EXFAC03-EURA 2014H. Språk, introduksjon Kjetil Rå Hauge 25 august

Transkript

1 EXFAC03-EURA 2014H Språk, introduksjon Kjetil Rå Hauge 25 august

2 Kontakt - fra oss til dere Alle beskjeder kommer på bloggen: ilos/exfac-pilot/ Syndikering: klikk på RSS-ikonet for å få beskjed i mailprogrammet om nye blogginnlegg Semestersiden: EXFAC03-EURA/h14/ Klikk på «Kontakt» for kontaktdata for administrasjonen Viktige beskjeder kan komme som e-post til UiO- mailen: dere er pliktige til å sjekke den Gjør det på en enkel måte: sett opp automatisk videresending av mail fra uio-adresse: brukerinfo.uio.no/ /forward.php?chooselang=no

3 Kontakt - fra dere til oss Skriv faglige og administrative spørsmål som kommentarer på bloggen: Semestersiden: EXFAC03-EURA/h14/ Klikk på «Kontakt» for kontaktdata for administrasjonen for henvendelser om personlige forhold VIKTIG: søknadsfrist for tilrettelagt eksamen (for kandidater med funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer) er 1. september se link aller nederst på emnesiden: ilos/exfac03-eura/

4 IT-tjenester Fronter (fronter.uio.no) innlevering av kvalifiseringsoppgave deler av pensum (se pensumliste: ilos/exfac03-eura/h14/pensumliste/index.html) Fronter tar mål av seg til å dekke alle informasjonsbehov for en undervisningsinstitusjon, men vi bruker heller bloggen - ingen innlogging Semestersiden (se tidligere link) en rute for meldinger, men vi bruker heller bloggen, der du kan bli varslet med en RSS-melding og ikke trenger sjekke jevnlig (Nei, vi er ikke på Facebook, Twitter eller Instagram.)

5 Hva lærer du (1) På emnesiden: «Etter å ha gjennomført emnet, har du: kunnskap om språkvitenskapelig terminologi og språklige fenomener ferdigheter som gjør deg i stand til å anvende den faglige terminologien og gjennomføre språklig analyse på forskjellige nivåer: lyd, ord, frase, setning, tekst» (mer )

6 Hva lærer du (2) kjennskap til sentrale problemstillinger knyttet til det språkbaserte studiet av litteratur og områder grunnleggende ferdigheter i akademisk skriving og utforming av skriftlige oppgaver grunnleggende kunnskap om tolkning av litterære tekster grunnleggende kunnskap om humanioras historie»

7 Undervisning Undervisningen er delt opp i forelesninger (i plenum) og seminarer (i seminargrupper inndelt etter studium) Bytte av seminargruppe kan bare gjøres hvis det er absolutt nødvendig og etter klarsignal fra administrasjonen Detaljert undervisningsplan for forelesningene og seminarene: EXFAC03-EURA/h14/timeplan/ Lenker til presentasjonene fra forelesningene vil bli føyd til i timeplanen etterhvert NB: timeplanen ble revidert 18. august Italiensk og tysk blir slått sammen - beskjed følger

8 Obligatoriske prøver En flervalgsoppgave i språk (i Fronter) åpen tirsdag 7 oktober 05:00 16:00 30 spørsmål må besvares på 30 minutter bare ett forsøk prøveoppgave (4 spørsmål) for å trene på det tekniske ligger i Fronter nå (mappen «Arkiv» i fellesrommet) En oppgave (ca. 3 5 sider) hvor du kan velge mellom litterær og områdefaglig tilnærming (elektronisk innlevering i Fronter) Gis begynnelsen av november med 8 dagers frist Fristene er absolutte - unntak bare med legeattest

9 Eksamen Skoleeksamen 5. desember (4 timer), sted ennå ikke fastsatt Tre hovedspørsmål og tre bispørsmål: ett hovedspørsmål og ett bispørsmål fra hver disiplin (språk, litteratur, område). Du besvarer ett hoved- og ett bispørsmål (men ikke fra samme disiplin!)

10 Språkforelesningene Morfologi (Anneliese Pitz) Syntaks (Anneliese Pitz) Fonetikk (Wencke Ophaug) Fonologi (Wencke Ophaug) Semantikk (Kjetil Rå Hauge) Pragmatikk (Kjetil Rå Hauge) Retorikk (i Christian Janss forelesning 16. oktober)

11 Andre forelesninger Skrivekurs (Éva Sárfi) basert et hefte som er tilgjengelig på nettet nå - se link i timeplanen Litteratur (Christian Janss) Områdekunnskap (Éva Sárfi) Oppsummering (Annelise, Éva, Christian)

12 Takt! og! tone!!! Det er ikke vanlig å klappe etter universitetsforelesninger innenfor den ordinære timeplanen, men klapp gjerne ved ekstraordinære arrangementer: gjesteforelesninger, konferanseinnlegg (men ikke ved doktordisputaser...)

