,40 Buskerudbyen 0,66 0,14 0,02 1,61 0,41 0,02 0,16 0,00 0,06 0,01 0,00 0,02 3,10 Vestfoldbyen 0,58 0,24 0,03 1,83 0,41 0,01 0,12 0,00 0,02 0,01 0,01 0,03 3,30 Grenlandsbyen 0,58 0,18 0,04 1,90 0,47 0,02 0,10 0,01 0,01 0,01 0,01 0,02 3,35 Agderbyen 0,66 0,22 0,04 1,83 0,41 0,01 0,16 0,00 0,00 0,01 0,01 0,03 3,39 Utenom byregionene 0,48 0,12 0,03 1,82 0,41 0,02 0,08 0,00 0,02 0,00 0,00 0,05 3,03 21

22 Tabell 3: Gjennomsnittlig daglig reiselengde per person gitt i kilometer. Region Til Sykkel MC/moped fører passasjer Drosje Buss Trikk/Tbane Tog Ferge/ Sum fots rutebåt Hele landet 1,27 0,54 0,10 23,33 5,94 0,15 2,48 0,37 1,57 2,66 0,27 0,23 38,9 Region sør 1,03 0,69 0,20 25,84 7,03 0,13 1,99 0,02 1,29 1,64 0,32 0,44 40,62 Buskerud 1,13 0,42 0,10 25,17 8,13 0,14 1,58 0,02 2,21 0,69 0,00 0,13 39,7 Vestfold 1,07 0,93 0,16 27,19 6,02 0,10 2,43 0,00 1,42 2,42 0,20 0,30 42,24 Telemark 0,95 0,65 0,12 26,04 6,41 0,15 2,40 0,03 0,53 1,09 0,45 0,53 39,37 Aust-Agder 1,18 0,73 0,11 26,66 8,15 0,11 1,59 0,03 0,19 1,19 0,17 0,41 40,51 Vest-Agder 0,82 0,82 0,67 24,33 6,65 0,14 2,90 0,00 0,61 2,96 0,52 0,80 41,22 Buskerudbyen 1,28 0,6 0,07 22,08 6,74 0,08 1,76 0,02 2,41 1,28 0,00 0,13 36,45 Vestfoldbyen 1,11 1,02 0,17 24,13 5,9 0,13 2,44 0,00 1,62 2,77 0,40 0,34 40,02 Grenlandsbyen 1,13 0,69 0,27 24,26 7,95 0,16 2,01 0,06 0,44 1,73 0,57 0,30 39,58 Agderbyen 1,11 0,94 0,23 23,67 7,48 0,12 2,98 0,03 0,22 2,42 0,38 0,39 39,97 Utenom byregionene 0,77 0,38 0,34 30,66 7,3 0,18 1,73 0,00 1,06 0,00 0,18 1,17 43,78 22

23 Tabell 4: Gjennomsnittlig utslipp av CO2-ekvivalenter for daglige reiser gitt i g CO 2 -ekvivalenter. Bare CO 2, CH 4 og N 2 O er inkludert i utslippsregnskapet og er lagt sammen med vektfaktoren GWP med en tidshorisont på 100 år. Region Til Sykkel MC/moped fører passasjer Drosje Buss Trikk/Tbane Tog Ferge/ Sum fots rutebåt Hele landet ,4 1, Region sør ,0 1, Buskerud ,0 2, Vestfold ,0 1, Telemark ,0 0, Aust-Agder ,0 0, Vest-Agder ,0 0, Buskerudbyen ,0 2, Vestfoldbyen ,0 1, Grenlandsbyen ,1 0, Agderbyen ,0 0, Utenom byregionene ,0 1,

24 15. Referanser Aamaas, B Å reise er å leve. In: KLIMA. CICERO Senter for klimaforskning, Aamaas, B., Borken-Kleefeld, J. and Peters, G. P. 2013a. The climate impact of travel behavior: A German case study with illustrative mitigation options. Environmental Science & Policy 33, Aamaas, B., Peters, G. and Fuglestvedt, F. S. 2013b. Simple emission metrics for climate impacts. Earth Syst. Dynam. 4, Brechan, I. and Vågane, L. 2012a. Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009, 1211/2012. Transportøkonomisk Institutt. Brechan, I. and Vågane, L. 2012b. Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009, 1212/2012. Transportøkonomisk Institutt. Brechan, I. and Vågane, L. 2012c. Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009, 1213/2012. Transportøkonomisk Institutt. Brechan, I. and Vågane, L. 2012d. Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009, 1214/2012. Transportøkonomisk Institutt. Brechan, I. and Vågane, L. 2012e. Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009, 1215/2012. Transportøkonomisk Institutt. SSB Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transporteds. Toutain, J. E. W., G. Taarneby and E. Selvig). Statistikk sentralbyrå. Tanaka, K., Berntsen, T., Fuglestvedt, J. S. and Rypdal, K Climate Effects of Emission Standards: The Case for Gasoline and Diesel Cars. Environmental Science & Technology 46, Uherek, E., Halenka, T., Borken-Kleefeld, J., Balkanski, Y., Berntsen, T. and co-authors Transport impacts on atmosphere and climate: Land transport. Atmospheric Environment 44, Vågane, L., Brechan, I. and Hjorthol, R Norwegian national travel survey - key results (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen nøkkelrapport), 1130/2011. TØI,