13 ... men ta gjerne notater

14 Morfologi «Formlære»,om ordenes indre struktur Morfer: de minste enhetene med identifiserbar betydning eller funksjon Vi identifiserer morfer ved hjelp av substitusjon: Valg forsk er e Valg forsk er ne Valg forsk ning Rom forsk er e Rom skip et

15 Fonetikk «Lydlære», har tre studieobjekter: Artikulatorisk fonetikk: hvordan vi produserer språklyder med taleorganene Dette er hovedtemaet i Språk (mer )

16 Fonetikk (forts.) Akustisk fonetikk: hvordan energien i lydsignalet fordeler seg i forskjellige frekvensområder Auditiv og perseptorisk fonetikk: hvordan hørselsog nervesystemet oppfatter språklyder

17 Fonologi Språklydenes strukturelle funksjon Inventaret av distinktive språklyder i et gitt språk (Inventarreduksjon pågår i norsk: kjære barn/skjære barn)* Språklydenes kombinasjonsmuligheter *Les folkets røst om dette i kommentarfeltet til «La barna få si sjylling og fotbaijl» i VG

18 Fonetisk digresjon Det kaukasiske språket ubykhisk har 80 distinktive konsonantlyder og bare to distinktive vokaler: a og əә. Det er beskrevet av UiOs tidligere rektor Hans Vogt i Dictionnaire de la langue oubykh : avec introduction phonologique, index françaisoubykh, textes oubykhs, Oslo 1963.

19 Semantikk «Betydningslære» Relasjoner mellom betydninger: nærliggende, motsatte, overførte betydninger I dagligspråk (men ikke hos oss) ofte brukt i betydningen flisespikkeri : «... vi har kommet igjennom til hele verden med forskningen vår så jeg gidder ikke diskutere semantikk, det er en typisk hersketeknikk innen akademia»

20 Pragmatikk Om «How to do things with words»... og beskriver også hvorfor dette er en samtale som er gjennomført på en vellykket måte: «Vil du ha en øl?» «Er paven katolikk?»

21 Retorikk (I Christian Janss forelesning 16. oktober) Ikke bare «sleipe talemåter», ikke bare festtaler,... men også hvordan man argumenterer på en overbevisende måte... og hvordan man gjennomskuer de som ikke argumenterer godt

22 ILOS-språkene Bosnisk-kroatisk-serbisk, engelsk, fransk, italiensk, polsk, portugisisk, russisk, spansk, tsjekkisk, tysk Indoeuropeiske språk; forskjellige språkfamilier: germansk (engelsk, tysk), romansk (fransk, italiensk, portugisisk, spansk), slavisk (BKS, polsk, russisk, tsjekkisk) Se Språk s. 429 om språkfamilier

23 Humaniora om språk Kapitlet «Språk» er ikke pensum og inneholder enkelte «unnlatelsessynder» som kan gi feilaktige forestillinger Vi skal ta dem opp under forelesningen i semantikk

24 Fagtermer: språk Enkelte ord har her flere betydninger enn i dagligspråket språk (Språk s , 34) 1) språk som tegnsystem som er felles for en gruppe mennesker (engelsk, norsk, fransk...) 2) språkbruk til enkeltmennesker, anvendelse av systemet («du og jeg snakker ikke samme språk») 3) evne, ferdighet, kompetanse i språk

25 Fagtermer: grammatikk 1) Normativ g.: skolegrammatikk, foreskrivende (preskriptiv) grammatikk 2) Deskriptiv g.: prinsipper som beskriver språket 3) Mental g.: kunnskapsstrukturer i hodet til språkbrukeren

26 Fagtermer: regel 1) En regel i foreskrivende grammatikk (også for tegnsetning, bruk av store/små bokstaver osv): objektsform av hun er henne: «Jeg snakket med henne» 2) I deskriptiv grammatikk, et ubevisst mønster i vårt hode for hvordan vi konstruerer setninger. I bergensk bymål: objektsform av hon er hon: «Eg snakket med hon» Språk s

27 Fagtermer: frase Bokmålsordboka: frase m1 (gr phrasis 'uttrykk') 1 talemåte, fast vending, jf fraseologi 2 tom talemåte, floskel Hos oss: et språklig element med indre koherens... og hva innebærer det?

28 Fraser permuteres og substitueres En frase kan flyttes i sin helhet: Vi spiste på båten På båten spiste vi. Eller hele frasen kan erstattes av et pronomen: Vi spiste der (Dette er en preposisjonsfrase)

29 Fagtermer: streng En lånoversettelse fra engelsk string kjede, snor En hvilken som helst sekvens av språklig materiale, uten hensyn til indre struktur

30 Fagtermer: tekst Også en samtale er en tekst: «En tekst er en språklig helhet med indre sammenheng og kommunikativ funksjon innenfor en kommunikativ aktivitet» (Språk s. 56)

31 ILOS-språkene: likheter Piero legge il libro. Pierre lit le livre. Peter liest das Buch. Peter čita knjigu. Piotr czyta książkę. Пётр читает книгу. Pedro lee el libro.

32 ILOS-språkene: likheter Piero legge il libro. Pierre lit le livre. Peter liest das Buch. Peter čita knjigu. Pieter leest een boek. Piotr czyta książkę. Пётр читает книгу. Pedro lee el libro.

33 Likheter: prep.-pron.-subst. På dette universitetet lærer studentene mange språk. An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues. В этом университете студенты изучают много языков At this unversity, students learn many languages. Na ovom univerzitetu studenti uče mnoge jezike. In questa universita gli studenti imparano molte lingue.

34 Ulikheter: «verb second» På dette universitetet lærer studentene mange språk. An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues. В этом университете студенты изучают много языков At this unversity, students learn many languages. Na ovom univerzitetu studenti uče mnoge jezike. In questa universita gli studenti imparano molte lingue.

35 V2, «verb second» Studentene lærer mange språk her. Her lærer studentene mange språk. Ovde studenti uče mnoge jezike. I norsk må verbet stå på 2. plass i setningen (Språk s. 377) Personer med norsk som andrespråk bryter ofte denne regelen: «Egentlig jeg syns det er bra» (S.C. Aasheim, Kebabnorsk, 1995)

36 Selv de minste kan V2 Selv små norske barn behersker V2-regelen Har foreldrene formant dem: «med hensyn til syntaksen, lille venn, så er norsk et V2-språk og tillater bare ett ledd foran det finitte verbet i utsagnssetninger»...? (Andreas Sveen i Språk s. 519) Nei les om Chomsky i kap. 17, «Hva er lingvistikk» i Språk, samt s

37 Språklige tegn Språklige tegn er en tosidig kombinasjon, av språklig uttrykk og mentalt innhold Overskriften i Språk kaller dette for «mynt og kron»... som også kan tjene som et bilde på at språklige tegn er arbitrære

38 Språklige tegn er arbitrære «Fransk er meget nemt - Hest hedder cheval, og saadan er det hele vejen igennem!» (Storm P., dansk humorist) Forbindelsen mellom uttrykk og innhold i tegnet er tilfeldig Unntak: lydhermende ord (onomatopoetikon, flertall onomatopoetika) der er forbindelsen ikonisk Mer om dette i Språks kapittel 3 om semantikk og s

39 Kontekst I Språklig kontekst: forutgående og etterfølgende ytringer Forutgående kontekst bidrar til vår fortolkning av ytringer Anaforiske pronomen: Smeden sa til læregutten: «Jeg legger jernet på ambolten, og når jeg nikker med hodet, slår du til det med slegga.» «Neste dag dro vi videre.» Kan dette fungere som første setning i en roman eller novelle?

40 Kontekst II Situasjonskontekst (også: konsituasjon) Deltagerne i kommunikasjonshandlingen, tid og sted for handlingen, kommunikasjonsmediet m.a.o. store variasjonsmuligheter Voksne til barn: tennene tannebissene, hånden lanken Høflig tiltale, De, 3. person: «Vad tycker ångbåtspassageraren om vädret?»

41 Kontekst III Kulturkontekst: kommunikasjonsmønstre i den kultur man tilhører eller ferdes i Mønstre for å hilse, takke, innlede/avslutte en (telefon-)samtale, vise at man følger med i samtalen Bank i bordet/touch wood/inşallah Omfatter også ikkeverbal kommunikasjon: forskjellige gester for «ja», «nei», «kom hit»

42 Hva er lingvistikk? Boka Språk er om lingvistikk, men dette kapitlet inneholder stoff om: lingvistikkens historie enkelte forskere som har dannet retninger innenfor faget metoder innenfor lingvistisk forskning

43 Korpuslingvistikk Ikke en teori, men en metode (Språk s Søk i store tekstsamlinger (korpora/korpuser) fоr å finne språklige data ILOS har lange tradisjoner i korpuslingvistikk... og har flerspråklige korpora, hvor man kan studere oversettelser (norsk, engelsk, tysk, serbokroatisk, russisk, italiensk, fransk,...)

44 Ferdinand de Saussure Cours de linguistique générale, skrevet etter hans død av hans studenter på grunnlag av forelesningsnotater inneholder en rekke prinsipper som har hatt stor betydning for språkvitenskapen Tegnets tosidighet og arbitraritet har vi allerede nevnt et annet er skillet mellom synkroni og diakroni

45 Synkroni/diakroni

46 Saussure om forskjeller «Dans la langue il n y a que des différences» - i språket er det bare forskjeller Per kjøper is/per kjøpte is/per, kjøp is! Vi vet at kjøper er presens siden kjøp- følges av -er, og at kjøpte er preteritum siden kjøpfølges av -te, men i den siste setningen kommer ingenting etter kjøp- Likevel vet vi at det er imperativ på grunn av forskjellen i forhold de de to andre formene

47 Sapir/Whorf-hypotesen (Kap. 7, «Språk og virkelighetsopplevelse», ikke pensum, men interessant) Hypotesen sier at språket former vår tenkning og virkelighetsoppfatning Paradeeksemplet er inuitenes påståtte store antall ord for snø Men se The Great Eskimo Vocabulary Hoax